Sluttrapport
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
REETABLERING AV KJØREVEI BEIHØLDALEN – RØYKNES Sluttrapport SL U TTRAPPORT Fra B ei høl en til Røyknes Stiftelsen Setesdalsbanen Grovane Stasjon, 4700 V ENNESLA 38156482, E-post: post@ setesdalsbanen.no Innholds fortegnels e F or ord 1 F ak ta om kjøreveien til Setesdalsbanen i dag 2 H i s tor i k k 2 B es k r i vel s e av s trekningen 3 F r amdr ifts over s i k t 3 1980-2000 4 2001 4 2002 5 2003 6 S i gnal anl egg 9 Nor mer og s tandar der 9 S i kkerhetsvurdering 9 Øk onomi 10 Gj ens tående oppgaver 11 S l uttkommentar 11 S L U TTRAPPORT – R EETAB L E R I N G AV K JØREVEI B E I H Ø L D A L E N - R Ø Y K N E S Forord Prosjektet med forlengelse av Setesdalsbanens kjørevei er i realiteten en reetablering av den opprinnelige kjøreveien mellom Beihølen og Røyknes. Det har helt siden nedleggelsen i 1962 og opprettelsen av museet vært en drøm om å kunne kjøre museumstog fram til Røyknes. Nå er drømmen blitt en realitet. Kun på no en f å områder vil den gjenopprettede kjøreveien avvike fra Setesdalsbanens opprinnelige trase. Det er viktig å påpeke at prosjektet har pågått i minst 20 år og mange ulike personer har vært involvert i arbeidet, og en sluttrapport vil naturlig måtte fokusere mest på det som er blitt gjort i den siste fasen av prosjektet. Sluttrapport er laget for å sammenf atte og sikre opplysninger om de erfaringene vi har gjort oss i disse årene. Det vil ha praktisk betydning og har også i seg selv en verdi som historisk kilde. Denne sluttrapporten er utarbeidet av Hans Petter Furuborg og Bjørn Fredrik Drangsholt. 1 S L U TTRAPPORT – R EETAB L E R I N G AV K JØREVEI B E I H Ø L D A L E N - R Ø Y K N E S F akta om kjøreveien til Setesdalsbanen i dag Sporvidde: 1067 millimeter (3 ½ fot) Skinnevekt: 20,5 kg/m o g 25 kg/m Stasjoner: 3 Holdeplasser: 5 Lengde: 7,97 km Minste kurveradius:100 meter Tillatt akseltrykk: 6 tonn Største stigning: 20 0/00 Planoverganger: 5 His torikk Setesdalsbanen ble åpnet for ordinær trafikk i 1896. Det var en lang kamp for å få igjennom planene om en etablering av en slik jernbane og når vedtaket først ble fattet valgte man å bygge banen på rimeligste måte. Derfor ble banen bygget som smalsporet bane av klasse II mellom K ristiansand og Grovane og videre til Byglandsfjord som klasse III. Fra G rovane og nordover ble banen etablert med smalt tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver. Banen var i drift fra 1896 og gikk i mange år med overskudd. Men modernisering av veinett, bedre og større lastebiler og kostnadene i forbindelse med sporbrudd på G rovane, fra normalspor på Sørlandsbanen til smalsporet Setesdalsbane førte til nedleggelsen 1. september 1962. Vedtaket på 1890-tallet om å bygge jernbanen på rimeligste måte må sies å v ære hovedårsaken til at banen ble lagt ned etter bare 66 år i drift. I tiden som f ulgte etter nedleggelsen, ble skinner og sviller fra Byglandsf jord og sørover fjernet. Danske entusiaster fikk stoppet rivingen like sør for Beihølen Dam. Det ble etablert en f orening som tok på seg å vedlikeholde den gjenværende strekningen. Senere har det vært noen omorganiseringer, slik at det som var en ” hobbyklubb” nå er blitt til en stif telse og en vennef orening. Stiftelsen Setesdalsbanen mottar kommunale, fylkeskommunale og statlige tilskudd for opprettholdelse av driften. Stiftelsen har 7 ansatte, som utgjør i ca 5 årsverk. Vennef oreningen er fortsatt svært aktiv og har i overkant av 200 medlemmer. Det har blitt kjørt tog for turister i over 40 år, og i de siste årene har endestasjonen ligget i Beihøldalen. Med gjennomføring av reetableringen til Røyknes, vil Setesdalsbanen igjen kunne tilby de reisende å kjøre tog mellom to av Setesdalsbanens opprinnelige stasjoner. 2 S L U TTRAPPORT – R EETAB L E R I N G AV K JØREVEI B E I H Ø L D A L E N - R Ø Y K N E S B es krivels e av s trekningen Reetableringen av kjøreveien er i all hovedsak blitt lagt på den opprinnelige underbygningen. Underbygningen ble etter riving av overbygning benyttet som tømmervei og turvei, og har holdt seg i forholdsvis god stand. Strekningen som igjen tas i bruk som kjørevei er på i alt 2,25 km. Landskapet her er langt mer åpent enn det er på strekningen f ra G ro v ane Stasjon til Beihøldalen. Traseen f ølger Otras østlige bredd og på vestsiden av traseen er det skogkledd li. Like før innkjøring til Røyknes km 353,22 Røyknes Stasjon er det en noe trangere passasje, med fjell på vestsiden og forholdsvis bratt ned mot elva på østsiden. Fra Beihølen til Røyknes er det en samlet høydeforskjell på rundt 10 høydemeter. Største stigning er 10o/oo. Det er i alt 1 kurve med minste kurveradius på 100 meter. Fra km 351,40 til Strekningskart. Beihøldalen 353,22 har den km 350,97 opprinnelige underbygningen blitt benyttet til kommunal vei, og en reetablering forutsatte at det ble bygget en erstatningsvei. Ved km 353,28 er det en planovergang. Framdrifts overs ikt Formålet med prosjektet har vært å reetablere skinnegangen f ra Beihølen til Røyknes stasjon på en slik måte at man i størst mulig grad får en strekning som tilsvarer den opprinnelige. Ved å f lytte endestasjonen til Røyknes stasjon, vil man i tillegg til en åpenbar kulturhistorisk gevinst få et tilbud som på en bedre måte gjør formidling av jernbanehistorien mulig. Dessuten vil det gjøre banen mer attraktiv for de reisende. Det har videre vært et mål helt fra starten å benytte arbeidsmetoder i forhold til underbygning og overbygning som tilsvarer de metoder som ble benyttet i byggeperiode og driftsperiode. I forhold til skinnevekt har det allikevel vist seg å være mest fornuftig å legge ned skinner med vekt på 25 kg/meter, da denne har vært tilgjengelig fra andre nedlagte banestrekninger. Opprinnelig ble det 3 S L U TTRAPPORT – R EETAB L E R I N G AV K JØREVEI B E I H Ø L D A L E N - R Ø Y K N E S benyttet 20,5 kg/meter. Vi mener at bruk av 25 kg/meter kan f orsvares, da denne skinnevekten ble mye benyttet ved utskiftinger og omlegginger i driftstida. Hele 17 km av Setesdalsbanen lå med denne skinnevekten da den ble lagt ned i 1962. 1980-2000 Forprosjekt og prosjektet med å gj eno pprette strekningen f ra Beihøldalen til Røyknes har pågått over en lang tid. Det lar seg ikke gjøre å sette et bestemt år for igangsetting av planleggingen, men en milepæl må sies å være en bef aring som ble foretatt 9. juni 1980. Befaringen var ved Vennesla f ormannskap og fant sted etter oppfordring fra Riksantikvaren. Tilstede var en lang rekke personer fra kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser. Riksantikvaren, fylkeskonservatoren og representanter fra f ylkeskulturstyret i Vest-Agder talte varmt for en reetablering til Røyknes. En del av beboerne var i mot at Røyknes igjen skulle bli en stasjon, da dette ville kunne hindre tømmertransport. Det var også andre næringsinteresser som talte i mot, blant annet fra K ristiansand Energiverk. Første hinder på v eien var å heve linjen slik at den kom opp på høyde med dammen i Beihølen. Denne dammen ble påbygd etter banens nedleggelse, og ca 900 meter av banens opprinnelige trase ble da lagt under vann. På midten av 1980 tallet ble Steinsfoss K raf tstasjon bygget ut og ny tunnel ble sprengt mellom Beihølen og Grovane. Tunnelmasse herfra ble da benyttet for å kunne heve traseen over vannspeilet igjen. Dette ble gjennomf ørt i 1986. Deretter var det stopp i noen år før man i forbindelse med Setesdalsbanens 100-års jubileum i 1996 kunne åpne en nyetablert trase fra dammen til Beihøldalen. Etter at sporet kom til Beihøldalen har det altså gått 8 år for å f å lagt de siste drøye 2 kilometerne med skinnegang til Røyknes. I 1999 ble det lagt ca 700 meter spor frem til Otterdals sidespor, 2001 I forbindelse med sporlegging ble det vurdert om det skulle benyttes ekstern ekspertise, men av ulike årsaker ble det vurdert som uaktuelt. Det er et fastsatt mål for Setesdalsbanen å i vareta gamle arbeidsteknikker. Prosjektet var derfor også viktig for at vi skulle kunne tilegne oss kompetanse på dette området. Arbeidet er derfor i all hovedsak utf ørt av egne ansatte. I perioden f ram mot 2001 ledet Arne Berget arbeidet med sporlegging. Fra 2001 tok Svein T ore Løvåsen over. Med seg har han hatt Johnny Andersen som hjelpearbeider, samt en rekke sommervikarer (Stian K lokkhammer, Geir K lokkhammer, Morten T veit, Jarle Larsen, Henrik Hovatn) . I arbeidet er det blitt benyttet samme utstyr som i driftstiden. I 2001 ble det lagt ca 450 meter skinnegang. Målet var opprinnelig 500 meter, men mindre tilskudd samt praktiske hensyn gjorde at dette årets strekning ble noe kortere enn f ørst planlagt 4 S L U TTRAPPORT – R EETAB L E R I N G AV K JØREVEI B E I H Ø L D A L E N - R Ø Y K N E S Det ble foretatt innsamling av skinner (25 kg/meter) , lasker, spiker og underlagsplater fra den nedlagte N amsosbanen. Arbeidet ble utført på dugnad. 400 smalsporsviller ble kjøpt fra L esja Sag, og ble kreosotimpregnert på Impregnor før de ankom G rovane.