Indre Hestehagen Boligområde, Vik Detaljregulering Med Konsekvensutredning Grimstad Kommune

PLANPROGRAM INDRE HESTEHAGEN BOLIGOMRÅDE, VIK DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING GRIMSTAD KOMMUNE

NØKKELOPPLYSNINGER

NØKKELOPPLYSNINGER

Forslagsstiller Jon Øivind Berntsen

Plankonsulent Alpha Arkitekter AS

Hjemmelshavere Gnr. 40 Bnr. 5 Jon Øivind Berntsen Gnr. 40 Bnr. 2, 53 Karl Axel Moen og Anne Linn Johannessen Moen Gnr. 40 Bnr. 90 Øivind Bjørke Berntsen og Kirsten Berntsen Gnr. 24 Bnr. 1 Odd Emil Skjeggedal Gnr. 24 Bnr. 7 Geir Konnestad Gnr. 24 Bnr. 127, 157 Grimstad Kommune Gnr. 24 Bnr. 124 Trond Guldbrandsen Gnr. 24 Bnr. 158 John Christian Falch Gnr. 24 Bnr. 118, 130 Linda og Sigbjørn Bentsen Gnr. 24 Bnr. 195 Magnhild Synnøve Smeland Gnr. 24 Bnr. 248 Gunnar Oddvar Engesland Gnr. 24 Bnr. 250 Bente Ødegård Boye Gnr. 202 Bnr. 420, 407 Aust-Agder Fylkeskommune / Statens Vegvesen

SAMMENDRAG

Det fremmes forslag om at 85,4 daa på Ravnåsen/Moen i Grimstad Kommune tas opp til regulering. Planforslaget er navngitt «Indre Hestehagen Boligområde, Vik».

Formålet med planforslaget er å regulere området til boligformål. Arealet er i gjeldende kommuneplan avsatt til formål for landbruk-, natur og friluftsformål (LNF).

Det ble vedtatt gitt tillatelse til igangsetting av planarbeid i Teknisk utvalg 05.07.16, under angitte forutsetninger og vilkår.

I henhold til Plan- og bygningsloven (PBL) § 4-1, 2. ledd, samt § 6, punkt b) i forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (KU-forskriften), skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslag for overnevnte område.

Arendal, 07.11.18

INNHOLDSFORTEGNELSE

I. MÅL OG RAMMER

1 Innledning side 3 1.1 Bakgrunn 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Vurdering av utredningsplikt 1.4 Utbyggingsavtale

II. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

2 Planområdet side 4 2.1 Beliggenhet og avgrensning 2.2 Eierforhold 2.3 Dagens situasjon

3 Planstatus og andre rammebetingelser side 6

III. UTREDNINGER OG PLANPROSESS

4 Utredningsalternativer side 7 4.1 0-alternativet 4.2 Alternativ 1 4.3 Alternativ 2

5 Utredningstemaer side 8 5.1 Overordnede planer og mål 5.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 5.3 Landbruk og jordvern 5.4 Øvrige utredningstemaer 5.5 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen

6 Utredningsmetode side 10

7 Planprosess og medvirkning side 10 7.1 Fremdriftsplan 7.2 Innspill til planprogram

Vedlegg A Oversiktskart reguleringsområde, målestokk 1:2500 (A3), datert 15.12.17 2

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Forslagsstiller Jon Øivind Berntsen startet i 2014 arbeidet med å få regulert et større område på Vik i Grimstad Kommune til boligformål. I den forbindelse ble Alpha Arkitekter AS engasjert for å bistå med planfaglig rådgivning. I februar 2015 ble det innsendt innspill til kommuneplanen, som da lå ute til offentlig høring, om at området ble medtatt i kommuneplanens arealdel og avsatt til boligformål. Det ble den gang besluttet at kommuneplanen skulle vedtas og ikke legges ut til ny offentlig høring. Innspillet ble derfor ikke vurdert.

I samråd med planavdelingen i Grimstad Kommune ble det besluttet å fremme forslag om at området ble tatt opp til regulering for å muliggjøre endring av arealformålet. Det ble sendt inn forslag til igangsetting av planarbeid og saken ble behandlet i Teknisk utvalg 05.07.16, sak PS 166/16. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt og det ble foretatt følgende vedtak:

«Under forutsetning av at planavgrensningen endres noe, og at det parallelt med oppstart av planarbeid igangsettes konsekvensutredninger som følge av Plan- og bygningsloven § 4-2, er Teknisk utvalg positive til at det igangsettes regulering for et større område ved Ravnåsen/Moen til boligformål. Planområdet utvides mot Fv420 slik at det her kan reguleres inn en gang- og sykkelvei mot Fv420 og eventuelt kjøreadkomst som tar mindre dyrka mark.»

For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. Plan- og bygningsloven (PBL) § 4-1, 1. ledd.

Det er på bakgrunn av dette utarbeidet planprogram for detaljregulering med konsekvensutredning. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, eksisterende forhold, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger, planprosessen med frister og mulighet for medvirkning, samt fremdriftsplan for planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart, jf. jf. Plan- og bygningsloven (PBL) § 4-1, 2.ledd.

1.2 Formålet med planarbeidet

Formålet med planarbeidet er å regulere 85,4 daa på Vik i Grimstad Kommune til boligformål. Avsatt arealformålet i gjeldende kommuneplan er landbruk-, natur og friluftsformål (LNF). Utbyggingsforslaget er et fortettingsprosjekt i lokalområdet rundt Fjære barne- og ungdomsskole. Det ligger i tett tilknytning til eksisterende bebyggelse på Vik og tett opptil nylig godkjent utbyggingsområde Borgåsen II.

Planområdet omfatter et større område på Ravnåsen, gårdsbruk liggende på Moen, høyden Fløiheia, uregulerte arealer mellom planområdet, reguleringsområde for Vik 1 og Fv420, samt nødvendige arealer for adkomst til Fv420 og Fv407.

1.3 Vurdering av utredningsplikt

I henhold til Plan- og bygningsloven § 12-1, 3. ledd, jf. § 4-2, med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven § 6 punkt b), skal det utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslaget for overnevnte område.

For øvrig gjelder Plan- og bygningsloven (PBL), kapittel 4, vedrørende generelle utredningskrav, samt bestemmelser satt i kapittel 12, vedrørende krav til reguleringsplaner.

1.4 Utbyggingsavtale

I forbindelse med planarbeidet avklares behovet for utbyggingsavtale. Mulig utbyggingsavtale varsles i forbindelse med kunngjøring om oppstart av planarbeid. Der det forutsettes kommunal overtagelse av anlegg

ved ferdigstillelse skal disse være opparbeidet i henhold til kommunale føringer og normer. Rekkefølgebestemmelsene som settes i reguleringsbestemmelsen vil være sentrale i utbyggingsavtalen.

2 PLANOMRÅDET

Grunneiendommen gnr.40 bnr.5 var opprinnelig en del av Bringsverd Gård. Bringsverd ble delt opp i 13 gårder i 1839, der forslagsstillers tippoldemor var en av eierne.

Bringsverd Gård var historisk sett det viktigste trafikknutepunktet i vårt område. I flere hundre år var gården skysstasjon for landbasert trafikk. Av kjente notabiliteter skal kong Chistian IV ha overnattet på Bringsverd på vei til Kristiansand, og Ivar Aasen skal også angivelig ha vært innom gården.

Skysstasjoner var i den tiden plassert med avstander tilpasset behovet for hestebytte. I følge muntlig overlevering bodde skysskarene og hestene på gården, gnr. 40 bnr. 2 og 5. Hestene ble plassert i Indre Hestehagen. Dette var en naturlig plassering fordi det alltid var tilgang på vann og fordi inngjerding der var enkel på grunn av naturforholdene.

Området er også navngitt i boken ”Stedsnavn i Fjære”, utgitt i 2009, og er vel dokumentert med tanke på historiske forankring og stedstilhørighet. Planforslaget er på bakgrunn av dette gitt navnet «Indre Hestehagen Boligområde, Vik».

2.1 Beliggenhet og avgrensning

Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligbebyggelse på Vik og bygger opp rund eksisterende skole og lokalsenter. Det er kort avstand til Grimstad sentrum, lokalsenteret Fevik og store, gode friluftsområder.

Det totale arealet er på ca. 85,4 daa. Området omfatter noe eksisterende bebyggelse og mindre landbruksarealer, men består hovedsakelig av ukultiverte skogsarealer. Store deler av dette er uproduktiv skog og noen mindre arealer skog med høy bonitet. Tilstøtende arealer er eksisterende og fremtidige boligområder, landbruksarealer, samt arealer benyttet til samferdsel.

Planområdet omfatter eiendommene gnr./bnr. 40/5, 40/90, 24/118, 24/127, 24/130, 24/157 og 24/250 i sin helhet, samt deler av eiendommene gnr./bnr. 40/2, 40/53, 24/1, 24/7, 24/124, 24/158, 24/195, 24/248, 202/407 og 202/420. For disse eiendommene gjelder det hovedsakelig arealer for utvidelse og opprusting av eksisterende veistrasé, samt etablering av ny gang- og sykkelvei.

Adkomst til planområdet er via eksisterende avkjørsel fra Fv420, som utbedres og utformes som kryss iht. Vegvesenets håndbøker. Veitrasé inn til fremtidig boligområde blir delvis lagt over eksisterende landbruksareal, langs østre eiendomsgrense mot gnr. 40 bnr. 2. Det etableres gangadkomst fra planområdet til Fv407.

Foto til høyre viser planområdet sett fra luften. Foto fra Kartverket, 2016.

Kartutsnitt til venstre visert planområdet i areadel til gjeldende Kommuneplan.

2.2 Eierforhold

Arealer som omfattes av planen eies i hovedsak av forslagsstiller. Øvrige private arealer som er berørt av planen gjelder veiarealer, tre bebygde boligeiendommer, to ubebygd eiendommer.

Eierliste er oppgitt i planprogrammets nøkkelopplysninger. Alle eiendommer som medtas i sin helhet er på forhånd informert om at det igangsettes planarbeid for området.

For at det ikke skal gjenstå uregulerte arealer mellom ny reguleringsplan for Indre Hestehagen og eksisterende reguleringsplan for Vik 1, er det medtatt mindre arealer av fem boligeiendommer. Disse arealene skal reguleres til tilsvarende bruk som i dag og situasjonen for disse forblir uendre i henhold til dagens.

For arealer som skal sikre veiadkomst fra planområdet til Fv420, Fevikveien, er det inngått privatrettslige avtaler med berørte hjemmelshavere om overtagelse av grunn og/eller uhindret bruksrett over privat eiendom.

Planområdet omfatter noen offentlige veiarealer i forbindelse med tilknytning til Fv420, Fevikveien, og Fv407, Bringsværmoen. Medvirkningen til planarbeidet er sikret for hjemmelshaver Statens Vegvesen og Aust-Agder Fylkeskommune, da disse også inntrer som høringsinstans.

2.3 Dagens situasjon

Slik området fremstår i dag ligger det i stor grad brakk. Det drives ikke aktivt jordbruk på avsatte landbruksarealer og øvrige arealer fremstår i stor grad utilgjengelige på grunn av forholdsvis tett vegetasjon og ulendt terreng. Eksisterende traktorvei er eneste adkomst inn i området. Arealer som er i jevnlig bruk er private arealer i tilknytning til eksisterende boliger, samt veiarealer.

Planområdet benyttes ikke til friluftsaktiviteter, omfatter ikke stier, turveier eller «grønne veiføringer». Området benyttes heller ikke av barn og unge.

2.3.1 Estetikk, natur og landskap

Tilstøtende boligområder er fra flere forskjellige tidsperioder. Eksisterende spredt bebyggelse tilgrensende til planområdet er typisk landbrukseiendommer med sine bolig- og driftsbygninger.

De utbygde boligområdene i tilknytning til Fjære skole har variert karakter og bebyggelsen er fra flere tidsepoker, fra midten av og til slutten av 1900-tallet, ispedd noe eldre bebyggelse. Vikjordet, fra starten av 2000-tallet, er et svært homogent boligområde, med en klar overordnet plan og ensartet boligbebyggelse. De tilgrensende nye boligområdene på Borgåsen, del 1 og 2, er en utvidelse av boligområde på Moy. Områdene har hatt én hovedutbygger og har et ensartet, moderne stiluttrykk.

Planområdets eksisterende topografi er todelt. Arealene sydvest i området er hovedsakelig flate eller slakt skrånende. Arealene nordøst i området er ikke umiddelbart tilgjengelig, da terrenget her er stekt skrånende. Ved utnytting av naturlige hyller i terrenget muliggjøres likevel tilrettelegging for god fremkommelighet. Området blir i dag ikke brukt til friluftsaktiviteter, men kan potensielt tas i bruk til friluftsaktiviteter dersom tilgjengeligheten til områdene på toppen av Ravnåsen forbedres ved etablering av veitrasé opp til området.

Hoveddelen av arealet i planforslaget består av dårlig skogbunn og fjell, med av åpen, spredt og kortvokst skog på slettepartiet mot dyrket mark og noe tettere skog på toppen av Ravnåsen. Deler av området og tilgrensende område utenfor planområdet er fulldyrka jord med god/svært god jordkvalitet. Mindre deler av planområdet som ikke per i dag er dyrket er klassifisert som dyrkbar jord.

Det er i, og i tett tilknytning til, utbyggingsområdet ikke kartlagt viktig biologisk mangfold. I henhold til Artsdatabanken er det ikke registrert truede eller ikke-livskraftige arter i planområdet.

Planområdet ligger syd-vestvendt og i hovedsak har svært gode solforhold. Fra toppen av Ravnåsen er det også muligheter for god utsikt, med vidt utsyn utover Vikkilen.

2.3.2 Jordbruk og jordvern

Mindre deler av planområdet er medtatt som kjerneområde for landbruk i gjeldende Landbruksplan, med tilhørende kart, for Grimstad kommune, vedtatt 24.09.06. Skogkledde landbruksarealer innenfor planområdet er ikke medtatt som prioritert jordbruksareal i Landbruksplanen.

Ved regulering vil en muliggjøre nedbygging av noe areal klassifisert som 2. prioritets jordbruksarealer, og vil muliggjøre fremtidig nedbygging av noe eksisterende dyrka mark, 1.prioritets jordbruksareal. Arealene som berøres ligger i vurderingsområde jf. delmål 2 i Landbruksplanen, som sier at arealer kan vurderes omdisponert ved behov for boligfortetting.

Område grenser til eiendommen gnr. 40 bnr. 2, med større arealer dyrka mark. Det er satt avstandskrav til dyrka mark i gjeldende kommuneplan og dette legges til grunn i utarbeidelse av planforslaget og buffersone mot dyrka mark må ivaretas. Kartutsnitt viser registrerte jordbruksarealer innenfor planområdet, nord og syd for Moen.

2.3.3 Kulturminner og kulturmiljø Planområdet omfatter ikke bevaringsverdige bygningsmiljø og omfatter kun ett SEKFRAK-registrert bolighus. Det er ikke kulturlandskap av særlig verdi i området.

Deler av planområdet ligger innenfor område med marine avsetninger og har potensiale for uregistrerte automatisk fredede kulturminner. Det er tidligere gjort flere fortidsminnefunn innenfor planområdet. Gravminnet Bringsværd, gravhaug fra jernalderen, ble automatisk fredet og er fremdeles synlig. Det ligger en gravhaug på gnr. 24 bnr.1, men haugen er helt utgravet, avflatet og ujevn i overflaten. Denne ligger nord for ett gravminne, liggende på gnr. 24 bnr. 128, som består av en sirkel med 9 store steiner. Alle disse minnene er fra jernalderen og automatisk fredet.

Ett gravfelt fra den yngre jernalder ble funnet rett utenfor planområdet og ble automatisk fredet, men ble fjernet i 1952-53. Det er gjort mange Kartutsnitt viser SEFRAK-registrert forminnefunn fra jernalderen utenfor planområdet, vest for adkomst til bygninger, samt registrerte Fv420. kulturminner i og utenfor planområdet.

2.3.4 Trafikkforhold

Det er etablert trygg skolevei langs hovedvei Fv407, fartssone 60 km/t. Området er markert med fareskilt som varsler om at barn kan krysse eller gå i veibanen. Det er redusert hastighet ved skolen, maks hastighet 40 km/t, opphevd fartsdemping med gangfelt på krysningspunkt ved skolen og veibelysning lags hele veistrekket.

Eksisterende gang- og sykkelvei langs Fv407 er adskilt fra kjørefelt med autovern og rekkverk i 60-sonen og opphevd fortau lags veibane i 40-sonen. Fortau langs veien fra hovedvei og helt inn til skoleområdet. Eksisterende vegforhold gir trygge og oversiktlige trafikkforhold.

Det er også etablert gang- og sykkelvei langs Fv420, men store deler av gang- og sykkeltrafikk til/fra skolen foregår her langs Kv1254, Gamle Kirkevei. Dette er ikke en ideell løsning, men da dette er korteste vei til skolen er det vanskelig å forhindre. Fordelene her er at dette er en intern vei i etablert boligområde med kjente trafikkforhold, 30-sone og lav ÅDT. Blandet trafikk må i slike tilfeller kunne vurderes som akseptable.

Innenfor selve planområdet benyttes eksisterende privat vei. Forslagsstiller er selv grunneier for størstedelen av veistrekket. Ved utbygging innenfor området må eksisterende vei og avkjørsel oppgraderes i tråd med gjeldende veinormal.

Området ligger tett på definert kollektivakse og det er god kollektivdekning i området. Fv420 betjenes av flere bussruter med avganger både mot Grimstad/Lillesand/Kristiansand og mot Arendal/Eydehavn/Tvedestrand. Det går busslinje via Fv407 i retning Rykene og Grimstad sentrum.

2.3.5 Teknisk- og sosial infrastruktur

Det ligger eksisterende ledninger langs både Fv420 og Fv407. Det er foretatt forhåndsundersøkelser av eksisterende VA-nett og det er påvist god kapasitet på ledningsnett langs Fv420, men noe redusert brannvannskapasitet på ledning langs Fv407.

Det er svært kort avstand fra planområdet til Fjære barne- og ungdomsskole. Skolekapasiteten på Fjære Ungdomsskole antas å være god, mens skolekapasiteten og tilstanden på Fjære Barneskole lenge har vært et kommunalpolitisk diskusjonstema. Dette er forhold som må avklares i en videre planprosess.

Det finnes alt flere barnehager i kort avstand fra planområdet og eksisterende barnehage-kapasitet i området vurderes som god. Utbyggingen i de nye boligområdene på Borgåsen, samt en oppbygging og videreutvikling av Vik som lokalsenter, kan skape driftsgrunnlag for etablering av flere barnehager i området.

Det fins lokalbutikk i gåavstand fra planområdet. Planområdet ligger for øvrig sentralt i forhold til Grimstad sentrum og lokalsenteret Fevik. Kort avstand til store og viktige veier gjør også andre store servicesentre lett tilgjengelig, som næringsparken på Stoa og Arendal sentrum. Både Grimstad og Arendal Kommune har stort og variert kultur-, aktivitets- og idrettstilbud for både unge og voksne.

3 PLANSTATUS OG ANDRE RAMMEBETINGELSER

Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnet plan. Planforslaget skal være i tråd med gjeldende lovverk.

Planforslaget må forøvrig forholde seg til rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, og for styrking av barn og unges interesser. Det skal også forholde seg til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene.

For planforslaget vil også kommunale bestemmelser og retningslinjer være gjeldende. Området omfattes av Kommuneplan 2015-2027 for Grimstad Kommune, og er avsatt til nåværende landbruk-, natur og friluftsformål (LNF). Lokale mål beskrives i kommunal planstrategi for Grimstad Kommune, Kommuneplan 2015-2027 med tilhørende arealdelen, bestemmelser og retningslinjer, samt kommuneplanens samfunnsdel. For gjeldende planområde vil også Landbruksplanen inkl. kart, Grønnstrukturplanen inkl. kart, Estetisk veileder, Vegnormen, Avfallsforskriften og retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall, samt Utomhusnormalen, gjøre seg gjeldende.

Vedtatte reguleringsplaner i området berøres i hovedsak ikke. Planområdet grenser mot veiarealer i reguleringsplan for Bringsværmoen, planID 97, mot arealer avsatt til friområde i reguleringsplan for Borgåsen Boligområde Del 2, planID 206, og mot areal for boligformål i reguleringsplan for Vik 1, planID 94.

Grimstad Kommune informerer om at det foreligger planer om igangsetting av planarbeider for E-18. Trasé er foreløpig ikke kjent og dersom dette planarbeidet varsles igangsatt i løpet at utarbeidelse av reguleringsplan for Indre Hestehagen, må konsekvenser for planforslaget vurderes forløpende.

4 UTREDNINGSALTERNATIVER

I henhold til Forskrift om konsekvensutredning skal det redegjøres for følgene av at tiltaket ikke realiseres. 0-alternativet defineres som forventet utvikling av planområdet i henhold til gjeldende planstatus.

Alternativene 1 og 2 er forslagsstiller planforslag og definerer forventet utvikling av planområdet ved godkjenning av fremmet planforslag. Alternativene vurderer konsekvensen av lav vs. høy boligdensitet.

4.1 0-alternativet

0-alternativet defineres som forventet utvikling av eksisterende situasjon. Denne situasjonen er det utgangspunktet som konsekvensene ved forslaget skal vurderes opp i mot.

Gjeldende situasjon er at området ikke er regulert og hovedsakelig avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan. Utover retningslinjer og bestemmelser satt i kommuneplan er det Plan- og bygningsloven som gjør seg gjeldende ved eventuell fremtidig utbygging av området.

4.2 Alternativ 1

Utbyggingsalternativ 1 vil vurdere konsekvensene av en regulering til boligformål for en bebyggelse med lav – medium utnyttelsesgrad.

4.3 Alternativ 2

Utbyggingsalternativ 2 vil vurdere konsekvensene av en regulering til boligformål for en bebyggelse med medium - høy utnyttelsesgrad.

5 UTREDNINGSTEMAER

Utredningen skal danne grunnlag for en vurdering om utbyggingsalternativene 1 og 2 innebærer en forbedring eller forverring, sammenlignet med 0-alteranativet. Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må utredes nærmere i konsekvensutredningen.

Basert på egne forarbeider, oppstartsmøte med kommunen, samt gjennomgang av gjeldende retningslinjer og bestemmelser for området, listes herunder utredningstemaer som vurderes som særskilt relevante for planarbeidet. Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn.

5.1 Overordnede planer og mål

Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnet plan. Det skal vurderes om planforslaget er i tråd med gjeldende lovverk.

5.2 Risiko- og sårbarhet

Krav til utarbeidelse av Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er satt i PBL § 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres som følge av planlagt tiltak. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar sikte på å avdekke farer og vurdere hvor alvorlige disse er, samt foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer.

Det utarbeides ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet og denne vedlegges planforslaget. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen, jf. PBL §§ 11-8 og 12-6

5.3 Landbruk og jordvern

Planområdet er avsatt til LNF- formål og omfatter noen arealer registrert 1. og 2. prioritets jordbruksarealer. Området grenser også mot arealer med dyrka mark.

Konsekvensutredninger vil belyse hvilke konsekvenser planforslaget har for jordbruket. I en slik vurdering vil det bli sett på konsekvenser av planforslaget i en større skala, kvaliteten og potensiale til jordbruksområdet og verdien dette har for det lokale miljøet.

En del av hovedveien inn til planområdet må legges over registrert landbruksareal og konsekvenser for landbruket må utredes.

5.4 Øvrige utredningstemaer

Foruten konsekvensutredningen for jordbruket, vil planen også omfatte vurderinger av andre temaer som kan ha betydning for planforslaget. For enkelte temaer må det utarbeides egne rapporter og foretas særskilte undersøkelser.

5.4.1 Kulturminner

Planområdet er av Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylkeskommune vurdert til å ha høyt potensiale for uregistrerte automatisk fredete kulturminner, og det kreves arkeologisk registrering for å avklare forholdet til kulturminner, iht. undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9. Registreringsarbeidet skal foretas parallelt med planarbeid og avsluttes innen planforslaget sendes til 1.gangs behandling.

Automatisk fredete kulturminner med sikringssone skal som en hovedregel reguleres til hensynssone D (H730) båndlagt etter Kulturminneloven. Andre kulturmiljø og ytterligere sikringssone til automatisk fredete kulturminner utover H730 reguleres til hensynssone C (H570).

5.4.2 E-18

Deler av planområdet ligger i støysone rundet E-18 og Fv407. Hovedsakelig ligger arealene innenfor gul sone, og kun en mindre del ligger i rød støysone. Det skal utarbeides støyrapport for området og konsekvensene av utbygging i tett tilknytning til E-18 må vurderes.

Det er registrerte steinsprang fra fjellskjæringer på E-18. Det må tas særskilt hensyn til at tunnelen «Grimstadporten» går under deler av planområdet, og eventuelle konsekvenser må vurderes.

5.4.3 Overvann, vann og avløp

Det må utarbeides plan for lokal overvannshåndtering. Området ligger på høydedrag og det er ikke elv eller bekker med stor vannføring. Det er eksisterende bekk/dike, delvis lagt i rør, som drenerer ut vann i retning av Temse. Mulighet for/konsekvenser ved etablering av åpent fordrøyningsbasseng for lokal overvannshåndtering innenfor planområder skal utredes.

Det skal utarbeides VA-plan for området for planområdet. Planforslaget vil trolig skissere en løsning for å koble sammen offentlige ledninger gjennom planområdet for å øke kapasitet på eksisterende ledningsnett.

5.4.4 Landskap

Det må gjøres vurderinger av konsekvenser for landskapsestetikk og utbyggingsforslagets mulige virkninger og konsekvenser på landskap og terreng, samt mulig silhuettvirkning. Især må det gjøres en vurdering av konsekvenser av en fremtidig utbygging på Ravnåsen, både med henseende på nær- og fjernvirkninger. Avveiende tiltak ved etablering av ny bebyggelse på Ravnåsen må beskrives.

5.5 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen

En del temaer kan ha relevans for planene, men antas å ha lav sannsynlighet for vesentlige konsekvenser. For slike temaer er det tilstrekkelig at disse belyses i planbeskrivelsen.

Slike temaer vil eksempelvis være estetikk, universell utforming, barn og unges interesser, klima og energi, grunnforhold, natur og friluftsliv, trafikkforhold og trafikksikkerhet, teknisk- og sosial infrastruktur.

Det skal redegjøres for konsekvenser knyttet til etappevis utbygging og fremdrift. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes. Støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning skal redegjøres for. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes.

6 UTREDNINGSMETODE

Hensikten med konsekvensutredningen er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelsen av planen og når det fattes vedtak.

Generell metodikk i konsekvensutredningen vil være: ▪ Informasjonsinnhenting og beskrivelse/verdivurdering av dagen situasjon. ▪ Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvens for utredningstemaene. ▪ Beskrivelse av avbøtende tiltak.

Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativ 1 og 2 sammenlignet med 0- alternativet. Resultatene av utredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvenser i de ulike alternativene skal angis forenklet og skjematisk.

Forslagsstiller vil, på bakgrunn av de utredninger som gjennomføres, komme med en anbefaling av valg av alternativ og standard. Anbefalingen skal begrunnes.

Noen temaer vil bli utredet som egne notat/rapporter og skal vedlegges planforslaget, mens andre temaer kun vil bli utredet som en del av planbeskrivelsen. Dette vurderes fortløpende i prosessen når omfanget av de ulike temaene fremkommer. Utover dette skal eventuell utbyggingsavtale foreligge ved innsending av planforslaget.

Følgende dokumentasjon skal vedlegges planforslaget som egne skriv: ▪ ROS-analyse ▪ Arkeologiske undersøkelser ▪ Støyrapport ▪ Geologisk rapport ▪ VA-plan ▪ Trafikkplan

7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING

Det skal utarbeides en detaljplan, med konsekvensutredning, som sikrer at området blir utbygd med et helhetlig perspektiv. Det vil bli lagt til rette for informasjon og medvirkning iht. Plan- og bygningsloven kapittel 5, medvirkning i planleggingen, samt etter §§ 12-8, 12-9, 12-10 og 12-12.

Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeider er kunngjort iht. PBL § 12-8. Direkte berørte parter ble tilskrevet, i tillegg til at oppstart av reguleringsarbeid ble kunngjort i lokalavisen Grimstad Adressetidende, samt på Grimstad kommunens hjemmeside. Innspill til planarbeidet ble oversendt plankonsulent.

Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig høring i 6 uker, samtidig med at det ble varsles om oppstart av planarbeid. Kommunen skal deretter fastsette planprogrammet. Når planprogrammet er fastsatt vil forslagsstiller og konsulent utarbeide utkast til planforslag, med planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og konsekvensutredning.

Det vil ved behov tilrettelegges for gjennomføring av informasjonsmøte underveis i prosessen. Dette vil være for at berørte parter kan få nødvendig informasjon til en mer aktiv medvirkning, samtidig som forslagsstiller får mulighet til å få frem korrekt informasjon om tiltaket. Beboere i nærliggende boligområder vil bli spesielt invitert.

Etter utløpt frist for innsending av innspill til planarbeidet utarbeides planforslag og konsekvensutredning på bakgrunn av denne beskrivelsen. Innkomne innspill og merknader til planarbeidet medtas og vurderes i planbeskrivelsen.

Innstilling til politisk behandling utarbeides av Grimstad Kommunes planavdeling. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker.

7.1 Fremdriftsplan

Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift

Bestilling av oppstartsmøte 30. mai 2017

Oppstartsmøte 19. oktober 2017

Innsendelse av forslag til planprogram 4. desember 2017

Kunngjøring og varsling av oppstart 21. desember 2017 planarbeid med forslag til planprogram

Høringsperiode planprogram 22.12.2017 – 09.02.2018

Fastsettelse av planprogram 27. november 2018

Evt. åpent informasjonsmøte Vurderes fortløpende

Innsendelse av planskisse med KU Februar 2019

Prosjektavklaring Februar/mars 2019

Innsendelse av planforslag med KU for Mars 2019 1. gangs behandling

Vedtak om offentlig ettersyn Mars/april 2019

Høringsperiode planforslag April/mai 2019

Oversendelse til 2. gangs behandling Juni 2019

Tidsplan for gjennomføring Oppstart sommer/høst 2019 Utbygging i perioden 2019– 2024

7.2 Innspill til planprogram

I etterkant av varsel om oppstart av planarbeid og i forbindelse med høringsperioden for planprogrammet er det innkommet seks innspill, kommentarer og merknader til planarbeidet. Det er kommet innspill fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Aust-Agder Fylkeskommune, Statens Vegvesen, samt berørte naboer Karl Tore Moen, Karl Axel Moen og Jan Tore Solheim via Asplan Viak AS.

Berørte naboer har hovedsakelig innspill og merknader til det forestående planarbeidet og disse berører i særs liten grad innholdet i planprogrammet. Innspillene vil bli behandlet i det videre i detaljplanleggingen og vedlegges i sin helhet ved innsending av endelig planforslag.

Innspill fra offentlige etater berører i større grad planprogrammets innhold og relevante punkter oppsummeres kort herunder. Det er ikke klart skille mellom innspill til foreliggende planprogram og planarbeidet generelt, men i samråd med kommunens planavdeling er det tatt stilling til innkomne innspill og merknader, samt gjort en vurdering av relevans i forhold til planprogrammets innhold. Temaer som er relevante for planprogrammet er oppsummert og kommentert enkeltvis herunder. Planprogrammet er revidert iht. innkomne merknader.

7.2.1 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

▪ Ønsker at det gjøres særskilte utredninger i KU vedrørende landskap, klima og energi. Fylkesmannen ber videre om nye og grundigere vurderinger av påvirkning på interesser til natur- og friluftsliv. ▪ Det fremmes ønske om at arealer langs FV420 medtas, for å løse eksisterende trafikkproblematikk og fjerne kjøring på eksisterende gang- og sykkelveg. De hevder også at det fremstår unaturlig at eksisterende bebyggelse langs FV407 ikke er medtatt i planområdet. D e bemerker videre at man i planarbeid ikke må la seg binde av eiendomsgrenser, men søke de beste løsningene for området, og at man slik eksempelvis kan se etter alternativ adkomstveger som ikke kommer i konflikt med dyrka mark. ▪ Planprogrammet er lite kontret når det gjelder medvirkningsprosesser. Barn og unges representant må involveres tidlig i prosessen. ▪ Ber om at følgende vurderes og gjøres rede for i videre planarbeid: Utforming/landskapsestetikk, støy, estetisk utforming/landskapsestetikk, universell utforming, prinsippene i Natumangfoldsloven og Vannforskriften § 12.

Kommentarer

▪ Jf. Fylkesmannens innspill, og i samråd med kommunens planavdeling, tilføyes det et ekstra utredningstema for landskap. Det er foretatt grundige vurderinger av påvirkningen av interesse til natur- friluftsliv både i forbindelse med innspill til kommuneplanens arealdel og før behandling av oppstart av planarbeid i Teknisk Utvalg. Det er herunder gjort særskilte vurderinger på bakgrunn av kommunens egne undersøkelser, lokale observasjoner og lokal kjennskap til historisk og aktuell bruk av området. Teamet vil bli belyst i videre planarbeid og anses ikke som et tema det er relevant å behandle særskilt i konsekvensutredningen. Vedrørende klima og energi anses planforslaget å være i tråd med Energi- og klimaplan for Grimstad Kommune og kommunens utbyggingsstrategi for ny boligbebyggelse med fokus på nærhet og tetthet til kollektivakser, servicetjenester og skoler. For øvrige målsettinger, som øking av fornybar varmeproduksjon og energieffektivisering av bygg, vil dette vurderes i planbeskrivelsen. ▪ Det er gjort vurderinger av planområdets avgrensning i flere omganger og det er, i samråd med kommunens planavdeling og forslagsstillere for tilgrensende detaljplan for «Monen», besluttet at dette området medtas i planavgrensningen for «Monen». Det ble varslet oppstart av planarbeid 20.06.18. Eksisterende bebyggelse langs FV407 omfattes av planområdet «Ravnåsen Vestre» og det ble avholdt oppstartsmøte her 02.02.18. Alternativ vegatkomst har vært vurdert flere ganger, uavhengig av eiendomsgrenser, og foreliggende atkomstløsning er diskutert og avklart med Statens Vegvesen. ▪ Det legges opp til at medvirkning håndteres direkte og at nødvendige instanser, som Barn og Unges representant, gis mulighet til å komme med direkte innspill til planarbeider. Det vil også vurderes fortløpende om det vil være hensiktsmessig å avholde medvirkningsmøte for berørte parter.

▪ Landskap er medtatt i listen over utredningstemaer for videre konsekvensutredning. Øvrige temaer skal utredes iht. gjeldende lover og forskrifter. Det gjøres en vurdering av om Vannforskriften § 12 skal anvendes, og det redegjøres for vurderingen i planbeskrivelsen.

7.2.2 Aust-Agder Fylkeskommune

▪ Fylkeskommunen mener at planarbeidet ikke gjelder et fortettingsprosjekt, og da området ikke ble vurdert ved rullering av kommuneplanens arealdel i 2015 fraråder administrasjonen videre planarbeid. ▪ Det fremmes ønsker at reguleringsområdet «Ravnåsen Vestre» og uregulerte arealer langs FV420 medtas i detaljplanen for «Indre Hestehagen Boligområde» for å vurdere helhetlige løsninger for bl.a. infrastruktur. ▪ Ønsker at det gjøres særskilte utredninger i KU vedrørende landskap og estetikk, trafikkforhold og ny vei, landbruk og naturmiljø, samt klima og energi. ▪ Varsler om at det er nødvendig med en arkeologisk registrering for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner.

Kommentarer

▪ Vi forholder oss i første omgang til de tilbakemeldingene som har kommer fra Grimstad Kommune. Da det både er sterke kommunale og private interesser for en videreutvikling av dette område på Vik, ønsker forslagsstiller at planarbeidet ferdigstilles som planlagt. Det bemerkes for øvrig at Fylkeskommunen i sin uttalelse faktisk støtter kommunens syn på å videreutvikle Vik som lokalsenter i Grimstad, og at bakgrunnen for at de fraråder videre planarbeid her er at det ikke vurderes det som et fortettingsprosjekt. ▪ I etterkant av varsel om oppstart av planarbeid for «Indre Hestehagen Boligområde» er det igangsatt planarbeid for områdene «Ravnåsen Vestre» og «Monen». Planområde «Monen» omfatter nevnte arealer langs FV420. Da det nå foregår aktivt arbeid på alle de tre planene, der tiltakshaverne har forskjellige intensjoner og interesser i forhold til utvikling av egne eiendommer, anses det som lite aktuelt hele dette området omfattes av én plan. Det er dialog imellom forslagsstillerne for alle planene, samt kommunens planavdeling, og hensynet til helhetlig planlegging og utvikling vil dermed bli ivaretatt. ▪ Utredningstemaene for landbruk og jordvern er medtatt i planprogrammet. Jf. Fylkesmannens innspill, og i samråd med kommunens planavdeling, tilføyes det et ekstra utredningstema for landskap og estetikk. Trafikkforhold og ny veiadkomst er vurdert nøye i flere omganger, også i samråd med Statens Vegvesen. Det vurderes som tilstrekkelig at dette utredes i planbeskrivelsen. Vedrørende klima og energi anses planforslaget å være i tråd med Energi- og klimaplan for Grimstad Kommune og kommunens utbyggingsstrategi for ny boligbebyggelse med fokus på nærhet og tetthet til kollektivakser, servicetjenester og skoler. For øvrige målsettinger, som øking av fornybar varmeproduksjon og energieffektivisering av bygg, vil dette vurderes i planbeskrivelsen. ▪ Det ble inngått avtale med kulturminnevernsavdelingen om arkeologiske undersøkelser etter høringsperioden og disse arbeidene er gjennomført.

7.2.3 Statens Vegvesen

▪ Mener planarbeidet bør avvente rullering av gjeldende kommuneplan og vedtatt ny kommuneplan. Utbyggingsområdet ligger også innenfor mulig ny trase for ny E-18. Anbefaler at planarbeidet avventer fastlagt trasé som skal foreligge medio 2019. ▪ Hovedatkomst fra FV420 er i konflikt med eks. gang- og sykkeltrafikk. Alternativ vegløsning må vurderes. ▪ I ny uttalelse, datert 11.10.18, aksepterer Vegvesenet at Fv. 420 kan benyttes som tilknytning til planlagt boligområde, på vilkår. Det stilles vilkår om at håndbøkenes siktkrav innfris, at dagens adkomstveg utvides, at det fremlegges tekniske tegninger som følges opp i plankart og reguleringsbestemmelser og at eksisterende gang- og sykkelveg flyttes inn slik at avstand blir 5 meter fra vegkant kjøreveg til vegkant GS-veg. 13

Kommentarer

▪ Det ble sendt innspill til forrige rullering av kommuneplan, men forslaget ble ikke behandlet. Oppstart av planarbeidet er avklart politisk. Tiltakshaver er videre innforstått med forholdet til ny E-18 trasé og det er lagt inn et eget punkt for utredning av dette i konsekvensutredningen. Det bemerkes ar planområdets plassering mellom eksisterende boligbebyggelse gjør det lite aktuelt for ny trasé. Ved endring av situasjonen eller fremtidige innspill vedrørende ny trasé imøteser vi Vegvesenets tilbakemelding. ▪ Det er gjort avtale med kommunens planavdeling og forslagsstiller av detaljplan for tilgrensende plan at problematikken rundt biltrafikk på eksisterende gang- og sykkelvei løses i planforslag for «Monen». Alternative vegløsninger er vurdert og diskutert med Statens Vegvesen i flere omganger. Foreliggende løsning med atkomst fra FV420 er tatt i samråd med Statens Vegvesen i møte av 19.09.17. ▪ Vilkår som satt i ny uttalelse, datert 11.10.18, vil bli fulgt opp i planarbeidet.

24/276

40/122

40/81 40/81 40/97

40/37 40/37 40/49

40/167 40/117

40/107

40/116

24/210

40/95

40/168

40/106

24/204

40/4

40/108

40/115 40/150

40/105

40/109

40/11

40/98

40/110

40/99

40/4

40/11

40/104

40/103

40/100

40/101

40/2

40/102

40/129

40/13

24/212

40/43

Moen

24/206

40/147

24/202

40/53

40/13

Moen

40/62

40/30

24/124

40/60

24/246

40/69

24/86

24/195

40/68

201/18

40/164

24/101

24/230

24/221

24/174

40/5

24/248

24/174

40/5

40/66

24/7

24/109 24/109

40/90 24/7

24/158

40/5

40/66

24/1

24/49

24/118

40/84

Moen

24/130

40/2 24/49

24/250

40/52

40/71

24/20

24/136

24/128

40/93

40/94 40/91

24/123

24/235

47/4

47/1 24/29

47/44

47/19

47/28

47/31

47/39

24/281

39/64

39/60

47/70

47/71

47/72

47/58 47/81

47/47

47/34

47/82

39/107

47/76

39/107 PLANEN ER UTARBEIDET AV: Dato Dato Dato Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av 2SSVWDUWVP¡WH .XQQJM¡ULQJDYRSSVWDUWDYSODQDUEHLG 1. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...... til ...... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ...... til ...... Ny 2. gangs behandling Kommunestyret sitt vedtak SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Reguleringsplan PBL 2008 Linjesymbol Tegnforklaring Kartopplysninger +¡\GHJUXQQODJ Koordinatsystem: Dato for basiskart: Kilde for basiskart: kommune Grimstad Med tilhørende reguleringsbestemmelser Indre Hestehagen Boligområde, Vik Detaljregulering NN1954 870VRQHEDVHUWSn(85():*6 13.09.17 Ambita AS RpGrense Revisjon Revisjon Revisjon Alpha Arkitekter AS Ekvidistanse .DUWPnOHVWRNN Dato 1:2500 m 1 m TEGNNR. Forslagstiller: Arealplan-ID: Jon Øivind Berntsen 0904_Forslag SAKS- NR. Plansjef 19.10.17 21.12.17 15.12.17 DATO DATO SIGN. N SIGN. SSBJ IH