DOCSLIB.ORG

A 595 1973 Vest-Agder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

OGES OISIEE SAISIKK A 595 SAISISK YKESEE 1973 es-Age SAISISK SEAYÅ OSO 197 IS -537-3- OO Saisisk ykesee ieoe a a e ese omåe a osk saisikk. Uike geogaiske ieige e ye. Så sa muig ee esiksmessig, e imiei saisikke gi o kommue som mise omåe. e gis u e ee o e yke me uak a Oso og Akesus som e e age e sameee o Geom e same ykesmessig amsiig åe Saisisk Seayå å e me esiksmessig mae e O A kue imøekomme e eyeig e a eoe o egioa - saisikk, Os og ems i e okae aeggig og oaig. I ikyig i e ekee aeee, og ees i aysie "isie og eiisoe", e e is i sesiauikasoe som ekke e oskeige saisikkomåe. A ouksos , ekiske gue a yåe ag å oe as aeummeeig i ae ee, Kosekese a ee e a oe ykesee å isse sag i ummeeige a aeee oi ekee saisikkomåe mage (.eks. iskeisaisikk i emak og Oa. e e meige å see u e y ugae a Saisisk ykesee i Oe a 4 a. I meomie i yåes uikasosseie "ye isiksa" i oe ga i uk i å aou Oe aee i Saisisk ykesee. Kosueee Mage ise og åko ey a ee aeie me uikasoe. Qesiks ka og emaiske ka e uaei ue eese a kosue a yugie. Saisisk Seayå, Oso, 28, oeme 1973 ee ako ee Gise Skacke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner A. Innledning 7 B. De enkelte statistikkområder 7 I. Geografiske og meteorologiske forhold 7 II. Befolkning og helseforhold • 7 III. Arbeidsmarked 12 IV. Nasjonalregnskap • 13 V. Jordbruk, skogbruk og jakt 15 VI. Fiske og fangst 16 VII. Bergverksdrift, industri, kraftforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 16 VIII. Utenrikshandel 18 IX. Innenlandsk handel 18 X. Sjøtransport 18 XI. Annen samferdsel 19 XII. Offentlige finanser og XVI. Inntekt og formue • 20 XIII. Penger og kreditt 20 XVIII. Sosiale forhold 20 XIX. Rettsforhold 21 XX. Undervisning 21 XXI. Valg 21 Kommentarer til figurene 22 Figurregister 26 Tabellregister 40 Vedlegg 1. Merknader til tabell 4 137 2. Oversikt over geografiske inndelinger 139 3. Tidligere utkommet 141 4. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1973 143 5. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker 147 Standardtegn . Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjOres - Null eller mindre enn en halv av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet 7 ISIE OG EIISOE A IEIG aeee i ee uikasoe e eige ee Saisisk Seayås saagueig i saisikkomåe 1 Geomgåee e kommue mise geogaiske ee som e gis a o Ees ieoe e ese aeee a o aesisike og yke o oe eme e a- maeiae ikke iae yeigee egioa sesiikaso e e a me aee me yke som eese geogaiske ee ose a ae me ogae oe esoe ee oses- og aeis- seskommue i 197 o kommueieige i 197 e ye og aeee 1 og 1 me ogae oe yige i 1971 me kommueieige i 1971 a e uk kommueieige 1 aua 1973 I ekee aee e e i iegg i a o kommue 1 aua 1973 også gi a o iigee seseige kommue som e gå i i søe kommuae eee 1 aua 1971 ee 1 aua 197 I ae aee e e gi a o sise å/eioe som e oeigge ogae o is- seie gis i aieee omag I oe aee e e gi eae egioa sesiikaso o o ee ee å I ae aee gis e ogae å eks , kommueiå o sise å som e oe- igge ogae o og essue ogae å eks ykesiå o e iigee å I e ese aeee e e gi a o "s a ee ae" som uykke ykes ae- e a isaee sOese o ee ae Mie amessige aik meom sumaee o yke i ekee a aeee i ee uika- soe og isaee a som e oeiggo i ae uikasoe skyes ueukkee au- ige i eaee aeomae i e øgee e e samme i ae ykeseee sik a i ekee ee om- aes også aee som a måe gå u (eksemeis iskeiaeee o emak B. E EKEE SAISIKKOMÅE I GEOGAISKE OG MEEOOOGISKE OO AEEE 1-3 ae 1 e sa o å guag a e sis igegeige ogae a oges geogaiske o- måig Ogaee oe saie eeseee saie mo saa ae ygge å maeiae a Meeooogisk isiu e e gi ogae o ae æ- sasoe i yke i 197 me agiese a ike kommue sasoe igge i Ogae oe "oma" e eege å guag a oseasoe 1931-19 e omae ae å øg me mieemeau oe eosis 0 °C og 6 °C e a u a kue som e eege u a måesomaee oma ame- sum o øg me mieemeau oe 0°C e også a u a isse kuee e isaee a o 197 e amkomme å guag a e eke Ogs mieemeau eege som geomsie a emeaue k 7( k 19 og øges miimums- og maksimumsemeau I esemmese a is- ukee a øgmieemeaue seg oe 0 °C om åe og sak ue 0°C om Ose igå o ee a sasoee e iss skø ae 3 ygge å maeiae a Meeooogisk isiu e e gi ogae o ae æ- sasoe i yke i 197 I iegg e e a me ogae o e eOsasoee i yke i 197 e e e eege eøsomae o eioe 1931-19 e e agi ike kommue sasoe igge i II EOKIG OG ESEOO AEEE 4 - 31 aeee 5 7 og 1- ygge å ogae a oke- og oigeige aee a oke- og oigeig 197 e oeøige ae ygge i iegg å ogae a e seae esoegisee aee a okeeigee i 19 og 197 omae esoe som a egise som osae i oge å eigsisukee eosis 1 oeme 19 og 1 oeme 197 mes aee o 197 i ae omae egise osae 31 eseme e osae e gue å 1 Se eiise i osk saisikk Saisisk Seayå 199 8 kommue i samsa me e i ee i geee ege o okeegiseig. I aeee e e ekee esos ae ege . eseme i saisikkåe (saisikkåe mius Osesåe. I ae 4 e e a sike å å gi a iake i 80 ee kommueieige i . Oe e så ag isom a e imiei ske så mage eige i kommueieige, a e o e e kommue ikke ka gis sammeika aseie o ee eioe. Se ees mekae i ae 4 i eegg . ae ygge å ogae a okeeige i 60. aee e gue ee kommuei eige i . aee e eo sammeikae me a o 2 i ae 6. ae 6 ygge å ogae a e seae esoegisee. aee omae egise osae . eseme 2. I ae og 8 e som eyg sOk ege omåe me mis 200 osae å e esekie eigsisukee og e aysae meom oigusee som ege ikke oeseg 0 mee. E us samig som å me e 0 mee a e eeyggese, e imiei ege som e e a e ee yge sOke esom ussamige auig øe samme me eeyggese. Ae omåe e ege som seyge sOk. aee i ae og 8 o eosis 60 og 0 e gue ee kom mueieige i og e eo sammeikae. ae gi ogae oe e egise osae . eseme 2 ee kommueye. Gueige i kommueye ygge å ogae oe åe æigssuku og seaie. ogee æige gå i som eemee i kommueyeieige (umme og a eeee seg i Saa o æigsgueig i oeig osk saisikk, 60: 00002 o og skoguk m.. 040006 iske m.. og aags (i kommueyeeiisoee ka iske og ags 00 egeksi m.. og iusi (i kommueyeeiisoee ka ae iusi 6006 aeae, iasisiusoe og eieomsi 008 SOaso og ae samese 8 Oeig amiisaso og osa, oeig og ia eeseyig og esoig eeseyig e e Ose oeguee a æige e i kommueyekassiikasoe me e eesa ka aeouseee æige, mes e e ige e ka eeseyee æige. æigees i yes sOesesoo e må ee ae å syssesae. Me seaie osås kommuees geogaiske eiggee se i oo i soe og meom soe esee. eokiges muigee i å eise i sike esee ieo isse isamme a æ esemmee o asseig a e ekee kommue å seaiesiå. e e ye e eegese o seaie. øy seaie ey a kommue igge ieo akseae agig eiseisasa i e sOe ese (okea søe e ca. 0 000 og a iyggee a e imeig eisei o å komme i e asessee (maksimum ca. ime e ei. a seaie ey a kommue ikke igge ieo akseae agig eiseisa sa i so ee mies so ese (okea sOe e ca. 000, og a kommues i yggee ee ikke a e imeig eisei i e asessee. Kommue som ikke øe i e o ee guee, a miee seaie. o e ye e seaie ikke e sesie e i e Ogee eiisoe, sies e ige ka i ee. ye . aukskommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. essue må mis e a isse ka æe oy: a o og skoguk syssesee me e 2 a e syssesae i aeouseee æige. b) o og skoguk e sOe e iske og ags, som ige e søe e iusi. ye 2. Mie seae, aee auks og iusikommue e aeouseee æige e sOe e e eeseyee æige. Ige eke aeouseee æig syssesee me e 2 a e syssesae i e aeouseee æige, og iske og ags e mise aeouseee æig. Kommue a ikke øy seaie. 9 ye 3 Seae aee auks- og iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige Ige eke ae ouseee æig syssesee me e /3 a e syssesae i e aeouseee æige og iske og ags e mise aeouseee æig Kommue a OY seaie ye iskeikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige essue må mis e a isse ka æe oy a) Fiskeog ags e søe e o- og skoguk som ige e søe e iusi b) Fiske og ags syssesee me e /3 a e syssesae i e aeouseee æige ye 5 aee iskei- og iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige Ige eke ae- ouseee æig syssesee me e /3 a e syssesae i e aeouseee æige og o- og skoguk e mise aeouseee æig ye Mie seae iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige Iusi syssel- see me e /3 a e syssesae i e aeouseee æige Kommue a ikke Oy seaie ye 7 Seae iusikommue e aeouseee æige e søe e e eeseyee æige Iusi sysse- see me e /3 a e syssesae i e aeouseee æige Kommue a Oy seaie ye aee eeseyigs- og iusikommue e eeseyee æige e søe e e aeouseee æige Iusi e søse aeouseee æig Kommue a ikke a seaie ye 9 Ae eeseyigskommue e eeseyee æige e søe e e aeouseee æige essue må e a isse ka æe oy a Iusi e ikke søse aeouseee æig b) Iusi e søse aeouseee æig og kommue a a seaie Ieige e oeøig E åa kommue i oig i gi e ae asseig å æigsgueige a okeeige 197 oeigge o ae kommue aeee 1-13 e sa o å guag a ogae oe egisee yige se i a e okae okeegise Me yig osås e eso som i øe a åe e egise a okeegisee som ye a a e osk kommue i e ae osk kommue b.
Recommended publications
  • Vegliste 2011

    Vegliste 2011

    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
  • SVR Brosjyre Kart

    SVR Brosjyre Kart

    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf

    Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf

    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt

    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
  • Årsberetning Og Regnskap 2017

    Årsberetning Og Regnskap 2017

    INNHOLD: STYRETS BERETNING……………………………………...side 1 RESULTATREGNSKAP……………………………………..side 11 BALANSE…............................................................................. side 13 KONTANTSTRØMOPPSTILLING ......................................... side 15 NOTER TIL REGNSKAPET ....................................................side 16 SAMFUNNSANSVAR .............................................................. side 33 REVISORS BERETNING ......................................................... side 35 BANKENS TILLITSVALGTE ................................................. side 38 Side 1 FLEKKEFJORD SPAREBANK STYRETS BERETNING FOR 2017 181. DRIFTSÅR Norsk økonomi 2017 *) stod for et solid bidrag, med en vekst i overkant Verdensøkonomien viste i 2017 klare tegn på av 6 prosent. Veksten i Kina tilskrives økt optimisme og sterkere vekst. Aktiviteten ekspansiv finanspolitikk og høy aktivitet i hos flere av Norges sentrale handelspartnere boligmarkedet. Flere forhold taler for at Kinas tok seg opp og arbeidsledigheten falt i flere veksttakt vil bli noe lavere fremover. land til lavere nivåer enn i perioden før finanskrisen. I tillegg så man høyere Aktiviteten i Fastlands-Norge tok seg opp i investeringsvekst og fortsatt sterk 2017 etter et 2016 med den svakeste veksten forbruksvekst. Utviklingen har vært siden finanskrisen. Veksten ble om lag understøttet av en svært ekspansiv fordoblet, til i underkant av 2 prosent. Dette pengepolitikk som har inkludert utradisjonelle ligger tett opptil den årlige veksttakten som tiltak, i form av verdipapirkjøp, i mange land. Norges Bank forventer de nærmeste årene. Det lave rentenivået må ses i sammenheng med en prisvekst som har holdt seg lav. I takt Boliginvesteringene har vært en av de sentrale med at aktiviteten har økt har sentralbankene i bidragsyterne til økt vekst. Som følge av sterk flere land startet utfasingen av de prisutviklingen i boligmarkedet over flere år, og ekstraordinære tiltakene, og også hevet særlig i 2016, ble det igangsatt bygging av et styringsrenten enkelte steder. betydelig antall boliger i 2017.
  • 802 B. Trykk Nr. 80Z B

    802 B. Trykk Nr. 80Z B

    802 b. Trykk nr. 80Z b.- Tje-neateskrifter utgitt av Norges, Statsbaner Hovedstyret. HOLDEPLASSER ' ·· ved N S B Gjelder fra 1. oktober 1958 • .> ' Rettelsesbladet ska l etter foretatt kompletter~ng av tryk­ ket reg istrer es her . -=- -====--==-=-=------- ==-:==========:;::::==-================= ============= . Rettelsesbla-----d - ---------.c.;.~-----Rettelsesbl at Nr . I d Innfort Me rknad I Nr . ,--,,-_In_n-,-f_o_·r_t_ Me ,•knad --tT---+--i en , av ·-+-~----i<---+--_,.....-den a.v._.. _ ______ .--1_J]::i1~~ -------++-1-"9'--...---- --------+-- -------- --- ~ I 2 /lb ~3 i~)\-' 20 _3 __ 1tt_!t570 Y- 2h _ ___ ---~---------- 4 i 22 ,. ---!~3.Æ 4, !I t;mJ ·--·- ·--·- ·--- """'!'"~--- ► · • · --~ . .....----1,--,------- 5 );->!'.- . 23 ; ~Æ~~f ~,-~-:--11-2~4~----------- / .) -;7 66 __ _:!_ _ - ' - /11 --61 . __ '_ 2-T, ·---1,------+---------- _Lt,3 -;" : _§_tcillu.W._,,. ____ . -~_?__ ___ __ __________ ' i ---'--e;-9 I ·------+---- ~-- -·-27 ---..-----;-----;--------- 28 ~: [___,__ ---- ------·----~--------------29 ~·-----1---------+I--'~'--:___ _.__ ______ _ ,J I ~~-------+----- ---·- ·--~32 ·-------- _l.c._5_ ! -----------~3.~3 -1-_ __..,.___ __..,. ______ _ _ 16 34 I _1_7-+----+----1-------11-3;;...:5'---1·----~-------- I 18 I 36 ' I I JI - 3 - F O R O R D Trykket inneholder en fortegnelse over ho 1 de p 1 asser ved Norges Statsbaner. Disse holdeplasser er ikke tatt inn i trykk nr. 8o2a og kommer således som tillegg til de ekspedisjonssteder som er tatt inn der. Det er ingen ekspedisjonsmuligheter til holdeplasser s om ligger uten­ for egen bane eller eget distrikt. Retningslinjer for ekspedisjon innen eget distrikt fastsettes av distriktsjefen. Man gjør merksam på at betegnelsen HP (Holdeplass) ikke har samme mening i dette trykk som i Tjenestereglementet.
  • Identification of Pine Bunting T

    Identification of Pine Bunting T

    Identification of Pine Bunting Daniele Occhiato he nominate subspecies of Pine Bunting tion between the two species in areas of sym- T Emberiza leucocephalos leucocephalos breeds patry on their Siberian breeding grounds. First- in a large part of Siberia from the western slopes generation hybrids, especially males, are gene- of the Ural (55° E) east to the Pacific, including rally distinctive and do not lead to confusion. Sakhalin and the Kuril Islands (c 155° E). It However, such hybrids are fertile, and back- ranges north to the Arctic Circle (66° N) and crosses with members of one or the other spe- south to northern Mongolia (50° N); a disjunct cies, or with other hybrids, lead to individuals in population breeds further south in the Altai, which evidence of hybridization is even more Tarbagatay, Ala Tau and Tien Shan mountain diluted, and often very difficult to detect in the ranges (45° N). A geographically isolated and field. In some cases, only careful in-hand exami- apparently sedentary subspecies, E l fronto, nation can reveal such hybrid characters. For breeds in northern Qinghai and Gansu prov- example, a study by Eugeny Panov (in Bradshaw inces, China (Cramp & Perrins 1994, Byers et al & Gray 1993) revealed that out of 239 adult 1995). The migratory nominate subspecies win- male Pine Bunting x Yellowhammer hybrids ters mostly in Afghanistan, Pakistan, north-west- studied in the hand in western Siberia, as many ern India, Nepal and northern China; less impor- as 58 were only identifiable as such by the yel- tant wintering areas include northern Iran, the low lesser underwing-coverts.
  • Grunnvannsundersokels

    Grunnvannsundersokels

    NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL, HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL RAPPORT NR. 12/67 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO OKTOBER 1967 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN * Bjorn Renshuslokken GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL ~ HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL RAP POR T NR. 12/67 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO OKTOBER 1967 FORORD I denne rapporten vil en finne igjen mye av det som var skrevet i den første rapporten om dette emnet, "Grunnvannsundersøkelser i Kvinesdal". Derfor kan denne brukes helt uavhengig av den første. Alle observasjons­ data er ajourført og tatt med her. "Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom, Tonstad og Jostedal i Sirdal", datert 2. september 1966, er gjenngitt her i sin helhet. I tillegg til dette er det tatt med en liten vurdering av observasjonsmaterialet fra Josdal. GrunnvannsundersØkelsene i forbindelse med Sira-Kvina reguleringen utføres av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret. Undersøkelsene i Kvinesdal betales av Sira-Kvina Kraftselskap. INNHOLD FORORD UNDERSØKELSENE I KVINESDAL Side 1 Grunnvannsobservasjonene l Avlesning 1 Kart over observasjons områdene 2 ANALYSEMETODER 3 Innledende betraktning 3 Geolimnigram 3 Korrelasjons diagram 4 Vannmerker - isoppstuving 5 Klimatiske faktorer 5 DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET 6 Tegnforklaring til tabeller og diagrammer 6 Gruppeinndeling av brønnene 7 Grunnvannets hØyeste og laveste målte nivå under målepunkt i observasjonsperioden 8 Middelvannstander
  • Stortingsvalget 1949

    Stortingsvalget 1949

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen

    MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen

    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
  • Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde

    Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde

    STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen

    Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen

    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.