Grunnvannsundersokels

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN

GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL, HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL

RAPPORT NR. 12/67

VASSDRAGSDIREKTORATET

HYDROLOGISK AVDELI NG

OSLO OKTOBER 1967

NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN

Bjorn Renshuslokken

GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL ~ HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL

RAP POR T NR. 12/67

VASSDRAGSDIREKTORATET

HYDROLOGISK AVDELI NG

OSLO OKTOBER 1967 FORORD

I denne rapporten vil en finne igjen mye av det som var skrevet i den første rapporten om dette emnet, "Grunnvannsundersøkelser i Kvinesdal". Derfor kan denne brukes helt uavhengig av den første. Alle observasjons data er ajourført og tatt med her.

"Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom, Tonstad og Jostedal i Sirdal", datert 2. september 1966, er gjenngitt her i sin helhet. I tillegg til dette er det tatt med en liten vurdering av observasjonsmaterialet fra Josdal.

GrunnvannsundersØkelsene i forbindelse med Sira-Kvina reguleringen utføres av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret.

Undersøkelsene i Kvinesdal betales av Sira-Kvina Kraftselskap. INNHOLD

FORORD

UNDERSØKELSENE I KVINESDAL Side 1 Grunnvannsobservasjonene l Avlesning 1 Kart over observasjons områdene 2

ANALYSEMETODER 3 Innledende betraktning 3 Geolimnigram 3 Korrelasjons diagram 4 Vannmerker - isoppstuving 5 Klimatiske faktorer 5

DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET 6 Tegnforklaring til tabeller og diagrammer 6 Gruppeinndeling av brønnene 7 Grunnvannets hØyeste og laveste målte nivå under målepunkt i observasjonsperioden 8 Middelvannstander for brØnnen i Kvinesdal 9 DrØfting 12

Risnes 12 Vannstand Kvidingen Vm 13 Geolimnigram - Risnes 16 Korrelasjonsdiagram - Risnes 19

Netlandsnes og Kvinlog 23 Geolimnigram - Netlandsnes og Kvinlog 24 Korrelasjonsdiagram - Netlandsnes og Kvinlog 27

Hamarheim og Storekvina 31 Vannstand Rafoss Vm 32 Geolimnigram - Hamarheim og Storekvina 35 Korrelasjonsdiagram - Hamarheim og Storekvina 38

Rafoss 41

Liknes og Kvinesdal 41

Geolimnigram - Rafos s 42 Korrelasjonsdiagram - Rafoss 44

Geolimnigram Liknes og Kvinesdal 47 Korrelasjonsdiagram - Liknes og Kvinesdal 50

BETENKNING ANGAENDE BRØNNFORHOLDENE VED HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL 53 Innledning 54 Haughom 54 Tonstad 54 Skisse over en del av Josdal i Sirdal 55 Josdal 58 Tillegg - Josdal 60

Geolimnigram - Josdal 62

LITTERATUR 64 UNDERSØKELSENE I KVINESDAL

Grunnvannsobservasjonene.

De fleste gårder i Kvinesdal får sine vannforsyninger fra egne brønner. Det ble derfor besluttet å nytte en del av disse brønnene i det nett av

observasjonspunkter for registrering av grunnvannsnivåer som skulle opp~ rettes. Det lyktes å slutte avtale med i alt 19 brØnneiere om avlesninger i egne brønner. Avtalen gikk ut på at eieren i egen interesse, uten vederlag, skulle avlese vannstanden i sine egne brønner ukentlig, målt fra et fast merke på brønnkanten. Målebånd ble utlevert gjennom Vassdragsvesenet. Vassdragsvesenet sender ved hvert nytt år ut skjemaer til observatørene. Observatørene sender selv inn til NVE, Hydrologisk avdeling sine observa sjoner to ganger i året.

En ulempe ved avlesning av gårdsbrønner er at vannstanden kan påvirkes av pumping fra brønnene. ObservCl-tørene er derfor bedt om å være opp merksomme på dette forholdet, slik at de unngår å måle vannstanden i den første tiden etter at pumping har funnet sted.

Ved observasjonsordningen som her er skissert, basert på frivillige avlesninger uten vederlag, må en regne med noe frafall. De aller fleste brønneierene vil ganske vis st være klar over at det arbeidet som de nedlegger i observasjonene vil tjene til egne interesser. Men det vil alltid være noen brønneiere som ikke i Øyeblikket ser så langt, og som derfor av bekvemmelig hetshensyn unnlater å foreta observasjoner.

Avlesning.

Avlesningen foretas med båndmål forsynt med et hult lodd i enden. Når dette loddet treffer vannflaten oppstår en lyd som forplanter seg oppover i brØnnen og som meget vel oppfattes av den som skal måle grunnvannstanden. Avstanden fra fastmerke, på brØnnens Øvre kant, til vannflaten avleses direkte på båndmålet. Ved riktig bruk av båndet burde en eventuell avlesnings - feil være mindre enn l cm. Avlesningsmetoden er meget rask og enkel.

Det er avstanden fra fastrnerket, på brønnens Øvre kant, og ned til vann speilet i brønnen som blir brukt i geolimni~ og korrelasjons diagrammene for å angi brØnnvannstanden. -2- • KART OVER OBSERVASJONSOM RADE NE

(Ill DEL AV AMS KART 1: 250000 SERIE M 515 SHEET NO 32-4 EDI TION 2-AMS .

+ + - '3 -

ANAL YSEME TODER

Innledende betraktninger.

Det innsamlede materialet kan behandles og analyseres på ulike måter. Det er i Norge ikke særlig meget erfaringsmateriale å bygge på ved en slik vurdering. Sakkyndig utredning ved vassdragsskjØnn publiseres vanligvis ikke, dertil kommer det faktum at problemstillingen om hvilken betydning en elvs vannføring har for grunnvannet i områdene langs en ('lv er av relativt ny dato. Det er derfor bare spredte opplysninger om dette emnet å hente i norsk litteratur.

Dr. Gunnar Holmsen har utgitt en publikasjon (Holmsen 1963) om erfaringer fra skjønn, der han skriver litt om problemet. Det foreligger også noe i svensk litteratur (Gandahl 1965) om emnet.

En undersøkelse som har store likhetspunkter med den som foretas i Kvinesdal er behandlet i rapporten "Grunnvannsundersøkelser i Lærdal" (Aars og RenshuslØkken 1966).

I denne rapporten er observasjonsmaterialet grafisk framstilt i to typer diagrammer.

Ved opptegningen og analyseringen av observasjonsmaterialet har en forsøkt å samle materialet fra de spredte brønner gruppevis (se tabell s. 7 og diagrammene). En har dermed håpet å få en mere oversiktlig framstilling. Til identifikasjon av gruppene er disse gitt navn etter sin beliggenhet. På grunn av at brønnene til dels ligger langt fra hverandre vil navnene kunne bli noe missvisende for enkelte brønner, men dette har ingen betydning ved vurderingen av materialet.

I det fØlgende skal de to typer diagrammer behandles.

1. Geolimnigram.

Hvis vannstandsavlesningene i en brønn avsettes som ordinater i et rettvinklet koordinatsystem med tiden som abscisse, så får man en kurve som viser hvorledes vannstanden i brønnen varierer med tiden. Forutsetter man at brØnnens vannstand er et mål for grunn vannstanden på stedet, kan man kalle kurven en får for et geolimni gram (grunnvannstandskurve). Slike geolimnigram er konstrul'rt for brønnene i Kvinesdal. BrØnnene er behandlet gruppevis og diagrammene omfatter alle de målingene som foreligger i observa sjonsperioden. - 4 -

Ved fornuftig tolking av gl'olimnigrilmmcn(~ kan en få en rekkt' opplysninger om de gl'ohydrologiskc forhold i dl' omr/ider der det er observasjonsbrønner. Grunnvannstilndens miinedligc variasjoner gilr tydelig fram av gl'olimnigrammcne.

N,tr dd gjt'ldl'r det viktige spørsmål om hvilken sammenheng det er mellom elvevannstand og grunnvannstand, sit kan geolimni grammene i milnge tilfelle være av stor nytte. Ved sakkyndig utredninger i anledning vassdragsskjønn har denne framstillingen ofte vært det viktigste grunnlag for den gitte uttalelse (Holmsen 1963). Elvas vannstandsvariasjoner framstilt i form av et limnigram sammenlignet med geolimnigrammene, og graden av overens stemmeis e vurdere s.

For å belyse denne siste relasjon nærmere kan man imidlertid også benytte seg aven annen framstillingsm;lte. Den skal kort forklares nærmere neden -Jr.

2. Korrelasjonsdiagram (relasjon elvevannstand-grunnvannstand).

Hvis man i et rettvinklet koordinatsystem avsetter elvas vannstand i et gitt tidspunkt som ordinat, og grunnvannstanden avlest samtidig i en observasjonsbrønn som abcisse, så vil de avleste verdiene definere et punkt i et diagram. Hvis alle observasjonene som er gjort for en brønn avsettes på denne måten, vil man få et diagram for observasjonsbrønnen (korrelasjons diagram).

Er det ingen sammenheng mellom grunnvannstanden i en brønn og elvas vannstandsvariasjoner vil punktene fordele seg helt vilkårlig Innen diagrammet. Er det derimot en sammenheng til stede vil dette vise seg ved at punktene i diagrammet opptrer i en ordnet struktur, og er sammenhengen tydelig kan vi trekke en jevn kurve gjennom punktene. Denne kurve vil angi relasjonen mellom elve vannstanden og grunnvannstanden. En samlet framstilling for en gruppe brønner kan være et hjelpemiddel til å fortelle hvor langt til siden for elva en sammenheng elvevannstand-grunnvannstand kan påvises. Dette avhenger av hvorledes brønnene ligger i forhold til elva, det gunstigste tilfelle er der hvor brønnene ligger langs et snitt loddrett på elva.

En ulempe ved framstillings måten er at man forutsetter samtidighet - 5-

i relasjonen til elvevannstand-grunnvannstand. Elvas påvirkning pei grunnvannstanden i området nær elva er ikke øye blikkelig. Det kan ta tildels betydelig tid for en slik påvirkning gjør seg gjeldende. Som eksempel kan nevnes at på en elveslette i Lærdal ble tiden fastslått til ca. 18 timer for 180 m (Aars 1964, s.17l). Dette må betraktes som en rask påvirkning. Når vannstandsavlesningene i brØnnene ikke er kontinuerlige, lar det seg imidlertid ikke gjøre å ta hensyn til en eventuell tidsforsinkelse ved opptegningen av dia grammene. Man må da finne seg i den ulempen som utgjøres ved at påvirkningsforsinkelsen fører til en viss spredning av punktene i diagrammet.

Vannmerker - isoppstuving.

Når man legger opp grunnvannsobservasjonene etter snitt-metoden, hvor man har flere brønner etter hverandre loddrett på elva, blir det vanligvis satt opp vannmerker i elva rett ut for snittet. I Kvinesdal hvor det avleses i gårdsbrØnner, lar det seg ikke gjøre ei sette opp et vannmerke for hver brØnn. I stedet blir Kvidingen Vm nr. 557 og Rafoss Vm nr. 908 brukt.

BrØnnene ligger forholdsvis langt fra vannmerkene. Det vil i mange tilfelle bli et missforhold mellom brØnnvannstanden og elva om vinteren på grunn av isoppstuving.

En eventuell isoppstuving ved vannmerkene vil ikke registreres i brønnene og elva lengre oppe eller nede i vassdraget. Det omvendte kan også være tilfelle at det er isoppstuving i elva ved brønner og ikke ved vannmerkene. Det kan føre til en stigende vannstand i brønnene, hvor isoppstuvingen er, selv om vannstandene ved vannmerket ikke stiger. Slike observasjoner vil gi utslag på limnigrammene eller geolimnigrammene som topper. Det vil også føre til at man feir en dårlig korrelasjon i korrelasjonsdiagrammene.

Ved Kvidingen og Rafoss vannmerker er i alminnelighet oppstuvingen liten og kortvarig. Det vil derfor være rimelig å vente god overenstemmeise både vinter og sommer.

Klimatiske faktorer.

Ved vurderingen av observasjonsmaterialet og den mulige sammenheng mellom vannstanden i elva og grunnvannsforholdene langs denne må en hele tiden ha for øye påvirkningene fra de klimatiske faktorer. Nedbør - 6 -

som fører til økt vannføring i dva vil samtidig v(~d infiltrasjon heve grunnvannspeilt>t. Omvendt vil tørke føre til lav('rl~ vannstand båd<: i elva og grunnen. Dette kan i diagrammene lett oppfattes som et bevis for at grunnvannsforholdene er p<'l.virket av elvas vannstandsforhold, men i virkeligheten begge slags forhold varierer som følgt· aven ytn:, felles påvirkning.

N<'l.r vassdraget er blitt regulert vil vannstanden i elva delvis være uavhengig av de klimatiske faktorer. Det vil da bli en del lettere å avgjøre i hvilke tilfelle elva virkelig på virker grunnvannsforholdene lang s den.

Den daglige nedbøren, målt ved Risnes i Fjotland (meL st. nr. 4252), er tatt med for en del av observasjonsperioden, og er tegnet inn på dia grammene for Kvidingen Vm nr. 557.

DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET

Tegnforklaring til tabeller og diagrammer.

Det er nØdvendig å komme med en tegnforklaring til diagrammene som fØlger. I det observasjonene er opptegnet samlet for grupper av brønner, er observasjonene fra de enkelte brØnner søkt holdt fra hverandre i geolimnigrammene ved at kurvene er tegnet forskjellig (heltrukket, stipet etc. ).

1. I geolimnigrammene er observasjonene for brønnene hver gruppe tegnet slik: BrØnn l BrØnn 2 BrØnn 3 BrØnn 4 BrØnn 5 BrØnn 6

2. I korrelasjons diagrammene er vinterobservasjonene (nov. -april) tegnet som + og sommerobservasjonene (mai-okt.) tegnet som o.

3. I tabellen for grunnvannets høyeste og laveste m<'l.lte nivå i observa sjonsperioden er også variasjonsbredden (var) tatt med. I samme tabell er antall avlesninger og middelvannstander i observasjons- -7 -

GRUPPEINNDELING AV BRØNNENE - med diverse data-

avstand hayde over-under dybde på Gruppe Branneier g.nr. b.nr. fra elv over elv bakken brann

T.Eftestot 190 5 162 4,0 0,30 4,80

K.5keie 191 3 93 4,6 .... 0,90 4,80

VI G.P.Netland 190 1, 6,1 5 50 ~O .;.1,50 2,65 CI.I c .-VI P.M.Eftestal 190 13 1'0 0,1 ~1,1 O 5,00 o:::

T.Risnes 190 4 130 3,0 ~1,30 2,70

J.Risnes 191 10 120 4,0 0.25 5,75

J. Netlandsnes (5) 189 9 50 2,5 71,00 4,50 ~ VI cCIJ N-(K) 189 2 VI "00) C o 0- S. Netlandsnes 188 3 80 5,0 +-1,50 4,40 - c -CI.I '-> Z~ T.M.Moland 186 5 90 1,1 -4,3 .;.-0,55 3,80 .., E o O.A.Lindef jell 171 6 200 - .:,. 1,00 5,35 .- C CIJ._ .s:::> L..~ O.B.Helle 171 , 75 ap 0,85 4,00 d CIJ E L.. d.e ::t:c.n J. Narvestad 170 4 35 7,0 -8,0 +1,00 7,30

~ I. N.Ra foss 157 27 150 0 ·0.00 1,60 o 0,0 -4 d -o::: S.Rafoss 157 4

300S.Kvina 5,OS.Kvina A.D.Aamot 162 23 100L.-1I- 4,0 L.-II- ~ 1,25 400 ~d VI~ A.L.Johannesen 124 29 300 8,00 cCI.I cCIJ ~.- . .- > ...J~ M.Renn.straum 124 35,36 80 2,0 0,00 3,50 Atle mål i .m Målene angir avstandene i forhold til m6.lepunkt ( fast merke) p6. brann. -i- betyr ~ under bakkehayde.

+ VHG-57 -8-

GRUNNVANNETS HØYESTE OG LAVESTE MÅLTE NIVÅ UNDER MALEPUNKT• I OBSERVASJONSPERIODEN - hoyeste laveste antall middel BRØNNEIERE var ! vannstand.. _- vannstand avlesning· vannstand I TEftestol 2,48 3,82 1,34 30 - K.Skeie 1,61 4,28 2,67 8'3 -

III G.PNetland 0,16 2,51 2,35 110 1,45 !li c .-III PM.Eftestbl 1,25 4,62 3,37 88 3,74 o:: lRisnes 0,59 2,46 1,87 107 1,61

J.Risnes 3,53 5,40 1,87 1S1 - ,

o(S J.NetLandsnes (Sl 2,10 tørr < 2,80 111 3,91 III Cl) c "--(Kl 4,50 6,45 1,95 39 Vl - u O) c o (j~ S.Netlandsnes 1,02 tørr < 2,88 95 3,81 ~...... -c !li > Z~ T.M.Moland 0,71 3,59 2,88 151 2,60

o(S I E (j OA.Lindefjell 1,61 108 4,15 .- c 3,34 4,95 Cl)._ ..c> L....:lI: O.B.Helle flom 3,25 108 2,03 (j Cl) - E L.. (j ...-o :rU) J. Narvestad 3,40 6,18 2,78 104 5,49

Vl I Vl 1. N. Ra foss o 0,40 1,55 1,15 75 0,86

,i (j -o:: S.Rafoss 0,50 1,75 1,25 21 -

A.D. Aamot 2,67 3,95 1,28 111 3,53 o(S(j Vl~ A. L.Johannesen 1,46 188 6,96 I !li !li 6,08 7,54 c C ..:lI: .- i .- > -.J~ M. R ennestraum 0,37 2,30 1,93 30 - I

o I MALENE 1M

VHG-67 ------9-

MI DDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL 1965 . JANllAR - APR I L MAI - AUGUC,r Sf PTEMBER- DES AR BRØNNEIERE antall middel antall middel antall mldd"'l antaill mlddpl avle-sn. vannst. avlesn vannst. avl esn. V'lnnst. avlf'sn vannst.

TEftestol 14 3,31 9 I - i K Skeie I 17 I 3,36 17 3,61 I I I G PNetland I I i Vl 9 - 17 1,56 Q.; I I I C , Vl PM Eftestol I - 9 17 3,77 n:::: - I TRIsnes I 9 17 1,71 - I I J Risnes 9 13 4,69 - i I i

I J f\etlandsnes(S) 9 17 3,85 o(j - I Vl I \l) l c ------, -----( K) 9 17 6,01 - i Vl 'U (J) C o S Netlandsnes o~ 9 16 4,04 --.J C - ...... - Q.; > I I Z~ T:v1 :v1olcnd 9 20 2,85 I I - l ! I ! 06 I O ALlndefJel1 I E o 9 I 17 I 3,93 - c - , Q.;- L > i c-~ O BHelle o Q.; 9 18 I 2,33 - I E c- 0,8 J. Narvestad I I(j) 9 - 18 5,60 I L I

I Ul I Ul I hJ. R '1 f n '-':~ o 10 16 0,83 4- - o er: S Rsf:,s:-- 6 - 14 0,99

I Aj:" '1 rr ot 9 I 17 3,63 ~ - I 06 u I TI Ul Ul /, L johannesen 8 25 7,07 (l" Q.; - L C ~ - - > M Rennestraum 2 8 --.J ~ - - • MALIM-

'vHG-57

-- -- ·-10 -

MIDDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL 1966 - . JANLIAR -APRIL tvi A 1- AUGU C.f Sf PTEMBER- DES AR GRØNNEI ERE I antall midde-l antall middel antall mlddf'1 antaIll mlJjpl avl esn. vann st. avlf'sn vannst. avle-sno vannst. av lesn vannst. I TEftestol 1 ------! I I K Skeie 18 4,00 - - - I - - - I I tn G PNetland 18 2,08 17 1,43 17 1,3<3 52 1,63 Q.; I I C tn PM Eftestol - 17 4,50 10 - 4 - - , - et:: I TRIsnes 15 , 2,14 16 1,50 18 1,58 49 1,74 I I I ! I J Risnes 10 17 4,42 12 4,71 I - I I I I J 1\ e t l and sne 5 ( ~) ) 17 I 4,41 17 4,10 18 I 3,89 I 5~b,, 06 I I tn ,1 Q) I I ----- II ----( K) c - - I - I - - - tn - - -u Ol I C o 4,01 o~ S Netlandsnes 12 4,,38 12 3,72 15 : 3,92 39 ~ c I +-' ; Q) >- ! I Z~ TMMolcnd 17 3,44- 24 2,46 22 2,86 63 2,92 I l I I I 06 I ! E o O A LIndef lell 18 4,40 17 4,04 17 I 4,21 52 4,22 c , Q) - L > I..-~ O BHeLLe 17 2.61 17 2,11 14 1,94 46 2,22 I cl Q) E I..- 02 I(j) J. Narvestad 17 5,91 17 5,27 18 5,50 52 5,56 I J - I ; I tn I tn I hl. R Q f n c,:-:; 15 0,95 17 0,80 17 0,87 49 0,87 o 4- i o et:: S RQf()s::~ 1 I 1 ------I

I AJ AQfT'ot 17 3,67 17 3,61 18 3,50 52 3,59 I 06(j I u tn tn A L Johannesen 21 7,22 22 7,04 29 6,83 72 7,03 rI, Q.; I '- C ~ - I > M Rennestro'JrTl I .-.J ~ 13 1,51 5 - - - - I - I I • MALIM I

I I VH G -67 ,

I ------11-

MIDDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL 1967 . JANUAR-APRIL M A I -- AUGUc.T SE PTEMBER- DES AR BRØ ~INEI ERE antall middel antall middel ant Cl. Il mlddf'l antall m,JjPI - lavlE'sn vannst. av lesn. vannst. avl esn. vannst. avl .. ~n vannst. T fftestol - - - - K Skeie 17 ',57 17 2,52 , -1 ,- ln G PNetland 18 0,90 14 1,08 a" c: ln PM Eftestol 15 4,84 16 2,51 I - I o::: I TRIsnes 17 1,46 15 1,14 ! J.Rtsnes - - - -

J.Netlandsnes(S) 17 4,00 16 3,13 06 ln a" c: ---II--(K) 8 - 5 - ln U O'l c: o I d~ S Netlandsnes 15 4, 15 16 2,69 I ~...... , c: I a" >- I Z~ TM Moland 22 3,14 '37 1,62 I J I ! I o(j O ~ LIndef Jell I I E_. d 16 4,15 14 4,00 I a" c:_ I ..c: > L..::.:: O BHelle 2,00 16 1,00 I d a" 17 E L d.2 IJl J Narvestad 17 5,62· 8 -

I ; \fl I ln I N.Rafoss ! o ...... - - - - d Cl:: S Raf oss - - - -

A DAamot 17 3,'3 16 3,25 o(jtj u III III A L.Johannesen 59 6,94 24 6,6. (l- a" c: c: ..::.:: > MRennestraum ..::::i~ 2 - - - MAllMø

VHG-67 I

-- - 12 -

perioden for hver enkelt brØnn tatt med. Alle måleverdiene er representert ved beregningen av denne tabellen. Verdiene angir vannstanden, målt fra målepunkt (fastmerke), og ned til vannspeilet. Se side 8.

4. Tabellen med "Gruppeinndeling av brønnene" (se side 7 ) viser også avstanden fra elva til brØnnen, målepunktet (på brønnen) omtrentlige hØyde Over elva, målepunktet i forhold til bakkehØyden, samt dybde på brønnen. Disse målene er innhentet fra brønneierne og er ikke kontrollert av Vassdragsvesenet.

5. Tabellen over "Middel vannstand for brØnnene i Kvinesdal" viser fire middelvannstander for året. Det er: januar-april, mai-august, og september-desember, samt den årlige middelvannstand. Den årlige middelvannstand er middel av middelverdiene for de tre periodene året er delt inn i. Når man deler opp året på denne måten, får en middelverdier for bl. a. hele vekstperioden. Verdiene her viser vannstanden målt fra fastmerket på brØnnen og ned til vann speilet. Det går også fram av tabellen hvor mange målinger hver brØnneier har tatt i periodene. Se sidene 9, 10 og Il.

For at observasjonene kan gi representative middelverdier må fØlgende krav oppfylles: 1. Det bør være minst 12 avlesninger i hver 4 måneders periode. 2. Avlesningene må fordele seg jevnt over perioden.

Drøfting.

Det innsamlede materialet er dessverre ikke lett oversiktlig. I det fore gående er det gjort forsøk på å gjøre rede for de opplysninger man kan vente å få, og også for de vanskeligheter som er forbundet med tolkingen av et slikt materiale.

Risnes.

Geolimnigram: Geolimnigrammet for brønnen hos Trygve EftestØl fØlger i grove trekk limnigrammet for Kvidingen Vm. Det går fram av de få observasjonene som foreligger at det er bare de store elve variasjonene som slår ut i geolimnigrammet. Dette tatt i betraktning at brØnnen avleses bare ukentlig. -13 - o .:: -= ------r---- f------r------+--+---=:-=::§=I o

'--4---t-~-+-i'----T-I------I- - - r---- r------~~--~-r----~-+---+-~--;-~l

~ -- : , : Z --

l ~ o

----== -=:

, , ------== - Cf) I:::=:=:- - ~ ~ u~-+-t--+++++-t-T-llrT I - «

! --= , - I 1.:=::= i -, L --; ! ..-3 ---= I -='-= -- r---:::;; --. -

, i I ,- ! ~

I '2~ I --===== l j U-----J.--l--+++-+-+-+-1-H,, -i---t---1- ----+------+-----+---+1 -t-:,--"1 « LLW-+-t--+-++-t-t-t--HitlT-r-- l L-+-~-+-t-_+-t--t-t-_t-II-r-I---t------~--- i- - . +-+-- ~ ---- f--- .---- t-- -+---!-- i I I

- - --r------;---I LL I I ! I I--+-+--t-III---r------I----+----t----t------j -- -- -, L-+--+-t-+-+----t---t-i:r-,------~ N o -14 - o - r-=== ._-- -- I--- - - I- / --= O

~- ~~ ::J ------~ --===== ... ~ J ~ -l--l z -K -- ~--+- -:t l r------=.... V i ! L V - -= I. i r---= O • Sl -+ (~ - I I - / c:.. --: Cf) < -" I--1"\ - V ~ l---=: ...... c: = « ~ -'- r--- N L{') U1 ~ - I L{') lO ~ "O 1 \...: lO c 1<) ---= C (j') O ...... -'...... , E O > L.C' ~ c .- a; -d / ---' III V 01 "O ~ ..... > :0 ..r:::::::: 1 ::s::: ::s::: .o h ..- "O IJ) Z - r---; I I ~ ~ -

I I I ~ L I

~---==::; ------~- -I -"= ~ --- I------.------~--"~ ~ .., R ..." \ 1----: ~ .------~------. ------I--- li. --_. --"-- 1------:- -

------._- --1--.- - j ...... , 1------.------, --c: ----:: ....:r N ( o - -1~ -

i I

.- l !

I ----r----t----- I Cf) l l i I I «

.- > .- ~ > ..... ~ Vl -r-- >

) «

-- ~-++-t--+--+---t-t-r---r--r--- ~ -~ IL l---+-+--+-+-+--~-r----rITl------(h------Geoli mni gram Kvinesdal 1965 O R i snes

, I "-'" i . /. ... > I .- v>' '. "'~" .-:' ... '-.'. o" -..... i: \ " ,". f·· ". ',': " J I Tr le Efte s t( ~ l ". -: ...... 2 1 Vg' I ..:..:: ... I' I .>-+--. I J .. ,;. ·::1··-.· .... I ---- Ka ri SkE le I 2 l -- I I _._. J I ! I 3 - GE rh PN et an d i ! I I , I l ~ - r\.'"~'. ~-I I I J -~-I t ~ +._+- c v I I 4 Pe de rM Ef e tø /\~ I I i I ---- ~ ~ v "0 VT ~ v '. " ...... - O'l ; ...... f .. i ' ..\ /' J : Tdrk :lI R isr e~ \...... i 5 \ .~ ~ --~ l' Jf/ ~. ! ,~ . ;' ' ! . ..." "',,1/ "-- -"'!- -4 '. " I ·1 .. Jc ko isr le~ .... 4/ \ \ i 4: 6 "l'" bR ", "-- -::-- ~ fi: --~ ~~, I I .' \ --' I " .. 1,1' " ...... i '. ' .. - .... • • o. .. I ... o • I I " . I .. i .. - -.. _+_ .. ~ '. "1 " .- .' I .' , '. l I , '. ... ••.. ! ' .. •• o, .' I '. -" +-1I l I i I ~ J I i 6m I ! I I I I I I I --r-- -+- I I I I 1 I-- ---r- J ! : ,! i I I I

J F M A M J J A S o N o i - 17

-+-+__-+--+"--+---1-----+-__------+--+--+-__+--1 '\ ," .~' o ~--+--_+_-~-+--+---4.-L---+-.------f-- --+--+--I~-+-~-+-+-~I---+-_+___+--+___i l r .. I , z ~ .'

-'" .- " '-. Cl) k '. '. I (

Etg den I '- 0'1 - .' c: d "O .,/ E til til / .... .' Q..I .' GI ....., C C O til GI .- [\ "- > ... ~'- ;' ~ ~ o:: i " ,- ( " I \ " I ...... I '. -...... I_I.r- ...... , .~. 1- ... I . '- -'--- ...... -'_.t'-,- l' '--+---+-----1I---f--+---+-+_-----\--1I-:'---+-+---+---t--t-t-''-:,+.~-,--+ _ ___f___;_---~---+----+---+--~-----+---I1 ./ :' / ' I I

f I I / I ,/ - 1------t--- --i- , I ::E ~---+--~I----I----l--+--+-+- ': __ - - -- 1------\= i I \ '--+---+--II---f--+---+-+_--1I---+.\-+---+---t----f/\ ------T------r----i------+---! .i l! LL - i ------4---+ ! I ; I i '--+-4-----11---+--+---+--+------7-1;1+" -f---t-- ....., t-~ ~-+-+_-r_-+-~~--~-~-~----~- I I o J . -18 -

- - t-----f------~- ----+--+---- l ------+----+----I I o i---+--!----+---II---+------t-_+_ ------1------~I---+------t- -+ -- f------+--+---- - I

--1---i '.~--+-I---I z -~--+~----+-----I I I i

i ! I - - l l --I1r---+-----+_-+---+ ______+____-+--+----+--+--+-i_+-~ o -t I I i , i I !

! l H' -u --r- ~-+-~-+~~-+-_+-+_-t----t---+II --+--+--+----t-----II-----t---f--t------+----1

! i l l I i i I

["'--. l I, E <.O d 0-7 r[ l.- en .-- : \. I '-----,4-+----+-+-- ---+--' Ol L--" I +-JI -~-+- o- - I /1 / . i C d -O III I I,' l· i I I E til Q) : li I,: ' _ -+-+-----+--l-- t---+-- -+--- +--+--+----1 0- CIJ - C C O 0- III I----+----.-L~.. _;_;·!_i l --+---- ~ I~.-- ~- L- -t--I----+------t-----i------+------J --, CIJ 0- > : V ...... ,' I

...... \ ...... ' .... I i ..... } .\ \ .....t I : / I : ~I : -l .:. ! " \ <1 I I I -- i , r +--~--I i ~ l I I I --t---t- , I \ •• , l I \ > , / i .,~ I 1---4------+------1--- ~ fo'--- - - t ... ! I o.·· \ l I l-- ! ..... ~...... \ I tL ~-+---+------~ _------.r::::., .. _ t j i I -- -- / . ..--.• -- .. ! I i j ~ I l i I 1 . I ! ! : " I i. i i i---+--I---+----If------'\.--- --1------\ j I! ."~\jl - - , - / E --- o ~. <.O -19 -

Korrelasjonsd iagram Kvi nesdal 1965 Risnes Trygve Eftestol Karl Skeie Vst. Vm nr. 557 o 2m o co 00 o o Cl) <1+ o o o 8810 o Vat. bronn

5 4 3 2m 5 4 3 2m

Gerhard PNetland Pede'r M. Eftestol Vst. Vm nr. 557

2m o o

o o o Vst.bronn

3 2 Om 5 4 3 2m

Torkel Risnes Jakob Ri snes Vst. Vmnr. 557

2m o o o

o o o 00 o db + ..,. 9P~.fl, o Vst.bronn

3 2 1 Om 6 5 4 3m -20 -

Korrelasjonsd iagram Kvi nesdal 1966 Risnes Trygve Eftestol Karl Skeie Vst. Vm nr. 557

o 2m 00 o o o + 6' °Cb o ~o + -++~iØ" Vst.bronn O

5 4 3 2m 5 4 3 2m

Gerhard P.Netland Peder M. Eftestol Vst. Vm nr. 557

2m o o of o o exPo o o o o 00 o o o o 0++ + + + d- o 1+ +0 + ~ 0+ ++ + + ~ +-I- .p- ~ a Vst.bro nn.

3 2 Om 5 4 3 2m

Torkel Risnes Jakob R i sne s Vst Vmnr.557

2m o o o o o o o o 00 S o o iJ. o o +0) o + + e o~if+ + ~+;oo o ~+-tt~ tit O Vst.bronn

3 2 1 Om 6 5 4 3m - 21 -

Korre la sjon sd iag ram Kvinesdal 1967 Risnes Trygve Eftestol Karl Skeie Vst o Vmnr 557 o o o 2m 00 00 o Ingen observasjon 00 o o 1"++- o T + o .fl'yr + + + + Vst. brann O

5 4 3 2m 5 4 3 2m

Gerhard P.Netland Pede'r M. Eftestol Vst. Vm nr. 557 o o o o o 2m o o o o o o o o o 00 o o o ~

3 2 Om 5 4 3 2m

Torkel Risnes Jakob R i sne s Vst Vmnr.557 o o o 2m 0 0 o o ~ o Ingen observasjon Cb 1 o :t T "* T-+it-i+ ,t ++ -+ O Vst.brann

3 2 1 Om 6 5 4 3m - 22 -

Diagrammet for brønnen hos Karl Skeie fØlger variasjonene i vannstanden ved Kvidingen Vm. Variasjonene i brønnen blir noe dempet og forsinket, men dette er rimelig når man tar i betraktning avstanden fra brønnen til elva (ca. 93 m).

For brønnen hos Gerhard P. Netland er det en god overenstemmeise med langtidsmØnsteret for Kvidingen Vm. Brønnen reagerer noe sent og holder på hØye vannstander relativt lenge etter at vannstanden i elva har kulminert.

Variasjonene i brØnnen hos Peder M. Eftestøl fØlger limnigrammet for elva, men de er forsinket en del i forhold til elvevariasjonene. Det er lTIeget store variasjoner i brønnvannstanden. Detaljene ved store variasjoner kommer ikke tydelig fram, men det skyldes at brØnnen ikke avleses daglig.

Geolimnigrammene for brØnnene hos Torkel Risnes og Jakob Risnes fØlger hverandre godt. Variasjonsbredden for disse to brØnnene avviker noe fra hverandre. De fØlger også limnigrammet for Kviding Vm godt. Det er ting som tyder på at forsinkelsen her er noe mindre enn for de forannevnte brØnner.

Korrelasjonsdiagram: For brØnnen hos Trygve EftestØl ligger punktene på korrelasjonsdiagrammen noe spredt, men de danner likevel et merkant retningsmØnster.

Når man ser bort fra noen spredte punkter er det en god korrelasjon for brØnnen hos Karl Skeie. Korrelasjonspunktene i 1965 og 1967 går i samme retning.

Punktene på diagrammet for brønnen hos Gerhard P. Netland har noe spredning, og da særlig i 1967. I 1966 danner det en brukbar korrelasjon, med tilordning om en retning. Det kan ikke sies at punktene, i observasjonsperioden for denne brØnnen, gir nOen god korrelasjon. Men det kan skyldes, som nevnt under geolimni grammet, at brønnen reagerer noe sent på elvevariasjonene. Selv om det er en relativt dårlig korrelasjon så er ikke det enstydende med at brønnvannstanden ikke bestelTImes av elva.

Observasjonspunktene for brØnnen hos Peder M. Eftestøl gir en brukbar korrelasjon med tilordning om en retning for årene 1965 og 1966. I 1967 er det derimot ingen korrelasjon. - 23 -

Korrelasjonsdiagrammene for brØnnene hos Torkel Risnes og Jakob Risnes viser en brukbar korrelasjon, og da særlig i 1966. Vinteravlesningene i 1967 for brØnnen hos Torkel Risnes går i en retning som avviker fra de andre åra. Det kan skyldes s?esielle is - eller teledannelser.

Jorda i dybden består av grov sand med større innblandinger av grus og småstein. Denne jordarten er lett gjennomtrengelig av vann.

Vannstandsvariasjonene for brønnene i denne gruppen går stort sett i takt. Det forekommer mindre ujevnheter i diagrammene. Dette kan skyldes at avlesningene ikke tas på samme dag for alle brønnene og for sinkelsen ikke er like stor. Korrelasjonsdiagrammene viser en brukbar korrelasjon, men det er spredte punkter på diagrammene for alle brØnnene. Det er ikke riktig å legge alt for stor vekt på korrelasjons diagrammene for alle brønnene i gruppen på grunn av den relativt store avstanden fra brØnnene til elva (50-162 m). Det må nØdvendigvis bli en betydelig tid før elvevariasjonene når fram til brønnene. Denne forsinkelsen vil i mange tilfelle gi en tilsynelatende dårlig korrelasjon til tros s for at brønn variasjonene fØlger elvevannstanden.

Med det grunnlagsmaterialet man har til rådighet ved vurderingen av brønn og elvevariasjonene, må en si at elva er den bestemmende faktor for vannstandsvariasjonene i brønnene. I hvilken grad den gjør seg gjeldende er ikke mulig å si på det nåværende tidspunkt.

Netlandsnes og Kvinlog.

Geolimnigram: Geolimnigrammene for de to brØnnene hos Jenny Netlandsnes viser liten eller ingen sammenheng med limnigrammet for Kvidingen Vm. Det er relativt store variasjoner i brønnvannstanden for begge brØnnene.

Diagrammet for brØnnen hos Sigurd Netlandsnes stemmer meget godt med limnigrammet for elva. Dette gjør seg lett synlig i periodene oktober -november 1965, september - oktober 1966 og april-juli 1967. Variasjonsbredden er også stor for denne brønnen, den er større en 2. 88 m.

For Tore M. Molands brØnn er det en meget god overenstemmeise mellom limnigram og geolimnigram i hele observasjonsperioden. Geoli mni gram Kvinesdal 1965 I I-+--+--+- -r-I ---,--+--I-t---t----r-~I o Netlandsnes&Kvinlog

i ----i

2 I J I I I i 1 I -r--i~nis)1-t- \ . -i--J~'I ", --J fil ~ l 21 -f--+- . \\ I ke m41 ) I \ ~L '- . I I I i I 31-1--- I, :'. i'.. /" ~.. I. -+._.~ I.. /, , . 1.\ '... I --l. .J I -I . - .: ...... _--t-." I"-,) I 41 _ .. -0.. Æ'>. LlI. i .}\. ri-' z.. l...-.-.:. ~ Jo"" Y 1/' I I 4 l I J I \h.ili i-~k:/ ,~ -A IJ- \~ i I

i Ii I I I I I I I I I I I-l'~ I FV+WFT-H 1'riTt= ~ J I I I i r I I I :-~ 1- i l ! I 16m I.' I ,i lil I R- T-r tft -< .I I I Il- A-'~:t I Il =/-<=/":, ~ t 1 ::-=I fl ~ I IT'" I I / l ,/ ! : .... ,: r----;---~-+--'---+-,i_+-+----+ -l-- _+ _ _+ --I-- - -- ... l t "I" : i ~-_I ...... l-'" i -- !: I - --i~--+ i I I I l I I : I I I i -4- I I - - r- ll---! I l!. T-t - -t------I -1- ~ --i-- l - -+-I----+-----I I---+--+-+---+-+-~--+--t _. -l ---f--- I I I ,

J F M A M J J A s o N o -25 -

- ~--t----+----+---;

1 t ' (f) i - I : ~I , I I !

-~- ~

1 I • ~-----+-

I + I I to I ! E to O en L- ~ i Ol .- - I C O "U E IJ) l .- CIJ I / -O .-C CIJ > -1--l <.!) ~ , I .. ./ c:: ...... '.

! '" \\ I i i IIL_+-_-,_- ~++ ~~--+-~-JI>--t--,----i

-~- ; .t i ./ -'lJ I I ---I --+,--iC---t----y -- t--~-- ~ ~--t------r---t---t--T ...... - + 1\ (' - --r-~ ~t-

I I \ ,~- ~-+--+-+---t ---~~.-+- -~ - ~ ) I LL I---+---t---t---t----r---t-- - 1---- i-~ - ~ I \ ; ! I I

~- ~ - I---+--+--t--t----j---- - ~-- -~- I : .....,

J --- -~- I---+---t--+-----t---~ - r__--~-- E o N I to - 26-

~~ - ~- - -,- -- -~-- ~- ~~t ~~- I O - ~ -~ --- - - f.--- ~- - ~ -+ ~

~ -i I , z - -t l I

---t- l

j O

1 ! I I i l l ---- I (f) I l, l I, -t- 1'-,.. I - .-\ . -:;. « .. " Ol 1\ /r; 1 O I r--.. - \. E c \ N, tO .- 1--- a CJ) > ":- \. lo- .-- ~ / JO ...... Ol ~ I -- li" /. ,'" - 1Il /. v/ I --C a Q) "U / -:-...... I C ~ I E 1Il 1Il \ -- G,) "U ~ C .. .;/ - ~ .. o c -- ~ ~ .; ." '".... t~~ -~ G,) -- , > a IS. .-- . t l!) ~ -...- " . ..- / (I.J -...... :. r:-;. .-. Z \.. .. r- .. " "-to r--.- r-- '-.. .,{., -.. , ~ , ,.. ~! "- l , /1 " , , I / .Y' > - ~ I ". . T \ ~ « I \ / Ji/ I l ./ -(( I l I I li --r---f-- ./ ------~ ~ 1-1- I \ I \ ~ f...-..... ~~ -~~- f-, ~- +- -'[" -~- ~-~ ---t---+- l)~ "- 1\ , I v, , \ \

~ _. ~- - +------t - t- --f-- / ~j .' ./ I LL ----. ~ -".~ ~~-- - - ' ...... ~Z i i

-- -~ ~- --_._.- -~._- i--- -~ ~-- -- / .. -- - -i~ - -~~- i E o N i ....r > ~ ~- 27

Ko r r e l a 5 jon 5 d i a gra m Kvi nesdal 1965 Netlandsnes &Kvinlog

Jenny Netlandsnes Jenny Netlandsnes Smisnes Kirkemo

Vmn r. 557

2m + o o o

o Cl) o ti) 8 + 00 ~Q4. o t+ o Vst brenn

5 4 3m 7 6 Sm

Sigurd Netlandsnes ToreM.Moland

Vst. Vmnr 557

2m o ~ o o o + o o o 00 •,~ o Vst. brenn

5 3m 4 3 2m -- 2' - .

Ko r r e l a 5 jon 5 d i a gra m Kvi nesdal 1966 Netlandsnes &Kvinlog

Jenny Netlandsnes Jenny Netlandsnes Smisnes Kirkemo Vst V'mn r. 557

o o 2m o o o o o Ingen observasjon otf ~o o o ql* + o ~gg + ~+ o +;t "f"~ o '1st. brann 5 4 3m 7 6 5m

Sigurd Netlandsnes Tore M.Moland

00 Vst. o Vm nr. 557

2m ~ o 00 o o o 00 o o o o, o °cP+o .på] o +00& +~ o ;;~ o~++o o~ . $ ø++ O Vst. brann

5 4 3m 4 3 2m - 29 _.

Korrelasjonsd i agram Kvi nesda l 1967 Netlandsnes &Kvinlog

Jenny Netlandsnes Jenny Netlandsnes Smisnes Kirkemo Vst Vmnr.557 o o o o o 2m o o o o 08 00 o o o o + ++0 + f- + + ~tt o + + -ti+- + i=*

O Vst. bronn

5 3m 7 6 Sm

Sigurd Netlandsnes ToreM.Moland

Vst. Vmnr. 557 00 o 0Cå:> 2m 00 00° C/9o 00 o 00 o o o o o o 00 1 "& ++++ o { +. f+- +'+- ++.;. f:. .;.t+- ~ + + O Vst. bronn

5 4 3m 4 3 2m - 3 O -

BrØnnen holder på de hØye vannstander en tid etter at elve vannstanden har kulminert. Det er rimelig at det er en viss forsinkelse, når man tar i betraktning at avstanden fra brØnnen til elva er ca. 90 m.

Korrelasjonsdiagram: Brønnene hos Jenny Netlandsnes gir ingen korrelasjon i 1965 og 1966, men brønnen på Smisnes gir en god korrelasjon i 1967.

BrØnnen hos Sigurd Netlandsnes viser en meget god korrelasjon.

Diagrammene for brønnen hos Tore M. Moland viser noe spredning av punktene, men når en tar i betraktning avstanden til elva - 90 m - må en si at korrelasjonen er meget god.

På Netlandsnes består jorda av fin sand til 40-60 cm under jordoverflaten. I større dybde er sanden grovere og noe grusblandet. Ved Tore M. Molande brØnn er det 50 cm sandjord som går over i fast leire - ca. 60 cm tykk, videre nedover er det l m støypesand som så går over i aursand. På ca. 4, 5 m under bakken er det fast fjell. (Etter brønneierens notater).

Diagrammene tyder ikke på at elvevariasjonene virker noe særlig inn på brØnnene hos Jenny Netlandsnes. Når en tar i betraktning jordbunnsfor holdene og avstanden brØnn-elv, er det rimelig å tro at en eventuell senkning avelvevannstanden i lengere tid vil føre til en senkning av brØnn• vannstanden.

Variasjonene i brønnene hos Sigurd Netlandsnes og Tore M. Moland blir bestemt avelvevariasjonene. Dette bekrefter både geolimni- og korrela sjons diagrammene. Jordbunnsforholdene er også lett gjennomtrengelig av vann.

Vedrørende grunnvannsforholdene på Netlandsnes skriver professor M. Ødelien på side 29 i rapporten "Virkningene av Kvina-reguleringen på dyrkningsvilkårene langs elven fra Risnes til Fedefjorden" fØlgende:

"De foreliggende opplysninger om vannstanden i Kvina ved Netlandsnes etter overføringen er knappe. Derimot kan en med sikkerhet gå utfra at grunnvannstanden innen de tilgrensede arealer med lett gjennomtrengelig jord i dybden varierer med elvevann standen".

Dette støtter opp om mine antydninger vedrØrende brønnene i denne gruppen. - 31 -

Hamarheim og Storekvina.

Geolimnigram: Det er ingen god sammenheng mellom geolimnigrammet for brØnnen hos Olav Andreas Lindefjell og limnigrammet for Rafoss Vm. Variasjonene er små i forhold til elvevariasjonene på Rafoss Vm. Forholdet mellom geolimnigrammet og limni grammet tyder på at forsinkelsen og dempingen er betydelig. BrØnnen ligger ca. 200 m fra elva, og det er rimelig at ikke brØnn• og elvevannstanden går i takt.

Geolimnigrammene for brØnnene hos Ole Bertin Helle og Jens Narvestad fØlger limnigrammet for Rafoss Vm godt. Det er to topper - en i april 1966 og en i januar 1967 - i geolimni grammet for Helles brØnn som ikke kan forklares med limni grammet for Rafoss Vm eller med nedbøren. Arsaken kan kanskje være lokale isoppstuvinger eller teledannelser.

Korrelasjons diagram: Punktene i diagrammene for brØnnen hos Olav Andreas Lindefjell viser en stor spredning. Målingene gir ingen punkttilordning.

Korrelasjonsdiagrammene i 1965 og 1967 viser en brukbar korrela sjon for brønnen hos Ole Bertin Helle. I 1966 er det derimot ingen tilordning av punktene.

Når man ser bort fra noen ganske få spredte punkter i diagrammet for Jens Narveetadø brønn er det en god korrelasjon for hele observasjonsperioden. Dette er kanskje rimelig når avstanden brØnn - elver bare 35m.

Jordbunnen på Lindefjell går over fra fin sand til betydelig grovere sand på ca. 35 cm dybde.

Ved brønnen hos Ole Bertin Helle er det mold, sand og leire. BrØnnen ligger her ved en evje som går inn fra Kvina.

Ved brønnen hos Jens Narvestad er det mold, hard aurhelle med fin støypesand under så langt brønnen er gravd.

Det er ingen god sammenheng mellom elva og brønnen hos Olav Andreas Lindefjell, men en senkning avelvevannstanden vil sikkert føre til en lavere brØnnvannstand. - 32 -

------t------~( - j o ------t--i ) ~ '- ~ / z ,.../'

"'Z.

- I i O I ;; -+ :5 7 I ._-~- --- ~ U1 ~ v i -cV

\ ! -.;;;.. rl l) -- .V III d III -o r-- I o (fl - r-- I Cl1 -o c !tt7 , o:: .- > I ...... :::s:::: ~ r- III I.... > -- t> L{ ~

-- ~ ----1--- -

------_ .. - u.. ------.. ------

-- - , ,.. ---~- f----~- -- "- -- - ~ ...s N o 33

~ I I I I I I I I I

1 l .L l 1 l 2 . I j r-~ --.- I Z I l I::::::"" r-r-. _; t~ I j J - r-~=±tt=~=t=t=t+ff--§Ef---~<~11~·~lRI=t~f=rl l l d::::j r' 1___ __..-- ,-r- l, ~± _ o c + I I l I ~ I I f l I lU-"::::::'-dP"."LLf-/-t-'I-rTll-1I~-t-l~ I -.. L I

I J i I J, l j Tl'! i D+-+-H1+H-U'1+ U' l: - I l

l \.-1_,) j LL I L['tti+~~JtF_tf±r--·_L;-~l . \.li _. . ,- I l : - -

.- 11 l ~ 1 _ - 34 -

. . ~ ------_. - _. _ r---'-- j -- I l! o -- -_. - - . ------. t------f--- -t ~ --+--- [ I i I I 1 i I ! I I ! ~ ~ +-- L ------+----+ - -- l ------i---i--- I I I ' : l I I i I , I Z I I l ~ ------+-- ._. -+-+ I I :-1--1 I i I I ! I ! [ r I i ! , I I - +--l-~------. <-- -r--'- -. --+- -- ,--- I--- I I I o I _.- - +- --- +_. +--- -- ._- --- +----- ! r +-- ~ ---+-1---1· ~~ i--I i I l j I I I I [ : i ! I I i I I I I I I .. _-----4- , ~--t--r -t • ~ -l- I I ' i . (f) -r-----+-- --j -i---t---r----t--- i-- .-, ----+--t----+ I I I I I l J _l I I I ! I ! I I r- I I I I ----J..-- ! .----= -- --t-- --t--+ ' I I ! I ' I I « I ~ ----- : i=> -+-i-----,- i - I I i j co I I O ['-. : i I l? I Q) (D j I ...:::: I (j) I ~ --t- --~ I i I -, C .-- ! I i i i lL i -1 E I > -d I ~ li) "U r-! I I I li) li) <; I - . Q) p - i- +---- O < l-~- -, C ./ ~ l ~._-~-- -(1 .- t-- j-- t O::: > I I j ...... ~ b? li) - ! b::--' -=-r I I > l I I IC l I I LJ l I l ~ li I -...... -> I I -- I -1 i ~ +_.- i ~ - ! I I « : ""-- ::!. - I i S I c I .J---p- i --f--- I I - .-t---r- - l- - --I I r ~ I Z -- ~ ------t-- - - - .< > I - t""7 I

- ___ o -- - r -- - - - IL ~ ~ ------c::::: ~

"--1 k7 --- - ,.. J --t------tl: - - ---"-- --- ~ ~ N 5 Q - Geoli mni gram Kvinesdal 1965 O Hamarheim& Storekv.

--c---~ f---- I

1, I i -- -~------c--- I : I I I -_.-'---- _./-....---- I ' t-~ ~.:.- ,// , 1 I - t --tt , , i 2 : I .J \ l '" I , I r--- ..... , , , ; \ I : 1 , i I ' I \ l \ -t/--- " ", ..... I I 1 Ol tlv ~nc re lS ~in de j e l l \ /-- - -+' , -- ... ~----- :~_! ! \ .... I I - __ 2 -'--1- Ol ~ E~ert In He lle I 1 i -~ --i=-t -- W <.J1 ! 3 ._.t- Jers Nor ve ste d /'~ l ,I i I -...... V ! 4 I I /" ...... /" 1'-...' ! ro- 1 l I 1 I t\.. /'"- l :/ l 1 .... '" : i v ' -- I - ! I ~ / : 1 • ! \ t·,. I I " .-' 1'. +-1 ...... I 1 ' ! / '. I \ / ,. "-. 1\ ! 1 i " '. I I '-', I I i ,. i- ._ ... 6 f _. i " i '-. ' ...... I i I I I - I I I I I --f- -

I I t-~ -- -- 8nn J l J F M A M J J A S i ------_.- o N _._- - o I -36 - J - --~f--~-~ I---~f--t--_~"'-: ------+---+-----1 ...... o f----+---+-~- -~-+---+-- t-- I ,' ! I I , I l ;. / LY' I i -+-- ~-t--t-,i--+-+-1 ' -1- --1-- ~--4-i I V:H-~~\~-+ I -t- z l l I I I /~~ill-t-- i/ \ I : i ..- I' I 1/ / j i I I I I -+- - --,---- I-- o +- I I

~-+-~--+-~-~-~ -+ - ~-=-\. . -+ --- t < 1---1 .A/-~ l ____ -t--_i / ~ i i (fl r---+--t---+--~--t-:-"-, - ~--~ . ~ .-. --+-f---t- ~- -+--:-+--1-1

, ...... J I I ~ ...... I I ! I I

I , t- \ " -i, -;-:0' -i -:(~~ l i -< I----'----.l~_+___t-+___t' ~-- -+?---r~ T'--~r-- - f-- --t-\- ----t--r--t---I-- ! /;... i , 'l' I , i > i, I ...... i \ i .::t:- <..O ~ ~ E d I i <' \

\ i I i i \ l -, r-- ..... -j : l i r---+---f---+--+---+--t---l - f--....,..,~--+-+--_+--+---.l't-~-f---+- ___ i -~>-!--+- -+---'----+----1 I '>: I ( .I fl: .A

/": I V /' i------t-J-- '" t: J; l! r---+---If---+----f'------

~-+----+---+- -+--+--+ --

\, " t----+---- '--- - - 1------~ I I I u.. r---+---1f----+-----!---f---+----t---- ~ .- -- .-

< l '\.. ) li I r---+--+---+--+---+--+------.- ---~-- - II --'- I I r---+--+---+--+---+--+------"'! -- - .- o N / -..l' K lO , - 31 -

~-- . - _. ~ -- -- t------O ~ ------r------t- ~

---r- -- Z -- I i I o - -- --

I ---~- ~ , (f) -- , I I l : , : I, -~-r-- -~T -~ -~ --1-, l\. <{ ,~ .. I I :> \ I l , ~ I I \ I ~ GI ,\ E ~ 1\ lO o o en ) -, ~ .-- li)- ",,'" l en ~ ",,"" v -- -o I c:: "'C ._E Io-- .... ~~~ E lI)r-...-aJ- .1. I GI X: .. -- -, c:: ~ 11; -o o - GI --> j~- l!) ~ E "- ,:' o t'- ...... \ I ::r: ..... r-- ...... , / Il " ~

~ 'r-. ~- r-_ I -\ , ,~ -... [ \ i I l / I , / ! /V! ,./ J-J -- i --- --t,>-- i ) ! I . <{ I .... I { I .1. ! --+~- ----t--It- '" \ ! i / I I' I I 1\ l f I .I I I \ ~- - ~ I - -- ~ - - --- T- -- --t------./ -- / I t---~- i ,,' ~ -- --~ - -- -- t------~ -- <-l~ - ~------f--+-- \ , I ...... ~ I'. I , 1"\ \ ------~-}------~\ -~- t---r- \ \ V..... LL --- -V ~------" \ , ~\ lo--- .) ~ / ~ --r------I --- -, ,... "" .... --r- -- - I -- - I> c: O N ~/ -...t V l U) 00 -38 -

Korrelasjonsd iag ram Kvi nesdal 1965 Hamarheim & Storekvina Olav Andreas Li ndefjell Ole Bertin Helle Vst • Vmnr908 Sm

o 4 o 00

fIP+ + 2 Cb o o cD 8 + eg o o -t9f + 0 0 ++ -+- + 0+ + ~ o Vst. brann + S 4 3 2m 4 3 2 1m Jens Narvestad Vst. Vmnr.908 Sm

o 4 o

2 « + o o

OT' + 1 + Vst. brann 6 5 4m -39 -

Ko rrelasjonsd iag ram Kvi nesdal 1966 Hamarheim & Storekvina Olav Andreas Lindefjell Ole Bertin Helle Vst. Vm nr908 Sm

o o o o

o o o o o <*0 (I) 3 + + o o o o o o + o 2 o 00 + + ++ o o ~ + "0 t Vst. brann t+ + +++ 1 S 4 3 2m 4 3 2 1m Jens Narvestad Vst. Vm nr.90B Sm o o o 4 o

o 00 o o o 3 +

1 Vst. brenn 6 5 4m -40 -

Korrelasjonsd iag ram Kvi nesdal 1967 Hamarhei m & Store kvi na Olav Andreas Lindefjell Ole Bertin Helle Vst. Vmnr90S 5m o o

o o o 4 o Os °o o o 00 o o + 3 + * o o ° o ° 00 ..- +0 + oK+- 2 +- 1" + o o + + 1" + .... +- +- + + + + r:t-+ + ++++ Vst. brann 1 S 4 3 2m 4 3 2 1m Jens Narvestad Vst. Vm nr. 90S Sm o

o o 4 o ° 3 +

-++;+ 2 +0 + +1 + +++ 1 Vst. brann 6 5 4m - 41 -

En eventuell senkning eller heving avelvevannstanden ved Ole Bertin Helle og Jens Narvestad vil medføre en nær tilsvarende forandring av grunnvannet i omrc1dene nær brønnene.

Rafos s.

Geolimnigram: Diagrammet for brØnnen hos Inga N. Rafoss passer dc1rlig sammen med limnigrammet for Rafoss Vm. Amplitudene er meget smc1 i geolimnigrammet.

Variasjonene i brønnen hos Seval Rafoss fØlger ikke særlig godt elvevariasjonene ved Rafoss Vm. I desember 1965 viser geo limnigrammet at brønnvannstanden synker kraftig i farhold til elvevannstanden. Dette kan skyldes at uttappingen om vinteren er dominerende i denne brønnen. Amplitudene er ogsc1 smc1.

Korrelasjons diagram: Diagrammet for 1965 viser en brukbar korrelasjon for brønnen hos Inga N. Rafo!::>, men i 1966 er spredningen av punktene stor.

De fc1 punktene som foreligger for brØnnen hos Seval Rafoss viser en vis s tilordning om en retning.

I jordbunnen pc1 Rafoss er det sand og grus.

Med de relativt fc1 observasjoner som foreligger, for brønnene i denne gruppen, er det pc1 det nc1værende tidspunkt ikke realistisk å gi en sikker uttalelse om grunnvannsforholdene. Det er rimelig å tro at en eventuell senkning eller heving avelvevannstanden i lengere tid, vil virke inn på brønnene.

Liknes og Kvinesdal.

Geolimnigram: Geolimnigrammet for brønnen hos Andreas D. Aamot fØlger ikke detaljert limnigrammet for Rafoss Vm, men man kan spore en vis s sammenheng i langtidsmØnsteret. Variasjonene i brØnnen er meget dempet i forhold til elvas. Det går tydelig frem i mai-juni 1966.

Målingene for brønnen hos Anton Laurits Johannesen fØlger godt et utjevnet limnigram for Rafoss Vm. Dette bekrefter observasjonene de fire første månedene i 1967, da målinger ble tatt flere ganger i uken. Variasjonsbredden er noe større for denne brønnen enn - 42 -

-- --- o --t------f---r- I

l " I / I I I--t-~-+-+-+-+--lr-+-t--ttl-,T,------j---r-- + -- r- -r---t-~ i i Z J I l --f ---+ --t-- ! i

---+---- l ( I \ l

Lf) , I' E <.O I l -t-I-\r'L' +--+--t--r--r- :-----+-! --t-----+-~--+-,-_-, O (j) ~+-+-+I--t-Ili,~-- ~/j" I i',,-, ~ .-- Ol ~+--+--t-'-rJ ~-t- IL_ -+-1--+-; --~ j --r--t 0- -O j / l c r- -O lf) E lf) lf) I i I 0- ~_~_ ~--+--+I---t------, (l) -~ !-' - c o t -- - j o 0- ~-+---t-r--r-I--t-t----r------t --- i (l) > -o <..9 ~ o:: , I I I I I 'l l

i I ::

I ~-+---t-'--I---r-----r-~ -- ~L;. J_ - j.. ! I ~ I o, T , ~ t --1--- --' O1t ~i- j I +- t- ~:lf) i I !

~ I ! i r-r------r------I -- j j -- LL t---t------J------I I t J I l -- l N I I I

------t- I -- --- t---;-- ,-----+---r--4---j---T------o N -43 -

------r------r------I O I - 1------~ - - --- ~-- -- - 1-- +------1------r-- r- i { i ! t ! i ! ------~------+-- -1--I -- ~+- 1 ! +--- ! I : _ I z j I -+--+- --+- --- +- -~ - -..J----~--- ~- I I -+--- I t I I --r5 -l-j I i 1 1 ! ! I ! ! I ! t I ! i I I ! - ... -- -t -t-- --+ -- - ! - -- --+ -t--~- -~- --i- I I I I O I --j - o - . ------I----r-4--- -~ . . t .-_ - --~-- ~ ---i- i I I i I l l I l I I I ! ! I I -+---I~ +------o -. -t -- -- t ------+ _. I -L-- r-J ---+--- t -~-+- I I i I (f) ! t ! . __ . I +--~- - I -- --+--f-- . --I---+-~ -+------+- I I I I i I l t .L ! t l t I I

I i j - - - -t---- I ------r--- --+--- ! I I I - i I I I <{ _1--4-___ I f------I I I -- --- I -r, I I / L ! I i tO I "- E I '\ I i I lO 1--- I O Q) I i ....., Lo. t I ..- \ t Ol I '- -d I C / I -O ~ ! E til til -- I I .- Q) r- c: o ....., -o .- -- - \ r-- -~ Q) > -d r-- --7 -l <.!) ~ o::: I I I -t- I I ~ i i I -- I I : I I I I ! i I .l- f- - c-- - -i----'- i <{ I ! l --t- I I I i I l I ! I I : I I - --r- ~- --~------t------1-- j i I ::E ------~++------t------r---~- I I \ I i I'--... - -- r-- --f-- f---- -_. ------1---- r-- - Li. --I---- L7 ------] -- - _._------I- - -- .....,

0 __ - "._. -_. - __ o -- -.------E - O IN '-l" 44 .

Ko rr elasj on sd i agram Kvinesdal 1965 Rafoss

Inga N.Rafoss

4 m Vst Vm nr908 8

fl, 2 dJ o q, +-f.t -I" o o o Vst. bronn 2 Om Seval Rafoss

4 m Vst Vm nr 908 o

+o 2 00

o o Vst. bro nn 2 Om Korr ela s j on sd i ag ram Kvinesdal 1966 Rafoss

Inga N.Rafoss

4m Vst o Vm nr908

o Vst. brann 2 Om Seval Rafoss

4m Vst Vm nr. 908

I ngen observasjon 2

· o Vst. bro nn 2 Om - 46 -

for A. D. Aamots brønn.

Magne Rennestraum har relativt få observasjoner, men de målinger som foreligger viser en god overensstemmelse mellom geolimnigrammet for brØnnen og limnigrammet for Rafoss Vm. Variasjonene er relativt store her.

Korrelasjonsdiagram: For brønnen hos Andreas D. Aamot er vannstands variasjonene små, og det er derfor vanskelig å si om det eksisterer noen korrelasjon for denne brønnen.

Det samme kan stort sett sies om korrelasjons diagrammene for brØnnen hos Anton Laurits Johannesen som for den forannevnte brØnnen, men observasjonspunktene i 1967 danner likevel en vis s tilordning av punktene.

De få punktene på korrelasjons diagrammene for brØnnen hos Magne Rennestraum viser en god tilordning om en retning.

Jordbunnsforholdene består av sand med tildels grov grus og småstein.

Det kan sies at brønnene i denne gruppen ikke fØlger elvevariasjonene detaljert, det er heller ikke rimelig når man tar i betraktning avstandene brØnn - elv. Geolimnigrammene for disse tre brØnnene fØlger hverandre meget godt, men med forskjellige variasjonsbredder. BrØnnen hos A. D. Aamot og A. L. Johannesen som ligger ca. 300 m fra Kvina følger hverandre svært detaljert og variasjonsbredden er henholdsvis 1.28 m og 1.46 m. Variasjonsbredden for brønnen hos M. Rennestraum som bare ligger ca. 80 m fra Kvina er på 1. 93 m.

Etter vurderingen av observasjonsmaterialet for denne gruppen må en si at Kvina er den bestemmende faktor for grunnvannsnivået og grunnvanns - variasjonene i og i områdene ved brØnnene. Geoli mni gram Kvi nesd al 1965 O liknes &Kvinesdal

I ~ J " , I ,. 1\" / \ T j .I \ I 1'-, / \ '/ ~ ...... I ; I 2 I / ...... / ..... ! I I ...... / 1 And ~ea sD .A< ~m ot , i i . 2 - --f- Ar to h L Jo ila hn ~s~ ~n ._. - fo- M(~gl ~e IRer nE st io-Ol m 3 H- ~ l V' ...., j I I...... ,,-L--- r---... r-.... / ~ ...... i---- I I r---...... r-./ r-- i 4: I I I /'- I I : i I : I -- i i i I I i :- I ! i I I I I I l I I I I I-~ . , I i I I ~ I l ! i ; 6 I i I T , ! I ,I I r- i I I i 1 I I I I l I I I ! i i r-- - 1'\ ! ! i ~ I I I , I I I i 1--- ...... I ,------f----~ r------~ ~~ I , ! - ,,- - ~" -- 1'-- -_o " ,- I - t:-...... j I I I 1------r- b--... 1./ Bm l -t-j-- - ll· j J F M A M J A S o N o - 48-

( i/'" -_. _. ._-- --- ~ , o , -- l '~\ < \, '\ --f---- \ \ Z \ ' , -t }- ) /1 • / r lL ' .... I - ~-- " o ---- il 1\ I -- l' I li (fl / : \ I I I ", , ') : I , 1"-., I I, ! ,J I i \, \ ,I « \ \ I I \ I \ -d I I (O '"O I I I E (O (Il I O (j) ClJ ! / ....., Lo 0r- e j / Cl .- I I .- -d > ; / ~ e '"O 7 ,7 E (Il ~ / / I I .- OJ (Il ,- ....., -o .-e OJ .",,' I I OJ > e -c' \ ~ ) ~ ~ .- -.... " i ...J _.--- ~.- / "-~ . '- .~t--. \ !~ ", ~ / ( / .... \ "- , I , I I ) ~ -'-- f 1 i « / / I I I I { I --- I -- ~--- '7 - I --f- ~ ------>-- --- 1------~ , i \ I '\ '\: ------_. __ .. - ---- '. " ------I LL ------.- - ! \ I I I -- --- ~- -- -- t-- --- ....., -- "- -- - - L .-E o N ....r (.O \ co -49 - ! --- -- r--- 1-- ---.. ------r-t ------I O _.~. ~ ,,------r------+------~ -~- - 1---- f---- f-- i

t _.. - ----t------t-- Z -- --t--+; i

I I t-- -T--~-- t- t----+ I I O ___ 0_. 1------~--- ~~--.-- I I t-t-- I , l i l i I I I ,I I I i I i ----- I ---f---- I l elt (f) ' I I I I ' I I l I I i I I I I I ! I ~ " \ " \ I--i : / i c: ~ "'C I I I I / I U') I I E ~ ,------++-- - I l .-

; 171-- <.!) ~ x. I /] l I I : I .- I ....J l I I i I , I ! ~! I I I ), I '1-- i --+------.- , , l ! I I I " , ! Z I ) i i I 1', l +-- t r- I , -- --+-T , ---r \ I I ! l ; : I J I I i I I ,/ I I l I _._~ ~ I L --t-' ------",-" t----r -~-+ I I

Ko rrela sj onsd i ag ram Kvi nesdal 1965 Liknes & Kvinesdal Andreas D.Aamot Anton LauritsJohannesen Vst -Vm nr 908 Sm

4 o o

3 + + o 00 o + .j.. + 00 2 000 o 00 031\1++ Vst. brann

S 3 2m 8 7 6 Sm Mag ne Rennestraum Vst. Vm nr908 Sm

+ 4 o

o o 2 CXJ+'0 o o Vst. br onn

3 2 1 Om - 51 -

Ko rrela sj onsd i agram Kvi nesdal 1966 Liknes & Kvinesdal Andreas D.Aamot Anton LauritsJohannesen Vst Vm nr. 90a Sm + +

o o o o 4 o o o o o + o + o 0+ 00 3 -to o o + o 1" o + cP 09>0 + o +-o + 2 + + ~" +++++ +

r" .p- t+ Vst. brenn

S 4 3 2m 8 7 6 Sm Magne Rennestraum Vst. Vm nr.90a Sm o

o 4

o o o 3 o o 00 o o o 2 + 008

Vst.brenn 1 3 2 1 Om . S2 -

Ko rrela sj onsd i agram Kvinesdal 1967 Liknes & Kvinesdal Andreas D.Aamot Anton LauritsJohannesen Vst. Vm nr. 90B o o Sm o o Cl) o o o o o o

o o 3 o 8

2 +~~'" + d'+ + + +* Vst. brann

S 4 3 2m 8 7 6 Sm Mag ne Rennestraum Vst. Vm nr.90B Sm

4 -

2 +

+ Vst. brann

3 2 1 Om - 53 -

Til Sira-Kvina Kraftselskap

Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom, Tonstad og Josdal i Sirdal.

Ved BjØrn RenshuslØkken Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen - 54 -

Innledning.

Etter anmodning fra siv. ing. O. Vesterheim ved Sira-Kvina Anleggskontor foretok undertegnede en befaring i Sirdal den 18. og 19. august 1966.

Under skjønnsbefaringen har det blitt påvist en del brønner langs vassdrag som muligens kan bli delvis tørrlagt etter reguleringen.

18 brønneiere ble kontaktet. Av dem var det Il i Josdal, 6 på Tonstad og l på Haughom. De fleste brønneiere hadde ikke vanlige gårdsbrønner, men rØr som var slått ned. RØrene var tilkoblet elektriske pumper, så det var uråd å få tatt målinger av vannstanden i alle brønnene.

Haughom.

Brønnen hos Petra Haughom ligger 3 m. nedenfor huset, ca. 25 m. fra Sirdalsvatnet. Brønnen er ca. 2, 5 m. dyp (etter hva eieren fortalte). De hadde innlagt vann fra denne brønnen med håndpumpe på kjøkkenet.

Jorda på stedet består av et relativt tynt mat jordlag øverst og under det finner man sand- og grus blandet jord. Da denne slags jordblanding er lett gjennomtrengelig av vann, vil brØnnvannstanden variere i takt med vannstanden i Sirdalsvatnet.

Bunnen av brØnnen ligger på ca. 51 m. o h. Det vil si at bunnen på brØnnen vil ligge ca. 3, 5 m. hØyere enn minstevannstanden i Sirdalsvatnet etter reguleringen. Det er da naturlig å anta at grunnvannspeilet ved brønnen vil ligge godt under 50 m. o.h.

Konklusjon. BrØnnen hos Petra Haughom vil i aller høyeste grad bli berørt av reguleringen. En kan med meget stor sikkerhet si at brønnen her vil bli helt eller delvis tørrlagt.

Tonstad.

På Tonstad ble brØnner hos fØlgende undersøkt:

1. Sigurd Haughom g. nr. 52, b. nr. 73 2. Adolf Tonstad g. nr. 52, b. nr. 37 3. Halvor M. Josdal g. nr. 52, b. nr. 46 4. AsbjØrn A. Gjedrem g. nr. - , b. nr. (ingen hjemme) 5. Håkon Hjelleset g. nr. 52, b. nr. 79 6. Oskar Aksland g. nr. 52, b. nr. 104 -55 -

/\ ./ \ /\ Skisse over en del av ./ \ \ Josdal i Sirdal \ \ ./-\ ,/./ \ / \ I I I I I l \ ---

\ o \ / \ \ ( \ \ \ \ \ \ \ ...------\ \- \ \ \ \ -- \_------

------

/" /" ./ /" / /' \ \ \ \ 48/11 \ \ /----\ /"

VHG-66 - 56 -

BrØnnen hos Sigurd Haughom er rØr som er slått ned under kjellergulv. BrØnnens dybde, målt fra kjellergulv, er ca. 5, 10m. Den ligger ca. 25m fra Sirdals vatnet.

Det nevnte målepunkt ble nivellert til 55, 10m. o h. Vannstanden i brønnen var da på samme tid 51,97 m. o.h. og vannstand i Sirdalsvatnet var 51, 73 m. Det vil si at grunnvannspeilet ved brØnnen ligger bare 24 cm hØyere enn vannstanden i vannet utenfor.

Jorda består av sand, grus og småstein. Slik jordblanding er lett gjennom trengelig av vann. Følgen er at grunnvannspeilet ved brønnen vil fØlge vannstanden i Sirdalsvatnet meget godt.

Etter reguleringen skal vannstanden i Sirdalsvatnet være mellom 47, 5 og 49, 5 m. o h. Da vil bunnen av røret ligge fra O, 5 - 2, 5 m hØyere enn vannstanden i Sirdalsvatnet. Differansen mellom den regulerte minste vannstand og kjellergulv blir da 7,6 m.

En ting som man må ha for øyet er at vannstanden i røret vil synke under pumping. Det er vanskelig å si hvor mye det kan dreie seg om. Men i dette tilfelle bør man gå ca. 9 m under kjellergulv med røret for at man skal være sikker på at vannet holder.

Konklusjon. Det man kan si etter å ha studert det nåværende materiale er at grunnvannsforholdene hos Sigurd Haughom i første rekke bestemmes av vannstanden i Sirdalsvatnet.

RØrbrønnen, i den dybden den står i nå, vil etter reguleringen bli tørr. Selv om man slår rørbrønnen ned til den oven nevnte dybde (9 m under kjellergulv) for å få sikkert vann, er det tvilsomt om man kan benytte det pumpeanlegget som S. H. har montert i kjelleren, på grunn av den store pumpe høyden.

Brønnen hos Adolf Tonstad er rØr som er slått ned under kjellergulv. BrØnnens dybde, målt fra kjellergulv, er ca. 7 m (etter hva eieren fortalte). Den ligger ca. 25 m fra Sirdalsvatnet. Eieren har elektrisk pumpe stående i kjeller. Gulvet i kjelleren ligger på ca. 55, 00 m. o.h. Bunnen av røret er på en hØyde av 48, O m. o.h. Det var ikke mulig å få målt brØnnvann• standen i dette røret.

Grunnvannsnivået ved denne brØnn vil sannsynligvis ligge på samme hØyde som i Sigurd Haughom' s brØnn, som bare ligger 20 m fra. Differansen - 57 -

mellom den regulerte minstevannstand og kjellergulv blir her 7, 5 m. Det vises ellers til det som er skrevet om senking av brønnvannstand under pumping for brønnen hos Sigurd Haughom.

Konklusjon. Grunnvannsforholdene er de samme her som hos Sigurd Haughom. på grunn av at Adolf Tonstad' s rørbrØnn er ca. 2 m dypere, vil det nok ikke bli helt tørt, men bare delvis.

Her må en også forlenge røret for å få sikkert vann. Når en går dypere med røret, vil en sannsynligvis få de samrrJe problemer med pumpeanlegget som rlevnt for brønnen hos Sigurd Haughom.

BrØnnen hos Halvor M. Josdal er også rØr som er slått ned under kjeller gulv. RØret står ca. 4,5 m under gulvet (etter hva eieren fortalte). Brønnen ligger ca. 25 m fra Sirdalsvatnet. Det er elektrisk pumpe i kjelleren. Kjellergulvet ligger på ca. 54,60 m. o h. Bunnen av røret er på 50, 10m. o h.

Br Ønnvanns tan den kunne ikke måle s.

Grunnvannsnivået er omlag på det samme som hos de to forannevnte.

Differansen mellom den regulerte minstevannstand og kjellergulv blir her 7. lOm.

Konklusjon. Grunnvannsforholdene ved Halvor M. Josdals brønn bestemmes i første rekke av Sirdalsvatnet.

RØrbrønnen, i den dybden det står nå, vil sannsynligvis bli tørr etter reguleringen. Selv om man slår røret 8, 5 m under gulvet for å få tilstrekkelig vann, vil en ganske sikkert få vanskeligheter med det pumpeanlegget som Josdal har montert. Grunnen er at det blir en relativ stor pumpehØyde, når man tar i betraktning den senkning av brønnvannstanden som vil finne sted under pumping.

RØrbrønnen hos AsbjØrn A. Gjedrem er sLht ned under kjellergulv. Kjeller gulvet ligger på ca. 56, 50 m. o. h. Den elektriske pumpC'n er montert til rørbrønnen like ovenfor gulvet.

BrØnnen ligger ca. 100 m fra Sirdalsvatnet. Differansen mellom den regulerte minstevannstanden og gulv er ca. 9 m.

Her skulle man anta at grunnvannet vil normalt ligge noe hØyere enn vann- - 58 -

standen i Sirdalsvatnet på samme tid. Hvor mye det kan være, er vanskelig å antyde uten grunnvannsundersøkelser.

Konklusjon. Det er ikke mulig å si noe bestemt om hvilke innflytelse reguleringen får på vannforsyningsanlegget her, på grunnlag av de data som foreligger.

Rørbrønnen hos Håkon Hjell,eset er slått ca. 9 m under kjellergulv. Pumpen står ca. 2 m under kjellergulv. BrØnn ligger ca. 180 m fra Sirdalsvatnet.

Etter reguleringen vil nok grunnvannspeilet synke noe her også, tross i den forholdsvis store avstanden til Sirdalsvatnet.

Konklusjon. På grunnlag av det materiellet som foreligger er det ikke mulig å si noe bestemt om brønnen her.

Rørbrønnen hos Oskar Aksland er slått ned under kjellergulv.

Bekken som renner ca. 20 m fra brønnen vil bli så godt som tørrlagt etter reguleringen. Dette vil medføre en senkning av grunnvannspeilet langs bekken.

Konklusjon. Brønnvannstanden vil synke noe, men det er ingen grunn til å tro at ikke vannforsyningsanlegget kan nyttes etter reguleringen på grunn av for stor pumpehøyde.

Josdal.

Brønner i Josdal som ble undersøkt:

Brønneiere g. nr. b. nr. rørbr. g. bro dybde vst. 18/8 1. Albert Josdal 48 2 x 1,50 2. Peder R. Josdal 48 x 3. Kaare Josdal 48 10,27 x 4,70 4,10 4. Palmer Josdal 48 Il x 5. Jorgen O. Josdal 48 21 x 0,90 0,57 6. Gunnar O. Josdal 48 22 x 7. Per Seland 48 23 x 7,00 4,50 8. Karl Knabene s 48 25 x 1,30 1,04 9. Paul Knabene sl) 48 25 x 3,00 lO. Ragnvald Josdal x 4,00 Il. Alv Josdal x 6,60 3,70 - 59 -

1) Karl og Paul Knabenes har samme vannforsyningsanlegg.

I forbindelse med tabellen ovenfor, er det nØdvendig il komme med en liten forklaring. Med betegnelsen "rørbr. " mener man rØr som er slått ned. Med "g. bro " menes det brønn som er murt eller støpt. Med "vst" menes avstanden (i m) fra vannspeilet og opp til et merket punkt på toppen av brønnen.

Dybdene og vannstandene i rØrbrØnnene kunne ikke måles. I tabellen er den dybden (i m) notert som brØnneierne oppga.

Det lyktes å få 3 brØnneiere til å meHe vannstanden i sine egne brØnner. en gang i uken.

Det er fØlgende:

1. Jørgen O. Josdal 2. Karl Knabenes 3. Per Seland

Måleutstyr ble utlevert. Avtalen ble at de skulle sende observasjonene til NVE en gang hvert halvår, juni og desember.

De tre observasjonsbrØnnene er merket av på kartskissen med o.

ObservasjonsbrØnnen hos Jørgen O. Josdal ligger i hagen, ca. 35 m fra elva.

Per Selands brønn ligger i sauefjØs, ca. 100 m fra elva.

Karl Knabenes har målebrønnen i saghus, ca. 110m fra elva. Han fortalte at vannstanden i brønnen varierte med elva, og at variasjonsbredden for brønnen kunne ligge på vel l m.

Etter å ha studert terrenget ved elva, og de opplysninger brønneierne har gitt, så er det mye som taler for at elvevannet gjennomstrømmer en del av de flate jordene langs elva. Grunnvannstrømmen har da sannsynligvis den retning som er antydet på kartskissen. (se side 55 )

Det man kan antyde, er at de brønnene som ligger nærmest elva vil få en lavere vannstand etter reguleringen. Men det er ikke sikkert at senkingen av grunnvannspeilet ved brØnnen vil være aven slik størrelse at det har noen praktisk betydning. - 60 -

Konklusjon. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si noe bestemt om hvorledes grunnvannsforholdene i Josdal vil bli etter reguleringen.

FØrst etter at målingene har pågått en tid, kan en gi en noenlunde sikker uttalelse.

Oslo, 2. spetember 1966

Bjørn RenshuslØkken

Tillegg - Josdal.

De tre observasjonsbrØnnene i Josdal er nivellert innbyrdes. Måle• punktene har fØlgende relativhØyder:

l. Jørgen O. Josdal 4,62 m 2. Karl Knabenes 6,11 m 3. Per Seland lO, 00 m

Fra l. september 1967 er det satt i gang daglige vannstandsavlesninger i Josdalsbekken. Vannstanden avleses fra bolt på bru (se kartskisse på side 55 ). Observatør for vannmerket er Selma Josda!.

Vannstandsavlesningene i Josdalsbekken er først og fremst satt i gang for å få en relasjon elvevannstand- grunnvannstand.

BrØnnen hos Jørgen O. Josdal har svært små variasjoner. Det er ingen sammenheng mellom brønnvannstanden og elvevannstanden for denne brønnen, til tross for at den ligger nær Josdalsbekken. Det kan tyde på at det er dreneringsgrøfter i nærheten som kan være bestemmende for vannstandsnivået i brønnen.

For brØnnen hos Karl Knabenes er det en variasjonsbredde på nærmere l m. Det er vanskelig å si nOe sikkert om forholdet elvevannstand-grunn vannstand når man ikke har vannstandsmålinger i Josdalsbekken i dette tidsrommet. Men variasjonene i geolimnigrammet kan tyde på at den fØlger elva ganske bra.

Med de få observasjonene som foreligger for brønnen hos Per Seland er det ikke mulig å komme med noen antydninger vedrØrende grunnvanns - forholdene. - 61 -

Laveste og hØyeste regulerte vannstand i Sirdalsvatnet etter reguleringen ble oppgitt til henholdsvis 47. 5 m og 49. 5 m av Sira-Kvina den 19. august 1966.. Disse tallene ligger til grunn for betraktningene vedrØrende brønnene på Haughom og Tonstad. I I JL--+---l-t-1 l O

-- o

E t8 L.o en_ Cl

OJ-W-++-t-H-tl lID.....,

-,-~ ~ a..

r- - t-- []=1~~+-~~-+-H~ttn=1_=_1t-=_J=_l_=-.~-r------

--_0t------+-+---t---,I LL [ll-+++-H-t-tIIDU-H-H-H-llror- ______- - - -

t - --

- l 1 I

r- l l I l r-- J _ ~ -r-I l l 11 1 _ r-~ 111 J±~ ~~ -LL Ul ~ J I l 1H r-r-utt+: I-LL,-- r----r----r-+-tt D l +--H-

.~ ~ r l l / -r- 1= o li) :: ~ r- '} / -,- l i I -1 ~ ~ ~ l ta't--+-LLLr- t+++ _ r-T I lL I LLL 1 I t I I I l 1- I l mi, M -, i---j- '. ";- '. "l I 1. . . ..=1,.-.. 1- /L' I" l +-1--- . '.. -.~. " r-+- ~ r- 'C::;. I -1~~LLLLr--r ".. ' -{ 1 I _ ~~ ~.;t"'. ~t:i::l.J- .,... -'-r--±t"- - 64 -

LITTERATUR

l. Gandahl, R.: (1965) Vattenståndsvariationer i brunnar vid Ormsjnn, Malgomaj och inom Stormorr forsens d:tmningsområde. GrundfOrba.ttring nr. 3, årg.18. Uppsala.

2. Holmsen, G.: (1963) Erfaringer om jordskade ved vassdragsreguleringer. NGU nr. 218. Oslo

3. RenshuslØkken, B.: (1966) Grunnvannsunders økelser i Kvines dal. Rapport nr. 73 fra Hydrologisk avdeling, NVE, Oslo.

4. Ødelien, M.: (1966) Virkningene av Kvina- reguleringen på dyrkningsvilkårene langs elver fra Risnes til Fedefjorden. (Upub. )

5. Aars, ø. : (1964) Geohydrologi, et aktuelt felt innen vassdragsvesenets interesseområde. Norsk Geografisk Tidsskrift, bd XIX h. 3-4.

6. Aar s, ø. og RenshuslØkken, B.: (1966) Grunnvannsunders økelser i Lærdal. Rapport nr. 70 fra Hydrologisk avdeling, NVE, Oslo.

•