Kvinesdal 2022 Langsiktig Kommuneplan for Kvinesdal Kommune

vakker • vennlig • vågal

Kvinesdal kommune

THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog

THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog Kvinesdal 2022 Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal Kommune – samfunnsdelen

Vedtatt av kommunestyret 22/9-10 Innhold

Bosetting og folketall 4 Prosess og grunnleggende forutsetninger 6 Visjon 8 Hovedmål 8 Strategi 9 Delmål og satsingsområder 9 1. Omdømme og synlighet 11 2. Det gode liv 12 a) Levekår og likestilling 12 b) Bosettingspolitikk 14 c) Kultur og frivillig arbeid 14 3. Utdanning 16 a) Kvinesdalsskolen 16 b) Utdanningsmuligheter i heimbygda 16 4. Næringsutvikling 18 5. Klima og miljø 20 6. Planlegge fremtidas eldreomsorg 21

Kvinesdal 2022 – Et framtidsbilde 22

Foto: Torill Haugen

2 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 3 BOSETTING OG FOLKETALL Hvis vi ser på befolkningsutviklingen de siste 10 kommunen. Antall menn per 100 kvinner i alder- år, fordelt på grunnkretser, ser vi det er sentrums- sgruppen 20-39 år var i 2007 106,9, mens det i området som vokser, mens det er en tydelig 2009 har økt til 113,6. Dette er en bekymringsfull Kvinesdal kommune har naturgitte forutset- Bosetting 2007 tilbakegang i folketallet i Fjotland. utvikling. Andel barn og unge under 17 år ligger ninger, beliggenhet og et næringsliv som gir store Kvinesdal vest- norge omtrent på fylkesgjennomsnittet, mens andel muligheter for videreutvikling av kommunen. Vi agder Tall fra 2009 viser at vi har et kvinneunderskudd i eldre over 80 år er større enn fylkes og landsgjen- er en stor kommune, med et begrenset folketall, Befolkning per km2 5,8 22,5 14,5 nomsnittet. se tabell nedenfor. Samtidig er under 50 % av Andel i tettbygde Folkemengde grunnkretser befolkningen bosatt i tettbygde strøk. Dette gir oss strøk, % 46 79 78 klare utfordringer i utvikling av kommunen. 2600 Kvinesdal ytre: Gamle Feda 2400 kommune og Øye Kvinesdal sentrum: Liknes, Befolkningsutviklingen er en grunnleggende de største byene. De kommunene som har hatt 2200 Åmot, Faret forutsetning for langsiktig planlegging. den største prosentvise veksten i perioden 1998 Kvinesdal midtre: 2000 Endringer i kommunens folketall handler om for- – 2006 er Søgne (14,4%), Grimstad (12,5%) og Vesterdalen og Austerdalen holdet mellom fødsler, dødsfall og flyttinger. Kom- Kristiansand (10,2%). For Kvinesdal er det positivt 1800 Kvinesdal øvre: Gamle munen kan påvirke befolkningsutviklingen ved sin å være en del av en region og en landsdel i vekst. Fjotland kommune bolig-, nærings-, kultur- og oppvekstpolitikk. 1600 Kvinesdal hadde jevn vekst i folketallet fra kom- 1400 I dag bor det 272 000 innbyggere i Agder. Av disse munesammenslåing i 19963 og fram til 1995. bor 106 000 i Aust-Agder og 166 000 i Vest-Agder. Vi hadde en betydelig tilbakegang i folketallet i 1200 51 % av innbyggerne i Agder bor i de tre største perioden 1995-2002. Etter dette har folketallet Kvinesdal ytre (-1,8) byene Kristiansand, Arendal og Grimstad. Grovt økt, se tabell under: 1000 Kvinesdal sentrum (+7,6) sett kommer også den største veksten rundt og i 800 Kvinesdal midtre (+4,5) Kvinesdal øvre (-3,0) Utvikling i folketall i Kvinesdal 1963-2010 600 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År 1963 1970 1980 1990 1995 2000 2005 2009 2010 1/7-10 Folketall 5038 5366 5609 5666 5768 5545 5582 5687 5776 5820 Befolkningsstruktur 2009. Prosent Kommunen Fylket landet Av tabellen fremgår det at kommunen de siste årene har hatt både fødselsoverskudd og netto innflytting. Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20-39 år 113,6 105,3 103,9 Andel barn og unge 0-17 år 24,2 24,4 22,7 Befolkningsutvikling 1997-2009 Andel eldre 80 år og over 5,1 4,4 4,5 ÅR 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fødselsoverskudd 5 -15 6 4 12 9 -4 20 3 12 23 14 22 Andel personer med innvandrerbakgrunn1, Nettoflytting inkl. vestlig. 2008. Prosent 2,4 2,3 2,4 inn- og utvandring -41 -38 -10 -16 -17 39 -31 15 -21 20 12 47 62 Andel personer med innvandrerbakgrunn1, Folketilvekst -36 -53 -4 -12 -16 48 -35 35 -18 31 34 61 86 ikke-vestlig2. 2008. Prosent 2,9 6,5 7,2

4 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 5 PROSESS OG GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER hetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, er både offentlig og privat virksomhet pålagt å ha universell utforming av virksomhetens Kvinesdal Kommune har gjennomført en omfat- • Økonomisk handlefrihet. Minimum 3 % netto “alminnelige funksjon”. Universell utforming er tende prosess for å utarbeide denne kommune- driftsresultat. allerede en del av arealplanen vår. planen. Dette omfatter utarbeiding av Visjonsbilde og planmelding, og gjennomføring av innbygger- • En effektiv og brukerorientert kommune- • Trafikksikkerhet. Kvinesdal kommune er for undersøkelse, folkemøter og høringsrunde. organisasjon. Kvinesdal kommune har en tiden med i nullvisjonsprosjektet og målet for omfattende tjenesteproduksjon. Denne vårt trafikksikkerhetsarbeid er ”0 drepte, 0 I mars 2009 utviklet vi to framtidsbilder som fikk produksjonen er en viktig del av kommunen varig skadde”. Vi har en egen ”Trafikksikker- navnene ”Fokus Kvinesdal” og ”Pendlerdalen”. sin virksomhet og omdømme. hetsplan” som revideres årlig. Trafikksikkerhet Etter folkemøter og debatt i partigruppene endte er å bry seg om egne innbyggere og trafikk- vi opp med scenariet ”Kvinesdal – Midt i Lister”. • Beredskap og samfunnssikkerhet. Iht. Plan- sikkerhet innføres som eget punkt i Dette er et visjonsbilde preget av: og bygningsloven § 4-3 skal kommunen påse Vernerunde, Virksomhetsplan og Årsrapport. at det ved utarbeidelse av planer for utbygging – Innbyggere som har et sterkt forhold til gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for • Sentrumsutvikling. For tiden (2010) pågår det Kvinesdal kommune. planområdet, eller selv foreta slik analyse. planlegging for videre utvikling av både Liknes, – Attraktive bomiljøer og gode samferdsels- Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhets- Feda og Kvinlog. Liknes er hovedsentrum i løsninger, noe som gjør Kvinesdal til en forhold som har betydning for om arealet er kommunen, og det er her vi vil finne de fleste foretrukket bokommune på Lister. egnet til utbyggingsformål, og eventuelle handels- og tjenestetilbud i kommunen. Men – Befolkningen har høy utdanning og folkehelsen endringer i slike forhold som følge av planlagt på grunn av kommunens form og lengde er god. utbygging. trenger vi også servicefunksjoner i de to – Kommunene i regionen samhandler tett og har Kommunens overordna ansvar for beredskaps- mindre sentraene. Målet for Liknes er at det mange felles funksjoner. arbeid og samfunnssikkerhet blir ivaretatt skal være levende sentrumsområde for gjennom vår ”Plan for Kriseledelse”. innbyggere og tilreisende. Det skal legges vekt Visjonsbildet tydeliggjorde to viktige forutset- på å legge forholdene til rette for økt trivsel, ninger for videre utvikling av Kvinesdalssam- • Universell utforming. Universell utforming er en grønn struktur med møteplasser, leke- funnet: en strategi for planlegging og utforming av områder, boligområder og sikre tilstrekkelig • Videre utvikling av Kvinesdalssamfunnet må produkter og omgivelser for å oppnå et inklu- utbyggings- og parkeringsareal for fremtidig Foto: Jan Kåre Rafoss bygge på vår egen identitet, historie, kultur og derende samfunn med full likestilling og utvikling. naturgrunnlag. deltakelse for alle. Det betyr at de må • Arbeidet må skje i nært samarbeid med utformes på en slik måte at de kan brukes av • Regionalt samarbeid. Listerregionen er kommunene i Lister og Vest-Agder Fylkeskom- alle mennesker, i så stor utstrekning som Kvinesdal Kommunes viktigste samarbeids- • Nasjonale og regionale føringer. Kommunens mune. mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell arena. Listerrådet skal koordinere og støtte arbeid må bygge på rikspolitiske retningslinjer utforming. Universelt utformede løsninger skal regionalt utviklingsarbeid, og ha et sentralt og regionale planer. Spesielt viktige for oss er Arbeidet har avklart noen viktige forutsetninger være gode totalt sett. Universell utforming skal ansvar for utvikling av infrastruktur i regionen Regionplan Agder 2020, Fylkesdelplan for for videre arbeid. Dette er viktige forhold som skal fungere sammen med andre samfunnsmessige – samle regionen innad og styrke regionen Lister 2005 og Strategisk Næringsplan for ligge til grunn for drift og utviklingsarbeid i mål og inngå som en integrert del av helhetlig utad. Samtidig skal vi lokalt løse de oppgavene Lister 2009. kommunen. utforming. Iht. Diskriminerings- og tilgjenglig- som best kan løses i egen kommune.

6 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 7 VISJON STRATEGI

Etter en omfattende prosess har vi valgt å holde fast på Vår hovedstrategi er å satse på bolyst og egen tidligere innarbeidete begrep. Kommunens visjon blir attraktivitet. derfor: De faktorer som påvirker bolyst og attraktivitet Kvinesdal mest er tilgang på arbeid og bolig. Vakker - Vennlig - Vågal Da hele kommunen ikke har samme tilknytning til arbeidsmarkedet i Listerregionen, vil satsings- Dette kan bety ulike ting i ulike sammenhenger. områdene variere fra ytre til øvre del av kommu- Hensikten med visjonen er at den skal utfordre oss, og nen. Når tilgang på arbeid og bolig er avklart, blir få fram noe av det som skiller oss fra nabokommu- det lagt mer vekt på faktorer som familie, tilgang nene. på varer, tjenester, kultur- og fritidstilbud, kommunikasjon, miljø og natur, venner, trygghet i nærmiljø og stedstilhørighet. HOVEDMÅL - 6722 Foto: Jan Kåre Rafoss Foto: Jan Kåre Rafoss DELMÅL OG SATSINGSOMRÅDER Befolkningsutviklingen er en god indikasjon på en kommune sin attraktivitet. Dette vil være vår viktigste indikatoren på hvordan vi lykkes med å utvikle For å komme videre fra hovedmål og strategi er Kvinesdalssamfunnet til beste for oss som bor her. det viktig å peke ut de rette satsingsområdene. Vårt hovedmål definerer vi som: Hvert avsnitt starter med en situasjonsbeskrivelse. Videre er det utarbeidet delmål for de Kvinesdal kommune skal være den foretrukne enkelte områdene. For de mest omfattende bokommune i regionen. Vårt mål er å øke innbygger- områdene må det utarbeides egne kommune- tallet fra 5776 i 2010 til 6722 innen 2022. delplaner.

Mange langsiktige planer går langt i å peke på de aktuelle tiltakene. Vi har bevisst valgt å unngå dette. Nå er det satsingsområdene som skal defineres. Disse vil få sin konkretisering og videre oppfølging i form av tiltak i kommunedelplaner, arealplan, økonomiplan og årsbudsjett.

Foto: Sarons Dal Foto: Jan Kåre Rafoss

8 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 9 Omdømme og synlighet

Situasjonsbeskrivelse Satsingsområder:

Omdømme kan i denne sammenheng defineres 1. Handlekraft og gjennomføringsevne. Grunn- som ”summen av forventninger omgivelsene har laget for omdømme er hva kommunen gjør og til en kommunes produkter, service, tjeneste- står for. Et varig omdømme kan ikke bli produksjon og aktiviteter, sett i forhold i forhold til annerledes enn det vi virkelig er. Grunnlaget kommunens løfte og leveranser på de samme for kommunens omdømme er måten vi møter områder”. omgivelsene på. 2. Arbeidet starter med et eget omdømmepro- Det er altså ikke bare hva som leveres (opplev- sjekt for Kvinesdal. Dette må være et felles elsen) som avgjør omdømmet, men like mye hva arbeid mellom kommune, næringsliv og lag/ som leveres i forhold til hva som ble lovet (forvent- foreninger, og må starte med gjennomføring av ningene). Omdømmearbeid består både av Omdømmeskolen 2010. kommunens tjenesteproduksjon og aktiviteter, 3. Oppnevning av Kvinesdal Bolystråd. Rådet skal forventningsstyring og strategisk kommunikasjon. sikre brukermedvirkning og årlige innspill til Kvinesdal kommune har lenge jobbet med kommunens tiltak for bolyst og attraktivitet. omdømme, men vi har ingen vedtatt omdømme- Viktige deltakere vil være lag og foreninger, strategi. Vi har ikke gjort en samlet omdømme- ungdom, småbarnsforeldre og næringslivs- undersøkelse, men brukerundersøkelser og representanter. innbyggerundersøkelsen forteller mye om 4. Barn og unges medvirkning i samfunns- omdømme hos viktige målgrupper. utviklingen.

Delmål

1. Videreutvikle omdømmeverdiene ”Vakker, Vennlig, Vågal”. 2. Kvinesdal Kommune skal bygge og utvikle omdømme som en god og attraktiv bokommune. Gjennom strategisk kommunikasjon skal vi profilere og markedsføre Kvinesdal og regionens kvaliteter for egne innbyggere, næringsliv, etablerere, turister, potensielle innflyttere og offentlig virk- somheter.

Foto: Knaben I.L.

10 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 11 Foto: Kvinesdal kommune Foto: Andy Syvertsen

Det gode liv program, rådene lav fødselsvekt, utdanningsnivå, dødelighet 2. Kvinesdal kommune skal være en ledende 6. Forholdet mellom kvinners og menns andel i menn, kreft og hjertekarsykdommer menn. kommune når det gjelder folkehelsearbeid og Levekår og likestilling arbeidsstyrken, Levekårsindeksene, som ble publisert tidligere, utnytte mulighetene den nye samhandlings- 7. Forholdet mellom andel kvinner og menn i viste og at kommunen har spesielle utfordringer reformen gir. Situasjonsbeskrivelse deltidsarbeid, knyttet til antall uføretrygda og overgangsstønad. 3. Utarbeide helsefremmende og forebyggende 8. Andel fedre med fedrekvote eller mer (av folkehelsetiltak. Kvinesdal Kommune skårer svært lav på likestil- foreldrepenger ved fødsel), Kommunen arbeider aktivt med reduksjon av 4. Tilrettelegging for friluftsliv og friluftsinte- lingsindeksen som publiseres av SSB. I 2009 fikk 9. Forholdet mellom andel kvinner og menn med uønsket deltid. resser. vi skåren 0,613, og ligger i gruppen minst likestilte høyere utdanning, For å sikre hver enkelt barn det beste utgangs- kommuner. 10. Andel kvinnelige ledere, punkt for oppveksten er det viktig med god Satsingsområder: 11. Andel kvinner i kommunestyret, samhandling mellom barnehage, skole, barne- Den nye indeksen omfatter 12 ulike indikatorer: 12. Forholdet mellom kvinners og menns gjen- vern, helsestasjon, sosialtjeneste, kultur, politi 1. Det utarbeides en egen kommunedelplan for 1. Andel barn 1-5 år i barnehage nomsnittlige bruttoinntekt. og foreldre. området ”Levekår og likestilling”. 2. Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring 2. Felles levekårssatsing med Listerkommunene. 3. Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig Vi gjør det best på område 6 og 9, mens våre Delmål sektor, dårligste områder er 3 og 7. 4. Forholdet mellom kvinner og menn i privat 1. Gjennom systematisk og langsiktig arbeid skal sektor, Kommunehelseprofiler forteller mye om levekår i Kvinesdal bli et likestilt samfunn med gode leve- 5. Andel elever i et kjønnsbalansert utdannings- en kommune. Ifølge disse er vi dårligst på om- kår som inkluderer alle innbyggere i det gode liv.

12 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 13 Bosettingspolitikk Kultur og frivillig arbeid

Situasjonsbeskrivelse Situasjonsbeskrivelse

Boligbygging i Kvinesdal skjer både i kommunal Kulturenheten i Kvinesdal består i dag av 15 års- og privat regi. Prisene på tomter og hus har økt verk og forvalter i overkant av 8 mill. kroner i året. betydelig de siste årene. Det er Liknes/Gullestad/ Faret som har hatt den største befolkningsveksten Kvinesdal Frivilligsentral ble opprettet i 2006. det siste tiåret. Fjotlandsområdet er det området Siste året ble det registrert 759 aktiviteter, 263 som har størst langvarig nedgang i folketallet og frivillige og 6141 timer frivillig arbeid. Det er derfor mindre boligbygging enn ellers i kommu- registrert over 200 lag og foreninger i kommunen. nen. Scenariearbeidet fikk klart fram Feda sitt Bare idrettslagene har 3441 registrerte medlem- potensiale som bosted sentralt i Listerregionen. mer.

Av mange viktige kultursatsinger nevnes spesielt Delmål Ungdommens Kulturmønstring, Norway Rock- festival, Utvandrefestivalen, Sommerstevnet i 1. Kvinesdal kommune ønsker bosetting og Sarons Dal og Utsikten Kunstsenter. levende bomiljø fra Feda og helt opp til Knaben. 2. Bosettingshensynet skal derfor i Kvinesdal Hovedutfordring på dette området er å få den kommune vurderes som et viktig lokalt sam- offentlige og frivillige innsatsen sammen til å funnshensyn i vurderingen ved fradeling av utnytte og videreutvikle det rike mangfoldet store boligtomter eller mindre småbruk etter kommunen har innen menneskeskapte kultur- plan og bygningsloven og Jordloven. uttrykk og kulturminner. 3. Videre skal byggeklare tomter sikres både gjennom tilrettelegging for spredt boligbygging Delmål og ved regulering av boligfelt i kommunen knyttet til sentrums området, Feda, Øye, 1. Samspill og samarbeid mellom frivillig arbeid Kvinlog, Storekvina og nærområdet til Auster- og offentlig sektor skal videreutvikle aktiviteter dalen skole. og kulturtilbud slik at kommunens innbyggere får mulighet til trivsel, utvikling og utfoldelse. Satsingsområder: 2. Spesiell vekt og fokus på satsing på barn og unge 1. Rask og effektiv saksbehandling av byggesak og reguleringsarbeid Satsingsområder: 2. Attraktive tomter (størrelse og lokalisering) 3. Leiligheter og gjennomgangsboliger Kvinesdal kommune vil utarbeide en egen 4. Infrastruktur. Veistandard og breiband. kommunedelplan for området ”Kultur og frivillig 5. Tilrettelegge for arbeidspendling ut av kommunen arbeid”.

Foto: Kim Kristensen

14 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 15 Utdanning knyttes tettere til undervisningen på alle nivåer i Listerplanen og Strategisk næringsplan. for å stimulere lærelysten. Både Folkeuniversitet og Lister Kompetanse har ”Kvinesdalsskolen” i dag tilbud som har sitt utspring i høyskoler/ universitet i Norge. Det er pr. dato ingen universi- Situasjonsbeskrivelse Satsingsområder: tet eller høyskole som tilbyr høyere utdanning på selvstendig grunnlag i bygda. Kvinesdal kommune har en desentralisert skole- 1. Videreutvikle Kvinesdalsskolen og barnehagestruktur og har i dag 7 barnehager 2. Kvinesdal kommune har pr. dato 3 politisk og 6 grunnskoler. Det er i dag en 1-10 skole på vedtatte satsningsområder (sosial opplæring, Delmål Kvinlog. Det er 1-7 skoler i Austerdalen, Vester- forholdet hjem/skole og bedre leseopplæring). dalen, Feda og i Liknes. I tillegg har vi Kvinesdal Skoleeier vil i samråd med skoleledelsen 1. Det skal være muligheter for videregående systematisk evaluere de oppnådde resultatene utdanning i Kvinesdal ungdomsskole i sentrum. i skolen og fremme forslag på nye satsnings- 2. Kollektivtilbudet må være tilpasset slik at områder etter hvor effekten av tiltak synes viktigst. ungdommen i regionen kan få anledning til å bo Dessverre har kommunen oppnådd dårlige 3. Etter- og videreutdanning av lærere hjemme til 3-årig videregående utdanning er resultat mht nasjonale prøver og eksamensresul- 4. Satsingen på ungt entreprenørskap, elevbe- sluttført. tat. Ut fra det faktum at sektoren bruker relativt drifter og ungdomsbedrifter skal videreutvikles 3. I forhold til høyere utdanning må det legges til mye penger, har vi forventninger om å oppnå 5. Samhandling på tvers for å sikre gode oppvek- rette for desentralisert utdanning. Det kan skje bedre resultat. Kommunen har derfor igangsatt stvilkår i regi av de to eksisterende tilbyderne eller en satsning på skolesektoren og har valgt å samle 6. Samarbeide med barnehageenheten for å sikre gjennom andre aktører. Studietilbudene bør i alle aktiviteter i denne satsningen under felles- best mulig grunnlag for suksess i Kvinesdals- utgangspunktet møte markedsetterspørselen i betegnelsen ”Kvinesdalsskolen”. Pr. dato er det skolen regionen. valgt ut 3 satsingsområder: sosial opplæring, forholdet hjem/skole og bedre leseopplæring. Disse prioriteringene er politisk forankret og vil ha Utdanningsmuligheter i heimbygda Satsingsområder: fokus inntil skoleledelsen konkluderer med at fokus kan flyttes over på andre områder. Samtidig Situasjonsbeskrivelse 1. Lister Videregående skole, avdeling Kvinesdal med denne satsingen skal skolen være et godt Foto: Tove Marit Oppsal må være et satsningsområde for kommunen og sted å være for elever og personale. Herunder Kvinesdal kommune har et lavt utdanningsnivå, det må legges opp til et nært samarbeid med inngår en kontinuerlig fokus på mobbing i skolen. målt som antall personer med utdanning ut over valgt å dagpendle med tog til Kristiansand i stedet Fylkeskommunen i forhold til utvikling av grunnskole. for å bo på hybel i Kristiansand. Reisetiden er pr. i skolen. Viktige satsingsområder er bygnings- dag ca. en time. masse, fjernundervisning og kollektivtilbud for Delmål I Kvinesdal har vi Lister Videregående skole, elever. avdeling Kvinesdal. Denne har i overkant av 200 De to hovedaktørene som tilbyr høyere utdanning 2. Bygge opp et kompetansesenter med muligheter 1. Kvalitet skal være hovedmålsetting i Kvines- elever og følgende utdanningsprogram: Medier og i Kvinesdal er Lister Kompetanse og Folkeuniversi- for desentralisert utdanning og fjernundervisning. dalsskolen. Vi skal oppnå resultat som ligger kommunikasjon, Helse og sosialfag, Restaurant- tetet. Lister kompetanse eies av de 6 Listerkom- 3. Oppmuntre og stimulere unge til å ta høyere over gjennomsnittet for landssnittet, målt på og matfag og alternativ opplæring. For å ta høyere munene og skal være et redskap for å realisere utdanning eksamenskarakterer og nasjonale prøver. utdanning er det vanlig å flytte vekk i studietida. kompetansemessige mål for regionen. Virksom- 4. Utvikle samarbeidet med Lister kompetanse og 2. Næringslivet, kulturlivet og samfunnslivet skal Men det er i senere tid blitt flere og flere som har heten skal ellers arbeide i tråd med målsettinger Folkeuniversitetet Agder.

16 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 17 Delmål

I Kvinesdal skal samarbeid mellom kommunen, næringslivet og region utvikle en variert næringsstruktur som preges av optimisme, nyskaping og risikovillighet. Utnyttelse av våre menneskelige, fysiske og økonomiske ressurser Foto: Peder Halvorsen skal gi et sterkt sentrum og levende næringsmiljø fra Feda og helt opp til Knaben.

Næringsutvikling Imidlertid er det industrielle miljøet smalt og vi Satsingsområder: har relativt få kompetansearbeidsplasser. Vi har Situasjonsbeskrivelse begrenset med ledige næringsareal i sentrum. 1. Prioritere nyskaping og nyetablering, samt Opofte er et satsingsområde. Her er det oppar- utvikling og knoppskyting i eksisterende Det er i dag et godt samarbeid mellom kommune beidet et nytt næringsområde tett ved E-39. bedrifter og næringsliv. Kvinesdal blir oppfattet som et sted Landbruket er i tilbakegang mht sysselsetting. 2. Utvikle kommunens reiselivspotensiale, med der det er mulig å få til ting. Vi har viktige Det trengs flere arbeidsplasser i Fjotland. naturopplevelser og kulturbasert nærings- næringsorganisasjoner som Kvinesdal Vekst og utvikling som viktige elementer. Handelshuset Kvinesdal. Vi har uutnyttede Som vi ser av statistikken nedenfor, har det vært 3. Satse på Knaben og Utsikten som fyrtårn/ muligheter i reiseliv, og synlige bedrifter/steder en betydelig vekst av arbeidsplasser i kommunen lokomotiv i reiselivsarbeidet som Knaben, Utsikten, Norway Rockfestival og de siste årene. Økningen er 232 arbeidsplasser i 4. Tilrettelegge og utvikle infrastruktur for Sarons Dal. perioden. næringslivet. 5. Utvikle samarbeidet med Lister Nyskaping og Lister Reiseliv Personer som jobber i Kvinesdal, 2000-2008 6. Synliggjøre Kvinesdal som næringskommune År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Sysselsatte 2 274 2 276 2 250 2 282 2 266 2 244 2 367 2 519 2 506 SSB

Av statistikken ser vi at både inn- og utpendling til kommunen har økt. Arbeidspendling inn og ut av kommunen, 2000 – 2008 Kvinesdal 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utpendling 702 748 726 737 754 749 815 862 883 Innpendling 362 389 393 402 426 421 491 538 543 Netto utpendling 340 359 333 335 328 328 324 324 340 SSB

Foto: Wiggo Boltland

18 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 19 Klima og miljø praktiske oppfølgingen kan være en oppgave for det interkommunale administrative nett- Situasjonsbeskrivelse verket.

Kvinesdal, Agder og verdenssamfunnet har store • Fornybar kraftproduksjon utfordringer knyttet til klima og miljø. Dette er en • Varmeproduksjon dominerende global samfunnsutfordring og ut fra • Areal- og transportplanlegging erkjennelsen om at her må vi jobbe sammen, har • Holdningsskapende arbeid regionen utarbeidet ”Energi og klimaplan Lister • Industri 2009”. Målet er å få ned klimagassutslippene, og • Landbruk mål og satsingsområdene blir nå en del av denne • Klimaendringer planen. 3. De kommunespesifikke tiltak vil den administrative styringsgruppen kommunen ha ansvar Delmål for.

1. Klimahensyn skal inngå som en del av vur- • Drive ENØK i kommunale bygg – avsatt midler deringen i forbindelse med utarbeidelse av • Tilrettelegge for næringsutvikling i områder kommuneplanen og alle større utbyggings- med lokal tilgang på spillvarme planer. • Informasjon ved byggesaksbehandling 2. Felles kommunale målsettinger innen 2020 • Sette krav til energiforsyning og energibruk i (unntatt industrien): nybygg • Redusere klimagassutslipp i forhold til 1991- • Satsing på biobrensel – vannbåren varme nivå med 20 % • Fornybar kraftproduksjon • Øke fornybar kraftproduksjon med 900 GWh • Utdanne sertifisør – miljøtårnsertifisering av bygg • Øke fornybar varmeproduksjon med 15 GWh Foto: Olav Magne Trydal • Øke fornybarhetsgrad til oppvarmingsformål • Miljøretta etablerertilskudd, unge etablerere i husholdningene med minst 60 % under 35 år • Energieffektivisering: 20% • Klimatiltak – midler Planlegge fremtidas eldreomsorg teknologi og brukerbehov. Dette er eksempler på • Øke bruk av fornybare energibærere i mobil hva denne planen må inneholde. En må også se forbrenning med 10 % Jfr. Kulepunkt i verbaldelen i handlingsplan på muligheter som samhandlingsrefomen kan gi, 2011-2014: og om det er områder vår kommune kan spesiali- Satsingsområder: sere oss på. Rådmannen bes komme med forslag ”Det må utarbeides en helhetlig plan for tiltak og om hvordan en slik prosess kan legges opp. 1. Tilrettelegging for økt utbygging av fornybar drift av pleie- og omsorgssektoren i Kvinesdal, Prosessen må involvere aktuelle aktører og bør energi gjennom utbygging av vind- og småkraft. som bygger på pleie- og omsorgsplanen fra 2005. ende opp med en foreløpig plan som legges frem 2. Felleskommunale satsingsområder. Ansvaret Denne må fange opp de elementer som er til politisk behandling før økonomiplan- for igangsettingen av de felleskommunale sentrale og viktige i forhold til fremtidens omsorg: behandlingen i juni 2011. Formannskapet er tiltakene er lagt til Listerrådet, mens den lokalitetsbehov, struktur, personell, kompetanse, styringsgruppe.”

20 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 21 VEDLEGG liten, tenkte hun. Feda var nå et av de raskest voksende boligområdene i Listerregionen. Det var Kvinesdal 2022 – Et framtidsbilde. nok den strategiske beliggenheten langs E39 som gjorde det, tenkte hun. Den nye E39 både øst- og Hallo Martin, er du hjemme? Ingen svarte. vestover, gjorde sitt til at man ikke lenger bare Marianne sparka av seg skoene i gangen og gikk var midtpunktet i Lister, men også midt i den nye inn i den nye ungdomsleiligheten hun og Martin Sør-Norge regionen som var blitt til etter at hadde kjøpt i en av de nye fire etasjes boligblok- Strukturkommisjonen hadde lagt frem sin kene på Feda. De skulle ha flytta inn 1. august innstilling i 2018. Bergen hadde aldri akseptert at 2020, men prosjektet hadde blitt forsinket med to lillebror Stavanger var blitt stor og krevde sin måneder. Det hadde vært litt fram og tilbake, rettmessige plass i den tiltenkte Vestlandsregionen. men nå var de endelig på plass. Dermed hadde hele Vestlandsregionen sprukket, Begge hadde nylig avsluttet studiene sine og og man hadde nå i stedet fått en region som begynt i nye jobber. Martin hadde en ingeniørut- strakte seg fra Stavangerfjorden til Grimstad, med dannelse med vekt på Innovasjon og entreprenør- tvillingbyene Kristiansand og Stavanger som skap og jobbet ved verftet på Feda, mens hun motorer. Dette hadde ført til at Kvinesdal nærmest jobbet som studentveileder på kompetanseparken hadde eksplodert, både i innhold og i omfang. Det på Opofte. Marianne hadde bodd i Kvinesdal hele var egentlig feil å snakke bare Feda, det var vel sitt liv og kunne ikke tenke seg å bo andre steder. egentlig aksen Feda – Liknes som hadde tatt Riktignok hadde hun bodd to år i Oslo mens hun veksten. studerte pedagogikk, men hun var aldri i tvil om at Marianne likte denne utviklingen. Mye av veksten hun skulle flytte hjem til Kvinesdal. Det samme skyldtes at man hadde greid å utvikle bolysten i gjaldt venninnene hennes og. De aller fleste kommunen. Alle hun snakket med, så på Kvines- hadde flytta ut etter at de var ferdige på videre- dal som den foretrukne bokommunen på Lister. gående skole, men etter hvert som det var Dette hadde nok sammenheng med måten man naturlig å begynne og tenke på barn og familie hadde greid å balansere vekst og tradisjon, natur kom de alle hjem til Kvinesdal. Men også ”nye” og urbanitet, frihet og felleskap samt gode innbyggere valgte å bosette seg i Kvinesdal hadde oppvekstmiljøer og et spennende omdømme på. hun lagt merke til. Særlig gjaldt dette familier Kvindølene var dessuten oppriktig opptatt av Foto: Marije Heida som ville bo ”sentralt - men landlig”. Martin var kommunen sin. De deltok aktivt i utformingen av fra Lillehammer, så han hadde sagt at det var sine tjenester og sitt lokalsamfunn og partner- utelukket å bo på Sørlandet. Der var det ikke snø. skapstankegangen sto sterkt i befolkningen. om dagen? Kvinesdal hadde vunnet prisen viktigere enn noen gang for henne å holde seg Men etter en påske oppe på Knaben, hadde han Senest i går hadde hun deltatt på et folkemøte om ”Folkehelsekommunen – 2020” for utmerket i god form. Hun gledet seg til at Martin skulle raskt skiftet mening. Faktisk stortrivdes han med utviklingen av nye ungdomstilbud i kommunen. folkehelsearbeid. Hun var selv blitt motivert til komme hjem slik at hun kunne fortelle han å bo midt i Lister med alle varianter av norsk Marianne tittet på klokken og så at det fortsatt var trening gjennom dette prosjektet. Men tenkte hun; nyheten om resultatet fra legebesøket i dag. natur innen 45 minutters kjøring. en time til Martin kom hjem. Hun skiftet raskt til det henger vel også sammen med at innbyggerne Kanskje de skulle søke plass i den nye heldøgns- Marianne gikk bort til vinduet og titta ut over Feda. trenigstøy, tok frem løpeskoene og sprang ned i Kvinesdal nå har et gjennomsnittlig utdannings- åpne barnehagen i kommunen, tenkte hun i det – Det er mye som har forandra seg siden jeg var trappen. Hva var det hun hadde lest i Agder her nivå over landsgjennomsnittet. Dessuten var det hun sprang ned trappen i stedet for å ta heisen?

22 Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN Kvinesdal Kommune 23 Gevir 25788

Kvinesdal kommune

THE QUICKNesgata FOX JUMPED 11, 4480 OVER Kvinesdal THE LAZY DOG the quick Telefon:fox jumped 38 35over 77 the 00 lazy dog Faks: 38 35 77 01 THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG Omslagsfoto: Øystein Løvland the quick fox jumped over the lazy dog E-post: [email protected] THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog www.kvinesdal.kommune.no THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog

THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog