Kvinesdal 2022 Langsiktig Kommuneplan for Kvinesdal Kommune – Samfunnsdelen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
vakker • vennlig • vågal Kvinesdal kommune THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog THE QUICK FOX JUMPED OVER THE LAZY DOG the quick fox jumped over the lazy dog Kvinesdal 2022 Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal Kommune – samfunnsdelen Vedtatt av kommunestyret 22/9-10 INNHOLD Bosetting og folketall 4 Prosess og grunnleggende forutsetninger 6 Visjon 8 Hovedmål 8 Strategi 9 Delmål og satsingsområder 9 1. Omdømme og synlighet 11 2. Det gode liv 12 a) Levekår og likestilling 12 b) Bosettingspolitikk 14 c) Kultur og frivillig arbeid 14 3. Utdanning 16 a) Kvinesdalsskolen 16 b) Utdanningsmuligheter i heimbygda 16 4. Næringsutvikling 18 5. Klima og miljø 20 6. Planlegge fremtidas eldreomsorg 21 Kvinesdal 2022 – Et framtidsbilde 22 Foto: Torill Haugen 2 KVINESDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN KVINESDAL KOMMUNE 3 BOSETTING OG FOLKETALL Hvis vi ser på befolkningsutviklingen de siste 10 kommunen. Antall menn per 100 kvinner i alder- år, fordelt på grunnkretser, ser vi det er sentrums- sgruppen 20-39 år var i 2007 106,9, mens det i området som vokser, mens det er en tydelig 2009 har økt til 113,6. Dette er en bekymringsfull Kvinesdal kommune har naturgitte forutset- Bosetting 2007 tilbakegang i folketallet i Fjotland. utvikling. Andel barn og unge under 17 år ligger ninger, beliggenhet og et næringsliv som gir store Kvinesdal Vest- Norge omtrent på fylkesgjennomsnittet, mens andel muligheter for videreutvikling av kommunen. Vi Agder Tall fra 2009 viser at vi har et kvinneunderskudd i eldre over 80 år er større enn fylkes og landsgjen- er en stor kommune, med et begrenset folketall, Befolkning per km2 5,8 22,5 14,5 nomsnittet. se tabell nedenfor. Samtidig er under 50 % av Andel i tettbygde Folkemengde grunnkretser befolkningen bosatt i tettbygde strøk. Dette gir oss strøk, % 46 79 78 klare utfordringer i utvikling av kommunen. 2600 Kvinesdal ytre: Gamle Feda 2400 kommune og Øye Kvinesdal sentrum: Liknes, Befolkningsutviklingen er en grunnleggende de største byene. De kommunene som har hatt 2200 Åmot, Faret forutsetning for langsiktig planlegging. den største prosentvise veksten i perioden 1998 Kvinesdal midtre: 2000 Endringer i kommunens folketall handler om for- – 2006 er Søgne (14,4%), Grimstad (12,5%) og Vesterdalen og Austerdalen holdet mellom fødsler, dødsfall og flyttinger. Kom- Kristiansand (10,2%). For Kvinesdal er det positivt 1800 Kvinesdal øvre: Gamle munen kan påvirke befolkningsutviklingen ved sin å være en del av en region og en landsdel i vekst. Fjotland kommune bolig-, nærings-, kultur- og oppvekstpolitikk. 1600 Kvinesdal hadde jevn vekst i folketallet fra kom- 1400 I dag bor det 272 000 innbyggere i Agder. Av disse munesammenslåing i 19963 og fram til 1995. bor 106 000 i Aust-Agder og 166 000 i Vest-Agder. Vi hadde en betydelig tilbakegang i folketallet i 1200 51 % av innbyggerne i Agder bor i de tre største perioden 1995-2002. Etter dette har folketallet Kvinesdal ytre (-1,8) byene Kristiansand, Arendal og Grimstad. Grovt økt, se tabell under: 1000 Kvinesdal sentrum (+7,6) sett kommer også den største veksten rundt og i 800 Kvinesdal midtre (+4,5) Kvinesdal øvre (-3,0) Utvikling i folketall i Kvinesdal 1963-2010 600 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År 1963 1970 1980 1990 1995 2000 2005 2009 2010 1/7-10 Folketall 5038 5366 5609 5666 5768 5545 5582 5687 5776 5820 Befolkningsstruktur 2009. Prosent Kommunen Fylket Landet Av tabellen fremgår det at kommunen de siste årene har hatt både fødselsoverskudd og netto innflytting. Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20-39 år 113,6 105,3 103,9 Andel barn og unge 0-17 år 24,2 24,4 22,7 Befolkningsutvikling 1997-2009 Andel eldre 80 år og over 5,1 4,4 4,5 ÅR 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fødselsoverskudd 5 -15 6 4 12 9 -4 20 3 12 23 14 22 Andel personer med innvandrerbakgrunn1, Nettoflytting inkl. vestlig. 2008. Prosent 2,4 2,3 2,4 inn- og utvandring -41 -38 -10 -16 -17 39 -31 15 -21 20 12 47 62 Andel personer med innvandrerbakgrunn1, Folketilvekst -36 -53 -4 -12 -16 48 -35 35 -18 31 34 61 86 ikke-vestlig2. 2008. Prosent 2,9 6,5 7,2 4 KVINESDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN KVINESDAL KOMMUNE 5 PROSESS OG GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER hetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, er både offentlig og privat virksomhet pålagt å ha universell utforming av virksomhetens Kvinesdal Kommune har gjennomført en omfat- • Økonomisk handlefrihet. Minimum 3 % netto “alminnelige funksjon”. Universell utforming er tende prosess for å utarbeide denne kommune- driftsresultat. allerede en del av arealplanen vår. planen. Dette omfatter utarbeiding av Visjonsbilde og planmelding, og gjennomføring av innbygger- • En effektiv og brukerorientert kommune- • Trafikksikkerhet. Kvinesdal kommune er for undersøkelse, folkemøter og høringsrunde. organisasjon. Kvinesdal kommune har en tiden med i nullvisjonsprosjektet og målet for omfattende tjenesteproduksjon. Denne vårt trafikksikkerhetsarbeid er ”0 drepte, 0 I mars 2009 utviklet vi to framtidsbilder som fikk produksjonen er en viktig del av kommunen varig skadde”. Vi har en egen ”Trafikksikker- navnene ”Fokus Kvinesdal” og ”Pendlerdalen”. sin virksomhet og omdømme. hetsplan” som revideres årlig. Trafikksikkerhet Etter folkemøter og debatt i partigruppene endte er å bry seg om egne innbyggere og trafikk- vi opp med scenariet ”Kvinesdal – Midt i Lister”. • Beredskap og samfunnssikkerhet. Iht. Plan- sikkerhet innføres som eget punkt i Dette er et visjonsbilde preget av: og bygningsloven § 4-3 skal kommunen påse Vernerunde, Virksomhetsplan og Årsrapport. at det ved utarbeidelse av planer for utbygging – Innbyggere som har et sterkt forhold til gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for • Sentrumsutvikling. For tiden (2010) pågår det Kvinesdal kommune. planområdet, eller selv foreta slik analyse. planlegging for videre utvikling av både Liknes, – Attraktive bomiljøer og gode samferdsels- Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhets- Feda og Kvinlog. Liknes er hovedsentrum i løsninger, noe som gjør Kvinesdal til en forhold som har betydning for om arealet er kommunen, og det er her vi vil finne de fleste foretrukket bokommune på Lister. egnet til utbyggingsformål, og eventuelle handels- og tjenestetilbud i kommunen. Men – Befolkningen har høy utdanning og folkehelsen endringer i slike forhold som følge av planlagt på grunn av kommunens form og lengde er god. utbygging. trenger vi også servicefunksjoner i de to – Kommunene i regionen samhandler tett og har Kommunens overordna ansvar for beredskaps- mindre sentraene. Målet for Liknes er at det mange felles funksjoner. arbeid og samfunnssikkerhet blir ivaretatt skal være levende sentrumsområde for gjennom vår ”Plan for Kriseledelse”. innbyggere og tilreisende. Det skal legges vekt Visjonsbildet tydeliggjorde to viktige forutset- på å legge forholdene til rette for økt trivsel, ninger for videre utvikling av Kvinesdalssam- • Universell utforming. Universell utforming er en grønn struktur med møteplasser, leke- funnet: en strategi for planlegging og utforming av områder, boligområder og sikre tilstrekkelig • Videre utvikling av Kvinesdalssamfunnet må produkter og omgivelser for å oppnå et inklu- utbyggings- og parkeringsareal for fremtidig Foto: Jan Kåre Rafoss bygge på vår egen identitet, historie, kultur og derende samfunn med full likestilling og utvikling. naturgrunnlag. deltakelse for alle. Det betyr at de må • Arbeidet må skje i nært samarbeid med utformes på en slik måte at de kan brukes av • Regionalt samarbeid. Listerregionen er kommunene i Lister og Vest-Agder Fylkeskom- alle mennesker, i så stor utstrekning som Kvinesdal Kommunes viktigste samarbeids- • Nasjonale og regionale føringer. Kommunens mune. mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell arena. Listerrådet skal koordinere og støtte arbeid må bygge på rikspolitiske retningslinjer utforming. Universelt utformede løsninger skal regionalt utviklingsarbeid, og ha et sentralt og regionale planer. Spesielt viktige for oss er Arbeidet har avklart noen viktige forutsetninger være gode totalt sett. Universell utforming skal ansvar for utvikling av infrastruktur i regionen Regionplan Agder 2020, Fylkesdelplan for for videre arbeid. Dette er viktige forhold som skal fungere sammen med andre samfunnsmessige – samle regionen innad og styrke regionen Lister 2005 og Strategisk Næringsplan for ligge til grunn for drift og utviklingsarbeid i mål og inngå som en integrert del av helhetlig utad. Samtidig skal vi lokalt løse de oppgavene Lister 2009. kommunen. utforming. Iht. Diskriminerings- og tilgjenglig- som best kan løses i egen kommune. 6 KVINESDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN KOMMUNEPLAN KVINESDAL KOMMUNE 7 VISJON STRATEGI Etter en omfattende prosess har vi valgt å holde fast på Vår hovedstrategi er å satse på bolyst og egen tidligere innarbeidete begrep. Kommunens visjon blir attraktivitet. derfor: De faktorer som påvirker bolyst og attraktivitet Kvinesdal mest er tilgang på arbeid og bolig. Vakker - Vennlig - Vågal Da hele kommunen ikke har samme tilknytning til arbeidsmarkedet i Listerregionen, vil satsings- Dette kan bety ulike ting i ulike sammenhenger. områdene variere fra ytre til øvre del av kommu- Hensikten med visjonen er at den skal utfordre oss, og nen. Når tilgang på arbeid og bolig er avklart, blir få fram noe av det som skiller oss fra nabokommu- det lagt mer vekt på faktorer som familie, tilgang nene. på varer, tjenester, kultur- og fritidstilbud, kommunikasjon, miljø og natur, venner, trygghet i nærmiljø og stedstilhørighet. HOVEDMÅL - 6722 Foto: Jan Kåre Rafoss Foto: Jan Kåre Rafoss DELMÅL OG SATSINGSOMRÅDER Befolkningsutviklingen er en god indikasjon på en kommune sin attraktivitet. Dette vil være vår viktigste indikatoren på hvordan vi lykkes med å utvikle For å komme videre fra hovedmål og strategi er Kvinesdalssamfunnet til beste for oss som bor her. det viktig å peke ut de rette satsingsområdene.