6. GRØNNSLETTVIKA I FARSUND. EN NEOLITTISK FANGST- BOPLASS MED KULTURLAG OG TRAKTBEGERKERAMIKK Stine Melvold, Kulturhistorisk Museum, Universitetet I Oslo
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
6. GRØNNSLETTVIKA I FARSUND. EN NEOLITTISK FANGST- BOPLASS MED KULTURLAG OG TRAKTBEGERKERAMIKK Stine Melvold, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo INTRODUKSJON nylig også Hamresanden i Kristiansand (Glørstad I 2005 foretok Kulturhistorisk museum (KHM) 2012:13 – 14), tyder på at det finnes gjenstandsmate- en sikringsundersøkelse av en steinalderboplass i riale som knyttes til traktbegerkulturen langt utenfor Grønnslettvika, på Skjolnes (gnr. 7/33), i Farsund Oslofjords-området (jf. Østmo 2007:113, figur 1). kommune i Vest-Agder (figur 6.1). Anleggelsen av en hyttevei på stedet hadde skadet deler av en funnrik steinalderboplass. UNDERSØKELSEN I løpet av to uker i felt ble det påvist kulturlag og Grønnslettvika ligger ytterst i fjord- og skjærgårds- gjort omfattende funn av bearbeidet flint, keramikk landskapet, mellom Lundevågen og Loshavn, utenfor og brente beinfragmenter. Det viste seg raskt at det Farsund by. Her finnes mange lune viker med skjærgår- her befant seg en rik fangstlokalitet som har vært i den som en buffer mot havet rett utenfor. Dette kuperte bruk i første halvdel av neolitikum. Funnmaterialet landskapet står i skarp kontrast til de kilometerlange og dateringene tyder på at boplassen er uten vesent- sandstrendene som strekker seg fra Lomsesanden, rett lig innblanding fra verken tidligere eller senere faser vest for Loshamn, og hele veien mot Lista fyr. Her er enn tidligneolitikum og mellomneolitikum, det vil det åpent hav og flatt, fruktbart jordbruksland innenfor. si 3800 – 2350 f.Kr. (5000 – 3800 ukal. BP; jf. Østmo Grønnslettvika framstår som en trang VNV – ØSØ- 1988; Glørstad 2002:32, 2004). Dette er uvanlig gående dalgang inn fra en bukt i sjøen. Boplassflaten har for Farsundkysten, der strandforskyvningskurven er her ligget godt beskyttet mot vær og vind. Hytteveien kompli sert, med flere transgresjoner. De fleste under- i Grønnslettvika var anlagt fra den kommunale veien søkte neolittiske fangstboplassene fra området har vist og ned til hytta ved sjøen. Midtveis langs grusveien seg å være blandet med funn fra mesolitikum, noe som befinner det seg et platå på ca. 250 m2, hvor boplass- vanskeliggjør arbeidet med de typologisk-kronologiske flaten ligger, mellom 6 og 9 meter over havet (figur 6.2). rammene i regionen, og også videre diskusjoner av Steinalderboplassen er blitt registrert ved flere kulturhistoriske forhold. tilfeller, på 1960-, -70- og -80-tallet (jf. id127441 Målsettingen med denne teksten er todelt. Jeg vil i Askeladden). Det er registrert flere steinalderfunn først og fremst beskrive undersøkelsen og presentere over hele Grønnslettvika og i tilliggende områder. funnmaterialet fra lokaliteten Grønnslettvika. Deretter Skadene som hytteveien hadde forårsaket, la imidlertid ønsker jeg å antyde hvordan lokaliteten kan være et rammene for undersøkelsen. Undersøkelsens primære bidrag til å belyse utbredelsen av traktbegerkulturen mål ble dermed å gjøre en begrenset utgravning i de i Sør-Norge. Begrepet traktbegerkulturen brukes her i områdene som var forstyrret, med håp om å kartlegge vid forstand, om materielle og idémessige fellesnevn- lokalitetens karakter samt hvor store deler som var ere i første del av neolitikum, i et stort område i det berørt. Dernest var det ønskelig å forsøke å danne seg sørlige og sentrale Skandinavia (jf. Glørstad 2004:68). et bilde av kronologiske, typologiske og teknologiske Sørlands-området er en region der det antas at trekk i gjenstandsmaterialet og vurdere hvordan dette kulturimpulser fra øst og vest møtes gjennom forhistor- forholder seg til funn fra Østlandet og Vestlandet. isk tid. Innenfor steinalder er dette et tema som flere Anleggelsen av veien i Grønnslettvika innebar hoved- har berørt (bl.a. Ballin og Jensen 1995; Amundsen sakelig påkjøring av grus i det naturlige terrenget ned 2000; Glørstad 2005; Solheim 2007, 2009; Hallgren til hytta. Den største skaden var forårsaket av grøfting 2008), men der mye grunnforskning fortsatt gjen- langs veien på begge sider. Massen fra grøftene var lagt står. Tidligere ble traktbegerkulturen ansett å ha sin opp langs sidene av veien, og i disse massene var det mye begrensning i Norge til Oslofjords-området, ut fra en arkeologisk materiale, kull og brente beinfragmenter. En antagelse om at det første jordbruket var knyttet til del av undersøkelsen besto i å sålde disse haugene, og lettdrevet jordsmonn her (Hinsch 1955; Østmo 1988). en del av artefaktmaterialet fra undersøkelsen stammer Nyere undersøkelser, deriblant den i Grønslettvika, altså fra disse omrotede massene. 6. Grønnslettvika i Farsund. En neolittisk fangstboplass med kulturlag og traktbegerkeramikk 109 Figur 6.1. Kart over lokaliteten i Grønnslettvika i Farsund. Kart: Magne Samdal, KHM. Figure 6.1. Map showing the site in Grønnslettvika, outside the town of Farsund in Vest-Agder, southern Norway. Map: Magne Samdal, Museum of Cultural History. 110 Arkeologiske undersøkelser 2005-2006 Figur 6.2. Oversikt over hovedaktivitetsområdet i Grønnslettvika, sett mot sør. Den undersøkte sjakten ses til venstre. Foto: Stine Melvold, KHM. Figure 6.2. Photo facing south, showing the main activity area at the site. Construction of the road caused damage to the site. The exca- vated trench to the left. Photo: Stine Melvold, Museum of Cultural History. Det ble prioritert å grave en sjakt ned i uforstyrrede fett var kulturlaget i framkant av boplassflaten og masser i bunnen av en av grøftene. Denne viste at ned i skråningen mot sjøen, og det representerer funnene fra den forstyrrede grøftemassen hadde muligens et utkastområde for avfall fra en ellers plan typologisk likhet med funn fra urørte boplasslag. flate (figur 6.3). 14C-dateringene fra kulturlaget kan dermed med større Det ble tatt ti prøvestikk for ytterligere å kartlegge sikkerhet relateres til hele det innsamlede materialet. aktivitetens utbredelse. Det var varierende meng- Den undersøkte sjakta var 12,5 × 0,5 meter langs den der funn i alle prøvestikk bortsett fra ett funntomt. østlige kanten av veien. Den gir et tverrsnitt gjennom Funnmaterialet i prøvestikkene er av samme karakter boplassflaten, og dermed et innblikk i boplassens som funnmaterialet fra kulturlaget. Det kan konklu- utstrekning, stratigrafien og funntettheten. I sjakta deres med at det har vært aktivitet som har etterlatt ble det også dokumentert det som sannsynligvis er littiske artefakter og keramikk i hele Grønnslettvika, et ildsted. noe som bekrefter de tidligere registreringene i områ- Det ble tidlig observert et kulturlag på stedet. det. Det har imidlertid vært et hovedaktivitetsområde Kulturlaget består av fete, svarte jordmasser iblandet langs veien der terrenget utgjør en terrasse, og her gir kullstøv, kullbiter og brent bein, foruten arkeologiske funnmaterialet et typologisk-kronologisk enhetlig artefakter og skjørbrent stein. Kulturlaget kunne inntrykk. Prøvestikk viste at kulturlaget også fortsatte dokumenteres i den utgravde sjakta, og ellers på under veien. Undersøkelsen bekreftet at det hoved- boplassflaten ble det benyttet jordbor og prøvestikking sakelig er grøfting ved anleggelse av veien som har for å kartlegge utbredelsen. Kulturlagets tykkelse skadet boplassen, og en mer omfattende undersøkelse varierte, inntil 50 cm på det meste og mindre eller vil trolig gi mer informasjon. nesten fraværende i andre områder. Særlig tykt og 6. Grønnslettvika i Farsund. En neolittisk fangstboplass med kulturlag og traktbegerkeramikk 111 Materiale Antall bein 391 bergart 25 diabas 1 flint 13493 keramikk 330 kvarts 31 pimpstein 19 skifer 1 kullprøver 3 Totalsum 14294 Figur 6.4. Alle funn fordelt på materialkategori (C54184). Figure 6.4. All archaeological finds from the excavation, sorted by raw-material type (C54184). Gjenstandstype Form Antall Pilspiss A-spiss 23 Pilspiss B-spiss 2 Pilspiss Bladformet 1 Avslag Bor 1 Figur 6.3. Etter utgravning av ett mekanisk lag (10 cm) Avslag Diverse retusj 5 kom et urørt kulturlag for dagen. Sett mot sør. Foto: Stine Melvold, KHM. Fragment Diverse retusj 11 Figure 6.3. Excavation revealed cultural deposits contain- Fragment Konveks retusj 7 ing lithic artefacts, ceramics, fragments of burnt (cremated) Avslag Med kantretusj 1 bones and charcoal. Photo facing south. Photo: Stine Melvold, Mikroflekke Med kantretusj 1 Museum of Cultural History. Avslag Med konveks retusj 10 Avslag Med rett retusj 2 FUNNMATERIALET Flekke Med skråbuet enderetusj 1 Den samlede funnmengden var totalt 14 294 funn, og Avslag Med uregelmessig retusj 1 flint utgjør over 99 prosent av funnmaterialet (figur Fragment Med konkav retusj 1 6.4). Materialet er ikke gjennomgått på nytt, og funn- Avslag, frag- 13097 presentasjonen her baserer seg på den opprinnelige ment og splint rapporten (Melvold 2006). Flekke 151 Flekke Med rygg 23 Mikroflekke 68 Flint Kjerne Plattformkjerne 8 En relativt stor andel av flintmaterialet er brent. Kjerne Sylindrisk kjerne 3 En stor andel flint har cortex og generelt små Kjerne Uregelmessig kjerne 11 dimensjoner, noe som kan tyde på at små lokale Kjerne Bipolar kjerne 61 strandknoller har vært utgangspunktet for mye av Kjernefragment 4 redskapstilvirkningen. Flintkvaliteten er variabel, Totalsum, alle funn av flint: 13493 men generelt må kvaliteten kunne sies å være grov. Videre er fragmenteringsgraden høy, med utstrakt Figur 6.5. Alle funn av flint. bruk av bipolar teknikk, og det forekommer generelt Figure 6.5. Flint artefacts. mye knusespor. 112 Arkeologiske undersøkelser 2005-2006 Figur 6.6. Pilspisser av flint, fra venstre til høyre: tre A-spisser, en mer enegget type og en basis av en flateretusjert