DOCSLIB.ORG

Og Kommunale Veger April 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Vegliste 2019 NORMALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2019 Vest-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, VEST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruks-klasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport,modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15. september 2014 gjort permanent. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy, kap.5. hvilke veger som kan benyttes framgår av veglistene for riksveger og for fylkes- og kommunale veger. Dispensasjoner: Søknad sendes på www.vegvesen.no (Kjøretøy-Yrkestransport -Veglister/Dispensasjoner). Tlf. 02030 (Sentralbord) Utforming av veglisten Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommuneg- rensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes sekundære og øvrige fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Forkortelser i veglisten: Arm Sideveg Bf. Boligfelt E Europaveg Fk. Ferjekai Fv. Fylkesveg Krk Kirke Kv. kommunal veg x Vegkryss Rkj. Rundkjøring Rv. Riksveg st. Stasjon f.eks. Hamar stasjon N, S, Ø, V Himmelretning Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for normaltransport på fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke Fastsatt av Statens vegvesen, Region sør, 26.03.2019 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 3 nr.2 bokstavene a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. STATENS VEGVESEN VEGLISTE NORMAL Vest-Agder fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Maks totalvekt (km) Sommer Vinter vogntoglengde(m) (tonn) FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 79,500 Bk10 19,50 50 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 19,50 50 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 19,50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 19,50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,493 Bk10 19,50 50 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 19,50 50 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,496 Bk10 19,50 50 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,374 Bk10 19,50 50 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 30,004 Bk10 19,50 50 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,950 Bk10 19,50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 19,50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,715 Bk10 19,50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,741 Bk10 19,50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,548 Bk10 19,50 50 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,373 Bk10 19,50 50 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,273 Bk10 19,50 50 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 19,50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 19,50 50 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901 Bk10 19,50 50 FV 420 Aust-Agder gr- Dyreparken 2,738 Bk10 19,50 50 FV 452 XE18-Ålefjær 10,024 Bk10 19,50 50 FV 453 Vennesla Ryen 11,278 Bk10 19,50 50 FV 454 Moseidmoen-Skarpengland 11,188 Bk10 19,50 50 FV 454 Skarpengland-Dynesdøl 4,423 Bk10 19,50 50 FV 454 Dynestøl - Stubstad 3,282 BkT8 19,50 50 FV 454 x51 - x461 4,343 BkT8 19,50 50 FT 455 Skaue bru Nord - Homme bru Sør 0,312 Bk10 19,50 50 FV 455 XE39 Mandal - X459 Nøding 8,930 Bk10 19,50 50 FV 455 X459 Nøding - Skaue bru sør 7,229 Bk10 19,50 50 FV 455 Skaue bru 0,097 Bk10 19,50 50 FV 455 Skaue bru Nord - Homme bru Sør 32,576 Bk10 19,50 50 Side 1 av 56 STATENS VEGVESEN VEGLISTE NORMAL Vest-Agder fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Maks totalvekt (km) Sommer Vinter vogntoglengde(m) (tonn) FV 455 Homme bru 0,075 Bk10 19,50 50 FV 455 Homme bru Nord - Kyrkjbygd 26,835 Bk10 19,50 50 FV 456 xE39-Holskogen avfallskvern 8,695 Bk10 19,50 50 FV 456 Holskogen avfallskvern - Stokkeland bru øst 9,783 Bk10 15,00 50 FV 456 Stokkeland bru øst- x167 0,537 Bk10 15,00 50 FV 456 x 167 Torvmoen - x 165 1,130 Bk10 19,50 50 FV 456 Kryss Høllevn-Kryss E39 1,417 Bk10 19,50 50 FV 457 Kjos-Flekkerøyxfv8 5,502 Bk10 19,50 50 FV 458 XE39 Skinsnes-Gismerøya 2,705 Bk10 19,50 50 FV 458 X E39 Skinsnes Gismerøya 0,182 Bk10 19,50 50 FV 459 XE39Døle bru - Ytre NødingX455 5,836 Bk10 19,50 50 FV 459 X455Møll bru - NødbekkX201 0,144 Bk10 19,50 50 FV 460 Lindesnes fyr - Vigeland bru 27,192 Bk10 19,50 50 FV 460 Vigeland-Konsmo 26,183 Bk10 19,50 50 FV 460 Konsmo -Kringlen bru 12,223 Bk10 19,50 50 FV 460 Kringlen bru 0,055 Bk10 19,50 50 FV 460 Kringlen bru - X42 Håland 12,624 Bk10 19,50 50 FV 461 XE39 Brennåsen-Kleveland bru 31,006 Bk10 19,50 50 FV 461 Kleveland bru 0,063 Bk10 19,50 50 FV 461 x 455 Laudal - Konsmo 12,472 Bk10 19,50 50 FV 461 Konsmo bru 0,049 Bk10 15,00 50 FV 461 Konsmo - x 43 Kvås 12,930 Bk10 15,00 50 FV 461 X 43 - Vemestad bru nord 0,056 Bk10 19,50 50 FV 461 Vemestad bru nord - Førland bru 12,144 Bk10 19,50 50 FV 461 Hangelandsvika - Feda X Ev39 Svinland 5,004 Bk10 19,50 50 FV 461 Føreland bru - X 801 11,460 Bk10 19,50 50 FV 461 X 801 - Liknes bru vest 1,346 Bk10 19,50 50 FV 462 X Rv 9 Hægeland - Bjelland bru øst 15,056 Bk10 19,50 50 FV 462 Bjelland bru- X 455 0,100 Bk10 19,50 50 FV 463 Xfv43Borhaug-Vansexfv43 7,800 Bk10 19,50 50 FV 464 Grønndokkaxfv43-Møska bru 2,837 Bk10 19,50 50 Side 2 av 56 STATENS VEGVESEN VEGLISTE NORMAL Vest-Agder fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Maks totalvekt (km) Sommer Vinter vogntoglengde(m) (tonn) FV 465 Risnes bru 0,138 Bk8 19,50 32 FV 465 X43-Sande 8,214 Bk10 19,50 50 FV 465 Sande-Opofte E39 12,330 Bk10 19,50 50 FV 465 Hangelandsvika-Liknes 8,960 Bk10 19,50 50 FV 465 Liknes - X 816 1,556 Bk10 19,50 50 FV 465 X 816 - X 839 Netland 41,221 Bk10 19,50 50 FV 465 x 816 - x 839 Netland 0,172 Bk10 19,50 50 FV 465 X 839 - Risnes bru vest 4,759 Bk10 19,50 50 FV 465 Opofte 0,135 Bk10 19,50 50 FV 466 FlikkaxE39-Sandvatn 28,196 Bk10 19,50 50 FV 467 Sirnes-Osen bruxfv901 4,376 Bk10 19,50 50 FV 468 Tonstad-Svartevann 32,023 Bk10 19,50 50 FS 469 Skolla X44 - Kvellandstrand X 908/910 1,300 Bk10 19,50 50 FV 469 Skolla X44 - Kvellandstrand X 908/910 9,595 Bk10 19,50 50 FV 471 Bjørndalsletta-Gartnerløkka 4,871 Bk10 19,50 50 Side 3 av 56 STATENS VEGVESEN VEGLISTE NORMAL Vest-Agder, Audnedal kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Tillatt Maks totalvekt (km) Sommer Vinter vogntoglengde(m) (tonn) FV 501 Øydneskleiv - Røynesdal sag - Hægebostad gr. 7,020 BkT8 19,50 40 FV 503 X455 Foss - X460 Byremo 6,640 Bk10 19,50 50 FV 504 Øydneskleiv - Marnardal gr. 4,964 Bk10 19,50 50 FV 508 Viblemo - Birkeland 3,959 BkT8 19,50 40 FV 510 V. Barstad - Ubostad 1,738 BkT8 19,50 40 FV 512 Øv. Øydne - Hægebostad gr. 3,400 Bk10 19,50 50 FV 752 Marnardal gr. - Ågedalstø 3,546 Bk10 19,50 50 FV 752 Ytre Øydne - Hægebostad gr.
Recommended publications
  • Farsund & Listalandet

    Farsund & Listalandet

    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
  • 1032 Lyngdal

    1032 Lyngdal

    Folketeljing 1910 for 1032 Lyngdal Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 127 Etternamnsregister ...................... 153 Fødestadregister .......................... 179 Bustadregister ............................. 185 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
  • Plass Kommunedelsplan for Loshavn-Eikvåg

    Plass Kommunedelsplan for Loshavn-Eikvåg

    X 9000 Kommunedelsplan for Loshavn-Eikvåg X 9000 Godkjent plan Arealbruksformål og utfyllende bestemmelser er gitt i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) §20-4. Når planen er vedtatt er disse juridisk bindende. Bygge- og anleggstiltak som nevnt i pbl §§ 81, 86a, 86b og 93 samt fradeling som faller inn under disse bestemmelsene må ikke være i strid med planen. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Retningslinjene er kommunestyrets instruksjoner til det videre arbeidet med regulerings- og bebyggelsesplanleggingen og for enkeltsaksbehandlingen, men disse er ikke juridisk bindende. 1. BYGGEOMRÅDER (§20-4 nr. 1) Fellesbestemmelser For områder utlagt til byggeområder kan tiltak som nevnt i pbl §§ 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i detaljplan (regulerings- eller bebyggelsesplan). Ny bebyggelse som har avkjørsel til Loshavnveien tillates ikke oppført før denne veien er utbedret til tilfredstillende standard (nye møteplasser og siktforbedrende tiltak) . All ny bebyggelse som ikke kan tilfredstille kravet til parkering på egen tomt, skal ha tinglyst parkeringsplass innenfor planområdet. Felles retningslinjer All ny bebyggelse skal ha godkjent båtplass. Hensynene til landskap samt sikkerhet og sårbarhet X 8500 Grønnslettvika et X 8500 und herunder vannforsyning skal ivaretas i detaljplanene. rns Nødvendige sikkerhets- og sårbarhetsanalyser skal Bjø Eksist. Planl. Mellemvika foreligge før utleggelse til offentlig ettersyn. 1.1 Spesialområde, bevaring SB ed For å sikre at det verneverdige bygningsmiljøet blir rl tatt vare på, er det satt krav om reguleringsplan som i SB Fa FF utgangspunktet gjelder for alle bygge- og anleggstiltak . Mindre tiltak skal forelegges Vest-Agder fylkeskommune v/Fylkeskonservatoren til uttalelse.
  • Reguleringsplan for Støa Eikvåg

    Reguleringsplan for Støa Eikvåg

    Reguleringsplan for Støa Eikvåg Gnr 2, bnr 120 - Farsund kommune Bakgrunn Asplan Viak har utarbeidet denne reguleringsplanen på oppdrag av GR Eiendom AS som har kjøpt eiendommen av Huseby Felleseie. Oppstart av planarbeidet er varslet i Farsund Avis og Fædrelandsvennen den 24.11.08 og med brev til berørte parter. INNSPILL I OPPSTARTSFASEN Det er kommet inn 10 brev/innspill til planarbeidet. Disse er vedlagt i kopi og kommenteres kort nedenfor. Brev fra Alv Tollisen av 7.12.08 Ber om at det kontrolleres at reguleringsplanen ikke inkluderer område kjøpt av Huseby felleseie . Ønsker lykke til med planleggingen. Asplan Viaks kommentar: Reguleringsområdet omfatter mot nord kun det areal som eies av GR Eiendom. Tollisen har atkomst parkering og båtplass i Eikvåg. Brev fra Fylkesmannen av 12.12.08 Brevet inneholder de generelle påpekninger om planlegging for barn og unge og funksjonshemmede, universell utforming og ROS analyse. I tillegg påpekes av der er registrert en ”rødlisteart” Sørlig bruksnype i området og at det må gjøres registreringer av denne arten for å sikre de biologiske mangfold. Asplan Viaks kommentar: Det er inngått avtale med firmaet Naturforvalteren AS om registrering i området samt et større område rundt planområdet. Denne registrering kan ikke gjøres før nypen setter frukt dvs i aug/sept 09. Resultat av undersøkelsen vil da foreligge før 2. gangs behandling av planen og kan da hensyntas. Brev fra Fritjof Hals av 17.12.08 Brevet inneholder ønske om kjøp av parsell på 0,5 daa som ligger inntil hans eiendom (det gamle skolehuset) Asplan Viaks kommentar: Denne henvendelsen angår ikke planarbeidet, men vil bli håndtert av utbygger.
  • 2019-07 FFS Achilles

    2019-07 FFS Achilles

    Issued October 2019 REPORT Marine 2019/07 REPORT ON MARINE ACCIDENT – THE GROUNDING AND FOUNDERING OF THE FFS ACHILLES OFF FARSUND ON 3 MARCH 2017 AIBN has compiled this report for the sole purpose of improving safety at sea. The object of a safety investigation is to clarify the sequence of events and root cause factors, study matters of significance for the prevention of maritime accidents and improvement of safety at sea, and to publish a report with eventually safety recommendations. The Board shall not apportion any blame or liability. Use of this report for any other purpose than for improvements of the safety at sea shall be avoided. Accident Investigation Board Norway • P.O. Box 213, N-2001 Lillestrøm, Norway • Phone: + 47 63 89 63 00 • Fax: + 47 63 89 63 01 www.aibn.no • [email protected] This report has been translated into English and published by the Accident Investigation Board Norway (AIBN) to facilitate access by international readers. As accurate as the translation might be, the original Norwegian text takes precedence as the report of reference. Photo of ferry on the Norwegian west coast: Bente Amandussen Accident Investigation Board Norway Page 3 TABLE OF CONTENTS NOTIFICATION OF THE ACCIDENT ............................................................................................. 4 1. FACTUAL INFORMATION .............................................................................................. 5 1.1 Sequence of events ..............................................................................................................
  • Geological Map of the Western Sørland

    Geological Map of the Western Sørland

    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
  • NORWAY by Børre Ludvigsen1

    NORWAY by Børre Ludvigsen1

    NORWAY by Børre Ludvigsen1 0.1 Introduction As Norway was part of the kingdom of Denmark until 1814, legislation gov- erning the production and sale of tobacco and pipes during the 17th and 18th centuries was issued from Copenhagen. The bulk of the literature covering the introduction of tobacco and early growth of the clay pipe industry is also Danish. According to Carl Nyrop2 tobacco came to Denmark around 1620 and its use spread quickly.3 It appeared in Norway even earlier as it seems to have been known in Bergen sometime between 1612 and 1614. By 1619 king Christian IV prohibited its use aboard Norwegian naval vessels because of its damage to health and by 1632 the law was extended to the country as a whole be- cause of “the great damage the drinking of tobacco imposes on our subjects in the kingdom of Norway”. (Christian IV may well have been influenced by his brother-in-law James I’s abhorrence of the drug, but it is also argued that the initial ordinance may have had more to do with the danger of fire aboard ship.) However by 1640 the king capitulated to Norwegian sailors’ insatiable addiction. Writing to Korfits Ulfeldt, the Lord Treasurer, he admonishes him to provide tobacco for the Norwegian sailors in the navy remarking that they “will hardly stay healthy for long without that stuff which they prefer in place of their breakfast”. His concern for the welfare of the rest of his Norwe- gian subjects lasted only until the greater advantage of taxation to the king’s purse became apparent, leading to the law’s repeal in 1643.
  • Endelig Vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025"

    Endelig Vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025"

    Arkiv: 141 Saksmappe: 2013/309 - 13792/2015 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: 26.08.2015 Endelig vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025" Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre 03.09.2015 54/15 Endelig vedtak fattes av Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025»med de endringer som er beskrevet i saksframlegget. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal. Lyngdal kommunestyres behandling 03.09.2015: Følgende ble lagt fram i møtet: Protokoll fra Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 02.09.15, sak 90/15 – Lyngdal kommune – Kommuneplanens arealdel. Rådmannen la fram følgende reviderte forslag til vedtak i møtet: «Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025» med de endringer som er beskrevet i saksfremlegget. Siden høringsuttalelsen fra Vest-Agder fylkeskommune kom like i forkant Side 2 av kommunestyremøtet, vedtas kommuneplanen med unntak av «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2». Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal.» Utsettelsesforslag: «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2» - Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Avstemming: Utsettelsesforslag falt med 14 stemmer (3 FrP, 11 H) mot 15 stemmer (5 KrF, 3 AP, 3 SP, 1 SV, 1 V, 2 H).
  • 235 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    235 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    235 buss rutetabell & linjekart 235 Lyngdal-Korshavn Vis I Nettsidemodus 235 buss Linjen Lyngdal-Korshavn har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Austad 14:25 2 Berge Skole 08:25 3 Korshavn 07:15 - 16:05 4 Lyngdal 06:45 - 15:35 5 Skomrak 14:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 235 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 235 buss ankommer. Retning: Austad 235 buss Rutetabell 8 stopp Austad Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:25 tirsdag 14:25 Berge Skole Abraham Berges Gate 20, Lyngdal onsdag 12:35 Rosfjord Camping torsdag 14:25 Rosnesveien 22, Lyngdal fredag Opererer Ikke Skomrak Kryss lørdag Opererer Ikke Skomrak søndag Opererer Ikke Solheiveien 4, Norway Skomrakfeltet Ås Kryss 235 buss Info Rosnesveien 250, Norway Retning: Austad Stopp: 8 Hakestad Reisevarighet: 12 min Linjeoppsummering: Berge Skole, Rosfjord Austad Camping, Skomrak Kryss, Skomrak, Skomrakfeltet, Gamle Austadvei 78, Norway Ås Kryss, Hakestad, Austad Retning: Berge Skole 235 buss Rutetabell 8 stopp Berge Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:25 tirsdag 08:25 Å Skole Lindeveien 8, Lyngdal onsdag 08:25 Rom torsdag 08:25 Bjørkeveien 7, Lyngdal fredag 08:25 Presthølen lørdag Opererer Ikke Kirkeveien 274, Lyngdal søndag Opererer Ikke Oftebro Bergsaker Oftebroveien 5, Lyngdal 235 buss Info Lunden Retning: Berge Skole Lunden, Lyngdal Stopp: 8 Reisevarighet: 10 min Refsvollen Linjeoppsummering: Å Skole, Rom, Presthølen, Kirkeveien 21, Lyngdal Oftebro, Bergsaker, Lunden, Refsvollen, Berge Skole Berge Skole Abraham Berges
  • (3500 Cal BCE) on Neolithic Costal Settlements in Western Norway

    (3500 Cal BCE) on Neolithic Costal Settlements in Western Norway

    1 Wave? What wave? Testing for impact of the Garth tsunami 2 (3500 cal BCE) on Neolithic costal settlements in Western Norway 3 Nielsen, Svein Vatsvåg* 4 *Corresponding author: mail: [email protected], mobile: +47 48227688, postal 5 address: Postboks 6762 St Olavs plass, 0130 Oslo. 6 Abstract 7 This paper evaluates to what extent archaeological settlement sites from the Norwegian west 8 coast exhibit traces of a paleotsunami impact in the mid-4th mill BCE. The timing of the Garth 9 tsunami (⁓3500 cal BCE), as inferred from lake basins in Eastern Shetland and in Western 10 Norway, coincides with the Early-Middle Neolithic transition in the Western Norwegian 11 chronology. Before and after the Garth tsunami, the west coast of Norway was populated by 12 hunter-fisher-gatherers highly adapted to a marine environment. If the Garth tsunami had a 13 direct impact on coastal settlements, the event could become an important mediating factor 14 for research on the Early-Middle Neolithic transition in this region. The paper investigates 15 radiocarbon dates and stratigraphic evidence from 15 coastal settlement sites. It applies 16 Bayesian sequence calculation to test for congruence between site activity phases and the 17 tsunami event, and a Monte Carlo based frequency analysis to test for population fluctuations. 18 Results from these analyses do not support the hypothesis of a catastrophic impact on the 19 hunter-fisher-gatherer population in Western Norway. 20 Key words 21 Garth tsunami; hunter-fisher-gatherers; Bayesian statistics; summed probability densities 22 1 Introduction 23 How did prehistoric hunter-fisher-gatherers react to tsunamis, and can archaeology test the 24 level of catastrophe of known paleotsunamis? This paper explores vulnerability and resilience 25 among prehistoric hunter-fisher-gatherers in face of a sudden and potentially catastrophic 26 geological event.
  • Lista a Unique Landscape and Partnership

    Lista a Unique Landscape and Partnership

    Presentation of Farsund Municipality's work with Lista a unique landscape and partnership With its open agricultural landscape and wide horizons reaching out towards the sea, Lista has fascinated and attracted residents, tourists and artists for generations. The landscape is flat, the soil fertile and the coast dramatic and beautiful. Lista has miles of sandy beaches. Visitors are today attracted by the sea, high sky, forces of nature, birds and the magnificent landscape. Listalandet is one of the areas in Norway that was the first to become ice-free and the area therefore has a long history. For the past 5,000 years, humans themselves have been an important factor in the formation of Lista, and in the past 150 years, this has had a dramatic impact on the landscape. The Lista peninsula makes up the southwestern part of Farsund Municipality in Vest-Agder County. The coast around Farsund Town has an archipelago, while Listalandet is completely unprotected. Map of Lista with protected areas marked. Source: «Naturbase» the Norwegian Environment Agency's map-based environmental information Lista was and is a well-known foreland for seafarers where it lies like a border or ridge towards the sea in the south and in the west. When viewed from the sea, the low plains appear as a ridge towards the heaths in the background. It is possible to find “paa Liste” in documents from the 1500s. The name was originally only used when referring to the flat lowlands. After Lista became the name used for a larger area, Listalandet is used to refer to the lowlands.
  • Rapport Arkeologisk Utgravning

    Rapport Arkeologisk Utgravning

    173/1. Skomrak, Lyngdal Saksnr. 2011/3990 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Avklaring av stratigrafiske forhold på steinalderlokalitet Skomrak indre, 173/1 KULTURHISTORISK Lyngdal, Vest-Agder MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Helene Russ/ Axel Mjærum Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Oslo 2012 Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 1 Fornminneseksjonen 173/1. Skomrak, Lyngdal Saksnr. 2011/3990 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Skomrak indre 173/1 Kommune Fylke Lyngdal Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Skomrak avklaring Steinalderlokalitet Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2011/3990 221006/784001 KULTURHISTORISK Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver MUSEUM Skomrak AS UNIVERSITETET Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum I OSLO 25. og 26. april 2012 UTM sone N:6443364, Ø: 385757 ØK-kart ØK-koordinater AX 003-0-1 A-nr. C.nr. 2012/120 C58311 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) ID 129320 Cf 34540 Rapport ved: Dato: Helene Russ og Axel Mjærum 02. august 2012 Saksbehandler: Prosjektleder: Håkon Glørstad Axel Mjærum SAMMENDRAG Kulturhistorisk museum foretok i tidsrommet 25.–26. april 2012 en undersøkelse på steinalderlokalitet ID 129320 på Skomrak, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Formålet var å avklare om det var bevart transgrederte boplass-/aktivitetsspor i området. Ved utgravingen ble det gravd to korte sjakter med gravemaskin, om lag 5,5 og 10 moh. Ett profil i hver sjakt ble dokumentert og masser fra én av sjaktene ble testsåldet. I sjaktene var det ikke bevarte transgrederte boplass-/aktivitetsspor. I sjakt 1 fremkom imidlertid et opptil 0,1 m tykt kulturlag og i sjakt 2 fremkom en om lag 2 m tykk åkerrein.