UTHAVNENE SOM LYNGØR BESØKSMÅL

MULIGHETSSTUDIE MERDØ

LOSHAVN SVINØR BAKGRUNN

Uthavner i verdensklasse er et samarbeidsprosjekt mellom Aust- og Vest- fylkeskommune. Hensikten med prosjektet er å jobbe for bedre bevaring, formidling, kunnskap og verdiskaping knyttet til uthavnene på Agder. Uthavnenes funksjon som besøksmål er et av temaene som fylkeskommunene ønsker å fokusere på i prosjektperi- oden.

Gjennomføring av Mulighetsstudie av uthavnene som besøksmål er finansiert av Riksantikvaren og Asplan Viak AS har vært engasjert til å utføre oppdraget. Denne rapporten presenterer resultatet av mulighetsstudien.

Ved å løfte frem uthavnene og legge til rette for en bærekraftig forvalt- ning ønsker fylkeskommunene at uthavnene på sikt skal kvalifiserer seg til en plass på Unescos verdensarvliste.

De fire uthavnene som inngår i mulighetsstudien: > Lyngør - Tvedestrand kommune > Merdø - Arendal kommune > Svinør - Lindesnes kommune > Loshavn - kommune MÅLSETNINGER

Formålet med mulighetsstudien er å kartlegge infrastruktur, vurdere utfordringer og muligheter, og gjennom dette etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag for de fire uthavnene i et besøksperspektiv. Kartlegging av infrastruktur skal gjøres innenfor følgende kategorier: > adkomstmuligheter > gangforbindelser og møteplasser > attraksjoner og opplevelser > servering, overnatting, avfall og sanitær > formidling og skilting

Videre er formålet å vurdere mulige infrastrukturløsninger som tilrettelegger uthavnene som besøksmål på en bærekraftig måte. Målsetningene er å komme frem til løsninger som er: > bærekraftige for kulturmiljøet > bærekraftige for naturen > balansert i forholdet mellom tilgjengelighet for allmennheten og privatliv for fastboende og hytteeiere > tilpasset aktuelle besøksgrupper og deres behov

Rapporten skal fungere som grunnlag for reiselivsnæringen, kom- muner og fylkeskommuner i planlegging av tiltak og opparbeidelse av uthavnene som besøksmål. Den skal også fungere som verktøy for de kommunene som på sikt vil utarbeide nye reguleringsplaner for uthavnene. GJENNOMFØRING AV MULIGHETSSTUDIEN

Mulighetsstudien er to-delt. Del 1 omfatter kartlegging av dagens situasjon med vurdering av utfordringer og muligheter ved de fire uthavnene i et besøkperspektiv. Del 2 omfatter forslag til infrastruk- turløsninger som vurderes å kunne bidra til bedre tilrettelegging av uthavnene som besøksmål.

I tillegg til dialog underveis har det vært gjennomført to felles ar- beidsmøter med Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Tvedestrand kommune, Arendal kommune, Lindesnes kommune og Farsund kom- mune. Det har også vært avholdt møte med nasjonalparkforvalter for drøfting av muligheter for samarbeid og viktige hensyn knyttet til Raet nasjonalpark, og med Aust-Agder Turistforening (DNT) for diskusjon omkring besøksgrupper og tilrettelegging.

Del 1 ble innledet med felles oppstartsmøte. Påfølgende befaringer til de fire uthavnene ble gjennomført av Asplan Viak AS. I overgangen mellom del 1 og del 2 ble det avholdt et midtveismøte for drøfting av utfordringer og muligheter, og for gjennomgang av forslag til infrastrukturløsninger. Rapporten er ferdigstilt på bakgrunn avklaringer og innspill i midt- veismøte.

FREMSTILLING I RAPPORTEN

Mulighetsstudien er presentert med et felles kapittel for de fire uthavnene der det gis en kort beskrivelse av blant annet over- ordnede felles utfordringer og mulige tiltak, relevante opplysninger ved dagens situasjon og karakteristiske funn ved arbeidet. Videre i rapporten er de fire uthavnene presentert hver for seg i fire sepa- rate kapitler inndelt i henhold til mulighetsstudien del 1 og del 2. UTHAVNENE SOM BESØKSMÅL MULIGE TILTAK

Uthavnene representerer en unik kombinasjon av natur, kultur og Tiltak for å motvirke tap av verdier og en bærekraftig forvaltning av visuelle kvaliteter og et ekte kystkulturmiljø med røtter langt tilbake i kulturarven i uthavnene: tid. Det er dette besøkende kommer for å oppleve. Jo mer kjent og tilrettelagt for turister et sted er, jo mer populært blir > Vurdere fredning etter kulturminneloven §20: Fredning av det, og jo vanskeligere blir det dermed å bevare stedets unike karak- kulturmiljø. ter. Dette er et paradoks, som gjelder alle de fire uthavnene. > Informasjon om istandsetting etter antikvariske prinsipper i form Verdiskaping i de sårbare uthavnene må skje på stedets premisser. av infomøter, annonser, brev, folkemøter, veiledning i forbindelse Det unike ved uthavnene er den spesielle kombinasjonen av natur og med tiltak. kulturhistoriske spor. Det at enkelte av uthavnene fortsatt er levende steder med fastboende i dag, viser en kontinuitet i bruk og utnyttelse > Kursing av lokale håndverkere. Sertifiseringsordning for av ressurser i miljøet over lang tid. Uthavnene viser menneskers liv og håndverkere kan vurderes. virke gjennom århundrer og samspillet med den unike naturen om- kring. Uthavnene har dermed et viktig historiefortellende aspekt. > Gjenbruksbank for eldre bygningsdeler Velholdte og godt bevarte destinasjoner er et dyrebart knapphetsgode. Vi mener at en viktig suksessfaktor både som bosteder og reisemål er > Informasjon til huseiere om tilskuddordninger. Tilskudd til uthavnenes evne til å bevare sin særegenhet i en framtidig utvikling. prosjekter for istandsetting etter antikvariske prinsipper. Bevaring er viktigere enn ekstrem tilrettelegging for turisme, fordi attraktiviteten i stor grad ligger i opplevelse av ekthet, autentisitet, > Informasjon til huseiere om negative virkninger for hele uthavnen sjeldenhet og det unike ved den norske kystkulturen. dersom autentisk materiale fjernes. Holdningsarbeid.

Til grunn for vurderingene i denne rapporten ligger prinsippet om at > Evt sanksjoner mot eiere som fjerner autentisk materiale. tilrettelegging må være forsiktig og hindre tap av stedenes egenart Bot, krav om tilbakeføring mm. Ulovligheter må følges opp og få og identitet. Bevaring av det autentiske ved stedene må ivaretas. konsekvenser. Verdiskapingen må skje på en slik måte at stedene ikke blir kommer- sialisert, men slik at viktige verdier bevares. Det beste er om tiltak > Reguleringsplan som sikrer arealbruk i områdene og hjemler avslag kan gagne både fastboende og besøkende. Tilrettelegging på stedets på uønskede tiltak i uthavnene. Bestemmelser om taktekkings- egne premisser blir viktig og foreslåtte tiltak bør utføres på en slik materiale og krav om at alle tiltak som går ut over vanlig måte at de i størst mulig grad er reversible. Det må ikke fokuseres på vedlikehold (Skraping og maling) skal omsøkes. kortsiktige gevinster, men på langsiktig verdiskaping. Slik kan tiltak Streng håndtering av søknader. i uthavnene bli del av en helhetlig, langsiktig samfunnsutvikling på sørlandskysten. > Avtaler med grunneiere. Evt ekspropriasjon av arealer for allmenn ferdsel

FELLES UTFORDRINGER > Boplikt

> Informasjon og opplæring av saksbehandlere og politikere i Den største trusselen for uthavnene, både som kulturmiljø, besøksmål kommunene. og som historiefortellende miljø i verdensklasse (UNESCO), er: > Avslå tiltak som medfører endring av silhuett for uthavnene. Avslå > Tap av kulturminneverdier. tiltak som er større enn vanlig skala i den aktuelle uthavn. Tilførte Tap av autentisk materiale (vinduer, listverk, dører, taktekking, elementer skal alltid underordne seg eksisterende kulturmiljø. bygningsdetaljer). Riving av uthus, boder og infrastrukturelementer, brønner mm som har gått ut av daglig bruk. Fjerning av patina ved > Midlertidig fredning i enkeltsaker der kulturminneverdier er truet. malingsfjerning.

> Privatisering av arealer og/ eller gangforbindelser som i alle tider har vært allment tilgjengelig (selv om de har vært privat eid). Endret karakter av utearealer pga endret bruk til fritidsbolig. > Fortetting med tilføring av nye volumer som medfører forrykking av skala og visuell dominans i kulturmiljøet. > Gjengroing av utmarksområder pga mindre beitetrykk.

Dagsbesøk/overn.- privat båt privat Dagsbesøk/overn.-

Overnatting - off. ferje off. - Overnatting

Dagsbesøk - off. ferje off. - Dagsbesøk Gruppereise - off. ferje/turistbåt off. - Gruppereise Behov for infrastruktur for Behov infrastruktur for behov Ikke elser - guiding, kurs, fiske, konserter konserter elser - guiding, kurs, fiske, (samlingssted v/omvisning, seminar, ly for vær, mm) vær, for ly v/omvisning, seminar, (samlingssted lev 1 Utfartssted Utfartssted Parkeringsplasser buss Snuplass for ferje/turistbåt Offentlig ferje/turistbåt brygge Offentlig iland- og ombordstigning privatbåter, for brygge Offentlig Uthavn ferje/turistbåt for brygge Offentlig privatbåter for (gjestebrygge) brygge Offentlig i kulturmiljø Gangveier i naturområder Turvei/turstier og oppholdsområder Møteplass grupper (50 - 75 m2, ca. 30 pers.) større for Møteplass grupper (100 - 120 m2, ca. 30pers.) større for Oppholdsområder -kultur og natur Attraksjoner opp Organiserte i kulturmiljø og naturområder Rekreasjon Bademuligheter (hus/hytte/telt/båtplass) Overnatting Matservering Forsamlingshus kioskvarer) Butikk (mat, suvenirer, Toaletter Avfallsløsning Guiding Skilting og formidling Adkomstmuligheter Gangforbindelser og møteplasser og Attraksjoner opplevelser Overnatting, sanitær servering, og avfall Skilting og formidling Utfartssted. I denne sammenheng er ordet brukt om de steder man må/kan reise fra for å komme til en å komme for fra reise man må/kan brukt om de steder I denne sammenheng er ordet Utfartssted. BESØKSGRUPPER OG BEHOV FOR INFRASTRUKTUR FOR BEHOV BESØKSGRUPPER OG 1 og ferjean- parkeringsmulighet brygge, offentlig tilfeller og har i de fleste uthavn når denne ligger på en øy, transport. offentlig for løp

- 20-40 personer - historielag - skoleklasser - barnehager turbuss fra - turistgrupper - firmareiser - forskning turister - utenlandske turister - norske - lokalbefolkning 1-10 personer - små grupper og enkeltpersoner - uorganisert - undervisning/fagpersoner/forskning - kursdeltakere - familier - par - vennegjenger turister - utenlandske turister - norske - lokalbefolkning - båtturister båtfolk - lokalt ULIKE BESØKSGRUPPER infrastruktur. for behov av antatt er definert på bakgrunn Besøksgrupper Gruppereise (dagsbesøk) Dagsbesøk ferje Offentlig Overnattingsgjester ferje Offentlig Dagsbesøk/overnatting båt Privat SAMSPILL MED RAET NASJONALPARK LYNGØR

MERDØ

LOSHAVN RAET SVINØR NASJONALPARK

Over: Skjermdump fra nettsted som viser designmanualen for Norges nasjonalparker. designmanual.norgesnasjonalparker.no. Raet nasjonalpark ble opprettet i 2016 og berører to av uthavnene i Designmanual gjelder også for: denne mulighetsstudien: ytre del av Lyngør og utsiden av Merdø. > Nasjonalt besøkssenter våtmark Lista fyr Raet nasjonalpark utgjør en viktig attraksjon og verdifullt naturom- > Listastrendene råde og høsten 2017 startet arbeid med en egen besøkstrategi. Det er landskapsvernområde. naturlig at det etableres inngangsportaler til nasjonalparken i Lyngør og Merdø og det vurderes derfor som svært viktig at tilrettelegging av Lyngør og Merdø som besøksmål sees i sammenheng med besøk- strategi for Raet nasjonalpark, og motsatt.

Det er utarbeidet en egen designmanual for Norges nasjonalparker og det anbefales at det tas utgangspunkt i denne ved utvikling av en tilsvarende designmanual for uthavnene.

På Hove i nærheten av Merdø planlegges et eget Nasjonalparksenter og på Gjeving, rett innenfor Lyngør i Tvedestrand, er det planer om et nasjonalt kystkultursenter. LYNGØR

MERDØ

LOSHAVN SVINØR

DE FIRE UTHAVNENE DAGENS SITUASJON I TALL OG STIKKORD

LYNGØR MERDØ SVINØR LOSHAVN LYNGØR MERDØ SVINØR LOSHAVN

BELIGGENHET Øygruppe Øy Øy Fastland OFFENTLIGE/ Kommuneplan for Kommuneplan for Reguleringsplan Svinør, 1988: Kommunedelplan for ALLMENNYTTIGE Tvedestrand 2017-2028: Arendal 2013-2023: IKKE ETABLERT: Loshavn-Eikvåg, 2004: BOPLIKT/ Boplikt Ikke boplikt Ikke boplikt Ikke boplikt FORMÅL >Holmbrygga, Holmen. > Museumsområde m/kafé >Offentlig brygge > Adkomstvei ned til brygge. IKKE BOPLIKT I KOMMUNE- >Offentlig brygge, Lyngørsida og omkringliggende arealer PLAN / (nordøst) IKKE ETABLERT: FASTBOENDE 75 (Registrerte) 1 - 5 REGULERING- > 2 brygger SPLAN IKKE ETABLERT: > 2 parkeringsplass ved FRITIDS- Ca 250 Ca 50-60 40 27 (7 hytter+20 eneboliger >Offentlig brygge i Sandbukta Eikvåg og i Loshavn BOLIGER som benyttes til fritidsbolig) FUNKSJONER Kommunedelplan for PLANSTATUS Kommuneplan for Kommuneplan for Kommuneplan for Kommunedelplan for SOM ER Loshavn-Eikvåg. Stikart, Tvedestrand 2017-2028 Arendal 2013-2023. Lindesnes 2011-2022. Loshavn-Eikvåg, 2004. REGULERT TIL 2006: OFFENTLIG/ >Hovedårer(stier) for Kommunedelplan for Pågående arbeid: Reguleringsplan Svinør, 1988 Reguleringsplan ALLMENNYTTIGE allmenn ferdsel. kystsonens byggeområder Reguleringsplan for Støa, Eikvåg, 2009 FORMÅL, MEN 2011-2023 (KDP 27 Lyngør) områdene Havsøya-Sand- Pågående arbeid: IKKE ETABLERT IKKE ETABLERT: vigen-Torjushol- Kulturminneplan for ER FØRT OPP > Kyststi ved bedehuset men-Rægevig-Ræve- Lindesnes kommune 2017- UNDER Adkomst er privatisert. sand-Gjessøya-Merdø. 2027. IKKE ETABLERT. > Losstien opp til loshytta Adkomst er vanskelig å finne pga manglende skilting og KULTURMINNER/ Kommuneplan for Kommuneplan for Reguleringsplan Svinør, 1988: Kommunedelplan for privatisering. KULTURMILJØ Tvedestrand 2017-2028: Arendal 2013-2023: Spesialområde bevaring Loshavn-Eikvåg, 2004: >H570_11 Hensynssone >H570_11 Hensynssone Spesialområde bevaring Reguleringsplan Bevaring Kulturmiljø Bevaring Kulturmiljø Støa, Eikvåg, 2009: Holmen, Odden og deler av > 3 off. parkeringsplasser, Lyngørsida og Steinsøya. Kommunedelplan for (merket med OP2-4 i plan- >H730 Båndleggingssone bevaring, 2003 kart) Kulturminner Kjeholmen >Anbefaler regulering av hele IKKE ETABLERT: Kommunedelplan for bygningsmiljøet på Merdø > 1 offentlig parkeringsplass, kystsonen (KDP 27 Lyngør) (merket med OP1 i plankart) > Bebygde områder er reg- ulert til boligbebyggelse og OFFENTLIG Tvedestrand kommune: Aust-Agder Fylkeskommune: Lindesnes kommune: Farsund kommune: omfattes av H570 Bevaring EIENDOM > Skolebrygga > Merdøgaard Museum >Brygge i Åvik > Adkomstvei helt ned til kulturmiljø > Holmbrygga > Kafé, toaletter brygge. NATUR- Kommuneplan for Kommuneplan for Reguleringsplan Svinør, 1988: Kommunedelplan for > Hytte nord for kafé > Eksisterende parkering vest OMRÅDER Tvedestrand 2017-2028: Arendal 2013-2023: Friluftsområde Loshavn-Eikvåg, 2004: Staten v/ Fyrvesenet: > Store områder i øst og på for adkomstvei. >H720 Båndleggingssone H720_14 Båndleggingssone Friluftsområde >Lyngør Fyr utsiden av Merdø Naturvernloven Naturvernloven Staten v/Miljødir.: Raet nasjonalpark Raet nasjonalpark Pågående arbeid: Statsbygg: Arendal kommune: >Store friluftsområder >Verneforskrift Lista- strendene >Najadens Minne > Gravene (Kirkeskaret) Raet nasjonalpark >Verneforskrift besøksstrategi 2017-2027. > Store områder i vest Kommunedelplan for Raet nasjonalpark Loshavn ligger i tilknytning til ANDRE Lyngør Vel: Kystverket: Svinør Vel: Loshavn Velforening: kystsonen (KDP 27 Lyngør) verneområdene. RELEVANTE > Den gamle skolen >Loshytta > Det gamle skolehuset og >Bedehuset Områder utenfor EIENDOMS- > Lyngørstua >Pellebrygga omkringliggende eiendom >Loshytta Raet nasjonalpark FORHOLD > Posthuset >Fyrlykta på vestsiden > Lekeplass > H540 - grønnstruktur Lista aluminumsverk/ Alcoa: > H550 - landskap EL og IT forbundet: Diverse grunneierlag: >Elkem-huset SKJØTSELPLAN Nei, men delvis omfattet av Nei, men delvis omfattet av Skjøtselplan for Svinør (Fyl- Nei. > Gml tollboden > Store deler av Svinør fremtidig skjøtselplan for fremtidig skjøtselplan for kesmannens miljøvernavdel- Raet nasjonalpark. Raet nasjonalpark. ing, 2003) OFFENTLIGE/ > Ferjeanløp v/ butikken, > Museumsbrygga > Brygge, Hammerøy. > Brygge i enden av offentlig SKJØTSEL Skjøtsel av kystlynghei har Det er satt ut beitesauer i -- ALLMENNYTTIGE Lyngørsida. > Brygge ved Gravene > Brygge i Åvik vei tidligere vært administrert av regi av Aust-Agder museum TILTAK/ >Gangvei og viktige turstier > Pellebrygga > Gangvei og viktige turstier > Badeplass ved bedehuset Fylkesmannen. Dette ansva- og arkiv. Det planlegges for FUNKSJONER >Allmennyttige funksjoner > Gangvei mellom museet >Gangvei og viktige turstier ret vil nå ligge hos forvalter elektriske gjerder for SOM IKKE ER som butikk, restauranter, og Gravene av Raet nasjonalpark. Ytre skjerming av bebyggelse. SIKRET I PLAN Lyngørstua. > Viktige turstier del av Lyngørsida skjøttes > Badestrender pt av firmaet Ragg (Kultur- landskapspleie). KARAKTERISTISKE FUNN

LYNGØR MERDØ SVINØR LOSHAVN

De fire uthavnene har en sterk felles identitet som historiske uthavner Manglende skilting og formidling og har mange felles utfordringer knyttet til blant annet bevaring, ut- Alle uthavnene har behov for skilting og formidling. Dagens situasjon vikling, fraflytting og privatisering. med sparsommelig og/eller manglende skilting gjør uthavnene delvis eller helt utilgjengelig i et besøksperspektiv. Som besøkende er det Ulike grader av åpenhet og I et besøksperspektiv er de fire uthavnene svært forskjellige. Ser vanskelig å orientere seg og alle uthavnene mangler oversiktlig infor- tilgjengelighet man bort fra stedenes ulike fysiske karakter og størrelse er de mest masjon om blant annet rekreasjonsområder, stedets uthavnshistorie åpenbare forskjellene knyttet til stedenes ulike grader av åpenhet og kulturmiljø. og tilgjengelighet for besøkende. Merdø fungerer for eksempel godt som friområde og er godt tilrettelagt med toalettanlegg og grillplass- Det er også behov for skilting av uthavnene langs hovedadkomstveier er. Store friområder er offentlig eid. Svinør er i prinsippet stengt for og/eller ved utfartssteder. Slik skilting vil oppfattes av mange menne- besøkende og har ikke offentlige arealer. I likhet med Svinør fremstår sker og vil kunne bidra til bevisstgjøring av uthavnene som besøksmål, Loshavn som mer lukket, til tross for at stedet er tilgjengelig med bil. også blant lokalbefolkning. For Loshavn kan en medvirkende årsak være at stedet ikke har bade- Felles behov for regulering og strand eller andre tilsvarende attraktive målpunkter. Lyngør på sin etablering av møteplasser/ Utvikling av uthavnene som besøksmål handler både om utvikling av side har flest fastboende og har det beste tilbudet når det gjelder ser- oppholdsområder/ en merkevare og om fremtidsrettet stedsutvikling på stedenes prem- vice og offentlig transport, men fremstår allikevel som mindre åpent gangforbindelser/ isser. Noen viktige prinsipper ved god stedsutvikling er å etablere of- for besøkende enn Merdø. Den historiske utviklingen ved de ulike knutepunkt fentlige møteplasser og oppholdsområder, skape forbindelser mellom uthavnene forteller at tilstedeværelse av offentlige institusjoner bidrar steder og konsentrere aktivitet rundt små og store knutepunkt. til å opprettholde offentlig tilgjengelighet. Det er tydelig at nedleggelse av slike funksjoner medfører privatisering og mer lukkede miljøer. De fire uthavnene har ulike utfordringer, men mulighetsstudien viser et tydelig felles behov for etablering av infrastrukturløsninger som Med utgangspunkt i de ulike kategoriene med infrastruktur så er møteplasser, oppholdsområder, gangforbindelser og knutepunkt. For Ulike grader av kapasitet Merdø den uthavnen med best tilrettelegging i et besøksperspek- alle uthavnene anbefales det også at løsningene sikres i regulering- som besøksmål tiv. Merdø har også kapasitet til flere besøkende, og de viktigste splan. Det vil være viktig å forankre slik arealbruk i reguleringsplaner forslagene til infrastrukturløsinger er knyttet til oppgradering av for å sikre allmennhetens bruksrett på lang sikt. løsninger som allerede finnes. Til forskjell fra Merdø har Lyngør, Felles utfordringer ifm Svinør og Loshavn manglende eller kun sparsommelig infrastruktur nærføring av gangforbindelser Ved alle uthavnene er det utfordringer og/eller potensielle konflikter for besøkende. Disse uthavnene har også færre og mindre gunstige knyttet til områder med nærføring av gangforbindelser inntil private oppholdsområder noe som gjør at kapasiteten som besøksmål er områder. mindre. GRENSE FOR RAET NASJONALPARK

ved hardt vær

KJEHOLMEN

ODDEN HUMLEHOLMEN HOLMEN 17 14 15 14

16 10 TEGNFORKLARING 7 OFFENTLIG FERJE 16 10 NY/UTVIDET/ UTBEDRET 8 OFF. BRYGGE NYE BÅTPLASSER REGULERINGSOMRÅDE 10 17 10 2 HOVEDRUTE I KULTURMILJØ 17 15 TURVEI M/ ØKT TILGJ. 16 15 15 9 16 TURSTI 4 ROTUR MED UTLEIEROBÅT 16 10 ALLMENNYTTIGE FORMÅL 17 16 15 TOALETT / FORS. /OVERNATTING SANDBUKTA STEINSØYA VIKTIGE BYGNINGER 3 16 11 1 INFOTAVLE 5 15 SKILT (veiviser) 16 6 16 RENOVASJON 10 LYNGØRSIDA 15 Rute må UTSIKTSPUNKT tas i felt 10 BADEPLASS/STRAND 15 17 13 VAKTHUSHEIA 12 1 - Ny offentlig brygge og friområde 12 12 2-4 Utbedring/utvidelse av brygge. 16 Flere gjesteplasser 5 - Offentlig toalett v/ Sandbukta 15 6 - Offentlig toalett v/ butikken (eksist.) 12 7 - Offentlig toalett i Lyngørstua 15 Åpne Lyngørstua som forsamlings- lokale ved besøk av store grupper. 13 13 8 - Allmennyttige funksjoner i det gamle skolehuset. Rute må (Forsamling/overnatting/Uthavnssenter) tas i felt 9 - Robåtutleie/guiding - “Lyngør rundt” KART: 1.2 LYNGØR 13 10 - Hovedrute i kulturmiljø - “Lyngør rundt” 11 - Gangvei og inngangsport til Raet 1:4000 / A3 12 nasjonalpark med økt tilgjengelighet Mulighetsstudie Rute må 12 - Hovedrute for turstier Uthavnene som besøksmål tas i felt 13 - Tursti til Speken (kystlynghei) DEL 2 15 Rute må tas i felt 16 14 - Ferje til Lyngør Fyr Forslag til nye/utbedrede 17 TIL SPEKEN 17 15 - Infotavle / skilting infrastrukturløsninger (kystlynghei) 16 - Benker / avfallsløsning 17 - Eks. viktige attraksjoner/målpunkter TEGNFORKLARING

OFFENTLIG FERJE NY/UTVIDET/ UTBEDRET OFF. BRYGGE NYE BÅTPL. REGULERINGSOMRÅDE

HOVEDRUTE I KULTURMILJØ, M/ ØKT TILGJENGELIGHET HOVEDRUTE I KULTURMILJØ, DELVIS KUPERT TURVEI M/ ØKT TILGJENGELIGHET

HOVEDSTIER I NATUROMRÅDER ALLMENNYTTIGE FORMÅL TOALETT / FORS. /OVERNATTING VIKTIGE BYGNINGER

INFOTAVLE

SKILT (veiviser)

RENOVASJON

UTSIKTSPUNKT

BADEPLASS/STRAND NABBEN MUSEUMS- 1 - Nytt offentlig ferjeanløp STRANDA Regulering og utbedring av eks. brygge. 6 1 2 - Gjestebrygge. STRANDA VED 13 Utbedring av brygge. 8 GRAVENE 3 - Nye offentlige toaletter 2 4 4 - Gangforbindelse med økt tilgjengelighet 13 3 11 11 fra ferjeanløp til museet, kafé og toalett 10 11 9 og videre til Raet nasjonalpark og 5 5 5 12 utsiktspunkt 3 12 8 13 6 5 - Regulering og utbedring av gangvei 13 RULLESTEINSTRAND GRENSE FOR RAETBIKKEJE- NASJONALPARKGRAVENE 7 13 5 6 - Overnatting hytte/leiligheter 12 11 7 - Teltplass HÅLLA 10 8 - Mobil kiosk / båtkiosk 13 9 - Hovedrute for turstier “Merdø rundt” 9 4 13 10 - Inngangsport til Raet Nasjonalpark 11 - Infotavle / skilting 12 - Benker / avfallsløsning 12 13 - Eks. viktige attraksjoner/målpunkter 14 - Fortøyningspunkter 9 4 9 11 9 13

RULLESTEINSTRAND 13 PARADIS- 9 13 BUKTA Utsikt til Store og Lille Torungen 9 14 13 LAKSEBERGET 13

KART: 2.2 MERDØ 1:4000 / A3 RULLESTEINSTRAND Mulighetsstudie Uthavnene som besøksmål 14 DEL 2 Forslag til nye/utbedrede STØTTAVLA infrastrukturløsninger TEGNFORKLARING ÅVIK OFFENTLIG FERJE/GUIDEBÅT 8 NY/UTVIDET/ UTBEDRET 9 OFF. BRYGGE NYE BÅTPL. 2 REGULERINGSOMRÅDE

HOVEDRUTE SKIPSKRANSHOLMEN I KULTURMILJØ, DELVIS KUPERT TURVEI M/ ØKT TILGJ.

TURSTI

TURSTI - RUTE MÅ KONTR I FELT

ALLMENNYTTIGE FORMÅL TOALETT / FORSAMLINGSHUS

1 8 VIKTIGE BYGNINGER 3 INFOTAVLE 6 4 10 9 4 4 SKILT (veiviser) 9 RENOVASJON 8 SPELSVIKA 10 4 5 7 10 8 UTSIKTSPUNKT 5 9 BADEPLASS/STRAND 9 5 1 - Offentlig brygge på Svinør VOLLEN Tilsvarende plassering som i 5 8 SVINØR 9 gjeldende reguleringsplan. 6 2 - Offentlig brygge i Åvik Reguleres. Off. parkering må 5 HAMMERØY sikres i nærheten. Rute må 3 - Offentlig toalett og forsamlingshus tas i felt 9 8 4 - Hovedrute i kulturmiljø, delvis kupert 5- Hovedstier i naturområder 10 6 - Guiding fra båt 7 - Offentlige fortøyningspunkter 5 8 - Infotavle / skilting 7 5 9 - Benker / avfallsløsning 10 - Eks. viktige attraksjoner/målpunkter

SVINØRBUKTA Rute må tas i felt

Rute må tas i felt 7 5 OLAVSØY 10 9 8

KART: 3.2 SVINØR 1:4000 / A3 Mulighetsstudie Uthavnene som besøksmål DEL 2 Forslag til nye/utbedrede infrastrukturløsninger TEGNFORKLARING

TIL OFF. ALLMENNING/NY/UTVIDET/ FARSUND UTBEDRET OFF. BRYGGE (15 minutter med bil) NY OFF. PARKERING REGULERINGSOMRÅDE

HOVEDRUTE I KULTURMILJØ, M/ ØKT TILGJENGELIGHET EIKVÅG HOVEDRUTE I KULTURMILJØ, DELVIS KUPERT HOVEDSTIER I NATUROMRÅDER

ALLMENNYTTIGE FORMÅL TOALETT / FORSAMLINGSHUS VIKTIGE BYGNINGER

INFOTAVLE

SKILT (veiviser)

RENOVASJON

LADEST. FOR BIL OG SYKKEL

UTSIKTSPUNKT

BADEPLASS/STRAND

1 - Offentlig allmenning og brygge 2 - Offentlig brygge (mulig for overnatting) 8 3 - Offentlig brygge (ilandst., friomr.,grill) 4 - Forsamlingshus i bedehuset 5 - Offentlig toalett 6 - Offentlig badeplass 7 - Tilrettelegging av sti til loshytta og til badeplass 8 - Hovedstier i naturområder 9 - Hovedruter i kulturmiljø 10 - Gangvei, økt tilgjengelighet 11 - Ny offentlig parkering, evt snuplass for buss og ladest.for bil/sykkel 11 12 12 - Infotavle / skilting 13 - Benker / avfallsløsning 13 5 14 - Eks. viktige attraksjoner/målpunkter TIL 8 13 8 LOMSESANDEN 8 KIRKESKARET 13 14 12 8

10 7 11 11 9 13 12 6 14 9 12 14 1 3 2 7 13 13 4 9 12 13 KART: 4.2 LOSHAVN 1:4000 / A3 (liggende) Mulighetsstudie Uthavnene som besøksmål DEL 2 Forslag til nye/utbedrede infrastrukturløsninger SANDØY