DOCSLIB.ORG

Opphevelse Av Bekjempelsessonen for ILA Sørreisa M.Fl

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Opphevelse Av Bekjempelsessonen for ILA Sørreisa M.Fl Notat om tilråding av vedtak om oppheving av bekjempelsessone Til: Avdelingsdirektør Ole-Herman Tronerud v/fung. avdelingsdirektør Are Tømmerberg Sletta Dato: 6. august 2021 Fra: Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Saksnummer: 2020/70252 FASTSETTELSE AV ENDRINGSFORSKRIFT - om opphevelse av bekjempelsessone 1 i kontrollområdet for ILA i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark fylke Innholdet i forskriftsforslaget Forskrifter om kontrollområde for infeksiøs lakseanemi (ILA) opprettes for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen hos fisk i forskriftens virkeområde. Vi foreslår nå en endring av forskriften som i dag gjelder for bekjempelse av ILA i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark I forskriftens § 2 om virkeområde, oppheves bekjempelsessone 1 omkring lokaliteten 23055 Storvika V i Dyrøy kommune med virkning fra 6. august 2021. Bekjempelsessonen tas inn i overvåkingssonen med virkning fra samme dato. Kravene til overvåking vil fortsatt gjelde i to år til. Bakgrunn: Bekjempelsessone 1 i kontrollområdet har sin bakgrunn i utbrudd av ILA ved lokaliteten 23055 Storvika V i Dyrøy kommune i Troms og Finnmark fylke 1. april 2020. Lokaliteten drives av Mowi ASA og Salmar Farming AS. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark ble fastsatt av Mattilsynet 8. april 2020. Mattilsynet region Nord sendte 25. juni 2021 anmodning til Mattilsynets hovedkontor ved seksjon fiskehelse og fiskevelferd om å oppheve bekjempelsessone 1. Mattilsynet Saksbehandler: Ane Wilson Erdal Postadresse: Hovedkontoret Tlf: 22 77 92 55 Felles postmottak, Postboks 383 E-post: [email protected] 2381 Brumunddal (Husk mottakers navn) Telefaks: 23 21 68 01 I anmodningen opplyste regionen at lokalitet Storvika V ble tømt for fisk 7. mai 2020. Lokaliteten fikk godkjent opprydning, vask og desinfeksjon 4. juli 2020, og pålagt tre måneders brakklegging ble påbegynt samme dag. Kravet til tre måneders brakklegging var oppfylt 4. oktober 2020. De øvrige lokalitetene som har hatt fisk i sjø siden bekjempelsessone 1 ble opprettet, 23056 Lekangsund II og 13531 Skogshamn, fikk godkjent vask og desinfeksjon av Mattilsynet henholdsvis 31. mai 2021 og 6. juni 2021. ILA-lokaliteten Storvika V har lagt brakk i minimum tre måneder, og pålagt to måneders felles brakklegging av alle anlegg i bekjempelsessone 1 er gjennomført 6. august 2021. På bakgrunn av dette anmoder region Nord hovedkontoret om å oppheve bekjempelsessone 1 og innlemme den i overvåkingssonen. Krav til varighet for brakkleggingsperioden tilsier nå at bekjempelsessone 1 kan oppheves og tas inn i overvåkingssonen. Seksjon fiskehelse og fiskevelferd er enig i regionens vurdering, og ber om at vedlagte forskrift om endring av forskrift ved opphevelse av bekjempelsessone 1 fastsettes. Mattilsynet endret 10. mai 2021 praksis ved opphevelse av bekjempelsessone for ILA. Malen for kontrollområdeforskrifter som er hørt, åpner ikke for endring i samsvar med ny praksis. For at ny praksis skal kunne gjøre seg gjeldende, må endringen derfor på høring i minimum seks uker. En høring nå, ville forsinket opphevelsen av bekjempelsessone 1. En opphevelse av bekjempelsessonen i henhold til ny praksis, ville medført en reell endring kun for et begrenset antall lokaliteter og kun for en kort periode ettersom endring av forskriften i tråd med ny praksis er sendt på høring i forbindelse med at bekjempelsessone 2 rundt lokalitet 31738 Bjørga skal oppheves 23. august 2021. Vi mener derfor det er viktigere å få opphevet bekjempelsessone 1 nå enn å vurdere ny utstrekning av overvåkingssonen for et kort tidsrom. Seksjon fiskehelse og fiskevelferd har i samråd med region Nord vurdert at bekjempelsessonen rundt lokalitet Storvika V oppheves etter praksis som var gjeldende før 10. mai 2021. Det innebærer at det nå ikke gjøres noen ny vurdering av overvåkingssonens utstrekning og at overvåkingssonen inntil videre forblir uendret i utstrekning. Mattilsynet har gjort vurdering av overvåkingssonens utstrekning i hele kontrollområdet i forbindelse med at bekjempelsessone 2 skal oppheves 23. august 2021 og forslag til ny utstrekning av overvåkingssonen er sendt på høring. Overvåkingssonen rundt lokalitet Storvika V skal i tråd med forskriftens § 14 oppheves automatisk to år etter at bekjempelsessonen ble opphevet, det vil si 6. august 2023. Formål: Formålet med forskrift om kontrollområde er å hindre videre spredning av ILA. Formålet med foreslåtte endring av forskriften er å oppheve bekjempelsessone 1 nå som kravene for sykdomsbekjempelse er oppfylt. Området går nå over i neste fase med overvåking av ILA. Høring: Opphevelsen av bekjempelsessonen skjer i tråd med anvisning i forskriften og trenger ikke særlig høring, se forskriftens § 13. Tilråding: Basert på vurderingene ovenfor, tilrår seksjon fiskehelse og fiskevelferd at vedlagte forskrift om endring av forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark, fastsettes. Vedlegg: 2 Forskrift om endring av forskrift 8. april 2020 nr. 752 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 6. august 2021 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. I I forskrift 8. april 2020 nr. 752 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark gjøres følgende endringer: § 2 skal endret lyde: Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkingssone i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner i Troms og Finnmark. Bekjempelsessone 1 omkring lokalitet 23055 Storvika V i Dyrøy kommune oppheves 6. august 2021. Sonen tas inn i overvåkingssonen med virkning fra 6. august 2021. Bekjempelsessone 2 opprettes omkring lokaliteten 31738 Bjørga i Sørreisa kommune. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 31738 Bjørga, 34057 Mohamn og 30216 Kvitfloget, og avgrenses: - Fra sør i Solbergfjorden med en linje fra Espenes nord for Dyrøya (17,645542; 69,108565) til Vangsvika sør på Senja (17,611528; 69,14727). - Fra nord i Finnfjorden fra Vågan på Senja (18,005811; 69,196219) til Hemningsjorda på fastlandet (18,065795; 69,199418). Overvåkingssonen omfatter lokalitetene 23055 Storvika V, 23056 Lekangsund II, 13531 Skogshamn, 26935 Frovågneset, 11365 Gjervika, 35317 Litjevika, 11326 Skøyen, 35318 Sortevika, 11339 Ånderkleiva og 37057 Mjøsund Vest og 45089 Klubben, og avgrenses: - Fra sør i Mjøsundet med en rett linje mellom Bjørnvika (17,841525; 69,129086) og Jektevika (17,419125; 68,893809). - Fra vest i Vågsfjorden med en rett linje mellom Senjehesteneset (16,789581; 69,054388) til Engenes på Andørja (17,120406; 68,927566) - I nord i Gisundet med en linje fra Gibostad på Senja (18,081675; 69,35139) til Bjorelvnes på fastlandet (18,087782; 69,341838). I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkingssonen er merket med gult. Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkningsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen. § 13 tredje setning (ny) skal lyde: Bekjempelsessone 1 omkring lokaliteten 23055 Storvika V i Dyrøy kommune er 6. august 2021 tatt inn i overvåkingssonen. Vedlegg 1 (kart) til forskriften erstattes av vedlegg 1 til denne forskriften. 3 II Forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 1: Kart over ILA-kontrollområde i Sørreisa, Senja, Dyrøy, Ibestad og Salangen kommuner, Troms og Finnmark: 4 .
Load more

Recommended publications
  • Møteinnkalling
    TRANØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: TRANØY KOMMUNESTYRE Møtested: Vesterfjell aktivitetssenter Møtedato: 18.12.2018 Tid: 09:00 - 00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 87 40 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Jan Fredrik Jenssen Nestleder Birgit Andreassen Medlem Margareth Edvardsen Medlem Morten Svegre Medlem Ragnar Svendsen Medlem Arnt-Einar Nilsen Medlem Knut Johnsen Medlem Malene Åsali Jenssen Medlem Torkel Johnsen Medlem Rune Eriksen Medlem Gunnar Magnus Torgersen Medlem Odd Arne Andreassen Medlem Marit Stubberud Hanssen Medlem Silje Grotle Nilssen Medlem Einar Svendsby Medlem Arvid Eilertsen FO Medlem Herbjørg Valvåg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/18 16/1094 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING 68/18 18/1300 MØTEKALENDER 2019 Vangsvik, 12.12.2018 Jan Fredrik Jenssen ordfører Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke håndskrevet signatur Sak 68/18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING Saksbehandler: Audun Sivertsen Arkiv: 141 &37 Arkivsaksnr.: 16/1094 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/16 Utvalg for plan, næring og drift 07.12.2016 2/17 Utvalg for plan, næring og drift 01.02.2017 22/17 Utvalg for plan, næring og drift 31.05.2017 40/17 Tranøy kommunestyre 20.06.2017 48/17 Tranøy kommunestyre 23.06.2017 10/18 Utvalg for plan, næring og drift 07.03.2018 17/18 Utvalg for plan, næring og drift 04.04.2018 67/18 Utvalg for plan, næring og drift 05.12.2018 67/18 Tranøy kommunestyre 18.12.2018 Vedlegg: 1. Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning datert 23.4.18 2. Uttalelse fra Aud Halsvik Andreassen m. fl. datert 8.5.18 3.
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1954
    oges Oisiee Saisikk, ekke . r Offl Sttt r I ekke I. yk 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December I, 1950. VII. Religious denominations. .._. 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 decembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Fami- ly budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikk 1951-1952. Tax statistics. 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de rEtat. 160. Syketrygden 1951. Assurances-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. - 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. 169. Skattestatistikken 1952-53. Tax statistics. 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. - 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts and towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. - 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cash balance etc. 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics.
    [Show full text]
  • NIKU Rapport 14
    NIKU Rapport 14 Samiske kirkegårder Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland Elin Rose Myrvoll Rapport 14 - 2007 Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. – NIKU Rapport 14. 36 s. Oslo, februar 2007 NIKU Rapport 14 ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-043-7 Rettighetshaver © Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Grete Gundhus Rapporten er ikke trykt, men er tilgjengelig som pdf-fil på www.niku.no Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU, P.O.Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf. 23355000 Fax:23355001 Internett: www.niku.no Forsidebilde: Elvenes/Øvre Salangen kirkegård i Salangen kommune, Troms. (Foto: Elin Rose Myrvoll 2005) Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnr.: 1562186 Oppdragsgiver: Riksantikvaren Faglig godkjenning hos NIKU: Inge Lindblom ©Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 Samiske kirkegårder Rapport 14 - 2007 Sammendrag Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. NIKU Rapport 14. 36 s. Kirker og kirkegårder er materielle utrykk for religiøse forestillinger og ritualer. De utgjør derfor et viktig kildemateriale for forskning innenfor kulturhistoriske tema. I dagens nasjonale kulturminneregister, Askeladden, er informasjonen om automatisk freda middelalderkirkegårder og samiske kirkegårder eldre enn 100 år mangelfull. Riksantikvaren har derfor initiert prosjekter for å få registrert og kartfesta automatisk freda kirkegårder. Denne rapporten omhandler registrering av automatisk freda samiske kirkegårder. I samarbeid med Riksantikvaren ble 126 kirkegårder valgt ut for registrering. Kirkegårder i herreder som rundt 1900 hadde en samisk befolkningsandel på henholdsvis 50 -100% eller 25-50% i de offisielle folketellingene, ble prioritert.
    [Show full text]
  • Registreringsnummeroversikt Bil Og Bileier for X Registrerte Kjøretøy for Årene 1922, 1925, 1930, 1947
    X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Registreringsnummeroversikt Bil og bileier for X registrerte kjøretøy For årene 1922, 1925, 1930, 1947 Målselv Historielag Side 1 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 KILDER Årene 1922, 1925 og 1930 er hentet fra Digitalarkivet. Dataene for 1947 er hentet fra en PDF fil hos Lenvik Museum. FORKLARINGER TIL FORKORTELSER I REGISTRET P = Privat personbil L = Lastebil D = Droschebil V = Varebil R = Rutebil E = Elektrobil | * = Elektrisk M = Motorsykkel (år 1925->) S = Motorsykkel (år 1922) | S = Sykebil (år 1925->) K = Kombinert person- og varebil Le = Leiebil Læ = Lærevogn Sp = Sprøitevogn T = Tankvogn Målselv Historielag Side 2 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 3 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 4 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 5 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Bilboken for Norge 1925 Målselv Historielag Side 6 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 7 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 8 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 9 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 10 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 11 av 74 X registrerte biler i årene 1922,
    [Show full text]
  • Djupelva Kraftverk I Lenvik
    Ecofact rapport 38 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Torkjel Solbraa ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-010-9 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Ecofact rapport: 38 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Solbraa, T. 2010: Djupelva kraftverk i Lenvik – Miljørapport. Ecofact rapport 38. 57 s Nøkkelord: Småkraft, miljørapport, Lenvik, landskap, kulturminner, naturressurs, landbruk, friluftsliv ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-010-9 Oppdragsgiver: Småkraft AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Geir Arnesen Prosjektmedarbeidere: Torkjel Solbraa Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Djupelva i den øvre bekkekløfta ved ca kote 180. Forside: Foto: Geir Arnesen www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES Innhold 1 FORORD ............................................................................................................................... 1 2 SAMMENDRAG .................................................................................................................... 2 3 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 4 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET............................................................ 3 5 MATERIAL OG METODE..................................................................................................... 6 5.1 VURDERING AV VERDI ....................................................................................................... 6 5.2 VURDERING
    [Show full text]
  • Ingrid Sommerseth Villreinfangst Og Tamreindrift I Indre Troms
    INGRID SOMMERSETH VILLREINFANGST OG TAMREINDRIFT I INDRE TROMS Belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923 Avhandling til graden philosophiae doctor Ph.d. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL fak.) Universitetet i Tromsø 2009 INGRID SOMMERSETH VILLREINFANGST OG TAMREINDRIFT I INDRE TROMS Belyst ved samiske boplasser mellom 650 og 1923 Avhandling til graden philosophiae doctor Ph.d. Institutt for arkeologi og sosialantropologi (IAS) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL fak.) Universitetet i Tromsø 2009 ii Forord Høsten 2001 ble jeg ansatt som universitetsstipendiat ved Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø. Arbeidet som stipendiat har ført frem denne avhandlingen som skal legges frem til bedømmelse for Ph.d graden i arkeologi. En rekke personer har kommet med faglige innspill, kommentarer og oppmuntring til arbeidet med denne avhandlingen. Først vil jeg takke hovedveileder Bjørnar Olsen for konstruktive kommentarer, kritisk lesning og viktige innspill til den samlete fremstillingen. Jeg vil også gi en stor takk til biveileder Marianne Skandfer som har fulgt opp de ulike fasene av arbeidet med avhandlingen, fra begynnelse til slutt. Veilederenes konstruktive innspill og oppmuntring har vært svært viktig for gjennomføringen av prosjektet. Jeg vil takke kolleger på Institutt for arkeologi for godt sammarbeid mens jeg hadde arbeidsplassen min på instituttet. Jeg også vil takke Senter for samiske studier for at de bidro med strategimidler, slik at det var mulig å kunne gjennomføre arkeologiske utgravninger. I felt har jeg hatt god hjelp av Marianne Skandfer, Anne Tømmervåg, Lisa Dunfjeld-Aagård, Johan Terje Hole og Britt Astrid Gystad, en takk til alle.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY PLANBESKRIVELSE 26.06.2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland 2 3 Innhold 1. Innledning ................................................................................................................................... 5 Bakgrunn for planarbeidet ......................................................................................................... 5 Planområde ................................................................................................................................ 6 Organisering av arbeidet og rollefordeling ................................................................................ 7 2. Formål med planarbeidet ........................................................................................................... 8 3. Planforutsetninger ...................................................................................................................... 9 Lovgrunnlag ................................................................................................................................ 9 Nasjonale dokumenter og retningslinjer .................................................................................... 9 Regionale planer og dokument ................................................................................................ 10 Beskrivelse
    [Show full text]
  • Samordnet Plan for Lusebekjempelse I Subregion Senja Felles Del for Alle Undersoner I Subregionen 2019-2020
    Samordnet plan for lusebekjempelse i subregion Senja Felles del for alle undersoner i subregionen 2019-2020. Sist revidert: 31. november 2019. Bakgrunn Planen er utarbeidet med bakgrunn i krav i ”Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg”, §4, endret ved forskrift 6. mars 2017. Planen omfatter følgende selskaper: SalMar Farming Salaks Eidsfjord Sjøfarm Flakstadvåg Laks Wilsgård Fiskeoppdrett Nor Seafood NRS Farming AS, Region Troms Mowi Norway Kontaktinformasjon til disse selskapene er oppført i vedleggene for hver undersone. Akvakulturlokalitetene som er omfattet av denne avtalen inngår i videreføringen av næringens nasjonale luseprosjekt, subregion Senja. Oppdrettsaktørene har inngått en forpliktende samarbeidsavtale for regional bekjempelse av lakselus, som er fornyet for perioden perioden 2019- 2020. Viktige tiltak i samarbeidsavtalen er utveksling av lusestatus mellom lokalitetene, koordinere avlusingsplaner, medikamentstrategi i den grad det benyttes medikamenter, koordinere bruk av ikke- medikamentelle tiltak, og tilstrebe koordinerte avlusinger til rett tidspunkt. MarinHelse AS ved Kjetil S. Olsen har, ved utarbeidelse av disse planene, rollen som koordinator for samarbeidet. Også øvrige fiskehelsetjenester i regionen inngår i planlegging og koordinering. Aktørene og koordinator møtes minst 1 gang i året for å evaluere lusesituasjonen, samarbeidet og for en årlig revidering av denne luseplanen. Samarbeidet er forpliktende og alle parter har signert skriftlig avtale, se vedlegg. I 2018 ble det også satt i gang en prosess for å bygge opp en bedre drifts- og brakkleggingsstruktur i hele PO 10 som en forlengelse av økt kommunikasjon mellom SR Senja og nordre del av SR Hålogaland (den delen som inngår i PO 10) siste årene. Prosessen gikk videre i 2019, men stoppen så opp inntil videre og vil ikke tas opp igjen før eventuelt vinter 2020.
    [Show full text]
  • Lenvik Kommune – Kommuneplanens Arealdel 2009 - 2021; Skriftlig Del
    Lenvik kommune – kommuneplanens arealdel 2009 - 2021; skriftlig del Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i f. sak 119/09 – 02.06.09 Forside: Maleri av Svein-Arild Berntsen. Innkjøpt av Lenvik kommune. I nnhold Innledning s. 4 Om utarbeidelse av planen s. 4 Forholdet til ulike fag- og sektorinteresser s. 5 Rullering / revidering av planen s. 5 Hva er kommuneplanens arealdel? s. 5 Konsekvenser av kommuneplanens arealdel s. 6 Konsekvenser av ny plandel til plan- og bygningsloven s. 6 Utfordringer i Lenvik kommune s. 7 - Planprogram vedtatt i 2005 s. 7 - Generelt s. 8 - Barnebyen Finnsnes s. 8 - Bosettingsstruktur og folketallsutvikling i distriktene s. 8 - Bosettingsstruktur og folketallsutvikling i byområdet s. 9 - Fritidsbebyggelse s. 9 - Næringsutvikling s.10 - Utbygginger i rasutsatte områder s.10 Overordna planforutsetninger s. 11 Kommunale planer – målsettinger og strategier m.v. s. 13 - Kommuneplanens samfunnsdel s. 13 - Næringsplan 2008 - 2012 s. 15 - Kommunedelplan klima- og energi s. 15 - Trafikksikkerhetsplan s. 16 - Kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet 2007 – 2010 s. 16 Utbyggingsbehov / arealbehov i planperioden s. 17 - Boliger generelt s. 17 - Boliger i distriktene s. 17 - Boliger i byområdet s. 18 - Næringsområder i distriktene s. 19 - Næringsområder i byområdet s. 19 - Fritidsbebyggelse s. 19 Plan-struktur s. 21 - Generelt s. 21 - Byområdet s. 22 - Boligbygging utenom byområdet s. 22 - Næringsutbygginger utenom byområdet og tettstedene s. 23 - Fritidsbebyggelse s. 23 - Naust s. 24 Risiko- , sårbarhets- og beredskapsvurderinger s. 25 Konsekvensvurderinger s. 25 LENVIK KOMMUNE KOMMUNEPLANENS PLAN- OG UTVIKLINGSENHETEN 2 AREALDEL Sentrale sektorinteresser s. 27 - Reindrift s. 27 - Landbruk s. 28 - Biologisk mangfold s. 29 - Båndlagte områder i medhold om lov om naturvern s.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse
    KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY PLANBESKRIVELSE 27.08.2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland 2 3 Innhold 1. Innledning......................................................................................................................................................................................... 5 Bakgrunn for planarbeidet ............................................................................................................................................................... 5 Planområde ...................................................................................................................................................................................... 6 Organisering av arbeidet og rollefordeling ....................................................................................................................................... 6 2. Formål med planarbeidet ................................................................................................................................................................. 8 3. Planforutsetninger............................................................................................................................................................................ 8 Lovgrunnlag .....................................................................................................................................................................................
    [Show full text]