Kommunal Forskrift for Snøscooterløyper, Lenvik Kommune, Troms Fylke

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kommunal Forskrift for Snøscooterløyper, Lenvik Kommune, Troms Fylke Lenvik kommune Revidert forslag til kommunal forskrift for snøscooterløype Revidert forslag til: Kommunal forskrift for snøscooterløyper, Lenvik kommune, Troms fylke OBS! Rød markert tekst viser tekst som skal fjernes fra vedtatt forskrift. Grønn markert tekst viser tilføyelser sammenlignet med vedtatt forskrift. Hjemmelsgrunnlag Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) §4a Arkivsak: 17/2532 Datert: 07.02.2019 (vedtatt forskrift) Revisjoner: 09.12.2019 §1. Formål Forskriftens formål er å ut fra et samfunnsmessig helhetssyn regulere og tilrettelegge for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) i fastsatte løyper. Forskriften er hjemlet i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4a. §2. Virkeområde a) Forskriften gir bestemmelser om bruk og drift av kommunalt løypenett for snøscooterkjøring i Lenvik kommune. Bestemmelsene hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøscooter (beltemotorsykkel). b) Forskriftsmaterialet består av bestemmelser for bruk av løypen (dette dokumentet), løypetraseer vedtatt i kart og beskrivelse av forskriftsprosessen. c) Forskriften gjelder for vedtatte løyper som fremkommer av dokument «beskrivelse kommunal forskriftsprosess, snøscooterløyper i Lenvik» kap. 6. Følgende løyper kan åpnes for kjøring med snøscooter: Løype nr. Trasé L1 Tennskjær – Langvatnet (Hovedløypen) L2 Tennskjær - Heia L3 Grønjord - Hovedløype L4 Kårvik - Hovedløype L5 Rokstad - Hovedløype Følgende løyper kan åpnes for kjøring med snøscooter: Løype nr. Trasé L 1 Tennskjær - Kraknesvatnet L 2 Tennskjær - Heia L 3 Kårvik – Berheia – Hovedløypen L 4 Hammarsletta - Kraknesvatnet L6 Bjorelvnes – Botnfjellet – hovedløype L7 Rokstad – Langvatnet L8 Langvatnet – Sollidalen L9 Sollidalen – Langnes L10 Øvrevatnet – Kvittinden (østsiden) L11 Kvittinden – Nord-norsk trafikksenter Rev. 9.12.2019 Side 1 av 4 Lenvik kommune Revidert forslag til kommunal forskrift for snøscooterløype §3. Åpning og stengning av løypene a) Løypene kan tidligst åpnes 1. desember og stenges senest 5. mai. b) Løyper kan ikke åpnes før hele løypenettet har et bærende snødekke. c) Løyper skal være merket og skiltet før åpning. d) Kommunen kan gi nærmere bestemmelser om daglige åpningstider og stenging av hele eller deler av løypenettet i angitte tidsperioder. e) Kommunen kan stenge hele eller deler av løypenettet med umiddelbar virkning dersom bestemmelsene gitt i denne forskrift ikke overholdes eller at det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. f) Kommunen skal stenge hele eller deler av løypenettet dersom reindriftsnæringen stiller krav om det av hensyn til reindriften. g) Tidspunkt for åpning og stenging av løyper skal publiseres på kommunens hjemmeside og tydelig fremgå av skilting og merking ved løypens startpunkter. §4. Bruk av løypenettet a) All ferdsel i løypene skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet, naturmangfoldet, friluftslivet og mennesker. b) Ferdsel i løypene kan kun foregå på bærende snødekke. c) All transport av snøscooter til og fra løypene skal skje med utgangspunkt i løypens startpunkter. Det er ikke tillatt å kjøre inn i løypene fra nærliggende hytter, hus, veier eller lignende. d) For kjøring i løypene gjelder de nasjonale bestemmelsene for hastighet etter vegtrafikkloven og forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel. e) Det skal kjøres i redusert hastighet på steder med kort avstand (< 100 m) mellom løypene og bebyggelse (hus og hytter). Redusert hastighet på aktuelle steder skal skiltes, maks 20 km/t. f) Fører av snøscooter har alltid vikeplikt for all annen ferdsel / skiløpere / myke trafikanter. g) Om elg, rein eller rådyr står i løypa, eller befinner seg i nærområdet til løypa skal kjøretøyet stanse (tomgang) til løypa er fri og videre passere dyra i gangfart. h) Farten skal avpasses etter skiltet fartsgrense og lokale kjøreforhold i) Det er ikke anledning til å benytte snøscooter som har montert utstyr som kan føre til økt støy. §5. Skilting og merking a) Før løypene kan tas i bruk skal det utarbeides en skiltplan og løypetrasé skal være merket og skiltet i tråd med skiltplan. b) Løypene skal skiltes og merkes i henhold til retningslinjer gitt av Lenvik kommune med utgangspunkt i den til en enhver tid gjeldende veiledning/standard gitt av Statens vegvesen. c) Det skal på en tydelig måte skiltes og opplyses om aktiviteter som foregår nær løypene. d) Midlertidig skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper §6. Drift og tilsyn a) Lenvik kommune er løypeeier og har det formelle ansvaret for skilting og merking av snøscooterløypene. Kommunen kan etter avtale sette bort det praktiske arbeidet til lag/organisasjoner registrert i enhetsregisteret. Rev. 9.12.2019 Side 2 av 4 Lenvik kommune Revidert forslag til kommunal forskrift for snøscooterløype b) Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, herunder planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting og rydding av traséer samt etablering av små bruer og klopper over bekker for å ivareta sikkerheten for de som kjører og andre regnes ikke som terrenginngrep. c) Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper ved sesongslutt. Nedtaking og innhenting av merker/stikker/skilt og annet utstyr som medfører spor i barmarksesongen skal være avsluttet innen årlig sluttdato fastsatt av kommunen og senest innen 5. mai. §7. Løypebredde a) Kjøring kan kun skje langs den maksimalt 6 meter brede traséen som utgjør løypen. b) Over åskammer og der hvor det er liten eller ingen sikt kan løypen deles inn i 2 kjørefelt. §8. Mindre endring av løypetrasé Kommunen kan i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal tas hensyn til, endre løypetrasé i terrenget med maksimalt 100 meter 30 meter til hver side av fastsatt trasé, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrasé. Endringer skal gjøres i samråd med grunneier. §9. Parkering og rasting a) Parkert snøscooter skal plasseres slik at den ikke er til hinder eller fare for annen ferdsel. b) I soner hvor det er skiltet med «rasting tillatt» kan rasting foregå inntil 100 m fra løypen. c) I enkeltområder kan rasting være forbudt – slikt forbud er skiltet. I soner skiltet «Rasting forbudt» er det ikke tillatt å raste. d) På egnede steder skal rasteplasser være opparbeidet og skiltet. e) Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypen er ikke tillatt. For rasting er det tillatt å parkere inntil 30 meter fra senter av løypen på begge sider innenfor områder hvor det er skiltet «rasting tillatt». f) Maksimal hastighet ved kjøring utenfor løypene i forbindelse med rasting er 20 km/t. g) Rasting kan ikke foregå om det er observert elg, rein eller rådyr i nærområdet til rasteplassen. h) I følgende 2 soner kan det skiltes «Rasting tillatt < 100m». Her er det tillatt å raste/parkere inntil 100 m fra begge sider av løypenettet. Rasteplass nr. Rastested Løype nr. Løypenavn 1 Heia 2 Tennskjær – Heia 2 Brillevatnet 4 Kårvik - Hovedløype §10. Kjøretillatelse og gebyr a) Kommunen krever kjøretillatelse for kjøring i løypenettet, tillatelse følger kjøretøyet, alternativt personlig tillatelse b) Det selges kjøretillatelser for enkelt sesonger. c) Kommunen kan kreve brukerbetaling for kjøring i løypene. d) Kommunen kan kreve at løypebevis erverves for kjøring i løypene. Rev. 9.12.2019 Side 3 av 4 Lenvik kommune Revidert forslag til kommunal forskrift for snøscooterløype e) Utsalgssteder for kjøretillatelser kunngjøres samtidig som åpning av løypene. hvis kommunen stiller krav om dette. f) Prisen for kjøretillatelse kan reguleres årlig. §11. Løypenettet i opplærings og næringsøyemed a) Løypenettet kan i opplæring til kjørekort for snøscooter brukes av godkjente institusjoner/trafikkskoler. Det skal da være innkjøpt personlige kjøretillatelser tilsvarende det antall elever de har i opplæring. b) Rekreasjonsløypene kan brukes i næringsøyemed. Nærmere bestemmelser kan gis av kommunen. §12. Straffeansvar Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) gjelder. Overtredelse av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag (motorferdselforskriften) medfører anmeldelse. Kjøring i løypenettet uten å medbringe kjøretillatelse, medfører tilleggsgebyr. §13. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Rev. 9.12.2019 Side 4 av 4 Revidert innhold står i grønn farge Forslag til å ta bort står i rød farge Beskrivelse Kommunal forskriftsprosess, snøscooterløyper i Lenvik - Saksutredning - Driftsforutsetninger - Vedlegg: a. Vurdering iht. naturmangfoldloven b. ROS - analyse c. Merknadsbehandling kommunal forskrift rekreasjonsløyper på Lenvikhalvøya. d. Revisjonsomfang NR. REVISJON DATO ARKIVSAK NR. SIGN. 1 Høring og offentlig ettersyn 05.11.2018 17/2532 KAGR 2 Endret iht. merknadsvurdering etter høring 07.02.2019 17/2532 KAGR Vedtak i Lenvik kommunestyre 28.02.2019 NR. Oppstart revisjon vedtatt forskrift 20.06.2019 17/2532 KAGR 17/2532 MAJA Siste rev. 09.12.2019 Forord Som svar på økende etterspørsel om tilretteleggelse for snøscooterløyper har Lenvik kommune med hjemmel i motorferdselloven gjennomført en forskriftsprosess etter reglene i nasjonal motorferdselforskrift §4a og gjennom vedtak i Lenvik kommunestyre den 28.02.2019 fastsatt lokal forskrift for snøscooterløyper med bestemmelser om bruk i fast angitte løyper på Lenvikhalvøya. Vedtaket om snøscooterløyper bygger på registrert interesse i lokalbefolkningen blant kjørere, lag-
Recommended publications
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Lenvik Museum 2009
    Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Det var en gang... fotografier fra Lenvik bind I Redaksjon og tekster KÅRE RAUØ INGEBRIGT PEDERSEN UTGITT AV LENVIK BYGDEMUSEUM 1986 LAY-OUT: INGEBRIGT PEDERSEN SATS, REPRO, TRYKK: A/S GRAFISK NORD, FINNSNES INNBINDING: JULIUS MASKE A/S SKRIFT: UNIVERS PAPIR: 130 GRS MACOPRINT MATT © LENVIK BYGDEMUSEUM, FINNSNES 1986 ISBN 82-90669-00-3 (KPL.) ISBN 82-90669-01-1 (B.1.) Forord Dette er første bind i en serie publikasjoner fra Lenvik De som har gått fra gård til gård med spørsmål om bygdemuseum. Serien har vi kalt «Det var en gang gamle bilder til museet, har vært Asgeir Svestad, Mette glimt fra Lenviks historie. I disse publikasjoner vil vi Anthonsen, Solveig Aaker, Edel Nielsen, Dag Arild gjennom tekst og bilder søke å belyse sider ved Larsen, Aid Renland, Anne-Lise Lind og Mai Ellen kommunens historie. Lorentsen. Dette bind presenterer en del gamle fotografier som Fotograf Ernst Lind har med en mild hånd og et sammen med en tekst, vil gi et innsyn i de endringer varsomt øye avfotografert materialet. som finner sted i vårt lokalsamfunn over tid. Ingebrigt Pedersen har hatt ansvar for lay-out, og har Vi håper på at dette skal gi en bakgrunn å speile vår sammen med Dag Arild Larsen og undertegnede for- samtid mot. fattet tekstene. Foto-materialet er i all hovedsak innlånt fra Lenvik bygdemuseum takker dem for godt arbeid! privatpersoner, men en har også kjøpt en rekke fotografier fra offentlige arkivinstitusjoner. Likedan takker vi Lenvik kommune som har forskottert utgivelsen av denne bok.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Sparebank 1 Nord-Norge Annual Report 2019 006
    SPAREBANK 1 NORD-NORGE ANNUAL REPORT 2019 006 010 012 014 016 017 018 022 048 049 050 052 053 142 146 154 158 160 162 177 182 190 196 198 202 204 213 225 226 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK 006 From the CEO SpareBank 1 Nord-Norge 010 Strategic compasss 012 Our history 014 Important events 016 Branches 017 Organization and company structure 018 Annual report 022 Annual report from the board ANNUAL ACCOUNTS ANNUAL Annual accounts 2019 048 Annual Report – Income statement 049 Annual Report – Balance Sheet 050 Annual Report – Changes in equity 052 Annual Report – Cash Flow Statement 053 Annual accounts – Notes 142 Statement from the Board of Directors and Chief Executive Officer 146 Auditor’s report Operations 154 Group Management 158 Board of Directors 160 Governing bodies OPERATIONS 162 Corporate governance 177 Risk management and internal control 182 Ownership 190 Operations 196 Markets 198 The SpareBank 1- alliansen CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY SOCIAL CORPORATE 202 The foundations 204 Organisation and HR Corporate social responsibility 213 Sustainability 225 Samfunnsløftet 226 Index Global Reporting Intiative Continued Added Value Uncertainty dominated 2019. Trade wars, Brexit, esc- The financial results for SpareBank 1 Nord-Norge alating levels of conflict in the Middle East as well are affected by the economic temperature of the as climate change resulting in floods and wildfires. region. In addition, SpareBank 1 Nord-Norge have Paradoxically, Northern Norway, and SpareBank 1 gained a good effect by merging insurance compa- Nord-Norge profits from this uncertainty due to nies of SpareBank 1 and DNB. being an export driven region.
    [Show full text]
  • Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
    Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Ferja Over Gisundet Er Fortsatt Nødvendig
    drive vesentlig mer rasjonelt Lokalibåtanløpene på Bjorelv- på ca. 40 fot, og den må da Så har vi dat viktigste, øg enn om de bare skulle nytte nes er jo nedlagt, og det samme være spesielt innredet når den det er at distriktslegen bo? på ferja mellom Silsand og Finns? gjelder Grasmyr, for bare å skai gå i passasj ertraf ikker^ Gibostad. Skal distriktslegen væ Ferja over Gisundet nevne to steder. Etter samferd? Det skal være komplett livred? re nødt til å kjøre med sin bil En vil også nevne lastebiltr^r selsplanen skal jo trafikken gå ningsutstyr — det må være tp langs hele Senja sørover når fakten fra Felleskjøpets lage? landverts, men da må ferje- manns beisetning for at den han skal ba kontordag i Ross- på Gibostad. Der kjøres formel forbindelsen bli bedre både her skal godkjennes. Nå har fylket fjordstraumen, eller hår han og gjødsel året rundt omtrent og andre plasser. bygget ferjeleier — de ligger der i htu pg h^st skal til Sultindvik er fortsatt nødvendig til hele M|l$elv, Bardu, Øve?:? Etter dat mm har forstått, fullt brukbare, kombinert ferje i sykebesøk. Er det virkelig me- bygd, Bakfjord, Rossfjprdstrau? er jo ferjene en del av veinettet. ha? også selskapet som kan tø ningen at ansvarlige folk som gikk ca. halvannet år før ma$ men, Suitinvik, Jøvik, Tønn^kje? Det har vært på tale at staten biller. Jeg er sikker på at det vi har stemt inn i alle nøkkel- Åpent brev til ordf. Kåre Nordgård, Tromsøysund fikk endelig tilsagn fra fylket Aglapsvik, Rødbergshamn og skulle overta ferjetrafikken for vil bli dyrere for fylket om man stillinger i fylket, kan finne om fast tilskott til driften.
    [Show full text]
  • Norges Postverk 1954
    oges Oisiee Saisikk, ekke . r Offl Sttt r I ekke I. yk 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December I, 1950. VII. Religious denominations. .._. 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 decembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Fami- ly budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikk 1951-1952. Tax statistics. 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de rEtat. 160. Syketrygden 1951. Assurances-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. 163. Lønnsstatistikk 1952. Wage statistics. - 164. Skolestatistikk 1951-52. Statistics on education. 165. Forsikringsselskaper 1952. Sociétés d'assurances. - 166. Veterinærvesenet 1951. Service vétérinaire. - 167. Skogavvirking 1949/50-1951/52. Roundwood cut. - 168. Norges postverk 1953. Statistique postale. 169. Skattestatistikken 1952-53. Tax statistics. 170. Skolestatistikk 1950-51. Instruction publique. - 171. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1953. Population in rural districts and towns. - 172. Fengselsstyrets årbok 1931-1950. Report of the prison administration. 173. Norges handel 1952. Del I. Foreign trade of Norway. Part I. - 174. Norges jernbaner 1950-51. Chemins de fer norvégiens. 175. Norges industri 1952. Industrial production statistics. 176. Jordbruksstatistikk 1953. Agricultural statistics. - 177. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1953. Municipal debt and cash balance etc. 178. Kriminalstatistikk 1951 og 1952. Criminal statistics.
    [Show full text]
  • NIKU Rapport 14
    NIKU Rapport 14 Samiske kirkegårder Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland Elin Rose Myrvoll Rapport 14 - 2007 Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. – NIKU Rapport 14. 36 s. Oslo, februar 2007 NIKU Rapport 14 ISSN 1503-4895 ISBN 978-82-8101-043-7 Rettighetshaver © Copyright Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. Redaksjon: Grete Gundhus Rapporten er ikke trykt, men er tilgjengelig som pdf-fil på www.niku.no Kontaktadresse: NIKU, Storgata 2, 0155 Oslo Postadresse: NIKU, P.O.Box 736 Sentrum, NO-0105 Oslo Tlf. 23355000 Fax:23355001 Internett: www.niku.no Forsidebilde: Elvenes/Øvre Salangen kirkegård i Salangen kommune, Troms. (Foto: Elin Rose Myrvoll 2005) Tilgjengelighet: Åpen Prosjektnr.: 1562186 Oppdragsgiver: Riksantikvaren Faglig godkjenning hos NIKU: Inge Lindblom ©Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 Samiske kirkegårder Rapport 14 - 2007 Sammendrag Myrvoll, Elin Rose. 2007. Samiske kirkegårder. Registrering av automatisk freda samiske kirkegårder i Finnmark, Troms og Nordland. NIKU Rapport 14. 36 s. Kirker og kirkegårder er materielle utrykk for religiøse forestillinger og ritualer. De utgjør derfor et viktig kildemateriale for forskning innenfor kulturhistoriske tema. I dagens nasjonale kulturminneregister, Askeladden, er informasjonen om automatisk freda middelalderkirkegårder og samiske kirkegårder eldre enn 100 år mangelfull. Riksantikvaren har derfor initiert prosjekter for å få registrert og kartfesta automatisk freda kirkegårder. Denne rapporten omhandler registrering av automatisk freda samiske kirkegårder. I samarbeid med Riksantikvaren ble 126 kirkegårder valgt ut for registrering. Kirkegårder i herreder som rundt 1900 hadde en samisk befolkningsandel på henholdsvis 50 -100% eller 25-50% i de offisielle folketellingene, ble prioritert.
    [Show full text]
  • Registreringsnummeroversikt Bil Og Bileier for X Registrerte Kjøretøy for Årene 1922, 1925, 1930, 1947
    X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Registreringsnummeroversikt Bil og bileier for X registrerte kjøretøy For årene 1922, 1925, 1930, 1947 Målselv Historielag Side 1 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 KILDER Årene 1922, 1925 og 1930 er hentet fra Digitalarkivet. Dataene for 1947 er hentet fra en PDF fil hos Lenvik Museum. FORKLARINGER TIL FORKORTELSER I REGISTRET P = Privat personbil L = Lastebil D = Droschebil V = Varebil R = Rutebil E = Elektrobil | * = Elektrisk M = Motorsykkel (år 1925->) S = Motorsykkel (år 1922) | S = Sykebil (år 1925->) K = Kombinert person- og varebil Le = Leiebil Læ = Lærevogn Sp = Sprøitevogn T = Tankvogn Målselv Historielag Side 2 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 3 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 4 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 5 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Bilboken for Norge 1925 Målselv Historielag Side 6 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 7 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 8 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 9 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 10 av 74 X registrerte biler i årene 1922, 1925, 1930 og 1947 Målselv Historielag Side 11 av 74 X registrerte biler i årene 1922,
    [Show full text]
  • Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Troms fylke Trondenes kirke. Foto: Riksantikvaren, ukjent fotograf. November 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 HARSTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 4 TRONDENES ST. NIKOLAI (hovedkirke) (Trondenes sogn). ........................................ 4 SAND (SANDSØY) (Bjarkøy sogn). .................................................................................... 7 BJARKØYA (Bjarkøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................. 9 HILLESØY (Hillesøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................ 11 TROMSØ KOMMUNE ......................................................................................................... 13 TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. ................... 13 MJØLVIK (MELVIK) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. .............................................. 15 KVÆFJORD KOMMUNE ................................................................................................... 17 RÅ (KVÆFJORD) (Kvæfjord sogn). ................................................................................. 17 IBESTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 19 IBESTAD (ASTAFJORD) (Ibestad sogn). .......................................................................
    [Show full text]
  • 'The Senja Doctor': Developing Joint GP Services Among Rural Communities in Northern Norway
    PROJECT REPORT 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway K Kehlet, IJ Aaraas National Center of Rural Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Submitted: 11 April 2014; Revised: 25 February 2015; Accepted: 1 April 2015; Published: 21 August 2015 Kehlet K, Aaraas IJ 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway Rural and Remote Health 15: 3101. (Online) 2015 Available: http://www.rrh.org.au A B S T R A C T Senja, the second largest island in Norway, encompasses four municipalities. For decades the island has faced serious challenges concerning recruiting and retaining general practitioners (GPs). In 2001 the county medical officer suggested a plan for improvement of GP service based on inter-municipal collaboration. The plan was rejected by the three small and remote municipalities of Senja. In 2007, after further deterioration of the situation, one of the small municipalities initiated a process to establish a joint service. This was very similar to the one previously proposed by the county medical officer. Within the next few years all the municipalities gradually announced their interest in the development of Senjalegen – the Senja Doctor – an inter- municipal GP service. This has resulted in improved continuity of GP care to the population of Senja. In this article we present experiences and discuss effects of creating a robust professional environment securing support and guidance of young doctors. The importance of local involvement and ownership during development of a joint healthcare service is also discussed. Key words: district, GP services, intermunicipal, recruiting, retaining.
    [Show full text]