DOCSLIB.ORG

2016 Brukerplan Rus Region UNN HF

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan UNN HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser Kartlegging 2016 Brukere av helse- og velferdstjenester Rus og Prevalens ROP Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 Balsfjord 4756 30 6,3 Gratangen 958 8 8,4 Harstad 20161 105 5,2 Karlsøy 1988 14 7,0 Kvæfjord 2527 12 4,7 Lenvik 9290 40 4,3 Lyngen 2415 17 7,0 Lødingen 1816 10 5,5 Målselv 5544 36 6,5 Nordreisa 3963 23 5,8 Skjervøy 2419 22 9,1 Storfjord 1549 27 17,4 Tromsø 59491 372 6,3 Totalt 116877 716 6,1 Norge 2016 2485771 14900 6,0 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Rus og Brukerkategorier ROP Andel med kun Andel med kun Andel med både rus- Kommune rusproblem psykisk problem og psykisk problem Balsfjord 17 % 0 % 83 % Gratangen 25 % 0 % 75 % Harstad 10 % 0 % 90 % Karlsøy 21 % 0 % 79 % Kvæfjord 17 % 0 % 83 % Lenvik 50 % 0 % 50 % Lyngen 35 % 0 % 65 % Lødingen 0 % 0 % 100 % Målselv 42 % 0 % 58 % Nordreisa 26 % 0 % 74 % Skjervøy 23 % 0 % 77 % Storfjord 37 % 0 % 63 % Tromsø 34 % 0 % 66 % Totalt 30 % 0 % 70 % Norge 2016 23 % 0 % 77 % 4 Rus og Andel brukere som har kognitiv problem ROP Antall brukere Kognitiv problem Norge 2016 Kun rusproblem 213 7,5 % 7,1 % Kun psykisk problem 0 0,0 % 0,0 % Både rus- og psykisk problem 503 13,5 % 16,0 % Sum 716 11,7 % 14,0 % 5 Rus og Andel brukere pr kartleggingsinstans ROP Helse- og Kommune omsorgstjeneste NAV Barnevern Fastlege Balsfjord 100 % 0 % 0 % 0 % Gratangen 88 % 13 % 0 % 0 % Harstad 83 % 17 % 0 % 0 % Karlsøy 100 % 0 % 0 % 0 % Kvæfjord 100 % 0 % 0 % 0 % Lenvik 10 % 90 % 0 % 0 % Lyngen 100 % 0 % 0 % 0 % Lødingen 80 % 20 % 0 % 0 % Målselv 100 % 0 % 0 % 0 % Nordreisa 100 % 0 % 0 % 0 % Skjervøy 100 % 0 % 0 % 0 % Storfjord 89 % 11 % 0 % 0 % Tromsø 91 % 9 % 0 % 0 % Totalt 87 % 13 % 0 % 0 % Norge 2016 73 % 25 % 1 % 1 % 6 Rus og Brukerens fødeland ROP Norden utenom Vest-Europa Kommune Norge Norge utenom Norden Andre land Ukjent Balsfjord 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Gratangen 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Harstad 97 % 0 % 0 % 3 % 0 % Karlsøy 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kvæfjord 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Lenvik 95 % 0 % 0 % 5 % 0 % Lyngen 94 % 0 % 6 % 0 % 0 % Lødingen 90 % 10 % 0 % 0 % 0 % Målselv 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Nordreisa 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Skjervøy 95 % 0 % 0 % 5 % 0 % Storfjord 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Tromsø 96 % 1 % 0 % 3 % 0 % Totalt 97 % 1 % 0 % 2 % 0 % Norge 2016 93 % 1 % 0 % 5 % 0 % 7 Rus og Brukere fordelt på kjønn ROP Kommune Andel menn Andel kvinner Balsfjord 67 % 33 % Gratangen 88 % 13 % Harstad 74 % 26 % Karlsøy 57 % 43 % Kvæfjord 83 % 17 % Lenvik 63 % 38 % Lyngen 88 % 12 % Lødingen 70 % 30 % Målselv 94 % 6 % Nordreisa 74 % 26 % Skjervøy 68 % 32 % Storfjord 85 % 15 % Tromsø 70 % 30 % Totalt 73 % 27 % Norge 2016 70 % 30 % 8 Rus og Aldersfordeling ROP Aldersfordeling Norge 2016 16-23 år 12 % 9 % 24-29 år 12 % 13 % 30-39 år 20 % 22 % 40-49 år 27 % 24 % 50-59 år 18 % 20 % 60-69 år 9 % 9 % 70 år og eldre 2 % 4 % 9 Rus og Brukere under 24 år ROP Andel brukere Kommune under 24 år Balsfjord 10 % Gratangen 0 % Harstad 9 % Karlsøy 0 % Kvæfjord 0 % Lenvik 18 % Lyngen 0 % Lødingen 0 % Målselv 11 % Nordreisa 9 % Skjervøy 5 % Storfjord 7 % Tromsø 15 % Totalt 12 % Norge 2016 9 % 10 Rus og Brukere 60 år og eldre ROP Andel brukere 60 Kommune år og eldre Balsfjord 23 % Gratangen 50 % Harstad 14 % Karlsøy 14 % Kvæfjord 25 % Lenvik 5 % Lyngen 0 % Lødingen 10 % Målselv 8 % Nordreisa 26 % Skjervøy 23 % Storfjord 48 % Tromsø 6 % Totalt 11 % Norge 2016 12 % 11 Rus og Planer/ansvarsgruppe ROP Nettverks- Ansvars- Kommune IP Tiltaksplan Kriseplan gruppe gruppe Balsfjord 27 % 17 % 0 % 0 % 47 % Gratangen 50 % 0 % 0 % 13 % 50 % Harstad 28 % 17 % 2 % 0 % 13 % Karlsøy 57 % 21 % 0 % 7 % 71 % Kvæfjord 17 % 25 % 0 % 0 % 0 % Lenvik 5 % 43 % 0 % 0 % 20 % Lyngen 6 % 0 % 0 % 0 % 59 % Lødingen 20 % 40 % 10 % 10 % 40 % Målselv 6 % 0 % 0 % 3 % 17 % Nordreisa 13 % 39 % 4 % 9 % 48 % Skjervøy 0 % 91 % 0 % 0 % 5 % Storfjord 15 % 81 % 4 % 7 % 26 % Tromsø 16 % 24 % 6 % 11 % 38 % Totalt 17 % 27 % 4 % 7 % 32 % Norge 2016 15 % 35 % 9 % 3 % 42 % 12 Rus og Andel deltager i ansvarsgrupper ROP Brukere med deltager Norge 2016 Fastlege 88 % 75 % Helse og omsorgstjeneste 88 % 81 % NAV 68 % 64 % Spesialist helsetjeneste 59 % 67 % Pårørende/verge 22 % 19 % PPT/OT 0 % 1 % Barnevernstjenester 10 % 6 % Andre 16 % 19 % Sum 350 % 330 % N = 231, antall brukere som har ansvarsgruppe 13 Rus og Fengselsopphold ROP Kommune Fengsel Balsfjord 3 % Gratangen 0 % Harstad 2 % Karlsøy 7 % Kvæfjord 17 % Lenvik 30 % Lyngen 6 % Lødingen 10 % Målselv 0 % Nordreisa 13 % Skjervøy 0 % Storfjord 4 % Tromsø 13 % Totalt 10 % Norge 2016 7 % Har vært i fengsel siste året eller er i fengsel nå 14 Barn 15 Rus og Brukerens barn ROP Andel brukere Andel brukere Andel brukere Kommune som har barn som har omsorg som har samvær Balsfjord 30 % 20 % 17 % Gratangen 0 % 0 % 0 % Harstad 17 % 1 % 12 % Karlsøy 21 % 7 % 7 % Kvæfjord 8 % 0 % 8 % Lenvik 33 % 5 % 15 % Lyngen 29 % 6 % 29 % Lødingen 20 % 0 % 20 % Målselv 19 % 14 % 3 % Nordreisa 48 % 17 % 35 % Skjervøy 23 % 18 % 9 % Storfjord 26 % 7 % 19 % Tromsø 26 % 8 % 16 % Totalt 25 % 8 % 15 % Norge 2016 24 % 7 % 14 % 16 Rus og Bruker under 24 år som får barnevernstjenester ROP Kommune Andel brukere Barnevern Balsfjord 0 % 0 % Gratangen 0 % 0 % Harstad 1 % 2 % Karlsøy 0 % 0 % Kvæfjord 0 % 0 % Lenvik 0 % 0 % Lyngen 0 % 0 % Lødingen 0 % 0 % Målselv 0 % 0 % Nordreisa 0 % 0 % Skjervøy 5 % 5 % Storfjord 7 % 7 % Tromsø 6 % 8 % Totalt 4 % 5 % Norge 2016 2 % 2 % 17 Rus og Brukere i LAR ROP Kommune LAR Balsfjord 10 % Gratangen 13 % Harstad 6 % Karlsøy 7 % Kvæfjord 8 % Lenvik 3 % Lyngen 24 % Lødingen 10 % Målselv 8 % Nordreisa 4 % Skjervøy 5 % Storfjord 0 % Tromsø 22 % Totalt 15 % Norge 2016 20 % 18 Funksjonsvurdering 19 Rus og Funksjon bolig ROP Kommune Grønn Gul Rød Balsfjord 90 % 10 % 0 % Gratangen 75 % 13 % 13 % Harstad 63 % 28 % 10 % Karlsøy 43 % 50 % 7 % Kvæfjord 8 % 92 % 0 % Lenvik 80 % 20 % 0 % Lyngen 53 % 41 % 6 % Lødingen 60 % 40 % 0 % Målselv 83 % 11 % 6 % Nordreisa 52 % 43 % 4 % Skjervøy 91 % 9 % 0 % Storfjord 81 % 15 % 4 % Tromsø 65 % 22 % 13 % Totalt 67 % 24 % 9 % Norge 2016 74 % 18 % 8 % Grønn - Permanent, tilfredsstillende Gul - Ikke permanent, ikke tilfredsstillende Rød - Bostedsløs 20 Rus og Funksjon arbeid/aktivitet/utdanning ROP Kommune Grønn Gul Rød Balsfjord 33 % 50 % 17 % Gratangen 38 % 13 % 50 % Harstad 17 % 46 % 37 % Karlsøy 0 % 21 % 79 % Kvæfjord 0 % 8 % 92 % Lenvik 25 % 53 % 23 % Lyngen 24 % 29 % 47 % Lødingen 0 % 70 % 30 % Målselv 58 % 33 % 8 % Nordreisa 17 % 39 % 43 % Skjervøy 45 % 36 % 18 % Storfjord 52 % 19 % 30 % Tromsø 24 % 33 % 43 % Totalt 26 % 36 % 38 % Norge 2016 30 % 36 % 33 % Grønn - Nok/tilstrekkelig Gul - Litt Rød - Ingen 21 Rus og I arbeid, er student, annen aktivitet ROP I arbeid eller Kommune student Annen aktivitet Balsfjord 23 % 80 % Gratangen 13 % 38 % Harstad 7 % 55 % Karlsøy 0 % 64 % Kvæfjord 0 % 17 % Lenvik 10 % 45 % Lyngen 35 % 76 % Lødingen 0 % 30 % Målselv 36 % 42 % Nordreisa 17 % 48 % Skjervøy 41 % 77 % Storfjord 26 % 85 % Tromsø 19 % 50 % Totalt 18 % 53 % Norge 2016 16 % 54 % 22 Rus og Funksjon økonomi ROP Kommune Grønn Gul Rød Balsfjord 77 % 13 % 10 % Gratangen 13 % 50 % 38 % Harstad 54 % 31 % 14 % Karlsøy 29 % 71 % 0 % Kvæfjord 0 % 83 % 17 % Lenvik 38 % 55 % 8 % Lyngen 82 % 18 % 0 % Lødingen 20 % 50 % 30 % Målselv 64 % 33 % 3 % Nordreisa 17 % 48 % 35 % Skjervøy 91 % 9 % 0 % Storfjord 63 % 26 % 11 % Tromsø 42 % 39 % 19 % Totalt 47 % 37 % 15 % Norge 2016 51 % 36 % 13 % Grønn - Orden i fast inntekt/stønad Gul - Delvis orden i inntekt/stønad Rød - Stor uorden 23 Rus og Funksjon fysisk helse ROP Kommune Grønn Gul Rød Balsfjord 43 % 43 % 13 % Gratangen 13 % 25 % 63 % Harstad 58 % 37 % 5 % Karlsøy 43 % 36 % 21 % Kvæfjord 8 % 75 % 17 % Lenvik 83 % 18 % 0 % Lyngen 65 % 24 % 12 % Lødingen 0 % 70 % 30 % Målselv 53 % 39 % 8 % Nordreisa 35 % 43 % 22 % Skjervøy 59 % 36 % 5 % Storfjord 59 % 30 % 11 % Tromsø 56 % 36 % 8 % Totalt 54 % 36 % 9 % Norge 2016 51 % 40 % 9 % Grønn - Vanlig god Gul - Noen fysiske plager Rød - Alvorlige fysiske plager 24 Rus og Funksjon psykisk helse ROP Kommune Grønn Gul Rød Balsfjord 33 % 53 % 13 % Gratangen 13 % 63 % 25 % Harstad 13 % 79 % 8 % Karlsøy 21 % 64 % 14 % Kvæfjord 0 % 75 % 25 % Lenvik 50 % 40 % 10 % Lyngen 41 % 53 % 6 % Lødingen 0 % 100 % 0 % Målselv 44 % 50 % 6 % Nordreisa 13 % 61 % 26 % Skjervøy 18 % 77 % 5 % Storfjord 52 % 41 % 7 % Tromsø 36 % 52 % 12 % Totalt 32 % 57 % 11 % Norge 2016 24 % 61 % 15 % Grønn - Vanlig god Gul - Noe funksjonssvikt Rød - Alvorlig funksjonssvikt 25 Rus og Psykisk helse - alvorlighetsgrad ROP Alvorlighetsgrad Norge 2016 Mild og kortvarig 6 % 5 % Kortvarig alvorlig/langvarig mildere 71 % 70 % Alvorlig og langvarig 22 % 24 % Sum 100 % 100 % N = 489. Antall med psykisk problem (med eller uten rusproblem i tillegg) Grønn - Milde og kortvarige Gul - Kortvarige alvorlige/langvarige mildere Rød - Alvorlige og langvarige 26 Rus og Psykisk helse - selvmord ROP Selvmord Norge 2016 Selvmordsforsøk siste år 2 % 2 % Aktuell selvmordsproblematikk 5 % 9 % Begge deler 5 % 4 % Sum 11 % 15 % N = 489.
Recommended publications
  • Troms Og Finnmark

    Troms Og Finnmark

    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark

    Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark

    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)

    Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)

    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Troms fylke Trondenes kirke. Foto: Riksantikvaren, ukjent fotograf. November 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 HARSTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 4 TRONDENES ST. NIKOLAI (hovedkirke) (Trondenes sogn). ........................................ 4 SAND (SANDSØY) (Bjarkøy sogn). .................................................................................... 7 BJARKØYA (Bjarkøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................. 9 HILLESØY (Hillesøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................ 11 TROMSØ KOMMUNE ......................................................................................................... 13 TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. ................... 13 MJØLVIK (MELVIK) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. .............................................. 15 KVÆFJORD KOMMUNE ................................................................................................... 17 RÅ (KVÆFJORD) (Kvæfjord sogn). ................................................................................. 17 IBESTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 19 IBESTAD (ASTAFJORD) (Ibestad sogn). .......................................................................
  • 'The Senja Doctor': Developing Joint GP Services Among Rural Communities in Northern Norway

    'The Senja Doctor': Developing Joint GP Services Among Rural Communities in Northern Norway

    PROJECT REPORT 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway K Kehlet, IJ Aaraas National Center of Rural Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Submitted: 11 April 2014; Revised: 25 February 2015; Accepted: 1 April 2015; Published: 21 August 2015 Kehlet K, Aaraas IJ 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway Rural and Remote Health 15: 3101. (Online) 2015 Available: http://www.rrh.org.au A B S T R A C T Senja, the second largest island in Norway, encompasses four municipalities. For decades the island has faced serious challenges concerning recruiting and retaining general practitioners (GPs). In 2001 the county medical officer suggested a plan for improvement of GP service based on inter-municipal collaboration. The plan was rejected by the three small and remote municipalities of Senja. In 2007, after further deterioration of the situation, one of the small municipalities initiated a process to establish a joint service. This was very similar to the one previously proposed by the county medical officer. Within the next few years all the municipalities gradually announced their interest in the development of Senjalegen – the Senja Doctor – an inter- municipal GP service. This has resulted in improved continuity of GP care to the population of Senja. In this article we present experiences and discuss effects of creating a robust professional environment securing support and guidance of young doctors. The importance of local involvement and ownership during development of a joint healthcare service is also discussed. Key words: district, GP services, intermunicipal, recruiting, retaining.
  • Here Be Heathens: the Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature

    Here Be Heathens: the Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature

    Lokaverkefni til MA-gráðu í Norrænni trú Félagsvísindasvið Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Norrænn trú Félags- og mannvísindadeild May 2016 Here be Heathens The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Supervisor Terry Gunnell Faculty Representative Terry Gunnell Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Reykjavík, May 2016 Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Sæmundargata 2 101, Reykjavík Iceland Telephone: 525 4000 Bibliographic information: Lyonel D. Perabo, 2016, Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno- Scandinavia in Pre-Modern Literature, Master’s thesis, Faculty of Social and Human Sciences, University of Iceland, pp. 222. Printing: Háskólaprent ehf. Tromsø, Norway: May 2016 "1 Abstract The present thesis involves a study of the various ways in which the Northernmost regions of Fenno-Scandinavia and their inhabitants were depicted as being associated with the supernatural in pre-Modern literature. Its findings are based on an exhaustive study of the numerous texts engaging with this subject, ranging from the Roman era to the publication of the Historia de Gentibus Septentrionalibus of Olaus Magnus in 1555. The thesis presents and analyses the most common supernatural motifs associated with this Far- Northern area, which include animal transformation, sorcery and pagan worship, as well as speculating about their origins, and analyzes the ways in which such ideas and images evolved, both over time and depending on the nature of the written sources in which they appear.
  • The Economics of Reindeer Herding Saami Entrepreneurship Between Cyclical 522 Sustainability and the Powers of State and Oligopolies Erik S

    The Economics of Reindeer Herding Saami Entrepreneurship Between Cyclical 522 Sustainability and the Powers of State and Oligopolies Erik S

    The current issue and full text archive of this journal is available at www.emeraldinsight.com/0007-070X.htm BFJ 108,7 The economics of reindeer herding Saami entrepreneurship between cyclical 522 sustainability and the powers of state and oligopolies Erik S. Reinert Tallinn University of Technology, Tallinn, Estonia and Norwegian Institute of Strategic Studies (NORISS), Oslo, Norway Abstract Purpose – This paper attempts to explain the drastic fall in income experienced by Saami reindeer herders in Northern Norway between 1976 and 2000, in spite of increasing government subsidies. Saami herders maintain a legal monopoly as suppliers of reindeer meat, a traditional luxury product in Norway. Design/methodology/approach – This paper shows that a review of the literature is supported by qualitative interviews. Findings – The paper argues that main explanatory variables are to be found in the interaction of a number of factors, mainly: cyclical climatic variation in Northern Norway; a system with fixed prices, independent of the variations in supply, that magnified the effects of the natural cycles; increasingly severe sanitary regulations forcing Saami herders to abandon slaughtering and preparation; and the oligopoly market powers of the non-Saami actors taking over slaughtering and processing. It is argued that the fall in herders’ income resulted from a failure of the Norwegian Department of Agriculture to understand key factors distinguishing sub-Arctic herding from sedentary agriculture. Sanitary requirements and the government’s quest for economies of scale in processing contributed to playing the volume of production into the hands of non-Saami oligopolies. In this way the Saami herders lost the meat production that traditionally was at the core of both their culture and their economic livelihood.
  • Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway

    Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway

    RECRUITING AND RETAINING GPS TO REMOTE AREAS IN NORTHERN NORWAY: THE SENJA DOCTOR PROJECT WONCA 2010, Cancun, Mexico Area: Community Health Planning and Policy Development Author: Svein Steinert, Director, MD, MPH National Centre of Rural Medicine (NCRM) UiT, NORWAY NCRM - a national centre of competence from 2007 Objectives: • Promote research, education and network building among health care professionals in rural areas • Create a bridge between practical medicine and academia • Contribute to recruiting and retaining health care professionals in rural areas Northern Norway Area 113 000 km² - 34 % Inhabitants 464 649 - 9 % Anchorage RUSSIA Winnipeg Senja – a typical rural area in Northern Norway Troms county and the Senja region Some key elements in the Norwegian health care system • The central government is responsible for specialized health care (hospitals) • The municipalities are responsible for primary health care, including GP services Norway has 430 municipalities (4 858 200 inhabitants per 01.01.2010) 50 % of the municipalities have less than 5 000 inhabitants Most of the small municipalities are located in rural areas The Senja doctor project - Background • Recruiting and retaining GPs to the Senja region has been increasingly difficult for decades • Some characteristics for the Senja region Beautiful nature, but cold climate Rich fishery, but few jobs besides fishery and municipal posts Long distance to hospitals (3-4 hours by car) Heavy workload and long hours on call duty for GPs Professional isolation High short
  • Lenvik Kommune

    Lenvik Kommune

    DMS Midt-Troms Senjalegen Interkommunal allmennlegetjeneste for kommunene: Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik • Evy Nordby ,virksomhetsleder Lenvik kommune for interkommunale tjenester i inntil 6 kommuner • Senjalegen er en felles IK allmennlegetjenester for 4 kommuner • Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik kommune med til sammen 15.000 innbyggere • Fra 2020 felles kommune «Senja» kommune» • På lik linje med mange små og mellomstore kommuner Nord-Norge har Senjalegen brukt mye tid ,resurser og penger til rekrutering av fastleger. • Senjakommunene har hatt fram til 2010 hatt store utfordringer med å rekruttere fastleger.. • Senjalege samarbeidet har bidratt til en mye bedre stabil legedekning ,men vi er på ingen måte et «glansbilde» … Nye utfordringer • Dele erfaring fra Senjalegeprosjektet. Vanskelig å kopiere i sin helhet • INNLEDNING…….. Musikk fra 1976… som er veldig aktuell i 2018 Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Interkommunale Berg, 906 Lenvik, 11.800 Torsken, 878 Tranøy, 1.528 Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Bakgrunn for Senjalege samarbeidet • 2001: Fylkeslegen: • Befolkningen i Senjakommunene har en uforsvarlig legetjeneste på grunn av ustabil legedekning over mange år. • Vikar staffett. De fleste med leger på fra utlandet med store språk problemer og ingen lege kollegaer.Korte vikarperioder • Anmodning om at Senjakommunene bør samarbeide om å få på plass en mer stabil legedekning. • Periodevise dialogmøter: folkevalgte, administrativ og faglige drøftinger…….. uten konkrete tiltak. • 2004: Felles interkommunal legevaktsamarbeid på helg og høytid. for 6 samarbeidskommuner. Finnsnes interkommunale legevakt. Sammen skaper vi tiltak og trivsel! • 2007 tok ordføreren i Torsken kontakt med Lenvik og ba hjelp fra «storebror» Lenvik kommune • 2008 : Berg og Torsken. Slutter seg til samarbeidet og det etableres en styringsgruppe for Senjalegen.
  • A Study of Migration in the Province of Troms 1865-1900 Based on the Censuses

    A Study of Migration in the Province of Troms 1865-1900 Based on the Censuses

    A STUDY OF MIGRATION IN THE PROVINCE OF TROMS 1865-1900 BASED ON THE CENSUSES By Gunnar Thorvaldsen In this dissertation I attempt to map the migration that took place in the province called Troms in Northern Norway during the second half of the nineteenth century, the period when net in-migration turned into net out-migration. With the censuses as my main source material, I estimate the amount of migration both in and out of the province, between its constituent communes and within the communes. Then I describe to what extent the in- and out-migrants differ from other people with reference to characteristics like sex, civil status, occupation etc. My empirical aim is to explain the relative amount of migration compared to other parts of Norway, and what made the different types of migrants move, while other people stayed put in the same place. 9.1 New methods Much effort has had to be put into the development and description of new methodology. The dissertation is the first one entirely dedicated to the study of historical migration in Norway. It is also the first attempt to study the development of an entire province ("fylke") with statistics based on individual level data. In this connection, out- migrants from the municipalities are traced to their new domicile. Moreover, for the first time in Scandinavia, programs for automatic record linkage is used in historical research. The empirical results are summarized in a new migration model based on the concept of the frontier. 9.2 The province of Troms Troms is the second northernmost province in Norway, and all its territory of 26203 km2 is situated to the north of the polar circle.
  • Ambiguous Accountability in Municipal Innovation

    Ambiguous Accountability in Municipal Innovation

    The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, Volume 22(3), 2017, article 2. _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ Ambiguous Accountability in Municipal Innovation Toril Ringholm Associate Professor Inland Norway University of Applied Sciences Lillehammer, Norway 1 The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, Volume 22(3), 2017, article 2. _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ Ambiguous Accountability in Municipal Innovation Toril Ringholm ABSTRACT What forms of accountability are employed in the development of municipal innovations? This is the main question of this paper, and is a central question in the discussion of the relationship between public innovation and democracy. The background for asking it, is the possible differences in the dynamics of innovations and the way representative democracy works. The paper offers a model for assessing accountability in innovation processes by combining which actors participate in different phases of the innovation process with the motivations of the central actors for carrying out innovations. The analysis is anchored in institutionalised forms of accountability. Empirically, it is based on seven in-depth case studies of innovation processes in Norwegian municipalities.
  • Norsk Varemerketidende Nr 26/17

    Norsk Varemerketidende Nr 26/17

    . nr 26/17 - 2017.06.26 NO årgang 107 ISSN 1503-4925 Norsk varemerketidende er en publikasjon som inneholder kunngjøringer innenfor varemerkeområdet BESØKSADRESSE Sandakerveien 64 POSTADRESSE Postboks 8160 Dep. 0033 Oslo E-POST [email protected] TELEFON +47 22 38 73 00 8.00-15.45 innholdsfortegnelse og inid-koder 2017.06.26 - 26/17 Innholdsfortegnelse: Registrerte varemerker ......................................................................................................................................... 3 Internasjonale varemerkeregistreringer ............................................................................................................ 34 Ansvarsmerker .................................................................................................................................................. 107 Innsigelser .......................................................................................................................................................... 108 Avgjørelse av innsigelse .................................................................................................................................. 110 Avgjørelser fra Klagenemnda........................................................................................................................... 111 Merkeendringer .................................................................................................................................................. 112 Begrensing i varefortegnelsen for internasjonale varemerkeregistreringer