Lenvik Kommune V. Kystplan Midt- Og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes

Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen Fruhallarn 17, 9409 Harstad [email protected] – 908 24 240

Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes

Deres ref. Vår ref. Harstad, 15. mai 2018 Høring Kystplan saksnr 18/1293 HJ-Innspill til kystplan-01

INNSPILL TIL KYSTPLAN II, MIDT- OG SØR-TROMS.

Grøtavær Båtforening (GBF) deltok på folkemøte 9.april i Harstad for å innhente informasjon om revidering av kystplan for Midt- og Sør-Troms. Vi har i ettertid registrert at det har vært et møte for fiskeri og friluftsliv. Dette har vi dessverre ikke deltatt på fordi vi ikke har registrert at et slikt møte skulle avholdes. Et slikt møte er heller ikke ført opp under «Tiltak i Prosjektet» - folkemøter, på nettsiden til kystplan. Som interesseorganisasjon ber GBF om å bli kontaktet direkte for å være høringsinstans i saker som angår kystplan i vårt område.

I eksisterende plan og i virkeligheten ser vi at fortøyninger fra akvakulturanlegg ved Dale i Toppsundet berører Dalsgrunnen og Fløygrunnen. Dette er bekymringsfullt og er vel neppe i henhold til planen. I eksisterende plan er det også tegnet inn akvakulturanlegg sør for Gårdsøya og dette anser vi også som bekymringsfullt.

Vedlegget «Kart merknad til høring kystplan 15052018» er et innspill fra GBF til kystplan II, og her har vi satt grenser i områdene fra Dale og ut Andfjorden, og videre til Kvantovika, og arealet innenfor grensene er særdeles verdifullt som fiskeriområder for Ytre Grytøy. Andfjorden og Toppsundet har fra gammelt av vært et verdifult område for fiskeri, og mange gode fiskeplasser med mange forskjellige arter er å finne her. I dette området er det i dag utstrakt fiske også blant fritidsfiskere.

Innholdet i dette innspillet er drøftet på et bredt grunnlag blant medlemmene i vår forening, og konklusjonen er at området som GBF har markert med grenser må avsettes til fiskeri og fritidsfiske. Vi ikke kan akseptere akvakulturanlegg innenfor eller langs grensene som er tegnet inn på kartet. Saken er også drøftet med lokale fiskere og pensjonerte fiskere og de er av den oppfatning at et større sjøareal burde vært markert som et område der tradisjonelt fiskeri må prioriteres.

Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen Fruhallarn 17, 9409 Harstad [email protected] – 908 24 240

Mvh Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen, Fruhallarn 17, 9409 Harstad Mob.tlf.: 90824240 www.grøta.no / www.grota.no post@grøta.no / [email protected] [email protected]

Vedlegg:

• Innspill-01 til Kystplan II – Midt og Sør-Troms (Fra GBF)

• Kart merknad høring kystplan 15052018 (Fra GBF)

• Innspill til Kystplan II – Midt og Sør-Troms (Fra GGL)

1 SAMEIET GRØTAVÆR GRUNNEIERLAG Org.nr.: 920 152 287 c/o Tor Frode Heimtun, Langosveien 21, 9423 Grøtavær.

Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes

Vår ref. Deres ref. [Skriv deres ref.] Harstad, 15. mai 2018 TH/HJ-Høring kystplan-01 Høring Kystplan saksnr 18/1293

INNSPILL TIL KYSTPLAN II, MIDT- OG SØR-TROMS.

Grøtavær Grunneierlag (GGL) deltok på folkemøte 9.april i Harstad og fikk informasjon om revidering av kystplan for Midt- og Sør-Troms.

GGL er forelagt innspill til Kystplan II fra Grøtavær Båtforening (GBF) og stiller oss fullt ut bak dette innspillet.

GGL minner om at fugler hekker på øyer og holmer utafor Grøtavær og at husdyr beiter på de samme områdene, og ber om at hensyn til dette ivaretas.

Mvh Grøtavær Grunneierlag v/ Tor Heimtun.

Fra: Jostein Jenssen

Sendt: 15. mai 2018 21:43

Til: Inger Andreassen; Postmottak Lenvik Kommune

Emne: Høring kystplan, saksnummer 18/1293

Oppfølgingsflagg: Følg opp

Status for flagg: Flagget

Hei! Har gjentatte ganger forsøkt å gi uttalelse via elektronisk skjema men siden fungerer ikke.?

Til planprogrammet har jeg følgende kommentar:

Det er mange relevante tema som inngår i planprogrammet men jeg mener det er for lite fokus på miljømessige konsekvensanalyser. Når det foreslås at konkrete arealer skal reguleres til bestemte formål så må det gjøres en grundig konsekvensanalyse med formål å ivareta miljøet, miljømangfold og eksisterende arter i området.

I tillegg mener jeg planen må inneholde et kapittel om kartlegging av eksisterende avfall/forurensning i havet og på havbunnen og tiltak for å fjerne dette. Havet og farvann nær strandsonene har i årtier vært brukt som avfallsplass for all slags søppel med mer eller mindre miljømessig betydning. Omfanget av dette må kartlegges, det må iverksettes tiltak for opprenskning. I tillegges må det iverksettes effektive tiltak for å stoppe videre forsøpling/forurensning av havet og farvann nær strandsonen.

Overnevnte tema mener jeg det er lagt for liten vekt på i planprogrammet for regional kystplan.

Dersom min beskrivelse (av nevnte tema jeg mener mangler) er utydelig og ikke tilstrekkelig klargjørende, kan jeg kontaktes for avklaring.

Med vennlig hilsen

Jostein Jenssen Sørreisaveien 121 9310 Sørreisa Tlf.: 47462097

Grunneierne/sjølaksefiskere på Kaldfarnes i Torsken kommune 15. mai 2018

Svar på høring av planprogram vedr. interkommunal kystsoneplan i Midt- og Sør- Troms

Vi er blitt oppmerksomme på høringen av planprogram for et videre arbeid med interkommunal kystsoneplan i Midt- og Sør-Troms, med høringsfrist 15. mai 2018. Vi vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på interesser i kystsonen som ikke ble involvert/tatt i betraktning sist det ble gjennomført et slikt planarbeid. Dette gjelder interesser tilknyttet sjølaksefisket, hvor forvaltningsansvaret ligger hos fylkesmannen.

For å sikre at interessene knyttet til sjølaksefisket blir ivaretatt i planarbeidet, gir vi for ordens skyld her en generell beskrivelse av dette fiskeriet, samt en særskilt beskrivelse vedrørende laksefisket i vårt område.

Sjølaksefisket har lange tradisjoner på ytre Senja, og i enkelte områder er dette fiskeriet fortsatt viktig for lokalbefolkningen. Ytre/nordre del av Sifjorden ved Kaldfarnes i Torsken kommune er et viktig område for innsig av villaks under gytevandringen, og således et av de få områdene hvor det tradisjonelle sjølaksefisket fortsatt utøves aktivt. Laksefisket utøves innenfor regulert fisketid om sommeren.

Dagens sjølaksefiske foregår med kilenøter satt ut fra land. Ved Kaldfarnes er det 8 stk. laksesett, på bakgrunn av en skjønnsforretning (domsbeslutning) fra 1924. Disse er fastsatt til bestemte lokaliteter og med bestemt retning og lengde på ledegarnene. Tre av laksesettene er en fortsettelse av settet nærmest land (står utenfor landsettet), slik at det er snakk om fem ulike lokaliteter som inntegnet på vedlagte kart. Ledegarnene for kilenøtene har lengder mellom 130 og 230 meter fra land, mens fortøyningene som fortsetter videre ut i fjorden har lengder fra 90 til 190 meter. De lengste fortøyningene nyttes på lokalitetene lengst vest, hvor det blir nærdjupt og strømmen er sterkest. Laksesettene sirkulerer årlig mellom ulike eiendommer/grunneiere (jf. skjønnsforretningen), dvs. at den enkelte grunneier flytter årlig til neste lokalitet slik at han etter åtte år har fisket på alle lokalitetene. Alle lokaliteter er således i bruk over tid, selv om ikke alle grunneiere fisker. Det fiskes for øvrig også aktivt med kilenøter langs land sørøst for Veidmannsfjorden, dvs. lenger inn i nordlige del av Sifjorden, av fiskere som er grunneiere der.

Man må være oppmerksom på at Fiskeridirektoratet i sine kart ikke har avmerket lokalitetene for kilenotfiske etter villaks. Ettersom sjølaksefisket er underlagt Fylkesmannen i Troms, som altså har forvaltningsansvaret for anadrom laksefisk.

Vi ber om at våre interesser blir representert og ivaretatt i det videre arbeidet med interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms.

Med hilsen

Grunneierne og sjølaksefiskere på Kaldfarnes v/Evald Andreassen m.fl.

(signert versjon ettersendes pr. post)

Poastačujuhus/adresse Tel: 78 47 40 00 Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: 974 760 347 9730 Kárášjohka/Karasjok [email protected] Áššemeannudeadji Silje Hovdenak saksbehandler Tel: +47 78 48 42 80

Lenvik kommune Pb 602 9306 FINNSNES

ÁŠŠI/SAK MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO 18/1873 - 3 18/13974 18/1293 - 6838/18 15.05.2018

Uttalelse til varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms Vi mottok brev fra dere 22.03.2015.

Vi registrer at utkastet til planprogram har Sametingets planveileder med som styringsverktøy, at Sametinget skal være en samarbeidspart angående kulturminner og miljø samt at kunsekvensutredningen foreslår å ta inn samisk natur og –kulturgrunnlag som tema. Vi forventer at disse punktene følges opp i den videre planprosessen.

Kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy hører til det tradisjonelle samiske området, derfor bør Sametingets planveileder vektlegges i den videre planleggingen. Både kulturminner, reindrift, utmarksbruk har en samisk historie og fortsatt eksistens i disse kommunene. Vi minner også om at Skånland befinner seg i virkeområdet for samisk næringsutvikling. Sametinget anser det som avgjørende at planarbeidet sikrer en medvirkning fra samiske aktører og samfunn slik at deres tradisjonelle kunnskap vektlegges og hensyntas i planprosessen og det endelige plankartet. Dette kan eksempelvis være reindriftsutøvere som har flyttleier i sjø, utmarksbrukere og fiskere og samfunn som har sin matauke eller sin næring i kystnære områder. I tillegg ser vi det som viktig at planleggingingen tilrettelegger for at samiske kulturminner og kulturmiljø sikres.

Vi vil spesielt vise til følgende punkter i Sametingets planveileder: 4.d. legge tradisjonell kunnskap om og bruk av området til grunn for utforming av planer iverksette aktive tiltak for å sikre reell medvirkning der siktemålet er å oppnå informert samtykke fra direkte berørte samiske interesser og lokalsamfunn. 5.1 Planleggingen bør legge til rette for å opprettholde bosettingsmønster og lokalsamfunn som bidrar til å sikre samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv basert på naturgrunnlaget. 5.5 Planer og tiltak skal ikke krenke eller virke skjemmende for samiske hellige steder, gravplasser eller andre steder av særskilt kulturhistorisk betydning. 6.1 Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealene til tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder av vesentlig betydning for fiske i samiske kyst- og fjordområder. Lokaliteter for oppdrettsanlegg for torsk skal ikke etableres i gyteområder for vill torsk. 6.2 Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal sikre at endret arealbruk i samiske kyst- og fjordområder ikke medføre irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske av vesentlig betydning for befolkningen i et bestemt område. 6.4 Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre viktige arealer for tradisjonell utmarksbruk. Dette gjelder blant annet områder for jakt, fiske, vedhugst, sanking av bær, urter og sennagress, samt uttak av virke for duodji som enkeltpersoner eller grupper av personer helt eller delvis har sitt livsgrunnlag knyttet til utnyttelsen av. 6.5 Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning sikre arealer for reindrifta. Dette gjelder blant annet nødvendige vår-, sommer-, høst- og vinterbeiter, herunder flyttleier, trekkveier, drivningsleier, slakte- og merkeplasser, og

kalvings-, luftings-, brunst- og paringsområder. Reindriftens flyttleier må ikke stenges.

Dearvvuođaiguin/Med hilsen

Sten Olav Heahttá Silje Hovdenak seniorráđđeaddi/seniorrådgiver ráđđeaddi/rådgiver

Dát reive lea elektrovnnalaččat dohkkehuvvon ja sáddejuvvo vuolláičállaga haga./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

Reivve vuostáiváldi / Hovedmottaker: Lenvik kommune Pb 602 9306 FINNSNES

Kopiija / Kopi til: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Romssa fylkkasuohkan - Troms Potboks 6600 9296 Tromsø fylkeskommune

2 Stabssjef

Lenvik kommune Postboks 602

9306 FINNSNES

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 18/4780-3 Bjørg Kippersund 130 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 31548/18 77 78 81 57 18/1293 16.05.2018

Uttalelse - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms

Fylkeskommunen skal som regional planmyndighet veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Fylkeskommunens innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven inkluderer kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn, friluftsliv, samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, kjøpesenter, regional plan eller planstrategi, barn og unges interesser, universell utforming, fylkesveger og havbruksinteresser/akvakultur. Fylkeskommunen har etter folkehelseloven også et folkehelseansvar innenfor sine sektorer.

Vi viser til deres oversendelse, datert 22.03.2018, med høringsfrist 15.mai 2018, samt avtale om en dags utsatt frist. Planavdelingen hos stabssjefen gir her en samordnet uttalelse fra Troms fylkeskommune på vegne av våre ulike fagetater.

Bakgrunn Interkommunalt planutvalg for kystplanarbeidet i Midt- og Sør-Troms varslet oppstart av planarbeid for å revidere interkommunal plan for sjøområdene i kommunene i Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy. Gjeldende planer ble vedtatt i 2015.

Forslag til planprogram angir følgende:

Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 4700 04 00064 864870732 Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ [email protected] www.tromsfylke.no

2 Planarbeidet, med utkast til planprogram, ble drøftet i planforum 8.mars i år.

INNSPILL TIL PLANPROGRAM OG PLANARBEIDET

Troms fylkeskommune har gitt tilskudd til prosjektet med følgende begrunnelse: «Prosjektet skal bidra til at arealplanene for sjøområdene i Midt- og Sør-Troms blir oppdatert og dermed legger til rette for effektiv bruk av sjøområdene ». Vi ønsker at prosjektet skal kunne bidra til positiv utvikling og vekst og i sjømatnæringene. Det er viktig at kommunene tilrettelegger tilstrekkelig areal for fiskeriog havbruksnæringen og at dette avveies opp mot miljøhensyn og øvrige samfunnsinteresser. Videre er det viktig at arealbehovet vurderes ut fra et regionalt perspektiv. Vi vil understreke viktigheten av å legge til grunn en kunnskapsbasert tilnærming i planprosessen, der en tar i bruk både eksisterende og ny kunnskap.

I planforum fikk prosjektet tilbakemelding på hvor viktig og bra det er at man har med seg solid kompetanse og erfaringer fra første runde med kystplan, både om det å gjennomføre en interkommunal planprosess og på det faglige rundt arealplanlegging generelt og planlegging i sjø spesielt. I møtet i planforum ble det også fra prosjektet redegjort for et ønske om en bredere ambisjon for revisjon av kystplan. Mens første runde i hovedsak var innrettet mot tilrettelegging for akvakultur/sjøbasert næring, ønsker man nå at alle interesser, verdier og muligheter i sjøområdene, knyttet til bolyst og sett i sammenheng med landområdene, skal komme tydeligere fram. Denne bredden er. bl.a. omtalt i kap. 3 Formål med planarbeidet (nederst s. 11). Vi støtter denne ambisjonen og tilnærmingen til planoppgaven.

Planprogrammet framstår som gjennomarbeidet og redegjør godt og grundig for prosess, vurderingstema og metode/kunnskapsgrunnlag for KU. Det er også positivt at innspill i planforum i all hovedsak er fulgt opp i forslag til planprogram. Troms fylkeskommune kan slutte seg til forslaget til planprogram, og vil i det følgende gi noen innspill til enkelte kapitler/tema.

Kap 3.3 Aktuelle problemstillinger ved revidering av plan Friluftsaktiviteter og turisme (s. 16) I planprogrammet er man usikker på i hvilken grad problemstillinger knyttet til turisme og fritidsaktiviteter kan løses innenfor arealplanlegging. I forhold til de aktiviteter som kommer under friluftsliv vil det være av stor nytte å bruke eksisterende friluftslivskartlegginger og evt oppdatere disse med hensyn til aktiviteter på sjøen, der man ser at endringer har skjedd eller data mangler (også jfr. kap 5.2, nederst s 27). I friluftslivskartleggingen er områdene gradert; i svært viktige, viktige og registrerte friluftslivsområder. Dette vil være en pekepinn på verdien til friluftslivsområdene, og hvilke områder man vil prioritere til bruk for friluftsliv evt. annen bruk.

Hensynet til bomiljø, landskap, kulturminner og kulturmiljø i kystsonen (s. 17) Vår kulturetat ønsker å følge opp inspill fra forrige runde, og bidra i en videre dialog om hvordan viktige kulturmiljø/historiske landskap skal vises i planen. Høringsutkast til Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) representerer en ny kilde til kunnskap som bør tas inn i planarbeidet (tabell 4, s. 28).

Forsvarets områder – sambruk av forsvarets skyte- og øvingsfelt (s. 17) Her har man pekt på i hvilken grad forsvaret legger begrensninger på en stor del av fylkets sjøområder (nærmere 40%). Her bør planeier vurdere om planprogrammet skal angi tydeligere forventninger til at de ulike departementer forventes å være samkjørt i sine bidrag til ønsket utvikling (jfr. nasjonale mål om vekst i oppdrettsnæringen kontra forsvarets begrensninger).

3 Kap. 5.2 problemstillinger som anses viktig for miljø og samfunn Vurdering av sosial og samfunnsøkonomisk bærekraft (s. 25) Planen skal være et strategisk verktøy for langsiktig forvaltning av sjøarealene i kommunen i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling er vanskelig å realisere og krevende å måle og evaluere, og hviler på de tre grunnpilarene; økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold. Derfor mener vi at når sosial og samfunnsøkonomisk bærekraft skal vurderes i kap 5.2, så må man også gjøre en vurdering av den økologiske bærekraft.

Kap 7 Medvirkning Vi stiller oss til rådighet for dialog og bidrag underveis, som nevnt i kap 7.3. Dette er en god arbeidsform for å komme fram til et best mulig, og et omforent, planforslag.

Planlegging i sjø berører gjennomgående mange, og til dels svært motstridende, interesser både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Interessekonflikter må avklares tidlig, og en avveining/prioritering av ulike interesser vil være nødvendig i alle faser av planarbeidet.

Det er ønskelig at drøfting i planforum skjer i noe tid før det endelige forslaget til offentlig ettersyn er ferdigstilt, slik at avveininger av interesser og ev. justeringer i plan kan avklares i størst mulig grad i utarbeidelsesfasen. Flere underveisdrøftinger i planforum kan også være nyttig.

Det er positivt at friluftslivsorganisasjonene vil bli representert ved FNF Troms i gruppen; Friluftsliv og fritidsfiske. Det også viktig at andre lokale lag som kan bidra med innspill om viktige friluftsområder, fiskeområder, utfordringer osv. også tas med.

Oversending av planforslag - SOSI Selv om man annonserer en egen interaktiv kartløsning ved offentlig ettersyn, ber vi om at dere sender SOSI-fil og PDF inkl. tegnforklaring av plankartet til Kartverket pr e-post; [email protected]. Kartverket Tromsø vil lagre den digitale arealplanen i en egen regional høringsdatabase som de statlige og regionale høringsinstansene benytter i sin saksbehandling. Kartverket vil utføre en teknisk kontroll av planen og gi tilbakemelding om ev. rettingsbehov.

Avslutning Vi ønsker lykke til med planarbeidet. Ta gjerne kontakt ved behov for avklaringer, råd og veiledning underveis.

Med vennlig hilsen

Stine Larsen Loso plansjef Bjørg Kippersund seniorrådgiver

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

Kopi: Statens vegvesen, Region Nord, Postboks 1403 8002 BODØ Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 TROMSØ Sámediggi/Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 KARASJOK Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy kommuner

Vår dato: 16.05.2018 Vår referanse: 18/7153- 3 JournalpostId: 18/39742 Deres dato: 22.03.2018 Deres referanse: 18/1293 - 6838/18 - PID Org.nr: 964 982 953

Lenvik kommune

Pb 602

9306 FINNSNES

Innspill til oppstart og uttalelse til høring av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms

Det varsles oppstart for revisjon av interkommunal kystsoneplan for sjøområdene i kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy i Troms. I tillegg er Tjeldsund kommune fra Nordland med i samarbeidet, siden Tjeldsund planlegger å slå seg sammen med Skånland kommune.

Nordland fylkeskommune ser det som svært positivt at det utarbeides interkommunale planer, og vi vil gjerne samarbeide på tvers av fylkesgrensene for å styrke planarbeid knyttet til sjøområdene i nord. Ut over dette har Nordland fylkeskommune ingen innspill eller uttalelser til saken.

Med vennlig hilsen

Katrine Erikstad seksjonsleder for Plan og miljø Christel Elvestad rådgiver

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.

Hovedmottakere: Lenvik kommune Pb 602 9306 FINNSNES Steinar Randby Tor-Kristian Storvik

Adresse Postmottak Tlf.: 75 65 00 00 Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: [email protected] Plan og miljø 8048 Bodø Christel Elvestad Tlf: 75 65 05 95 Besøksadresse Moloveien 16

Lenvik kommune Saksb.: Svein Einar Stuen Pb 602 e-post: [email protected] Tlf: 75 53 15 52 9306 FINNSNES Vår ref: 2018/2162 Deres ref: 18/1293 - 6838/18 - PID Vår dato: 23.05.2018 Deres dato: 22.03.2018 Arkivkode: 421.3

Innspill ved varsel om oppstart av interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms

Vi viser til oversendelse fra dere av 22.03.2018, samt e-post av 22.05.2018 om tidspunkt for innspill herfra.

Det går fram av brevet at dere legger opp til en felles kystsoneplan for sjøområdene i kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy, d.v.s. i et planområde som vist på figuren til venstre.

Som utgangspunkt er det positivt og riktig at det legges opp til interkommunal planlegging i kystsonen. Dette gjelder spesielt om det skal planlegges for ulike former for akvakultur, fordi dette er virksomhet som i betydelig grad vil kunne påvirke vannsystemene i tilliggende områder, avhengig av vannstrømmer og uavhengig av kommunegrenser. Det er i denne sammenhengen viktig at dere legger opp til å ta hensyn til bruks- og verneinteressene også i de tilliggende strandområdene, slik det går fram av planprogrammets kapittel 3.1.

Vi konstaterer at dere også tar med Tjeldsund, som enda er en del av Nordland fylke. Selv om det nå er bestemt at Tjeldsund skal slås sammen med Skånland og inngå i Troms fylke, kan det stilles spørsmål ved om det er naturlig at sjøområdene som ligger innenfor kommunegrensene til Tjeldsund skal inngå i planområdet. Sjøområdene her ligger i skjæringspunktet Ofotfjorden, E-fjorden, Tysfjorden og Vestfjorden, og er skilt fra det øvrige planområdet av Tjeldsundet. I den grad Tjeldsund kommune skal inngå, bør det vurderes å utvide planområdet, slik at de sjø- og landområdene som blir påvirket av virksomhet innenfor kommunegrensene til Tjeldsund tas med. Vi ser også at dette kan være hensiktsmessig med tanke på avklaring av framtidig lokalisering av transporthavn i Tjeldsundet. Det arbeides blant annet med plan om lokalisering av slik havn ved Fiskøya i Lødingen, i tillegg til at det her er regulert et område som kan ha en slik funksjon ved Kåringen. Vi er kjent med at det arbeides med reguleringsplan for havn ved Sandtorg, rett over fylkesgrensa til Tjeldsund.

Besøksadresse: Statens Hus Miljøvernavdelinga [email protected] Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Postadresse: Postboks 1405 Telefaks: 75 52 09 77 Organisasjonsnr.: 974 764 687 8002 Bodø

Etter det vi kan se gir planprogrammet som hovedsak et godt grunnlag for planarbeidet som skal gjennomføres. Det kan imidlertid med fordel presiseres at konsekvensutredningen skal tilfredsstille naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag. Dette gjelder blant annet at det skal gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av mulige aktuelle alternativer, og at disse skal være tilstrekkelig utredet, som f.eks. valg av lukka anlegg der det er risiko for rømming eller spredning av lus og sykdommer til ville fiskebestander. Vi viser i denne sammenhengen til kravet som er gitt til begrunnelse i naturmangfoldlovens § 7, samt lovens krav til kunnskapsgrunnlag (jf. § 8), bruk av føre-var-prinsippet der kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig (j. § 9), krav til vurdering av samla belastning (jf § 10), samt krav om valg av blant annet driftsmetoder, teknikk og en lokalisering som medfører at skader på naturmangfoldet unngås eller begrenses (jf. § 12).

Etter det vi kan se bør plan- og bygningslovens § 11-9 nr 6 kunne gi hjemmel for å kreve løsninger som sikrer at det ikke skjer utslipp i resipienten som kan medføre forringet vannkvalitet eller risiko for rømming eller spredning av lakselus (jf. lovkommentaren til bestemmelsen).

Det er positivt at planen, ifølge planprogrammet, skal konkretisere arealformål for hele planområdet. Dette er helt nødvendig, om det skal være mulig å utrede konsekvenser av planlagt arealbruk på en tilfredsstillende måte. Vi gjør også oppmerksom på at plan- og bygningsloven stiller krav om at det, i områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, i nødvendig utstrekning skal gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene (jf. lovkommentaren til lovens § 11-7, siste ledd). Bruk av kategorien «Bruk og vern av sjø og vassdrag» (som også åpner for akvakultur) er det dermed ikke adgang til med mindre områdene er avgrenset, konsekvensene er særskilt utredet, og det, «i nødvendig grad», er gitt slike bestemmelser.

Med hilsen

Torfinn Sørensen (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Svein Einar Stuen seniorrådgiver

Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.

Side 2 av 3

Kopi til: Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Tysfjord kommune Postboks 104 8591 Kjøpsvik Hamarøy kommune Oppeid 8294 Hamarøy Vågan kommune Postboks 802 8305 Svolvær HARSTAD KOMMUNE / Postmottak 9479 HARSTAD HÁRSTTÁID SUOHKAN Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Tjeldsund kommune 9444 Hol I Tjeldsund Lødingen kommune Postboks 83 8411 Lødingen Troms fylkeskommune Postboks 6600 Langnes 9296 TROMSØ Ballangen kommune Postboks 44 8546 Ballangen Narvik kommune Postmottak 8512 Narvik Evenes kommune Postboks 43 8539 Bogen i Ofoten

Side 3 av 3

Lenvik kommune Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Postboks 602 Saksbehandler: Tom Hansen Telefon: 97589511 9306 FINNSNES Vår referanse: 18/5130 Deres 18/1293 referanse: Dato: 29.05.2018

Høringssvar - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms

Fiskeridirektoratet region Nord viser til mottatt brev av 22.03.2018 om ovennevnte. Planarbeidet var også tatt opp på regionalt planforum for en tid siden der Fiskeridirektoratet deltok.

Vi uttaler oss til ovennevnte sak på bakgrunn av at vi er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur, og et ansvar for ivaretakelse av marine ressurser og marint miljø.

Innspill fra Fiskeridirektoratet region Nord Marine næringer er viktige i kommunene i Midt- og Sør-Troms. Det er stor aktivitet inne både fiskeri og akvakultur i området. Vi registrerer at det er opprettet innspillsgrupper for både fiskeriog akvakulturinteressene, noe vi mener er positivt for ivaretakelse av deres interesser. Sameksistens mellom disse interessene, samt mellom disse interessene og andre er en økende utfordring. Det er viktig at planen ivaretar og legger til rette for en god sameksistens mellom forskjellige interesser.

Fiskeriinteresser FIN har gjennom innsamling av kystnære fiskeridata kartlagt bruks- og ressursområder i kystsonen. Data for kommunene i planområdet er nylig revidert (2016). Det gjenstår fortsatt litt kvalitetssikring av dataene, men vi regner ikke med at det blir store endringer i forhold til hva som er tilgjengeliggjort på vårt kartverktøy Yggdrasil (https://www.fiskeridir.no/Kart). Kvalitetssikringen av dataene vil bli ferdigstilt innen kort tid.

I planprogrammet er det gitt en beskrivelse av fiskeriinteressene i området. Vi vil påpeke at fiske i andre områder enn yttersida av Senja, og fiske etter andre arter enn torsk ikke bare er avgjørende for de lokale fiskeriinteressene, men har en betydelig regional verdi. Spesielt er dette viktig for å sikre helårsvirksomhet både for fiskere og fiskeindustrien. Planen bør ha

Postadresse: Postboks 185 5804 Bergen BeBesøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: 55 23 80 00 Telefaks: Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: [email protected] Internett: www.fiskeridir.no

18/5130 fokus på å ivareta gyteområder og fiskeområder som har regional verdi, enten som enbruksområder for fiskeri, eller flerbruksområder sammen med andre formål som ikke er til hinder for fiskeriaktivitet. Gyteområdene er ofte de viktigste fiskeområdene, men det er mange viktige fiskeområder som ikke samtidig er gyteområder.

Havforskningsinstituttet (HI) har også registrert gytefelt for torsk i planområdet. Det er stort sammenfall mellom deres og våre registreringer, der forskjellen ofte er at registreringer gjort av HI er av større omfang. HI har også gjort en verdivurdering av gytefeltene. Vi mener det må være fokus på ivaretakelse av gytefelt med nasjonal og regional verdi.

Områder der det fiskes ved bruk av aktive redskaper, som reketrål, er særlig sårbar for annen bruk av området, som akvakultur. Akvakultur er direkte ekskluderende i forhold til fiske med reketrål. Fortøyninger til akvakultur kan potensielt hindre slik fiskeriaktivitet også utover det faktiske området hvor anlegg og fortøyningene står, på grunn av måten reketråling foregår på. Reketrålfelt bør ivaretas enten som enbruksområder for fiskeri, eller flerbruksområder sammen med andre formål som ikke er til hinder for fiskeriaktiviteten.

Viktige låssettingsplasser bør også ivaretas som enbruksområder for fiskeri. Generelt er det registrert mange låssettingsplasser, men vi erfarer at låssetting av fisk ikke er like vanlig som det var tidligere. Det blir viktig med innspill fra fiskeriinteressene om hvilke låssettingsplasser som er de viktigste.

Samiske fiskeriinteresser Alle kommunene som deltar i denne interkommunale planprosessen er en del av det tradisjonelle samiske området. Av disse er Skånland kommune en del av virkeområdet for samisk næringsutvikling. Vi er ikke kjent med spesielle samiske fiskeriinteresser i planområdet. Med samiske fiskeriinteresser mener vi tradisjonell samisk fiskeriog fangstaktivitet etter viltlevende marine ressurser i henhold til lov av 6. juni 2008 nr. 37 om viltlevande marine ressurser (havressurslova). Vi legger merke til at dette skal være et utredningstema i konsekvensutredningen. Dette er positivt og noe vi mener er nødvendig for ivaretakelse av de samiske fiskeriinteressene.

Marint biologisk mangfold Det er viktig å ivareta kjente områder med korallforekomster, kalkalgeforekomster og områder med svamp. Alle disse er sårbare for påvirkning både fra fiskeriog akvakulturvirksomhet. Dette er stort sett saktevoksende organismer, og mange svamper og koralldyr er på listen over utrydningstruede arter. Kalkalger anses også som en ikke- fornybar ressurs. I tillegg er habitater med slike organismer viktige oppvekst- og beiteområder for fisk. Områder med tareskog og ålegressenger er også viktige som oppvekst og beiteområder for fisk. Ålegress er særlig sårbar for påvirkninger. Alle disse er habitater med stor artsdiversitet og således viktig for marint biologisk mangfold generelt.

Akvakulturinteresser I 2017 ble et nytt vekstregime for akvakulturnæringen innført. Dette innebærer blant annet at kysten nå er delt inn i 13 produksjonsområder, hvorav Midt- og Sør-Troms er i område 10. 2

18/5130

Anledning til vekst vil avgjøres av miljø- og sykdomsstatus gjennom tilhørende trafikklysregime. Dette kan i ulik grad innebære endringer i næringens arealbehov og lokalitetsstruktur. Det er positivt at dette gjennom planprogrammet er tatt med som et moment i vurderingen av akvakulturnæringens utviklingsmuligheter i området.

Sammenlignet med andre produksjonsområder er tettheten av lokaliteter i område 10 relativt høyt. Samtidig er situasjonen med hensyn til lusesituasjonen i områder vurdert til å være god (grønt lys), men på grensen til moderat (gult lys). Dette er en indikasjon på at strategien for akvakulturdriften i området er god. For å imøtekomme behovet og ønsket om vekst i denne næringen blir det avgjørende at strategien for akvakultur i området utvikles videre med hensyn til sonesamarbeid, optimalisering av eksisterende lokaliteter, samt produksjonssoner og brakkleggingssoner. Vi mener dette må være avgjørende ved vurdering av nye områder som avsettes til akvakultur. Dette anbefales også som et styrende prinsipp fremfor å avsatte flest mulig nye områder for akvakultur. Det er viktig å også se dette i sammenheng med andre interesser, som fiskeriinteressene, slik at en sikrer en best mulig sameksistens. Det er vesentlige å sikre akvakulturnæringen tilgang på nødvendig og optimalt næringsareal. Dette må samtidig avveies mot at det ikke bør avsettes mer areal til akvakultur enn nødvendig, innenfor en rimelig tidshorisont, både med tanke på andre interesser i kystsonen, og med tanke på kravet om vurdering av planer for revisjon hvert 4. år.

Det er økende interesse for fangstbasert akvakultur, og levendelagring av fisk (levendelagring av fisk er ikke definert som akvakultur, og etablering av slike anlegg gjøres ikke i områder avsatt til akvakultur). Det er positivt at det er fokus på denne type virksomhet gjennom planprogrammet. Vi minner om at avstand mellom slike anlegg og avstand til andre akvakulturanlegg vil være av betydning når det skal gis tillatelser. Det vil si at dette må ses i sammenheng med eksisterende akvakulturlokaliteter og framtidige områder som avsettes til akvakultur i planen.

Planinnretning Det viktigste er at planen bygger på gode arealavklaringer mellom de forskjellige interessene. Deretter bør en plan være forutsigbar, og så langt det lar seg gjøre også fleksibel. Vi anbefaler derfor en planinnretning med både enbruksområder og flerbruksområder, der flerbruksområdene kan være både med og uten akvakultur.

Enbruksområder vil gi forutsigbarhet, mens flerbruksområdene vil kunne gi nødvendig fleksibilitet. Fleksibilitet er spesielt viktig for akvakulturinteressene, på grunn av sannsynligheten for endringer i arealbehov framover som teknologiutvikling og andre rammevilkår kan føre med seg. Også andre interesser, som fiskeriinteressene, kan få endringer i arealbehov i forbindelse med økende interesse for levendelagring av fisk, fangstbasert akvakultur, samt endringer i aktivitet som følge av markedsforhold og lignende.

18/5130

En plan kan fort bli for statisk, der man ikke kan påregne nok fleksibilitet gjennom rulleringer og dispensasjoner. Planer rulleres erfaringsmessig ikke ofte nok, mens dispensasjoner vil kunne gi en fragmentert og lite helhetlig utvikling.

Konsekvensutredning Det fremkommer i planprogrammet at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU) for de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer av den gjeldende planen.

Vi forutsetter at arealdisponering/tiltak som berører sjøarealene må konsekvensutredes i forhold til sjømatinteressene. Vi forutsetter videre at marint biologisk mangfold også vurderes der det er relevant. Det anbefales også å vurdere effekten av utviklingen i sjømatnæringen på både samfunn og miljø. En mangelfull KU vil vanskeliggjøre vår vurdering av et planforslag.

Om innsigelse Fiskeridirektoratet har innsigelseskompetanse på vegne av fiskeriinteressene. Som statlig myndighet kan Fiskeridirektoratet fremme innsigelse i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vårt saksområde. En mangelfull KU kan også gi grunnlag for en innsigelse. Det er opp til Fiskeridirektoratets regionskontor å avgjøre om et spørsmål er av nasjonal eller vesentlig regional betydning.

Samlet vurdering Det er mange interesser som skal ivaretas gjennom en kystsoneplan. Arealdisponeringene i de forskjellige områdene av kystsonen i planområdet vil være avhengig av en god arealavklaring mellom disse interessene. Hva som vil være det korrekte for kommunene i Midt- og Sør-Troms i hvert konkrete tilfelle vil være en skjønnsvurdering. Kommunene som planmyndighet må vurdere fordelene og ulempene ved arealbruken for hvert område.

Vi ber om at ovennevnte innspill tas hensyn til i det videre planarbeidet.

Eventuelle henvendelser på bakgrunn av innspillet bes rettet til saksbehandler. Vi ønsker å være involvert i den videre planprosessen, og stiller gjerne på eget møte med kommunene.

18/5130

Med hilsen

Otto Andreassen seksjonssjef Tom Hansen seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift

Mottakerliste: Lenvik kommune Postboks 602 9306 FINNSNES

Lenvikkommune

E- post: [email protected] Att:

Vår ref.: Deresref.: Dato: 2018.475 31.05.2018

Høring av forslag til planprogramfor KystplanII Midt - og Sør- Troms Høringssvarfra FiskarlagetNord

Vi viser til varselom planoppstartog offentl ig ettersyn av planprogramfor Kystplan Midt - og Sør- Troms(saksnummer 18/1293) . Vi viser ogsåtil samtalemed Inger Andreasseni Lenvikkommune, der FiskarlagetNord fikk utsatt høringsfristi sakentil 1. juni 2018.

Bakgrunn Interkommunaltplanutvalg for kystplanarbeideti Midt - og Sør- Tromshar varslet oppstart av planarbeidfor å revidere interkommunalplan for sjøområdenei kommunenei Berg,Dyrøy, Gratangen,Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy. Forslag til planprogramer i den sammenhengsendt på høring. FiskarlagetNord kommer i denne sammenhengenmed innspill til både utkast til planprogramog til det kommendeplanarbeidet.

Om forslag til planprogram FiskarlagetNord mener det er generelt er gjort et godt arbeid med forslagettil planprogram.E tter vår oppfatninglegges det opp til en god og inkluderendeprosess, som inviterer til aktiv medvirkning.

Fiskeriene i planområdeter omtalt på side 13 og 14 i utkast til planprogram. Tall og statistikk for fiskerieneer fra 2015, og bør kunne oppdateresunderveis i planarbeidet.På side 14 står det: «Å ivareta bærekraftgjennom å ta hensyntil gyte - og oppvekstområderfor fisk var viktig i den forrige planprosessen ». Dette er fortsatt viktig. FiskarlagetNord forutsetter at dette hensynetogså ivaretas i den kommendeoppdateringen. I tillegg er det nødvendigå beskytteviktige områder for krepsdyr, ikke minst rekefelt. Det må inkluderesi den kommendeplanrevisjonen.

Videre står det om fiskeri: «I forhold til aktivitet som er i konflikt med fiske er det viktig å bevarede viktigste fiskefelteneog områdersom er økologiskviktige for skalldyr- og fiskebestander (gyteområder,oppvek stområder, tareskog, korallrev os v .)» . I denne sammenhengen er det viktig å presisereat kommunene,og dermed ogsåden interkommunalekystsoneplanen, har et særligansvar for å ivareta lokalt viktige fiske- , gyte- og oppvekstområder.Dette er verdier som Fiskeridirektoratet ikke kan sikre gjennomå fremme eventuell innsigelse.

Innspills- og ref eransegruppe FiskarlagetNord konstatererat prosjektledelsen for planarbeidetønsker å ha med sentrale interesseorganisasjoner, inkludert FiskarlagetNord og aktuelle lokallag,i innspills- og

FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 referansegrupper.Dette for å få frem viktige ønskerog innspill underveisi arbeidet. Etter vår oppfatning er det svært positivt.

Innspill til det kommende planarbeidet FiskarlagetNord har følgendeinnspill til det kommende planarbeidet:

FiskarlagetNord ønskeren god og kunnskapsbasertsameksistens med andre næringer. Samtidiger det en forutsetning at andre næringerog aktiviteter ikke må gå på bekostningav hav- og fjordmiljø, ville bestanderog/ eller driftsgrunnlagog lønnsomhetfor fiskerne.

Fiskeriog oppdrett må behandlessom likeverdigenæringer i den kommendeplanprosessen.

I det videre planarbeidetmå det leggesstor vekt på å oppnå en best mulig sameksistens mellom fiskeriog oppdrett. Dette omfatter arealbruk/fortøyninger,men i enda større grad påvirkningpå det marine miljøet og fiskernesressursgrunnlag.

Det er nå sannsynliggjortat bruk av vissetyper/kombinasjoner av legemidlermot lakselus kan være ødeleggendefor bestanderav reke og andre krepsdyr.Dagens regelverk er utilstrekkeligi forhold til å håndtere denne problematikken.Dette er ny kunnskaps om må tas inn i planarbeidet.

Den nylig innførte reguleringenav oppdrettsvolum("trafikklyssystemet") åpner for økt oppdrettsvolumi Troms(produksjonsområde 10). Samtidighar det i lang tid vært uttrykt bekymringfor om lakseoppdrettkan ha negativeeff ekter på torskebestandene.I den sammenhenggjør vi oppmerksompå at NorgesForskningsråd nylig har utlyst et større forskningsprosjekt, som skalkunne gi bedre kunnskapom eventuelleeffekter av lakseoppdrettpå overlevelse,vekst, vandring, gyting og rekruttering hos torsk.

Når det gjelder informasjonom fiskeriinteresserer det særligviktig å legge Fiskeridirektoratetsdatabase over kystnærefiskeridata (Yggdrasil) til grunn. Datasettet gjenspeilerfiskernes inntrykk over mangeår. Verifiseringerav registrerte gyteområder(v/ Havforskningsinstituttet)indikerer at kartleggingenegenerelt er gode.Noen av de kartlagte fiskeområdeneinnenfor planområdetbør imidlertid oppdateres.Dette må gjørespå en systematiskmåte av Fiskeridirektoratet,i samarbeidmed fiskerne.

Godefiskerihavner og et godt nettverk av mottaksstasjonerer en forutsetning for fiskerinæringeni området. Vi ber om at ogsådette tas inn som prioritert tema i planarbeidet.

Viktige fiskeområderog låssettingsplasserbør avsettessom enbruksområder for fiske, alternativt som flerbruksområderuten akvakultur(NFFF -områder). Dette er viktig fordi nåværendeforvaltningspraksis medfører at kommuneneikke lenger har myndigheti forhold til klaring av oppdrettslokaliteteri områder som er avsatt som flerbruksområder(NFFFA - områder/områdefor bruk og vern av sjø vassdragmed tilhørende strandsone).I slike områder vil oppdrettslokaliteterkunne bli klarert av fylkeskommunen,også dersom kommunengår imot dette og ønskerå prioritere andre formål.

Etter vårt syn er det en del fiskeområdersom ikke er godt nok ivaretatt i gjeldendeplaner. Vi vil komme tilbake til dette i den kommendeplanprosessen, bl.a. gjennomarbeidet i «Innspillsgruppe Fiskeri ».

FISKARLAGET NORD og Fiskarlagets Servicekontor as avd nord Postboks 59 9251Tromsø E - post: [email protected] www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Organisasjonsnr : 938 2 77 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 Noen av de kommunalekyst soneplanprosessene synes ikke å være «i fase»med den interkommunalekystsoneplanen som nå er på høring. Det er uheldig,og kan innebæreat fiskerneog andre berørte parter ikke blir godt nok hørt.

Ved sist revisjonav kommuneplanensarealdel i Tranøykommune ble de foreslått å avsetteområder ved Lemmingværog Stongoddentil akvakultur.D ette forslagetble imidlertid møtt med innsigelse,og områdeneble ikke godkjent (jfr. vedtak i Kommunalog moderniseringsdepartement 26.9.2016 ). Begrunnelsenvar bl.a. at planforslagetikke tok tilstrekkeligehensyn til viktige områder for fiske.

Vi konstatererat Tranøykommune har hatt nytt forslagtil kommuneplanensarealdel (både land - og sjøområder)på høring . Det er ikke avsatt nye fiskeområderi planforslaget. Imidlertid er det «foreslått en justering»av gjeldendefiskeområder f or på ny å gjøre plasstil akvakulturved Lemmingværog Stongodden, men denne gangnoe lenger øst (henholdsvisca. 2000 m og 1000 m). De justerte områdeneer imidlertid ikke nevneverdigmindre konfliktfylte med hensyntil fiskeri. I denne sammenhengenvil FiskarlagetNord be om at de to foreslåtte lokalitetene for akva kultur ved Lemmingvær og Stongoddenikke inkluderesi interkommunalplan for sjøområdenei Sør- og Midt - Troms.

FiskarlagetNord vil være tilgjengeligfor dialogog innspill i den videre prosessen.

Med hilsen FiskarlagetNord

Jon- Erik Henriksen daglig leder