DOCSLIB.ORG

Lenvik Kommune V. Kystplan Midt- Og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lenvik Kommune V. Kystplan Midt- Og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen Fruhallarn 17, 9409 Harstad [email protected] – 908 24 240 Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes Deres ref. Vår ref. Harstad, 15. mai 2018 Høring Kystplan saksnr 18/1293 HJ-Innspill til kystplan-01 INNSPILL TIL KYSTPLAN II, MIDT- OG SØR-TROMS. Grøtavær Båtforening (GBF) deltok på folkemøte 9.april i Harstad for å innhente informasjon om revidering av kystplan for Midt- og Sør-Troms. Vi har i ettertid registrert at det har vært et møte for fiskeri og friluftsliv. Dette har vi dessverre ikke deltatt på fordi vi ikke har registrert at et slikt møte skulle avholdes. Et slikt møte er heller ikke ført opp under «Tiltak i Prosjektet» - folkemøter, på nettsiden til kystplan. Som interesseorganisasjon ber GBF om å bli kontaktet direkte for å være høringsinstans i saker som angår kystplan i vårt område. I eksisterende plan og i virkeligheten ser vi at fortøyninger fra akvakulturanlegg ved Dale i Toppsundet berører Dalsgrunnen og Fløygrunnen. Dette er bekymringsfullt og er vel neppe i henhold til planen. I eksisterende plan er det også tegnet inn akvakulturanlegg sør for Gårdsøya og dette anser vi også som bekymringsfullt. Vedlegget «Kart merknad til høring kystplan 15052018» er et innspill fra GBF til kystplan II, og her har vi satt grenser i områdene fra Dale og ut Andfjorden, og videre til Kvantovika, og arealet innenfor grensene er særdeles verdifullt som fiskeriområder for Ytre Grytøy. Andfjorden og Toppsundet har fra gammelt av vært et verdifult område for fiskeri, og mange gode fiskeplasser med mange forskjellige arter er å finne her. I dette området er det i dag utstrakt fiske også blant fritidsfiskere. Innholdet i dette innspillet er drøftet på et bredt grunnlag blant medlemmene i vår forening, og konklusjonen er at området som GBF har markert med grenser må avsettes til fiskeri og fritidsfiske. Vi ikke kan akseptere akvakulturanlegg innenfor eller langs grensene som er tegnet inn på kartet. Saken er også drøftet med lokale fiskere og pensjonerte fiskere og de er av den oppfatning at et større sjøareal burde vært markert som et område der tradisjonelt fiskeri må prioriteres. Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen Fruhallarn 17, 9409 Harstad [email protected] – 908 24 240 Mvh Grøtavær Båtforening (GBF) Org.nr.: 992 002 611 v/ Helge Jørgensen, Fruhallarn 17, 9409 Harstad Mob.tlf.: 90824240 www.grøta.no / www.grota.no post@grøta.no / [email protected] [email protected] Vedlegg: • Innspill-01 til Kystplan II – Midt og Sør-Troms (Fra GBF) • Kart merknad høring kystplan 15052018 (Fra GBF) • Innspill til Kystplan II – Midt og Sør-Troms (Fra GGL) 1 SAMEIET GRØTAVÆR GRUNNEIERLAG Org.nr.: 920 152 287 c/o Tor Frode Heimtun, Langosveien 21, 9423 Grøtavær. Lenvik kommune v. Kystplan Midt- og Sør-Troms Pb. 602 9306 Finnsnes Vår ref. Deres ref. [Skriv deres ref.] Harstad, 15. mai 2018 TH/HJ-Høring kystplan-01 Høring Kystplan saksnr 18/1293 INNSPILL TIL KYSTPLAN II, MIDT- OG SØR-TROMS. Grøtavær Grunneierlag (GGL) deltok på folkemøte 9.april i Harstad og fikk informasjon om revidering av kystplan for Midt- og Sør-Troms. GGL er forelagt innspill til Kystplan II fra Grøtavær Båtforening (GBF) og stiller oss fullt ut bak dette innspillet. GGL minner om at fugler hekker på øyer og holmer utafor Grøtavær og at husdyr beiter på de samme områdene, og ber om at hensyn til dette ivaretas. Mvh Grøtavær Grunneierlag v/ Tor Heimtun. Fra: Jostein Jenssen <[email protected]> Sendt: 15. mai 2018 21:43 Til: Inger Andreassen; Postmottak Lenvik Kommune Emne: Høring kystplan, saksnummer 18/1293 Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget Hei! Har gjentatte ganger forsøkt å gi uttalelse via elektronisk skjema men siden fungerer ikke.? Til planprogrammet har jeg følgende kommentar: Det er mange relevante tema som inngår i planprogrammet men jeg mener det er for lite fokus på miljømessige konsekvensanalyser. Når det foreslås at konkrete arealer skal reguleres til bestemte formål så må det gjøres en grundig konsekvensanalyse med formål å ivareta miljøet, miljømangfold og eksisterende arter i området. I tillegg mener jeg planen må inneholde et kapittel om kartlegging av eksisterende avfall/forurensning i havet og på havbunnen og tiltak for å fjerne dette. Havet og farvann nær strandsonene har i årtier vært brukt som avfallsplass for all slags søppel med mer eller mindre miljømessig betydning. Omfanget av dette må kartlegges, det må iverksettes tiltak for opprenskning. I tillegges må det iverksettes effektive tiltak for å stoppe videre forsøpling/forurensning av havet og farvann nær strandsonen. Overnevnte tema mener jeg det er lagt for liten vekt på i planprogrammet for regional kystplan. Dersom min beskrivelse (av nevnte tema jeg mener mangler) er utydelig og ikke tilstrekkelig klargjørende, kan jeg kontaktes for avklaring. Med vennlig hilsen Jostein Jenssen Sørreisaveien 121 9310 Sørreisa Tlf.: 47462097 Grunneierne/sjølaksefiskere på Kaldfarnes i Torsken kommune 15. mai 2018 Svar på høring av planprogram vedr. interkommunal kystsoneplan i Midt- og Sør- Troms Vi er blitt oppmerksomme på høringen av planprogram for et videre arbeid med interkommunal kystsoneplan i Midt- og Sør-Troms, med høringsfrist 15. mai 2018. Vi vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på interesser i kystsonen som ikke ble involvert/tatt i betraktning sist det ble gjennomført et slikt planarbeid. Dette gjelder interesser tilknyttet sjølaksefisket, hvor forvaltningsansvaret ligger hos fylkesmannen. For å sikre at interessene knyttet til sjølaksefisket blir ivaretatt i planarbeidet, gir vi for ordens skyld her en generell beskrivelse av dette fiskeriet, samt en særskilt beskrivelse vedrørende laksefisket i vårt område. Sjølaksefisket har lange tradisjoner på ytre Senja, og i enkelte områder er dette fiskeriet fortsatt viktig for lokalbefolkningen. Ytre/nordre del av Sifjorden ved Kaldfarnes i Torsken kommune er et viktig område for innsig av villaks under gytevandringen, og således et av de få områdene hvor det tradisjonelle sjølaksefisket fortsatt utøves aktivt. Laksefisket utøves innenfor regulert fisketid om sommeren. Dagens sjølaksefiske foregår med kilenøter satt ut fra land. Ved Kaldfarnes er det 8 stk. laksesett, på bakgrunn av en skjønnsforretning (domsbeslutning) fra 1924. Disse er fastsatt til bestemte lokaliteter og med bestemt retning og lengde på ledegarnene. Tre av laksesettene er en fortsettelse av settet nærmest land (står utenfor landsettet), slik at det er snakk om fem ulike lokaliteter som inntegnet på vedlagte kart. Ledegarnene for kilenøtene har lengder mellom 130 og 230 meter fra land, mens fortøyningene som fortsetter videre ut i fjorden har lengder fra 90 til 190 meter. De lengste fortøyningene nyttes på lokalitetene lengst vest, hvor det blir nærdjupt og strømmen er sterkest. Laksesettene sirkulerer årlig mellom ulike eiendommer/grunneiere (jf. skjønnsforretningen), dvs. at den enkelte grunneier flytter årlig til neste lokalitet slik at han etter åtte år har fisket på alle lokalitetene. Alle lokaliteter er således i bruk over tid, selv om ikke alle grunneiere fisker. Det fiskes for øvrig også aktivt med kilenøter langs land sørøst for Veidmannsfjorden, dvs. lenger inn i nordlige del av Sifjorden, av fiskere som er grunneiere der. Man må være oppmerksom på at Fiskeridirektoratet i sine kart ikke har avmerket lokalitetene for kilenotfiske etter villaks. Ettersom sjølaksefisket er underlagt Fylkesmannen i Troms, som altså har forvaltningsansvaret for anadrom laksefisk. Vi ber om at våre interesser blir representert og ivaretatt i det videre arbeidet med interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms. Med hilsen Grunneierne og sjølaksefiskere på Kaldfarnes v/Evald Andreassen m.fl. (signert versjon ettersendes pr. post) Poastačujuhus/adresse Tel: 78 47 40 00 Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: 974 760 347 9730 Kárášjohka/Karasjok [email protected] Áššemeannudeadji Silje Hovdenak saksbehandler Tel: +47 78 48 42 80 Lenvik kommune Pb 602 9306 FINNSNES ÁŠŠI/SAK MIN ČUJ./VÅR REF. DIN ČUJ./DERES REF. BEAIVI/DATO 18/1873 - 3 18/13974 18/1293 - 6838/18 15.05.2018 Uttalelse til varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms Vi mottok brev fra dere 22.03.2015. Vi registrer at utkastet til planprogram har Sametingets planveileder med som styringsverktøy, at Sametinget skal være en samarbeidspart angående kulturminner og miljø samt at kunsekvensutredningen foreslår å ta inn samisk natur og –kulturgrunnlag som tema. Vi forventer at disse punktene følges opp i den videre planprosessen. Kommunene Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lenvik, Målselv, Skånland, Sørreisa, Tjeldsund, Torsken og Tranøy hører til det tradisjonelle samiske området, derfor bør Sametingets planveileder vektlegges i den videre planleggingen. Både kulturminner, reindrift, utmarksbruk har en samisk historie og fortsatt eksistens i disse kommunene. Vi minner også om at Skånland befinner seg i virkeområdet for samisk næringsutvikling. Sametinget anser det som avgjørende at planarbeidet sikrer en medvirkning fra samiske aktører og samfunn slik at deres tradisjonelle kunnskap vektlegges og hensyntas i planprosessen og det endelige plankartet. Dette kan eksempelvis være reindriftsutøvere som har flyttleier i sjø, utmarksbrukere og fiskere og samfunn som har sin matauke eller sin næring i kystnære områder. I tillegg ser vi det som viktig at planleggingingen tilrettelegger for at samiske kulturminner og kulturmiljø sikres. Vi vil spesielt vise
Load more

Recommended publications
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Kirkesteder Troms.Pdf (6.478Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Troms fylke Trondenes kirke. Foto: Riksantikvaren, ukjent fotograf. November 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 HARSTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 4 TRONDENES ST. NIKOLAI (hovedkirke) (Trondenes sogn). ........................................ 4 SAND (SANDSØY) (Bjarkøy sogn). .................................................................................... 7 BJARKØYA (Bjarkøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................. 9 HILLESØY (Hillesøy sogn). Nedlagt kirkested. ................................................................ 11 TROMSØ KOMMUNE ......................................................................................................... 13 TROMSØ STA. MARIA (hovedkirke) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. ................... 13 MJØLVIK (MELVIK) (Tromsø sogn). Nedlagt kirkested. .............................................. 15 KVÆFJORD KOMMUNE ................................................................................................... 17 RÅ (KVÆFJORD) (Kvæfjord sogn). ................................................................................. 17 IBESTAD KOMMUNE ......................................................................................................... 19 IBESTAD (ASTAFJORD) (Ibestad sogn). .......................................................................
    [Show full text]
  • 'The Senja Doctor': Developing Joint GP Services Among Rural Communities in Northern Norway
    PROJECT REPORT 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway K Kehlet, IJ Aaraas National Center of Rural Medicine, University of Tromsø, Tromsø, Norway Submitted: 11 April 2014; Revised: 25 February 2015; Accepted: 1 April 2015; Published: 21 August 2015 Kehlet K, Aaraas IJ 'The Senja Doctor': developing joint GP services among rural communities in Northern Norway Rural and Remote Health 15: 3101. (Online) 2015 Available: http://www.rrh.org.au A B S T R A C T Senja, the second largest island in Norway, encompasses four municipalities. For decades the island has faced serious challenges concerning recruiting and retaining general practitioners (GPs). In 2001 the county medical officer suggested a plan for improvement of GP service based on inter-municipal collaboration. The plan was rejected by the three small and remote municipalities of Senja. In 2007, after further deterioration of the situation, one of the small municipalities initiated a process to establish a joint service. This was very similar to the one previously proposed by the county medical officer. Within the next few years all the municipalities gradually announced their interest in the development of Senjalegen – the Senja Doctor – an inter- municipal GP service. This has resulted in improved continuity of GP care to the population of Senja. In this article we present experiences and discuss effects of creating a robust professional environment securing support and guidance of young doctors. The importance of local involvement and ownership during development of a joint healthcare service is also discussed. Key words: district, GP services, intermunicipal, recruiting, retaining.
    [Show full text]
  • Here Be Heathens: the Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature
    Lokaverkefni til MA-gráðu í Norrænni trú Félagsvísindasvið Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Norrænn trú Félags- og mannvísindadeild May 2016 Here be Heathens The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Lyonel D. Perabo Supervisor Terry Gunnell Faculty Representative Terry Gunnell Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Reykjavík, May 2016 Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno-Scandinavia in Pre-Modern Literature Faculty of Social and Human Sciences School of Social Sciences University of Iceland Sæmundargata 2 101, Reykjavík Iceland Telephone: 525 4000 Bibliographic information: Lyonel D. Perabo, 2016, Here be Heathens: The Supernatural Image of Northern Fenno- Scandinavia in Pre-Modern Literature, Master’s thesis, Faculty of Social and Human Sciences, University of Iceland, pp. 222. Printing: Háskólaprent ehf. Tromsø, Norway: May 2016 "1 Abstract The present thesis involves a study of the various ways in which the Northernmost regions of Fenno-Scandinavia and their inhabitants were depicted as being associated with the supernatural in pre-Modern literature. Its findings are based on an exhaustive study of the numerous texts engaging with this subject, ranging from the Roman era to the publication of the Historia de Gentibus Septentrionalibus of Olaus Magnus in 1555. The thesis presents and analyses the most common supernatural motifs associated with this Far- Northern area, which include animal transformation, sorcery and pagan worship, as well as speculating about their origins, and analyzes the ways in which such ideas and images evolved, both over time and depending on the nature of the written sources in which they appear.
    [Show full text]
  • The Economics of Reindeer Herding Saami Entrepreneurship Between Cyclical 522 Sustainability and the Powers of State and Oligopolies Erik S
    The current issue and full text archive of this journal is available at www.emeraldinsight.com/0007-070X.htm BFJ 108,7 The economics of reindeer herding Saami entrepreneurship between cyclical 522 sustainability and the powers of state and oligopolies Erik S. Reinert Tallinn University of Technology, Tallinn, Estonia and Norwegian Institute of Strategic Studies (NORISS), Oslo, Norway Abstract Purpose – This paper attempts to explain the drastic fall in income experienced by Saami reindeer herders in Northern Norway between 1976 and 2000, in spite of increasing government subsidies. Saami herders maintain a legal monopoly as suppliers of reindeer meat, a traditional luxury product in Norway. Design/methodology/approach – This paper shows that a review of the literature is supported by qualitative interviews. Findings – The paper argues that main explanatory variables are to be found in the interaction of a number of factors, mainly: cyclical climatic variation in Northern Norway; a system with fixed prices, independent of the variations in supply, that magnified the effects of the natural cycles; increasingly severe sanitary regulations forcing Saami herders to abandon slaughtering and preparation; and the oligopoly market powers of the non-Saami actors taking over slaughtering and processing. It is argued that the fall in herders’ income resulted from a failure of the Norwegian Department of Agriculture to understand key factors distinguishing sub-Arctic herding from sedentary agriculture. Sanitary requirements and the government’s quest for economies of scale in processing contributed to playing the volume of production into the hands of non-Saami oligopolies. In this way the Saami herders lost the meat production that traditionally was at the core of both their culture and their economic livelihood.
    [Show full text]
  • Recruiting and Retaining Gps to Remote Areas in Northern Norway
    RECRUITING AND RETAINING GPS TO REMOTE AREAS IN NORTHERN NORWAY: THE SENJA DOCTOR PROJECT WONCA 2010, Cancun, Mexico Area: Community Health Planning and Policy Development Author: Svein Steinert, Director, MD, MPH National Centre of Rural Medicine (NCRM) UiT, NORWAY NCRM - a national centre of competence from 2007 Objectives: • Promote research, education and network building among health care professionals in rural areas • Create a bridge between practical medicine and academia • Contribute to recruiting and retaining health care professionals in rural areas Northern Norway Area 113 000 km² - 34 % Inhabitants 464 649 - 9 % Anchorage RUSSIA Winnipeg Senja – a typical rural area in Northern Norway Troms county and the Senja region Some key elements in the Norwegian health care system • The central government is responsible for specialized health care (hospitals) • The municipalities are responsible for primary health care, including GP services Norway has 430 municipalities (4 858 200 inhabitants per 01.01.2010) 50 % of the municipalities have less than 5 000 inhabitants Most of the small municipalities are located in rural areas The Senja doctor project - Background • Recruiting and retaining GPs to the Senja region has been increasingly difficult for decades • Some characteristics for the Senja region Beautiful nature, but cold climate Rich fishery, but few jobs besides fishery and municipal posts Long distance to hospitals (3-4 hours by car) Heavy workload and long hours on call duty for GPs Professional isolation High short
    [Show full text]
  • 2016 Brukerplan Rus Region UNN HF
    Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan UNN HF Brukere med kun rus og både rus og psykiske lidelser Kartlegging 2016 Brukere av helse- og velferdstjenester Rus og Prevalens ROP Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 Balsfjord 4756 30 6,3 Gratangen 958 8 8,4 Harstad 20161 105 5,2 Karlsøy 1988 14 7,0 Kvæfjord 2527 12 4,7 Lenvik 9290 40 4,3 Lyngen 2415 17 7,0 Lødingen 1816 10 5,5 Målselv 5544 36 6,5 Nordreisa 3963 23 5,8 Skjervøy 2419 22 9,1 Storfjord 1549 27 17,4 Tromsø 59491 372 6,3 Totalt 116877 716 6,1 Norge 2016 2485771 14900 6,0 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Rus og Brukerkategorier ROP Andel med kun Andel med kun Andel med både rus- Kommune rusproblem psykisk problem og psykisk problem Balsfjord 17 % 0 % 83 % Gratangen 25 % 0 % 75 % Harstad 10 % 0 % 90 % Karlsøy 21 % 0 % 79 % Kvæfjord 17 % 0 % 83 % Lenvik 50 % 0 % 50 % Lyngen 35 % 0 % 65 % Lødingen 0 % 0 % 100 % Målselv 42 % 0 % 58 % Nordreisa 26 % 0 % 74 % Skjervøy 23 % 0 % 77 % Storfjord 37 % 0 % 63 % Tromsø 34 % 0 % 66 % Totalt 30 % 0 % 70 % Norge 2016 23 % 0 % 77 % 4 Rus og Andel brukere som har kognitiv problem ROP Antall brukere Kognitiv problem Norge 2016 Kun rusproblem 213 7,5 % 7,1 % Kun psykisk problem 0 0,0 % 0,0 % Både rus- og psykisk problem 503 13,5 % 16,0 % Sum 716 11,7 % 14,0 % 5 Rus og Andel brukere pr kartleggingsinstans ROP Helse- og Kommune omsorgstjeneste NAV Barnevern Fastlege
    [Show full text]
  • Lenvik Kommune
    DMS Midt-Troms Senjalegen Interkommunal allmennlegetjeneste for kommunene: Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik • Evy Nordby ,virksomhetsleder Lenvik kommune for interkommunale tjenester i inntil 6 kommuner • Senjalegen er en felles IK allmennlegetjenester for 4 kommuner • Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik kommune med til sammen 15.000 innbyggere • Fra 2020 felles kommune «Senja» kommune» • På lik linje med mange små og mellomstore kommuner Nord-Norge har Senjalegen brukt mye tid ,resurser og penger til rekrutering av fastleger. • Senjakommunene har hatt fram til 2010 hatt store utfordringer med å rekruttere fastleger.. • Senjalege samarbeidet har bidratt til en mye bedre stabil legedekning ,men vi er på ingen måte et «glansbilde» … Nye utfordringer • Dele erfaring fra Senjalegeprosjektet. Vanskelig å kopiere i sin helhet • INNLEDNING…….. Musikk fra 1976… som er veldig aktuell i 2018 Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Interkommunale Berg, 906 Lenvik, 11.800 Torsken, 878 Tranøy, 1.528 Sammen skaper vi tiltak og trivsel! Bakgrunn for Senjalege samarbeidet • 2001: Fylkeslegen: • Befolkningen i Senjakommunene har en uforsvarlig legetjeneste på grunn av ustabil legedekning over mange år. • Vikar staffett. De fleste med leger på fra utlandet med store språk problemer og ingen lege kollegaer.Korte vikarperioder • Anmodning om at Senjakommunene bør samarbeide om å få på plass en mer stabil legedekning. • Periodevise dialogmøter: folkevalgte, administrativ og faglige drøftinger…….. uten konkrete tiltak. • 2004: Felles interkommunal legevaktsamarbeid på helg og høytid. for 6 samarbeidskommuner. Finnsnes interkommunale legevakt. Sammen skaper vi tiltak og trivsel! • 2007 tok ordføreren i Torsken kontakt med Lenvik og ba hjelp fra «storebror» Lenvik kommune • 2008 : Berg og Torsken. Slutter seg til samarbeidet og det etableres en styringsgruppe for Senjalegen.
    [Show full text]
  • A Study of Migration in the Province of Troms 1865-1900 Based on the Censuses
    A STUDY OF MIGRATION IN THE PROVINCE OF TROMS 1865-1900 BASED ON THE CENSUSES By Gunnar Thorvaldsen In this dissertation I attempt to map the migration that took place in the province called Troms in Northern Norway during the second half of the nineteenth century, the period when net in-migration turned into net out-migration. With the censuses as my main source material, I estimate the amount of migration both in and out of the province, between its constituent communes and within the communes. Then I describe to what extent the in- and out-migrants differ from other people with reference to characteristics like sex, civil status, occupation etc. My empirical aim is to explain the relative amount of migration compared to other parts of Norway, and what made the different types of migrants move, while other people stayed put in the same place. 9.1 New methods Much effort has had to be put into the development and description of new methodology. The dissertation is the first one entirely dedicated to the study of historical migration in Norway. It is also the first attempt to study the development of an entire province ("fylke") with statistics based on individual level data. In this connection, out- migrants from the municipalities are traced to their new domicile. Moreover, for the first time in Scandinavia, programs for automatic record linkage is used in historical research. The empirical results are summarized in a new migration model based on the concept of the frontier. 9.2 The province of Troms Troms is the second northernmost province in Norway, and all its territory of 26203 km2 is situated to the north of the polar circle.
    [Show full text]
  • Ambiguous Accountability in Municipal Innovation
    The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, Volume 22(3), 2017, article 2. _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ Ambiguous Accountability in Municipal Innovation Toril Ringholm Associate Professor Inland Norway University of Applied Sciences Lillehammer, Norway 1 The Innovation Journal: The Public Sector Innovation Journal, Volume 22(3), 2017, article 2. _______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ Ambiguous Accountability in Municipal Innovation Toril Ringholm ABSTRACT What forms of accountability are employed in the development of municipal innovations? This is the main question of this paper, and is a central question in the discussion of the relationship between public innovation and democracy. The background for asking it, is the possible differences in the dynamics of innovations and the way representative democracy works. The paper offers a model for assessing accountability in innovation processes by combining which actors participate in different phases of the innovation process with the motivations of the central actors for carrying out innovations. The analysis is anchored in institutionalised forms of accountability. Empirically, it is based on seven in-depth case studies of innovation processes in Norwegian municipalities.
    [Show full text]