DOCSLIB.ORG

Konsekvensutredning Med Risiko-Og Sårbarhetsanalyse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Konsekvensutredning Med Risiko-Og Sårbarhetsanalyse KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 KYSTPLAN MIDT- OG SØR-TROMS INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR KOMMUNENE BERG, DYRØY, GRATANGEN, HARSTAD, IBESTAD, KVÆFJORD, LAVANGEN, LENVIK, SALANGEN, SKÅNLAND, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY KONSEKVENSUTREDNING MED RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 27.08 2015 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen1 Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 2 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 Innhold Innledning og lovgrunnlag ....................................................................................................................... 4 Plan- og bygningsloven ............................................................................................................... 4 Naturmangfoldloven .................................................................................................................. 5 Arbeidsmetode ........................................................................................................................... 5 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ............................................................................................ 7 2. Vurderinger ................................................................................................................................. 8 3. Områder som konsekvensutredes .............................................................................................. 8 4. KU-enkeltområder .................................................................................................................... 11 5. KU-sammenfatning ................................................................................................................. 155 6. Samlet vurdering av konsekvensutredningen ........................................................................ 157 Naturmangfold ....................................................................................................................... 157 Støy, miljø og forurensning .................................................................................................... 159 Friluftsliv, landskap, kulturmiljø og kulturminner .................................................................. 160 Samisk natur- og kulturgrunnlag ............................................................................................ 162 Fiskeri ...................................................................................................................................... 162 Samfunnsmessige ringvirkninger ............................................................................................ 162 Beredskap og ulykkesrisiko ..................................................................................................... 163 7. Helhetlig vurdering i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 ............................................... 163 Kunnskapsgrunnlaget, vurdering i forhold til § 8 NML ........................................................... 163 Anadrom fisk ................................................................................................................... 164 Gyte- og oppvekstområder marin fisk ............................................................................ 164 Viktige naturtyper og prioriterte arter ............................................................................ 164 Vannmiljø ........................................................................................................................ 164 Friluftsliv .......................................................................................................................... 164 Verneområder, kulturminner, kulturmiljø og landskap .................................................. 165 Samfunnsspørsmål og samiske interesser ...................................................................... 165 Påvirkning av naturmangfold fra akvakultur ................................................................... 165 Konklusjon kunnskapsgrunnlag for hele planområde .................................................... 165 Føre-var-prinsippet § 9 NML .................................................................................................. 166 Økosystemtilnærming og samlet belastning NML § 10.......................................................... 166 Kostnader ved miljøskade NML § 11 ...................................................................................... 166 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder NML § 12 .......................................................... 167 8. Appendiks ............................................................................................................................... 168 Litteratur ................................................................................................................................. 168 Kriterier for verdisetting ......................................................................................................... 169 Verdisetting lakseelver ........................................................................................................... 172 Skala for ROS-vurderinger ...................................................................................................... 173 Temakart:................................................................................................................................ 174 Foto forsidebilde: Eifinn Jenssen 3 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med kystplan for Midt- og Sør-Troms er det utarbeidet et eget dokument for konsekvensutredning (KU) av tiltak som er foreslått til planen. Området som planlegges dekker sjøarealene i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL § 1-2), mens grensen mot land er definert ved midlere høyvann. Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres. Vurderingene er gjort på overordnet nivå tilpasset kommuneplannivået. Figur 1: Planområde Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven § 4.2 og forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrift iverksatt 26. juni 2009 § 2) slår fast at konsekvensutredning kreves ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Plan- og bygningsloven § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse 4 KU - Kystplan Midt- og Sør-Troms revidert 27.08.15 skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 11-8 og § 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Lov 2009 -06-19 nr. 100) er sentral i forhold til alle vedtak og avgjørelser som berører naturmangfold. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Ikke enhver skade på naturmangfoldet kan unngås. Derfor er aktsomhetsplikten knyttet til §§ 4 og 5 som beskriver forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. § 7. Arbeidsmetode Arbeidet med arealplaner og kystsoneplaner skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene i kystsoneplanleggingsarbeidet vil derfor være på et oversiktsnivå, mens mer detaljerte utredninger vil være aktuelle senere ved detaljregulering og iverksetting av tiltak. KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hvert enkelt utbyggingsområde er derfor konsekvensvurdert etter en felles mal. Tre begreper er brukt i vurderingen: - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er - Med omfang menes en vurdering av hvor stor påvirkning det er fra foreslått tiltak på område eller miljø som blir påvirket - Konsekvens er en vekting/sum av verdi og omfang av påvirkningen av et definert tiltak på område eller miljø som påvirkes. Dette er en beregnet verdi som fremkommer slik: konsekvens=(verdi x omfang)/3 Verdien av et område eller miljø blir vurdert på en skala fra 3 svært stor eller stor verdi til 1 mindre eller liten verdi. For avveining av omfang brukes en skala som utgår fra 0 som står for ingen påvirkning og går til -3 stor eller svært stor negativ påvirkning og til +3 stor eller svært stor positiv påvirkning. En nærmere beskrivelse av kriterier for hver enkel verdisetting finnes i Appendiks. Verdier Omfang (-3 til +3) Konsekvens (-3 til +3) 3: Svært stor eller stor verdi -3: Stor eller svært
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    TRANØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: TRANØY KOMMUNESTYRE Møtested: Vesterfjell aktivitetssenter Møtedato: 18.12.2018 Tid: 09:00 - 00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 87 40 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Jan Fredrik Jenssen Nestleder Birgit Andreassen Medlem Margareth Edvardsen Medlem Morten Svegre Medlem Ragnar Svendsen Medlem Arnt-Einar Nilsen Medlem Knut Johnsen Medlem Malene Åsali Jenssen Medlem Torkel Johnsen Medlem Rune Eriksen Medlem Gunnar Magnus Torgersen Medlem Odd Arne Andreassen Medlem Marit Stubberud Hanssen Medlem Silje Grotle Nilssen Medlem Einar Svendsby Medlem Arvid Eilertsen FO Medlem Herbjørg Valvåg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 67/18 16/1094 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING 68/18 18/1300 MØTEKALENDER 2019 Vangsvik, 12.12.2018 Jan Fredrik Jenssen ordfører Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke håndskrevet signatur Sak 68/18 KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2018-2020) RULLERING Saksbehandler: Audun Sivertsen Arkiv: 141 &37 Arkivsaksnr.: 16/1094 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/16 Utvalg for plan, næring og drift 07.12.2016 2/17 Utvalg for plan, næring og drift 01.02.2017 22/17 Utvalg for plan, næring og drift 31.05.2017 40/17 Tranøy kommunestyre 20.06.2017 48/17 Tranøy kommunestyre 23.06.2017 10/18 Utvalg for plan, næring og drift 07.03.2018 17/18 Utvalg for plan, næring og drift 04.04.2018 67/18 Utvalg for plan, næring og drift 05.12.2018 67/18 Tranøy kommunestyre 18.12.2018 Vedlegg: 1. Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning datert 23.4.18 2. Uttalelse fra Aud Halsvik Andreassen m. fl. datert 8.5.18 3.
    [Show full text]
  • K Yanite-Grade Metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten
    Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway MARK G. STELTENPOHL & JOHN M. BARTLEY Steltenpohl, M. G. & Bartley, J. M. : Kyanite-grade metamorphism in the Evenes and Bogen Groups, Ofoten, North Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 21-26. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. Directly north of Ofotfjorden in northern Norway, pelitic schists within the Evenes and Bogen Groups contain the mineral assemblage garnet + biotite ± kyanite ± staurolite + white mica + quartz ± plagio­ clase. This assemblage implies metamorphic P-T minima of- 540"C and - 4. 8 kb. The rocks are thus at a higher grade than suggested by previous reports, which placed them in the greenschist facies. This indicates that several metamorphic allochthons in Ofoten, including rocks of the Narvik, Evenes, Bogen, and Niingen Groups, are all at kyanite grade, supporting recent interpretations which on structural grounds concluded that the metamorphic peak outlasted stacking of these allochthons. A proposed correlation of the Evenes Group with the Middle Ordovician-Lower Silurian Balsfjord Supergroup implies that this stacking and associated kyanite-grade metamorphism are post-early Silurian and are related to the Scandian phase of the Caledonian orogeny. M. G. Steltenpohl & J. M. Bartley, Department of Geology, University of North Carolina, Chapel Hill, North Carolina 27514, USA. Our mapping, structural analysis, and petro­ ultramafic rocks of the Narvik Group, which are graphic studies in Ofoten have concentrated on presently at kyanite grade (Foslie 1941, 1949, the structural and metamorphic development of Gustavson 1966, 1972, Hodges 1982a, Tull et al. the Caledonian nappe stack. Figure l shows a in press).
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Growth Rates of the Char Salvelinus Alpinus (L.) in the Vardnes River, Troms, Northern Norway
    Growth Rates of the Char Salvelinus alpinus (L.) in the Vardnes River, Troms, Northern Norway OLE A. MATHISEN and MAGNUS BERG University of Washington, Seattle, USA and Direktoratet jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Trondheim, Norway Abstract The instantaneous rates of growth in weight and length of the char Salvelinus alpinus in the Vardnes River, Northern Norway were estimated from data on weight and length taken on multiple recaptures of tagged fish. Introduction The char, Salvelinus alpinus, in the Vardnes River migrate to sea in spring, where they remain to feed during summer. They return to the river in early fall to spawn and winter in a small lake of the watershed. Weight increases with age throughout the lifespan of the fish, though changes in growth rate occur within the year due to spawning and change in residence from fresh- water to salt water. Summer growth is usually rapid and sufficient to offset any weight loss from spawning and freshwater residence. Thus the smooth, monotonic growth-in-weight functions commonly used in yield calculations will not always hold for this stock of fish. A more adequate description of the weight changes occurring in the two above-mentioned periods every year in the life of this char seems warranted, therefore, to supplement a recent description of the life history of the char by NORDENG (1961). Material and procedure The Vardnes River is located on the island of Senja at approximately 69°N and 16°E (Fig. 1). It is about 3 kilometres long and drains Vardnes Lake. This lake has a surface area of about 30 ha and an average depth of between 2 and 3 metres.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Hele Troms Og Finnmark Hele Salangen
    Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Sigrun W. Prestbakmo Tor Ove Talseth Signe Lilleng Salangen Karasjok Sørreisa 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Ronald Martinsen Isabel Sørensen Jimmy Treland Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 7. Hans Christian Gjøvik 13. Simon Løvhaug 19. Martin Ånesen Tromsø Nordkapp Skjervøy 8. May Torill Rotvik 14. Veslemøy Talseth 20. Ivar B Prestbakmo 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Salangen 9. Else F. Prestbakmo 15. Line Sæther 21. Inger Bakkemo Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger 10. Hilde Bakkemo 16. Amanuel Okbaldetsen 22. Kyrre Inge Tunheim 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 11. Mirsad Kekic 17. Ann Kristin Bakkemo 23. Hans R.N. Rasmussen Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/salangen 12. Sindre Myrland 18. Pål Samueljord VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Salangen senterpartiet.no/salangen for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms • Etablere rekreasjonsløyper for • Jobbe for realisering av viktige Salangen Senterparti vil fortsette jobben for å legge tilrette • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og snøscooter, og jobbe for å få trafikksikkerhetstiltak Mulighetenes landsdel Helse og beredskap for bolyst, trivsel og etableringslyst i Salangen. Senterpartiet Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. gjennomslag for lokal forvaltning • Legge til rette for at brann og red- • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- er opptatt av at kommunen skal være en forutsigbar og ak- av såkalt «hyttekjøring» ningsstyrken får ta i bruk ny teknologi menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss.
    [Show full text]
  • Salangen, Lavangen and Gratangen
    Salangen, Lavangen and Gratangen Salangen Gratangen Lavangen kommune kommune kommune Innbyggere 2219 1130 1012 Lysark 6 • Pecha Kucha-formatet • utviklet av Astrid Klein og Mark Dytham • ved Klein Dytham architecture. Sammenbrudd serverrom Underslag og filnedlasting • 20 lysark vises i 20 sekunder hver Meld. St. 27 – Digital agenda for Norge Offentlige tjenester skal fremstå sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Sektorene må derfor samarbeide om å lage helhetlige brukerrettede løsninger der enkelttjenester settes sammen i tjenestekjeder tilpasset brukernes behov og livssituasjoner. Tjenestene bør være tilgjengelige hele døgnet, og tilpasset mobile enheter. Forstudier Formål Økonomisk utfordring på IT Antatt dataforbruk - lagring IT kapasitet Potensielt tap Reelt forbruk av tjenester Datakraft kapasite Over kapasitet Under kapasitet Bortkastet Inngangs kapasitet barriere Tid Prosjektets videre utvikling • Anbudsprosess gjennomført med ekstern innkjøpskompetanse • Kontrakt med leverandør signert juni 2017 • Tildelt prosjektskjønnsmidler fornying og innovasjon fra Fylkesmannen i Troms • 2 prosjektmedarbeidere • utforske mulighetsrommet i den digitale løsningen(samhandling innbygger – tjenesteyter - saksbehandler, velferdsteknologi) Hvor er denne «skyen» vi prater om? • Dataskyen er ISO-sertifisert. • Godkjenning fra norske myndigheter på å lagre personopplysninger Microsoft datasenter, Dublin Microsoft datasenter, Amsterdam Sikkerhet • Bred enighet i bransjen om at skyløsninger ivaretar sikkerheten bedre enn lokale datasenter • Maskiner med mange «lag» sikkerhet • Dataskyen som blir benyttet i PolarSky-prosjektet er ISO-sertifisert. • Microsoft har godkjenning fra norske myndigheter på å lagre personopplysninger • Microsoft Azure er målt opp mot Helse Normen og funnet i orden. Sikkerhet • Bred enighet i bransjen om at skyløsninger ivaretar sikkerheten bedre enn lokale datasenter • Maskiner med mange «lag» sikkerhet • Dataskyen som blir benyttet i PolarSky-prosjektet er ISO-sertifisert.
    [Show full text]
  • Sommersnadder
    SommerSnadder | Mat | Opplevelser | Natur | Opplevelser | Mat Foto: Christer Møller Sommer i Salangen 2021 2 Sommer i Salangen Sommer i Salangen Salangen er et paradis om du vil nyte eller utfordre naturen. Med plassering midt mellom innland og kyst, har Salangen en spennende og variert natur. Høye luftige tinder, fjord- fiske med alle mulige fiskeslag, vassdrag med eventyrlig sjøørretfiske, grotter som kan utforskes, og kilometervis med sykkel- og turstier. Salangsværinger liker seg på kafe. Her finner du koselige plasser for en kopp kaffe, litt søtt å bite i, og en hyggelig prat. Gode matopplevelser kan nytes på en håndfull restauranter og serverings­ steder. Det skal godt gjøres å bli matlei når du kan velge mellom gourmet­ opplevelser, skikkelig husmannskost og smakfull Thailandsk takeaway. Alt du ellers trenger å få tak i, finner du i et variert butikk­ og servicetilbud. Velkommen til Sommer i Salangen! Aktivitetspark i sentrum Strandparken ligger i nær tilknyt­ ning til bobil­ og campingvogn­ oppstillingsplassen i Sjøvegan sentrum. Det betyr at gjester har lett tilgang til apparatene som innbyr til fysisk aktivitet. Anlegget er utviklet til en aktivi­ tetspark med mange muligheter for de som ønsker å drive uorganisert aktivitet. Anlegget er mye brukt av kommunens innbyggere, skolen og barnehagen, lag og foreninger, og ikke minst de mange besøkende. Strandparken er en del av Salangen kommunes nærfrilufts ­ livsanlegg, og tilrettelagt med gapahuk og grillmulighet midt inne i parken. Foto: Salangen kommune Utgiver: Salangen Næringsforening Redaksjonelt innhold: Nordnorsk Kommunikasjon Layout og trykk: Lundblad Media AS Sommer i Salangen 3 Trollstien – ei eventyrlig vandring for store og små Langs Trollstien møter du fantastiske tusser og troll overalt – og de dukker opp der du minst venter det.
    [Show full text]
  • IT- Konsulent - Velferdsteknologi
    IKT avdelingen i Harstad kommune ivaretar drift og utvikling av kommunens samlede IKT tjenester. IKT er virksomhetskritisk for drift av kommunen og vi har en av regionens største og mest komplekse løsninger. Harstad kommune ved IKT avdelingen har etter avtale med statsforvalteren, fått i oppgave å ta et initiativ som regional motor for IKT og digitalisering. Samarbeidsprosjektet omfatter pt. Ibestad kommune, K4-kommunene og Dyrøy kommune. IT- konsulent - velferdsteknologi Er du vår nye medarbeider? Vi har fra snarest ledig 100 % prosjektstilling som IT- konsulent, med arbeidssted rådhuset i Salangen kommune. Stillingen har foreløpig en varighet på 1 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen vil ha et særskilt ansvar for innføring av velferdsteknologiske (VFT) løsninger for å understøtte digitalisering i samarbeidende kommuner. Region er nedslagsfeltet til stillingen, og noe reise må påregnes ved behov for lokal støtte og tilstedeværelse. Stillingen disponerer tjenestebil fra Harstad kommune. Salangen kommune stiller med kontorfasiliteter, PC, lisenser og stedlig IKT- ledelse. Dette er en spennende og fremtidsrettet stilling innenfor IKT, hvor digitalisering i helse og omsorg er et stort satsingsområde for å bidra til effektiv drift og gode tjenester. Kvalifikasjonskrav: Vi søker deg med fagbrev i IKT faget eller annen relevant utdanning. Nyutdannede oppfordres til å søke, da dette er en stilling med gode utviklingsmuligheter. Det er fordel med grunnleggende kunnskap til en eller flere av følgende kategorier: Windows server / Active Directory, VFT-teknologi og sensorer, Digitale tilsynsløsninger, Montering og bruk av verktøy for utstyr som må fastmonteres, PC / skannere / skrivere, Mobile enheter, Windows 10, Microsoft Office, Nettverk Det kreves førerkort klasse B. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
    [Show full text]
  • Djupelva Kraftverk I Lenvik
    Ecofact rapport 38 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Torkjel Solbraa ISSN: 1891-5450 www.ecofact.no ISBN: 978-82-8262-010-9 Djupelva kraftverk i Lenvik Miljørapport Ecofact rapport: 38 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Solbraa, T. 2010: Djupelva kraftverk i Lenvik – Miljørapport. Ecofact rapport 38. 57 s Nøkkelord: Småkraft, miljørapport, Lenvik, landskap, kulturminner, naturressurs, landbruk, friluftsliv ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-010-9 Oppdragsgiver: Småkraft AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Geir Arnesen Prosjektmedarbeidere: Torkjel Solbraa Kvalitetssikret av: Geir Arnesen Djupelva i den øvre bekkekløfta ved ca kote 180. Forside: Foto: Geir Arnesen www.ecofact.no Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks 560 9254 TROMSØ 4304 SANDNES Innhold 1 FORORD ............................................................................................................................... 1 2 SAMMENDRAG .................................................................................................................... 2 3 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 4 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET............................................................ 3 5 MATERIAL OG METODE..................................................................................................... 6 5.1 VURDERING AV VERDI ....................................................................................................... 6 5.2 VURDERING
    [Show full text]