Sør-Hålogaland Bispedømmeråd 2020-2023

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møtedato: 15.12.2020 kl. 09:00 Møtested: Videomøte på Teams Arkivsak: 19/04000

Mulige forfall meldes snarest til Omar Paal Aardal, [email protected].

, 10.12.2020

Omar Paal Aardal Sekretær

Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 (15.12.2020) - 19/04000-30 Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020 : Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 Møtedato: 15.12.2020 kl. 09:00 – 15.00 Møtested: Videomøte på Teams Arkivsak: 19/04000

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf +47 47755207 eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær.

Åpningsord v/ Per Kristian Skorpen

SAKSLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland 75/20 bispedømmeråd 15. desember 2020 Godkjenning av protokoll Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 76/20 27. oktober 2020 Tilsettingssaker Tilsetting av sokneprest i Sør-Helgeland prosti med særskilt 77/20 tjenestested Brønnøy - Unntatt etter offentlighetsloven § 25 første ledd (saksordf. Hanne Jakobsen) Tilsetting av kapellan i Bodø domprosti med særskilt 78/20 tjenestested Innstranden - Unntatt etter offentlighetsloven § 25 første ledd (saksordf. Ingrid Olsen) Saker til behandling Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland 79/20 bispedømme (saksordf. Tanja F. Nyjordet)

Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør - 80/20 Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) (saksordf. Odvar Nordnes)

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan (saksordf. Kurt Solstrøm)

Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid 82/20 menighet og misjon (Saksordf. Hugo Johansen)

Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 (15.12.2020) - 19/04000-30 Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020 : Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020

83/20 Budsjett 2021 (Saksordf. Tanja F. Nyjordet) Orienteringssaker Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. 84/20 desember 2020 - Bemanningsoversikt presteskapet desember 2020 - Unntatt offentlighet - Bemanningsoversikt kontoret desember 2020 – Unntatt offentlighet - Høringer som er behandlet administrativt. Avgitte

høringssvar vedlagt.

- Kommende høring om Kirkelig strategi for Den norske kirke 2022-2025 – frist 8. februar 2021 – behandles i møtet 20. januar. Høringsdokument vedlagt.

Referatsaker Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. 85/20 desember 2020 - Aktuelt fra råd og utvalg der rådet er representert - Kirkerådet - Samisk kirkeråd - Ungdomsrådet

- Nord-Norges diakonistiftelse - Evt. andre råd og utvalg - Biskopens kvarter

Bodø, 08.12.2020

Tanja F. Nyjordet Ole Christian Erikstad Leder Stiftsdirektør

2 75/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-91 Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Omar Paal Aardal 421 19/04001-91

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 75/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

Vedlegg: Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020

Forslag til vedtak Følgende saker behandles for lukkede dører: - Tilsettingssaker - Orienteringssaker som gjelder bemanningsoversikter kontor og presteskap. Innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 godkjennes.

75/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-91 Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømeråd 15.12.2020

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møteinnkalling Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 Møtedato: 15.12.2020 kl. 09:00 – 15.00 Møtested: Videomøte på Teams Arkivsak: 19/04000

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf +47 47755207 eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær.

Åpningsord v/ Per Kristian Skorpen

Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør - 80/20 Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) (saksordf. Odvar Nordnes)

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan (saksordf. Kurt Solstrøm)

Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid 82/20 menighet og misjon (Saksordf. Hugo Johansen)

høringssvar vedlagt.

- Kommende høring om Kirkelig strategi for Den norske kirke 2022-2025 – frist 8. februar 2021 – behandles i møtet 20. januar. Høringsdokument vedlagt.

Referatsaker Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. 85/20 desember 2020 - Aktuelt fra råd og utvalg der rådet er representert - Kirkerådet - Samisk kirkeråd - Ungdomsrådet

- Nord-Norges diakonistiftelse - Evt. andre råd og utvalg - Biskopens kvarter

Bodø, 08.12.2020

Tanja F. Nyjordet Ole Christian Erikstad Leder Stiftsdirektør

2 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Omar Paal Aardal 421 19/04001-92

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 76/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

Vedlegg: Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020 Høring kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger - høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd Kvittering levert høringssvar - kirkevalg overordnede problemstillinger

Forslag til vedtak Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 godkjennes

76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møteprotokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Møtedato: 27.10.2020 kl. 09:00 Møtested: Radisson Blu, Bodø Arkivsak: 19/04000

Til stede: Tanja Fatima Nyjordet (Åpen folkekirke) Hanne Jakobsen (Nominasjonskomitéens liste) Odvar Nordnes (Åpen folkekirke) Ingrid Olsen (Åpen folkekirke) Hugo Johansen (Nominasjonskomitéens liste) Kurt Solstrøm (samisk repr.) Rolf Steffensen (geistlig repr.) Ann-Helen F. Jusnes (biskop)

Møtende Jens Chr. Berg (Nominasjonskomitéens liste) varamedlemmer:

Forfall: Per Kristian Skorpen (Nominasjonskomitéens liste) Tiril Beate Sørensen (Nominasjonskomitéens liste) Gro Bergrabb (lek kirkelig tilsatt repr.)

Andre: Ole Christian Erikstad (stiftsdirektør) Omar Aardal (møtesekretær) Jan Ivar Vorren (tillitsvalgt PF) (sakene 61-65/20) Trine Nordvik Løkås (rådgiver) (sakene 61-65 samt orienteringssak om personaloversikt) Brita Bye (rådgiver) (sak 69/20) Kyrre Kolvik (saksbehandler) (sak 69/20)

Protokollfører: Omar Aardal

SAKSLISTE

Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland 61/20 bispedømmeråd 27. oktober 2020

Godkjenning av protokoll Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 24. 62/20 september 2020

Tilsettingssaker Tilsetting av sokneprest i Indre Helgeland prosti, med særskilt 63/20 tjenestested Elsfjord og Drevja - Unntatt etter offentlighetsloven Offl. § 25 første ledd Tilsetting av sokneprest i Bodø domprosti, med særskilt 64/20 tjenestested Rønvik - Unntatt etter offentlighetsloven Offl. § 25 første ledd Tilsetting av vikarprest i Bodø domprosti med særskilt tjenestested 65/20 Kjerringøy og Rønvik - Unntatt etter offentlighetsloven Offl. § 25 første ledd

Saker til behandling 66/20 Endring av møtedato bispedømmeråd juni 2021 67/20 Høyring om særskilte reglar for digital førehandsstemming 68/20 Høring om valgordning for valg av prest og lek kirkelig tilsatt 69/20 Høring om kvalifikasjonskrav for vigslede stillinger 70/20 Høring om kirkevalg - overordnede problemstillinger 71/20 Høring - Endringer i kirkeordningen og enkelte andre regler Økonomirapport pr. 30. september 2020 - Sør-Hålogaland 72/20 bispedømme 75/20 Høringer som vurderes behandlet administrativt

Orienteringssaker Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 73/20 2020

Referatsaker 74/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

2 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

Godkjenning av innkalling og saksliste

61/20 Godkjenning av innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 61/20

Forslag til vedtak

Følgende saker behandles for lukkede dører: - Tilsettingssaker - Orienteringssaker som gjelder bemanningsoversikter kontor og presteskap. Innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 godkjennes.

Møtebehandling

Møteleder informerte om at Tiril Beate Sørensen og Gro Bergrabb hadde meldt forfall. På grunn av kort varsel var det ikke gjort forsøk på å få inn varamedlemmer for disse. Per Kristian Skorpen hadde også forfall. I hans sted møtte Jens Christian Berg. Rådet er vedtaksført med 9 stemmeberettigede medlemmer.

Videre foreslo møteleder noen endringer i den utsendte sakslista: - Orienteringssak om personaloversikt tas direkte i etterkant av tilsettingssaker. - Sak 69/20 behandles som siste sak i møtet. - Orienteringssak om høringer som vurderes behandlet administrativt gjøres om til en sak til behandling slik at den får eget saksnummer og vedtak. (sak 75/20)

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Følgende saker behandles for lukkede dører: - Tilsettingssaker - Orienteringssaker som gjelder bemanningsoversikter kontor og presteskap.

Innkalling og saksliste Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 godkjennes med møteleders forslag til endringer.

3 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

Godkjenning av protokoll

62/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 24. september 2020

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 62/20

Forslag til vedtak

Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 24. september 2020 godkjennes

Møtebehandling

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 24. september 2020 godkjennes

Tilsettingssaker

63/20 Tilsetting av sokneprest i Indre Helgeland prosti, med særskilt tjenestested Elsfjord og Drevja

Unntatt etter Offl. § 25 første ledd

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 63/20

Møtebehandling unntatt offentlighet

Votering

Vedtatt med 9 stemmer

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Som sokneprest i Indre Helgeland prosti, med særskilt tjenestested Elsfjord og Drevja tilsettes

Gry Orfei Solbraa

Dersom hun ikke tar imot stillingen, lyses den ut på nytt. Stiftsdirektør fastsetter tiltredelsesdato og lønn.

4 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

64/20 Tilsetting av sokneprest i Bodø domprosti, med særskilt tjenestested Rønvik

Unntatt etter offentlighetsloven Offl. § 25 første ledd

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 64/20

Møtebehandling unntatt offentlighet

Votering

Vedtatt med 9 stemmer

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Som sokneprest i Bodø domprosti med særskilt tjenestested Rønvik tilsettes

Torkel Irgens

Dersom han ikke tar imot stillingen, lyses den ut på nytt. Stiftsdirektør fastsetter tiltredelsesdato og lønn.

65/20 Tilsetting av vikarprest i Bodø domprosti med særskilt tjenestested Kjerringøy og Rønvik

Unntatt etter offentlighetsloven Offl. § 25 første ledd

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 65/20

Møtebehandling unntatt offentlighet

Votering

Vedtatt med 9 stemmer

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Som vikarprest i Bodø domprosti med særskilt tjenestested Kjerringøy og Rønvik tilsettes

Kristin Jenssen

Dersom hun ikke tar stillingen, lyses den ut på nytt. Stiftsdirektør fastsetter tiltredelsesdato og lønn.

5 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

Saker til behandling

66/20 Endring av møtedato bispedømmeråd juni 2021

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 66/20

Forslag til vedtak

Tidspunkt for Sør-Hålogaland bispedømmeråds møte i juni 2021 endres. Ny dato blir mandag den 14. juni.

Møtebehandling

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Tidspunkt for Sør-Hålogaland bispedømmeråds møte i juni 2021 endres. Ny dato blir mandag den 14. juni.

67/20 Høyring om særskilte reglar for digital førehandsstemming

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 67/20

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener det er viktig at det legges til rette for digital forhåndsstemming ved kirkevalg og støtter forslag til «Særskilte regler om digital forhåndsstemming ved kirkevalg».

Møtebehandling

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

6 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

68/20 Høring om valgordning for valg av prest og lek kirkelig tilsatt

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 68/20

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter Kirkerådets anbefaling om at en går over til en ordning med flertallsvalg for valg av prest og lek kirkelig tilsatt medlem i bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Møtebehandling

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

69/20 Høring om kvalifikasjonskrav for vigslede stillinger

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 69/20

Forslag til vedtak

1. Sør-Hålogaland bispedømmeråd slutter seg til føringene som gis i det foreløpige høringssvaret, med de kommentarer som er fremkommet i møtet.

2. Stiftsdirektøren gis fullmakt til å sluttføre høringssvaret administrativt.

Møtebehandling

Stiftsdirektøren ga en innledende orientering om saken.

Synspunkter som framkom: - «Det finnes mange gode eksempler på at en har rekruttert gode medarbeidere gjennom alternative kvalifiseringsløp» - «Viktig at en ikke overlater for mye av vurderingen til akademia/utdanningsinstitusjonene»

7 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

- «Det er en styrke at kirka har en åpning for skjønnsmessige vurderinger» - «Formaliserte kontaktpunkter undervegs i kvalifiseringen har stor betydning for kallsopplevelsen»

Biskopen la fram følgende forslag til vedtak: «Sør-Hålogaland bispedømmeråd ber stiftsdirektøren om å bearbeide det foreløpige høringssvaret på bakgrunn av synspunkter og kommentarer som er framkommet i møtet.»

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd ber stiftsdirektøren om å bearbeide det foreløpige høringssvaret på bakgrunn av synspunkter og kommentarer som er framkommet i møtet.

70/20 Høring om kirkevalg - overordnede problemstillinger

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 70/20

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter stiftsdirektørens forslag til vedtak med de endringer og tilføyelser som er framkommet i møtet.

Møtebehandling

Saksbehandler ga en innledende orientering om saken.

Rolf Steffensen la fram følgende forslag til hvert av de 6 overordnede spørsmålene: 1. Modell B 2. Alternativ 4 3. Enig i innstilling (alt. 2) 4. Enig i innstillingen («Ja, fastsettes i kirkevalgreglene») 5. Enig i innstillingen (fortsatt sperregrense og stemmetillegg) 6. Alternativ 4

Synspunkter som kom fram: - «Modell A med selvstendige lister gjør det enklere å kommunisere til velgerne.» - «Ønsker modell B forutsatt bedre tilrettelegging slik at velgerne kan ta informerte valg. Dette innebærer at administrativt nivå må gis mulighet og ansvar for å ivareta kommunikasjon og informasjon om kandidater og lister.»

8 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

- «Opplever at det i vårt bispedømme er godt fellesskap på tvers av hvilke lister en representerer. Trist å kjenne på at skillet blir så skarpt i Kirkemøtet.» - «For at det skal være så demokratisk som mulig er det viktig at velgerne vet hvem de stemmer på.» - «Dette er ei høring – skal få fram ulike synspunkter.» - «Er redd det ville vært bare ei liste i Sør-Hålogaland dersom modell A hadde vært gjeldende ved kirkevalget i 2019.» - «Sannsynligheten for at det stilles flere lister er større ved modell B.» - «Uenighet som kommer til uttrykk på Kirkemøtet eksisterer også her i Sør- Hålogaland»

Votering

Det ble votert over hvert av de overordnede spørsmålene.

Spørsmål 1: Biskopen varslet at hun ikke ville avgi stemme i dette spørsmålet. - Modell A: 2 stemmer - Modell B: 6 stemmer - vedtatt

Spørsmål 2: - Alternativ 2: 1 stemme - Alternativ 4: 8 stemmer - vedtatt

Spørsmål 3: - Som stiftsdirektørens innstilling til vedtak: enstemmig Spørsmål 4: - Som stiftsdirektørens innstilling til vedtak: enstemmig Spørsmål 5: - Som stiftsdirektørens innstilling til vedtak: enstemmig

Spørsmål 6: - Alternativ 3: 2 stemmer - Alternativ 4: 7 stemmer - vedtatt

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter stiftsdirektørens forslag til vedtak med de endringer og tilføyelser som er framkommet i møtet.

71/20 Høring - Endringer i kirkeordningen og enkelte andre regler

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 71/20

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter kirkerådets forslag til endringer slik det fremkommer av det vedlagte høringsnotatet.

9 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

Møtebehandling

Stiftsdirektøren ga en innledende orientering om saken.

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter kirkerådets forslag til endringer slik det fremkommer av det vedlagte høringsnotatet.

72/20 Økonomirapport pr. 30. september 2020 - Sør-Hålogaland bispedømme

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 72/20

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd tar økonomirapport pr. 30. september 2020 til etterretning.

Møtebehandling

Stiftsdirektøren ga en innledende orientering om saken.

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd tar økonomirapport pr. 30. september 2020 til etterretning.

10 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

75/20 Høringer som vurderes behandlet administrativt

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 75/20

Møtebehandling

Møteleder la fram følgende forslag til vedtak:

«Sør-Hålogaland bispedømmeråd gir stiftsdirektøren fullmakt til å behandle følgende høringer administrativt: - Langtidsutleie av kirker – frist 30.11.2020 - Fjernmøter og skriftlig saksbehandling i kirkelige rådsorganer – frist 30.11.2020 - Forskrift til trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg – frist 26.11.2020

Når det gjelder høringen «Helhetlig menighetsplan» med frist 10.12.2020 så er det søkt og innvilget utsatt frist til 16.12.2020 innen kl.12.00. Denne behandles i bispedømmerådets møte den 15.12.2020 og besvares innen utsatt frist»

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd gir stiftsdirektøren fullmakt til å behandle følgende høringer administrativt: - Langtidsutleie av kirker – frist 30.11.2020 - Fjernmøter og skriftlig saksbehandling i kirkelige rådsorganer – frist 30.11.2020 - Forskrift til trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg – frist 26.11.2020

11 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

Orienteringssaker

73/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 73/20

Forslag til vedtak

Framlagte orienteringssaker 27. oktober 2020 tas til orientering

Møtebehandling

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Framlagte orienteringssaker 27. oktober 2020 tas til orientering

Referatsaker

74/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 27.10.2020 74/20

Forslag til vedtak

Framlagte referatsaker 27. oktober 2020 tas til orientering

Møtebehandling

Aktuelt fra råd og utvalg der rådet er representert: - Kirkerådet – v/ Kurt Solstrøm og Rolf Steffensen

12 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27.10.2020

- Ungdomsrådet – v/ Ingrid Olsen NB! Det ble foreslått at bispedømmerådet og ungdomsrådet har ett felles møte pr. år. - Kirkens Nødhjelps representantskap – v/ Odvar Nordnes - Biskopens kvarter – v/ biskopen

Votering

Enstemmig

Sør-Hålogaland bispedømmeråds vedtak

Framlagte referatsaker 27. oktober 2020 tas til orientering

13 76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Høring kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger - høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

Dato: 30.11.2020 Vår ref: 20/04140-6 Deres ref:

Høring kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger - høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har i møte den 27.10.2020 behandlet høring om kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger i Den norske kirke.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd takker for muligheten til å gi svar på høringen om kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger. Å ha stillingsinnehavere med solid faglig kompetanse er et viktig mål i alle ansettelser.

Det kan være krevende å rekruttere til ledige stillinger, men det er ikke ønskelig å bygge ned kravene til faglighet. Samtidig understrekes at Sør-Hålogaland bispedømmeråd gjennom mange år har hatt gode erfaringer med prester som har kommet inn i yrket via §§ 5 og 6, og som har gjort fullverdig tjeneste i bispedømmet. For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er det viktig å ikke miste muligheten til å gi rom for disse i prestetjenesten.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har samtidig forståelse for Kirkerådets ønske om forenkling og tydelighet i vurderingen av kvalifikasjoner, og er også kjent med de vanskeligheter som har vært i forvaltningen dagens ordning. Erfaringene med dissens i flere av evalueringsnemndas avgjørelser er tegn på at dette ikke har vært enkelt. Det går særlig på hvordan «særlige kvalifikasjoner», «særlige grunner» og «særlig kirkelig behov» i §6 skal forstås. I så måte støtter Sør-Hålogaland bispedømmeråd Kirkerådets ønske om et regelverk som er «så enkelt og entydig som mulig» (s 10), samt poenget med at man ikke ønsker å skape «høyere skranker» for å kunne bli prest enn vi har i dag (s 41).

Til høringsbrevets spørsmål:

1. Gir høringsinstansen tilslutning til at ordningen med en kirkelig evalueringsnemnd for prester med alternativ kompetanse opphører?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd gir sin tilslutning til at ordningen med kirkelig evalueringsnemnd for prester med alternativ kompetanse (§5) opphører, mens vi ønsker å opprettholde en ordning gjennom et eventuelt nytt kirkeorgan for de som har annen aktuell kompetanse (særlige kvalifikasjoner etter dagens § 6). Se også punkt 3 under.

2. Er høringsinstansen enig i utredningens forslag til kompetansekrav for prest for personer med alternativ utdanning?

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: Saksbehandler Tolder Holmers vei 11 Web: Telefaks: Omar Paal Aardal 8003 BODØ Org.nr.:818 066 872 +47 75548561

76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Høring kvalifikasjonskrav til vigslede stillinger - høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd

2 av 3

Sør-Hålogaland bispedømmeråd er enig i kompetansekravene. En relevant mastergrad eller tilsvarende, pluss 120 studiepoeng innen teologiske hoveddisipliner, samt praktisk-teologisk utdanning, kan være tilstrekkelig kompetansekrav. Dette vil kreve omkring 3 år videreutdanning for en kandidat med fullført master eller tilsvarende.

3. Gir høringsinstansen tilslutning til at muligheten for å gi unntak fra kompetanse på grunnlag av særskilte kvalifikasjoner opphører?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at det fremdeles blir gitt anledning til å gi unntak for kompetanse på særskilt grunnlag, slik § 6 i «Forskrift om kvalifikasjonskrav» gir åpning for.

4. Er høringsinstansen enig i at utdanningsnivået for kateket, diakon og kantor skal videreføres på samme nivå som i dag?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener justeringene i forslaget er positive, der dagens ordninger i hovedsak videreføres. Men, vi er opptatt av at det fortsatt må være muligheter for voksne arbeidstakere, som ikke vil melde seg til et langt og krevende studieløp, å kvalifisere seg til stillinger i kirken. I Sør-Hålogaland bispedømme har vi mange års erfaring med at dyktige mennesker med lokal tilknytning har gjort god jobb i stillinger de etter formelle krav neppe ville vært kvalifisert for. Det vil i alle fall være viktig å legge til rette for desentralisert utdanning, eventuelt samlingsbasert utdanning, for de som ønsker å kvalifisere seg i voksen alder i kombinasjon med full jobb. Det er av stor betydning at utdanningsinstitusjonene er forutsigbare og tydelige på hvilket studieløp som kreves av den enkelte for å kvalifisere seg til vigsling.

5. Slutter høringsinstansen seg til forslaget om at ordningen med at Kirkerådet kan godkjenne alternativ kompetanse opphører?

Nei, vi mener prinsipielt at det er Kirkerådet som har det overordnete ansvar for å definere kompetansekrav for prester i DnK, men at det er hensiktsmessig om de respektive utdanningsinstitusjoner for diakon, kateket og kantor ivaretar dette overfor disse gruppene. Kirkerådet vil naturlig nok samarbeide med de ulike utdanningsinstitusjonene for å definere kvalifikasjonskravene for kirkelig tjeneste.

6. Har høringsinstansen andre kommentarer til innholdet i utredningen?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd er klar over de vanskeligheter som har oppstått når evalueringsnemnda i enkelte saker har overprøvd biskopens anbefaling. Det vil være bra for alle parter om vurderingen av enkeltkandidater blir mindre skjønnsmessig og mer forutsigbar. Men, vi vil også understreke betydningen av at biskopen følger den enkelte kandidat som er i et løp mot en fremtidig tjeneste i vigslet stilling. Særlig viktig er dette for prester, der den praktisk-teologiske utdanningen og «formingen» til prest må bestå også av formaliserte kontaktpunkter med biskopen.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil videre oppfordre til å finne en yrkestittel for en arbeidstaker som ansettes for å gjøre begrenset prestetjeneste, men uten å være kvalifisert og vigslet. På den måten vil det tydeliggjøres at vedkommende gjør tjeneste underveis mot full kvalifisering. Ut fra rekrutteringshensyn er dette viktig for oss i Sør-Hålogaland bispedømme. Det brukes allerede titler som «menighetspedagog», «diakonimedarbeider» og «organist», og man burde kunne finne tilsvarende betegnelser for blivende prester. For eksempel er tittelen «prestevikar» for likt «vikarprest» til at det fungerer godt slik det er i dag.

3 av 3

Med vennlig hilsen

Ole Christian Erikstad stiftsdirektør Omar Aardal rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Mottakere: Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

76/20 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 - 19/04001-92 Godkjenning av protokoll Sør-Hålogaland bispedømmeråd 27. oktober 2020 : Kvittering levert høringssvar - kirkevalg overordnede problemstillinger

Fra: Enalyzer Sendt: onsdag 25. november 2020 08:37 Til: Omar Paal Aardal Emne: Din kvittering

Din kvittering

Du får denne e-posten, fordi du har bedt om en kvittering på svarene dine. Klikk på knappen "se svar" under for å gjennomgå og/eller skriv ut svarene dine. Hvis undersøkelsen er lukket, eller administratoren ikke har tillatt endringer, kan du ikke redigere i svarene dine.

Vis svar

Ikke videresend denne e-posten, da linken er unik for deg. Generert i Enalyzer

Tilsettingssaker - Tilsetting av sokneprest i Sør-Helgeland prosti med særskilt tjenestested Brønnøy :

Dette punktet på sakslisten er unntatt offentlighet. Tilsettingssaker - Tilsetting av kapellan i Bodø domprosti med særskilt tjenestested Innstranden :

Dette punktet på sakslisten er unntatt offentlighet. 79/20 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme - 19/04025-18 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme : Regnskapsoversikt per 30. november 2020 - Sør-Hålogaland bispedømme

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Ole Christian Erikstad 112 19/04025-18

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 79/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Regnskapsoversikt per 30. november 2020 - Sør-Hålogaland bispedømme

Saksorientering Sammendrag Per november 2020 er det for budsjettgruppe 1 A - Drift (presteskap og administrasjon) regnskapsført 73,2 mill. kr., noe som gir et mindreforbruk på 2,1 mill. kr. i forhold til periodisert budsjett.

Noen budsjettavvik vil skyldes periodiseringsavvik (dvs. at kostnaden er regnskapsført på en annen periode enn i budsjettet).

Denne rapporten tar kun for seg budsjettgruppe 1 A – Drift.

Tildeling/Budsjett Sør-Hålogaland bispedømmerådet behandlet endelig tildelingsbrev/budsjett 2020 i sak 29/20 den 15. april 2020.

Totalt har Sør-Hålogaland en tildeling/budsjettramme for 2020 på kr. 117.137.000,-. Av dette gjelder kr. 82.366.000,- budsjettgruppe 1 A – Drift (presteskap og administrasjon) mens budsjettgruppe 1 B – Tilskudd (tilskudd til trosopplæring, diakoni/undervisning og kirkemusikk) har en ramme på kr. 34.238.000,-. OVF-midlene utgjør kr. 532.000,- i 2020 (tilsvarende som for årene 2015 - 2019).

I tillegg er Sør-Hålogaland bispedømmeråd bevilget kr. 100.000,- fra Mellomkirkelig råd til SKKB-samarbeidet.

Når det gjelder det regnskapsmessige mindreforbruket fra tidligere år (2018 og 2019) er dette holdt utenfor tildelingen fra Kirkerådet. Det er lagt opp til at tilsvarende beløp bokføres på en balansekonto i regnskapet og kan disponeres ved behov (i hht. egne rutiner). Stiftsdirektørens vurdering er at dette beløpet ikke tas inn årets regnskap, da bispedømmerådet per november 2020 ser ut til å få et mindreforbruk ved årets slutt.

Regnskapsforklaring budsjettgruppe 1 A – Drift (presteskap og administrasjon) 79/20 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme - 19/04025-18 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme : Regnskapsoversikt per 30. november 2020 - Sør-Hålogaland bispedømme

Per november 2020 er det regnskapsført 73,2 mill. kr. Av dette utgjør presteskapet 63,0 mill. kr. og administrasjonen (inkl. biskop, bispedømmeråd og ungdomsrådet) 10,2 mill. kr. Som nevnt ovenfor gir dette et periodisert mindreforbruk per november 2020 på 2,1 mill. kr.

Mindreforbruket knyttet til lønn og godtgjørelser (kto.klasse 5xxx) utgjør 3,22 mill. kr. Inkludert i dette er NAV-refusjoner (sykepenger / foreldrepenger) med 2,97 mill. kr. For presteskapet isolert er mindreforbruket innenfor lønn og godtgjørelser på 2,64 mill. kr., mens det for administrasjonen er på 0,58 mill. kr.

Mindreforbruket er et synlig tegn på at det er utfordrende å fylle ledige stillinger med fast ansatte eller med vikar. Det er fortsatt en viktig jobb å få fylt ledige stillinger med kvalifisert personale, men det blir viktigere og viktigere med utgangspunkt i den krevende rekrutteringssituasjonen, å få tilsatt «egnede folk» inn i stillingene. Her må stiftsdirektør med sin stab samt prostene i større grad lete etter gode alternativer, når kvalifisert personell ikke er mulig å skaffe.

Drift og mindre anskaffelser (kto.klasse 6xxx) har et merforbruk i forhold til budsjett per november på 1,05 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at husleie for rekrutteringsboliger/vikarboliger ikke er budsjettert, men disse har i stor grad sin motpost i tilsvarende merinntekter. Videre er det noe merkostnad på kjøp av utstyr og tjenester som skyldes tiltak for å kunne digitalisere tjenester i fbm. korona-situasjonen, samt at lønnstilskudd til administrativ hjelp til prostene er noe over budsjettet.

Reisekostnader (kto.klasse 7xxx) viser et mindreforbruk på 0,25 mill. kr., noe som antas er en følge av redusert reiseaktivitet i fbm. korona-situasjonen.

79/20 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme - 19/04025-18 Regnskapsoversikt per 30. november - Sør-Hålogaland bispedømme : Regnskapsoversikt per 30. november 2020 - Sør-Hålogaland bispedømme

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Regnskapsrapport pr. 30.11.2020

Driftsrapport - budsjettgruppe 1A Hittil i år HIÅ bud. Avvik Årsbudsjett 31xx - Salgsinntekt avgiftsfri (varer og tjenester) -1 445 0 1 445 0 34xx - Tilskudd fra stat, fylker, kommuner,stiftelse samt gaveinntekter -6 600 -250 000 -243 400 -250 000 3xxx - Andre inntekter -679 383 -415 000 264 383 -510 000 Sum inntekter -687 428 -665 000 22 428 -760 000

46xx - Tilskudd menigheter og fellesråd 517 700 132 500 -385 200 160 000 Sum tilskudd mv 517 700 132 500 -385 200 160 000

500x - Faste stillinger (inkl. tillegg mm) 57 816 150 60 965 942 3 149 792 67 234 017 5005 - Diverse tillegg 1 913 985 1 756 597 -157 388 1 812 430 51xx - Midlertidige stillinger, ekstrahjelp, honorarer mm 2 693 028 651 600 -2 041 428 676 600 53xx - Gruppeliv, honorarer og annen oppgavepliktig godtgjørelse 1 055 478 434 775 -620 703 474 300 540x - Arbeidsgiveravgift 3 596 247 3 884 997 288 750 4 272 591 58xx - Refusjon sykepenger, fødeselspenger mv -2 973 336 0 2 973 336 0 5999 - Refusjon lønnskostnader -115 532 -572 500 -456 968 -730 000 59xx - Andre personalkostn (gaver, forsikring, tjenestedrakt mm) -302 173 -215 837 86 336 -250 000 Sum Lønn og godtgjørelser 63 683 847 66 905 574 3 221 727 73 489 938

60xx - Avskrivninger 111 228 110 924 -304 121 000 63xx - Leie lokaler, strøm, renhold mm 1 663 185 962 500 -700 685 1 050 000 64xx - Leie maskiner, inventar, datautstyr, transportmidler mv 214 667 91 663 -123 004 100 000 65xx - Inventar, driftsmateriale, datautstyr, programvare, rekvisita mv 229 094 73 326 -155 768 80 000 66xx - Reparasjon og vedlikehold bygninger og utstyr 0 0 0 0 67xx - Honorar rådgivning, regnskap, revisjon og kjøp div. tjenester 2 948 22 913 19 965 25 000 6790 - Kjøp av andre fremmede tjenester 868 741 550 000 -318 741 600 000 6796 - Flytting 150 555 412 500 261 945 450 000 6797 - Annen bistand 2 597 000 2 300 000 -297 000 2 300 000 68xx - Kontorrekvisita, trykksaker, aviser, bøker, annonser mm 229 277 41 250 -188 027 45 000 68xx - Møter, kurs og seminarer mm 422 551 889 152 466 601 970 000 69xx - Telefon, porto mv 73 943 55 000 -18 943 60 000 Sum andre driftskostnader (drift og mindre anskaffelser) 6 563 189 5 509 228 -1 053 961 5 801 000

71xx - Bilgodgjørelse, diett, reiser mm 3 034 281 3 299 989 265 708 3 600 000 73xx - Reklamekostnad og representasjon 17 712 0 -17 712 0 74xx - Medlemskontingent og gaver 65 808 72 975 7 167 75 062 77xx - Annen kostnad 2 794 0 -2 794 0 Sum andre driftskostnader (reise, reklame, forsikring mm) 3 120 595 3 372 964 252 369 3 675 062

8xxx - Finansinntekter/kostnader, overføringer mv 895 0 -895 0 Sum Finanskostnader og overføringer 895 0 -895 0

Sum 73 198 798 75 255 266 2 056 468 82 366 000

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Regnskapsrapport pr. 30.11.2020 (Drift) Nøkkeltall pr. sektor (i hele 1.000)

Kirkelig administrasjon (budsjettgruppe 1A) Hittil i år HIÅ bud. Avvik Avvik i % Årsbudsjett Tilskudd mv 518 132 -386 160 Lønn og godtgjørelser 7 271 7 849 578 8 625 Andre driftskostnader 2 502 2 998 496 3 266 Sum kostnader 10 291 10 979 688 6,3 % 12 051 Inntekter -112 -665 -553 -760 Sum netto 10 179 10 314 135 1,3 % 11 291

Presteskapet (budsjettgruppe 1A) Hittil i år HIÅ bud. Avvik Avvik i % Årsbudsjett Tilskudd mv 0 0 0 0 Lønn og godtgjørelser 56 413 59 056 2 643 64 865 Andre driftskostnader 7 181 5 884 -1 297 6 210 Sum kostnader 63 594 64 940 1 346 2,1 % 71 075 Inntekter -575 0 575 0 Sum netto 63 019 64 940 1 921 3,0 % 71 075

SØR-HÅLOGALAND BISPEDØMME - TOTALT 73 198 75 254 2 056 2,7 % 82 366

Forslag til vedtak Sør-Hålogaland bispedømmeråd tar regnskapsoversikten per 30. november 2020 til etterretning.

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Brita Bye 700 20/01036-6

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 80/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Oppnevning av styremedlem og varamedlem til Nord Norges diakonistiftelse (NND) for perioden 2021 -2024

Vedlegg: Statutter NND

Saksorientering

Nord-Norges diakonistiftelse (NND) har frem til slutten av 1980-tallet drevet det som i starten ble kalt «Åndssvakehjem» i Nord-Norge og hadde følgende som sitt viktigste mål: «Psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge skulle på kristen grunn gis gode hjem med faglig tilsyn, pleie, vern og opplæring gjennom ulike typer institusjonsoppbygging. ”

Fra 1954 til 1980 ble det bygd to sentralinstitusjoner for psykisk utviklingshemmende - Trastad ved Harstad og Vensmoen i Saltdal. Med HVPU-reformen vedtok NND at institusjonsdriften skulle avvikles og ansvaret for omsorgs- og tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemning skulle overføres til kommunene.

NND forandret sine satsningsområder til å arbeide for at mennesker med psykisk utviklingshemning skal integreres i lokale menigheter. Dette har omfattet Sør- og Nord- Hålogaland bispedømme.

De fleste bispedømmene fikk over en periode statlig tilskudd til en integreringskonsulentstilling som de fleste steder har vært lokalisert til bispedømmekontorene. De statlige midlene til denne stillingen refunderes via Nord- Hålogaland bispedømme. Pr. i dag går disse midlene inn i en 50% stilling ved Sør- Hålogaland bispedømmekontor og en 50% stilling ved Nord Hålogaland bispedømmekontor.

NND har i dag en driftsavtale med Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Nord- og Sør-Hålogaland bispedømmeråd er stiftere av NND og utgjør Representantskapet. Stiftsdirektør for Nord-Hålogaland bispedømmeråd er daglig leder for NND.

NND har gjennom årene vært involvert i ulike prosjekter, blant annet i Nordvest-Russland (Diaruss), Viken senter, Salangen HelseRehab, Trastad samlinger og Vensmoen hjelpepleierskole. NND gir i dag økonomisk støtte til tiltak i menighetene og bispedømmene.

Oppnevning av styremedlem og varamedlem til Nord-Norges diakonistiftelse blant Sør-Hålogaland bispedømmeråds medlemmer for perioden 2021-2024:

I følge NNDs statutter §5 om «Styret», skal Sør-Hålogaland bispedømmeråd velge følgende til NNDs styre, for perioden 01.01.2021- 31.12.2024:

1 styremedlem 1 varamedlem

Styremedlem og varamedlem skal velges blant bispedømmerådets medlemmer. Disse kan ikke være medlem av representantskapet.

§ 5. Styret a. Styret er stiftelsens øverste organ og ansvar for forvaltning av stiftelsen. Styret følger Bispedømmerådenes valgperiode.

b. Styret skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Bispedømmerådene utpeker 1 medlem fra hvert av bispedømmerådene med varamedlem blant bispedømmerådenes medlemmer. Disse kan ikke være medlem av representantskapet. 3 av medlemmene med varamedlemmer velges av Styret etter Valgkomiteens forslag, og begge bispedømmene skal være representert i styret. Valgperioden følger perioden for valg av bispedømmeråd.

Pr i dag sitter disse i styret for Nord Norges diakonistiftelse ( t.o.m. 2020):

Fast medlem Personlig varamedlem Bispedømme Anne Marie Bakken Hans Ove Skoghøy Samuelsen NH Astrid Fylling Anton Punsvik SH Silja Ildgruben Anne Lise Haakestad SH Oppnevnt av bispedømmeråd Reimar Bruun Kristine Fostervold SH Christel Eriksen Henrik Magnus Kiærbech NH

Til NNDs representantskap 2020-2023 oppnevnte Sør-Hålogaland bispedømmeråd i møtet den 09.03.2020 følgende medlemmer (sak 22/20): Per Kristian Skorpen, fast medlem Hugo Johansen, varamedlem.

Forslag til vedtak Sør- Hålogaland bispedømmeråd velger i sitt møte 15.12.2020 1 styremedlem og 1 varamedlem til NNDs styre for perioden 2021-2024.

80/20 Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør -Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) - 20/01036-6 Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør -Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) : Statutter NND 80/20 Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør -Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) - 20/01036-6 Oppnevning av styremedlem og varamedlem fra Sør -Hålogaland bispedømmeråd til Nord Norges diakonistiftelse (NND) : Statutter NND 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høring - helhetlig menighetsplan

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Omar Paal Aardal 400 20/04063-5

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 81/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Høring - helhetlig menighetsplan

Vedlegg: Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg Høring - helhetlig menighetsplan - søknad om utsatt frist Høring - helhetlig menighetsplan - svar på søknad om utsatt frist Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

Saksorientering Kirkerådet har sendt ut på høring mal for helhetlig menighetsplan med tilhørende bakgrunnsdokument. Frist for å svare på høringen er 10. desember. Sør-Hålogaland bispedømmeråd har søkt og fått utsatt frist til 16. desember innen kl. 12.00. Høringsspørsmålene knytter seg primært til selve malen som er utarbeidet.

Formålet er å gi menigheter i Den norske kirke et verktøy for å jobbe strategisk med utvikling av menighetens arbeid. Helhetlig menighetsplan er både en strategisk plan som ser overordnet på menighetens kontekst, ressurser, utfordringer og mål, og en handlingsplan som beskriver de aktiviteter som menigheten velger å gjøre utover alminnelige gudstjenester og kirkelige handlinger. Gjennom dette har den mange likheter med oppbygningen i menighetens planer for trosopplæring, kirkemusikk og diakoni. En mal for helhetlig menighetsplan kan forhåpentligvis bidra til tverrfaglig samordning av menighetens planer og forenkling av arbeidet.

Vedlagt følger forslag til høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd.

Forslag til vedtak Sør-Hålogaland bispedømmeråd godkjenner det framlagte forslag til høringssvar med de endringer som er framkommet i møtet.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

Stiftsdirektørens forslag til høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd er skrevet med lilla skrift i kursiv ut ifra svarskjemaet som ligger vedlagt i høringsdokumentene fra Kirkerådet:

MAL FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN

Dette er svarskjema for høring om mal for helhetlig menighetsplan. På www.kirken.no/hoeringer ligger oversikt over spørsmålene i svarskjemaet som kan brukes i forberedelse av svar før det legges inn i skjemaet.

JEG SVARER SOM:

SVARALTERNATIVER: Menighetsråd Kirkelig fellesråd Ansatt enkeltperson Fagforening X Bispedømmeråd Biskop Folkevalgt enkeltperson Enkeltperson engasjert som frivillig Studiested AUTOMATISK GENERERT INFORMASJON Automatisk generert informasjon:

HVOR NYTTIG VURDERER DU DEN FORESLÅTTE AUTOMATISK GENERERTE INFORMASJONEN SOM HENTES FRA MENIGHETENES ÅRSSTATISTIKK, MEDLEMSREGISTERET OG STATISTISK SENTRALBYRÅ?

SVARALTERNATIVER: 1. Lite nyttig 2. 3. 4. X 5. Svært nyttig

HAR DU KOMMENTARER TIL DEN FORESLÅTTE AUTOMATISK GENERERTE INFORMASJONEN?

Det vil være nyttig med automatisk generert informasjon fra aktuell statistikk. Bidrar til å forenkle arbeidet for den enkelte menighet.

Lokalmenigheten er nok de som har best forutsetninger for å vurdere statistisk tallmateriale opp mot eget arbeid og utfordringer. Det vil være svært viktig at denne informasjonen er tilpasset sitt bruk og lett tilgjengelig ENS EGEN GENERELLE INFORMASJON

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

Menighetens egen generelle informasjon:

Det er lagt til at menighetene skal fylle inn egen informasjon i feltene: kontekst, utfordringer, ressurser og satsninger. Menighetene fyller her inn så lite eller mye de ønsker.

HVORDAN VURDERER DU ANTALL FELTER (FIRE) SOM MENIGHETENE SKAL FYLLE INN?

SVARALTERNATIVER: For mange X Et godt antall For få

HAR DU ANDRE KOMMENTAR TIL INFORMASJONEN SOM DET ER FORESLÅTT AT MENIGHETEN LEGGER INN SELV? Dette virker som et godt antall.

Flytte tekst fra trosopplæring til helhetlig menighetsplan:FLYTTE TEKST FRA TROSOPPLÆRING TIL HELHETLIG MENIGHETSPLAN I dokumentet «Bakgrunnsdokument om mal for helhetlig menighetsplan» er det beskrevet hvordan tekst som er fylt inn i menighetens plan for trosopplæring kan flyttes over til helhetlig menighetsplan. Hvordan opplever du forholdet mellom det menigheten har skrevet i sin trosopplæringsplan, og helhetlig menighetsplan?

HVA TENKER DU OM FORHOLDET MELLOM DET MENIGHETEN HAR SKREVET I SIN TROSOPPLÆRINGSPLAN, OG HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

SVARALTERNATIVER: 1. Det er vanskelig å se hvor tekst fra menighetens plan for trosopplæring passer inn i malen for helhetlig menighetsplan 2. – 3. – 4. – 5. Det er lett å se hvor tekst fra menighetens plan for trosopplæring» passer inn i malen for helhetlig menighetsplan 6. X Vet ikke

HAR DU KOMMENTARER TIL DET MENIGHETEN SKAL FLYTTE OVER FRA SIN TROSOPPLÆRINGSPLAN TIL HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

Siden poenget er å samordne planene, synes dette som en god ide.

De etablerte rutinene rundt trosopplæringsplaner kan være et godt utgangspunkt også for andre planer, men det er viktig at malen er fleksibel nok slik at den kan tilpasses andre fagfelt. Det er også viktig at malen er like anvendelig for små som for store menigheter. En må dessuten sikre at planen blir et levende og dynamisk verktøy, som kan evalueres og justeres underveis. Det bør være tidsfrister for evaluering og revidering av planen. Erfaring fra trosopplæringsreformen har vist at det kan være mye god læring i å rapportere. Men, det er viktig at det nå blir laget en helt ny mal for menighetsplan, samt at det er en enkel form for rapportering. Det er viktig at de ulike delene sees i ett, da de ofte vil overlappe hverandre. 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

Aktiviteter:

Om tiltakene er det foreslått at man skal kunne fylle inn: - Navn på aktivitet - Målgruppens alder (kan gi en oversikt over hvor mange medlemmer som finnes i denne aldersgruppen og over hvilke grupper menigheten har tiltak for) - Målgruppens livssituasjon - Hvordan jobbes det med frivillighet knyttet til tiltaket? - Hvordan jobbes det med kommunikasjon knyttet til tiltaket? - Tid for gjennomføring (legger grunnlag for å generere årshjul) - Rapport fra gjennomføring av aktivitet

De uthevede feltene blir obligatoriske.

HVA TENKER DU OM INFORMASJONEN SOM ETTERSPØRRES OM HVER AKTIVITET?

SVARALTERNATIVER: Er for detaljert X Har et godt detaljnivå Er på et for generelt nivå

HAR DU ANDRE KOMMENTARER TIL INFORMASJONEN SOM MENIGHETEN SKAL FYLLE INN OM SINE AKTIVITETER?

I hovedsak virker listen over informasjon som skal fylles inn grei. Men begrepet “målgruppens livssituasjon” kan synes vanskelig å avgrense, og da har det neppe særlig verdi. Dersom en skal ha det med må det være klare markører for hva en skal spørre om, boforhold i byen/bygda, skole/ barnehage/ arbeidsplasser/ pendling / lekemuligheter, demografi,… Det er en selvfølge at en forholder seg til gjeldende lover om personvern.

Fagområder:

Aktivitetene i helhetlig menighetsplan skal merkes med hvilke fagområder aktiviteten tilhører. Et minimumsalternativ ville være å kun merke dem med «trosopplæring», «kirkemusikk» og/eller «diakoni», som er de tidligere sektorplanene som skal inn i helhetlig menighetsplan. Samtidig har mange menigheter aktiviteter som ikke er så lett å legge inn i ett av disse alternativene.

Alternativene som er foreslått, er derfor: - Trosopplæring - Musikk og kultur - Diakoni - Gudstjeneste - Misjon - Religionsdialog - Barnehage/skole-kirke-samarbeid - Pilegrim - Samarbeid med andre institusjoner i lokalsamfunnet - Økumenisk

En aktivitet kan merkes med flere temaer og slik uttrykke at det er tverrfaglig.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

HVA SYNES DU OM ANTALLET FAGOMRÅDER?

Her ser vi behov for en avklaring av følgende begreper: - fagområde - tema - aktivitet

Det virker som en god idé at det er listet opp flere konkrete tema, da det bidrar til at en må vurdere og ta stilling. Men, antallet fagområder blir altfor stort dersom alle forslagene i listen over skal regnes som egne fagområder. Det vurderes som mer hensiktsmessig å holde på de tre etablerte fagområdene: Trosopplæring, kirkemusikk/kultur og diakoni.

Listen med de ulike tema kan sorteres under disse. Enkelte tema vil da måtte føres opp under flere fagområder på samme måte som aktivitetene må. Tverrfagligheten blir synliggjort på en god måte ved at tema og aktiviteter har relevans til flere av fagområdene.

Vi foreslår følgende nye tema i tillegg til de som er listet opp: - Inkluderingsarbeid og universell utforming - Samfunnsbygging

Gudstjeneste bør stå øverst! Vi foreslår gudstjenesten som hovedområde, og så de tre andre som skal relatere seg til denne: Kirkemusikk og kultur, trosopplæring og diakoni. De andre temaene grupperes under disse igjen, der noen da vil måtte stå under flere fagområder.

SVARALTERNATIVER: X Jeg synes dette er for mange alternativer Jeg synes dette er et godt antall alternativer Jeg synes dette er for få alternativer

HAR DU ANDRE KOMMENTARER TIL FAGOMRÅDENE SOM MENIGHETENE KAN MERKE AKTIVITETER MED?

En mal kan dekke noe men neppe alt. For å gi muligheter for tilpasning og sikre at hver menighet får synliggjort sitt arbeid kan det være fint om det er noen åpne felt som kan defineres av menigheten selv, for eksempel samisk tilknytning.

Veiledningstekster:

Mal for helhetlig menighetsplan skal inneholde veiledningstekster som hjelper menighetene i utfylling av malen. I malen som er sendt på høring, ligger det en veiledningstekst under innledningen og fire veiledningstekster til det menigheten skal fylle ut av egen generell informasjon.

HAR DU KOMMENTARER TIL VEILEDNINGSTEKSTENE SOM LIGGER I SELVE MALEN? HAR DU ANDRE TILBAKEMELDINGER TIL SELVE MALEN FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN? 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Forslag til høringssvar helhetlig menighetsplan

HAR DU KOMMENTARER TIL BAKGRUNNSDOKUMENTET SOM FORKLARER TENKINGEN BAK OG BRUKEN AV MAL FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

Enhver menighet forholder seg til samfunnet, både lokalt, nasjonalt og globalt. Det kan derfor være nyttig for menigheten å definere sin rolle i lys av f.eks. kommuneplanens samfunnsdel samt andre samarbeidsgruppers arbeid. Kan det i veiledningsteksten legges opp til en slik refleksjon? Det kan bidra bevissthet om og synliggjøring av menighetens ansvar og funksjon som samfunnsbygger.

Det synes for oss rasjonelt at menighetsrådet vedtar én samlet plan, der kapittelplanene kan rullere uavhengig av hverandre i tid. Hver delplan bør kunne utvides med vedlegg der det er vanskelig å få malen til å dekke alt. Målet må være et dynamisk planverktøy.

Hensikten med å lage planer for arbeidet må være at de skal fungere som nyttige verktøy. Gjennom å integrere flere planer til en helhetlig menighetsplan må det være et mål at dette bidrar til bevisstgjøring og forenkling slik at det ikke brukes unødig mye ressurser på dette. Det blir da viktig å være oppmerksom på faren for at forenklingen kan gå for langt slik at viktige elementer blir borte.

Korona-pandemien har i år synliggjort betydningen av beredskapsplaner, personvernreglement og risikoanalyser. Det foreslås derfor at dette også implementeres i arbeidet med helhetlig menighetsplan. Både menighetsråd og stab må ha et bevisst forhold til dette. En beredskapsplan bør, foruten å ha fokus på menighetens eget arbeid, også si noe om kirkens rolle i det offentlige sikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Det beste i forslaget her til mal er de innledende delene, samt den aktivitetsoversikten som tydeliggjør tverrfagligheten bedre enn i dag. Det er viktig at malen for planen blir slik at både små og store menigheter kan bruke den, og at alle menighetsråd har mulighet til å bruke malen for planen, kanskje burde det stå noe om minimumsløsninger.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet

Sør-Hålogaland bispedømmeråd Tolder Holmers vei 11

8003 BODØ

Dato: 29.09.2020 Vår ref: 19/00950-39 Deres ref:

Høring - helhetlig menighetsplan

Helhetlig menighetsplan sendes med dette på høring. Utsendelsen inneholder to dokumenter: Selve malen og et bakgrunnsdokument som forklarer arbeidet som har vært gjort med utviklingen av malen og tenkningen knyttet til den. Høringsspørsmålene knytter seg primært til malen, og samtidig er bakgrunnsdokumentet nyttig for å forstå hva som er ment med malen.

Lenke til høringsskjema for å avgi svar er https://surveys.enalyzer.com?pid=h3qen6sp. Denne ligger også på www.kirken.no/hoeringer. Vedlagt følger oversikt over spørsmålene som ligger i skjemaet.

Høringsfristen er satt til 10. desember 2020. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på kirken.no.

Det er avgjørende at helhetlig menighetsplan kvalitetssikres som et godt verktøy i ulike menigheter. Kirkerådet ber derfor hvert av bispedømmerådene kontakte fem menighetsråd som utfordres til å gi høringssvar.

Med vennlig hilsen

Ingrid Vad Nilsen direktør Jan Christian Kielland avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Vedlegg: Bakgrunnsdokument om mal for helhetlig menighetsplan Mal for helhetlig menighetsplan Spørsmål i elektronisk innsendingsskjema

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: +47 23081200 Saksbehandler Postboks 799 Sentrum Web: Telefaks: Jan Christian Kielland 0106 OSLO Org.nr.:818 066 872

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

2 av 2

Mottakere: Agder og Telemark bispedømmeråd Postboks 208 4662 KRISTIANSAND S Borg bispedømmeråd Bjarne Aasgt. 9 1606 FREDRIKSTAD Bjørgvin bispedømmeråd Postboks 1960 5817 BERGEN Hamar bispedømmeråd Postboks 172 2302 HAMAR Nidaros bispedømmeråd Kongsgårdsgata 7013 TRONDHEIM 1a,Erkebispegården Nord-Hålogaland bispedømmeråd Postboks 790 9258 TROMSØ Oslo bispedømmeråd Postboks 9307 0135 OSLO Grønland Stavanger bispedømmeråd Lagårdsveien 44 4010 STAVANGER Sør-Hålogaland bispedømmeråd Tolder Holmers vei 8003 BODØ 11 Tunsberg bispedømmeråd Postboks 10 Kaldnes 3119 TØNSBERG Møre bispedømmeråd Moldetrappa 1 6415 MOLDE Hamar biskop Postboks 172 2302 HAMAR Nidaros biskop Kongsgårdsgata 7013 TRONDHEIM 1a,Erkebispegården Oslo biskop Postboks 9307 0135 Oslo Grønland Bjørgvin biskop Postboks 1960 5817 BERGEN Nord-Hålogaland biskop Postboks 790 9258 TROMSØ Agder og Telemark biskop Postboks 208 4662 KRISTIANSAND S Møre biskop Moldetrappa 1 6415 MOLDE Stavanger biskop Lagårdsveien 44 4010 STAVANGER Tunsberg biskop Postboks 10 Kaldnes 3119 TØNSBERG Borg biskop Bjarne Aasgt. 9 1606 FREDRIKSTAD Sør-Hålogaland biskop Kirkelig Undervisningsforbund Rådhusgata 1-3 0151 OSLO Det Norske Diakonforbund Rådhusgate 1-3 0151 OSLO Den norske kirkes presteforening Postboks 437 0103 OSLO Sentrum Det teologiske fakultet Postboks 1023 0315 OSLO Blindern Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter - KA Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesstudier, VID - vitenskapelige høgskole Fagforbundet - TeoLOgene Creo Postboks 9007, 0133 OSLO Grøland MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn NLA Høgskolen Postboks 74 5812 BERGEN Sandviken

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Bakgrunnsdokument om mal for helhetlig menighetsplan

Prosessen med utarbeidelse av malen Kirkerådet vedtok i KR 31/19:

1. Kirkerådet ber om at det igangsettes et arbeid med å utvikle maler og digitale verktøy for å bidra til at menighetene på en enkel måte kan utarbeide helhetlige menighetsplaner.

2. Det etableres en tverrfaglig arbeidsgruppe med deltakere fra Kirkerådets sekretariat og bispedømmeadministrasjon, samt lokalt kirkelige ansatte som referansepersoner.

Arbeidsgruppen, som bestod av fire ansatte på bispedømmenivå og fire ansatte på Kirkerådsnivå, ble opprettet i slutten av 2019 og jobbet fram til mai 2020. I mai 2020 ble utkast til helhetlig menighetsplan sendt til 35 personer i lokalkirken, inkludert både ansatte og folkevalgte. De 35 var fordelt på alle bispedømmer og de ansatte var fordelt på ulike kirkelige stillinger. 27 av disse avga svar i elektronisk skjema. Svarene er beskrevet i saksdokumentet til Kirkerådets behandling av malen i KR 57/20. Formål Formålet med helhetlig menighetsplan er å gi menigheter i Den norske kirke et verktøy for å jobbe strategisk med utvikling av menighetens arbeid. Helhetlig menighetsplan er både en strategisk plan som ser overordnet på menighetens kontekst, ressurser, utfordringer og mål, og en handlingsplan som beskriver de aktiviteter som menigheten velger å gjøre utover alminnelige gudstjenester og kirkelige handlinger. Gjennom dette har den mange likheter med oppbygningen i menighetens planer for trosopplæring, kirkemusikk og diakoni. Gjennomgang av malens struktur Arbeidsgruppa som har jobbet våren 2020 foreslår at helhetlig menighetsplan skal bestå av 3 hoveddeler, hvorav hoveddel 2 har 4 underdeler (her a-d). Her følger beskrivelse og forklaring av delene:

1. Automatisk generert informasjon om menigheten

Knyttet til hvert sokn i Den norske kirke finnes det en rekke data som kan legge grunnlag for å tenke strategisk om videreutvikling av menigheten. Noe av dataene rapporteres av menighetene gjennom menighetenes årsstatistikk, rapportering knyttet til trosopplæring eller registrering i medlemsregisteret. Andre data eksisterer på kommunenivå hos Statistisk sentralbyrå og kan hentes inn derfra. Gjennom en automatisk innhenting av disse dataene til verktøyet for helhetlig menighetsplan, kan menighetene få lett tilgjengelig informasjon som er relevant for menighetsarbeidet.

2. Menighetens egne generelle informasjon

Denne delen består av åpne tekstfelter som menighetene fyller ut slik de ønsker. Det vil altså være opp til hver menighet hvor mye som fylles inn.

I mange fellesrådsområder er det samarbeid om trosopplæring, kultur, gudstjenesteliv og diakoni på tvers av sokn. Selv om soknet er den formelle enheten hvor menighetsrådet har myndighet til å gjøre vedtak om det kirkelige arbeidet, skjer det altså i praksis en felles tenkning på tvers av 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

sokn. Derfor vil det legges opp til at man i det digitale verktøyet kan hente informasjon inn på tvers av sokn.

Menighetens egne generelle informasjon fylles inn i fire felter, som er nærmere beskrevet i selve malen. I arbeidet med menighetens plan for trosopplæring er det skrevet generelle tekster om menigheten og trosopplæringen. Det er lagt opp til at disse tekstene kan hentes inn i helhetlig menighetsplan. Det vil være opp til menigheten i hvor stor grad disse tekstene gjennomarbeides på nytt og tilpasses. Skal tekster som er del av menighetens plan for trosopplæring endres, er ordningen fortsatt at dette må godkjennes av biskopen.

a. Kontekst

Dette er et fritekstfelt. Tekst som er skrevet om “grunnlag og særpreg” i menighetens plan for trosopplæring, vil hentes inn her. Veiledningstekst i malen beskriver feltet nærmere.

b. Utfordringer

Dette er et fritekstfelt. Veiledningstekst i malen beskriver feltet nærmere.

c. Ressurser

Dette er et fritekstfelt. Tekst som er skrevet om «Organisering, rammer og ansvar», om hovedmål for trosopplæringen og om «Sentrale dimensjoner» i menighetens plan for trosopplæring, vil hentes inn her. Veiledningstekst i malen beskriver feltet nærmere.

d. Satsninger

Dette er et fritekstfelt. Veiledningstekst i malen beskriver feltet nærmere.

3. Aktiviteter

Malens tredje del er det som i menighetenes plan for trosopplæring, plan for kirkemusikk og plan for diakoni omtales som «tiltak». Dette er de konkrete aktivitetene i menigheten. Her foreslås nettopp det noe mer praksisnære begrepet «aktiviteter». Ved å legge alle aktiviteter i en felles liste, oppnår man tverrfagligheten som er et mål med helhetlig menighetsplan. En samling av aktivitetene utvider også fokus til å inkludere det som i dag ikke er definert innenfor trosopplæring, diakoni eller kirkemusikk. Aktiviteten merkes med hvilken kategori den tilhører. På denne måten kan en aktivitet merkes som både «trosopplæring», «diakoni», «kirkemusikk» og andre kategorier. De aktivitetene som merkes med «trosopplæring», vil menigheten måtte rapportere på årlig så lenge kravet til rapportering på trosopplæring opprettholdes som i dag. Når det gjelder hvilken informasjon som fylles inn om aktivitetene, er noen felter gjort obligatoriske, mens andre er frivillige å fylle ut. Detaljene finnes i den vedlagte malen. Digitalt verktøy Som med plan for trosopplæring, og i tråd med Kirkerådets vedtak i 31/19, vil det bli utviklet et digitalt verktøy for helhetlig menighetsplan. Dette vil være et svært godt verktøy for å jobbe strukturert med utvikling av menighetsarbeid. Den norske kirke har allerede erfaring med bruk av digitalt planverktøy for menighetens plan for trosopplæring. Verktøyet gjør det mulig for alle ansatte i en enhet å lese, redigere og rapportere. Både planens innhold og de rapporterte oppslutningstallene er tilgjengelig for menighetene, bispedømmerådene og Kirkerådet. Verktøyet er en viktig kilde til læring og erfaringsdeling både i menigheten, regionalt og nasjonalt i kirken. Slik alle ansatte og frivillige i menigheten kan få tilgang til planverktøyet for trosopplæring, vil de også kunne 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

få tilgang til verktøyet for helhetlig menighetsplan. Det er mulig å skille mellom administratortilgang og lesetilgang, for å sikre gode prosesser rundt eventuelle endringer i planen.

Det digitale verktøyet for helhetlig menighetsplan skal gjøre det mulig å erstatte eksisterende planer for trosopplæring, kirkemusikk og diakoni med en helhetlig menighetsplan. Dette innebærer et tilbud om betydelig forenkling for menighetene. Siden biskopen fortsatt skal godkjenne eventuelle endringer i menighetenes trosopplæringsplan, må teksten i denne i sin helhet hentes over i helhetlig menighetsplan slik at menighetene ikke tvinges til å gjøre endringer som da må godkjennes av biskopen. Dette vil gjøres automatisk av det digitale verktøyet. Ytterligere informasjon om menighetens helhetlige arbeid kan så fylles inn av menigheten.

Et digitalt verktøy gir også mulighet for å se planer og rapportering på ulike nivåer i Den norske kirke i sammenheng, slik det digitale planverktøyet for trosopplæring har gitt mulighet for. Menighetenes profil og prioriteringer vil bli enkelt tilgjengelig på prostinivå, bispedømmenivå og nasjonalt, noe som legger grunnlag for mer relevant og tilpasset veiledning og støtte. Slik forenkler verktøyet også for eksempel forberedelse og oppføling av biskopens visitaser, som er en sentral og veletablert arena for videreutvikling av menighetsarbeid. På sikt er det potensial for å integrere rapporteringen som i dag ligger i menighetenes årsstatistikk i det digitale verktøyet. For menighetene vil dette bety at planer og rapportering som i dag gjøres på ulike plattformer og med ulike verktøy, samles på ett sted hvor de kan sees i sammenheng. Dette vil kunne gi en sterkere sammenheng mellom rapportering og strategisk planarbeid: I det samme verktøyet vil menighetene for eksempel kunne se en nedgang i antall døpte og gjøre endringer i hvordan menigheten arbeider med dåp.

Det vil legges vekt på at planen skal kunne hentes ut av det digitale planverktøyet i ulike formater, utfra for eksempel målgruppe, hvilke aktiviteter som er knyttet til ulike temaområder, og årshjul for gjennomføring av aktiviteter. Dette gjør verktøyet egnet for å lage en samlet framstilling av menighetens arbeid som kan brukes til synliggjøring både innad i Den norske kirke og i møte med eksterne samarbeidspartnere. For Den norske kirke som helhet handler også dette om å vise bevilgende myndigheter hvordan midler blir brukt til å bygge kirke, til beste for enkeltmennesker, lokalsamfunn og storsamfunn.

Det tekniske knyttet til planen vil være i utvikling de kommende årene, i sammenheng med Den norske kirkes helhetlige IKT-strategi. Rapportering, innhenting av data og sammenheng med andre fagsystemer som brukes i menighetene, vil kunne utvikle den helhetlige menighetsplanen videre som verktøy. Forholdet til arbeidsplaner Forholdet mellom arbeidsplaner og helhetlig menighetsplan vil være det samme som mellom dagens sektorplaner og ansattes arbeidsplaner. Om dette står i tjenesteordningene for kateket, diakon og kantor: Den ansatte «er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for» tjenesten i Den norske kirke. Helhetlig menighetsplan gir altså ikke en arbeidsbeskrivelse for de ansatte, men en beskrivelse av det arbeidet hvor også ansatte har en viktig rolle.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Mal for helhetlig menighetsplan Den endelige malen blir utgangspunkt for et digitalt verktøy. Innledning Denne innledende teksten vil være synlig i det digitale verktøyet. Å være menighet er å være kirke i et lokalsamfunn, av og for mennesker i soknet. På sitt sted bærer alle menigheter oppdraget med å feire gudstjeneste, drive undervisning, diakoni og misjon. Mal for helhetlig menighetsplan er et verktøy for å utvikle disse kjerneoppgavene og andre aktiviteter i menigheten. Å lage en helhetlig menighetsplan handler grunnleggende om å få fram kunnskap om menigheten og å anvende denne slik at menigheten kan bruke sine ressurser best mulig. Derfor er helhetlig menighetsplan bygget opp av en beskrivelse av konteksten og særlige utfordringer der, av ressurser som menigheten har og av satsninger i planperioden. Planen vedtas av menighetsrådet. Samtidig vil bred involvering gi økt eierskap til planen. Menighetsrådet bør derfor la flest mulig i menigheten få være med i arbeidet med planen. Både ansatte, folkevalgte, frivillige og de øvrige medlemmene bør få gi innspill i prosessen. Aktuelle spørsmål i prosessen kan være: Hva ønsker folk seg av menigheten? Hva er det viktigst at vi bruker ressurser på? Hvilke grupper har vi god kontakt med, hvem når vi ikke? Hva ønsker vi å videreutvikle i menigheten? Vedtatt plan gjelder fram til og med 20XX

Automatisk generert informasjon om menigheten

Statistisk sentralbyrås tall på kommunenivå (tallene blir klare i mars/juni)

Generert fra Norsk senter for forskningsdata (tallene for fjoråret blir klare i oktober) - Tall fra menighetens årsstatistikk. Hver menighet velger hvilke tall som skal vises i sin plan. Medlemsregisteret (kontinuerlig oppdatert gjennom menighetenes registreringer i medlemsregisteret) - Info om soknet - Antall medlemmer - Medlemstall per alder - Antall dåp - Antall gravferd - Antall vigsler - Antall konfirmerte

Menighetens egen generelle informasjon

Kontekst

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Denne teksten vil være synlig i det digitale verktøyet. Kirke og menighet er alltid vevet inn i en kontekst. Kirkelig arbeid, enten det handler om trosopplæring, diakoni, kultur, dialog, gudstjenesteliv, misjon eller andre deler av det å være menighet, er preget av sin sammenheng. Noe av menighetens kontekst beskrives best med tall og statistikk. Andre deler av konteksten handler om relasjoner, samarbeid, kultur og historie. Hvordan er forholdet mellom skolene, institusjonene og kirken? Hva særpreger kulturen i nærmiljøet? Er samfunnet flerspråklig og eller flerkulturelt? Hvilke lag og organisasjoner preger befolkningens fritid? Hva bruker folk fritiden sin til? Hvilke samlingssteder finnes i nærmiljøet? Hvilke grupper og personer er lite synlige i samfunnet? [åpent tekstfelt]

Utfordringer Denne teksten vil være synlig i det digitale verktøyet. I den lokale konteksten kan noen utfordringer være særlig tydelige. De kan være generelle samfunnsutfordringer som økonomiske forskjeller, rusmisbruk, ensomhet, eller lite tilbud til barn og unge. Eller de kan være knyttet direkte til menighets rolle i lokalsamfunnet ved å handle om historiske konflikter, lite samarbeid mellom kirke og skole eller lav gudstjenestedeltakelse. [åpent tekstfelt]

Ressurser Denne teksten vil være synlig i det digitale verktøyet. I enhver menighet finnes ressurser. Det er mulig å tenke en tredeling av disse. For det første har soknet eiendeler, ved blant annet kirkebygget, andre bygg og økonomiske midler. Menigheten kan jobbe strategisk for å øke disse ressursene gjennom kontakt med kommunen, søknader om prosjektmidler og strategisk arbeid med givertjeneste. I en større sammenheng kan menigheten ha tilgang på bruk av ressurser som eies av andre, som bedehus, pilegrimsled eller steder særlig egnet for utegudstjeneste. For det andre har soknet tilgang på menneskelige ressurser i form av ansatte og frivillige. Antall ansatte vil henge nært sammen med økonomiske midler, men frivillighetsressurser er mulig å utvikle. Hvis frivillige får oppgaver de er motiverte for

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

og trives med, kan innsatsen bli større. Det kan være en nyttig prosess i utarbeidelsen av en plan å kartlegge hva mennesker med et engasjement for kirke og lokalsamfunn kan tenke seg å bidra med og så knytte dette opp til behovene. Et strategisk arbeid med organisering og oppfølging av frivillige kan ha konsekvenser for hvor mange som ønsker å bidra som frivillige i menigheten. For det tredje kan menigheten ha tenkning, identitet og symboler som gjennom år er etablert som ressurser for arbeidet. God bruk av disse immaterielle ressursene kan styrke menighetens identitet. Herunder hører en eventuell visjon som menigheten har utarbeidet. Herunder hører også arbeid og refleksjoner som gjelder overordnet for menighetens arbeid, og som allerede ligger inne i menighetens planer. Dette kan være tenkning knyttet til inkludering og tilrettelegging, rekruttering, samisk kirkeliv, kjønn og likestilling og samarbeid med relevante aktører. Her hører også overordnede refleksjoner knyttet til barn og unge, blant annet hvordan man sikrer barn og unges medvirkning og hvordan man samvirker med hjemmet og familien. [åpent tekstfelt]

Satsninger i planperioden Denne teksten vil være synlig i det digitale verktøyet. Utfordringene som menigheten har beskrevet, er et godt utgangspunkt for å tenke strategisk om menighetens arbeid. Hvilke overordnede satsninger har menigheten for sitt arbeid i planperioden? Menigheten kan her knytte seg til satsninger nasjonalt eller i bispedømmet. Skal menigheten ha egne satsninger, er det viktig med en prosess som skaper eierskap i menigheten. [åpent tekstfelt]

Aktiviteter

Felter (obligatoriske felter står i fet skrift):

- Navn på aktivitet - Målgruppens alder (kan gi en oversikt over hvor mange medlemmer som finnes i denne aldersgruppen og over hvilke grupper menigheten har aktiviteter for) - Målgruppens livssituasjon - Hvordan jobbes det med frivillighet knyttet til aktiviteten?

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

- Hvordan jobbes det med kommunikasjon knyttet til aktiviteten? - Tid for gjennomføring (legger grunnlag for å generere årshjul) - Fagområder som dekkes av aktiviteten (legger grunnlag for å generere oversikt over menighetens aktiviteter knyttet til de ulike fagområdene) o Trosopplæring o Musikk og kultur o Diakoni o Gudstjeneste o Misjon o Religionsdialog o Barnehage/skole-kirke-samarbeid o Pilegrim o Samarbeid med andre institusjoner i lokalsamfunnet o Økumenisk - Rapportering fra gjennomføring av aktiviteten

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Spørreskjema til høring for «mal for helhetlig menighetsplan»

MAL FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN

JEG SVARER SOM:

SVARALTERNATIVER:

 Menighetsråd  Kirkelig fellesråd  Ansatt enkeltperson  Fagforening  Bispedømmeråd  Biskop  Folkevalgt enkeltperson  Enkeltperson engasjert som frivillig  Studiested

NAVN PÅ KONTAKTPERSON FOR HØRINGSSVARET

E-POST TIL KONTAKTPERSON FOR HØRINGSSVARET

AUTOMATISK GENERERT INFORMASJON

HVOR NYTTIG VURDERER DU DEN FORESLÅTTE AUTOMATISK GENERERTE INFORMASJONEN SOM HENTES FRA MENIGHETENES ÅRSSTATISTIKK, MEDLEMSREGISTERET OG STATISTISK SENTRALBYRÅ?

SVARALTERNATIVER: 1. Lite nyttig 2. 3. 4. 5. Svært nyttig

HAR DU KOMMENTARER TIL DEN FORESLÅTTE AUTOMATISK GENERERTE INFORMASJONEN?

MENIGHETENS EGEN GENERELLE INFORMASJON

Det er lagt til at menighetene skal fylle inn egen informasjon i feltene: kontekst, utfordringer, ressurser og satsninger. Menighetene fyller her inn så lite eller mye de ønsker.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Spørreskjema til høring for «mal for helhetlig menighetsplan»

HVORDAN VURDERER DU ANTALL FELTER (FIRE) SOM MENIGHETENE SKAL FYLLE INN?

SVARALTERNATIVER:  For mange  Et godt antall  For få

HAR DU ANDRE KOMMENTAR TIL INFORMASJONEN SOM DET ER FORESLÅTT AT MENIGHETEN LEGGER INN SELV?

FLYTTE TEKST FRA TROSOPPLÆRING TIL HELHETLIG MENIGHETSPLAN

I dokumentet «Bakgrunnsdokument om mal for helhetlig menighetsplan» er det beskrevet hvordan tekst som er fylt inn i menighetens plan for trosopplæring kan flyttes over til helhetlig menighetsplan.

Hvordan opplever du forholdet mellom det menigheten har skrevet i sin trosopplæringsplan, og helhetlig menighetsplan?

HVA TENKER DU OM FORHOLDET MELLOM DET MENIGHETEN HAR SKREVET I SIN TROSOPPLÆRINGSPLAN, OG HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

HAR DU KOMMENTARER TIL DET MENIGHETEN SKAL FLYTTE OVER FRA SIN TROSOPPLÆRINGSPLAN TIL HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

AKTIVITETER

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Spørreskjema til høring for «mal for helhetlig menighetsplan»

De uthevede feltene blir obligatoriske.

HVA TENKER DU OM INFORMASJONEN SOM ETTERSPØRRES OM HVER AKTIVITET?

SVARALTERNATIVER:  Er for detaljert  Har et godt detaljnivå  Er på et for generelt nivå

HAR DU ANDRE KOMMENTARER TIL INFORMASJONEN SOM MENIGHETEN SKAL FYLLE INN OM SINE AKTIVITETER?

FAGOMRÅDER

En aktivitet kan merkes med flere temaer og slik uttrykke at det er tverrfaglig.

HVA SYNES DU OM ANTALLET FAGOMRÅDER?

SVARALTERNATIVER:  Jeg synes dette er for mange alternativer  Jeg synes dette er et godt antall alternativer  Jeg synes dette er for få alternativer

HAR DU ANDRE KOMMENTARER TIL FAGOMRÅDENE SOM MENIGHETENE KAN MERKE AKTIVITETER MED?

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høringsdokument fra KR - helhetlig menighetsplan med vedlegg

Spørreskjema til høring for «mal for helhetlig menighetsplan»

VEILEDNINGSTEKSTER

HAR DU KOMMENTARER TIL VEILEDNINGSTEKSTENE SOM LIGGER I SELVE MALEN?

HAR DU ANDRE TILBAKEMELDINGER TIL SELVE MALEN FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

HAR DU KOMMENTARER TIL BAKGRUNNSDOKUMENTET SOM FORKLARER TENKINGEN BAK OG BRUKEN AV MAL FOR HELHETLIG MENIGHETSPLAN?

Høringssvaret ditt er straks registrert. Takk for dine innspill.

81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høring - helhetlig menighetsplan - svar på søknad om utsatt frist

Fra: JanChristian Kielland Sendt: mandag26. oktober 2020 13:43 Til: Omar PaalAardal Kopi: Ole ChristianErikstad Emne: SV:Høring -helhetlig menighetsplan- søkerom utsatt høringsfrist

Hei!

Takkfor mail. Dennesaken skal til Kirkerådetsjanuarmøte. Den skaldermed sendesut i starten av januar og planen er i praksiså skriveden ferdig i løpet av 18. desember.I utgangspunkteter det dermed ikke noe som helst rom for utsettelse.Dersom dere senderinn dereshøringssvar 16. desemberfør kl 12, vil vi likevel kunne ta hensyntil det i bearbeidingav saken.

Med vennlighilsen

JanChristian Kielland Avdelingsdirektørfor kirkefagog økumenikk Kirkerådet,Den norskekirke Tlf: 992 32 136

Fra: Omar PaalAardal Sendt: mandag26. oktober 2020 09.52 Til: Kirkerådet Kopi: JanChristian Kielland Emne:Høring - helhetlig menighetsplan- søkerom utsatt høringsfrist

Visertil mottatt Høring–helhetlig menighetsplanmed frist 10. desember2020.

Sør-Hålogalandbispedømmeråd har møte den 15. desember.Det er vanskeligå få behandletsaken tidligere.

Det søkesderfor herved om utsatt frist til etter 15. desember(seinest den 18.)

Med vennlighilsen Omar Aardal Rådgivermenighet og kirkeforvaltning

Web: http://kirken.no/shbd Telefonsentralbord: 75 54 85 50 Mobiltelefon: 477 55 207 e-post: [email protected] 81/20 Høring - helhetlig menighetsplan - 20/04063-5 Høring - helhetlig menighetsplan : Høring - helhetlig menighetsplan - søknad om utsatt frist

Fra: Omar PaalAardal Sendt: mandag26. oktober 2020 09:52 Til: 'Kirkerådet' Kopi: JanChristian Kielland Emne: Høring-helhetlig menighetsplan- søkerom utsatt høringsfrist

Visertil mottatt Høring–helhetlig menighetsplanmed frist 10. desember2020.

Sør-Hålogalandbispedømmeråd har møte den 15. desember.Det er vanskeligå få behandletsaken tidligere.

Det søkesderfor herved om utsatt frist til etter 15. desember(seinest den 18.)

Med vennlighilsen Omar Aardal Rådgivermenighet og kirkeforvaltning

Web: http://kirken.no/shbd Telefonsentralbord: 75 54 85 50 Mobiltelefon: 477 55 207 e-post: [email protected] 82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Brita Bye 714 20/04438-2

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 82/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Høringssvar: Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon.

Vedlegg: Høring - Oppfølging av evalueringen av SMM Høringsdokument om SMM fra Kirkerådet Oversikt misjonsavtaler i Sør-Hålogaland pr. nov. 2020

Saksorientering Historisk tilbakeblikk på misjonsarbeid i Norge og bakgrunn for SMM samarbeidet:

«Den norske kirke trenger misjonsorganisasjonenes kompetanse, lange erfaring og nettverk i vårt internasjonale og økumeniske arbeid og i relasjonene til våre søsterkirker. Vi har siden 1990-tallet hatt et nært samarbeid med misjonsorganisasjoner i Samarbeid menighet og misjon (SMM). SMM har styrket erkjennelsen av at misjon er kirkens ansvar og ikke noe som kan overlates til organisasjonene alene.» Dette skriver Berit Hagen Agøy, MKR i sin artikkel «Misjonen inn i Mellomkirkelige råd» ( I Fokus 10/20)

Misjon er, og har alltid vært, en sentral del av kirkens identitet og selvforståelse (jfr. Kirkemøtets visjon «Mer himmel på jord» som tydeliggjør at Den norske kirke skal være «vedkjennande, open, tenande og misjonerande». I vår historie fra ca. 1850 har misjonsoppdraget langt på vei blitt ivaretatt av selvstendige misjonsorganisasjoner. Disse har vært med på å bygge opp nasjonale kirker i mange land gjennom å sende ut misjonærer. Misjonsorganisasjonene har også vært en viktig del av menighetsarbeidet i norske menigheter. I misjonsforeninger og på bedehusene ble mennesker samlet til forkynnelse og bønn. Der foregikk det både diakoni og trosopplæring og lederutvikling. Omkring år 1900 var det misjonsforeninger for NMS i alle store og små skolekretser over hele landet. Mange i Norge hadde tilknytning både til gudstjenesten og de kirkelige handlingene i kirka og til misjonsorganisasjonenes arbeid.

I dag er situasjonen annerledes. Kirken er blitt en selvstendig folkekirke i stedet for en statskirke. De siste tiårene har det vært en kraftig utbygging av den kirkelige virksomhet i menighetene når det gjelder diakoni, kirkemusikk og kulturarbeid, trosopplæring og kirkelig administrasjon. Menighetsrådene arbeider aktivt for «.. å vekke og nære det kristne livet i soknet..» Som en del av denne utviklingen er også ansvaret for misjon kommet stadig mer i fokus. Ikke minst gjennom samarbeidet i SMM og menighetenes misjonsprosjekter. Også i menighetens gudstjenestefeiring er fokuset på misjon styrket de siste årene. Med gudstjenestereformen har gudstjenestens innledning fått overskriften «samling» og 82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

avslutningen «sendelse». Kirkens sendelse til verden springer ut av samlingen om ord og sakrament.

Også i misjonsorganisasjonene er situasjonen forandret. Nå gjøres mye av arbeidet ute i samarbeid med nasjonale kirker gjennom inngåelse av samarbeidsavtaler, og ofte organiseres misjonsarbeidet som prosjekter. Antallet misjonærer er sterkt redusert i forhold til tidligere, samtidig overtar nasjonale medarbeidere stadig mer av ansvar og oppgaver. Den økonomiske situasjonen for mange misjonsorganisasjoner er mer anstrengt enn før. Over hele landet, og særlig i vår landsdel, er organisasjonene svekket. Antallet misjonsforeninger og antall ansatte er dramatisk redusert. Foreninger og «misjonsfolk» får sjelden besøk fra organisasjonene. Misjonsorganisasjonene tenker ulikt om forholdet til Den norske kirke. Noen går i retning av å etablere egne kirkesamfunn med utgangspunkt i bedehus og misjonsforeninger. De har også valgt å stå utenfor SMM-samarbeidet. Andre tenker at deres arbeid er en del av Den norske kirkes virksomhet.

SMM-samarbeidet har gjennom de siste 25 årene ført til økt bevissthet om misjon på ulike nivåer i Den norske kirke. En ny og utvidet misjonsforståelse er vokst fram. Misjonsorganisasjonene har formidlet ny kunnskap og nytt engasjement til hele den norske kirke. De siste årene har misjon vært et viktig tema på Kirkemøtet.

SMM – Samarbeid menighet og misjon SMM ble etablert i 1993 og er et formelt samarbeid mellom Den norske kirke og syv misjonsorganisasjoner:  Aeropagos  Den Norske Israelsmisjon  Det Norske Misjonsselskap  HimalPartner  Misjonsalliansen  Normisjon  Stefanusalliansen

Formål og visjon: SMM ønsker å styrke kunnskap og engasjement om misjon i Den norske kirkes menigheter, fremme en oppdatert og relevant misjonsforståelse og arbeide for at misjon blir en integrert del av menighetenes tro og liv. Det er viktig at misjon har et lokalt eierskap i de lokale menighetene og blir synlig i arbeidet som gjøres i kirken innen diakoni, gudstjenesteliv, trosopplæring og kultur/kirkemusikk.

SMM er organisert gjennom et sentralt råd (SMM-rådet) og regionale SMM-utvalg i bispedømmene bestående av representanter fra alle SMM-organisasjonene oppnevnt av organisasjonene.

SMM på landsbasis: Gjennom disse syv organisasjonene har Den norske kirkes menigheter misjonsavtaler i mer enn 40 land i verden. Dette skjer konkret gjennom misjonsavtaler mellom den enkelte lokalmenighet og misjonsorganisasjon. I overkant av 80% av Den norske kirkes menigheter har et globalt engasjement gjennom misjonsavtaler.

SMM i Sør-Hålogaland: I Sør-Hålogaland bispedømme er det et SMM-utvalg bestående av representanter for alle de syv misjonsorganisasjonene i SMM samt misjonsrådgiver ved bispedømmekontoret. Utvalget møtes 3-4 ganger pr år – ofte digitalt. Utvalget jobber med utvikling av misjon i bispedømmet og menighetene, samlinger, misjonsavtaler misjonsgudstjeneste m.m. SMM-utvalget er viktig samarbeidsforum mellom misjonsorganisasjoner og bispedømmet. Det er også et viktig nettverksforum for misjonsrådgiver for å kunne utøve sitt arbeid.

Bispedømmekontoret har i dag en hjemmel for misjonskonsulent i 50% som innehas av rådgiver innen diakoni, misjon/ internasjonalt arbeid og samisk kirkeliv. SMM-rådgiver koordinerer misjon inn mot alle kirkens fagområder. 82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

Sør-Hålogaland bispedømme har til sin 50 % misjonsrådgiverstilling mottatt refusjon på 0,25 mill. kr pr. år fra SMM. Dette tilsvarer 25 % finansiering av 50 % stilling. Bispedømmets egenfinansiering på de resterende 25 % har vært finansiert med OVF-tilskudd.

SMM og lokalmenighetene i Sør-Hålogaland: I Sør-Hålogaland bispedømme er det pr. i dag 76 misjonsavtaler fordelt på 63 ulike menigheter. Dette er fordelt slik:

NMS 33 avtaler Normisjon 21 avtaler Stefanusalliansen 12 avtaler Misjonsalliansen 6 avtaler HimalPartner 2 avtaler Aeropagos 1 avtale Israelsmisjonen 1 avtale

I 2018 samlet menighetene i Sør-Hålogaland inn kr 621.000,- til SMM-organisasjonene gjennom ofring.

Av SMM-organisasjonene er det kun Normisjon som har regionskontor i Nord Norge/ Nordland med ansatte. Arbeidet følges opp fra nasjonale kontorer, noe som betyr at organisasjonene i en del sammenhenger er mindre tett på de lokale menighetene.

Misjonsengasjementet i menighetene er knyttet til misjonsavtaler og offer. Flere har også faste merkedager for misjon, som for eksempel høsttakkefest. Misjonsprosjektene er flere steder knyttet til trosopplæringsarbeid, klima og rettferdsarbeid, pilegrimsvandring, strikkegrupper osv. Misjon skal også være inne i menighetens planer.

Evaluering av SMM-samarbeidet: Kirkerådet evaluerer nå organisering av Samarbeid menighet og misjon (SMM), og ber bispedømmerådene avgir høringssvar innen 15.januar 2021.

Høsten 2019 ble det gjennomført en evaluering av det 25 år gamle SMM-samarbeidet. Evalueringsrapporten blir levert i januar 2020 og er siden drøftet i ulike organ.

Rapporten kan leses her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/smm/dokumenter/filer%202020/evalueringsrapport% 20smm%202020.pdf

SMM-rådet kom til en foreløpig konklusjon i september 2020, og de foreløpige konklusjoner er :

- SMM-samarbeidet videreføres med de samme partnere. - SMM-rådet videreføres på nasjonalt nivå. - Kirkerådet/Mellomkirkelig råd viderefører koordinerer videreføringen av det faglige samarbeidet. - Det foreslås en ny finansieringsmodell. - De regionale utvalgene erstattes av annet samarbeid i de bispedømmer hvor utvalgene ikke har fungert tilfredsstillende. - Kirken styrker misjonsarbeidets synlighet i planer og rapporter på alle plan. - SMMs grunnlagsdokument og vedtekter revideres.

Det er særlig punktet om finansiering av misjonsrådgiverstillingene og stillingen som daglig leder, som har vært drøftet i SMM rådet. Den nye finansieringsmodellen vil medføre at bispedømmene overtar hele det økonomiske ansvaret for misjonsrådgiverstillingene. Disse stillingene har til nå vært et spleiselag mellom SMM-organisasjonene.

82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

På bakgrunn av dette er bispedømmerådene bedt om å svare på noen konkrete høringsspørsmål knyttet til finansiering av misjonsrådgiverstillingene, organisering av SMM- samarbeidet og synliggjøring av Den norske kirkens misjonsoppdrag i planer og rapporter. Målet med endringer i finansiering og organisering av SMM-samarbeidet er at misjonsengasjementet styrkes i Den norske kirke, og at samarbeidet med organisasjonene videreføres på best mulig måte. Høringsspørsmålene må forstås i lys av Kirkerådets konsekvensanalyse og responsen fra misjonsorganisasjonene (avsnitt 3).

Denne saken er også nært knyttet til saken «Den norske kirkes globale oppdrag», som skal opp på Kirkemøtet i 2021. Her vil SMM-samarbeidet bli sett i sammenheng med kirkens internasjonale engasjement, som nødhjelp, søsterkirkesamarbeid og økumenikk.

Forslag til høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd:

Sør-Hålogaland bispedømmeråd avgir følgende høringssvar på bakgrunn av spørsmålene som fremkommer i høringsdokumentet fra Kirkerådet:

1. Støtter bispedømmerådene anbefalingen fra SMM-rådet om at bispedømmene overtar det økonomiske ansvaret for misjonsrådgiverstillingene på bispedømmekontorene?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd ser det som viktig at misjonsrådgiverstillingene på bispedømmekontorene blir videreført og støtter samtidig at det økonomiske ansvaret for misjonsrådgiverstillingen med dagens stillingsstørrelse på 50 % overføres fra SMM- organisasjonene til Den norske kirke.

Ideologisk sett er det positivt at kirken selv tar ansvar for misjonsfeltet. Ved å ta det økonomiske ansvaret tydeliggjør kirken at den ønsker å konkretisere hva det vil si å være en misjonerende kirke. Ved å overføre det økonomiske ansvaret til Den norske kirke, får misjonsorganisasjonene mulighet til i stedet å bruke disse midlene til økt misjonsengasjement.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd forutsetter imidlertid at endring i finansieringsansvaret ikke betyr en svekkelse av arbeidet innenfor misjon i Den norske kirke. SMM skal bestå og bør fortsatt være hovedorganet for samarbeid mellom kirkene og misjonsorganisasjonene. Videre understreker Sør-Hålogaland bispedømmeråd viktigheten av et fortsatt tett samarbeid mellom organisasjoner, bispedømmer og lokalmenigheter.

Ved at bispedømmene overtar finansieringen, har de enkelte bispedømmene større frihet til å endre stillingenes profil, sammenliknet med tidligere da stillingene var delvis finansiert av organisasjonene. Det er viktig at Kirkerådet legger inn føringer som ivaretar stillingenes fokus på lokalmenighetenes misjonsengasjement.

a) Hvis ja: hvordan kan stillingene som ivaretar misjon, utformes (fagportefølje, stillingsstørrelse, samarbeidsrelasjoner)?

Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener at misjon er et viktig satsningsområde og vil også fremover satse på at koordineringsansvaret for misjon ligger til en stillingshjemmel ved bispedømmekontoret.

Pr. i dag utgjør misjonsrådgiverstillingen i Sør-Hålogaland bispedømme 50 % og er kombinert med rådgiverstilling innen diakoni og internasjonalt arbeid. Sør-Hålogaland har god erfaring med denne kombinasjonen, da det gir en synergieffekt når misjonsrådgiver løfter frem misjon og internasjonalt arbeid i forbindelse med annen kontakt med menighetene.

Videre bør en misjonsrådgiver samarbeide med organisasjonene nasjonalt og regionalt om initiering og oppfølging av misjonsavtaler, synliggjøre misjon, invitere til tverrfaglig samarbeid om misjon, samt arrangere samlinger med tema misjon. 82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

b) Hvis nei: hvordan skal misjon ivaretas i staben om misjonsorganisasjonene kutter den økonomiske støtten?

Primært støtter Sør-Hålogaland bispedømmeråd at bispedømmene overtar det økonomiske ansvaret for misjonsrådgiverstillingene, men alternativer til en misjonsrådgiverstilling ved bispedømmekontoret kan være:

-å ha en ansatt i en prosjektperiode for å kunne prioritere misjon i menighetene. -at man i en periode har prosjektmidler knyttet til enkeltprostier for å styrke misjonsengasjement lokalt.

2. Hvordan bør det regionale samarbeidet mellom biskop, bispedømmeråd og misjonsorganisasjonene organiseres for å styrke misjonsengasjementet i menighetene?

Sør-Hålogaland bispedømmerådet mener det regionale SMM-utvalget bør bestå.

Det regionale samarbeidet i SMM-utvalget i Sør-Hålogaland fungerer godt og er et utvalg som jobber utadrettet om samarbeid med misjonsorganisasjoner og menigheter i Sør- Hålogaland, misjonsavtaler i menigheter, arrangementer m.m. SMM-utvalget består av en representant fra hver av de sju organisasjonene i tillegg til misjonsrådgiver. Sør-Hålogaland bispedømmeråd mener derfor at de regionale utvalgene bør opprettholdes, da dette gir et mer robust samarbeid. Dagens SMM utvalg-gir et nettverk med flere «armer» ut til menighetene. Dette gjør at flere menigheter nås og at flere er i kontakt med menighetene angående misjon. Samarbeid er viktig for å få til dette i praksis.

Samtidig ser vi i vårt bispedømme, at det kun er Normisjon som har regionalt ansatte. Bispedømmet må derfor samarbeide med ansatte på hovedkontorene eller med frivillige/tillitsvalgte i organisasjonene. Sistnevnte kan ha mangelfull kjennskap til organisasjonenes arbeid og prioriteringer. Det stilles derfor større krav til organisasjonene om å følge opp sine representanter i SMM. Videre er de geografiske avstandene i vårt bispedømme store. En frivillig vil ha begrenset kontakt og oversikt over organisasjonens arbeid andre steder i bispedømmet. Representantene har stort sett vært fra Bodø området og framover bør det jobbe med å få representanter i SMM fra hele bispedømmet.

Videre må samarbeidet mellom organisasjonene og kirken på regionalt og lokalt nivå styrkes. Et viktig spørsmål blir hvordan vi kan snu dette slik at ressurser og engasjement skapes lokalt. Det bør være et mål at alle menigheter skal ha minst en misjonsavtale. Disse avtalene bør knyttes opp til SMM-organisasjonene. Det må være et mål at misjonsavtalene inneholder mer enn kun takkeoffer. Misjon bør bli en naturlig del av menighetens gudstjenesteliv og forbønn, og i alle delene av virksomheten.

Det er behov for et kartleggingsarbeid for å se hvordan menighetene jobber med misjonsavtaler, både når det gjelder de ulike deler av menighetens arbeid, samt hvordan kontakten med organisasjonene fungerer. I Sør-Hålogaland bispedømme har SMM-utvalget begynt å arbeide med et kartleggingsverktøy for misjonsarbeidet i lokalmenighetene.

Ved en nyorganisering/videreføring av SMM-utvalget vil det være naturlig å se på om det skal videreføres i sin nåværende form, eller om det skal være en endring i sammensetning av utvalget. Uansett bør mandatet gjennomgås på nytt.

Delspørsmål 2 til spørsmål 2: Hvordan vil bispedømmet samarbeide med organisasjonene dersom det regionale utvalget legges ned?

Dersom de regionale SMM-utvalgene legges ned ønsker Sør-Hålogaland fremdeles å opprettholde et regionalt utvalg, som kan være en ressursgruppe for misjonsrådgiver og en kontakt mellom organisasjonene og bispedømmerådet.

3. Hvilke forventinger har bispedømmerådene til Kirkerådet/Mellomkirkelig råd om samarbeid knyttet til SMM – dette gjelder både rådene og administrasjonene?

For at misjonssamarbeidet skal koordineres og fungere godt i tiden fremover, er det viktig at dette fagfeltet fortsatt ivaretas av en daglig leder for SMM-nettverket i Kirkerådet/Mellomkirkelig råd.

Det er viktig at kirkens totale internasjonale arbeid sees i sammenheng. Derfor er det positivt at Mellomkirkelig råd har oppnevnt en representant fra SMM/misjonsarbeidet i Mellomkirkelig råd og dermed ser misjon som en naturlig del av kirkens internasjonale arbeid.

4. Hvordan kan misjon synliggjøres bedre i bispedømmerådenes planer og rapporter?

For at det misjonsfaglige fokuset skal opprettholdes nasjonalt, regionalt og lokalt er det en forutsetning at misjon ivaretas og etterspørres i Den norske kirkes strategier og rapportering. I planarbeidet tar bispedømmerådet utgangspunkt i sentrale planer og Kirkerådets rapportkrav. De siste årene har ikke misjonsarbeid vært spesifikt etterspurt i planer og rapporter. Sør-Hålogaland bispedømmeråd ønsker at misjon kommer inn som et rapporteringsområde slik at bispedømmerådet også bedre kan synliggjøre misjon i sine planer. Kirkelig årsstatistikk bør ha klare spørsmål om antall misjonsavtaler.

Bispedømmerådene bør også etterspørre misjon i prostenes årsrapporter. Videre bør det regionale SMM-utvalget ha en tiltaksplan som gjenspeiles i bispedømmerådets planer. Samtidig bør det i forbindelse med visitaser være høy bevissthet om å etterspørre misjon og at dette gjenspeiles i visitasinnberetning og visitasreferat.

5. Eventuelle andre kommentarer til evalueringen.

På bakgrunn disse momentene reiser det seg noen viktige strategiske spørsmål i det videre arbeidet:

 Hvordan kan vi oppmuntre og støtte menighetene til å ta et sterkere medansvar for misjon?  Hvordan kan misjon innarbeides som en viktig del i kirkens tilsyn, i kirkens strategi og virksomhetsplaner på alle nivåer?  Hvordan kan misjonsorganisasjonenes historie, erfaring og kompetanse videreføres i en ny tid?  Hvordan kan samarbeid med Den norske kirke styrkes sentralt og lokalt?  Hva skal være organisasjonenes ansvar og rolle for misjon i Den norske kirke?

Forslag til vedtak

Sør-Hålogaland bispedømmeråd godkjenner stiftsdirektørens forslag til høringssvar med de kommentarer som er fremkommet i møtet.

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Til bispedømmerådene

Dato: 19.10.2020 Vår ref: 20/04365-1 Deres ref:

Høring: Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon (SMM)

Vedlagt følger forslag til oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon (SMM) til bispedømmene. Høringsfristen er satt til 15. januar 2021.

Spørsmål vedrørende høringsspørsmålene kan rettes til internasjonal direktør Berit Hagen Agøy, e-post [email protected]

Vi ber dere sende høringsuttalelsene elektronisk til [email protected]. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert på kirken.no.

Se vedlagte høringsnotat.

Med vennlig hilsen

Ingrid Vad Nilsen Berit Hagen Agøy Kirkerådets direktør Internasjonal direktør

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Vedlegg: Høring BDR SMM

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: +47 23081200 Saksbehandler Postboks 799 Sentrum Web: Telefaks: Berit Hagen Agøy 0106 OSLO Org.nr.:818 066 872

2 av 2

Mottakere: Til bispedømmerådene

82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Høringsdokument om SMM fra Kirkerådet

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Høring: Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon

1. Innledning

Samarbeid menighet og misjon (SMM) ble opprettet etter vedtak i Kirkemøtet i 1993 og i misjonsorganisasjonenes landsstyrer i 1994. I dag omfatter SMM syv misjonsorganisasjoner og Den norske kirke.1 Høsten 2019 vedtok SMM-rådet at det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av SMM. VID vitenskapelige høgskole avleverte evalueringsrapporten «Møte, vokse, dele. Evaluering av Samarbeid menighet og misjon (SMM)» 29. januar 2020.2 Det redegjøres nærmere for evalueringen i avsnitt 4.

Evalueringen ble drøftet i SMM-rådet 25. august og 22. september, og de foreløpige konklusjonene er:

 SMM-samarbeidet videreføres med de samme partnerne.  SMM-rådet videreføres på nasjonalt nivå.  Kirkerådet/Mellomkirkelig råd viderefører koordineringen av det faglige samarbeid  Det foreslås en ny finansieringsmodell.  De regionale utvalgene erstattes av annet samarbeid i de bispedømmer hvor utvalgene ikke har fungert tilfredsstillende.  Kirken styrker misjonsarbeidets synlighet i planer og rapporter på alle plan.  SMMs grunnlagsdokument og vedtekter revideres.

Det er særlig punktet om finansiering av misjonsrådgiverstillingene og stillingen som daglig leder som har vært drøftet i SMM-rådet. Til møtet 22. september forelå en konsekvensanalyse fra Kirkerådet om eventuelt bortfall av økonomisk støtte fra organisasjonene, og 29. september responderte organisasjonene på denne.

Kirkerådet ble orientert om evalueringen i sine møter i juni og september. For å sikre en god forankring og få innspill fra bispedømmerådene før endelige konklusjoner trekkes, sendes saken på høring til bispedømmerådene.

Det ser ut til at de endringer som er aktuelle å foreta, ligger innenfor det vedtektene gir SMM- rådet anledning til å vedta. En tar derfor sikte på å konkludere saken i SMM-rådet tidlig i 2021. Til deres informasjon vil vi opplyse om at Kirkemøtet i april 2021 skal behandle saken «Den norske kirkes globale oppdrag». Samarbeidet med misjonsorganisasjonene vil inngå i denne saken og ses i sammenheng med Den norske kirkes rolle som oppdragsgiver for

1 SMM grunnlagsdokumenter finnes her: https://kirken.no/nb-NO/SMM/om-oss/grunnlagsdokumenter/ 2 Evalueringsrapporten finnes her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/smm/dokumenter/filer%202020/evalueringsrapport%20smm%20202 0.pdf 1

Kirkens Nødhjelp, søsterkirkesamarbeid og medlemskap i internasjonale økumeniske organisasjoner.

2. Høringsspørsmål

Målet med endringer i finansiering og organisering av SMM-samarbeidet er at misjonsengasjementet styrkes i Den norske kirke, og at samarbeidet med organisasjonene videreføres på best mulig måte.

Høringsspørsmålene må forstås i lys av Kirkerådets konsekvensanalyse og responsen fra misjonsorganisasjonene (avsnitt 3).

1. Støtter bispedømmerådene anbefalingen fra SMM-rådet om at bispedømmene overtar det økonomiske ansvaret for misjonsrådgiverstillingene på bispedømmekontorene?

a) Hvis ja: hvordan kan stillingene som ivaretar misjon, utformes (fagportefølje, stillingsstørrelse, samarbeidsrelasjoner)? b) Hvis nei: hvordan skal misjon ivaretas i staben om misjonsorganisasjonene kutter den økonomiske støtten?

2. Hvordan bør det regionale samarbeidet mellom biskop, bispedømmeråd og misjonsorganisasjonene organiseres for å styrke misjonsengasjementet i menighetene? Hvordan vil bispedømmet samarbeide med organisasjonene dersom det regionale utvalget legges ned?

3. Hvilke forventinger har bispedømmerådene til Kirkerådet/Mellomkirkelig råd om samarbeid knyttet til SMM – dette gjelder både rådene og administrasjonene?

4. Hvordan kan misjon synliggjøres bedre i bispedømmerådenes planer og rapporter?

5. Eventuelle andre kommentarer til evalueringen.

Høringsfristen er 15. januar 2021.

Spørsmål vedrørende høringsspørsmålene kan rettes til internasjonal direktør Berit Hagen Agøy.

3. Saksorientering

3.1 Dagens økonomiske ordning

Kostnadene til SMM-samarbeidet består av to deler: kostnader til dekning av de sentrale utgiftene og kostnader til dekning av de regionale kostnadene. Dagens ordning ble vedtatt i SMM-rådet 12.12.2012 med virkning fra 01.01.2014.

De sentrale kostnadene er det budsjettet som vedtas av SMM-rådet. Dette omfatter lønn til daglig leder (85 % stilling) og kostnader drift av SMM på nasjonalt nivå. Beløpet deles likt

mellom Kirkerådet og organisasjonene. Organisasjonene bidrar med samme beløp, uten tanke på størrelsen på organisasjonen.

De regionale kostnadene er knyttet til misjonsrådgiverne i hvert enkelt bispedømme. Organisasjonene og Den norske kirke betaler som hovedregel 50 % hver av disse stillingene. Dette gjelder uavhengig av stillingsbrøken til misjonsrådgiverne, som varierer i de ulike bispedømmene.

Organisasjonenes del har blitt fordelt ut fra følgende prinsipper:

 2/3 av de regionale kostnadene fordeles ut fra størrelsen på utebudsjettet, inkludert Norad-tilskudd og misjonærkostnader.  1/3 av de regionale kostnadene fordeles ut fra antall menighetsavtaler som organisasjonen har. 3

3.2 SMM-rådets behandling av evalueringen

På grunn av Covid-19-pandemien ble oppfølgingen av evalueringen forsinket. Organisasjonene varslet allerede i april at de på grunn av pandemiens konsekvenser for organisasjonenes økonomi, ikke så seg i stand til å innfri sine økonomiske forpliktelser til SMM-samarbeidet i 2020. Kirkerådet og Bispedømmerådene sa seg villige til å dekke utgiftene i 2020.

Organisasjonen sendte inn skriftlige responser på evalueringen i august og SMM-rådet fattet følgende vedtak på sitt møte 25.08.2020:

«Kirkerådet bes om å foreta en konsekvensanalyse av mulig bortfall av økonomisk støtte fra misjonsorganisasjonene til stillingene som misjonsrådgivere i bispedømmene og daglig leder i SMM.»

3.3 Kirkerådets konsekvensanalyse

Kirkerådet leverte 14.09.2020 følgende analyse til SMM-rådsmøtet 22.09.2020:

Kirkerådet har hatt en foreløpig drøfting i ledergruppa og med stiftsdirektørene. Kirkerådet har fått en orientering om saken. Etter SMM-rådsmøtet 22.09.20, vil Kirkerådet gjennomføre en høring i bispedømmerådene, før endelig konklusjon trekkes av SMM-rådet.

Den norske kirke setter stor pris på samarbeidet med misjonsorganisasjonene og ser dem som nødvendige medspillere i kirkens misjonsoppdrag. Etter mange år med SMM-samarbeid, er det en ønsket utvikling at misjon ses på som et selvsagt ansvarsområde for Kirkerådet og Bispedømmerådene, og kirken må sørge for at våre ansatte har kompetanse til å ivareta dette.

3 Dette gir pr. i dag. følgende fordeling: NMS 43,4 %, Misjonsalliansen 26,2 %, Normisjon 19,1 %, Stefanusalliansen 3,4 %, HimalPartner 3,2 %, Israelsmisjonen 3,1 %, Areopagos 1,5 %.

En avvikling av det økonomiske spleiselaget om stillingene, vil forenkle SMM- strukturen og klargjøre arbeidsgiveransvar og forventninger. Vi ønsker at dette kan frigjøre ressurser til økt misjonsengasjement og fornyet samhandling mellom kirken og misjonsorganisasjonene. Nå gjelder det å finne kreative og konstruktive måter å videreføre det gode samarbeidet på, både på nasjonalt og regionalt nivå.

Dersom misjonsorganisasjonenes økonomiske støtte til stillingene avvikles, ser vi for oss følgende:

1) Stillingene videreføres i den forstand at ingen av dem som innehar stillingene i dag, mister eller får redusert sin stilling.

2) Bispedømmene og Kirkerådet tar det økonomiske ansvar for disse stillingene. Det forutsettes at både Kirkerådet og alle bispedømmer, også i fortsettelsen, vil ha ansatte som ivaretar misjon og samarbeidet med misjonsorganisasjonene.

3) Stillingene blir ordinære rådgiverstillinger, og det blir opp til det enkelte bispe- dømmeråd og Kirkerådet å bestemme stillingsbetegnelse, stillingsstørrelse og portefølje. Det betyr at dette vil variere fra sted til sted. Noen vil velge fulle stillinger med ansvar for misjon, internasjonal diakoni og søsterkirkesamarbeid, andre vil dele fagområdene på flere ansatte, og/eller ha andre faglige kombinasjoner. Hvorvidt det skal være noen nasjonale føringer, vil måtte drøftes nærmere med Kirkerådet.

4) SMM-organisasjonene vil komme i samme situasjon som andre organisasjoner kirken samarbeider med på ulike felt. Rådgiverne vil forholde seg til organisasjoner og aktører som kirken samarbeider med i sitt globale engasjement.

5) En nyordning vil videreføre at det primære ansvaret for samhandlingen med menighetene om misjonsavtalene ligger hos den enkelte organisasjon. Dette vil selvsagt fortsatt skje i samarbeid med misjonsansvarlig på bispedømmekontoret.

6) Kirkerådet/Mellomkirkelig råd vil kunne ta ansvar for å koordinere et faglig rådgivernettverk og koble SMM-organisasjonene på dette. Nettverket vil kunne ha digitale og fysiske samlinger som i dag. SMM-rådet og nettverket skal, som i dag, ha god kontakt.

7) De regionale utvalgene legges ned der hvor de ikke fungerer. Behov for andre former for regionalt samarbeid må utredes nærmere.

3.4 Respons fra SMM-organisasjonene på konsekvensanalysen

SMM-rådet responderte slik på Kirkerådets konsekvensanalyse:

SMM-rådet takker for brev datert 14. september 2020, med tilbakemelding fra Kirkerådets og stiftsdirektørenes foreløpige konsekvensanalyse av en eventuell avslutning av det økonomiske samarbeidet om fellesstillinger knyttet til bispedømmerådene og Kirkerådets sekretariat.

SMM-rådet drøftet brevet i sitt møte 22. september. Vi er glade for de signalene som gis om at Dnk ønsker en utvikling der misjon få en stadig høyere prioritet og vil sikre kapasitet og misjonskompetanse i egen organisasjon. Videre setter vi stor pris på understrekingen av SMM-organisasjonene som nødvendige medspillere i kirkens misjonsoppdrag. Dette gir et godt utgangspunkt for fornyelse og ny dynamikk i samarbeidet.

Med bakgrunn i dette ønsker SMM-rådet å gi følgende anbefalinger og tilbakemeldinger til Kirkerådets videre høring om SMM:

1. De økonomiske forpliktelsene til dekking av stillingene som misjonsrådgivere på bispedømmenivå og daglig leder av SMM overføres til Den norske Kirke (DnK). Det har avgjørende betydning at DnK har personalressurser regionalt og sentralt til å fremme misjon i menighetene. Dette vil blant annet føre til at SMM- organisasjonene har noen å samarbeide med regionalt, og at misjonsfaget og misjonsengasjementet blir godt ivaretatt og arbeidet kontinuerlig med i bispedømmene. Vi anbefaler videre at Kirkerådet setter opp misjon som tema i sin årlige oppfølgingssamtale med det enkelte bispedømme slik at det rapporteres på hvordan bispedømmerådene oppfyller de strategiske målene knyttet til misjon.

2. SMM-organisasjonene er positivt innstilt til, og vil tilstrebe å styrke, eget arbeid og innsats mot menighetene i DnK. SMM-organisasjonene forstår ikke den nye finansieringsplanen som defensiv, men snarere som en mulighet for å styrke arbeidet mellom misjonsorganisasjonene og lokalmenighetene ytterligere. Reduserte kostnader til fellesstillinger muliggjør økt kvalitet i misjonsorganisasjonenes oppgaver i samarbeidet.

3. Vedtektene for SMM må revideres i henhold til ny ordning. Partenes forpliktelser tydeliggjøres og konkretiseres.

4. Grunnlagsdokumentet for SMM bør oppdateres og SMMs merverdi og aktualitet synliggjøres.

5. Det sentrale SMM-rådet videreføres og gis ansvaret for å utvikle strategier og planer for samarbeidet.

6. SMMs legitimitet ligger i en gjensidig vilje til forpliktelse i å styrke kunnskap og engasjement om misjon i Den norske kirkes menigheter, fremme en oppdatert og relevant misjonsforståelse og arbeide for at misjon blir en integrert del av menighetenes tro og liv. SMM-organisasjonene representerer en bredde som vi mener er verdifull for menighetene i DnK, og kompetanse når det gjelder frivillighet og engasjement i Norge. Våre medlemmer er også i stor grad aktive i lokale menigheter. Fra SMMs ståsted vil vi både bidra til at aktive medlemmer i kirken får utfolde sitt engasjement for misjon gjennom sin lokale menighet og Dnk sentralt, så vel som å nå ut til hele menigheten gjennom engasjement i trosopplæring og menighetenes øvrige virksomhet.

4. Bakgrunn: evalueringen

Samarbeid Menighet og Misjon (SMM) ble opprettet etter vedtak i Kirkemøtet i 1993 og på vedtak i de respektive misjonsorganisasjoners landsstyrer i 1994. Det er en videreføring av det samarbeid som ble innledet mellom Santalmisjonen, Israelsmisjonen, NMS, Kirkerådet og Bispekollegiet i 1978, med tanke på å hjelpe frem et større engasjement for ytremisjon i våre menigheter.

I dag omfatter SMM syv misjonsorganisasjoner og Den norske kirke.4 Høsten 2019 vedtok SMM-rådet at det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av SMM. VID vitenskapelige høgskole avleverte evalueringsrapporten «Møte, vokse, dele. Evaluering av Samarbeid menighet og misjon (SMM)» 29. januar 2020.5

4.1 Hovedproblemstillingene i evalueringen:

1. Fungerer de strukturelle rammene for SMM-samarbeidet hensiktsmessig i dag? (Misjonsforståelse og strukturanalyse). 2. I hvilken grad har SMM-samarbeidet ført til økt engasjement og eierskap til misjon i menighetene i Den norske kirke? (Effektanalyse). 3. Får organisasjonene et tilfredsstillende resultat ut av samarbeidet i forhold til de ressurser de bruker på SMM? (Kost–nytte-analyse).

14.2 Kort oppsummering av evalueringen:

«SMM har bidratt til å skape og opprettholde fokus på kirken som misjonerende, samt tilrettelagt for misjonsengasjement på kirkens sentrale, regionale og lokale nivåer. Den mest synlige effekten av SMM er at over 80 % av norske menigheter i Dnk har en misjonsavtale og støtter et misjonsprosjekt gjennom en av misjonsorganisasjonene.» (Evalueringsrapporten s. 3)

SMM har vært en viktig premissleverandør og inspirator til fornyet misjonsengasjement i menighetene, selv om SMM som struktur ikke er godt kjent i menighetene. Evalueringen peker også på SMMs rolle som en viktig arena for teologisk refleksjon og nytenkning om misjon.

Det svakeste leddet i SMM-strukturen er det regionale. Verken de regionale SMM-utvalgene i bispedømmene eller rådgiverstillingene på bispedømmekontorene fungerer optimalt. Evalueringen gir dessverre ingen forslag til alternative måter å organisere SMM-samarbeidet på, fordi ingen av respondentene svarte på dette. Om dette skyldes at SMM er en svært kompleks struktur, og at det derfor er vanskelig å komme på alternative samarbeidsformer, eller om det skyldes en «endringstrøtthet» i kirka, kan en spørre seg om.

Evalueringen etterlyser mer tallmateriale for å kunne vurdere kost-nytte-perspektivet, sett både fra organisasjonene og kirkens side.

4 SMM grunnlagsdokumenter finnes her: https://kirken.no/nb-NO/SMM/om-oss/grunnlagsdokumenter/ 5 Evalueringsrapporten finnes her: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/smm/dokumenter/filer%202020/evalueringsrapport%20smm%20202 0.pdf 6

4.3 VIDs anbefalinger

Kapittel 6 i evalueringsrapporten inneholder en oppsummerende drøfting og VIDs anbefalinger.

Oppdragsforståelse og misjonsforståelse Vi anbefaler at DNK initierer samtaler om misjon på alle nivåer i DNK og drøfter hvordan dette er forpliktende for kirkens ledere. Videre anbefaler vi at SMM initierer og opprettholder en teologisk refleksjon og dialog mellom DNK og misjonsorganisasjonene om misjon med særlig henblikk på misjonerende kirke og misjonale menigheter. Misjon bør være en fast og synlig del av DNK sårsrapportering.

Potensial for vekst og utvikling Vi anbefaler at SMM intensiverer arbeidet for å oppnå målet om at alle menigheter i DNK har misjonsavtale, og at avtalene blir fulgt opp av organisasjonene. Det vil kunne utarbeides retningslinjer for oppfølging av avtaler. SMM bør intensivere sitt arbeid både overfor embetslinjen og fellesrådslinjen. Samtidig anbefaler vi økt satsing på å fremme SMMs strategiske mål om «å utvikle og etablere felles arenaer og verktøy for læring, inspirasjon og utrustning til misjon». SMM bør oppfordre til flerårige prosjekter, samtidig som det bør vurderes om og hvordan ad hoc-prosjekter kan tilbys gjennom SMM.

Strukturelle endringer Vi anbefaler at SMM videreutvikler organisering i lys av ny kirkeordning for DNK. Videre er det betimelig at partene i SMM vurderer misjonsrådgiverstillingenes finansiering og organisering, samt utvikler en felles arbeidsinstruks. Videre anbefaler vi at partene i SMM vurderer det regionale SMM-utvalget med tanke på representasjon, myndighet og mandat.

Økonomi Vi anbefaler at SMM-partene arbeider gjennom menighetsrettede tiltak for at misjonsavtalene skal generere større engasjement og høyere inntekter. Det er naturlig at partene drøfter fordeling av misjonsavtaler mellom organisasjonene og tematiserer økonomiske forhold ved SMM. Relatert til dette anbefaler vi at SMM utvikler rutiner for dokumentasjon av økonomidata og kommunikasjon på sentralt og regionalt nivå.

Kapittel 7 summerer opp evalueringen i 12 punkter.

På bakgrunn av det empiriske materialet og analysene i denne rapporten anbefaler vi at SMM opprettholdes, men videreutvikles gjennom at partene i SMM-samarbeidet vurderer følgende momenter:

1. intensiverer arbeidet for å oppnå målet om at alle menigheter i DNK har misjonsavtale 2. arbeider gjennom menighetsrettede tiltak for at misjonsavtalene skal generere større engasjement i menighetenes arbeidsgrener, særlig i trosopplæringen, etablerer misjonsutvalg og misjonskontakt, samt arbeider for at misjonsavtalene genererer høyere inntekter

3. videreutvikler organisering og kommunikasjonslinjer i lys av ny kirkeordning for DNK hva gjelder arbeidsgiverlinjer og styrking av nivåer i kirkeorganisasjonen 4. initierer og opprettholder en teologisk refleksjon og dialog om misjonsbegrepet i samarbeidet mellom DNK og misjonsorganisasjonene 5. initierer samtaler om helhetlig misjon på alle nivåer i DNK og om hvordan dette er forpliktende for kirkens ledere 6. vurderer misjonsrådgiverstillingenes finansiering og organisering, samt utvikler en felles arbeidsinstruks og en mer ensartet prioritering av stillingsomfang ved bispedømmekontorene 7. vurderer det regionale SMM-utvalget med tanke på representasjon, myndighet og mandat 8. styrker kontakten mellom regionalt nivå i SMM-samarbeidet og menighetene 9. drøfter fordeling av misjonsavtaler mellom organisasjonene samt retningslinjer for oppfølging av avtaler som er mer forpliktende for misjonsorganisasjonene 10. blir bevisst regionale forskjeller og vurderer tilpasninger ut fra ulike kirkelandskap og misjonsorganisasjonenes nedslagsfelt og aktivitetsnivå 11. utvikler rutiner for dokumentasjon og kommunikasjon på sentralt og regionalt nivå særlig med hensyn til årlige økonomidata og at samlet rapportering styrkes i DNKs årsrapport 12. drøfter kriterier for hvilke organisasjoner som kan være medlemmer i SMM.

4.4 Respons fra SMM-rådet

Evalueringen ble, som nevnt innledningsvis, drøftet i SMM-rådet 25. august og 22. september, og foreløpige konklusjoner er:

82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Oversikt misjonsavtaler i Sør-Hålogaland pr. nov. 2020

Misjonsavtaler med menigheten i Sør Hålogaland pr 04.12.20 Menighet Prosti organisasjon tiltak Bodin MenighetDompr NMS Madagaskar Bodin MenighetDompr Normisjon Okhaldhunga sykehus Bodø DomkirkeDompr Menighet NMS Thailand Bodø DomkirkeDompr Menighet MisjonsalliansenEquador Glomfjord MenighetDompr NMS Etiopia Innstranden Dompr Areopagos Home of Grace, Kina Innstranden Dompr StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Kjerringøy MenighetDompr NMS Mali Rønvik Dompr NMS Kamerun Rønvik MenighetDompr StefanusalliansenAnastasia Saltstraumen MenighetDompr Israelsmisj Bridgebuilder Saltstraumen MenighetDompr NMS Saltstraumen MenighetDompr Normisjon barnehjemmet i Merdekan, Baku Skjerstad MisværDompr Normisjon Martin Luther College, Bangladesh Skjerstad/ MisværDompr Himalpartner Bleikvassli MenighetIndre Helg NMS Etiopia Dolstad MenighetIndre Helg NMS Dolstad MenighetIndre Helg Normisjon Bangladesh Dolstad MenighetIndre Helg StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Gruben MenighetIndre Helg NMS Madagaskar Hattfjelldal MenighetIndre Helg NMS Mali Hemnes MenighetIndre Helg NMS Etiopia Korgen MenighetIndre Helg NMS Etiopia Mo Menighet Indre Helg NMS Thailand Nord Rana MenighetIndre Helg NMS Madagaskar Nord Rana MenighetIndre Helg Normisjon Aserbajdsjan Røssvoll Indre Helg Normisjon Assam India, flyktninger Sjona MenighetIndre Helg NMS Midt østen Borge Lofoten Normisjon Okhaldhunga sykehus Buksnes MenighetLofoten NMS Etiopia Buksnes MenighetLofoten Normisjon Okhaldhunga sykehus Flakstad MenighetLofoten NMS Thailand Hol Lofoten Normisjon okhaldhunga sykehus Moskenes Lofoten Normisjon Aserbajdsjan Moskenes Lofoten StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Stamsund Lofoten Normisjon Okhaldhunga sykehus Strandlandet Lofoten NMS Mali Svolvær MenighetLofoten NMS Mali Vågan, HenningsværLofoten og GimsøyMisjonsalliansenKambodsja, vann Aldersund Nord Helg Normisjon Aserbajdsjan Alstahaug MenighetNord Helg NMS Thailand Dønna Nord Helg StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Herøy Nord Helg StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Leirfjord Nord Helg MisjonsalliansenSkole Filippinene Lurøy MenighetNord Helg StefanusalliansenHuman Friends Organization Lurøy MenighetNord Helg NMS Madagaskar Rødøy MenighetNord Helg MisjonsalliansenLiberia utdanning Rødøy MenighetNord Helg Normisjon Aserbajdsjan 82/20 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon - 20/04438-2 Høring - Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon : Oversikt misjonsavtaler i Sør-Hålogaland pr. nov. 2020

Sandnessjøen MenighetNord Helg NMS Midtøsten Tjøtta MenighetNord Helg NMS Mali Ankenes Ofoten StefanusalliansenAnastasia Ballangen MenighetOfoten NMS Etiopia Bjerkvik MenighetOfoten Normisjon Mali Evenes MenighetOfoten NMS Egypt Hamarøy MenighetOfoten NMS Etiopia Korsnes Ofoten Normisjon Radio Dumka, India Sagfjord MenighetOfoten NMS Etiopia Skjomen Ofoten StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Beiarn MenighetSalten NMS Thailand Fauske MenighetSalten MisjonsalliansenLiberia vann Leiranger menighetSalten Normisjon Bangladesh Nordfold Menighet/LeirangerSalten NMS Madagaskar Saltdal MenighetSalten NMS Thailand Sulitjelma Salten MisjonsalliansenKambodsja Sørfold Menighetsalten Normisjon Ecuador Valnesfjord Salten StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Vega Sør Helg Normisjon India Velfjord og TosenSør MenighetHelg Normisjon India Andenes MenighetVesterålen NMS Thailand Bjørnskinn MenighetVesterålen Normisjon Bangladesh Bø Menighet Vesterålen Normisjon Ecuador Dverberg Vesterålen Himalpartner Økoturisme /KVTC Hadsel MenighetVesterålen StefanusalliansenAnastasia og Stefanusbarna Lødingen Ofoten StefanusalliansenStefanusbarna, Egypt Sortland MenighetVesterålen NMS Madagaskar Øksnes MenighetVesterålen NMS Madagaskar 76 avtaler

NMS 33 avtaler Normisjon 21 avtaler Stefanus 12 avtaler Misjonsalliansen6 avtaler Himalpartner 2 avtaler Aeropagos 1 avtale Israelsmisjonen1 avtale 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Budsjett 2021

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Ole Christian Erikstad 112 20/04984-7

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 83/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Budsjett 2021

Vedlegg: Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ) Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

Saksorientering

Tildeling 2021

Forslag til foreløpig budsjett 2021 bygger på tildelte budsjettrammer i henhold til brev fra Kirkerådet, datert 03.11.2020, «Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene». Brevet er vedlagt denne saken.

Tildelingen til Sør-Hålogaland bispedømmeråd er kr. 118.953.000 og er fordelt som følger: • Budsjettgruppe 1 – Drift: kr. 83.266.000 • Budsjettgruppe 2 – Tilskudd: kr. 35.687.000

Årets tildeling til bispedømmene er lønns- og prisjustert med 2,68 %. Videre er det i rammen inkludert 100 % effekt av den nye fordelingsmodellen for menighetsprestetjenesten, som er vedtatt av Kirkemøtet. For Sør-Hålogaland bispedømmeråd medførte den nye fordelingsmodellen en reduksjon i tildelingen på kr. 2.610.000, hvor 50 % av virkningen ble effektuert i 2020 og de siste 50 % effektueres nå i 2021. Videre er noen av grunntallene i modellen ikke avklart pr. dato, slik at det kan komme justeringer ut fra dette i endelig tildelingsbrev. Det endelige tildelingsbrevet et forventet mottatt fra Kirkerådet i februar/mars.

Disponible midler i balansen

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har et akkumulert mindreforbruk pr. 31.12.2019 fra tidligere år på kr. 5.393.000, som fordeler seg på: • Budsjettgruppe 1 – Drift: kr. 4.775.000 • Budsjettgruppe 2 – Tilskudd: kr. 618.000

Opparbeidet mindreforbruk er bokført i balansen og er ikke disponert i budsjettforslag for 2021. Mindreforbruk i 2020 (forventes) vil komme i tillegg, gitt eventuelle begrensninger som vedtas av Kirkerådet i forbindelse med avslutningen av 2020-regnskapet for rettssubjektet Den norske kirke som helhet.

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Budsjett 2021

Budsjettekniske forutsetninger

Når det gjelder lønn til faste stillinger er disse fullbudsjettert med det antall stillingshjemler bispedømmet har vedtatt, både for administrasjonen og presteskapet. Unntaket er 0,8 årsverk ekstra i Bodø domprost samt 0,6 årsverk ekstra i Nord-Helgeland prosti. Til førstnevnte så gjelder dette stillingen til det nasjonale hovedverneombudet, som blir refundert fra Kirkerådet. Når det gjelder Nord-Helgeland gjelder dette vikarprest som kan benyttes i hele bispedømmet, men som har prosten i Nord-Helgeland som nærmeste leder.

Videre er det budsjettert med ekstra vikarer i forbindelse med avvikling av sommerferie i 2021. Ytterligere budsjettekniske detaljer kan leses i det vedlagte budsjettnotatet fra FØ.

Dette gir følgende bemanning inkludert eksternt finansierte stillinger:

Tabellen viser også at det er 15,5 vakante stillinger (årsverk), der 14 stillinger gjelder presteskapet. Vakante stillinger fylles delvis ved midlertidige ansettelser, delvis ved innleie av enkelttjenester eller ved at andre prester jobber ekstra. Den tildelte budsjettrammen er ikke stor nok til at alle stillingene kan være besatt, så vi er avhengige av vakanser for å balansere budsjettet. På bispedømmekontoret er det 0,5 stilling vakant som HR-rådgiver og 1 stilling vakant som teologisk rådgiver.

Budsjettering av drifts- og reisekostnader

Når det gjelder drifts- og reisekostnader er foreløpig budsjett 2021 i hovedsak basert på en videreføring av aktiviteter fra 2020 (erfaringstall/historikk). Videre har 2020 vært et spesielt år på grunn av koronapandemien, og regnskapstallene gir av den grunn et noe begrenset erfaringsgrunnlag. Det er derfor også brukt 2019-regnskapet som grunnlag.

Etablerte aktiviteter som arbeidsveiledning (ABV), etter- og videreutdanning (REVU) og drift av ulike råd og utvalg har budsjettmessig dekning på samme nivå som tidligere.

Tilskudd til fellesråd for administrativ hjelp (tilsvarende 50 % stilling) til prostene er noe økt i forhold til budsjett 2020, fra kr. 2.300.000 til kr. 2.840.000. Dette som følge av ny beregning av lønnsrelaterte kostnader (lønn, feriepenger, AGA, pensjon) i henhold til KA-regulativet.

Reisekostnader er også økt i forhold budsjett og regnskap 2020. Dette da budsjett 2020 var noe lavt i forhold til tidligere års budsjett og regnskap, samt at koronapandemien har medført en del mindre reiseaktivitet i 2020.

Av nye og/eller utvidede aktiviteter/tiltak som er lagt inn i budsjettforslaget for 2021 kan nevnes:

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Budsjett 2021

For flere av aktivitetene vil utviklingen i koronapandemien være avgjørende for om det vil være mulig å gjennomføre disse.

Budsjettgruppe 1 – Drift

Som nevnt over, er den foreløpige budsjettrammen for 2021 på kr. 83.266.000 i utgangspunktet. ikke tilstrekkelig til å gi budsjettmessig dekning til at bispedømmet kan ha full bemanning i alle stillinger. I budsjettforslaget er det lagt inn et budsjetteknisk innsparingskrav på kr. 8.100.000 (bruttobeløp inkl. feriepenger og AGA). Dette tilsvarer 10 årsverk, basert på en snittkostnad pr. årsverk på ca. kr. 800.000. Med bakgrunn i en forventning om at ikke alle vakante stillinger vil bli dekket opp med vikar gjennom hele budsjettåret, tidligere års nivå på NAV-refusjoner, samt mulighet for bruk av akkumulert mindreforbruk fra tidligere år, vurderes det at innsparingskravet vil være mulig å oppnå.

Tabellen under viser budsjettet fordelt på konto. For mer detaljer om de ulike kontogruppene, se det vedlagte budsjettnotatet fra FØ:

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Budsjett 2021

Budsjettgruppe 2 – Tilskudd:

For budsjettgruppe 2 – Tilskudd er det lagt til grunn samme fordeling på tilskuddsgruppene som fremgår av den foreløpige tildelingen fra Kirkerådet:

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Budsjett 2021

Forslag til vedtak Sør-Hålogaland bispedømmeråd vedtar stiftsdirektørens forslag til budsjett 2021 for budsjettgruppe 1 og budsjettgruppe 2. 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ) 300 – Sør-Hålogaland bispedømmeråd – Foreløpig budsjett 2021

Foreløpig budsjett 2021 (versjon pr. 04.12.2020) er utarbeidet av Felles økonomienhet i samarbeid med stiftsdirektør.

Bakgrunn: I fbm. etableringen av Felles økonomienhet for Den norske kirke (FØ) fra 01.06.2019 er en av målsetningene å effektivisere og forenkle arbeidet bl.a. innenfor budsjettering og regnskapsføring. Dette innebærer at FØ har ansvar for det budsjettekniske arbeidet med budsjett 2021 for alle bispedømmeråd og Kirkerådet, herunder bruk av gjeldende Excel-baserte budsjettverktøy.

Tildeling 2021: Forslag til foreløpig budsjett 2021 bygger på tildelte budsjettrammer i hht. brev fra Kirkerådet datert 03.11.2020 «Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene».

Tildelingen til Sør-Hålogaland bispedømmeråd er kr. 118.953.000 – fordelt som følger: • Budsjettgruppe 1 – Drift kr. 83.266.000 • Budsjettgruppe 2 – Tilskudd kr. 35.687.000, herunder OVF-tilskudd med kr. 532.000

Årets tildeling til bispedømmene er lønns- og prisjustert med 2,68 %.

Det er i rammen inkludert 100 % effekt av den nye fordelingsmodellen for menighetsprestetjenesten som er vedtatt av Kirkemøtet. For Sør-Hålogaland bispedømmeråd medførte den nye fordelingsmodellen er reduksjon i tildelingen med kr. 2.610.000, hvor 50 % av virkningen ble effektuert i 2020 og de siste 50 % effektueres nå i 2021. Videre er noen av grunntallene i modellen ikke avklart pr. dato, slik at det kan komme justeringer ut fra dette i endelig tildelingsbrev.

Disponible midler (balansepost - konto 2050): Sør-Hålogaland bispedømmeråd har et akkumulert mindreforbruk pr. 31.12.2019 fra tidligere år på kr. 5.393.000, som fordeler seg på: • Drift (budsjettgruppe 1) kr. 4.775.000 • Tilskudd (budsjettgruppe 2) kr. 618.000

Opparbeidet mindreforbruk er bokført i balansen og er ikke disponert i inneværende års budsjettforslag.

Mindreforbruk i 2020 (forventes) vil komme i tillegg, gitt evt. begrensninger som vedtas av Kirkerådet i fbm. avslutningen av 2020-regnskapet for rettssubjektet Den norske kirke som helhet.

Side 1 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Budsjettekniske forutsetninger: Felles økonomienhet har fastsatt noen budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn i budsjettarbeidet for 2021, spesielt hva gjelder budsjettering av lønn og godtgjørelser.

- Lønn til faste stillinger: Det fullbudsjetteres med det antall stillingshjemler bispedømmet har vedtatt, både for administrasjon og presteskapet. o For fast ansatte er det budsjettert med reell årslønn og stillingsprosent, med tillegg av feriepenger og arbeidsgiveravgift. o For vakante stillinger er det budsjettert meg en fastsatt årslønn avhengig av stillingstype (prost, sokneprest, kapellan/prostiprest, rådgiver), med tillegg av feriepenger og arbeidsgiveravgift. Dette gir budsjettmessig dekning for vikardekning i vakante stillinger.

For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er dette beregnet til kr. 73.608.000 inkl. feriepenger og AGA.

- Lønn til vikarer: Det er kun budsjettert med vikardekning utover det som er dekket gjennom de faste stillingene. Dette vil være sommervikarer og lengre studiepermisjoner, som vil komme i tillegg til full bemanning. Sommervikarer vurderes som et godt rekrutteringstiltak.

Det er for 2020 i tillegg lagt inn budsjettmessig dekning til sommervikarer i et omfang av 8 uker i Bodø domprosti, 7 uker i Indre Helgeland prosti og 6 uker i øvrige prosti. For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er dette beregnet til kr. 445.000 inkl. feriepenger og AGA.

- Stiftspraksis: Budsjetteres ikke. Forventes at stiftspraksiskandidatene trer inn i tjeneste der det er vakanse eller langvarig sykefravær.

- NAV-refusjoner: Det budsjetteres ikke med NAV-refusjoner (sykepenger og foreldrepenger). Arbeidsgiverperioden er 16 dager, og maksgrense for NAV-refusjoner er 6 G (som for 2021 tilsvarer ca. kr. 608.000).

NAV-refusjoner gir et handlingsrom for å dekke opp med vikar, evt. inndekning av merforbruk gjennom året.

De siste års regnskaper viser følgende NAV-refusjoner: • Regnskap 2018: kr. 2.752.000, hvorav foreldrepenger kr. 243.000 • Regnskap 2019: kr. 1.839.000, hvorav foreldrepenger kr. 198.000 • Regnskap pr. 11.2020: kr. 2.973.000, hvorav foreldrepenger kr. 672.000

- Tilleggslønn presteskapet: Gjelder tilleggslønn som følger av prestenes arbeidstidsavtale (tillegg for arbeidstid på ettermiddag, kveld, helge- og høytidsdager).

For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er dette beregnet til kr. 1.935.000 inkl. feriepenger og AGA.

- Beredskapsgodtgjørelse presteskapet: Gjelder godtgjørelser som følger av beredskapsavtalen for prestene, dvs. avtalt godtgjøring for vaktuke/-dager og for evt. utrykninger.

For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er dette beregnet til kr. 1.880.000 inkl. feriepenger og AGA.

Side 2 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

- Gruppelivsforsikring: Kostnader til gruppelivsforsikring budsjetteres ikke på det enkelte bispedømmeråd. Disse budsjetteres og regnskapsfører på rettssubjektnivå fra 2020.

- Lønnsoppgjør 2020: Lønnsoppgjøret for 2020 er pr. dato ikke avklart. Det forventes et tilnærmet null-oppgjør i lønnsforhandlingene for 2020, og det er ikke lagt til grunn økte lønninger i 2021 som følge av lønnsoppgjøret 2020.

- Lønnsoppgjør 2021: Tildelingen for 2021 til bispedømmene er lønns- og prisjustert på alle poster, tilsvarende økningen i tilskuddet fra Staten (pr. dato: i forslag til Statsbudsjett). Bispedømmerådene må derfor budsjettere med midler til lønnsoppgjøret for 2021.

For Sør-Hålogaland bispedømmeråd er dette beregnet til kr. 2.012.000 for perioden mai – desember 2021.

- Telefoni: Det er inngått ny sentral avtale om telefonordning for alle ansatte i rDnk. Denne ble implementert første halvår 2020. Ordningen innebærer bl.a. at telefonikostnader regnskapsførers/belastes på rettssubjektnivå. Gamle avtaler med ansatte bør avvikles så snart som mulig.

- OVF-boliger og vikarboliger: Fra 2020 blir bispedømmerådene fakturert for husleie fra Opplysningsvesenets fond (OVF) for de presteboligene som inngår i ny boligordning (rekrutteringsboliger).

Presten som bor i boligen blir trukket for husleie, slik at dette i utg.pkt. ikke skal medføre en kostnad for bispedømmet. Dersom boligen står ubenyttet i deler av året (evt. benyttes til vikarer), vil det medføre en netto kostnad for bispedømmet.

For øvrige boliger til vikarer er det lagt inn en budsjettmessig dekning til husleietilskudd med samlet kr. 350.000,-.

Side 3 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Budsjettering av lønn og godtgjørelser: Foreløpig budsjett 2020 er basert på overnevnte forutsetninger, dialog med stiftsdirektør om stillingshjemler/bemanning og vikarbehov utover full bemanning, samt erfaringstall/historikk/forventning når det gjelder tilleggslønn og beredskapsgodtgjørelser.

Følgende bemanning (stillingshjemler) er lagt til grunn i foreløpig budsjett 2021, inkl. eksternt finansierte stillinger: Herav Stillings- vakante Koststed / prosti hjemler stillinger Kommentar 3003xxx - Bispedømmedministrasjon (inkl. biskop) 12,95 1,5 herav refusjon = 0,75 stilling

3004210 - Bodø domprosti 17,80 1,5 herav refusjon = 0,80 stilling 3004220 - Sør-Helgeland prosti 7,00 2,0 3004230 - Indre Helgeland prosti 14,00 4,0 3004240 - Nord-Helgeland prosti 10,60 1,0 inkl. 0,60 stilling "bispedømmeprest" 3004250 - Salten prosti 9,00 1,0 3004260 - Ofoten prosti 9,50 1,5 3004270 - Lofoten prosti 9,00 3004280 - Vesterålen prosti 11,00 3,0 3004520 - Studentprest 1,00 herav refusjon = 0,66 stilling 3004530 - Fengselsprest 1,00 Sum stillingshjemler presteskapet 89,90 14,0

TOTALT 102,85 15,5

Kommentar: 3003xxx – Bispedømmeadministrasjonen (inkl. biskop): Refusjon gjelder 60 % stilling i resepsjon/sentralbord, hvorav 67 % av lønnskostnadene refunderes av NAV i form av varig tilretteleggingstilskudd (utgjør 40 % av full stilling). I tillegg refusjon fra Stiftelsen Bispedømmerådets Eiendommer for renholder i 35 % stilling.

3004510 – Bodø domprosti: Refusjon gjelder Kirkerådets frikjøp av Hilde Fylling som Hovedverneombud i 80 % stilling.

3004520 – Studentprest: Opprinnelig stillingshjemmel 25 %. Dagens studentprest har 100 % stilling, og bispedømmerådet etter egen avtale har lønnsrefusjon fra NORD Universitet og NORD Studentskipnad på samlet 66 % stilling.

3004530 – Fengselsprest: Tidligere avtale med Kirkens Bymisjon om kjøp av 50 % fengselsprest-tjeneste utløper ved utgangen av 2020. Fra høsten 2020 er stillingen bemannet gjennom fast tilsatt «fengselsdiakon» i 100 % stilling.

Budsjettering av drifts- og reisekostnader: Når det gjelder drifts- og reisekostnader er foreløpig budsjett 2021 i hovedsak basert på en videreføring av aktiviteter fra 2020 (erfaringstall/historikk), samt dialog med stiftsdirektør.

2020 har vært et spesielt år pga. koronapandemien, og regnskapstallene gir av den grunn et noe begrenset erfaringsgrunnlag. Det er derfor også brukt 2019-regnskapet som grunnlag for våre vurderinger.

Side 4 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Etablerte aktiviteter som arbeidsveiledning (ABV), etter- og videreutdanning (REVU) og drift av ulike råd og utvalg har budsjettmessig dekning på samme nivå som tidligere.

Tilskudd til fellesråd for administrativ hjelp (tilsvarende 50 % stilling) til prostene er noe økt i fht. budsjett 2020, fra kr. 2.300.000 til kr. 2.840.000. Dette som følge av ny beregning av lønnsrelaterte kostnader (lønn, feriepenger, AGA, pensjon) i hht. KA-regulativet.

Reisekostnader er i foreløpig budsjett øket i fht. budsjett og regnskap 2020. Budsjettet for 2020 var noe lavt i fht. tidligere års budsjett og regnskaper, samt at koronapandemien har medført en del mindre reiseaktivitet i 2020.

Av nye og/eller utvidede aktiviteter/tiltak som er lagt inn i budsjettforslaget for 2021 kan nevnes:

Oppgradering av datautstyr bispedømmekontor og proster 100.000 • legge til rette for videomøter m.m. • utstyr for streaming av gudstjenester Kommunikasjonsrådgiver, tjenestekjøp 50.000 Kommunikasjonsrådgiver, annonsering/markedsføring 50.000 Annonsekampanjer, vigsel og dåp/konfirmasjon (Pf-innspill) 100.000 Stabstur for bispedømmekontoret 100.000 Inspirasjonsdag/fagdag/inkluderingskurs (diakoni) 50.000 HMS-kurs 40 timer, for tillitsvalgte og ledere 300.000 Språkdager samisk kirkeliv / lulesamisk bibeloversettelse 40.000 Lederutviklingsprogram 300.000 Annonsering ledige stillinger – Vårt Land m.fl. 200.000 Tiltak kultur og kirkemusikk 170.000 Stiftsdager 2021 1.000.000 • alle ansatte (prester og FR-ansatte) • kostnadsdekning fra bispedømmerådet • evt. prostivise fagsamlinger = SUM 2.460.000

For flere av aktivitetene vil utviklingen i koronapandemien være avgjørende for om det vil være mulig å gjennomføre disse.

Side 5 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Budsjettgruppe 1 – Drift:

Sør-Hålogaland bispedømmeråd Budsjettforslag 2021 - gruppe 1 Drift

Foreløpig B2019 R2019 B2020 R10.2020 B2021 30xx - Salgsinntekt avgiftspliktig (varer og tjenester) 0 0 0 0 0 31xx - Salgsinntekt avgiftsfri (varer og tjenester) 0 -254 209 0 -1 445 0 34xx - Tilskudd fra stat, fylker, kommuner,stiftelse samt gaveinntekter -802 800 -298 831 -250 000 -6 600 0 3xxx - Andre inntekter -300 000 -533 636 -510 000 -638 047 -1 140 280 Sum inntekter -1 102 800 -1 086 676 -760 000 -646 092 -1 140 280

46xx - Tilskudd menigheter og fellesråd 130 000 209 928 160 000 517 700 288 000 Sum tilskudd mv 130 000 209 928 160 000 517 700 288 000

50xx - Faste stillinger (inkl. tillegg mm) 68 568 815 63 012 471 71 102 802 51 809 025 73 363 439 Innsparing (kto. 5000, XGL = 999913 - Besparelse) 0 0 -3 868 785 0 -8 106 624 50xx - Diverse tillegg 1 757 977 2 237 588 1 812 438 1 831 651 1 635 886 51xx - Midlertidige stillinger, ekstrahjelp, honorarer mm 0 2 313 804 676 603 2 295 489 376 603 53xx - Gruppeliv, honorarer og annen oppgavepliktig godtgjørelse 758 496 951 195 474 350 952 683 677 090 540x - Arbeidsgiveravgift 4 180 125 3 982 206 4 272 592 3 211 565 4 420 606 58xx - Refusjon sykepenger, fødselspenger mv -1 200 000 -1 838 895 0 -2 683 920 0 5998 - Lønnskostnader, Dnk-enheter 0 0 -260 000 0 -320 000 5999 - Refusjon lønnskostnader -160 000 -893 251 -730 000 -115 532 -730 000 59xx - Andre personalkostn (gaver, forsikring, tjenestedrakt mm) 389 000 106 289 10 000 -328 927 31 000 Sum Lønn og godtgjørelser 74 294 413 69 871 407 73 490 000 56 972 034 71 348 000

60xx - Avskrivninger 121 000 121 340 121 000 101 116 121 000 63xx - Leie lokaler, strøm, renhold mm 1 327 000 1 085 784 1 050 000 1 288 714 1 707 280 64xx - Leie maskiner, inventar, datautstyr, transportmidler mv 65 000 121 511 100 000 163 875 200 000 65xx - Inventar, driftsmateriale, datautstyr, programvare, rekvisita mv 91 000 193 391 80 000 226 325 157 000 66xx - Reparasjon og vedlikehold bygninger og utstyr 0 79 671 0 0 0 67xx - Honorar rådgivning, regnskap, revisjon og kjøp div. tjenester 50 000 22 365 25 000 2 948 15 000 6790 - Kjøp av andre fremmede tjenester 2 797 627 3 621 348 600 000 783 925 400 000 6796 - Flytting 450 000 216 875 450 000 130 355 450 000 6797 - Annen bistand 0 0 2 300 000 1 297 000 2 840 000 68xx - Kontorrekvisita, trykksaker, aviser, bøker, annonser mm 42 000 173 256 45 000 215 431 280 000 68xx - Møter, kurs og seminarer mm 2 050 000 931 793 970 000 408 338 1 380 000 69xx - Telefon, porto mv 150 000 74 827 60 000 72 710 30 000 Sum andre driftskostnader (drift og mindre anskaffelser) 7 143 627 6 642 161 5 801 000 4 690 737 7 580 280

70xx - Utgifter bil 0 0 0 0 0 71xx - Bilgodgjørelse, diett, reiser mm 4 626 667 5 084 665 3 600 000 2 664 108 4 955 000 73xx - Reklamekostnad og representasjon 0 4 260 0 17 712 150 000 74xx - Medlemskontingent og gaver 108 000 38 414 75 000 65 808 85 000 77xx - Annen kostnad 574 093 14 657 0 2 794 0 Sum andre driftskostnader (reise, reklame, forsikring mm) 5 308 760 5 141 996 3 675 000 2 750 422 5 190 000

8xxx - Finansinntekter/kostnader, overføringer mv 0 4 383 0 895 Sum Finanskostnader og overføringer 0 4 383 0 895 0

TOTALT 85 774 000 80 783 199 82 366 000 64 285 696 83 266 000

Tildeling budsjettgruppe 1: 85 774 000 85 774 000 82 366 000 67 774 576 83 266 000 Merforbruk / (Mindreforbruk): 0 -4 990 801 0 -3 488 880 0

Side 6 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Foreløpig tildeling for 2021 på kr. 83.266.000 er i utg.pkt. ikke tilstrekkelig til å gi budsjettmessig dekning til at bispedømmet kan ha full bemanning i alle stillinger. I budsjettforslaget ovenfor er det lagt inn et budsjett-teknisk innsparingskrav på kr. 8.100.000 (bruttobeløp inkl. feriepenger og AGA). Dette tilsvarer 10 årsverk, basert på en snittkostnad pr. årsverk på ca. kr. 800.000.

Med bakgrunn i en forventning om at ikke alle vakante stillinger vil bli dekket opp med vikar gjennom hele budsjettåret, tidligere års nivå på NAV-refusjoner, samt bruk av akkumulert mindreforbruk fra tidligere år vurderes det at innsparingskravet vil være mulig å oppnå.

Kommentarer til enkelte kontogrupper: - Kto. 5998 – Lønnskostnader, Dnk-enheter: Gjelder interne overføringer i rDnk, som frikjøp Hovedverneombud (inntekt) og pensjonskostnader for eksternt finansierte stillinger.

- Kto. 5999 – Refusjon lønnskostnader: Gjelder refusjon for eksternt delvis finansierte stillinger, eks. studentprest og renholder bispedømmekontoret.

- Kto.gruppe 59xx – Andre personalkostnader: Gruppen inneholder også regnskapsmessige avsetninger gjennom året som er relatert til øvrige konti innen lønn og godtgjørelser.

- Kto. 6797 – Annen bistand: Gjelder administrativ hjelp til prostene (prostesekretærer) som i 2019 var budsjettert og regnskapsført på kto. 6790 – Kjøp av andre fremmede tjenester (ref. endring 2019 -2020/2021).

- Kto.gruppe 68xx – Møte, kurs, seminar mm.: - Gjelder administrative kostnader i fbm. arrangement/møter for administrasjon og presteskapet (BDR-møter, prostemøter, prostisamlinger for prestene, prostemidler, ABV, kontaktmøter, RAMU m.m.). Budsjettøkning som følge av Stiftsdager 2021.

Kvalitet på økonomirapporter: Kvaliteten på fremtidige økonomirapporter avhenger av riktig kontering (konto/koststed/prosjekt) i regnskapet. Minner om at budsjettansvarlige i Sør-Hålogaland bispedømme er ansvarlig for riktig kontering. Dette gjelder ved godkjenning både i Aditro og Xledger.

Videre budsjettarbeid: Vedtatt foreløpig budsjett fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd vil bli lest inn i Xledger – med frist for oversendelse til Aider 20.12.2020. FØ ber om snarlig tilbakemelding etter bispedømmerådets budsjettvedtak dersom det skal gjøres endringer i budsjettet. Hvis flere og større endringer kan tiden frem mot fristen bli knapp, slik at dette da må ivaretas i fbm. endelig budsjett 2021 etter årsskiftet.

Side 7 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Sør-Hålogaland BD - Budsjettnotat fra Felles økonomienhet (FØ)

Budsjettgruppe 2 – Tilskudd:

For budsjettgruppe 2 – Tilskudd er det i foreløpig budsjettforslag 2021 lagt til grunn den fordeling på tilskuddsgruppene som fremgår av den foreløpige tildelingen fra Kirkerådet.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd Budsjettforslag 2021 - gruppe 2 Tilskudd

Budsjettjustering 2020 - 2021: 2,68 % pris- og lønnsvekst

Foreløpig B2019 B2020 B2021 Trosopplæring 17 291 000 17 619 000 18 091 000 Diakoni, undervisning og kirkemusikk m.m. 5 003 000 16 619 000 17 064 000 OVF-tilskudd 10 549 000 532 000 532 000 TOTALT 32 843 000 34 770 000 35 687 000

Tilskuddsmidler fra OVF er ikke gjenstand for pris- og lønnsvekst, og er derfor på samme nivå som tidligere år.

Felles økonomienhet, 04.12.2020

Tore L. Halvorsen

Side 8 83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet

Alle bispedømmekontor

Dato: 03.11.2020 Vår ref: 20/04616-1 Deres ref:

Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

Vi vil i dette brev informere bispedømmene om kjente budsjettfaktorer slik at rådene kan starte budsjetteringen for 2021. Endelig statsbudsjett vedtas av Stortinget innen 15.desember og tildelingsbrevet fra Kirkerådet vil foreligge i januar.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår Barne- og familiedepartementet (BDF) et rammetilskudd til Den norske kirke på kr 2 257 153 000. Dette er en økning på kr 58 900 000 eller 2,68% i forhold til 2020.

Som for 2020 inngår det i rammetilskuddet tilskudd til kirkevalget med en fjerdedel av antatt samlet tilskudd til kirkevalg 2023.

I tillegg er det i særskilt bevilgning fra Justisdepartementet gitt et tilskudd på kr 5 600 000 til drift av Svalbard kirke.

Midler fra Opplysningsvesenets fond (Ovf) forventes å utgjøre kr 42 mill slik som for år 2020.

FORELØPIG FORDELING AV MIDLER Kirkemøtet har i KM 16/20 vedtatt endringer i budsjettreglementet og tilskuddet fordeles nå til nye budsjettgrupper:

- Budsjettgruppe 1: Den norske kirke – drift - Budsjettgruppe 2: Den norske kirke – tilskudd - Budsjettgruppe 3: Tilskudd til andre Rammen for budsjettgruppe 1 fastsettes etter at man har trukket ut tilskudd under gruppe 2 og 3.

Øvrige inntekter består av Ovf-tilskudd samt tilskudd til Svalbard kirke. Disse inntektene foreslås fordelt som tidligere.

Samlet utgjør inntektene kr 2 304 753 000 som foreløpig blir fordelt slik:

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: +47 23081200 Saksbehandler Postboks 799 Sentrum Web: http://www.kirken.no Telefaks: Oddleiv Moen 0106 OSLO Org.nr.:818 066 872

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

2 av 3

ÅR 2021 TILSKUDD FORDELT I Statsbudsjett, foreløpig 2 257 153 II Ovf kirkelig aktivitet 25 500 III Ovf tilskudd IKT 16 500 IV Svalbard kirke, fra Justisdept 5 600 1 Budsjettgruppe 1 Dnk - drift 1 725 724 2 Budsjettgruppe 2 Dnk - tilskudd 536 296 3 Budsjettgruppe 3 - tilskudd andre 42 733 Total tildeling 2 304 753 2 304 753

Budsjettgruppe 1 omfatter midler til Kirkerådet, Bispemøtet og bispedømmerådene og tildeles kr 1 725,7 mill.

BUDSJETTGRUPPE 1 Dnk - DRIFT Det er flere usikkerhetsfaktorer for budsjett 2021, men tabellvedlegget viser foreløpig tildeling pr bispedømme.

Bispedømmerådene kan legge til grunn i sine budsjetter en økt tildeling på 2,68%.

Den nye fordelingsmodellen for menighetsprestetjenesten ble som kjent innført med 50% virkning fra 2020. Modellen gir ingen resultateffekt på totalnivå, men gir en omrokering av midler mellom bispedømmene. Fjorårets 50%-effekt er inkludert i rammetilskuddet, mens endringseffekten for 2021 fremgår av egen linje i tabellen. Noen av grunntallene i modellen er ikke avklart og det kan komme justeringer i tildelingsbrevet.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark får fra 2021 overført oppgaver fra bispedømmene knyttet til «sentrale tiltak for gravplasser». Tidligere tilskudd på kr 4 mill for bispedømmerådenes oppgaver innen gravplassforvaltningen er derfor borte, og bispedømmerådene kan dermed heller ikke lenger påregne å få dekket sine kostnader til gravplassforvaltning.

Omfordelingen mellom bispedømmer knyttet til nye bispedømmegrenser fra 2020 er videreført i 2021 og ligger i rammetilskuddet.

Det er i fordelingen foreløpig ikke hensyntatt lønnsdekning av Olavsstipendet.

Tillegg og fratrekk som i tidligere tabellvedlegg fremkom under overskriften «annet» er nå inkludert i rammetilskuddet.

BUDSJETTGRUPPE 2 Dnk - TILSKUDD Midlene til domkirkene, trosopplæring, diakoni, undervisning, kirkemusikk mv er prisjustert med 2,68% sammenlignet med tildelingene i 2020. Den diakonale satsingen er i 2021 videreført med de ekstramidler som ble tildelt i 2019 og 2020. Med prisjustering utgjør denne satsingen kr 26,6 mill.

Omfordelingen mellom bispedømmer knyttet til nye bispedømmegrenser fra 2020 er videreført i 2021 også for tilskuddsgruppen.

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

3 av 3

BUDSJETTGRUPPE 2 ÅR 2021 Oslo og Nidaros domkirker 5 572 Trosopplæring 336 660 Diakoni, undervisning og kirkemusikk mv 151 993 Sum før satsing diakoni 494 225 Satsing diakoni, jfr. KR sak 26 571 Ovf-tilskudd til fordeling BDR og KR 15 500 Sum budsjettgruppe 2 536 296

Basert på ovenstående viser vedlagte tabell fordeling pr budsjettgruppe og pr enhet.

Med vennlig hilsen

Øyvind Berntsen økonomisjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Vedlegg: Budsjettrammer 2021 - vedlegg

Kopi til: KR - Avdeling for forvaltning, Jan Rune Postboks 799 0106 OSLO Fagermoen Sentrum

Mottakere: Stiftsdirektørene ved bispedømmekontorene Alle bispedømmekontor

83/20 Budsjett 2021 - 20/04984-7 Budsjett 2021 : Statsbudsjettet 2021 – foreløpige budsjettfaktorer for bispedømmene

Vedlegg til tildelingsbrev for 2021 (a jour pr 261020) Økning 2021: 2,678186 % Beløp i hele 1000 kr

110 - Den 120 - 130 - 250 - Agder og 300 - Sør- 310 - Nord- 311 - Svalbard Forklaring til endringer i 1. korrigerte Inntekt 210 - Oslo 220 - Borg 230 - Hamar 240 - Tunsberg 260 - Stavanger 270 - Bjørgvin 280 - Møre 290 - Nidaros Total Norske Kirke Kirkerådet Bispemøtet Telemark Hålogaland Hålogoland Kirke tildelingsbrev

Inntekter I Statsbudsjett post 70 2 257 153 II Ovf kirkelig aktivitet 25 500 III Ovf tilskudd IKT 16 500 IV Svalbard kirke fra Justisdep. 5 600 Sum inntekter 2 304 753

Budsjettgruppe 1: Den norske kirke - drift I Rammetilskudd 88 846 7 475 157 219 130 214 113 214 107 853 125 078 103 026 154 553 77 621 121 008 84 450 89 727 1 360 284 I Rammetilskudd - justering pga menighetspresttjenesten 2021 -2 567 1 692 -244 454 -898 2 089 1 059 494 -748 -1 305 -26 - Justert til full effekt i 2021 I Rettssubjektsnivå (eks. pensjon) 105 268 105 268 FØ i 2020 = 16 000 + Arkiv i 2020 = 3 422 III Ovf-finansiert IKT (rettssubjektsnivå) 16 500 16 500 I Rettsubjektskostnader til pensjon 214 610 214 610 I Kirkevalg 23 463 23 463 IV Svalbard kirke fra Justisdep. 5 600 5 600 I Avskrivninger for anleggsmidler anskaffet før 01.01.2017 -1 518 - 112 112 147 114 114 112 115 109 215 121 247 -

- Sum budsjettgruppe 1 358 323 88 846 7 475 154 764 132 018 113 117 108 421 124 294 105 227 155 727 78 224 120 474 83 266 89 948 5 600 1 725 724

Budsjettgruppe 2: Den norske kirke - tilskudd I Trosopplæring - 7 431 - 33 696 42 172 25 903 29 231 30 375 34 133 44 148 20 360 32 536 18 091 18 583 336 660 I Oslo og Nidaros domkirker - - - 2 229 ------3 343 - - 5 572 I Diakoni, undervisning og kirkemusikk m.m. - 3 232 - 14 477 15 605 11 772 10 284 13 714 14 690 17 072 10 907 11 515 15 751 12 974 151 993 I Satsning Diakoni 2019 og 2020 (jf. Sak KR 68/19) 1 540 - - 3 785 3 100 2 011 2 717 2 187 2 182 2 909 1 359 2 156 1 313 1 312 - 26 571

II OVF-tilskudd til fordeling BDR 0 8355 0 576 696 783 638 689 557 875 502 723 532 573,85 15 500

- Sum budsjettgruppe 2 1 540 19 018 - 54 762 61 573 40 469 42 871 46 966 51 562 65 005 33 128 50 273 35 687 33 443 - 536 296

Budsjettgruppe 3: Tilskudd til andre I Døvekirken 12 360 12 360 I Kristent arbeid blant blinde 373 373 I Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) 7 244 7 244 I Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep 4 435 4 435 I Samisk bibeloversettelse (Det Norske Bibelselskap) 1 793 1 793 I KUN 6 528 6 528 II Ovf-tilskudd til økumeniske kontingenter mm 10 000 10 000

Sum budsjettgruppe 3 42 733 ------42 733

Total tildeling endelig tildelingsbrev for 2021 402 596 107 864 7 475 209 525 193 591 153 586 151 292 171 259 156 789 220 732 111 351 170 747 118 953 123 391 5 600 2 304 753

NB: Beløp markert med gul farge pt ikke prisjustert 2021 (ihh celle D1) 84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Omar Paal Aardal 421 19/04001-93

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 84/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

Vedlegg: Høring om strategi for Den norske kirke 2022-2025 Svar på høring om kirkelig kulturarv Høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd om langtidsutleie av kirker Avgitt høringssvar forskrift om forvaltning av kirkebygg Høringssvar fjernmøter Sør-Hålogaland bispedømme Bemanningsoversikt for kontoret desember 2020 Bemanningsoversikt presteskapet desember 2020

Saksorientering - Bemanningsoversikt presteskapet desember 2020 -Unntatt offentlighet - Bemanningsoversikt kontoret desember 2020 – Unntatt offentlighet - Høringer som er behandlet administrativt. Avgitte høringssvar vedlagt. - Kommende høring om Kirkelig strategi for Den norske kirke 2022-2025 – frist 8. februar 2021 – behandles i møtet 20. januar. Høringsdokument vedlagt.

Forslag til vedtak Framlagte orienteringssaker 15. desember 2020 tas til orientering

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Avgitt høringssvar forskrift om forvaltning av kirkebygg

Kvittering på innsendt høringssvar på Høring - forskrift til trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg

Høringens saksnummer: 20/4014 Høring: Høring - forskrift til trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg Levert: 26.11.2020 08:59:55 Svartype: Jeg svarte som: Annen Avsender: Sør-Hålogaland bispedømmeråd Kontaktperson: Omar Aardal Kontakt e-post: [email protected]

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har behandlet høring: Forslag til forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker. Bispedømmerådet gir følgende uttalelse som svar på høringen:

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter i hovedsak den foreslåtte «Forskrift til Trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg», der det legges opp til følgende forvaltningspraksis i saker som gjelder kulturhistorisk verdifulle kirker (såkalt listeførte kirker):

- Kirkemøtet oppnevner godkjenningsorgan som skal behandle søknader om avhending, rivning eller tiltak ut over ordinært vedlikehold av de listeførte kirkene. (I Kirkeloven har dette til nå vært delegert til biskopen i hvert bispedømme gjennom rundskriv T-3/2000)

- Riksantikvaren som kulturmiljømyndighet har rett til å uttale seg før det igangsettes tiltak på listeførte kirker. (Uendret fra dagens ordning)

- Kirkemøtet bestemmer klageorgan for ordningen. (Til nå har departementet vært klageinstans)

- Den norske kirke gis rett til å fremme forslag overfor Riksantikvaren om å ta kirker inn og ut av listeføringen. (Dette er nytt og oppfattes positivt)

Sør-Hålogaland bispedømmeråd merker seg at den såkalte «60- metersregelen»; bestemmelsen om at «I spredtbygd område er bebyggelse ikke tillatt nærmere kirke enn 60 meter uten tillatelse av departementet» (i praksis delegert til biskop), nå faller ut som formulering i trossamfunnsloven. Det har vært viktig at bestemmelser og myndighet i forhold til kirkebyggene og deres nære omgivelser er blitt klargjort på denne 84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Avgitt høringssvar forskrift om forvaltning av kirkebygg

måten, både som en forankring av sognets interesser og som en tydeliggjøring av biskopens godkjenningsrolle, delegert fra departementet.

I forslaget til forskrift pekes det på at hensynet som regelen skal ivareta, i stedet bør vurderes innenfor plan- og bygningslovgivningen og det ordinære, lokale planarbeidet. En kan se det formålstjenlige i dette ved at det kan styrke kommunal oppmerksomhet rundt den lokale kirkens eiendommer og virksomhet, samt utfordre kommunene på å sikre disse gjennom regulering til hensynssone bevaring og sette rammer for bygge- og anleggstiltak og for arealdisponering.

Sør-Hålogaland bispedømmeråd forutsetter imidlertid at «60- metersregelen» fortsatt skal overholdes. Det må fremgå tydelig av nye forskrifter og det nye rundskrivet (som skal erstatte T-3/2000) om forvaltning av kirker og deres omgivelser, at biskop/bispedømmeråd skal være høringsinstanser innenfor slike saker og kan fremme innsigelser.

Høring - forskrift til trossamfunnsloven om forvaltning av kirkebygg - høringssvar fr Sør-Hålogaland bispedømmeråd.pdf (470,59 KB)

Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på www.regjeringen.no. 84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd om langtidsutleie av kirker

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

Dato: 26.11.2020 Vår ref: 20/04872-2 Deres ref:

Høringssvar fra Sør-Hålogaland bispedømmeråd om langtidsutleie av kirker

Vi viser til høringsnotat om langtidsutleie av kirker, og har noen få kommentarer til dette.

I vårt bispedømme har ikke langtidsutleie vært en problemstilling vi har måttet forholde oss til, men vi ser absolutt nødvendigheten av å ha klare bestemmelser i kirkeordningen vedrørende denne problemstillingen. Vi er enige i at det må finnes «et vern mot disposisjoner som kan hindre fremtidig bruk av kirken», men at det åpnes opp for mulige unntak gjennom en godkjenningsordning (jfr.s. 6).

Vi anser det også som svært viktig at biskopen er den instans som må samtykke i påhefte av bruksretter, slik Kirkerådet foreslår. Vi stiller oss bak begrunnelsen for dette (jfr. s. 7), og vil presisere at den tilsyns- og forordningsmyndighet som ligger hos biskopen er avgjørende for å kunne bedømme saker om langtidsutleie av kirker i Sør-Hålogaland bispedømme.

Med vennlig hilsen

Ole Christian Erikstad stiftsdirektør Ragnhild Strauman kulturrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Mottakere: Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: Saksbehandler Tolder Holmers vei 11 Web: Telefaks: Ragnhild Strauman 8003 BODØ Org.nr.:818 066 872

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Høringssvar fjernmøter Sør-Hålogaland bispedømme

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Postboks 799 Sentrum

0106 OSLO

Dato: 30.11.2020 Vår ref: 20/04873-2 Deres ref:

Høringsnotat - fjernmøter

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har behandlet «Høring – fjernmøter og skriftlig saksbehandling i kirkelige rådsorganer» og avgir følgende svar:

Sør-Hålogaland bispedømmeråd støtter forslag til bestemmelser for menighetsråd, kirkelig fellesråd og Kirkerådet, som tilsvarer reglene som gjelder for bispedømmerådets virksomhet.

Med vennlig hilsen

Ole Christian Erikstad Stiftsdirektør Anne Grethe Sivertsen rådgiver for trosopplæring

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Mottakere: Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: Saksbehandler Tolder Holmers vei 11 Web: Telefaks: Anne Grethe Sivertsen 8003 BODØ Org.nr.:818 066 872

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Svar på høring om kirkelig kulturarv

DEN NORSKE KIRKE

Sør-Hålogaland bispedømmeråd

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Dato: 13.11.2020 Vår ref: 20/04643-2 Deres ref:

Svar på høring om kirkelig kulturarv

Vi viser til høringsdokumentet om den kirkelige kulturarvstrategien og vil her komme med noen kommentarer, foreslå noen endringer i teksten, samt forsøke å gi svar på noen av spørsmålene dere stiller.

Vi ser først og fremst at dette er en viktig sak med tanke på å synliggjøre hvor stor plass kirkens tradisjon og kulturarv har for vårt samfunn i dag. En hovedinnvending er imidlertid en utydelig fremstilling av forholdet mellom den materielle og den immaterielle kulturarven. Sammenhengen kan med fordel komme tydeligere fram i dokumentet, og dette gjelder ikke minst en mer gjennomgående formidling av den immaterielle kulturarven som vesentlig for en levende kirke i dag.

1. Har dere innspill til forståelsen av begrepet «kulturarv», side 3-4 i dokumentet? Når det gjelder forståelsen av kulturarv-begrepet, er vi i hovedsak enig med beskrivelsen i høringsdokumentet. For å tydeliggjøre musikken som en viktig del av kulturarven, kan også pipeorgelet nevnes spesifikt som et eksempel på et materielt kirkelig kulturminne, som for eksempel i denne setningen på side 3: “Et ‘materielt kirkelig kulturminne’ kan være et kirkebygg, et pipeorgel eller en døpefont”.

Det kan gjerne inkluderes en refleksjon rundt kulturarv som et dynamisk begrep, hvor også barn og unges tolkning av møtet med kulturarv og tradisjon kan bidra til å definere innholdet.

Siden høringen handler om en strategiplan for kirkelig kulturarv som helhet, kunne det vært en idé og gi en egen del av dokumentet til den immaterielle kulturarven, der det gis mer konkrete innspill til hvordan denne kan ivaretas. Her ville det vært mulig å komme med refleksjoner rundt betydningen av å bevare den visuelle kunsten, salmesangtradisjonen, den åndelige erfaringen som kirkerommet inviterer til osv. Uten innholdet og den immaterielle kulturarven har ikke det materielle noen funksjon. En kulturarvstrategi bør også inneholde en tydeligere fremstilling av aktualiteten for menneskers dannelse i dag og på hvilken måte tradisjon og kulturarv er viktig for følelsen av tilhørighet til kirken. Det er også viktig å fokusere på den immaterielle kulturarvens

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: Saksbehandler Tolder Holmers vei 11 Web: Telefaks: Ragnhild Strauman 8003 BODØ Org.nr.:818 066 872

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Svar på høring om kirkelig kulturarv

2 av 5

rolle for å videreføring av tradisjoner innen diakoni, gudstjeneste og trosopplæring i dagens samfunn.

Kort sagt: Innholdet i kulturarv-begrepet (s.3) bør gjenkjennes i hele dokumentet.

2. Har dere innspill til hvordan det kan sikres flere åpne kirker i Den norske kirke? Det viktigste bidraget til å holde kirkene åpne, er at det foregår regelmessige aktiviteter i kirken som i sum favner alle generasjoner. Dersom det skal ha en hensikt å holde kirkene åpne, må menneskene føle tilhørighet til kirken og samtidig oppleve at kirken er et sted for kontemplativitet og for møtet med Gud og mennesker. Å holde kirkene åpne til daglig for lystenning, bønn og stillhet, er selvfølgelig et ressursspørsmål, der ansvaret i hovedsak ligger på kirkelige fellesråd per dags dato. Kirkene bør ikke bare ha tradisjon for bruk utover de kirkelige handlingene, men kanskje også vurdere en forordning av annen, kontinuerlig virksomhet, som for eksempel korarbeidet i menighetene.

Kirkens satsing på pilegrimsarbeid kan også utnyttes til fordel for åpne kirker. Ved hjelp av pilegrimsperspektivet kan sammenhengen mellom kirkested, kirkekunsten, liturgien, behovet for møtet med det hellige og et lokalt engasjement for synliggjøring av kirken utløse ressurser. Sikring av verdifullt inventar og muligheter for utvidet bruk av frivillige i samarbeid med lag og foreninger vil også kunne bidra til å holde kirkene åpne.

3. Har dere innspill til hvordan juridisk vern av kirkebygg bør være i fremtiden? Denne delen av dokumentet mener vi tar opp de vesentlige sidene ved juridisk vern av kirkebygg. Vi vil allikevel nevne følgende:

Universell utforming er et tema som har betydning for bruk av kirkene. Dette bør inkluderes i kulturarvstrategien; først og fremst med tanke på hvordan forvaltning og vern av kirkebyggene ikke må være til hinder for en universell utforming.

Videre har vern av kirkebygg i noen sammenhenger vist seg å være til hinder for dynamisk bruk av kirkerommet og at det kan forhindre at nye kulturelle uttrykk får tas i bruk, for eksempel i forbindelse med trosopplæringsaktiviteter for barn og unge.

Dette understreker betydningen av det som kommer fram i siste setning av del 3; at verneregimet må være tilpasset en aktiv bruk av kirkene.

4. Har dere innspill til hvordan kirken i større grad kan formidle egen kulturarv? Formidling av kulturarven handler både om den materielle og den immaterielle kulturarven. Dette kommer ikke fram under del 5. i dokumentet; «Den norske kirke skal ha et aktivt eierskap (...)». Å styrke formidlingen av kulturarven avhenger av hvordan mennesker kan få interesse for hvordan det påvirker eller kan berike deres liv i dag. Formidlingen kan skje på alle nivå i samfunnet; i kirken, i kommune- og fylkespolitiske fora, i skoleverket og i utdanningsinstitusjonene. Kirken må være aktiv for å styrke det lokale engasjementet rundt kirken som kulturaktør.

Menighetene vil for øvrig være avhengig av tilstrekkelig økonomi til å ha kompetente ansatte som kan drive med formidling, holde kirkene åpne og videreføre kulturarven i form av f.eks. korarbeid. Menigheter er sårbare for nedskjæringer, og uten lokalt ansatte engasjerte medarbeidere vil det være vanskelig å ivareta kulturarven som vi forvalter.

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Svar på høring om kirkelig kulturarv

3 av 5

5. Har dere innspill til organiseringen av kulturminnekompetansen i Den norske kirke? Kulturminnekompetansen bør kombineres med kulturfaglig kompetanse for å sammenholde det materielle og det immaterielle perspektivet knyttet til kulturarven. Det er viktig at organiseringen av kompetansen er forankret både nasjonalt, regionalt og lokalt og at det bygges gode og faste nettverk for å sikre et nødvendig samarbeid. Like viktig er det at Den norske kirke sikrer sin egen rolle som profesjonell aktør i dette arbeidet, slik at kirkens interesser ivaretas overfor bevilgende myndigheter og i forholdet til riksantikvaren.

6. Har dere andre innspill til dokumentet? Vi har følgende innspill direkte knyttet til teksten, som vist her:

Forslag til vedtak, pkt. 5: bør endres til «Den norske kirke skal ha et aktivt eierskap til sin historie, den immaterielle og den materielle kulturarven og bygge opp og formidle kunnskap om denne arven». Punkt 9: bør endres til «Kirken skal styrke sin kompetanse på urfolk og nasjonale minoriteters kristne kulturarv».

Første avsnitt under «Forståelse av begrepet ‘kulturarv’», s. 3: Et «materielt kirkelig kulturminne» kan være et kirkebygg eller en døpefont, (...)» bør, for å inkludere kunstuttrykk, endres til

Et «materielt kirkelig kulturminne» kan være et kirkebygg, et pipeorgel eller en døpefont, mens tradisjonene, trosuniverset, fortellingene, musikken og den visuelle kunsten, ritualer og den historien som er forbundet med bygget og fonten ofte blir omtalt som «immaterielle kulturminner».

Til del 1. Den kirkelige kulturarven skal fortsatt tilhøre fellesskapet osv. s. 5: Vi vil anbefale at motsetningen mellom medlemmer og ikke-medlemmer nedtones i dokumentet. Dette er også av økumeniske årsaker en uheldig dikotomi, som bør unngås. Både medlemmer og ikkemedlemmer kan føle en sterk tilknytning til et kirkerom.

Til del 2. Kirkesteder med kirkebygg osv.: For å tydeliggjøre kirken som både historisk og samtidsaktuell, foreslår vi å innlede denne delen med følgende setning: «Kirkesteder har både historisk og samtidsaktuell betydning for bygdas/byens kulturliv og for menneskers liv og religiøsitet». s.6: I avsnittet som starter med «Når kirkene skal være i aktiv bruk» er det en setning om kulturelle møteplasser i ordets mange betydninger. Her vil vi anbefale følgende tilføyelse for å tydeliggjøre det kulturelle mangfoldet:

« (...): ukentlig korvirksomhet for barn, unge og voksne, konserter, foredrag (...)»

Overskriften til del 6: Burde ikke den immaterielle delen av kulturarven tas med i denne overskriften?

Vi foreslår også følgende tilføyelse i første setning for å tydeliggjøre materielle forutsetninger for den tradisjonelle kirkemusikken (jfr. Regler for liturgisk inventar og utstyr , KM17/15, § 9):

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Svar på høring om kirkelig kulturarv

4 av 5

«Den kirkelige kulturarven består av en rekke enkeltbygg og elementer, som kirkebygg, pipeorgler, annet kirkeinventar (...)» s.11, 1.avsnitt: Vi foreslår følgende tilføyelse (i rødt): «I dette ligger også kirkefaglige og kulturminnefaglige vurderinger, som veies inn i de kirkelige vedtak».

Til del 8.: Her er kirkeklokkene nevnt mtp. betydning for liturgiens kulturhistorie. Det vil også være naturlig å dra inn en setning om pipeorgelet.

Til del 9. Her mener vi at teksten bør gjennomgås grundig med representanter fra Samisk kirkeråd for å sikre at teksten formuleres på en riktig måte. Vi har imidlertid følgende kommentarer og forslag til endringer for deler av teksten: s. 13: I første avsnitt står det «Inkludering av samer slik at man kan snakke om inkludering i menighet i dag, er imidlertid vanskelig å se». Hva menes med dette? Hvorfor er det vanskelig å se? Hvor ligger problemet: at samer er usynlige/ ikke er i menigheter eller at menigheter ikke er bevisst på at det finnes samer i menighetene utenfor samiske flertallsområder? s. 13, 2. avsnitt: Setning 1-3 viser et ufullstendig bilde av det tosidige forholdet mellom kirken og det samiske. Vi foreslår at dette endres slik: «Fornorskningspolitikken har påvirket samers forhold til kirken og kirkens forhold til samer. Den har også påvirket samers forhold til den kirkelige kulturarven. Fornorskningspolitikken fant systematisk sted fra 1850-årene til slutten av 1960-tallet. Da kirken var en del av staten hele denne perioden, spilte kirken en aktiv rolle i disse prosessene».

Nederst på s. 13 etter «(…) fysiske minner som man kunne ønsket seg» er følgende setning et viktig innspill:

«Kirken bør jobbe aktivt for tilbakeføringen av levninger etter samer som ble hentet ut av graver ulike steder i Sápmi og som fortsatt oppbevares på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo.»

Samiske kristendomstradisjoner har vært og er levende i en hverdagspraksis.»

Med vennlig hilsen

Ole Christian Erikstad stiftsdirektør Ragnhild Strauman kulturrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Svar på høring om kirkelig kulturarv

5 av 5

Mottakere: KR - Seksjon for gudstjenesteliv og kultur, Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Oddbjørn Sørmoen Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO

84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Høring om strategi for Den norske kirke 2022-2025

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet

Sør-Hålogaland bispedømmeråd Tolder Holmers vei 11

Dato: 10.11.2020 Vår ref: 19/04898-6 Deres ref:

Høring om strategi for Den norske kirke 2022-2025

Høringen om strategi 2022-2025 er tilpasset den begrensede tiden utsettelsen av Kirkemøte 2020 medførte, slik at det er bispedømmerådene som har ansvar for å involvere menighetsråd, fellesråd, kirkevergelag, proster og sekretariat i høringen. Det er opp til det enkelte bispedømmeråd hvordan og i hvilket omfang det innhentes innspill til underlag for rådets høringsuttalelse. Til hjelp i denne prosessen er det utarbeidet et elektronisk spørreskjema som vil bli sendt separat til hvert bispedømmeråd. Biskopene er egne høringsinstanser.

Høringen sendes også KA og fagforeningene, samt legges ut i høringsportalen på kirken.no. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på kirken.no.

På bakgrunn av høringen skal saken opp i Kirkerådets marsmøte 2021 og videre til Kirkemøtet i april.

Høringsfristen er satt til mandag 8 februar 2021.

Vedlagt følger høringsnotatet med høringsspørsmål, samt et eksempel på mulig oppsett av ny strategi.

Med vennlig hilsen

Ingrid Vad Nilsen direktør Siv S.Birkeland fagdirektør virksomhetsstyring

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Vedlegg: Høringsnotat - Strategi for Den norske kirke 2022-2025 Strategi 2022-2025 - Eksempel på oppsett

Kopi til:

Postadresse: E-post: [email protected] Telefon: +47 23081200 Saksbehandler Postboks 799 Sentrum Web: www.kirken.no Telefaks: 0106 OSLO Org.nr.:818066872

2 av 2

Bispemøtet, Olav Fykse Tveit Postboks 799 0106 OSLO Sentrum

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

Høringsnotat - Strategi for Den norske kirke 2022-2025

Nåværende visjons- og strategidokument for Den norske kirke Mer himmel på jord ble vedtatt av Kirkemøtet i 2018 for perioden 2019-2021, og skal derfor revideres på Kirkemøtet 2021. På Kirkemøtet i oktober i år ble det fremlagt en sak Strategi 2022-2025 – Introduksjon som var utgangspunkt for en plenumsdebatt og et vedtak om videre arbeid. Det videre arbeidet skulle innbefatte en høringsprosess. Derfor inviteres dere nå til å delta i denne høringen.

Bakgrunn Med endrede relasjoner til staten har Den norske kirke fått organisatorisk selvbestemmelse. Fra 1 januar 2021 vil en ny lov om tro- og livssynssamfunn gi oss et helt nytt rammeverk som medfører en frihet til å organisere oss og bruke ressursene slik vi selv vil. Arbeidet med ny kirkelig organisering er godt i gang og én felles arbeidsgiverlinje vil kunne effektivisere kirkelig organisering og frigjøre ressurser. Ny digital teknologi gir nye muligheter for kirken som organisasjon og involvering og kommunikasjon med samfunnet, medlemmer og ansatte.

På oppdrag fra Kirkerådet skrev tidligere forsker ved SSB, Helge Brunborg, i 2019 en rapport med framskrivning av medlemstall i Den norske kirke fram til 2039.1 Ifølge framskrivingen vil medlemstallet holde seg godt over 3 millioner også i 2030. Andelen medlemmer av befolkningen vil synke med om lag 10 prosentpoeng og vil i 2030 sannsynligvis være på omtrent 60 prosent. I dag er andelen medlemmer av befolkningen ca. 7o prosent, og medlemstallet 3,7 millioner.

Den norske kirke har dermed et godt utgangspunkt for å dra nytte av det økte handlingsrommet og tenke nytt om strukturer, regler og ressursbruk: 71 % av befolkningen er medlemmer, vi får om lag to milliarder i årlige bevilgninger fra staten og ca. fire milliarder fra kommunene. Vi har et stort og organisert nettverk av folkevalgte, frivillige, ansatte og kirkebygg over hele landet, og vi har mange relasjoner til ulike deler av samfunnet, lokalt så vel som internasjonalt.

Høringen Mot dette bakteppet gir en revisjon av strategidokumentet for Den norske kirke en anledning til å løfte noen tema i fellesskap og skape en felles overbygning som gir en helhetlig gjenkjennbar og retningsgivende profil. En av målsettingene med prosessen er å utarbeide en metodikk som også bispedømmerådene, menighetsrådene og fellesrådene finner meningsfull når de senere utarbeider sine lokale og regionale strategier. Håpet er å få et strategidokument med en overbygning som inviterer til felles bruk – både visuelt og innholdsmessig. Slik kan trossamfunnet ha et helhetlig gjenkjennbart og retningsgivende profildokument, selv om det finnes ulike regionale og lokale satsingsområder.

1 Brunborg, 2019: «Utviklingen av antall medlemmer i Den norske kirke». https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres- kirken/kirkeradet/2019/juni/krprosent2044.2- 19prosent20framskrivingprosent20avprosent20antallprosent20medlemmerprosent20iprosent20denpro sent20norskeprosent20kirke.pdf

2 av 8

Nåværende visjons- og strategidokument inneholder en blanding av visjon, kjerneord og strategiske mål med en rekke underordnede mål og tiltak. For å rydde i begrepsbruken er strategidokumentet delt inn i ulike elementer på forskjellige nivåer. For bedre å synliggjøre dette er det utarbeidet et eksempel på mulig oppsett som følger saken. Det nye nasjonale strategidokumentet inneholder følgende elementer:

1. Visjon Visjoner bør bli stående over tid. «Mer himmel på jord» synes å fungere som en nasjonal visjon og er tenkt videreført.

2. Identitetsbeskrivelse Kirkens kjerneoppgaver vil alltid være gudstjenestefeiring, undervisning, diakoni og misjon. Dette står fast og må komme til uttrykk i strategien. Kjerneoppgavene er tenkt koblet sammen med de gamle kjerneordene i en ny identitetsbeskrivelse for Den norske kirke. Høringen presenterer to ulike varianter av en slik identitetsbeskrivelse: én hvor kjerneoppgavene er koblet sammen med beskrivelsen av Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke, og én hvor kjerneoppgavene er koblet sammen med beskrivelsen av Den norske kirke som en evangelisk-luthersk, landsdekkende, demokratisk og åpen folkekirke. Kun én av disse skal prege det nye strategidokumentet, og Kirkerådet er i høringen interessert i å finne ut hvilket alternativ som fungerer best.

3. Tre formålskategorier med tilhørende målbeskrivelser Høringen presenterer også tre nye formålskategorier eller perspektiver på kirken: kirken for medlemmene, kirken i samfunnet og kirken som organisasjon. Hensikten med en slik organisering er å kommunisere tydeligere disse tre sidene ved kirken, og bruke dem til å strukturere arbeidet med nasjonale satsingsområder. Slik søker formålsdelingen å tydeliggjøre målgruppe/-områdetenkning og gi 3 ‘knagger’ som planer og tiltak kan sjekkes opp mot. Hver av de tre kategoriene har sin egen målbeskrivelse. I høringen bes man ta stilling til både den tre-leddede formålsinndelingen og til de ulike målbeskrivelsene.

4. Nasjonale satsingsområder Til slutt skal strategien angi noen nasjonale satsingsområder for 2022-2025. En satsing er en prioritering som blir gitt ekstra innsats i form av mannskap og midler innenfor et gitt tidsrom. Det er Kirkemøtets oppgave å gi retning for en helhetlig prioritering av oppgaver og ressurser. Dette betyr at satsingsområdene ikke er tenkt å omtale alle viktige arbeidsområder. At noe prioriteres opp som en satsing i en gitt periode, betyr selvsagt ikke at alt annet utgår.

Satsingsområdene må velges ut fra analyser og prioriteringer av hva som er mest akutt. Hvor trengs det aller mest å sette inn en ekstra innsats nå? I sak KM 10/20 Strategi 2022- 2025 - Introduksjon drøftet årets Kirkemøtet hvilke utfordringer kirken må prioritere nå for at den skal forbli en folkekirke om 10 år. Saken inneholder en del med samfunnsanalyser, faktagrunnlag og globalt utblikk. På bakgrunn av plenumsdrøftingen presenterer denne høringen et stort utvalg av mulige satsingsområder. Det er ønskelig at den endelige strategien angir 6 nasjonale satsingsområder, to under hver formålskategori. Satsingsområdene er listet opp alfabetisk. I høringen bes man velge hvilke av de foreslåtte satsingsområdene som er viktigst i kommende fireårsperiode. Om høringsinstansen finner

3 av 8

at det mangler et eller flere viktige temaer i listen over foreslåtte satsingsområder, kan dette gjerne foreslås.

Prosess Denne høringen om strategi 2022-2025 er tilpasset den begrensede tiden utsettelsen av Kirkemøte 2020 medførte, slik at det er bispedømmerådene som får ansvar for å involvere menighetsråd, fellesråd, kirkevergelag, proster og sekretariat i eget bispedømme. Det er opp til det enkelte bispedømmeråd hvordan og i hvilket omfang det innhentes innspill til underlag for rådets høringsuttalelse, og de setter selv opp en prosess med tidsfrister internt i bispedømmet. Til hjelp i denne prosessen er det utarbeidet et elektronisk spørreskjema. Biskopene er egne høringsinstanser.

Høringen sendes også fagforeningene og KA, samt legges ut i høringsportalen på kirken.no. Høringsuttalser er offentlige og vil bli publisert på kirken.no. På bakgrunn av høringen skal saken opp i Kirkerådets marsmøte 2021 og videre til Kirkemøtet i april.

Frist for høringsuttalelse til kirkerådet er satt til mandag 8 februar 2021. Uttalelsen sendes til [email protected]

Merk: For høringsinstanser innenfor det enkelte bispedømme vil fristen for innsending av det elektroniske svarskjemaet bli fastsatt av det enkelte bispedømmeråd.

4 av 8

Høringsspørsmål

A Identitetsbeskrivelse

En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid eller En evangelisk-luthersk, landsdekkende, demokratisk og åpen folkekirke gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid

1. Hvilken av identitetsbeskrivelsene av Den norske kirke mener dere er best? 2. Hvorfor velger dere denne?

B Formålskategorier

Kirken i samfunnet Kirken for medlemmene Kirken som organisasjon

1. Hvor hensiktsmessig er inndelingen i de tre formålskategoriene for Den norske kirke? 2. Har dere kommentarer til den foreslåtte inndelingen?

C Målbeskrivelser

Kirken i samfunnet Kirken for medlemmene Kirken som organisasjon

Kirken er en aktiv Kirken gir fellesskap, mening Kirken har en velfungerende samfunnsaktør og og håp til mennesker organisasjon som inviterer kulturinstitusjon til arbeid og frivillighet

1. Gi en vurdering av målbeskrivelsene i den tredelte formålsdelingen.

D Nasjonale satsingsområder

Kirken i samfunnet Kirken for medlemmene Kirken som organisasjon Bærekraftsmålene Barn og unge Demokratiutvikling Diakoni i en ny tid Dåp Digitale fellesløsninger Fattigdom, ulikhet og Gravferd Frivillighet utenforskap Klima og miljø Kirke på nett God ledelse Kulturarv Konfirmasjon Internkommunikasjon og samarbeid Kunst og kultur Livslang læring Kristne innvandrere Menneskerettigheter Tilgjengelighet Rekruttering Misjon og global kirke Vigsel Religionsdialog og fremmedfrykt

1. Hvilke to nasjonale satsingsområder under hver formålskategori synes dere er viktigst i den kommende 4-årsperioden? Velg ut 2 x 3 nasjonale satsingsområder.

5 av 8

2. Er det andre nasjonale satsingsområder, som ikke er nevnt i forslaget, dere heller vil foreslå? 3. Har dere kommentarer til ordlyden eller innholdet til noen av satsingsområdene dere valgte ut? (Se beskrivelser nedenfor)

E Andre innspill og kommentarer

Beskrivelse av satsingsområder

Kirken i samfunnet: Bærekraftsmålene Covid 19-pandemien har satt arbeidet for bærekraftsmålene tilbake, men samtidig tydeliggjort målenes relevans, med økt sult, fattigdom, utnyttelse og ulikhet. Kirkens lokale tilstedeværelse og globale nettverk gjør oss godt plassert til å bidra til å oppfylle målene. Kirken vil derfor satse tyngre på bærekraftsmålene ved å skjerpe bevissthet og kunnskap om målene i eget arbeid, synliggjøre egen innsats og være en pådriver overfor myndighetene så nødvendig endring oppnås.

Diakoni i en ny tid Koronapandemien har skapt utrygghet og uforutsigbarhet på mange plan i menneskers liv. I kjølvannet av dette ser vi at utfordringer knyttet til ensomhet, vold, stress og fattigdom øker, og flere forventes å bli varig mindre sosialt aktive. Kirken vil derfor ha en diakonal satsing for å imøtekomme denne utviklingen. Kirken vil aktivt legge til rette for helsefremmende felleskap og at mennesker kan møtes og være sammen på nye måter. Kirken vil styrke arbeidet for at utsatte grupper får hjelp til å mestre livet i en ny virkelighet.

Fattigdom, ulikhet og utenforskap Fattigdom, ulikhet og utenforskap øker, og mennesker er på flukt. Når menneskeverdet trues, kan ikke kirken tie. Kirken vil derfor satse mer på å bekjempe fattigdom, ulikhet og utenforskap. Kirken vil jobbe for rettferdighet og for at menneskeverdet ivaretas, både i situasjoner nær oss og langt borte.

Klima og miljø Utryddelse av arter, ødeleggelser av økosystemer og klimaendringer truer både menneskeheten og hele skaperverket. Tidsvinduet for handling lukkes raskt og det er avgjørende at kirken handler nå, både som pådriver for en bærekraftig miljø- og klimapolitikk og gjennom å redusere sin egen miljøpåvirkning og klimafotavtrykk. Kirken vil derfor satse enda mer på dette arbeidet, og også formidle håp og peke på konkrete handlingsalternativer for kirkemedlemmer og menigheter.

Kulturarv Den norske kirke forvalter en vesentlig del av kulturarven i Norge. Mange mennesker har sterk tilknytning til kirkebyggene – de er sentrale for stedets og slektens identitet. Som statskirke har Den norske kirke kunnet hvile i at stat og kommune tok ansvar for byggene. I et livssynsåpent samfunn må Den norske kirke jobbe langt mer strategisk og bevisst for at

6 av 8

kirkebyggene skal bevares, formidles og være nøkler til å opprettholde folkekirken. Kirken vil derfor satse mer både på bevaring og formidling av kulturarven.

Kunst og kultur Kirken er en aktiv kulturskaper i samtiden, og er landets største kulturinstitusjon med kulturarbeidere i hver kommune. Kirken vil satse mer på kunst og kultur for å bidra til å skape mening, undring og tilhørighet hos bredden av folkekirken og i samfunnet for øvrig.

Menneskerettigheter Det kristne menneskesynet og kampen for rettferdighet må fastholdes i en tid hvor menneskerettighetene er under press. Covid-19 pandemien forverrer dette presset dramatisk, og en satsing på menneskerettigheter kan derfor ikke vente. Kirken vil ha et særlig fokus på utsatte grupper, som migranter og minoriteter, på likestilling, diskriminering og tros- og livssynsfrihet. Kirken vil bli en enda tydeligere forkjemper for menneskeverdet og holde myndighetene ansvarlige for å ivareta menneskerettighetene her hjemme og internasjonalt.

Misjon og global kirke Som del av den verdensvide kirke er Den norske kirke kalt til å dele evangeliet gjennom ord og handling. Ny organisering av Samarbeidsrådet for menighet og misjon (SMM) fordrer kirken til å ta et større ansvar for den misjonale delen av sitt oppdrag. Kirken vil derfor ha en satsing på sitt globale oppdrag, og inspirere til økt deltakelse og samarbeid med søsterkirker, økumeniske organisasjoner, misjonsorganisasjoner og diakonale aktører lokalt, nasjonalt og globalt.

Religionsdialog og fremmedfrykt Det norske samfunnet har blitt et pluralistisk og livssynsåpent samfunn, samtidig som vi ser tegn til økende polarisering. Den norske kirke vil bidra konstruktivt og kritisk i dette mangfoldsamfunnet. Gjennom en satsing vil den i enda større grad enn i dag bidra til å bygge broer, invitere til tros- og livssynsdialog, bekjempe fremmedfrykt, og trygge mennesker i at åpenhet er en del av kristen identitet.

Kirken for medlemmene: Barn og unge Folkekirken baserer seg på at slekt skal følge slekters gang. Å jobbe for at barn og ungdom får tilhørighet til kirken er derfor helt avgjørende. Trosopplæringsreformen har fornyet og forbedret kirkens barne- og ungdomsarbeid, men dette kan likevel bli enda bedre. Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.

Dåp Den norske kirke er en livsløpskirke, men det ikke lenger en selvfølge at kirkens medlemmer døper sine barn. I 2010 ble det døpt 41 100 mennesker, mens dåpstallet var 28 011 i 2019. Derfor er det avgjørende med et felles løft for å sette dåp på dagsorden. Kirken vil legge til rette for et mangfold av dåpspraksiser og gjøre dåp lett tilgjengelig for alle som ønsker å bli en del av kirkens fellesskap.

7 av 8

Gravferd Den norske kirke er en livsløpskirke, men det er ikke lenger en selvfølge at medlemmer velger kirkelig gravferd. Mens kirken forrettet 92% av gravferdene i 2010 var det 86,5% som valgte kirkelig gravferd i 2019. Kirken vil derfor gjennomgå egen gravferdspraksis og gjennomføre en satsing for at flere skal velge kirkelig gravferd framover.

Kirke på nett Flertallet av kirkens medlemmer er sjelden i kirken. Et kirkelig tilbud på nett åpner kirkerommet for flere, også for de som ikke kan eller vil delta fysisk. Kirken vil derfor ha en satsing på «kirke på nett» med gudstjenester, andakter, trosopplæring og sjelesorg. Dette må speile hele trossamfunnet på tvers av geografi, språk og etnisitet.

Konfirmasjon Den norske kirke er en livsløpskirke, men det er ikke lenger en selvfølge at medlemmer velger kirkelig konfirmasjon. Mens det var om lag 42 000 konfirmanter i Den norske kirke i 2010, var det rundt 34 000 i 2019. Kirken vil derfor satse mer på konfirmasjonen sånn at flere ungdommer kan få tilhørighet til kirkens fellesskap, mulighet til å delta i kirkelige praksiser og få reflektert over eget liv i lys av den kristne tro.

Livslang læring Fra 2017 har alle menigheter i Den norske kirke en plan for trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år. Men samfunnsutviklingen og sekulariseringen gjør at det i økende grad er behov for undervisning og dåpsforberedelser også for mennesker i andre aldersgrupper. Kirken vil derfor satse mer på trosopplæring for alle generasjoner slik at den kan være et sted for livslang læring.

Tilgjengelighet Krav om universell utforming fordrer at kirken tar ulike grep for være tilgjengelig for ulike grupper av mennesker. Kirken skal være åpen og inkluderende, uavhengig av språk og funksjonsevne. Kirken vil derfor gjennomføre en satsing slik at den oppfylle lover og regler for universelle utforming både på nett og i fysiske bygg.

Vigsel Vigsel er en av de største begivenhetene i et parfold og i to storfamilier. Den norske kirke er en livsløpskirke, men det er ikke lenger en selvfølge at medlemmene velger kirkelig vigsel. I 2010 valgte 40 % kirkelig vigsel, mens det bare var 31 % som valgt dette i 2019. Derfor vil kirken gjennomføre en satsing på kirkelig vigsel sånn at flere mennesker kan få en relasjon til kirken på dette viktige stedet i livet.

Kirken som organisasjon: Demokratiutvikling Et velfungerende kirkedemokrati er avgjørende for å sikre rådsorganer og ledere med legitimitet til å ta beslutninger. Kirken vil derfor satse mer på demokratiutvikling. Det må jobbes mer med å gjøre valget tilgjengelig, og for at flere medlemmer deltar ved kirkevalg. Det må legges bedre til rette for at velgerne forstår hvordan valget fungerer. Kirken vil også få flere medlemmer til å stille til valg, og valgte må sikres gode rammer for arbeidet.

8 av 8

Digitale fellesløsninger Kirken mangler gode fellesløsninger på tvers av alle nivå og enheter. Felles digitale løsninger for samhandling vil minske dobbeltarbeid og gi ansatte og frivillige mer tid til kirkens kjernevirksomhet og mindre tid til administrasjon. Kirken vil derfor ha en satsing på digitalt samarbeid blant alle ansatte og frivillige.

Frivillighet Frivillighet er en av kirkens største ressurser. Men til forskjell fra samfunnet for øvrig øker ikke antallet frivillige i kirken. Kirken vil derfor satse mer på frivillighet. Gode rammer, bevissthet og kompetanse på frivillighetsledelse er viktig for å skape en frivillighet som involverer og skaper tilhørighet. Kirken vil legge til rette for en bred og inkluderende frivillighet som motiverer til å ta ressurser og engasjement i bruk.

God ledelse Kirken har igangsatt et prosjekt om ny organisering. Men ny organisering innebærer også utvikling av nye ledere og ledere i nye roller. Kirken trenger ledere med gjennomføringskraft, og vil derfor styrke arbeidet med å utruste til lederskap for å gjennomføre store endringer.

Internkommunikasjon og samarbeid Det må samarbeides bedre både utad og innad i kirken. Det er et stort behov for å styrke samarbeidet mellom ulike styringsorganer på alle nivåer i kirken, mellom ulike grupper ansatte, og mellom ansatte og frivillige. Det er også behov for et tettere samarbeid med andre kirker og tros- og livssynssamfunn, kristne organisasjoner, andre sivilsamfunnsaktører og offentlig sektor. Kirken vil derfor ha en satsing på å bygge gode samarbeidsstrukturer internt, og være en konstruktiv og attraktiv samarbeidspartner i det norske samfunnet.

Kristne innvandrere Mange innvandrere har kristen bakgrunn, og det er avgjørende at Den norske kirke klarer å skape brede, inkluderende fellesskap som favner et stort mangfold av befolkningen. Som folkekirke har Den norske kirke et spesielt ansvar for at kristne migranter finner sin plass i et kristent felleskap der de bor. Kirken vil derfor satse mer på å legge til rette for ulike språk og kulturelle uttrykk i egne rekker, og gode relasjoner og samarbeid med migrantmenigheter i Norge.

Rekruttering Kirken trenger dyktige medarbeidere til alle typer stillinger. Mange ansatte går av med pensjon i løpet av de nærmeste 10 åra og det må arbeides tverrfaglig og koordinert med rekruttering på alle nivåer for at kirken skal kunne være landsdekkende også i framtiden. Kirken vil styrke rekrutteringsarbeidet på alle nivåer, og arbeide strategisk med HR, kompetanseutvikling og kommunikasjon for å bygge kirken som en meningsfull og god arbeidsplass.

Mer himmel på jord

Den norske kirke En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid eller En evangelisk-luthersk, landsdekkende, demokratisk og åpen folkekirke gjennom gudstjenester, undervisning, misjon og diakonalt arbeid

Kirkeni Kirkenfor Kirkensom samfunnet medlemmene organisasjon Kirken er en aktiv Kirken gir fellesskap, mening Kirken har en velfungerende samfunnsaktør og og håp til mennesker organisasjon som inviterer til kulturinstitusjon arbeid og frivillighet

Nasjonale satsingsområder 2022-2025

Prioritering 1 Prioritering 2 Prioritering 3

Prioritering 4 Prioritering 5 Prioritering 6 84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Høring om strategi for Den norske kirke 2022-2025

Meir himmel på jorda

Den norske kyrkja Ei vedkjennande, misjonerande, tenande og open folkekyrkje gjennom gudstenester, undervising, misjon og diakonalt arbeid

eller Ei evangelisk-luthersk, landsdekkande, demokratisk og open folkekyrkje gjennom gudstenester, undervising, misjon og diakonalt arbeid

Kyrkja i Kyrkja for Kyrkjasom samfunnet medlemane organisasjon Kyrkja er ein aktiv Kyrkja gjev fellesskap, meining Kyrkja har ein velfungerande samfunnsaktør og og håp til menneske organisasjon som inviterer til kulturinstitusjon arbeid og frivilligheit

Nasjonale satsingsområde 2022-2025

Prioritering 1 Prioritering 2 Prioritering 3

Denne filen er unntatt offentlighet.

Tittel: Bemanningsoversikt presteskapet desember 2020 Tilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl. § 23 første ledd 84/20 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-93 Orienteringssaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Bemanningsoversikt for kontoret desember 2020

Denne filen er unntatt offentlighet.

Tittel: Bemanningsoversikt for kontoret desember 2020 Tilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl. § 23 første ledd 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

DEN NORSKE KIRKE Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023

Saksbehandler Arkivkode Arkivsak Ugradert Omar Paal Aardal 421 19/04001-94

Saksnummer Råd/utvalg Møtedato 85/20 Sør-Hålogaland bispedømmeråd 2020-2023 15.12.2020

Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020

Vedlegg: Minutes from Council meeting 10th of September.msg Referat SKKB nettmøte 2020.docx Tiltaksplan SMM Sør Hålogaland for 2021 og referat SMM møte SHBD 12.1120 møte .msg Referat SMM møte Teams 12.11.20.docx 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Saksorientering - Aktuelt fra råd og utvalg der rådet er representert - Kirkerådet - Samisk kirkeråd - Ungdomsrådet - Nordnorges diakonistiftelse - Evt. andre råd og utvalg - Biskopens kvarter

Forslag til vedtak Framlagte referatsaker 15. desember 2020 tas til orientering

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Minutes from Council meeting 10th of September.msg

Fra: Harald Heiene Sendt: søndag 4. oktober 2020 22:28 Til: 'Niilo'; Maria Klasson Sundin; [email protected]; Brita Bye; Ivar Jarle Eliassen; Sergey Kiselev; [email protected]; [email protected]; 'антипин вадим' Kopi: 'Harald Heiene'; [email protected] Emne: Minutes from Council meeting 10th of September Vedlegg: Referat SKKB nettmøte 2020.docx; ССХЦБ 2020.docx

Dear friends, Please find enclosed minutes from Council meeting 10th of September!

Yours sincerely, Harald Heiene [email protected] +47 92880192

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

Referat fra

SKKB sitt 23. ordinære rådsmøte Gjennomført på nett 10. september 2020

1. Åpning av møtet. Velkomst. Hilsener og informasjon fra stiftene.

2. Registrering av frammøtte delegater, gjester og observatører. Vedtak om stemmerett, tale- og forslagsrett.

Delegater med stemmerett: Oulu lutherske stift: Biskop Jukka Keskitalo, domprost Satu Saarinen Luleå stift: Biskop Åsa Nyström, stiftsdirektør Eva Maria Karlsson Sør-Hålogaland bispedømme: Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, prost Gunnar Bråthen Nord-Hålogaland bispedømme: Biskop Olav Øygard, stiftsdirektør Oddgeir Stenersen Murmansk og Montsjegorsk: fader Mikhail Kiseljev Den lutherske kirke i Ingermanland: Arkhangelsk og Kholmogory: Petrozavodsk og Karelen: fader Vadim Antipin Oulu ortodokse stift: Metropolitt Elia, fader Aleksej Sjøberg

Fra styret møtte for øvrig Niilo Pesonen, Dag Hedin, Maria Klasson Sundin og Brita Bye.

Gjester og observatører: Oulu lutherske stift: Kari Ruotsalainen og Saija Kronqvist Luleå lutherske stift: Timo Vuortio (tekniker), under punkt 14: Kristina Peterson, Agneta Nilsson Nord-Hålogaland bispedømme: Sør-Hålogaland bispedømme: stiftdirektør Ole Christian Erikstad Finska kyrkans utrikesavdelning: Ari Ojell Svenska kyrkan, Kyrkokansliet: Mellomkirkelig Råd, Den norske kire: Berit Hagen Agøy KEK(Conference of European Churches):

Tolk: Mats Rondahl

Sekretær: Harald Heiene

Vedtak: Gjester og observatører har tale- og forslagsrett

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

3. Godkjenning av saksliste

Sak 16 flyttes fram og behandles rett etter lunsj. Vedtak: Dagsorden er godkjent med endring.

4. Godkjenning av innkallinga til rådsmøtet

Vedtak: Innkallinga er godkjent

5. Valg av sekretær for rådsmøtet

Møtet valgte Harald Heiene som sekretær

6. Virksomhetsrapport 2019 Niilo gikk gjennom årshjulet for 2019 med kommentarer til hvert arrangement. Se også vedlegg om barneleir.

Vedtak: Rådsmøtet godkjenner virksomhetsrapporten.

7. Regnskap og revisjonsrapport for 2019

Dag Hedin går gjennom regnskapet for 2019, inkludert revisjonsberetning. Riktig å bruke penger på gode tiltak som barneleiren, og viktig at bruk er forankret i Rådsmøte.

Vedtak: Regnskapet godkjennes.

8. Vedtak om ansvarsfrihet for styret

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

Vedtak: Styret gis ansvarsfrihet for 2019.

9. Virksomhetsplan 2021 Årshjulet 2020 vises på skjerm. Vi hadde et fysisk møte i Murmansk i februar før Covid-19. På grunn av pandemien ble det umulig å gjennomføre påskereisa, fysisk rådsmøte og pilegrimsseminar. Styret har arbeidet digitalt og med telefon. Planlegger for et bedre og mer normalt 2021. Kontakt og utveksling: Vi ønsker å legge til rette for vennskapsmenigheter. Det er tette bånd mellom Finland og Russland og Norge og Russland. Kontakt mellom biskopene er viktig. Ungdomsarbeid er en del av kontakt og utveksling. Ta med ungdom på våre fysiske møter. Miljø: På ECEN sine møter har vi nesten alltid deltatt. Neste møte i september -21. Urfolk: Samiske kirkedager: Jukka: Planlagt neste sommer i Enare. Programkomitéen har ikke kunnet arbeide, så den foreslår å utsette et år til begynnelsen av august 5.-7. 2022. Norge ønsker den tida på grunn av skoleferie. Domkapitlet vedtar om to uker. Undervisning og forsking: Ingen konkrete planer. Pilegrimsarbeid: Seminar i Pasvik oktober 2021. Fredsarbeid: Vi planlegg et seminar med fredstema. BRC: Vi vil stille med observatør ved neste møte. Rådsmøte: September Fysisk møte kan bli Skype i februar. Påskereisa faller kanskje ut. Hjemmesida: Harald Heiene arbeider med denne. Kommentarer til plan: Ungdom til Luleå på neste rådsmøte! «Møteplasser» i stedet for «venforsamlinger» bestemt i Narvik, med bakgrunn i økumeniske vanskeligheter. Ta tilbake til styret. Styret redigerer! Vedtak: Plan vedtatt som den står! 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

10. Budsjett 2021

For 2020 har styret bestemt at vi ikke innkrever 500 dollar pr medlem på grunn av pandemi. I budsjettet er flere poster som ikke gjennomføres på grunn av korona: Påskereisa avlyst, Samiske kirkedager utsettes. Vi håper på gjennomføring av pilegrimsseminar. Utgiftssida vil minske, så overskudd blir større både i år og neste år. Egenkapital bør ikke forsvinne helt. Nytt budsjett bør settes opp med ny info. Rådet foreslår et rammebudsjett på minus 40 000 (i stedet for – 122 000). Rådsmøtet i år koster ikke 150 000, så vi får ca. 100 000 i overskudd. Gir handlingsrom. Men snakk med rådsleder ved store nye utgifter!

Vedtak: Rådet gir styret fullmakt til å endre budsjett med hensyn til korona.

11. Valg av rådsleder Ikke sak i år

12. Valg av styremedlemmer Valgt ved akklamasjon, Ivar Jarle Eliassen for ett år

13. Valg av styrets leder og nestleder Niilo Pesonen ble valgt til leder og Mikhail Kiseljov til nestleder i styret.

14. SKKBs økonomiadministrasjon a) Styret foreslår at SKKB skal registreres som forening i Sverige og at en bankkonto skal åpnes b) Styret foreslår, at det gis til styrets leder oppdrag å tegne en avtale mellom SKKB og Luleå stift om at Luleå stift skal administrere økonomien til SKKB 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

Kristina Peterson Servicebyråsjef i Luleå stift og Agneta Nilsson fra Servicebyrån tiltrer møtet. Vi må vedta hvem som skal representere SKKB. Helst to. Da kan vi åpne bankkonto. Det vil være praktisk at en av de to er svensk. Kristina må spørre banken om begge må være svenske. Olav gir styret fullmakt til å utpeke de to underskriverne.

Vi legger til et punkt c): Det avklares om en internasjonal organisasjon kan ha status som forening i Sverige. Punkt a) og b) som i dokumentet, og i tillegg c) vedtatt!

15. Valg av valgkomité Vedtak: Harald Heiene og Konstantin Fedosejev valgt til ny valgkomité.

16. Tid og sted for Rådsmøter 2021 og 2022

2021: 13.-16. september i Luleå, 2022: Uke 37: 12.-15. september! I Russland eller nær russegrensa.

17. Eventuelt 18. Avslutning Takketaler

Vedlegg: Hilsning fra erkebiskop Antje.

Vedlegg: Отчет по поселку Писара 24.-29.7.2019 Участники СККБ пригласил участников из Финляндии,

России, Швеции и Норвегии. Оулу епархия, Петрозавоскский лютеранский приход из Церкви Ингрии и Православной епархии Петрозавоска и Карелии присоединились к лагерю Писара, который был организован 24.-29.7.2019 в Пьексямяки, Финляндия. Организатором лагеря выступила Nuori kirko ry- церковно-связанная христианская организация "The Young Church Association", Христианская ассоциация для детей и молодежи Финляндии. Лагерь был организован в сотрудничестве с Церковным советом, епархиями и местными приходами Евангелическо-лютеранской церкви Финляндии, Финской 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SKKB nettmøte 2020.docx

евангелическо-лютеранской миссии и Церковной помощи Финляндии. Крайний срок регистрации был 17 мая: 45 участников тогда были зарегистрированы, чтобы присоединиться к Баренц-лагерю, но некоторые отмены произошли. Всего в Баренцевом лагере было 39 участников и 95 участников из епархии Оулу в младшем лагере, так что в общей сложности около 134 человек. Организация Лагерь организуется каждые 4 года. и она имеет долгую историю с 1946 года. В этом году было около 1750 участников из Финляндии, Венгрии, России, Китая, Эстонии и Бельгии. Организатор приглашал международных гостей каждый раз, поэтому сотрудничество с организатором было очень полезным. Темами для лагеря были крещение и мир. Report on Pisara camp 24.-29.7.2019 Participants SKKB invited participants from Finland, Russia, Sweden and Norway. Oulu diocese, Petrozavosk Lutheran parish from Church of Ingria and Orthodox Diocese of Petrozavosk and Karelia joined the Pisara camp, which was organized 24.-29.7.2019 in Pieksämäki, Finland. The organizer of the camp was Nuori kirko ry- a church related Christian organization “The Young Church Association”, Christian Association for children & young people in Finland. The camp was organized in cooperation with Church Council, dioceses, and local parishes of the Evangelical Lutheran Church of Finland, The Finnish Evangelical Lutheran Mission, and Church Aid of Finland. The deadline for registration was May 17th: 45 participants were then registered to join the Barents-camp, but some cancellations occurred. Alltogether there were 39 participants in the Barents-camp and 95 participants from Oulu Diocese in the junior camp, so altogether some 134 people. Organisation The camp is organized every 4. years and it has a long history since 1946. This year there were about 1750 participants from Finland, Hungary, Russia, China, Estonia and Belgium. The organizer has invited international guests every time, so collaboration with the organizer was very helpful. The themes for the camp were baptism and peace.

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Tiltaksplan SMM Sør Hålogaland for 2021 og referat SMM møte SHBD 12.1120 møte .msg

Fra: Brita Bye Sendt: torsdag 26. november 2020 16:03 Til: Knut Hallen Emne: Tiltaksplan SMM Sør Hålogaland for 2021 og referat SMM møte SHBD 12.1120 møte Vedlegg: Referat SMM møte Teams 12.11.20.docx; 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Hei Oversender her referat fra vårt møte og tiltaksplan for 2021 Hilsen Brita 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SMM møte Teams 12.11.20.docx

Referat fra Teams møte i SMM i Sør-Hålogaland 12.11.20, kl. 09.00-11.00

Tilstede: Svein Malmbekk (leder, NMS), Unn-Kristin Riedl Smeplass (Areopagos), Line Konstali (HimalPartner), Bjørg-Evy Jonassen (Misjonsalliansen), Lill Tove Lunheim (Normisjon), Brita Bye (diakoni-/misjonsrådgiver) Forfall: Liv Nome Sivertsen (Israelsmisjonen), Ditte Fostervold (Stefanusalliansen).

Svein innledet med Fil.1, 1-6.

Saksliste:

Sak 13/20 Referat fra møte i SMM 21.08.2020 Referatet fra forrige SMM møte, 21. august på Teams, godkjennes.

Sak 14/20 Situasjonen i SMM nasjonalt og organisasjonene pr i dag - Misjonsalliansen: Det er holdt et møte mellom Misjonsalliansen sentralt, SMM kontakt i Sør Hålogaland Bjørg Evy Jonassen og misjonsrådgiver Brita Bye vedr misjonsavtaler og arbeidet i Sør Hålogaland. Dette følges opp . Det er små enheter, kanskje bør en se på muligheter for samarbeid over kommunegrenser om prosjekter? Nettbasar er en mulig måte å få inn penger på.

- HimalPartner: Her har det også vært gjennomført møte med misjonsrådgiver og SMM kontakt i Sør- Hålogaland . Det er avtale med 2 menigheter; Dverberg og Skjerstad/Misvær. HimalPartner vil gjennomgå og styrke avtalene med disse menighetene, før det jobbes med utadrettet arbeid mot nye menigheter. HimalPartner har prosjektet «Kamelas engler» der man kan få oppskrift og strikke engler som selges til inntekt for kvinner utsatt for trafficing i Indial / Nepal. Informasjon ligger på HimalPartner sin nettbutikk. Det er krisetilstander ift. avlyste basarer/kollekter. Nettløsninger kan ikke erstatte fysiske møter, men kan være et supplement. Utsendingene i Nepal er sendt hjem.

- Areopagos: Ikke så mye nytt siden sist. Har fortsatt jevnlige retreater i Hunstad kirke.

- NMS: Hadde besøk av Martin Eikeland, kommunikasjonsleder i NMS i Bodø i oktober, der det bl.a ble arrangert møte om samarbeid og misjons-engasjement i menighetene med misjonsrådgiver.

I november ble det i regi av SMM og menighetene i Bodø gjennomført et positivt og nyttig møte med de ulike misjonsorganisasjonene og nesten alle menighetene i Bodø. Temaet var misjonsavtaler og organisering i menighetene. Her er det mange muligheter til å samarbeide på tvers av menighetene og organisasjonene i Bodø. Det er tenkt oppfølgingsmøte våren 2021.

- Normisjon: Ny generalsekretær tiltrådte i oktober, Kjetil Vestil Haga, tidl. rektor på Bibelskolen i Grimstad. Han vil besøke alle regionene så snart som mulig. Det er urolige tilstander og militære operasjoner i Aserbajdsja og turbulent for Viatorkontoret der. Normisjon måtte avlyse julemessene, men skal ha en basar i Bodø neste helg.

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SMM møte Teams 12.11.20.docx

Sak 15/20 SMM arbeidet i Sør -Hålogaland - Misjonsrådgiver har jobbet med oversikt over misjonsavtalene i Sør Hålogaland og har som mål å ha årlig gjennomgang av de ulike avtalene med misjonsorganisasjonene nasjonalt og regionalt. Sammen med tilhørende SMM kontakt i Sør -Hålogaland har misjonsrådgiver hatt møter med Misjonsalliansen og HimalPartner om misjonsavtalene og hvordan vi kan jobbe ifht menighetene i Sør Hålogaland. Dette for å synliggjøre ansvarsfordeling og få fremdrift i arbeidet med misjonsavtaler - Misjonsrådgiver ønsker informasjon om når organisasjonene har besøk fra sentralt hold, for å kunne møte dem. - Det er ønskelig å få bedre kontaktadresser til menighetene er ønskelig, gjerne både frivillig og en i staben. Dette bør være samme lokale misjonskontakter som misjonsorganisasjonene har i tilknytning til misjonsprosjekter. Dette for å kunne ha en tettere dialog med menighetene om misjonsavtaler og misjonsarbeid generelt. -Prostisamling / samling på tvers av menighetene om misjon er under utvikling– har hatt en samling i Bodø med alle menighetene /organisasjonene. - Svein har utarbeidet skjema for samtale om misjon i menigheten/prosti I bispedømmet, de vedlegges referatet.

Sak 16/20 Tiltaksplan for misjonsarbeidet i Sør- Hålogaland 2021 Tiltaksplanen for SMM i 2021 ble gjennomgått, med følgende merknader: - Misjonsgudstjeneste i Domkirken 21. februar 2021 m/biskopen er ønskelig - Tema om misjon tas opp årlig, enten i inspirasjonssamling eller i forbindelse med andre samlinger i bispedømmet. - Det er ønskelig at bispedømmet bør ha et eget misjonsprosjekt eller vennskapsmenighet. - Arbeide for flere misjonskontakter i menighetene - Det arbeides for å få oversikt over offer til hvert misjonsprosjekt/hver menighet - Inspirasjonsdager til høsten? Brita undersøker litt om aktuelle tema og talere Planen skal oversendes SMM nasjonalt.

Sak 17/20 Høring «Oppfølging av evalueringen av Samarbeid menighet og misjon (SMM)» Høringen skal opp på BDR møte i desember. Brita lager saksfremlegg til BDR med støtte fra Svein. Noen innspill til høringen: Viktig at rådgiverstillingen opprettholdes. En utfordring å ha god kontakt med organisasjonene. Samtale om misjon på alle nivå i kirka er viktig. Det bør være kontaktpersoner i hver menighet.

Sak 18/20 Orienteringer: - Nye statutter for Mellomkirkelig råd (MKR) – Misjonen inn i MKR. – tas neste møte.

- Det kan søkes på ledige midler hos Kirkerådet til tiltak innen SMM arbeidet i Norge. Disse må brukes i 2020.

Sak 19/20 Dato for neste møte Neste SMM møte blir på Teams i begynnelsen av februar. Brita ser på aktuelle datoer.

Brita får en virtuell blomst for godt arbeid og tilrettelegging.

God jul, alle sammen!

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : Referat SMM møte Teams 12.11.20.docx

Bodø, 12. november 2020

Lill Tove Lunheim referent 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Tiltaksplan for SMM-utvalget i Sør Hålogaland

2021 – pr 20.11.2020 Tiltak Tidsramme Ansvarlig Kommentar 1. Utfordre alle døpte til 1. Arrangere gudstjeneste i Domkirka 1. 21.februar SMM/ disippelskap og med misjon som tema Misjonsråd etterfølgelse: «Søke 2. Utfordre prostene til å arrangere en 2. i løpet av året giver Kristus, dele troen og gudstjeneste med fokus på misjon i vise omsorg for vår neste hvert prosti 3. Utfordre til samtale i BDR og 3. BDR møte og skaperverket» (KM- prostemøte om misjon SMM høring sak 07/12 1a) des 2020 Proster: Misjonsavtaler i menighetene

2. - Øke eierskapet til 1. Arrangere Inspirasjonsdager for 1. Høsten 2021 ? helhetlig misjon i misjon, internasjonalt arbeid og Den norske kirke klima.??? gjennom å gjøre Jesus kjent og bidra 2. Ha prostivise samlinger i 2 2.SMM leder /SMM og til forandre verden i prostier: Domprostiet og et misjonsrådgiver SMM/ Misjonsrådgiver tråd med FNs prosti til bærekraftsmål. 3. Gjennomføre Misjonsaksjon våren 2021 i samarbeid med SMM nasjonalt?

4. Synliggjøre SMM i BDRs planer SMM / Misjonsrådgiver og rapporter

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Tiltaksplan for SMM-utvalget i Sør Hålogaland

5. Sør -Hålogaland BDR fastsetter 2021 SMM / Misjonsrådgiver et eget misjonsprosjekt/ vennskapsmenighet

6. Visitaser: Misjon og Kontinuerlig Biskop / Misjonsrådgiver misjonsavtaler etterspørres før og etter visitas

7. Sør-Hålogaland BDR gir sin årlige Advent 2021 BDR/ Misjonsrådgiver julegave til en misjonsorganisasjon

3. Markering av Hans  Medarrangør til  Sommeren Bernt Annonsen Nielsen Hauges 250 pilegrimsseilas fra 2021 årsjubileum i 2020 Trondheim til Steigen der ( august) (fødselsdag 3.april) Hans Nielsen Hauge blir markert. Fokus på misjon .

 9.august? BDR/SMM/Prost/Misj.rådgiver  Markering på Lauvøya i Steigen?

 Samarbeid med  Høst 2021 Kirkeakademiet om markering i Domkirken Kirkeakademiet, SMM, sammen med Linda Misjonsrådgiver Haukland

85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Tiltaksplan for SMM-utvalget i Sør Hålogaland

2. Styrke samarbeidet 1. Arbeide for at menigheter som ikke 1. i løpet av året Misjonsrådgiver, mellom organisasjoner har avtale får det i løpet av 2021 Organisasjonene og menigheter 2. Gjennomgå eksisterende avtaler for gjennom å se at de oppfylles av menighetene og av organisasjonene. Få en 2. i løpet av året Misjonsrådgiver, misjonsavtalene kontaktperson og en ansattkontakt i SMM organisasjonene hver menighet for misjon. SMM, 3. Årlig samtale med den enkelte 3. Våren 2021 Misjonsrådgiver misjonsorganisasjon nasjonalt / SMM kontakt i SHBD og Misjonsrådgiver misjonsrådgiver. 4. Kontinuerlig 4. Oppdatere oversikt over misjonsavtaler. Misjonsrådgiver 5. 2021 5. Skaffe oversikt over offerinntekter.

4. Utvikle og etablere 1. Arbeide for at 1. Forberedes Misjonsrådgiver, felles arenaer og misjonsorganisasjonene blir godt våren 2021 og SMM verktøy for læring, synlige ved Stiftsdagene høsten gjennomføres inspirasjon og 2021 og at det gjenspeiles i tema og høsten 2021 utrustning til misjon seminar 2. Bedre koordinering mellom 2. Kontinuerlig SMM og gjennom samarbeid organisasjonenes besøk i Nordland Misjonsrådgiver mellom og SMM-utvalget organisasjonene og 3. Arrangere samling med menigheter menighetene. vedr misjonsarbeid i 2 prostier. 3. Vår/høst 2021 SMM/Misjonsrådgiver Bodø og et prosti til. 4. Vår 2021 SMM/Misjonsrådgiver 85/20 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 - 19/04001-94 Referatsaker Sør-Hålogaland bispedømmeråd 15. desember 2020 : 2021 SMM utv SHBD tiltaksplan.docx

Tiltaksplan for SMM-utvalget i Sør Hålogaland

4. Utarbeide skjemaer som kan brukes i menigheten ifht lokalt misjonsarbeid 5. Utvikle arbeid ifht misjon og 2021 1: SMM / diakon i trosopplæring . Starte i Domkirken i Domkirken Bodø