Folkloristic Studies in Scandinavia Personal Research Experiences and Reflections Gustavsson - Gotland Ombrukket4.Qxp Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 2

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Folkloristic Studies in Scandinavia Personal Research Experiences and Reflections Gustavsson - Gotland Ombrukket4.Qxp Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 2 Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 1 Folkloristic studies in Scandinavia Personal research experiences and reflections Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 2 To my wife Kristina, our son Johan, his wife Rebecka, their sons Emrik and Lukas Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 3 Folkloristic studies in Scandinavia Personal research experiences and reflections Anders Gustavsson Department of Culture Studies and Oriental Languages, IKOS, University of Oslo, Norway NOVUS PRESS OSLO 2017 Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 4 Printed with economic support from Hilding Pleijel’s fond, Lund; Kungl. Patrio- tiska Sällskapet, Stockholm; Kungliga och Hvidtfeldtska stiftelsen, Göteborg and Kungliga Gustav Adolfs Akademien, Uppsala. Language wash: Larisa Gustafsson Front cover: The merpeople living at the bottom of the sea were a threat to the men out fishing and to the women rowing home from the islands who are shown at the top of the picture. Painting by the folk-life artist Carl Gustaf Bernhardson. Bohuslän museum No. 009. Back cover: The parson Simson wearing the insignia of the royal Order of Vasa together with islanders of Käringön during the visit of King Oscar II on the island in 1889. Photo Aron Jonasson, Bernadotte archives in the Royal Palace, Stockholm. © Novus AS 2017. Cover: Geir Røsset ISBN: 978-82-7099-887-6 Print: Interface Media as, Oslo. All rights reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photo- copying, recording, or otherwise, without the prior permission of Novus Press. Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 5 Contents Introduction ........................................................................................................... 7 1 Small narratives in a social context .................................................................... 9 1 Power-related contrasts in small narratives ........................................................ 9 1 Summer visitors and local population ............................................................... 9 2 On customs officials at the Swedish-Norwegian border ...................................... 13 3 Acceptance of technical novelties: social aspects of cycling in Norway and Sweden .... 17 2 Power relations and group norm setting in small narratives ............................... 21 1 Local revivalist clergymen and upholding of norms ........................................... 21 2 Norm related narratives in a Swedish Mission Congregation ................................ 23 3 Narratives and norms in Swedish temperance societies ....................................... 29 3 Narratives related to struggle for local power ................................................... 32 1 Narratives about a parson and his parishioners .................................................. 32 2 Evangelical National Missionary Society and Pentecostal movement in western Sweden ..................................................................................... 37 3 The Home Mission and the Free Friends in southern Norway ............................... 43 4 Contradictory narratives about a nineteenth century parson ............................... 46 1 The royal Order of Vasa ............................................................................... 46 2 Social Stratification and Latent Conflicts ......................................................... 51 5 Narratives about Deceased Pets on Swedish and Norwegian Memorial Websites ... 57 1 Retrospective descriptions of the cat’s life ....................................................... 58 2 Emotional expressions ................................................................................. 60 3 Concluding remarks .................................................................................... 64 6 Not telling in and after war situations .............................................................. 65 Second World War tensions at the Swedish-Norwegian national border .................... 65 2 Rituals ............................................................................................................... 71 1 Old rituals disappearing ................................................................................. 71 1 Churching of women after childbirth .............................................................. 71 2 Memorial drinking at funerals ....................................................................... 74 2 Revitalization of old culture through new rituals .............................................. 77 1 The Forest Finnish Settlers’ Days. Attempts to retain ethnic minority identity in Norway ............................................................................................. 77 2 Rediscovery and Transformation of Traditional Rituals within a New Religious Movement in Sweden: The Oasis Movement. ......................... 87 3 New collective rituals around sudden death in Norway and Sweden .................. 93 4 Rituals of national holidays in a Norwegian-Swedish border perspective .......... 102 Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 6 6FOLKLORISTIC STUDIES IN SCANDINAVIA 1 Celebrations of Norwegian national holidays in Bohuslän prior to 1990 ............... 103 2 Norwegians’ celebrations of 17 May in Bohuslän starting in the 1990s ................. 106 3 Bohuslän people and the Norwegian flag ....................................................... 108 4 Norwegian reactions to the new Swedish national holiday established on 6 June 2005 .. 110 5 The re-introduction of the Union flag during the observance of the Centenary Celebration in 2005 ............................................................ 112 6 Conclusions ............................................................................................ 114 3 Beliefs ............................................................................................................. 117 1 Beliefs related to oral narratives and rituals .................................................... 117 2 The encounter between revivalist ideology and traditional folk beliefs in Sweden...118 1 Hearing and seeing supernatural beings ......................................................... 119 2 The existence of evil ................................................................................. 121 3 The existence of good ................................................................................ 122 3 Swedish belief narratives on afterlife in preindustrial time compared with the 2000s on the Internet ........................................................................... 126 1 Beliefs in the Pre-Industrial Society .............................................................. 127 2 Beliefs on the Internet during the 2000s ......................................................... 133 3 Comparisons between Then and Now ........................................................... 137 4 Folklore and Materiality ................................................................................. 139 1 Folk-life art ................................................................................................. 139 2 Inscriptions and pictorial symbols on old grave memorials .............................. 145 3 Pictorial symbols on recent grave memorials in Norway and Sweden ............... 155 1 Norwegian bronze figurines ........................................................................ 158 2 Christian and secular motives ...................................................................... 159 3 Tradition and change at the choice of motives ................................................. 161 4 Visiting the grave memorials ....................................................................... 163 5 Use of occupational and leisure time symbols ................................................. 163 4 Cultural heritage and protection .................................................................... 165 Concluding remarks ........................................................................................... 173 References .......................................................................................................... 177 Unprinted sources ........................................................................................... 177 Printed sources and literature ........................................................................... 179 Internet 1 September 2015 .............................................................................. 185 Abbreviations ................................................................................................. 186 Gustavsson - Gotland ombrukket4.qxp_Gustavsson 23.08.2017 11.38 Side 7 Introduction I was inspired to write this book at an international conference in Visby on Gotland in 2015; the name of the conference was Why folkloristics? Participants from a great number of countries all over the world were gathered there. In the invitation for the conference, the organisers emphasised the importance of discussing, as a matter of principle, the future of Folklore Studies as an academic discipline. In later years, this subject has come under threat in the Scandinavian countries, at the same time as it has been facing new challenges on an international level. In Sweden, folklore
Recommended publications
  • Digging Worms for Remediation of Sediments Impacted by Mussel Farms
    Digging worms for remediation of sediments impacted by mussel farms A report from project Hav möter Land Klima vatten samfundsplanlæging sammen Rapportnummer: 34 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 2013:80 ISSN: 1403-168X Författare: Marianne Holmer, Marita Carlsson, Per Bergström, Jens Kjerulf Petersen Utgivare: Hav möter Land, Länsstyrelsen i Västra Götalands län Omslagsfoto: Claes Hillén Rapporten finns på www.havmoterland.se Dansk resumé Opdræt af muslinger vil påvirke bunden under opdrætsanlæggene gennem den organiske berigelse fra sedimenterende fækalier og muslinger, der falder af. Denne uønskede berigelse af sedimenterne resulterer i forøget iltforbrug, udsivning af næringssalte som ammonium og fosfat samt akkumulering af sulfid (Carlsson et al. 2009). Følgelig er biodiversiteten i sedimenter under opdrætsanlæg ofte lav og lavere end i kontrolområder. Gravende og dermed bioturberende børsteorme har potentiale til at stimulere omsætningen af de sedimenterende muslingefækalier på samme vis, som det er konstateret under fiskefarme (Heilskov et al. 2006, Sanz- Lazaro et al. 2011). Dermed forbedres sedimenternes assimilative kapacitet (Hargrave et al. 2008) og forhindrer eller reducerer forringelsen af sedimentforholdene. I dette studie har vi tilsat børsteormene Capitella sp., som er lille og tolerant overfor organisk berigelse, og Hediste diversicolor, som er større, men mindre tolerant overfor organisk berigelse, til sedimenter belastet med organisk materiale fra muslingeanlæg. Begge orme er arter hjemmehørende i Skandinavien og H. diversicolor er potentielt en kommercielt interessant art, da den bruges af lystfiskere som agn (Bischoff et al. 2009). I undersøgelsen blev der tilsat orme i forskellig tæthed til sedimenter i felten henholdsvis under og udenfor et opdrætsanlæg, og efter 5 uger blev sedimentets iltoptagelse, fluxe ind og ud af næringssalte og sulfidpuljerne målt.
    [Show full text]
  • Connecting Øresund Kattegat Skagerrak Cooperation Projects in Interreg IV A
    ConneCting Øresund Kattegat SkagerraK Cooperation projeCts in interreg iV a 1 CONTeNT INTRODUCTION 3 PROgRamme aRea 4 PROgRamme PRIORITIes 5 NUmbeR Of PROjeCTs aPPROveD 6 PROjeCT aReas 6 fINaNCIal OveRvIew 7 maRITIme IssUes 8 HealTH CaRe IssUes 10 INfRasTRUCTURe, TRaNsPORT aND PlaNNINg 12 bUsINess DevelOPmeNT aND eNTRePReNeURsHIP 14 TOURIsm aND bRaNDINg 16 safeTy IssUes 18 skIlls aND labOUR maRkeT 20 PROjeCT lIsT 22 CONTaCT INfORmaTION 34 2 INTRODUCTION a short story about the programme With this brochure we want to give you some highlights We have furthermore gathered a list of all our 59 approved from the Interreg IV A Oresund–Kattegat–Skagerrak pro- full-scale projects to date. From this list you can see that gramme, a programme involving Sweden, Denmark and the projects cover a variety of topics, involve many actors Norway. The aim with this programme is to encourage and and plan to develop a range of solutions and models to ben- support cross-border co-operation in the southwestern efit the Oresund–Kattegat–Skagerrak area. part of Scandinavia. The programme area shares many of The brochure is developed by the joint technical secre- the same problems and challenges. By working together tariat. The brochure covers a period from March 2008 to and exchanging knowledge and experiences a sustainable June 2010. and balanced future will be secured for the whole region. It is our hope that the brochure shows the diversity in Funding from the European Regional Development Fund the project portfolio as well as the possibilities of cross- is one of the important means to enhance this development border cooperation within the framework of an EU-pro- and to encourage partners to work across the border.
    [Show full text]
  • Swedish Coastal Zone Management ­ a System for Integration of Various Activities
    · , In'fernational Council C.M. 19941F10, Ref. E. for the Exploration of the 5ea Mariculture Committee / SWEDISH COASTAL ZONE MANAGEMENT ­ A SYSTEM FOR INTEGRATION OF VARIOUS ACTIVITIES SY HANS ACKEFORS' AND KJELL GRlp2 5tockholm University 5wedish Environmental Department of Zoology Protection Agency 5-106 91 5TOCKHOLM Research Department 5weden 5-171 85 50LNA 5weden 1 Table of contents O. Abstract 1. INTRODUCTION 2. MULTIPLE USES OF THE COASTAL ZONE 2.1 Introduction 2.2 Aquaculture 2.3 Leisure life 2.4 Fisheries 2.5 Shipping 2.6 Mineral and oil exploitation 2.7 Military establishment and activities 2.8 Industries 2.9 Coastal zone as a recipient 2.10 Cables and pipelines 2.11 Energy from the sea 3. SWEDISH INSTITUTIONAL INFRASTRUCTURE AND LAW SYSTEMS 3.1 Introduction 3.2 Legal framework 3.3 Monitoring 3.4 Research 3.5 Basic strategies for protecting the environment Eutrophication Persistent organic pollutants 4. EXAMPLES HOW SWEDISH LEGISLATION IS APPLIED 4.1 Aquaculture 4.2 Building of a bridge between Sweden and Denmark 5. THE PLANNING OF A COASTAL MUNICIPALITY e 5.1 Lysekil municipality . 5.2 The national interests of Lysekil municipality 5.3 Activities and interests and coherent conflicts and competition 5.4 The present status of the environment 5.5 The main characteristics of the comprehensive physical plan 5.5.1 Areas with provisions and special regulations which are under examination of the County Administrative Board 5.5.2 Recommendations for the use of water areas 5.5.3 Recommendations for discharges of water and new buildings 5.5.4 Measures to alleviate the impact on the sea environment 5.5.5 A plan for the use of water resources and treatment plants 2 6.
    [Show full text]
  • 2180 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    2180 buss rutetabell & linjekart 2180 Tangvall - Birkelid Vis I Nettsidemodus 2180 buss Linjen Tangvall - Birkelid har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Birkelid / Oasen Sk. 08:28 - 08:30 2 Tangvall 14:15 3 Trysnes 14:15 4 Vedderheia 14:15 5 Vedderheia - Ausviga 13:15 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 2180 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 2180 buss ankommer. Retning: Birkelid / Oasen Sk. 2180 buss Rutetabell 9 stopp Birkelid / Oasen Sk. Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:28 - 08:30 tirsdag 08:28 - 08:30 Tangvall Sentrumsveien 5, Søgne onsdag 08:28 - 08:30 Klepland torsdag 08:28 - 08:30 Monan fredag 08:28 - 08:30 lørdag Opererer Ikke Volleberg Vest søndag Opererer Ikke Volleberg Lyngvegen 7, Norway Rosseland E39 E 39, Norway 2180 buss Info Retning: Birkelid / Oasen Sk. Brennåsen Senter Stopp: 9 Songdalsvegen 6, Norway Reisevarighet: 18 min Linjeoppsummering: Tangvall, Klepland, Monan, Brennåsvegen Volleberg Vest, Volleberg, Rosseland E39, Brennåsen 112, Norway Senter, Brennåsvegen, Birkelid Birkelid Retning: Tangvall 2180 buss Rutetabell 9 stopp Tangvall Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 15:05 tirsdag 14:15 Birkelid onsdag 12:35 - 14:15 Brennåsvegen Brennåsvegen 15, Norway torsdag 14:15 Brennåsen Senter fredag 12:35 - 14:15 Songdalsveien, Norway lørdag Opererer Ikke Rosseland E39 søndag Opererer Ikke E 39, Norway Volleberg Rosselandsvegen 157, Norway 2180 buss Info Volleberg Vest Retning: Tangvall Stopp: 9 Monan Reisevarighet: 15 min Linjeoppsummering: Birkelid, Brennåsvegen,
    [Show full text]
  • Orust: En Klimat- Och Energineutral Ö? – Möjligheter Och Hinder
    Orust: en klimat- och energineutral ö? – Möjligheter och hinder Orust: a carbon and energy neutral island? - Opportunities and obstacles Saga Palmquist Kandidatarbete Biologi- och Miljövetenskap - kandidatprogram Institutionen för Energi och Teknik Examensarbete 2016:07 Department of Energy and Technology ISSN 1654-9392 Uppsala 2016 SLU, Sveriges Lantbruksuniversitet Fakulteten för naturresurser och jordbruksvetenskap Institutionen för energi och teknik Titel på svenska: Orust: en klimat- och energineutral ö? – Möjligheter och hinder Titel på engelska: Orust: a carbon and energy neutral island? – Opportunities and obstacles Författare: Saga Palmquist Handledare: Emmy Petersson, Institutionen för Energi och Teknik, SLU Examinator: Daniel Nilsson, Institutionen för Energi och Teknik, SLU Kurs: Självständigt arbete i miljövetenskap - kandidatarbete Kurskod: EX0688 HP: 15hp Nivå: Grundnivå, G2E Program: Biologi och miljövetenskap - kandidatprogram Serienamn: Examensarbete (Institutionen för energi och teknik, SLU), 2016:07 ISSN: 1654-9392 Uppsala 2016 Nyckelord: klimatneutralt samhälle, energineutralt samhälle, Orust kommun, energiomställning, CO2-beräkningar Online publication: http://stud.epsilon.slu.se Sammanfattning Idag handlar en av de största globala debatterna om klimatförändringar. Sveriges regering har satt upp målet att Sverige år 2050 ska vara ett klimatneutralt land. För att kunna nå målet ett klimatneutralt Sverige är det viktigt att kommuner och invånare tillsammans arbetar för ett samhälle med minskade växthusgasutsläpp. I Orust kommun har den ideella föreningen Orust kretsloppsakademi(OKA) målbilden att bli en klimatneutral kommun redan till år 2020. OKA arbetar mot ett hållbart kretsloppssamhälle på Orust. I avsikt att uppnå ett klimatneutralt samhälle är det viktigt att åskådliggöra hur situationen ser ut idag samt att ta fram visioner för hur en omställning kan göras. Kandidatarbetet syftar till att studera möjligheterna att nå Orust kretsloppsakademis klimatmål.
    [Show full text]
  • Tätorter 2010 Localities 2010
    MI 38 SM 1101 Tätorter 2010 Localities 2010 I korta drag Korrigering 2011-06-20: Tabell I, J och K, kolumnen Procent korrigerad Korrigering 2012-01-18: Tabell 3 har utökats med två tätorter Korrigering 2012-11-14: Tabell 3 har uppdaterats mha förbättrat underlagsdata Korrigering 2013-08-27: Karta 3 har korrigerats 1956 tätorter i Sverige 2010 Under perioden 2005 till 2010 har 59 nya tätorter tillkommit. Det finns nu 1 956 tätorter i Sverige. År 2010 upphörde 29 områden som tätorter på grund av minskad befolkning. 12 tätorter slogs samman med annan tätort och i en tätort är andelen fritidshus för hög för att den skall klassificeras som tätort. Flest nya tätorter har tillkommit i Stockholms län (16 st) och Skåne län (10 st). En tätort definieras kortfattat som ett område med sammanhängande bebyggelse med högst 200 meter mellan husen och minst 200 invånare. Ingen hänsyn tas till kommun- eller länsgränser. 85 procent av landets befolkning bor i tätort År 2010 bodde 8 016 000 personer i tätorter, vilket motsvarar 85 procent av Sveriges hela befolkning. Tätortsbefolkningen ökade med 383 000 personer mellan 2005 och 2010. Störst har ökningen varit i Stockholms län, följt av Skå- ne och Västra Götaland län. Sju tätorter har fler än 100 000 invånare – Stockholm, Göteborg, Malmö, Upp- sala, Västerås, Örebro och Linköping. Där bor sammanlagt 28 procent av Sveri- ges befolkning. Av samtliga tätorter har 118 stycken fler än 10 000 invånare och 795 stycken färre än 500 invånare. Tätorterna upptar 1,3 procent av Sveriges landareal. Befolkningstätheten mätt som invånare per km2 har ökat från 1 446 till 1 491 under perioden.
    [Show full text]
  • Jenny Wilhelmsson
    Jenny Wilhelmsson Project manager – Business Developer Said about me:” As an Adviser requires great deal of flexibility, professionalism, independence and ability to quickly adapt themselves with the new work. Jenny has excellently performed her duties in the time with us. She has done that with dedication, assertiveness, whit good quality and in professional manner. Towe Linnér is, beside an ambitus Adviser, very positive and flexible and social. She has been very appreciated both by mangers and colleges” Telefon: +4670 3 56 37 75 - E-mail: [email protected] - www.telemera.se Experian Chalmers University, Coordinator, 20140914-20150930 Orust Kommun, Developer/investigator, 20120201-20130101 SOL, Project manger, 20100301- 20111231 Credentials I have a extensive experience in negotiating with external suppliers and have a great understanding of the practice that apply to procurements. I have experience to hold a seminars and workshops. Latest as with Telia” Connect2Bussiness”. I have extensive experience of representing my employer both internally and externally, and has very easy to build long-term relationships and get along very well in social settings. So I have throughout my career been the representative for my employer. Education Communication Coach, 2015-16 Scandinavian Manager University Diploma Healthterapeupt, 2004-05 Sweden Health Project manager, 1999, Projektledarutbildning Leadership 1995, UGL Teoretic ADB 1992-93, Komvux I have been responsible for this systems: Tidomat, Meridian, Nortel, ACD , VIP2000, Callmaster, Meridix, Present, Nice, Trio, CallCenter, MD 110, MX-one, Aastra, TMGg Allcatel and more. In these assignments I have been educated at the employer’s expense: • Configuration of the switches and associated systems, Huddinge and Orust • Development of Collaboration Handbook between supplier and customer.
    [Show full text]
  • Marine Spatial Planning from a Municipal Perspective
    Marine Spatial Planning From a municipal perspective Authors Roger Johansson Frida Ramberg Supervisors Marie Stenseke Andreas Skriver Hansen Master’s thesis in Geography with major in human geography Spring semester 2018 Department of Economy and Society Unit for Human Geography School of Business, Economics and Law at University of Gothenburg Student essay: 45 hec Course: GEO245 Level: Master Semester/Year: Spring 2018 Supervisor: Marie Stenseke, Andreas Skriver Hansen Examinator: Mattias Sandberg Key words: Marine Spatial Planning, municipalities, knowledge, sustainable development Abstract Marine Spatial Planning (MSP) aims to, through physical planning of the marine areas, contribute to a sustainable development where various interests can get along. This master thesis concerns Marine Spatial Planning from a municipal perspective in Sweden. The aim of the thesis is to investigate how MSP is performed on a municipal level. In order to investigate this the thesis has been structured into three themes; The work with marine spatial planning, Marine spatial planning and synergies between marine and terrestrial areas and lastly, Environment and growth in marine spatial planning. It is important to remember that the core theme throughout the thesis; The work with marine spatial planning is interlinked with the other themes and that all of them permeate each other in the municipalities work with MSP. The mixed methods applied to answer the aim in the thesis are semi-structured informant interviews with planners and project leaders of a selection of municipalities and a survey sent to all Swedish coastal municipalities. The results show that cooperation and collaborations are an important part in the work with MSP for several municipalities.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert Og Tilpasset Nullvekstmålet
    Regional plan for Kristiansandsregionen 2020-2050 Revidert og tilpasset nullvekstmålet 1.9.2020 1 2 Innhold 1. Innledning 5 2. Bakgrunn 7 Evaluering 7 Byvekstavtale 7 Hvordan planen skal brukes 7 3. Mål 9 4. Forutsetninger 11 Vekst og verdiskaping 11 Befolkningsutvikling 11 Arealbehov bolig 13 Arealbehov næring 15 Samfunnssikkerhet og beredskap 21 Blågrønn struktur 21 5. Areal og transportstrategi i Kristiansandsregionen 25 Arealbruk 25 Om lokalisering av virksomheter 27 Transport 29 6. Konsekvensanalyse 33 7. Handlingsprogram 37 8. Retningslinjer 40 9. Referanser 46 Foto: AKT. Foto forside/bakside: Anders Martinsen Foto forside/bakside: AKT. Foto: 3 4 1. Innledning Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell del- takelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i 2015, og regnes som et gjennombrudd fordi alle land nå skal sette klimamål de skal rapportere på. Norges klimapolitikk er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012, og er et resultat av at det er bred politisk enighet om at Norge skal ta et ansvar for reduksjon i klimagassutslipp gjennom en aktiv nasjonal politikk. Ett av tiltakene i klimaforliket er at ”veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange”. Målet om at all vekst i persontransport skal utføres med alternativer til personbil, nullvekstmålet, er nå et bærende prinsipp i all areal- og transport- planlegging i større byområder. Målsetningen ble introdusert i Nasjonal trans- portplan (NTP) 2014 - 2023, og er ytterligere forsterket i gjeldende NTP 2018 - 2029. Nullvekstmålet betyr at trafikkveksten som følge av befolkningsvekst og voksende byregioner, fordeles på gange, sykkel og kollektivtrafikk.
    [Show full text]
  • Tätorter 2005 Localities 2005
    MI 38 SM 0601 Tätorter 2005 Localities 2005 I korta drag 1940 tätorter i Sverige år 2005 I Sverige fanns det 1 940 tätorter år 2005. I korthet definieras en tätort som sammanhängande bebyggelse med högst 200 meter mellan husen och minst 200 invånare. Under perioden 2000 till 2005 har 50 nya tätorter tillkommit. Samti- digt har 46 orter upphört som tätorter, därav har 4 tätorter har vuxit samman med annan tätort och 3 tätorter har numera alltför hög andel fritidshusbebyggel- se för att räknas som tätort. 84 procent av Sveriges befolkning bor på 1,3 procent av landarealen År 2005 bodde 7 632 000 personer i tätort vilket motsvarar 84 procent av hela befolkningen. Tätorterna upptar 1,3 procent av Sveriges landareal. Befolknings- tätheten, mätt som antal invånare per km2 uppgick för tätorter år 2005 i genom- snitt till 1 444 invånare per km. Tätortsbefolkningen bor tätast i Stockholms län med 2 554 invånare per km2 och i Skåne med 1 764 invånare per km2. Befolkningen i tätorter har ökat med 167 000 perso- ner mellan 2000-2005 Mellan 2000 och 2005 har antalet personer som bor i tätorter ökat med 167 000. Det är framför allt tätorter i Storstadskommuner, Förortskommuner, Större stä- der och Pendlingskommuner som ökat i befolkning. Tätorter som ligger i Gles- bygdskommuner och Varuproducerande kommuner har haft minskad befolk- ning. 16 procent av befolkningen bor utanför tätort År 2005 bodde totalt 1 416 000 personer eller 16 procent utanför tätort vilket är en minskning med 2 400 personer jämfört med 2000. De regionala skillnaderna är stora.
    [Show full text]
  • BOLIG I Søgne Og Songdalen 2020 En Befolkningsundersøkelse Om Boligsituasjon Og Boligpreferanser I Tidligere Søgne Og Songdalen Kommuner Dagsorden Fire Tema
    BOLIG i Søgne og Songdalen 2020 En befolkningsundersøkelse om boligsituasjon og boligpreferanser i tidligere Søgne og Songdalen kommuner Dagsorden Fire tema: 1. Om undersøkelsen ▪ Undersøkelsesdesign ▪ Netto utvalg 2. Dagens boligsituasjon 3. Hvor ønsker man å bo? 4. Hvordan ønsker man å bo? ▪ Foretrukket boligtype ▪ Viktigste kvaliteter i nærområdet ▪ Viktigste funksjoner i nærmiljøet ▪ Reiseavstand Sammenligning med Kristiansand. 2 1 OM UNDERSØKELSEN: - DESIGN OG GJENNOMFØRING Informasjonsbehov Understøtte kommunalt planarbeid • Beskrive befolkningens boligsituasjon • Kartlegge boligbehov • Kartlegge boligpreferanser Rapportering: - Tekstrapport - Tabellvedlegg (Excel – ulike nedbrytninger) - Database (SPSS) 4 Undersøkelsesdesign Videreføring av Kristiansandskartlegging i 2019 • Målgruppe: Befolkning 18+ i tidligere Søgne og Songdalen kommuner (N=13.106). • Utvalg: «Alle tilgjengelige» (n=9.624). • Metode: SMS- invitasjon til web-skjema. • Spørreskjema: «Kristiansand 2019»» – med modifikasjoner (norsk & engelsk). • Feltarbeid: 13.02 – 23.02. 2020. • Netto utvalg: Befolkningsrepresentativt (n=1.892). 5 Utvalget Representativt befolkningsutvalg Befolkning 18+ Utsendte Utvalg Antall % Antall % Antall % Kjønn Mann 6736 51,4 4812 50,0 844 44,6 Kvinne 6370 48,6 4738 49,2 1022 54,0 Ukjent 0,0 74 0,8 26 1,4 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Alder -29 2370 18,1 1802 18,7 275 14,5 30-44 3355 25,6 2195 22,8 404 21,4 45-59 3723 28,4 2700 28,1 625 33,0 60+ 3658 27,9 2853 29,6 588 31,1 Ukjent 0,0 74 0,8 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Region Plansone Bosted Songdalen Nord 715 5,5 558 5,8 117 6,2 Songdalen Nord Finsland Songdalen Syd 4034 30,8 2904 30,2 580 30,7 Songdalen Syd Nodeland(sheia), Rosseland Søgne Øst 3550 27,1 2622 27,2 548 29,1 Søgne Øst Åros, Høllen Søgne Vest 4807 36,7 3540 36,8 647 34,0 Sum 13106 100,0 9624 100,0 1892 100,0 Søgne Vest Tangvall, Lunde 6 2 DAGENS BOLIGSITUASJON - HVOR / HVORDAN BOR MAN? Dagens bosted Spredt befolkning Befolkning 18+ etter grunnkrets.
    [Show full text]
  • Behandling Av Høringsuttalelser
    Saksframstilling Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020: Behandling av høringsuttalelser. Høringsforslaget til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen 2011-2020 har vært på høring i ATP-kommunene og andre berørte instanser/organisasjoner. En sammenfatninga av høringsuttalelsene samt ATP-sekretariatets behandling av disse. Planforslaget har i hovedsak fått tilslutning, men ATP- sekretariatet foreslår å justere planen på en del punkter på grunnlag av høringsuttalelsene. ATP-sekretariatets egne endringer finnes i slutten av dokumentet. Det har kommet høringsinnspill fra følgende kommuner/fylkeskommuner: Vennesla kommune: Bygg- og miljøutvalget og Kommunestyret Søgne kommune: Formannskapet og Kommunestyret Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet Songdalen kommune: Planutvalget, og Kommunestyret Lillesand kommune: Formannskapet og Bystyret Birkenes kommune: Kommunestyret I tillegg har det kommet høringsinnspill fra følgende instanser/organisasjoner: Vennesla kommune: Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen Folkehelseforum Kristiansand: Arbeidsutvalget og Folkehelseforum Midt-Agder friluftsråd Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) Fagpersoner ved UiA Agder naturmuseum og botaniske hage Naturvernforbundet i Søgne Naturvernforbundet i Kristiansand FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening Ålefjær vel Justvik Vel Søgne kommunale
    [Show full text]