BIOLOGISK MANGFOLD I MOLDE Molde Kommune
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
John Bjarne Jordal og Geir Gaarder BIOLOGISK MANGFOLD I MOLDE Del 1 Hovedrapport Molde kommune Forfatternes adresser: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal t1f.71 69 54 45 Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning ans Postboks 66 6630 rmgvoll tlf. 71 53 17 50 Rapporten kan bestilles fra: Molde kommune v/Knut Sørgaard Rådhuset 6400 Molde tlf. 71 21 92 00 John Bjarne Jordal og Geir Gaarder, 1995: Biologisk mangfold i Molde. Del 1. Hovedrapport. Molde kommune. Se også: Del 2. Flora og fauna. Forsidefoto: Lavarten gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) egner seg godt til løsbart. Dette er en av mange lavarter i Moldes furuskoger, og den trives best i gammel skog. Foto: Arne Strømme. FORORD Naturens variasjonsbredde minskes i dag over hele verden ved at økosystemer, arter og varianter innenfor artene forsvinner. Som en konsekvens av dette har vi fått flere internasjonale avtaler for bevazing av arter og naturtyper, blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold. Denne ble underskrevet av 157 nasjoner pluss EU i Rio de Janeiro i juni 1992, er ratifisert av Norge, og trådte i kraft 29. desember 1993. Her forplikter nasjonene seg til å ta vare på variasjonsbredden i egen natur. Derfor må også Norge se på hvordan vår virksomhet påvirker det biologiske mangfoldet og vurdere tiltak mot uheldige forhold og utviklingstrekk. Som et ledd i den nasjonale handlingsplanen som nå utformes, ønsker Miljøvern- departementet å se hva kommunene kan gjøre for bedre å ta vare på økosystemer og arter. Kommuncne er et sentralt beslutningsnivå fordi mange typer inngrep vedtas her. Det er ønskelig at kommunene tar et større ansvar for forvalininga av sin egen natur. Molde har derfor i 1994 sammen med 6 andre kommuner fått 100 000 kroner fra Miljøvern- departementet for å gjøre en undersøkelse av det biologiske mangfoldet i kommunen, aktiviteter som truer dette, ulike typer verdier knyttet til den levende naturen i kommunen, og hviIke muligheter kommunen har til styrke forvakninga av disse verdiene. I tillegg til bevilgninga fra Miljøvemdepartementet har Fylkesmannen i Møre og Romsdal støttet trykkinga av rapporten, og kommunen har brukt noe av egne midler registreringsarbeid. En rekke institusjoner og enkeltpersoner har bidratt til denne rapporten. Det vil føre for langt å nevne alle, og det går fram på ulike steder i de to delrapportene hvem som har bidratt med hva. Til alle disse vil vi rette en stor takk, for uten denne hjelpsomheten hadde det knapt vært mulig å gjennomføre dette arbeidet. Kommunen har nedsatt en faggruppe for prosjektet med følgende personer: Arne Strømme, landskapsarkitekt, bygnings- og reguleringsavd. Olav Stuenes, skogbrukssjef og avdelingsleder, landbruksavd. Knut Sørgaard, miljøvernrådgiver, rådmannens kontor Nils Bjørn Venås, sekretær i viltnemnda og fagkonsulent skogbruk, landbruksavd. Bjørg Wethal, bygarmer, park- og fritidsavd. I prosjektarbeidet er det også opprettet en referansegruppe med representanter fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Disse har bidratt med faglige innspill og råd i prosjektarbeidet, men står selvsagt ikke ansvarlig for det endelige resultatet. Kapitlet om mål, tiltak og virkemidler er utarbeidet av kommunens faggruppe med Knut Sørgaard som koordinator, og er ment som et forslag i kommunens videre arbeid med biologisk mangfold. Det er vårt håp at den foreliggende rapporten kan bli både en kunnskapskilde og et redskap i det polhiske arbeidet i kommunen. Øksendalfringvoll/Molde 1. februar 1995 j( ‘e4:- 6:7 ~/.,2„. john ' e J dal Geir Gaarder 2if:firdrga.ard 2 INNHOLD Sarnmendrag 5 innledning 11 Definisjon 11 Trusselbfide 11 Verdier tilknyttet biologisk mangfold 11 Internasjonale avtaler om biologisk mangfold 13 Biologisk mangfold i Norge 14 Biologisk mangfold i Mere og Romsdal og Molde 14 Formålet med rapporten 14 Hovedlinjer i prosjektet 15 Metoder 16 Fordeling av arbeid 16 Innsamling av infonnasjon 16 Verdsetting og faglig prioritering 20 Mål, tiltak og virkemidler 23 Naturgrunnlaget i Molde 25 Arealoppgaver 25 Høydefordeling 25 Topografiske trekk 25 Berggrunn 26 Løsmasser 27 Klima 28 Vegetasjonssoner og -seksjoner 29 Naturgeografisk region 29 Befolkningskonsentrasjoner 29 Mangfold og menneskelig påvirkning 31 Utforskning av Moldes flora og fauna - historikk 31 Prosesser og aktiviteter sorn påvirker økosysmene - generelt 33 FJORDENE 41 Aktiviteter som påvirker mangfoldet i fjordene 42 Verdier knyttet til fjordene 43 STRENDENE 46 Aktiviteter som påvirker mangfoldet på strendene. 47 Verdier kny=t til strendene 50 JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP 51 Aktiviteter som påvirker mangfoldet i jordbrukets kulturlandskap 56 Verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap 59 BYLANDSKAPET 61 Aktiviteter som påvirker mangfoldet i bylandskapet. 61 Verdier knyttet til bylandskapet 62 SKOGEN 63 Aktiviteter som påvirker mangfoldet i skogen. 71 Verdier knyttet til skog 83 MYRENE. 88 Aktiviteter som påvirker mangfoldet på myrene 90 3 Verdier knyttet til myr 92 VASSDRAGENE 93 Aktiviteter som påvirker mangfoldet i vassdragene. 95 Verdier knyttet til vassdragene 101 FJELLET 103 Aktiviteter som påvirker rnangfoldet i fjellet 103 Verdier knyttet til fiellet. 104 Mangfold innenfor artene 105 Nøkkelbiotoper, euete arter og signalarter i Molde 107 Generelt. 107 Fjorder. 107 Strandområder. 107 Kulturlandskap 107 Bylandskap. 108 Skog. 108 Myr 109 Ferskvann. 109 Fjell. 110 Oversikt over nøkkelbiotoper/truete naturtyper. 110 Truete arter og signalarter i Molde 111 Beskrivelse av noen enkeltområder 114 Forslag til mål, tiltak og virkemidler 130 Mål og tiltak 130 Virkemidler 144 Administrative og økonomiske konsekvenser for kommunen av de foreslåtte tiltak 151 Noen signaler ti/ staten og myndighewr på fylkesnivået 153 Ordliste 155 Litteratur 158 4 SAMMENDRAG Bakgrunn Arter og naturtyper utryddes i våre dager fra jordkloden i en takt som bare enkelte store katastrofer millioner av år filbake kan vise maken til. Arter har alltid kommet og gått, men anslag går nå ut på at de forsvinner mange tusen ganger ganger sd raskt som normalt, og tempoet bare øker. Til forskjell fra tidligere katastrofer, skyldes utrydde1sene nå adferden til en art - mennesket Som følge av befolkningseksplosjonen, forbruksøkninga og rovdrift på naturressursene er vi i ferd med å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag. Det biologiske mangfoldet omfatter alt liv på jorda, med en uoverskuelig variasjon i arter, egenskaper og avhengighetsforhold. Begrepet biologisk mangfold omfatter både: • den arvemessige (genetiske) variasjonen intienfor artene • artsrnangfoldet av planter, dyr, sopp og mikroorganismer • variasjonen i naturtyper, økosystemer og de økologiske prosessene i disse Dette mangfoldet har mange verdier. Begrunnelsene for å bevare det kan kort oppsummeres med følgende: det er økologisk nødvendig, vi mangler kunnskap om hvilket potensiale naturen har til å dekke behoi i framtida, artene kan være signaler på miljøkvalitet, artenes egenskaper kan dekke behov for mat og medisiner, artene er råstoff for ulik industriell produksjon, vi har ingen rett til,å utrydde arter (efiske og moralske grunner), og mangfoldet er en kilde til trivsel, kreativitet og inspirasjon for mennesker. Mange har vært klar over truslene mot det biologiske mangfoldet i en del år, men den politiske viljen til å gjøre noe med det har vært liten. De siste par årene har det skjedd viktige endringer. Av størst betydning er Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio- konvensjonen) som Norge har ratifisert og som trådte i kraft 29.12.1993. Selv om Norge er kommet godt igang med bevaring av biologisk mangfold, betyr denne konvensjonen en mer målrettet innsats. I tillegg betyr den bL a. innstramming når det gjelder innføring av arter tll Norge, og mer konkrete krav til undersøkelse av biologisk mangfold i forbindelse med konsekvensutredninger ved planlagte naturinngrep. Miljøverndepartementet har skissert hovedutfordringer for kommunene, og ønsker at de gjennom sin arealplanlegging og forvaltning skal ta vare på det biologiske mangfoldet i alle landskapstyper. Molde har sammen med 6 andre kommuner i Norge blitt plukket ut til et prøveprosjekt på hvordan dette skal gjennomføres. Formål Hovedrnålet med denne rapporten er å lage et hjelpemiddel for kommunens politikere, administrasjon og øvrige innbyggere til å kunne ta ansvar for en langsiktig forvaltning av kommunens biologiske mangfold i samsvar med Rio-konvensjonen og nasjonale målsettinger. I arbeidet med ratporten har det vært et delmål å sammenstille mest mulig v den informasjonen som eksisterer om Moldenaturen og hva som påvirker 5 Sammendrag den. Videre har det vært et delmål å komme med forslag til hva kommunen videre kan gjøre for å sikre det biologiske mangfoldet, og på denne måten starte en lokal prosess. OPPlegg Prosjektet har i Molde blitt delt opp i enkelte hovedtemaer. I denne omgang har det blitt lagt størst vekt på å skaffe en oversikt over det bioloffiske mangfoldet i kommunen, i første rekke av arter og naturtyper. Den arvemessige variasjonen innenfor artene, det genniske mangfoldet, er det arbeidet mindre med. Det er forsøkt å få en best mulig oversikt over hvilke typer menneskelig påvirkning dette mangfoldet er utsatt for, det være seg forurensning, nedbygging, biotopendainger, forstyrrelser m.v. Noe arbeid er også lagt ned i å finne ut hvilke verdier det biologiske mangfoldet representerer. Til sist er det foretatt en gjennomgang av hvilke virkemidler kommunen har eller behøver for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Metode - Prosjektet er gjennomført som et samarbeid mellom miljøvernrådgiveren i Mo/de og to eksterne fagkonsulenter (rapportforfatteme).