DOCSLIB.ORG

Løypebeskrivelse Molde7topper

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Løypebeskrivelse Molde7topper Løypebeskrivelse Molde7topper: Fra Romsdalsmuseet (70 m.o.h) krysser man Moldelivegen og løper opp grusvei til Grua. Man følger videre sti opp over Hatlelihaugen (180 m.o.h) og videre til Nonsmyra. Fra Nonsmyra kan man løfte hodet og se opp til Tusenårsvarden, den første toppen man bestiger. Bilde 1: Fra Nonsmyra mot Tusenårsvarden. Fra Nonsmyra løper du etter gruset turvei til Inntaksdammen. Man krysser Vardevegen ved broa over Andersbekken. Den tøffe bakken opp til Tusenårsvarden har startet. Men fortvil ikke. Stien opp langs Andersbekken er flott, og vi kaller den "M7STREET". Etter å ha krysset øvre del av lysløypa er du godt i gang. Du forserer et parti med granskog og terrenget bratner etter hvert til. Skogen blir stadig mer glissen, og etter et bratt og ofte vått parti, åpner utsikten utover Moldepanoramaet seg. Dette gir deg ekstra krefter. Bilde 2. Siste kneika opp til Tusenårsvarden. Snart er du oppe i siste kneika opp til Tusenårsvarden. Underlaget har blitt mer fast, og er du riktig sliten kan du trøste deg med at de som beveger seg rundt deg er minst like slitne. Vil du virkelig forberede deg godt til løpsdagen, laster du ned "M7STREET" - låten, lærer deg denne og holder rytmen til den, hele veien opp de lange bakkene til Tusenårsvarden. Fra toppen av Tusenårsvarden går nå M5T og M3T vestover. M7T går videre på ryggen østover. Tar du deg rikelig god tid på toppen av Tusenårsvarden, kan du se samtlige topper du senere på dagen skal bestige. Det er lov å ta seg en god hvil underveis. Nyt finværet, utsikten og la alle de blide ansiktene du ser rundt deg inspirere deg videre på turen. Bilde 3: Fra toppen av Tusenårsvarden løper du østover om du skal fullføre hele M7T. Du får et greit bilde av terrenget som møter deg om du vil planlegge hvor de vil slå til for å kvitte deg med naboen eller din ellers så gode kollega. Fra Tusenårsvarden kan du trøste deg med at du allerede har forsert ca 475 høydemeter. Du har virkelig kommet i gang med løpet nå, og du føler deg sterk når du forsøker å lange ut nedover østryggen fra Tusenårsvarden. Stien er småkupert i starten, men etter hvert bikker det nedover og du ser Moldevannet i dumpa i forkant av de neste stigningene som venter. Der østryggen deler seg, holder du til venstre og forserer ett bratt parti elegant, før innspurten til Moldevatnet byr på noe myrlendt stiløping. På Moldevatnet (343 m.o.h)får du drikke og næring. Tar du deg tid til å stoppe opp litt, tenker du kanskje at du heller ikke i år fikk forberedt deg godt nok. Du ser flere som holder fint driv over myra som leder til bakken opp mot Skolmelia. Disse gir deg motivasjon og idet du bøtter nedpå enda et beger med sportsdrikk, starter du på igjen. Bilde 4: Viser siste del av østryggen på Tusenårsvarden. Drikkestasjonen ligger ved Moldevannet. Videre vises ruta opp til Skolmelia og Såta. Etter å ha å kommet over skoggrensa nok en gang, følger du en fin og tørr rygg helt til topps på Skolmelia. Bakken opp fra Moldevatnet byr på omtrent 280 vertikale meter. Her er det ikke hvile i hele tatt. Men rutinert som du er holder du en fin, jevn takt. Du ser deg ikke tilbake i det hele tatt. Du tenker fremover, og som den optimist som du er, gir du litt ekstra gass på flata de siste par hundre meterne, før du ankommer toppen av Skolmelia, 625 m.o.h. Bilde 5: Fra Skolmelia mot Såta. Fra toppen av Skolmelia ser du rett nordover på Såta. Er du blant de kjappeste bruker du ikke mer enn 5 minutt mellom toppene. Men terrenget innbyr kanskje ikke til å sette fartsrekord nå. Ta det rolig ned i skaret mellom toppene. Det er en del løs steinur her. Fra Skaret og opp til toppen av Såta er det småbratt. På et lite parti må du bruke både hender og føtter, men takene er gode og alle klarer det fint. I det du svinger deg opp på toppen av Såta føler du glede inni deg. Du er glad du endelig er kommet opp på traseens høyeste topp, 630 m.o.h. Til nå har du forsert totalt 880 høydemeter og løpt omtent 8 km. Etter at du har runda toppvarden på Såta, går traseen rett vestover. Det er en bratt nedstigning første biten på vestryggen på Såta. Løpet blir neppe avgjort her, så bruk den tiden du trenger. På et parti dreier løypa ned i nordsiden på vestryggen, dette for å unngå en bratt hammer. Bilde 6: Omtrentlig trase mellom Såta og Frænavarden. Etter hvert kommer du inn på Ådalsryggen, selveste indrefileten i løypa. I fint terreng går traseen bortover den fine ryggen som skiller Molde og Fræna kommune. Etter en kort bratt nedoverbakke er du i "gangskaret", en gammel ferdselsåre mellom Molde og Fræna. Du krysser en myr, og begynner oppstigningen til Frænavarden. Sakte men sikkert begynner du på nytt å forsere høydemeter. Plutselig får du øye på den bratte østryggen opp til Frænavarden. I fortvilelsen over at ryggen ser bratt og lang ut, øyner du likevel håp da du ser en drikkestasjon hvor ryggen reiser seg. Påfyll med drikke og energi er viktig. Fra drikkestasjonen føler du trolig at kroppen ikke lengre responderer slik du trodde den ville. Sliten har du blitt. På de bratteste partiene opp østryggen kjenner du kanskje krampa rykker litt til. Fortvil ikke......selv de aller raskeste går her! Du skal også tenke at du nå er inni den tøffeste gjenstående kneika nå. Omsider åpner terrenget seg igjen. Du ser havgapet på den ene siden, Sunnmørsalpene på andre siden, og snur du deg litt bakover ser du både kystfjell på Nordmøre, fjell i Trollheimen og de majestetiske Romsdalsfjella. Etter hvert ser du toppen av Frænavarden også, din 5 topp for dagen! Bilde 7: Toppen av Frænavarden. Topp 5 Audunshø til høyre. Topp 6 Tågheia til venste. Varden, den 7 toppen ligger ikke langt unna mobilmasta til venstre i bilde. På Frænavarden, 588 m.o.h. ser at de gjenstående toppene på langt nær gir samme utfordringer som de du allerede har vært gjennom. Stolt skal du legge i vei vestover på stort sett fast terreng til Audunshø. Har du ambisjoner om en god sluttid, er tiden inne for å ta ut absolutt siste rest av krefter. Skal du vinne må du garantert løpe herfra og inn til mål! Etter å ha krysset Audunsreset, stiger løypa forholdsvis slakt opp til toppen av Audusnshø. I det du når toppen av Audunshø har du passert 13 kilometer i løypa. Fra Audunshø, 575 m.o.h. fortsetter løypa ned til Audunstjønnene, krysser demningen og går opp til toppen av Tågheia. Kanskje det er i bakken opp til Tågheia du skal rykke fra naboen? Bakken er lang nok til det.....men ikke mer enn 60 høydemeter fra Audunstjønna. Fra Tågheia, 512 m.o.h. ser du til Varden. Siste skikkelige stigning er unnagjort. Du gyver løs nedover, og etter å ha forsert et myrterreng, kommer du inn på flott sti like vest for skihytta. Hold jevn fart mot Varden, men ta det pent i de få bratte korte kneikene. Får du krampe, fortvil ikke....du er garantert ikke alene. På Varden venter tilskuere positive heiarop! Påfyll av mer ernæring venter også. Bilde 8: Traseen mellom Tågheia og Varden er forholdsvis lett. Små korte kneiker er til tross....! Fra Varden, 404 m.o.h har du bestemt deg for å bevege deg så fort du kan. Du vet det er god stemning i målområdet og kanskje har du allerede begynt å tenke på "Afterrun" hvor alle detaljer fra løpet skal diskuteres og analyseres. Etter å ha fulgt Vardeveien et par hundre meter, og tar til høyre ned Storlistien. Bilde 9: Varden. Man ser Romsdalsmuseet og målgang fra Varden. Etter å ha passert Storlihytta med ca hundre meter, tar løypa av den grusa turstien og følger artig sti ned mot Kringsjå. En liten kneik kalt "heartbreak hill" forsøker å suge ut dine siste krefter, men snart er du inne på Storlistien igjen. I det du ser porten inn til museet kjenner du krampa tar deg, du biter sammen tennene og tar imot hyllesten fra tilskuerne som løfter deg rundt tjernet i museumsparken og gjennom målbuen! Om du har brukt 2 eller 8 timer, fullført M3T, M5T eller M7T skal du være stolt over egen innsats! Du er en vinner. I tiden fremover kan du med god samvittighet bauske til omgivelsene rundt deg om deltagelsen! Arrangøren takker deg for innsatsen og for at du bidro til å lage en løpsfest i Moldemarka. Velkommen tilbake neste år! .
Load more

Recommended publications
  • Fra Fjellhytte Til Boligfjell. Landskapsendringer Og Forvaltningsutfordringer1
    Fra fjellhytte til boligfjell. Landskapsendringer og forvaltningsutfordringer1 Terje Skjeggedal Høgskolen i Nord-Trøndelag En hytte tradisjon i endring Vi har på 90-tallet sett en økende etterspørsel etter hytter og fritidshus, etter noen forholdsvis rolige år på 80-tallet. Hyttetradisjonen i Norge står åpenbart like sterkt i dag som noen gang tidligere. Men om tradisjonen er sterk, er den også etter min oppfatning under betydelig endring, såvel materielt, som kulturelt og sosialt. I foredraget vil jeg prøve å belyse endringene i hyttetradisjonen som en del av større samfunnsendringer, og dessuten peke på noen viktige landskapsmessige konsekvenser av endringene og skissere noen utfordringer dette gir for forvaltning og planlegging. Det er i 1999 vel 343 000 registerte hytter i landet. De største hyttefylkene er Oppland og Buskerud, som begge har rundt 37 000 hytter (SSB 1999). En betydelig andel av dagens hyttebygging er store hytter med høy teknisk standard i velregulerte områder, med bilveg helt fram til trappa. Mange hytter har boligstandard i så vel teknisk som komfortmessig forstand. Det foregår også en betydelig oppgradering av "gamle" hytter og hyttefelt. Alt dette er kjent. Denne formen for en type urbanisering av landsbygda, med inngrep i såkalt urørt natur eller vesentlig endring av bruks- og bebyggelsesmønster i tidligere seterlandskap, skog- og beiteområder, er en følge av en rekke faktorer, som mer fritid, økte inntekter, endrede teknologiske muligheter, økende fleksibilitet i arbeidslivet, økende levealder med god helse og dermed økende muligheter for friluftsliv, og hytter som investeringsobjekt og status- symbol. Vi mener det også ligger tyngre prosesser, med langt mer dramatiske konsekvenser og utfordringer for offentlig politikk og planlegging, i kjølevannet av de mer umiddelbare endringene vi nå kan observere.
    [Show full text]
  • Stikk UT! – Nå Med Registrering På SMS
    FULLDISTRIBUSJON Stikk UT! – nå med registrering på SMS Ny teknologi er på full fart inn også i norsk turliv. I år er det mulig å registrere turmålene ved hjelp av mobiltelefon og internett. Even Husby og Einar Nakken i StepLog setter pris på at Molde ville være med på dette nye og spennende prosjektet som en av de første i landet. Det å skrive seg inn i ei turbok er noe alle har et forhold til. Nå har ny teknologi inntatt steinvardene og turkassene også. Noe nytt og spennende er på gang. Hva skjer? StepLog er et prosjekt tilknyttet Kunnskapsparken i Molde. Vi tilbyr nå en ny og unik tjeneste for Stikk UT! Gjennom StepLog kan besøk på Stikk UT! sine poster registreres via SMS. Du slipper da å sende inn de manuelle skjemaene. Oversikt over egne og andres besøk får du ved å logge deg på www.steplog.com. Betyr dette at dere ønsker at turbøkene skal erstattes av SMS og Internett? Nei, vår tjeneste kan både være et supplement og et alternativ til turbøkene. Mange liker å bla i turbøkene for å se hvem som nylig har skrevet seg inn, og dette har ikke vi noe ønske å ta bort. StepLog sin tjeneste vil gjøre det lettere å lage konkurranser, statistikker og rapporter for alle som er opptatt av Stikk UT! Du kan forøvrig ”bla” i turboka på nettet når du kommer hjem. Hva skal folk gjøre når de kommer til turkassene i Stikk UT! ? Du leser av koden som enten ligger oppi turkassen eller er klistret på selve kassen.
    [Show full text]
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypar I Fræna Kommune
    Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: ISBN-nummer: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal 6610 Øksendal epost: [email protected] 82-92647-06-6 Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: År: Fræna kommune Kjell Lode før mai 2004, deretter 6440 Elnesvågen, tlf. 71 26 81 00 May Britt Bjerke 2005 Referanse: Jordal, J. B. 2005: Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005. 140 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar og raudlisteartar i Fræna kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Slik kartlegging skal utførast i alle kommunar for å betra det lokale kunnskapsgrunnlaget. Det er avgrensa og skildra 145 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 31 var i den tidlegare Naturbasen til fylket, og ein del fleire fanst i litteraturen. Det er gjort 157 funn av 43 nasjonale raudlisteartar av lav, mosar, ferskvassblautdyr, planter og sopp. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Fræna kommune har 11 verneområde, 2 i myr, 2 i ferskvatn og 7 på havstrand. Dei er oppretta for å ta vare på plante- og/eller fuglelivet. I tillegg er Stavikvassdraget omfatta av Verneplan IV. Fræna sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane havstrand med fleire store og viktige lokalitetar, ferskvatn/våtmark med rike kulturlandskapssjøar og viktige bekkedrag, skog med edellauvskog, gammal lauv- og furuskog, berg og rasmark med artsrike nordvendte kystberg og kalkrike fjellområde med rik, basekrevande flora.
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis IDR950 Sport Management Molde as an unexploited territory for adventure tourism – The case of Molde Adventure Center in creating a better image for the town Márk Medovarszky Number of pages including this page: 112 Molde, 14.05.2018 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be considered 3. as cheating, and may result in annulment of the examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Dette Dokumentet Er Ikke Gyldig Som Billett
    Sist oppdatert: 26.08.2021 Dette er en “Travel like the locals”-tur – eller på norsk «Reis som de lokale». Disse turer går med ordinære rutebusser, ferger og hurtigbåter, men vi har planlagt reisen for deg slik at du kan konsentrere deg om å nyte turen. Du reiser på egenhånd – det er ingen guide eller turleder med. På de fleste turene må du bytte mellom ulike transportmidler flere ganger, og du er selv ansvarlig for å komme med på neste etappe – på samme måte som de lokale reisende! (Turene er lagt opp slik at busser, ferger og hurtigbåter korresponderer.) Rundtur til Molde & Atlanterhavsvegen Ålesund – Molde - Atlanterhavsvegen – Ålesund Denne turen tar deg fra Ålesund via Molde til det som ofte blir omtalt som verdens vakreste veg! På vegen har du litt tid i Molde. Her kan du rusle rundt i denne sjarmerende byen mellom fjorden og Moldemarka. Fra Molde har du fantastisk utsikt mot fjorden og fjellene på den andre siden, og byen har et stort utvalg butikker, kafeer, etc. Med sin beliggenhet ut mot storhavet er Atlanterhavsvegen like praktfull i solskinn og blikkstille hav som i storm og uvær. Atlanterhavsvegen forbinder Averøy med fastlandet over øyer, holmer og skjær ved hjelp av 8 bruer over en strekning på 8274 meter. Vegen har status som nasjonal turistveg. På denne rundturen stopper bussen ved Eldhusøya, hvor du kan utforske «svevestien» - en utsiktssti som går rundt Eldhusøya. Stien er laget av rister som flyter over terrenget, og denne turen passer for alle. Servicebygget, med en særegen arkitektur som faller inn i terrenget, har kafé og toaletter.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Moldemarka
    Kommunedelplan for Moldemarka 1999-2010 “Markaplanen” MOLDE KOMMUNE Rådmannen november 2000 Vedtatt: K-sak 64/99, 30.09.99 Jeg stakk av fra alle menneskene i går, de er snille og hyggelige, det er ikke det, men jeg orket ikke mer - måtte til fjells. La meg til å sove oppi heia; og da jeg våknet nesegrus i mosen, ble jeg liggende og kjenne, hvor liten og forbigående en sånn menneskekropp er, forgjengelig og kortvarig! - imot dette uforanderlige, evige. Jeg kunne blitt der oppi heia, ligget der, ikke gjort noe annet enn å ligge - der… Ingen hånd er kjærere å hvile i enn barndomslandets. Fra Nini Roll Ankers dagbok, skrevet ca. 1930. INNHOLD SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING 3 1.1 Planform 3 1.2 Avgrensing av planområdet 4 2. REGISTRERINGER 5 2.1 Hva er Moldemarka ? 5 2.2 Bruk av Moldemarka gjennom tidene 5 2.3 Tidligere arbeider 6 2.4 Landskap og klimavern 6 2.5 Naturforvaltningsinteresser 9 2.6 Rasfare 12 2.7 Fisk 14 2.8 Friluftsliv og idrett 15 2.9 Skogbruk 18 2.10 Molde kommunale skoger 20 2.11 Andre utmarksinteresser 21 2.12 Vannforsyning og demninger 21 2.13 Fysiske inngrep og inngrepsfrie områder 23 2.14 Hytter 23 2.15 Kulturminner 25 2.16 Eiendomsforhold 27 3. UTFORDRINGER 29 3.1 Vurdering av konflikter og omfang 29 3.2 Forhold som krever spesiell oppmerksomhet 32 4. MÅLSETTING FOR MOLDEMARKA 40 4.1 Nasjonale mål 40 4.2 Fylkesmål 40 4.3 Alternative prinsipp for forvaltning 41 4.4 Drøfting av hovedprinsipp 41 4.5 Valg av prinsipper 43 4.6 Visjon for Moldemarka 43 4.7 Overordnet mål 44 4.8 Hovedmål 44 5.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Ferskvann I Møre Og Romsdal
    Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 – 2004 Biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal En kunnskapsstatus. av John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul Areal- og miljøvernavdelinga Rapport 2 - 2004 Forside øverst: Næringsfattig lavlandsinnsjø omgitt av furuskog og fattige myrer. Fra Vestnes. Foto: J. B. Jordal. Venstre: Rennende vann har vi mye av i fylket, men ikke alltid så rolig som her. Fra Haram. Foto: J. B. Jordal. Høyre: Bildet viser elvemusling i en elv med en del grønske. Muslingenes største problemer er forurensning som gir begroing, videre kanalisering, virksomhet som gir unormal massetransport og nedslamming, og regulering som gir endret vannføring i vassdragene. Elvemusling står både på den norske rødlista og på Bernkonvensjonens lister, og vil kreve aktive forvaltningstiltak i framtida. Foto: J. B. Jordal. 2 FORORD Møre og Romsdal fylke legger med dette fram rapporten om biologisk mangfold i ferskvann i Møre og Romsdal. Rapporten inneholder en sammenstilling av eksisterende data pr. mai 2004. Arbeidet er utført av Ressurssenteret i Tingvoll ved John Bjarne Jordal og Kristin Bang Gjul. Førstnevnte har vært prosjektleder. Deler av datamengden er lagt inn i en database for evt. videre innlegging i den sentrale Vanninfo-basen. Sentralt i databasen er at mest mulig av informasjonen skal knyttes til det enkelte vannobjekt (tjern, innsjø, dam, elve- og bekkestrekning synlig på kart i målestokk 1:50 000). Når dette ikke har vært mulig, er opplysningene i størst mulig grad forsynt med kartkoordinater (x og y i EUREF89). Databasen skal brukes i framtidig forvaltning av ferskvannsobjekter i fylket.
    [Show full text]
  • Stikk UT!-Turmål NORDMØRE & ROMSDAL 2019
    Hvordan delta på Stikk UT! Du deltar ved å finne fram til Stikk UT! turmål og registrere turene dine digitalt. Stikk UT!-turmål NORDMØRE & ROMSDAL 2019 Det er gratis å være med, men du må MERK! Enkelte turmål åpner senere enn 1. mai pga. snø eller andre forhold. Åpningsdatoer står i turbeskrivelsen på stikkut.no opprette en brukerprofil. AUKRA HALSA NESSET SUNNDAL Registrer turene dine på www.stikkut.no Gå inn på stikkut.no og opprett en 1. Aukra kyststi, Gossen 74. Bettenneset, Betna i Halsa 128. Blåfjellet (Blånebu) 172. Børsetkjerringa 1 brukerprofil under ”Ny bruker” (Fyll ut 2. Berghaugen, Gossen 75. Gjengstøknoken, Betna-Glåmen 129. Grøvelfjellet, Vistdal 173. Ekkertind registreringsskjemaet, dette krever at du 3. Brenslen, Gossen (ny) 76. Hennafjellet 130. Hagbøsetra, Bugge 174. Fjordparken Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal har: har en e-post adresse.) 4. Eidskremheia, Julsundet 77. Hjelmkonnå fra Englivatnet (ny) 131. Husbysetra, Eresfjord (ny) 175. Flånebba (ny) 5. Emmershaugen/Riksfjordremma 78. Høgheia 132. Kleppen, Eidsvåg (ny) 176. Håsøran Hvert Stikk UT! -turmål har en postkasse 6. Gammelsetra, Julsundet (ny) 79. Liabørunden, Liabø 133. Kraftløypa, Eidsøra 177. Innerdalshytta (KNT-hytte) (ny) 17 kommuner 98 grønne turer 2 med egen turkode (to bokstaver og to 7. Hundetjønna, Julsundet 80. Megårdsvatnet Friluftsområde (ny) 134. Ljøsåbotn, Eresfjord 178. Jokkerdalen (ny) tall). Denne koden må registreres digitalt, 8. Purkeneset, Gossen 81. Myrbua via Gammelsetra 135. Mardalsfossen, Eikesdal (ny) 179. Lundlia Åmotan 215 turmål 85 blå turer enten på stikkut.no eller i morotur-appen som du kan laste ned gratis i App Store 9. Svartnakken, Julsundet 82. Saksa, Blåfjellet 136. Prestneset, Eidsvåg (ny) 180.
    [Show full text]
  • BIOLOGISK MANGFOLD MOLDE Molde Kommune
    John Bjarne Jordal og Geir Gaarder BIOLOGISKMANGFOLD MOLDE Del 2 Flora og fauna Molde kommune Forfatternes adresser: John Bjarne Jordal 6610 øksendal tlf. 71 69 54 45 Geir Gaarder Miljtdaglig Utredning ans Postboks 66 6630 Tingvoll tlf. 71 53 17 50 Rapporten kan bestilles fra: Molde kommune v/Knut Sørgaard Rådhuset 6400 Molde tlf. 71 21 92 00 John Bjarne Jordal og Geir Gaarder, 1995: Biologisk mangfold i Molde. Del 2. Flora og fauna. Molde kommune. Se også: Del 1 Hovedrapport. Forsidefoto: Bldluer er en av Moldes vel 2150 kjente arter, og en av dem vi kan ha mye glede av. Selv om vi pr. i dag ikke vet å bruke mange av de andre artene til noe, er det likevel mange grunner til å bevare dem. Foto: Arne Strømme. FORORD Denne rapporten er et biprodukt av prosjektet Biologisk mangfold i Molde, fmansiert av Miljøverndepartementet i 1994. Den inneholder innsamlete og systematiserte grunnlagsdata for artsmangfoldet. Metodikk ved innsamling, beskrivelse av naturtyper mm. er plassert i hovedrapporten. Vi har ikke bare laget en enkel liste med arter fordelt på de respektive hovedgrupper, men også utarbeidet egne oversikter over truete arter, signalarter på verdifulle naturtyper, arter med nordgrense i Mo/de, og arter med kystutbredelse som er kjent fra Molde. Vi har lagt vekt på å få med norske navn der disse finnes. Til tross for alle mangler er dette et forsøk på å samle det som er kjent om Moldes flora og fauna. Det er vårt håp at rapporten blir brukt som en kilde til kunnskap og naturopplevelse av flest mulig.
    [Show full text]
  • Du Kan Også Laste Ned Og Skrive Ut Stikk UT!-Kartet
    AUKRA HALSA NESSET SUNNDAL 1. Aukra kyststi, Gossen 73. Bettenneset, Betna i Halsa 127. Blåfjellet (Blånebu) 175. Børsetkjerringa 2. Berghaugen, Gossen 74. Engdalen-Myrbua 128. Gaupåsen, Eikesdalen 176. Ekkertind 3. Eidskremheia, Julsundet 75. Gjengstøknoken, Betna-Glåmen 129. Grønfjellet/Skåla 177. Fjordparken 4. Emmershaugen/Riksfjordremma 76. Hennafjellet 130. Grøvelfjellet, Vistdal 178. Håsøran rundt 5. Hundetjønna, Julsundet 77. Hestnesdalen 131. Hagbøsetra, Bugge 179. Jønnstad, Øksendal 6. Jærmannburet, Gossen 78. Høgheia 132. Kraftløypa, Eidsøra 180. Karihaugen, Ålvundeidet 7. Purkeneset, Gossen 79. Liabørunden, Liabø 133. Ljøsåbotn, Eresfjord 181. Lundlia Åmotan Registrer turene dine på www.stikkut.no 8. Ramshaugen, Julsundet 80. Møkkelfjellet fra Fjærlia 134. Nordmørskaret 182. Prestgardsetra 9. Svartnakken, Julsundet 81. Saksa, Blåfjellet 135. Rødalsetra, Vistdalen 183. Stortuva 10. Ørnehaugen, Gossen 82. Svartberget, Halsahalvøya 136. Skogtun familiepark 184. Vettafjellet 83. Tussan 137. Slætte, Eikesdalen 185. Vinnu AURE 84. Ørnhamaren 138. Snøfjellet 186. Vollasetra (KNT-hytte) 11. Aureelva 139. Teppingsmyra 187. Ålvatnet/Seljebøvatnet 12. Beitefeltet på Leira KRISTIANSUND 140. Vetafjellet 188. Åmotan 13. Grimsvikvatnet rundt 85. Bolgvatnet, Frei 189. Åsbrona, Grøa 14. Gullsteinvollen 86. Breilia, Frei RAUMA 15. Hostegga 87. Drabovatnet, Frei 141. Bispevatnet, Trollstigen SURNADAL 16. Inderbergsalen 88. Flyplassen rundt 142. Eiafossen, Romsdalen 190. Bjøråskaret 17. Krokvatnet 89. Freikollen, Frei 143. Grisetskolten, Innfjorden 191. Bølia 18. Rostolen 90. Kleppen, Folkeparken 144. Herjevatnet, Åfarnes 192. Kallset, Bøfjorden 19. Storfonna 91. Klubba, Kirklandet 145. Litlefjellet, Venjesdalen 193. Kleiva, Skei 20. Støttepunkt 92. Kvernberget, Nordlandet 146. Litlevatnet, Innfjorden 194. Kristiansvarden på Skarfjellet 93. Larsbua, Frei 147. Megårdsdammen, Isterdalen 195. Liabekken om setervegen AVERØY 94. Lågfjellet 148. Nærturer i Rauma 196. Roparen (frå Alpinsenteret) 21. Engviklia 95.
    [Show full text]
  • Turplan for Aktiv På Dagtid Molde Kommune Høst 2020
    Turplan for Aktiv på Dagtid Molde kommune Høst 2020 Hver mandag kan du være med Aktiv på Dagtid på tur i Molde-regionen. Tilbudet er gratis og åpent for alle, og er et samarbeid mellom Frisklivssentralen i Molde og Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal. Turene har en samlet varighet på ca.3 timer, med en matpause underveis. Vi har valgt ut turmål som de aller fleste kan være med på, mange til turmål, og vi ønsker trivsel og gode turopplevelser for alle. Dersom du lurer på hvor utfordrende en tur er, ta kontakt med turleder. Det er som regel to turledere med på hver tur. Vi prøver å ivareta alle, noen går fort, og noen saktere – og det er helt greit. Der det er behov for det, kan vi legge opp til en kortere og en lengre variant(tur), og møtes for å spise felles lunsj. Oppmøte/transport På grunn av tiltak i tråd med helsemyndighetene for å hindre smitte av korona kan vi dessverre ikke benytte minibussen og har oppmøte ved hver enkelt turmål kl.10.30. Vi er tilbake ved turstart til ca. kl. 14.00. Deltagerne kan avtale samkjøring på facebookgruppen AKTIV PÅ DAGTID i Molde eller på tlf. En god skikk kan være å gi sjåføren 30kr til bensin. Klær/Fottøy Vi går uansett vær, så velg klær etter vær og godt fottøy. Solide joggesko/tursko som sitter godt på foten og tåler litt fukt (Goretex). Mat Vi anbefaler at du i tursekken har med matpakke, noe å drikke, gjerne kaffe/te, et lite sitteunderlag og et ekstra skift (f.eks.
    [Show full text]