Løypebeskrivelse Molde7topper:

Fra Romsdalsmuseet (70 m.o.h) krysser man Moldelivegen og løper opp grusvei til Grua. Man følger videre sti opp over Hatlelihaugen (180 m.o.h) og videre til Nonsmyra. Fra Nonsmyra kan man løfte hodet og se opp til Tusenårsvarden, den første toppen man bestiger.

Bilde 1: Fra Nonsmyra mot Tusenårsvarden.

Fra Nonsmyra løper du etter gruset turvei til Inntaksdammen. Man krysser Vardevegen ved broa over Andersbekken. Den tøffe bakken opp til Tusenårsvarden har startet. Men fortvil ikke. Stien opp langs Andersbekken er flott, og vi kaller den "M7STREET".

Etter å ha krysset øvre del av lysløypa er du godt i gang. Du forserer et parti med granskog og terrenget bratner etter hvert til. Skogen blir stadig mer glissen, og etter et bratt og ofte vått parti, åpner utsikten utover Moldepanoramaet seg. Dette gir deg ekstra krefter.

Bilde 2. Siste kneika opp til Tusenårsvarden.

Snart er du oppe i siste kneika opp til Tusenårsvarden. Underlaget har blitt mer fast, og er du riktig sliten kan du trøste deg med at de som beveger seg rundt deg er minst like slitne. Vil du virkelig forberede deg godt til løpsdagen, laster du ned "M7STREET" - låten, lærer deg denne og holder rytmen til den, hele veien opp de lange bakkene til Tusenårsvarden.

Fra toppen av Tusenårsvarden går nå M5T og M3T vestover. M7T går videre på ryggen østover. Tar du deg rikelig god tid på toppen av Tusenårsvarden, kan du se samtlige topper du senere på dagen skal bestige. Det er lov å ta seg en god hvil underveis. Nyt finværet, utsikten og la alle de blide ansiktene du ser rundt deg inspirere deg videre på turen.

Bilde 3: Fra toppen av Tusenårsvarden løper du østover om du skal fullføre hele M7T. Du får et greit bilde av terrenget som møter deg om du vil planlegge hvor de vil slå til for å kvitte deg med naboen eller din ellers så gode kollega.

Fra Tusenårsvarden kan du trøste deg med at du allerede har forsert ca 475 høydemeter. Du har virkelig kommet i gang med løpet nå, og du føler deg sterk når du forsøker å lange ut nedover østryggen fra Tusenårsvarden. Stien er småkupert i starten, men etter hvert bikker det nedover og du ser Moldevannet i dumpa i forkant av de neste stigningene som venter.

Der østryggen deler seg, holder du til venstre og forserer ett bratt parti elegant, før innspurten til Moldevatnet byr på noe myrlendt stiløping.

På Moldevatnet (343 m.o.h)får du drikke og næring. Tar du deg tid til å stoppe opp litt, tenker du kanskje at du heller ikke i år fikk forberedt deg godt nok. Du ser flere som holder fint driv over myra som leder til bakken opp mot Skolmelia. Disse gir deg motivasjon og idet du bøtter nedpå enda et beger med sportsdrikk, starter du på igjen.

Bilde 4: Viser siste del av østryggen på Tusenårsvarden. Drikkestasjonen ligger ved Moldevannet. Videre vises ruta opp til Skolmelia og Såta.

Etter å ha å kommet over skoggrensa nok en gang, følger du en fin og tørr rygg helt til topps på Skolmelia. Bakken opp fra Moldevatnet byr på omtrent 280 vertikale meter. Her er det ikke hvile i hele tatt. Men rutinert som du er holder du en fin, jevn takt. Du ser deg ikke tilbake i det hele tatt. Du tenker fremover, og som den optimist som du er, gir du litt ekstra gass på flata de siste par hundre meterne, før du ankommer toppen av Skolmelia, 625 m.o.h.

Bilde 5: Fra Skolmelia mot Såta.

Fra toppen av Skolmelia ser du rett nordover på Såta. Er du blant de kjappeste bruker du ikke mer enn 5 minutt mellom toppene. Men terrenget innbyr kanskje ikke til å sette fartsrekord nå. Ta det rolig ned i skaret mellom toppene. Det er en del løs steinur her.

Fra Skaret og opp til toppen av Såta er det småbratt. På et lite parti må du bruke både hender og føtter, men takene er gode og alle klarer det fint.

I det du svinger deg opp på toppen av Såta føler du glede inni deg. Du er glad du endelig er kommet opp på traseens høyeste topp, 630 m.o.h. Til nå har du forsert totalt 880 høydemeter og løpt omtent 8 km.

Etter at du har runda toppvarden på Såta, går traseen rett vestover. Det er en bratt nedstigning første biten på vestryggen på Såta. Løpet blir neppe avgjort her, så bruk den tiden du trenger. På et parti dreier løypa ned i nordsiden på vestryggen, dette for å unngå en bratt hammer.

Bilde 6: Omtrentlig trase mellom Såta og Frænavarden.

Etter hvert kommer du inn på Ådalsryggen, selveste indrefileten i løypa. I fint terreng går traseen bortover den fine ryggen som skiller og Fræna kommune. Etter en kort bratt nedoverbakke er du i "gangskaret", en gammel ferdselsåre mellom Molde og Fræna. Du krysser en myr, og begynner oppstigningen til Frænavarden.

Sakte men sikkert begynner du på nytt å forsere høydemeter. Plutselig får du øye på den bratte østryggen opp til Frænavarden. I fortvilelsen over at ryggen ser bratt og lang ut, øyner du likevel håp da du ser en drikkestasjon hvor ryggen reiser seg. Påfyll med drikke og energi er viktig.

Fra drikkestasjonen føler du trolig at kroppen ikke lengre responderer slik du trodde den ville. Sliten har du blitt. På de bratteste partiene opp østryggen kjenner du kanskje krampa rykker litt til. Fortvil ikke...... selv de aller raskeste går her! Du skal også tenke at du nå er inni den tøffeste gjenstående kneika nå.

Omsider åpner terrenget seg igjen. Du ser havgapet på den ene siden, Sunnmørsalpene på andre siden, og snur du deg litt bakover ser du både kystfjell på Nordmøre, fjell i Trollheimen og de majestetiske Romsdalsfjella. Etter hvert ser du toppen av Frænavarden også, din 5 topp for dagen!

Bilde 7: Toppen av Frænavarden. Topp 5 Audunshø til høyre. Topp 6 Tågheia til venste. Varden, den 7 toppen ligger ikke langt unna mobilmasta til venstre i bilde.

På Frænavarden, 588 m.o.h. ser at de gjenstående toppene på langt nær gir samme utfordringer som de du allerede har vært gjennom. Stolt skal du legge i vei vestover på stort sett fast terreng til Audunshø. Har du ambisjoner om en god sluttid, er tiden inne for å ta ut absolutt siste rest av krefter. Skal du vinne må du garantert løpe herfra og inn til mål!

Etter å ha krysset Audunsreset, stiger løypa forholdsvis slakt opp til toppen av Audusnshø. I det du når toppen av Audunshø har du passert 13 kilometer i løypa.

Fra Audunshø, 575 m.o.h. fortsetter løypa ned til Audunstjønnene, krysser demningen og går opp til toppen av Tågheia. Kanskje det er i bakken opp til Tågheia du skal rykke fra naboen? Bakken er lang nok til det.....men ikke mer enn 60 høydemeter fra Audunstjønna.

Fra Tågheia, 512 m.o.h. ser du til Varden. Siste skikkelige stigning er unnagjort. Du gyver løs nedover, og etter å ha forsert et myrterreng, kommer du inn på flott sti like vest for skihytta. Hold jevn fart mot Varden, men ta det pent i de få bratte korte kneikene. Får du krampe, fortvil ikke....du er garantert ikke alene. På Varden venter tilskuere positive heiarop! Påfyll av mer ernæring venter også.

Bilde 8: Traseen mellom Tågheia og Varden er forholdsvis lett. Små korte kneiker er til tross....!

Fra Varden, 404 m.o.h har du bestemt deg for å bevege deg så fort du kan. Du vet det er god stemning i målområdet og kanskje har du allerede begynt å tenke på "Afterrun" hvor alle detaljer fra løpet skal diskuteres og analyseres.

Etter å ha fulgt Vardeveien et par hundre meter, og tar til høyre ned Storlistien.

Bilde 9: Varden. Man ser Romsdalsmuseet og målgang fra Varden.

Etter å ha passert Storlihytta med ca hundre meter, tar løypa av den grusa turstien og følger artig sti ned mot Kringsjå. En liten kneik kalt "heartbreak hill" forsøker å suge ut dine siste krefter, men snart er du inne på Storlistien igjen. I det du ser porten inn til museet kjenner du krampa tar deg, du biter sammen tennene og tar imot hyllesten fra tilskuerne som løfter deg rundt tjernet i museumsparken og gjennom målbuen!

Om du har brukt 2 eller 8 timer, fullført M3T, M5T eller M7T skal du være stolt over egen innsats! Du er en vinner. I tiden fremover kan du med god samvittighet bauske til omgivelsene rundt deg om deltagelsen!

Arrangøren takker deg for innsatsen og for at du bidro til å lage en løpsfest i . Velkommen tilbake neste år!