DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Aukra Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Biologisk Mangfald I Aukra Kommune KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFALD I AUKRA KOMMUNE av John Bjarne Jordal Ressurssenteret i Tingvoll rapport nr. 2 - 2000 Forfattar: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: [email protected] Utgjevar: Ressurssenteret i Tingvoll 6630 Tingvoll Tlf: 71 53 12 35 © Ressurssenteret i Tingvoll Kan siterast fritt med vising til kjelde. Rapporten kan tingast frå: Aukra kommune 6480 AUKRA Telefon 71 17 15 00 Denne rapporten kan refererast som: Jordal, J. B., 2002: Kartlegging av biologisk mangfald i Aukra kommune. Ressurssenteret i Tingvoll, rapport nr. 2-2000. 104 s. + kart. ISSN 1501-0449. ISBN 82-92007-02-4. Framsidefoto: Auriklar (kusymre) er vanlege vårblomstrar for den som bur i Aukra, men ikkje for folk innover i fjordane. Kusymra finst omtrent berre på kysten, og særleg i varmekjær lauvskog. Aukra har kanskje dei finaste "kusymre-hasselskogane" i fylket, og desse utgjer rundt ein fjerdedel av alle registrerte verdifulle naturområde i kommunen. Foto: Øivind Leren 1 FØREORD Kartlegging av biologisk mangfald i Aukra er eit prosjekt Ressurssenteret i Tingvoll har utført for Aukra kommune, med underteikna som prosjektleiar. Prosjektet er dels finansiert av Staten ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og dels av kommunen. Kommunen sin kontaktperson har vore jordbrukssjef Oddmar Sporsheim. Svein Rød, Asbjørn Windstad og Kirsti Moe Oterhals har ordna båtskyss og gjeve andre bidrag i form av m.a. lokalkunnskap. Helge Hagen har oversendt ei fil med oversikt over fuglefaunaen i kommunen. Alv Ottar Folkestad, Hans Olsvik, Karl Wesenberg og Johan Julnes har gjeve diverse faglege opplysningar. Ei rekkje grunneigarar og andre har også i større eller mindre grad bidratt med lokalkunnskap. Geir Gaarder har kome med faglege innspel og bidratt med kunnskap om lav. Både han og Svein Rød har kome med kommentarar til manuskriptet. Asbjørn Børset hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har framstilt kart. Eg ønskjer å takka alle desse. Det har tatt noko tid å få produsert kart. Ein førebels rapport vart trykt i 2000 utan kart. Den rapporten som her ligg føre er å sjå på som den endelege rapporten. Jordalsgrenda, 07.02.2002 John Bjarne Jordal prosjektleiar 2 INNHALD SAMANDRAG ...................................................................................................................................................... 5 INNLEIING........................................................................................................................................................... 9 Bakgrunn............................................................................................................................................................ 9 Formål ................................................................................................................................................................ 9 Nokre begrep...................................................................................................................................................... 9 METODAR OG MATERIALE......................................................................................................................... 11 Generelt............................................................................................................................................................ 11 Innsamling av informasjon............................................................................................................................... 11 Bestemmelsesarbeid og dokumentasjon........................................................................................................... 12 Verdsetting og prioritering ............................................................................................................................... 12 Presentasjon...................................................................................................................................................... 15 NATURGRUNNLAG OG NATURBRUK ....................................................................................................... 16 Historikk omkring utforskinga av Aukra-naturen ............................................................................................ 16 Landskap m.m. ................................................................................................................................................. 18 Klima................................................................................................................................................................ 18 Geologi............................................................................................................................................................. 18 Lausmassar....................................................................................................................................................... 19 Natur- og biogeografisk plassering .................................................................................................................. 19 Marine område, havstrand og kyst. .................................................................................................................. 20 Kulturlandskap ................................................................................................................................................. 21 Ferskvatn.......................................................................................................................................................... 22 Skog ................................................................................................................................................................. 23 Myr................................................................................................................................................................... 25 Berg og rasmark ............................................................................................................................................... 26 Fjell .................................................................................................................................................................. 26 RESULTATOVERSIKT.................................................................................................................................... 27 Generelt............................................................................................................................................................ 27 Lokalitetsoversikt............................................................................................................................................. 27 Biologiske oversiktsdata for kulturlandskap .................................................................................................... 29 Oversikt over viktige litteraturkjelder med kommentarar ................................................................................ 30 OMRÅDESKILDRINGAR (FAKTAARK)...................................................................................................... 31 Aukraholmen (kulturlandskap)......................................................................................................................... 31 Aukrasanden (hasselskog)................................................................................................................................ 32 Aukrasanden (strand) ....................................................................................................................................... 33 Breivika: ved Halingshaugen (myr) ................................................................................................................. 33 Eikrem: Steghaugane (kystlynghei/myr).......................................................................................................... 34 Eikrembukta (hasselskog) ................................................................................................................................ 34 Eikremelva ....................................................................................................................................................... 35 Hjertvika (strand) ............................................................................................................................................. 35 Hoksnesbukta (hasselskog) .............................................................................................................................. 36 Horrem: Bakkelva ............................................................................................................................................ 37 Horrem: Horremsbukta (strand) ....................................................................................................................... 37 Horrem: Horremsbukta ved Bakkelva (eng) .................................................................................................... 38 Horrem: Horremsbukta ved Horremsnausta (eng) ........................................................................................... 38 Horrem: Tuå (hasselskog) ................................................................................................................................ 39 Julsundet: Bukta (eng)...................................................................................................................................... 39 Julsundet: Eidskrem-Vollan (edellauvskog)..................................................................................................... 40 Julsundet:
Load more

Recommended publications
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Møreaksen
    Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Kommunedelplan 2013-10-09 E39 VESTN ES - MOLDE KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTR EDNI NG KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (110) E39 VESTN ES - MOLDE KOM MUN EDE LPLAN OG KON SEKVEN SUTRED NIN G Oppdragsnr.: 620790 Oppdragsnavn: KDP E39 Vestnes - Molde Dokument nr.: 01 Filnavn: KDP – Møreaksen Dato 2013-02-28 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter offentlig ettersyn og innspill fra de enkelte kommuner: Dato 2013-09-23 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen: Dato 2013-10-09 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (110) KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING IN NHOLD 1. FORORD ............................................................................... 6 2. SAM MENDRAG ...................................................................... 8 2.1 Bakgrunn ............................................................................... 8 2.2 Beskrivelse av tiltaket .............................................................. 8 2.3 Konsekvenser ......................................................................... 9 2.4 Andre konsekvenser...............................................................
    [Show full text]
  • Masteroppgave Ragnhild Naug Aas 2020.Pdf (1.052Mb)
    Masteroppgave 2020 30 stp Fakultet for landskap og samfunn Er planleggingen av strandsonen i Møre og Romsdal differensiert? - en studie av omfang og håndtering av "annen byggegrense" i kommuneplanenes arealdel Are the planning of the shoreline in Møre og Romsdal differentiated? - a study of the scope and management of "other building limits" in the land- use element of the municipal master plans Ragnhild Naug Aas By- og regionplanlegging Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på masterstudiet i Naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Jeg vil takke min veileder Knut Bjørn Stokke ved institutt for By og regionplanlegging for god veiledning og tips og triks underveis. Videre ønsker jeg å rette en takk til mine informanter i Aukra kommune, Averøy kommune, Fræna kommune og informantene fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Det største takken går til Ole - du er bare helt fenomenal på alle mulige måter! Molde, 16. mars 2020 Sammendrag Strandsonen er et attraktivt men samtidig begrenset område, med mange aktører og formål med ulike og ofte motstridende interesser. Planlegging i strandsonen dreier seg derfor i stor grad om å se ulike interesser i sammenheng, gjøre avveininger mellom ulike hensyn og å etablere et helhetsgrep. Denne oppgaven søker å finne svar på om planleggingen av strandsonen i Møre og Romsdal er differensiert, gjennom om å undersøke omfang og håndtering av «annen byggegrense» i kommuneplanenes arealdeler. Oppgaven vurderer videre hvordan ulike planteoretiske perspektiver kan forklare forskjeller i hvordan strandsonen planlegges. Dette er blitt undersøkt gjennom en blanding av dokumentstudier og av kvalitative intervjuer. Dokumentstudier er brukt for å kartlegge hvor mange kommuner som har tatt i bruk «annen byggrense», og hvordan det håndteres gjennom planbestemmelser og plankart.
    [Show full text]
  • 561 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    561 buss rutetabell & linjekart 561 Aukra-Molde Vis I Nettsidemodus 561 buss Linjen Aukra-Molde har 18 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Aukra Og Malmeskiftet 16:15 2 Aukra Via Mordalsvågen 12:10 - 20:15 3 Aukra-Nyhamna 07:45 - 15:15 4 Aukra-Småge Fk Via Jendem 16:15 5 Jendem-Aukra Via Mordalsvågen 12:10 6 Molde 14:30 - 17:13 7 Molde Via Jendem 08:30 - 13:35 8 Molde-Aukra-Nyhamna 09:45 9 Nyhamna 14:57 - 18:00 10 Nyhamna-Molde 06:25 - 15:25 11 Nyhamna-Røssøyvågen 16:57 12 Rindarøy Via Småge 15:57 13 Røssøyvågen-Aukrasenteret 16:20 14 Småge Ferjekai 13:25 - 17:57 15 Småge Ferjekai-Molde 06:35 - 09:05 16 Småge-Rindarøy 08:50 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 561 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 561 buss ankommer. Retning: Aukra Og Malmeskiftet 561 buss Rutetabell 30 stopp Aukra Og Malmeskiftet Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 16:15 tirsdag 16:15 Molde Traƒkkterminal Hamnegata 41, Norway onsdag 16:15 Storgata torsdag 16:15 Storgata 26, Molde fredag 16:15 Fylkeshusa lørdag Opererer Ikke Julsundvegen 2B, Molde søndag Opererer Ikke Reknes Julsundvegen 52, Molde Høstmarkberga 561 buss Info Bjørset Ungdomshus Retning: Aukra Og Malmeskiftet Julsundvegen 110, Molde Stopp: 30 Reisevarighet: 57 min Høgskolen I Molde Julsundvegen Linjeoppsummering: Molde Traƒkkterminal, Storgata, Fylkeshusa, Reknes, Høstmarkberga, Cap Clara Bjørset Ungdomshus, Høgskolen I Molde Cap Claraundergangen, Norway Julsundvegen, Cap Clara, Meekkrysset, Kringstad, Haukabøen, Mordal, Julbøen, Eidskrem, Mevold, Meekkrysset Fanghol,
    [Show full text]
  • Environmental Monitoring Program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Nyhamna, Gossa
    NINA Minirapport 519 Environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Nyhamna, Gossa Vegetation and soil - annual report 2014 Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen NINA Minirapport 519 Aarrestad. P.A. & Bakkestuen, V. 2014. Environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Ny- hamna, Gossa. Vegetation and soil - annual report 2014. - NINA Minirapport 519. 26 pp. Trondheim, November 2014 OWNER OF COPYWRIGHT © Norwegian Institute for Nature Research ACESSIBILITY Unpublished PUBLISERINGSTYPE Digital document (pdf) RESPONSIBLE SIGNATURE Per Arild Aarrestad (sign.) CONTRACTOR A/S Norske Shell CONTACT PERSON - CONTRACTOR Siv Kristoffersen COVER PICTURE Rubus chamaemorus. Photo: P.A. Aarrestad KEY WORDS Gossa, Aukra, Fræna, Møre & Romsdal County, oil industry, process plant, environmental monitoring, plant growth, bog moss, peat water, peat soil, heavy metals, nitrogen, eutrophica- tion. NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søk- bare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret
    [Show full text]
  • Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange Landanlegg – Nyhamna, Gossa
    1615 Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg – Nyhamna, Gossa Overvåking av vegetasjon og jord – endringer i kjemiske parametere fra 2008 til 2018 og og oppretting av ny referanselokalitet i Lomstjønna naturreservat, Harøya Mari Jokerud, Tessa Bargmann, Jarle Werner Bjerke & Per Arild Aarrestad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg – Nyhamna, Gossa Overvåking av vegetasjon og jord
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Fra Fjellhytte Til Boligfjell. Landskapsendringer Og Forvaltningsutfordringer1
    Fra fjellhytte til boligfjell. Landskapsendringer og forvaltningsutfordringer1 Terje Skjeggedal Høgskolen i Nord-Trøndelag En hytte tradisjon i endring Vi har på 90-tallet sett en økende etterspørsel etter hytter og fritidshus, etter noen forholdsvis rolige år på 80-tallet. Hyttetradisjonen i Norge står åpenbart like sterkt i dag som noen gang tidligere. Men om tradisjonen er sterk, er den også etter min oppfatning under betydelig endring, såvel materielt, som kulturelt og sosialt. I foredraget vil jeg prøve å belyse endringene i hyttetradisjonen som en del av større samfunnsendringer, og dessuten peke på noen viktige landskapsmessige konsekvenser av endringene og skissere noen utfordringer dette gir for forvaltning og planlegging. Det er i 1999 vel 343 000 registerte hytter i landet. De største hyttefylkene er Oppland og Buskerud, som begge har rundt 37 000 hytter (SSB 1999). En betydelig andel av dagens hyttebygging er store hytter med høy teknisk standard i velregulerte områder, med bilveg helt fram til trappa. Mange hytter har boligstandard i så vel teknisk som komfortmessig forstand. Det foregår også en betydelig oppgradering av "gamle" hytter og hyttefelt. Alt dette er kjent. Denne formen for en type urbanisering av landsbygda, med inngrep i såkalt urørt natur eller vesentlig endring av bruks- og bebyggelsesmønster i tidligere seterlandskap, skog- og beiteområder, er en følge av en rekke faktorer, som mer fritid, økte inntekter, endrede teknologiske muligheter, økende fleksibilitet i arbeidslivet, økende levealder med god helse og dermed økende muligheter for friluftsliv, og hytter som investeringsobjekt og status- symbol. Vi mener det også ligger tyngre prosesser, med langt mer dramatiske konsekvenser og utfordringer for offentlig politikk og planlegging, i kjølevannet av de mer umiddelbare endringene vi nå kan observere.
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • Averøy Eide Fræna
    Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment.
    [Show full text]
  • A/S Norske Shell Forslag Til Program for Konsekvensutredning
    A/S Norske Shell Ormen Lange Fase 3 Forslag til program for konsekvensutredning Utvinningstillatelse 208, 209 og 250 (Ormen Lange lisensen) 02M IFA M. Jensen 01 IFR M. Jensen Rev. Date Issue Author Approver Doc. No Classification Open Discipline X – Multidisciplinary Doc. Type Process N/A Tag No. N/A Doc: 37-1B-NS-X15-66794 Rev 01 Area Code N/A System Code N/A FORORD På vegne av rettighetshaverne til Ormen Lange lisensen legger operatøren A/S Norske Shell herved frem for høring et forslag til program for konsekvensutredning for Ormen Lange Fase 3. Prosjektet har som målsetting å opprettholde gassproduksjonen fra Ormen Lange-feltet gjennom økt kompresjonskapasitet ved hjelp av nye havbunnsbaserte kompressorer. Disse vil forsynes med kraft fra land. Det vil også bli etablert et nytt frekvensomformeranlegg på land i forbindelse med prosjektet, som blir plassert like utenfor dagens gassbehandlingsanlegg på Nyhamna, med senere innlemmelse i selve anleggsområdet. Arbeidet med reguleringsplan for anlegget på land knyttet til frekvensomformeranlegget og kabeltraséen er igangsatt. Konsekvensutredningsprosessen følger petroleumslovens bestemmelser, men sikrer samtidig at relevante forhold under andre lovverk blir ivaretatt og samordnet. Høringsfristen er satt til 12 uker. Sola, 20. desember 2019. Åpen 2 av 42 Doc: 37-1B-NS-X15-66794 Rev 01 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag ............................................................................................................ 5 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
    1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station.
    [Show full text]