Deltakerliste
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 -
Geological Observations in the Opdal-Sunndal- Troll L N
GEOLOGICAL OBSERVATIONS IN THE OPDAL-SUNNDAL-TROLLHEIMEN DISTRICT By OLAF HOLTEDAHL With 20 figures in the text. Abst rac t. Based on observations made during an excursion together with Prof. T. Barth in the Opdai-Sunndai district in the north-western part of Southern Norway in 1936, the conciusion has been arrived at that rock masses of the said district, hitherto generally regarded as beionging to the Archæan, must represent younger rocks, Iargeiy Eocambrian feidspathic sandstone (sparagmite) in highiy metamorphic facies. The present contribution gives the results of more comprehensive fieid investigations undertaken in 1937 with the object of settling more de finiteiy the question of the age, and aiso of the structurai conditions, of the rock-compiexes. In a following paper, Prof. Barth deais with the petroiogical and chemical character of rocks from the area. Contents. P age In troduction . .. .. .. .. .. 29 Å The Road Sections lbu-Gjøra .. .. ............ ......... .... ...... 34 The Mountain District between Driva River and Gjevii Vann .... ........... 41 Å The District North-East and South-East of ibu . .. ............. ...... ... 45 General Remarks on the Structure of the Districts deait with above ... .. ... 46 The District North of Gjevil Vann . .. .... ........ ... ....... .... .... 48 Remarks on Structural Correiations .......... .. .. .... ... ........ .... 51 Summary of Resuits . .. 52 Introduction. During a short sta y in the Overhalla district of Namdalen (somewhat north of the Trondheimsfjord) in June 1935 I took the opportunity of making a couple of small excursions to the Grong district somewhat further east in Namdalen, where on geological maps of Norway the boundary line between the (Cambro-Silurian) Trond- 30 OLAF HOLTEDAHL heim schists, to the east, and the supposed Archæan 1 to the west, is drawn, in a N. -
The Distribution and Effects on Norwegian Fjord and Coastal Ecosystems of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons
The distribution and effects on Norwegian fjord and coastal ecosystems of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys Kristoffer Na?s Norwt'xiun Institute for Water Research - NIVA Southern Branch Televeien 1 N-4890 Grimstad Norway June 1998 Thesis for the degree of Doctor Philosophiae University of Oslo, Norway © Kristofjer N<Es Design: Fetter Wang Print: Reclarno ISBN 82-577-3464-0 Abstract Discharges of polycyclic aromatic hydrocarbons (P AHs) generated by the production of primary aluminium and manganese alloys have been a serious environmental problem in Norwegian fjords and coastal waters. Scien tists have been performing environmental assessments in the receiving waters from these production plants for more than twenty-five years, detecting high P AH con centrations in sediments and biota. Most of the assess ments have been limited to individual recipient bodies of water. No previous projects have evaluated the results from a holistic point of view, that is, as an integrated analysis within the same ecosystem compartment (for example, inter-fjord sediment to sediment comparison) or between different compartments (e.g. sediments to organisms within and between fjords). Over the past decade, changes in production processes, the installation of scrubbers etc. have drawn attention to the need for a broad-based evaluation of the ecological fate and effects of present and past P AH discharges. Accordingly, the main objective of this study has been to provide a comprehensive environmental risk assess ment of discharges to marine waters of P AHs generated by the production of primary aluminium and manganese alloys. -
Brass Bands of the World a Historical Directory
Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................ -
E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen
E39 Ålesund - Molde Parsell Vik - Julbøen SAMRÅDSMØTE 23.9.2014 Planprosjektleder Rolf Arne Hamre og Lars Erik Moe AUKRA MIDSUND VESTNES MOLDE Planprosessen Trinn 1: Konseptvalgutredning 2011-2014 Trinn 2: Kommunedelplan 2013 Trinn 3: Reguleringsplan 2014-2016 07.04.2014 E39 Romsdalsfjorden KORT OPPSUMMERING TIDL. PLANPROSESS: KVU E39 Ålesund – Bergsøya (2011) Kvalitetssikret (2012) Fastsatt av regjeringen (2014) Vedtatt konsept 25.09.2014 PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN PLANOMRÅDE KOMMUNEDELPLAN KU – Forutsatt vegstandard KU - Vurderte konsekvenser (tema) Prissatte Ikke prissatte Andre konsekvenser konsekvenser konsekvenser • Konsekvenser i • Naturmiljø anleggsfasen • Trafikk • Landskap. • Grunnforhold • Støy • Kulturmiljø • Anleggskostnader • Regional utvikling • Samfunnsøkonomi • Nærmiljø og • Risiko og sårbarhet friluftsliv • Naturressurser 25.09.2014 REGULERINGPLANARBEIDET Hensikt: Skaffe et formelt plangrunnlag for å kunne etablere bru, tunnel og veg mellom Vik i Vestnes kommune og til Julbøen i Molde kommune. Eksempel på reguleringsplankart: Byggeplan + Kommunedel- KVU Regulerings-plan anbuds- Bygging plan/KU dokumenter REGULERINGSPROSESS (tidsplan) Samrådsmøte 23.9.2014 Oppstartsmøter med kommunene Molde, Midsund og Vestnes 23.-24.9. Videre optimalisering av veglinjer, bruer, tunneler, fyllinger og skjæringer. (Bl.A. Redusert stigning til 5 % i tunnelen og fire felt på julsundbrua) Kunngjøring av planoppstart ca. 20.10 flere varianter for trasé og kryssløsninger vurdert mer detaljert gjennomgang av vegstandard, fartsgrenser, gang- -
Innkalling (.PDF, 0 B)
Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 05.03.2019 Tidspunkt: 12.00 – 15.00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Svein Atle Roset Lill Kristin Stavik leder sekretær Saksliste – Utvalg for helse og omsorg, 05.03.2019 Utvalgs- Unntatt Arkiv- saksnr Innhold offentlighet saksnr PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker RS 3/19 Helse og omsorg oppgaver i enheten - resultat 2018 2018/445 PS 7/19 Nye Molde kommune - videreføring av ordningen med lokal 2008/32 legevakt i Nesset. utplassering av satellitt. PS 5/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 6/19 Referatsaker Helse og omsorg Møtereferat Dato: 14.02.2019 Til stede: Forfall: Referent: Jan Karsten Schjølberg Gjelder: Årsmelding helse og omsorg Sak: 2018/445-37 Møtetid: Møtested: Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten er en enhet med mange ulike fagprofesjoner som yter omfattende tjenester til mennesker i alle aldre. De fleste tjenester er lovpålagte og fortrinnsvis gitt med hjemmel i lov om helse og omsorgstjenester. Tjenester og oppgaver Pleie og omsorgstjenesten hadde pr. 31.12. totalt 48 institusjonsplasser ved Nesset omsorgssenter. Det pågår nå ombygging, og etter ombyggingen vil det også være 48 plasser, fordelt på sjukeheimen 30 plasser, demensavdeling 16 plasser og rehabiliteringsavdeling to plasser. Antall plasser ved Nesset omsorgssenter er sett i forhold til tidligere år redusert med åtte plasser. Bofellesskapet i Vistdal hadde pr. 31.12. døgnkontinuerlig bemanning. Det var ni beboere ved bofellesskapet. Enheten disponere også 16 gjennomgangsboliger/utleieleiligheter på Holtan og Myra. -
Lasting Legacies
Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage. -
Planbeskrivelse Møreaksen
Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Kommunedelplan 2013-10-09 E39 VESTN ES - MOLDE KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTR EDNI NG KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (110) E39 VESTN ES - MOLDE KOM MUN EDE LPLAN OG KON SEKVEN SUTRED NIN G Oppdragsnr.: 620790 Oppdragsnavn: KDP E39 Vestnes - Molde Dokument nr.: 01 Filnavn: KDP – Møreaksen Dato 2013-02-28 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter offentlig ettersyn og innspill fra de enkelte kommuner: Dato 2013-09-23 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen: Dato 2013-10-09 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (110) KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING IN NHOLD 1. FORORD ............................................................................... 6 2. SAM MENDRAG ...................................................................... 8 2.1 Bakgrunn ............................................................................... 8 2.2 Beskrivelse av tiltaket .............................................................. 8 2.3 Konsekvenser ......................................................................... 9 2.4 Andre konsekvenser............................................................... -
Styret I 2019 Har Bestått Av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1
Styret i 2019 har bestått av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1. vara: Ellen Undset 2. vara: Berit Torjuul Styret hadde i 2019 4 styremøter samt årsmøte 21. mars. Medlemstallet i 2019 var 117 medlemmer, som er en liten økning fra 2018. Av disse var 27 under 16 år. Vi er fremdeles langt unna tallene vi såg før vi måtte legge om til innmelding via minidrett da vi hadde nærmere 200 medlemmer. Det ble som vanlig arrangert klubbkveld i november med premiering av skitrimmen, fjelltrimmen og sykkeltrimmen. Vinner av Sucom trimmen ble og kunngjort her. Eresfjord IL var også i år med i «Prosjekt Tilhørighet» Vi hadde som vanlig 10 sesongkort fra MFK. Tross gratis utdeling til våre medlemmer, var det liten etterspørsel. Eresfjord IL har og ansvaret for vedlikeholdet av fotballbanen, her har banekomiteen lagt ned mange timer for å holde banen i god stand. Kom deg ut dagen 3/2-2019: Eresfjord og Vistdal skisenter. I samarbeid med Den Norske Turistforening og Vistdal IL arrangerte vi «kom deg ut dagen» i lysløypa Et vellykket arrangement med ca. 150 deltagere. Det var rebusløp, aking, skileik og grilling samt salg av kaker. Idrettslagene spanderte saft og kaffe. Innebandy: Fast spilling på søndager kl. 20.00 som vanlig.. det er mellom 6-12 spillere som møtes. Vi starter "sesongen" i august/ september etter skoleferien og holder på fram til slutten av juni. Startet på slutten av året med innebandy for jenter 8-12 år som et prøveprosjekt. Oppmøte er ca. -
Bestemmelser
INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE For kommunene Kristiansund, Tingvoll, Halsa, Smøla, Eide, Averøy, Sunndal, Surnadal, Aure, Gjemnes + Nesset kommune i Romsdal. Kortnavn: «Sjøområdeplan Nordmøre» BESTEMMELSER Aure Averøy Eide Gjemnes Halsa Kristiansund Nesset Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Revidert til godkjenning 03.04.2018 Side 1 av 7 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE 1 PLANENS RETTSVIRKNING Sjøområdeplanen fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet i de 11 kommunene: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene (deler av Nesset kommune) og gjelder på vannflaten, i vannsøylen og på sjøbunnen. Plangrensen mot land går ved midlere høyvann og er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket. Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde etter vedtak av sjøområdeplanen. Bestemmelser er knyttet til plankartet, klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene og er juridisk bindende jfr. PBL §§ 11-9 til 11-11. Bestemmelser er vist med farget bakgrunn (grå). Øvrig tekst i bestemmelsene er retningslinjer eller av opplysende karakter. Bruk av planen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I denne planen er det benyttet følgende bokstavkode: V: sosikode 6001 «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», for alle områder der det ikke tillates akvakultur. VKA: sosikode 6800 «Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone», der det tillates akvakultur. Innenfor dette området er Akvakultur gitt fortrinnsrett dersom det etter søknad er gitt nødvendige tillatelser etter annet lovverk. -
Det-Norske-Myrselskap-1954
MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar ......... -
Intensjonsavtale Sunndal – Nesset 1
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL – NESSET 1 1. Bakgrunn Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens utfordringer på en god måte. For kommunene i Romsdal og på Nordmøre har Telemarksforskning gjennomført utredninger basert på hovedmålene i kommunereformen. Sunndal-Nesset kom godt ut i disse analysene og en sammenslåing ble anbefalt av Telemarksforskning. Sunndal og Nesset forvalter store fjellområder sammen. Kommunene har felles krafthistorie i Aurautbyggingen som la grunnlaget for aluminiumsindustrien i Sunndal. De senere årene er vegen mellom kommunene sikret og utbedret ved bygging av Øksendalstunnelen og Skrøotunnelen, slik at reisetiden med bil mellom Sunndalsøra og Eidsvåg nå er under 30 min. Utgangspunkt for denne avtalen er vedtak i Nesset kommunestyre 18.06.2015 og Sunndal kommunestyret 13.01.2016 om å gå i forhandlinger om å bygge en felles kommune. Resultatet av forhandlingene er nedfelt i denne intensjonsavtalen. 2. Geografi og befolkning Sunndal og Nesset ligger i indre deler av Møre og Romsdal fylke. Begge kommunene er store i utstrekning og Sunndal-Nesset vil få et samlet areal på 2 760 km2. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den største kommunen i areal i fylket. Pr. 1.1.2016 hadde Sunndal 7 160 innbyggere og Nesset 2 970 innbyggere. Sunndal-Nesset vil således få 10 130 innbyggere. Målt etter dagens kommunestruktur vil dette være den nest største land-kommunen i folketall i fylket. Innbyggertall i kommunesentrene pr. 2015 (Kilde: SSB): Kommune Kommunesenter Antall innbyggere Nesset Eidsvåg 940 Sunndal Sunndalsøra 4 046 2 3.