Molde Bykart 2012 Touristmap
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage
GEOLOGICAL GUIDES 3 - 2014 RESEARCH WEST NORWEGIAN FJORDS UNESCO World Heritage. Guide to geological excursion from Nærøyfjord to Geirangerfjord By: Inge Aarseth, Atle Nesje and Ola Fredin 2 ‐ West Norwegian Fjords GEOLOGIAL SOCIETY OF NORWAY—GEOLOGICAL GUIDE S 2014‐3 © Geological Society of Norway (NGF) , 2014 ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5 NGF Geological guides Editorial committee: Tom Heldal, NGU Ole Lutro, NGU Hans Arne Nakrem, NHM Atle Nesje, UiB Editor: Ann Mari Husås, NGF Front cover illustrations: Atle Nesje View of the outer part of the Nærøyfjord from Bakkanosi mountain (1398m asl.) just above the village Bakka. The picture shows the contrast between the preglacial mountain plateau and the deep intersected fjord. Levels geological guides: The geological guides from NGF, is divided in three leves. Level 1—Schools and the public Level 2—Students Level 3—Research and professional geologists This is a level 3 guide. Published by: Norsk Geologisk Forening c/o Norges Geologiske Undersøkelse N‐7491 Trondheim, Norway E‐mail: [email protected] www.geologi.no GEOLOGICALSOCIETY OF NORWAY —GEOLOGICAL GUIDES 2014‐3 West Norwegian Fjords‐ 3 WEST NORWEGIAN FJORDS: UNESCO World Heritage GUIDE TO GEOLOGICAL EXCURSION FROM NÆRØYFJORD TO GEIRANGERFJORD By Inge Aarseth, University of Bergen Atle Nesje, University of Bergen and Bjerkenes Research Centre, Bergen Ola Fredin, Geological Survey of Norway, Trondheim Abstract Acknowledgements Brian Robins has corrected parts of the text and Eva In addition to magnificent scenery, fjords may display a Bjørseth has assisted in making the final version of the wide variety of geological subjects such as bedrock geol‐ figures . We also thank several colleagues for inputs from ogy, geomorphology, glacial geology, glaciology and sedi‐ their special fields: Haakon Fossen, Jan Mangerud, Eiliv mentology. -
Norway Norway Is Considered the Most Scenic Country in Scandinavia and Offers a Wide Range of Land- Scapes
Crossing Longfjell Bridge over Eidfjord Norway Norway is considered the most scenic country in Scandinavia and offers a wide range of land- scapes. Mighty glaciers created over millions of years numerous deep fjords and bays, so water will be our constant companion on the tour. More than ten times we are crossing by ferry one of the picturesque fjords and pass hundreds of water- falls and raging rivers. Again and again it goes from sea level up to the fells, as the plateaus of Norway are called. Dense forests are also on the program as one or the other island and skerry along the coast. Dozens of tunnels are carved in the rock, including the Laerdalstunnelen, with nearly 25 km the world’s longest road tunnel. With the Holmenkollen we visit the Mecca of the Nordic winter sports and cross Telemark, in this county the skiing was invented over 150 years ago. At Norway’s most famous waterfall Vor- ingsfossen we spend a night, over 180 meters the water plunges into the depths. And the Gei- rangerfjord and Norway’s best known mountain road Trollstigvegen are other musts on the tour before we are back in Oslo. Norways most famous road Trollstig View of Trollstig Stavechurch of Heddal Reindeers Olympic Hall Vikingskipet in Hamar Church at Eidsdal 1. Day: 6. Day: Arrival to Oslo Hoyanger – Vadheim – Forde – Klakegg – Visits of historical centre Byrkjelo – Stryn - Geiranger 2. Day: 7. Day: Oslo – Drammen – Hokksund – Geiranger – Eidsdal – Sylte - Trollstegen Notodden – Dalen – Hovden Andalsnes – Vestnes – Molde 3. Day: 8. Day: Hovden – Edland – Rodal – Odda – Molde – Andalsnes – Dovre – Otta – Vinstra Lofthus – Eidfjörd - Fossli Gyntvegen – Tretten – Lillehammer 4. -
Oppstart Av Utviding Hisdalen Naturreservat I Sunndal Og Tingvoll
Vår dato Vår ref. 09.02.2017 2016/5819/OLBE/432.4 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. fagansvarleg Ola Betten, 71 25 84 76 Adresseliste Oppstart av utviding Hisdalen naturreservat i Sunndal og Tingvoll Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 42, oppstart av eit arbeid med utviding av Hisdalen naturreservat. Området ligg ved Almskåra i Sunndalsfjorden i Sunndal og Tingvoll kommunar. Vernearbeidet omfattar området nordvest for eksisterande naturreservat, og er ei sør- og vestvendt li som går frå fjorden og opp i fjellet. Meldinga gjeld vern av skog på privat grunn og området inngår i ei ordning for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå tre grunneigarar, gnr/bnr 90/2 i Sunndal, og 102/1 og 102/2 i Tingvoll. Det omfattar eit areal på ca. 1469 daa. Gjennom denne meldinga er det ønskjeleg å få fram mest mogeleg kunnskap og informasjon om bruken av området, brukarinteresser, eventuelt også om til dømes kulturverdiar og anna som det kan vere aktuelt å vite om og ta omsyn til ved utarbeiding av eit endeleg verneplanframlegg. Det naturfaglege grunnlaget for verneframlegget er basert på undersøkingar gjort av firmaet Miljøfagleg Utredning og tidlegare utgreiingar. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Området inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog, rik edellauvskog og kalkskog. -
Sunndal Og Tingvoll Kommunar, Utviding Av Durmålhaugen Naturreservat - Høyring
Vår dato Vår ref. 04.04.2018 2016/1907/HEST/432.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. rådgivar Hege Steigedal, 71 25 81 20 Adresseliste Sunndal og Tingvoll kommunar, utviding av Durmålhaugen naturreservat - høyring Fylkesmannen melder i samsvar med naturmangfaldlova § 43 om lokal og sentral høyring av verneframlegg for utviding av Durmålhaugen naturreservat. Området ligg på og rundt Mulvikknuken i Sunndal og Tingvoll kommunar. Verneframlegget gjeld eit område der størstedelen av arealet er biologisk verdfull skog og inngår i ordninga for friviljug vern. Verneplanarbeidet skjer med grunnlag i vedtak i Stortinget om å auke skogvernet og er såleis ein del av Regjeringa si satsing for meir skogvern. Tilbodet om vern kjem frå grunneigarane på gnr 149 bnr 1 i Tingvoll og gnr 105 bnr 1 i Sunndal. Det omfattar eit areal på ca. 3620 daa, og samla areal kan etter dette bli om lag 5.031 daa. Oppstartsmeldinga vart sendt ut lokalt ved brev av 20.02.2018 og kunngjort i lokale aviser. Fylkesmannen har no laga eit forslag til verneforskrift fagleg godkjent av Miljødirektoratet. Dette verneplanframlegget er no på høyring. Formålet med denne høyringa er å presentere forslaget til grenser og verneforskrift, samt å få innspel på namn. Hovudformålet med vern er å sikre eit biologisk verdfullt skogsområde som ein del av naturarven. Eit vern som naturreservat inneber den strengaste verneforma etter naturmangfaldlova, og konsekvensen er eit forbod mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet. Det er likevel ikkje restriksjonar mot til dømes allmenn ferdsel, beiting eller jakt etter viltlova. Verneframlegget inneheld trua og sjeldan natur og det representerer fleire naturtypar med store verdiar knytt til gammal furuskog, dels også gammal lauvskog. -
Fra Fjellhytte Til Boligfjell. Landskapsendringer Og Forvaltningsutfordringer1
Fra fjellhytte til boligfjell. Landskapsendringer og forvaltningsutfordringer1 Terje Skjeggedal Høgskolen i Nord-Trøndelag En hytte tradisjon i endring Vi har på 90-tallet sett en økende etterspørsel etter hytter og fritidshus, etter noen forholdsvis rolige år på 80-tallet. Hyttetradisjonen i Norge står åpenbart like sterkt i dag som noen gang tidligere. Men om tradisjonen er sterk, er den også etter min oppfatning under betydelig endring, såvel materielt, som kulturelt og sosialt. I foredraget vil jeg prøve å belyse endringene i hyttetradisjonen som en del av større samfunnsendringer, og dessuten peke på noen viktige landskapsmessige konsekvenser av endringene og skissere noen utfordringer dette gir for forvaltning og planlegging. Det er i 1999 vel 343 000 registerte hytter i landet. De største hyttefylkene er Oppland og Buskerud, som begge har rundt 37 000 hytter (SSB 1999). En betydelig andel av dagens hyttebygging er store hytter med høy teknisk standard i velregulerte områder, med bilveg helt fram til trappa. Mange hytter har boligstandard i så vel teknisk som komfortmessig forstand. Det foregår også en betydelig oppgradering av "gamle" hytter og hyttefelt. Alt dette er kjent. Denne formen for en type urbanisering av landsbygda, med inngrep i såkalt urørt natur eller vesentlig endring av bruks- og bebyggelsesmønster i tidligere seterlandskap, skog- og beiteområder, er en følge av en rekke faktorer, som mer fritid, økte inntekter, endrede teknologiske muligheter, økende fleksibilitet i arbeidslivet, økende levealder med god helse og dermed økende muligheter for friluftsliv, og hytter som investeringsobjekt og status- symbol. Vi mener det også ligger tyngre prosesser, med langt mer dramatiske konsekvenser og utfordringer for offentlig politikk og planlegging, i kjølevannet av de mer umiddelbare endringene vi nå kan observere. -
Research and Innovation Strategy for Møre Og Romsdal 2016-2020
A manifest partner Research and Innovation Strategy for Møre og Romsdal 2016-2020 Research and innovation strategy 2016-2020 2 FOREWORD Foreword The region of Møre og Romsdal is currently in a period of change. The regional authority has therefore developed a research and innovation strategy to meet the challenges faced by businesses in the region. This strategy has been compiled by applying the "Smart Specialisation" method, in which the interaction between businesses, research groups and the public support system is a central aspect. The region of Møre og Romsdal has been awarded a place on a European Commission study together with sev- eral other regions in Europe, and the study involving Møre og Romsdal comprises part of the knowledge platform on which the new strategy has been based. The fact that our region has been studied and assessed by external parties eliminates any reservations that our new strategy has been based on myths and theories that cannot be documented. The analyses that were part of the study provided us with excellent guidelines in terms of both content and process for the strategy, and these have broadly been followed in the strategy process. The strategy document shows us what our target areas must be if we are to ensure competitive businesses for the future. These are in principle as follows: • A general need for change and a higher rate of inno- vation within businesses. • A reduction in petroleum-related activities with con- sequences for large parts of the maritime industry. • The green shift and its requirements on sustainability and reduced environmental impact. -
Støtteordninger Ved Næringsetablering I Nesset
Støtteordninger ved næringsetablering i Nesset ETABLERERVEILDNING: • Ta kontakt med hoppid-kontoret • Det lokale kontoret finner du her • Avtal møte – legge fram idéen • Opplæring og støtte POPPLÆRING - KUNNSKAP • Søk informasjon på https://mrfylke.no/hoppid.no • «Gründerhjelpen» • «Starte bedrift – skal, skal ikke?» • Kurs for nye næringsdrivende – Skatteetaten • Fra idé til marked • Forretningsutvikling FORMÅL: hoppid-midler Å gi støtte til å få gjennomført mindre, men avklarende aktiviteter for å gi gründeren et bedre vurderingsgrunnlag i forbindelse med videre satsing gjennom rådgivning og tildeling av «avklaringsmidler» VIRKEMIDLER: Etableringsstøtte inntil 25.000 kroner Alle etablere og gründer får inntil 10 timer gratis rådgivning Kurs og opplæring KONTAKT: Nesset Vekst AS v/ Dag Myklebostad SØKNADSFRIST: Løpende saksbehandling KRAFTFONDET FORMÅL: • Fondet skal nyttast til finansiering av tiltak som kan fremje næringslivet og trygge busettinga i gamle Nesset kommune. VERKEMIDLAR: • Tilskott til investeringar og bedriftsutvikling KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth e-post: [email protected] Eller: Nesset Vekst AS SØKNADSFRISTAR: 1. mai og 1 oktober NB! Kommunedelsutvalget i Nesset styrar bruken av Kraftfondet. Les meir her. (https://WWW.molde.kommune.no/politikk/for- politikere/reglement/reglement-for- kommunedelsutvalget-i-nesset/) UTVIKLINGSFONDET FOR INDRE NESSET FORMÅL: Fondet skal gjøre det attraktivt å etablere og utvikle arbeidsplasser samt skape vilkår for økt bosetting i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal VIRKEMIDDEL: Tilskudd til enkle investeringer, prosjekt- og samfunnsutvikling i bygdene Bugge, Eresfjord, Eikesdal og Vistdal KONTAKT: Næringskonsulent John Walseth, e-post: [email protected] Eller Nesset Vekst AS Du finner mer informasjon her: https://WWW.molde.kommune.no/naringsliv- miljo-og- landbruk/naringsliv/naringsfond/utviklingsfondet / SØKNADSFRIST: 1. -
This Itinerary Is Not Valid As a Ticket
Last updated: 22.01.2021 This is a “Travel like the locals” tour. The tours use public transport, i.e. regular buses, ferries and boats, but we have done the planning for you so that you can concentrate on enjoying your trip. You travel on your own - there is no guide or tour leader. On most of our tours you must change several times between different buses/ferries/boats, and it is up to you to make sure you catch your connections – truly travelling like a local! (The tours are set up so that the buses, ferries and boats connect.) Molde - UNESCO Geirangerfjord (one way) Molde – Sjøholt – Eidsdal – Geiranger The first leg of this one way trip takes you from Molde to Sjøholt. This stretch includes a ferry trip of about 35 minutes, allowing you to see the town of Molde from the seaside. You can also enjoy one of the local specialties, svele (a type of sweet pancake) that you can buy onboard. From Sjøholt, the trip continues to Linge ferry quay, where you leave the bus and take the ferry to Eidsdal ferry harbor. From Eidsdal, the trip goes on to Geiranger by bus, via the spectacular Eagle Road where there is a short photo stop. In Geiranger you can enjoy the view to one of the most beautiful fjords in the world – surrounded by mighty mountains. From Geiranger you have various options to travel to Ålesund, Trollstigen and Åndalsnes, or back to Molde. Departure from: Molde bus terminal This itinerary is not valid as a ticket. Itinerary and transport information Molde-Sjøholt: From Molde bus terminal track 1 take bus 100 towards Ålesund and Volda to Sjøholt. -
Expedition Cruise Itinerary
COPENHAGEN to COPENHAGEN NORTHERN EUROPE & BRITISH ISLES CRUISE Navigate the steep inclines, and gaping drops, of Norway’s magnificent fjords, on a journey of glass-smooth waters, and breathtaking views. Rainbow coloured warehouses reflect in the waters of pretty ports, and stacks of jagged mountains prick the sky at achingly beautiful cities like Bergen and Molde. The wide horseshoe bend of Geiranger’s fjord is natural poetry at its finest. DURATION DEPARTURE FARES FROM 7 JUN 17 (PER GUEST) US$ 5,100 DAYS 2018 Fares shown are per guest and subject to changes EXPEDITION CRUISE ITINERARY Our itineraries are second-to-none – below please find detailed information regarding ports of call, arrival and departure times, as well as supplemental information about the destinations you’ll visit DATE DAY-BY-DAY ARRIVE / DEPART Tue - Day 1 COPENHAGEN, Denmark 19:00 Wed - Day 2 SKAGEN, Denmark Thu - Day 3 BERGEN, Norway See following page for the rest of the itineraries * One hour free WIFI per day for all guests. Unlimited free WIFI for guests sailing on select suite categories Itineraries continued from previous page DATE DAY-BY-DAY ARRIVE / DEPART Fri - Day 4 ANDALSNES & MOLDE, Norway Sat - Day 5 HELLESYLT & GEIRANGER, Norway Sun - Day 6 FLAM, Norway Mon - Day 7 DAY AT SEA Tue - Day 8 COPENHAGEN, Denmark 8:00 * One hour free WIFI per day for all guests. Unlimited free WIFI for guests sailing on select suite categories SUITES AND FARES Silversea Expeditions' oceanview suites are some of the most spacious in luxury expedition cruising, and all include the services of a butler. -
Stikk UT! – Nå Med Registrering På SMS
FULLDISTRIBUSJON Stikk UT! – nå med registrering på SMS Ny teknologi er på full fart inn også i norsk turliv. I år er det mulig å registrere turmålene ved hjelp av mobiltelefon og internett. Even Husby og Einar Nakken i StepLog setter pris på at Molde ville være med på dette nye og spennende prosjektet som en av de første i landet. Det å skrive seg inn i ei turbok er noe alle har et forhold til. Nå har ny teknologi inntatt steinvardene og turkassene også. Noe nytt og spennende er på gang. Hva skjer? StepLog er et prosjekt tilknyttet Kunnskapsparken i Molde. Vi tilbyr nå en ny og unik tjeneste for Stikk UT! Gjennom StepLog kan besøk på Stikk UT! sine poster registreres via SMS. Du slipper da å sende inn de manuelle skjemaene. Oversikt over egne og andres besøk får du ved å logge deg på www.steplog.com. Betyr dette at dere ønsker at turbøkene skal erstattes av SMS og Internett? Nei, vår tjeneste kan både være et supplement og et alternativ til turbøkene. Mange liker å bla i turbøkene for å se hvem som nylig har skrevet seg inn, og dette har ikke vi noe ønske å ta bort. StepLog sin tjeneste vil gjøre det lettere å lage konkurranser, statistikker og rapporter for alle som er opptatt av Stikk UT! Du kan forøvrig ”bla” i turboka på nettet når du kommer hjem. Hva skal folk gjøre når de kommer til turkassene i Stikk UT! ? Du leser av koden som enten ligger oppi turkassen eller er klistret på selve kassen. -
Antall Arter I Molde
2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69 -
Kartlegging Av Naturtypar I Fræna Kommune
Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005 Utførande konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarleg: ISBN-nummer: Biolog John Bjarne Jordal John Bjarne Jordal 6610 Øksendal epost: [email protected] 82-92647-06-6 Oppdragsgjevar: Kontaktperson hos oppdragsgjevar: År: Fræna kommune Kjell Lode før mai 2004, deretter 6440 Elnesvågen, tlf. 71 26 81 00 May Britt Bjerke 2005 Referanse: Jordal, J. B. 2005: Kartlegging av naturtypar i Fræna kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 5-2005. 140 s. Referat: Det er utført kartlegging av prioriterte naturtypar og raudlisteartar i Fræna kommune etter ein fastsett, nasjonal metodikk. Slik kartlegging skal utførast i alle kommunar for å betra det lokale kunnskapsgrunnlaget. Det er avgrensa og skildra 145 naturtypelokalitetar frå hovudnaturtypane havstrand/kyst, kulturlandskap, myr, ferskvatn/våtmark, skog, berg/rasmark og fjell. Fleirtalet av desse er nye basert på feltarbeid, rundt 31 var i den tidlegare Naturbasen til fylket, og ein del fleire fanst i litteraturen. Det er gjort 157 funn av 43 nasjonale raudlisteartar av lav, mosar, ferskvassblautdyr, planter og sopp. Materialet er presentert dels i rapportform, dels i database. Fræna kommune har 11 verneområde, 2 i myr, 2 i ferskvatn og 7 på havstrand. Dei er oppretta for å ta vare på plante- og/eller fuglelivet. I tillegg er Stavikvassdraget omfatta av Verneplan IV. Fræna sitt særpreg er særleg innanfor naturtypane havstrand med fleire store og viktige lokalitetar, ferskvatn/våtmark med rike kulturlandskapssjøar og viktige bekkedrag, skog med edellauvskog, gammal lauv- og furuskog, berg og rasmark med artsrike nordvendte kystberg og kalkrike fjellområde med rik, basekrevande flora.