DOCSLIB.ORG

Vis Meg Ditt Bibliotek Mette Karlsvik Vis Meg Ditt Bibliotek Forord

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vis Meg Ditt Bibliotek Mette Karlsvik Vis Meg Ditt Bibliotek Forord vis meg ditt bibliotek Mette Karlsvik vis meg ditt bibliotek Forord Boka du nå holder i hånden, presenterer ulike leseres forhold til litteratur og biblio- tek. Anledningen er prosjektet «Bergen leser», som i år ønsker å fokusere på lesing gjennom å løfte fram rollemodeller og gjøre flere oppmerksomme på bibliotekets tilbud, tjenester og kompetanse. Prosjektet har fått støtte fra Nasjonal biblioteket og er en del av den politiske satsingen på Leseløftet fram mot 2014. Vis meg ditt bibliotek forteller oss at gode leseopplevelser skapes i ulike situasjo- ner, til ulike tidspunkt og gjennom ulike sjangre. Boka er tenkt som inspirasjon til egen lesing og en utvidelse av vår felles litterære horisont, i pakt med biblioteknes målsetting om å kunne tilby et bredt spekter av litteratur, både når det gjelder kvalitet, aktualitet og vår felles litterære kulturarv. I boka vil du finne personlige stemmer, møter med mennesker som forteller om sitt forhold til litteratur gjennom samtaler omkring bøker og leseopplevelser. Vi ønsker å takke alle som har bidratt ved å vise fram bøker fra sine egne bibliotek og dele sine leseopplevelser med oss. I tillegg vil vi takke intervjuer Mette Karlsvik og ansatte ved Bergen Offentlige Bibliotek som har bidratt til å virkeliggjøre boka. Norsk kulturråd og Norli AS takkes også for støtte til utgivelsen. Vis meg ditt bibliotek kan du finne på nettet (www.bergenbibliotek.no), og den trykte boka blir delt ut gratis til byens befolkning via bibliotekene i Bergen. Vis meg ditt bibliotek skal minne oss om at den beste boka er den som har truffet sin leser. Vi håper utgivelsen vil vekke nysgjerrighet for bøker og for å gå på oppdag- else i bibliotekets rikholdige samlinger, og ikke minst at den vil inspirere til lesing! Hilsen Leikny Haga Indergaard — biblioteksjef Bergen Offentlige Bibliotek Adele Lærum Duus med familie «Formidleren» side 7 Linda Eide «Pannekakerøra» side 15 Christian Kalvenes «Fotballeventyret» side 23 Arild Rossebø «Menneskene» side 29 Christian Fraga «Bokens tyngde» side 35 Agnete Haaland «Reisende i litteratur» side 43 Marit Eikemo «Immatrialiteten» side 51 Arild Linneberg «Bøkers fysiognomi» side 59 Jette Christensen «Cowboy og indianar» side 67 Gunnar Bakke «I taleboksen» side 73 Ayaz Khonsyawashan «Å holde en sensurert litteratur levende» side 81 Leikny Haga Indergaard «Sjefsbiblioteket» side 89 Pedro Carmona-Alvarez «Hvit hund gladhopper» side 95 Elisabeth Armand «bitter sjokolade og søte bokminner» side 101 Erlend Geirssøn Høyersten «Å ta ut en bok er å gripe verden» side 111 Helge Østbye «Den nostalgiske» side 119 Arne Selvik «Gjenfødte boksamlinger» side 125 Adele Lærum Duus med familie Skuespiller, forfatter og litteraturformidler 6 Formidleren Adele Duus Familien Duus bor i et solgult rekkehus i Godvik. Et steinkast unna ligger havet. Et langt steinkast, av den typen som snitter havoverflaten åtte–ni ganger før steinen synker til bunnen. Sett utenfra er Godvik en barnefamilieidyll. Veggene har samme farge som naboens. Innsiden av huset til familien Duus er garantert helt annerledes enn naboens. Stua er en eneste stor bokhylle, men lekefri sone. Elise (5) og Signe (8) har soverom i overetasjen. Småjentenes soverom er lek manifestert i rom: lyserosa, sjokkrosa, trange trapper opp til et jomfruloft, en enorm Narnia-kommode full av uante hemmeligheter. Elise og Signe underholder mens vi venter på mamma Adele. Hun hadde nemlig gitt så rause veibeskrivelser at journalisten kom tidlig. MK: Hva leser du? MK= journalisten SD: Jeg leser Harry Potter. Mamma leser Mathilda for meg. SD= Signe Duus Hjemme leser jeg Narnia. ALD= Adele Lærum Duus MK: Bi litt. Du leser tre bøker samtidig, og er åtte år? SD: Fire bøker. Når jeg er på biblioteket, låner jeg tusen bøker på en gang. MK: Finner du bøker i hyllene, eller vet du på forhånd hva du skal låne? SD: Jeg vet det fra før. På veien til biblioteket sier jeg navnet til forfatteren og tittelen på boka til meg selv, om og om igjen. Etter at jeg har sagt det til biblioteka- ren, glemmer jeg det. MK: Så du kan ikke fortelle til meg nå hvilke bøker du har lest? SD: Nei. MK: Jeg synes Harry Potter er skummel. SD: Skummel er spennende. MK: Hva er det skumleste du har lest? SD: Historien om Dronning Elisabeth (Alida Sims Malkus, journ. anm.). De hog- ger av henne hodet. MK: Fikk du lov til å lese den boka, eller gjorde du det likevel? SD: Jeg fikk lov. Det er ikke beskrevet så veldig. De skriver bare at de hogger av henne hodet. Det er ikke noe om blod og sånn. 7 Det er mange måter å få leselyst på. For mammaen til Signe, Adele, var det pir- rende å lese bøker i skjul om kvelden etter at lyset skulle være slokket: å gjemme seg under dyna med en hemmelig bok, en hemmelig verden, en verden som var så for henne selv at den ikke engang var lov. Storebrødrene til Adele utvalgte Signe (8) lærte henne å lese da hun var fem. Fra da av leste hun bøker selv, og gjerne under dyna, med lommelykt, helt til hun hørte mammas Brødrene Løvehjerte bestemte skritt fra etasjen under. Da ble lommelyset slokket over Astrid Lindgren den fantastiske og ulovlige verdenen mellom bokpermene. Adele Lærum Duus er skuespiller, dukkespiller, dukkemaker, litteraturvi- Harry Potter-bøkene ter, dramaturg, bokanmelder og dramaentusiast, som også elsker J.K. Rowling fortellingen rundt leirbålet, og den fortelleren som tar henne på fanget, som tar seg tid, og som bruker masse ord og ornamenterte Narnia-bøkene vendinger for å få historien formidlet. Drømmefanget hennes er C.S. Lewis H.C. Andersens. Da Adele begynte på barneskolen og hadde et forsprang på de andre i klassen, stakk klasseforstander Åsta til henne bøker: Kiellands barnebøker, Wergeland, Bjørnsons En glad gutt, relativt til- gjengelig litteratur fra de store mestrene. Disse episke storverkene var et relativt veslevoksent lesevalg for barne-Adele. Som voksen jobber hun med scenisk tekst. Jeg vil gjerne vite mer om overgangen fra barneskolelesingen til yrket som Adele har i dag. MK: Hva liker du med teaterfortellingen? ALD: Effektiviteten. Et scenebilde kan være nok til å fortelle et helt kapittel. Jeg er fascinert av hvordan alle elementene i en scenisk framstilling forteller sam- tidig: aktørenes spill, scenografien, rekvisittene, musikken, og rommet som skapes der og da sammen med publikum. Teateret blir til i et «her og nå» og er aldri helt det samme fra gang til gang. MK: Hva har man i bøkene som man ikke får fra scenen? ALD: Bladvending! I boka kan man avslutte kapitlet, vende over siden og være på en annen plass. 8 Adele Duus MK: Kan du nevne bøker som du har likt og adoptert, med hell, for scenen? ALD: Sov søtt, herr Spiss (fagbildebok med tekst av Erna Osland og illustra- sjoner av Inger Lise Belsvik, journ. anm.). Boka har to deler, en fortellingsdel og en fagdel, og fortellingsdelen er skrevet på rim. Jeg ville gjøre det til en levende forestilling. Hvordan unngår man Utvalgte mamma Adele at rim blir en opplesning? Løsningen min var å innføre en forskerkarakter, Professor Thue, som liker å dikte og rime. Pinnsvinets eleganse Hun møter spissmusen herr Spiss i skogen. Thue legger seg Muriel Barbery for å sove. Hun blir hele tiden vekt av spissmusen, som er på konstant matleting. De blir etter hvert venner. Thue noterer Parfymen fakta. Dermed har man dramatisert en fagbildebok om søvn. Patrick Süskind MK: Hvordan gikk det med forestillingen? ALD: Den er allerede blitt spilt over 100 ganger og er Brødrene Løvehjerte blitt svært godt mottatt. Barna fryder seg over den lille Astrid Lindgren musedukken som løper over fanget deres, de er fascinert av hvor ulikt dyr sover, og de deler villig vekk sine egne søvn- Åndenes hus historier med meg etter forestilling. Isabel Allende MK: Sverige er et av de landene som lenge har tatt barn på Utvalgte emner i katastrofefysikk alvor som publikum og lesere. Pensum for dramatikerutdan- Marisha Pessl ningen til Norsk Barnebokinstitutt henter mye sakprosa om temaet fra Sverige, som Yngve Julin og Erik Rynell. Men også Alvin pang gode barneteaterstykker som Janne Langaas’ Kom tilbake! Endre Lund Eriksen ALD: Kultur for barn er fortsatt et stebarn her i Norge. Den blir ikke tatt helt på alvor. Barnelitteratur blir sett på Alt av Roald Dahl som øvelitteratur. Men også i Norge har det skjedd en utvikling, som gjør at jeg blir optimistisk. Norsk barnebokillustrasjon, for eksem- pel, har et så høyt nivå at det er synd hvis man ikke skal ta opp tråden, ta det på alvor. Man må også bestemme seg for at barnebokkritikk skal være reell og ikke salgsfremmende. 9 MK: Du har skrevet entusiastiske barnebokanmeldelser av Svein Nyhus’ bøker, som Opp og ut, og skrev hovedfagsoppgaven din om Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe, som du også skriver sympatisk om. Barnebøkene er også de som dere har nærmest dere i stua. De er bare en armlengdes Fakta om Duus’ boksamling avstand fra stuebordet. Hvor har du gjort av voksenbøkene? ALD: Her oppe ved taket står en rekke tyngre sak- Boksamlingens alder: prosa og biografier, og her er romaner.Parfymen (Patrick Et tiår. Süskind, journ. anm.) er en bok jeg vil trekke fram. Den gjorde meg helt svett og fikk meg til å sitte og gape. Fysikk: Beskrivelsene av Paris var veldig sanselige. Samtidig slår Innglasserte bokhyller fyller hele kort- historieinteressen min inn. Det interesserer meg som er i veggen i stua. Det går også bøker oppe formidlingsbransjen, å se hvordan forfatteren kunne dra under taket, langs en bjelke, og i en reol leseren sin helt inn i rommet sitt. på stua. Stua er husets bokrom. MK: Hvordan syntes du Parfymen fungerte som film? ALD: Jeg kan skjønne at man gjerne vil lage film av en Sorteringsprinsipp: sånn bok.
Load more

Recommended publications
  • Rapport Innhold
    RAPPORT INNHOLD 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 2 HOVEDPROGRAMMET ...................................................................................................... 4 2.1 Det generelle festivalprogrammet .................................................................................... 4 2.2 PEGASUS – for barn og unge ....................................................................................... 10 2.5 Helårsprogram ................................................................................................................ 14 3 FESTIVALEN I TALL .......................................................................................................... 14 4 MARKEDSFØRING OG INFORMASJON ........................................................................ 17 5 ØKONOMI ........................................................................................................................... 22 6 SAMARBEIDSPARTNERE ................................................................................................. 23 6.1 Samarbeidspartnere og støttespillere ............................................................................. 23 6.2 Nettverkssamarbeid ........................................................................................................ 23 6.3 Kjøpte tjenester .............................................................................................................. 24 7 ORGANISASJONEN ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Litteratur 235 Register 247
    UvA-DARE (Digital Academic Repository) Realismer i norsk samtidsprosa van der Poll, S. Publication date 2009 Document Version Final published version Link to publication Citation for published version (APA): van der Poll, S. (2009). Realismer i norsk samtidsprosa. General rights It is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), other than for strictly personal, individual use, unless the work is under an open content license (like Creative Commons). Disclaimer/Complaints regulations If you believe that digital publication of certain material infringes any of your rights or (privacy) interests, please let the Library know, stating your reasons. In case of a legitimate complaint, the Library will make the material inaccessible and/or remove it from the website. Please Ask the Library: https://uba.uva.nl/en/contact, or a letter to: Library of the University of Amsterdam, Secretariat, Singel 425, 1012 WP Amsterdam, The Netherlands. You will be contacted as soon as possible. UvA-DARE is a service provided by the library of the University of Amsterdam (https://dare.uva.nl) Download date:01 Oct 2021 Suze van der Poll der van Suze REALISMER I NORSK Universiteit van Amsterdam van Universiteit SAMTIDSPROSA Realismer i norsk samtidsprosa Suze van der Poll 2008 Realismer i norsk samtidsprosa Realismer i norsk samtidsprosa ACADEMISCH PROEFSCHRIFT ter verkrijging van de graad van doctor aan de Universiteit van Amsterdam op gezag van de Rector Magnificus prof. dr. D.C. van den Boom ten overstaan van een door het college voor promoties ingestelde commissie, in het openbaar te verdedigen in de Agnietenkapel op vrijdag 24 april 2009, te 10.00 uur door Suze van der Poll geboren te Amsterdam PROMOTIECOMMISSIE: Promotor: Prof.
    [Show full text]
  • Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-Post: [email protected] 1
    CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] Utstillings design: • Eventyr rommet permanent rom i National Galleriet i Oslo • Barnesoldat utstilling Nobels Fredssenter Oslo 2006 Scene produksjoner: • Bommuls ängelen av Susanna Alakoski Wasa teater regi : Ulrika Bengts • Marjorie Prime Oslo Nya teater regi : Birgitta V Svendsen • They Called her Nico av Martin Waldemar Volksbhüne regi: Egill Palsson • Dødsprosjektet Koreograf Bente Alice Westergard 2019 Black Box • Hedda Gabler . Nationale scene Bergen. Regi: Anne-Karen Hytten • Fuglene . Riks Teater Oslo. Regi : Lasse Kolsrud. • Kunsten og falle. National Teather Oslo Regi: Morten Borgesen 2019 • Et Dokkehjem Maxim Gorky Teater Vladivostok regi Morten borgesen • Kafka på Stranda Det Norske teatret regi: Egon Skiøning • Tre Systrar av Anton Tjechov Norland Teater regi : Morten Borges • Mästaren och Margarita av Bulgakov Teater Viirus Helsinki regi Egil Paulson • Hvem har Æren Av Ibrahim Amir Oslo Nye Teater, Regi: Kim Bjarke • Barnet av Jon Fosse Nationaltheatret, Regi: Anne-Karen Hytten • Draum om hausten av Jon Fosse Det Norske teatret, Regi: Trine Wiggen • Hvem er redd for Virginia Woolf av E Albee Oslo Nya Teater, Regi: Kim Bjarke • Sound of Music av R Rodgers og OHammerstein Kilden Regi: Morten Borgesen Andre verdskrigen Det norske teatret, Regi: Erik Ulfsby • Helicopter av Angela Betzien Nationaltheatret, Regi: Cecilie Mosli 1 CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] • Fortrolige samtaler av Ingmar Bergman Nationaltheatret,
    [Show full text]
  • Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
    samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • Kjell Askildsen SHORT STORIES a Great Deserted Landscape Et Stort Øde Landskap Oktober 1991 89 Pages English Edition Available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG
    FICTION Kjell Askildsen SHORT STORIES A Great Deserted Landscape Et stort øde landskap Oktober 1991 89 Pages English edition available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG A recurring theme in Kjell Askildsen's short stories is the loneliness and Kjell Askildsen (b. 1929) is regarded a master vulnerability of man. In a few pages Askildsen portrays the situation of a of short stories. He entered the literary scene in 1953 with the collection of short stories person, and with that a whole destiny. In A Great Deserted Landscape From Now on I'll Take You All the Way Askildsen truly shows his insight into the human mind and his lingustic Home. Askildsen’s hallmark is his seemingly sensitivity. plain voice that quivers with a latent desire to communicate, and is frequently couched in a very black and cynical humour which, but for Winner of the Norwegian Literary Critics' Prize 1991. a deep well of irony, might seem dispiriting, even depressive. His human insight and masterly penmanship enable the few words "In a masterly manner, Askildsen uses an ancient literary device: the aggressive he uses to convey an instantaneous vulnerability. In doing so, he gives the reader no choice but to come along with perception of life as it really is, and then to him until the very last sentence, grateful for an authorship which, despite turn that perception into a literary feast. His books have been translated into more than evident ideals and references, has become such an independent artistry 20 languages. expression... In Askildsen’s work, the humans are – thank God
    [Show full text]
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2016 Forfattersentrum
    NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 NORSK FORFATTERSENTRUM ÅRSMELDING 2016 © Norsk Forfattersentrum Ansvarlig redaktør: Ingvild Christine Herzog Nettside: www.forfattersentrum.no Trykk: Østfold Trykkeri AS E-post: [email protected] MEST MULIG LITTERATUR VIA FLEST MULIG FORFATTERE TIL FLEST MULIG FOLK Kjære leser! 2016 har vært et grenseoverskridende år på i ordnede forhold med avklart honorar. Publikum mange måter. For Norsk Forfattersentrum har eller mottaker skal oppleve gode møter av høy det igjen vært et rekordår med mer litteratur i kvalitet. Hver gang. skolesekken, flere formidlede forfattere, høyere utbetalinger til forfatterne og høyere omsetning. Vi opplever at vi leverer, og tallene våre gjenspeiler det samme. I 2016 har vi gjort vårt for 3 Litteraturen er grenseutviskende. Fiksjon og å søke å bidra til at det har vært mye strålende virkelighet sklir over i hverandre, og det skapes litteraturformidling til alle, av høy kvalitet, og at fantastisk litteratur. Sakprosa strekker sine grenser norske forfatteres levekår er blitt satt på agendaen. og leverer fantastisk litteratur. Forfattere verden Det skal vi fortsette med. over utforsker, tester, drømmer og leker, og vi får fantastisk litteratur. Og vi trenger den. I 2016 fikk Øverland, Hagerup og Grieg sine dikt en mening som var tidsaktuell og ikke historisk. Martin Niemöllers «Likegyldighet» fra 1946 ble referert til på plakater i demonstrasjoner i USA og på sosiale medier. Jeg tror ungdommer landet over snakker om dikt på en helt annen måte i dag enn før - behovet for poesi er et helt annet. Men unge mennesker må vises til poesien, både til den eldre og den nye. God litteratur snakker til oss, vekker oss, formaner oss og kan skjelle oss ut eller gi oss store gleder – av og til samtidig.
    [Show full text]
  • Assistant Professor of Philosophy, Depaul University 2352 N
    Fanny Söderbäck Assistant Professor of Philosophy, DePaul University 2352 N. Clifton Avenue, Suite 150, Chicago IL 60614 [email protected] ACADEMIC DEGREES PhD Philosophy, The New School for Social Research, USA, May 2010 Time for Change: On Time and Difference in the Work of Kristeva and Irigaray Advisor: J. M. Bernstein, The New School for Social Research Readers: Claudia Baracchi, Università di Milano-Bicocca; Tina Chanter, Kingston University MA Comparative Literature & Aesthetics, Södertörn University, Sweden, October 2003 Paternal Word and Maternal Body: A Psycholinguistic Thematic Reading of Selma Lagerlöf’s Novel “Banished” Advisor: Birgitta Holm, Uppsala University Reader: Ebba Witt-Brattström, Södertörn University BA Comparative Literature & Gender Studies, Södertörn University, Sweden, June 2000 Beautiful Boys and Demonic Nymphets: An Analysis of the Erotic Gaze on the Child in Vladimir Nabokov and Thomas Mann Advisor: Tiina Rosenberg, Lund University Reader: Ebba Witt-Brattström, Södertörn University ACADEMIC POSITIONS Assistant Professor of Philosophy, DePaul University, 2016-Present Assistant Professor of Philosophy, Siena College, 2011-2016 (Tenured and promoted to Associate Professor in Spring 2016) Visiting Assistant Professor of Philosophy, Siena College, 2010-2011 AREAS OF SPECIALIZATION Feminist Philosophy, Twentieth Century Continental Philosophy AREAS OF COMPETENCE Ethics, Aesthetics, Ancient Philosophy LANGUAGES Fluency: English, Swedish Comprehension and Reading Knowledge: French Basic Reading Knowledge: German, Spanish Fanny Söderbäck 1 RESEARCH PUBLICATIONS Monograph Revolutionary Time: On Time and Difference in Kristeva and Irigaray (Albany: State University of New York Press, forthcoming). Edited Books and Journals philoSOPHIA: A Journal of Continental Feminism, special issue on birth, vol. 4, no. 1 (2014). Contributors: Adriana Cavarero, Sara Heinämaa, Candace Johnson, Catherine Mills, Astrida Neimanis, and Amrita Pande.
    [Show full text]
  • Examensarbete Mall
    Kandidatuppsats i litteraturvetenskap I skuggan av Augustprisets vinnare - eller den kollektiva silvermedaljen Författare: Tellervo Rajala Handledare: Alfred Sjödin Examinator: Peter Forsgren Termin: VT16 Ämne: Litteraturvetenskap Nivå: Kandidatuppsats Kurskod: 2LI10E Innehåll 1 Inledning ____________________________________________________________ 1 2 Syfte _______________________________________________________________ 1 3 Bakgrund ___________________________________________________________ 2 4 Teori _______________________________________________________________ 4 5 Metod ______________________________________________________________ 6 6 Litteraturgenomgång _________________________________________________ 8 7 Översikt av recensenternas värderingar __________________________________ 9 7.1 Värderingarna 2015 _______________________________________________ 9 7.1.1 Aris Fioreto Mary _____________________________________________ 9 7.1.2 Carola Hansson Masja ________________________________________ 10 7.1.3 Jonas Hassen Khemiri Allt jag inte minns _________________________ 10 7.1.4 John Ajvide Lindqvist Rörelsen. Den andra platsen __________________ 10 7.1.5 Agneta Pleijel Spådomen. En flickas memoarer _____________________ 11 7.1.6 Stina Stoors Bli som folk _______________________________________ 11 7.2 Värderingarna 2014 ______________________________________________ 11 7.2.1 Ida Börjel Ma _______________________________________________ 11 7.2.2 Carl-Michael Edenborg Alkemistens dotter ________________________ 12 7.2.3 Lyra Ekström Lindbäck
    [Show full text]
  • Norske Inspirationer I Dansk Kortprosa
    Max Ipsen Norske inspirationer i dansk kortprosa Man kan begynde historien om dansk kortprosa mange steder: de korteste og mindst regulært eventyragtige af H.C. Andersens tekster, fx “Det nye Aarhundredes Musa” eller teksterne i Billedbog uden Billeder, Søren Kierkegaards “Diapsalmata” fra Enten-Eller, Johannes V. Jensens prosaforfatterskab, Peter Seebergs, Raymond Carvers, Ernest Hemmingways. Man kan også lade den begynde med de islandske sagas ordknappe stil, fablen, det romantiske fragment, den amerikanske short story eller short short story’en. Men man kan også lade den begynde i Norge. Det perspek- tiv er der ikke mange der har været opmærksomme på.1 Kortprosamysteriet I nogle år – fra sidste halvdel af 1990’erne til en tre-fire år ind i det nye årtusinde – blev der skrevet en del dansk kortprosa. Og i nogle år – en lille smule, men ikke meget forskudt i forhold til den hektiske kortprosa-produktion – blev der også skre- vet en hel del om dansk kortprosa. Der blev også skrevet kortprosa der kunne læses som kortprosa om kortprosa. Fx skrev Morten Søndergaard i kortprosa-samlingen At holde havet tilbage med en kost (2004) en kort tekst, som man kan læse som et bud på hvor kortprosaen kom fra. Teksten hedder “Foran biblioteket”, og den lyder i sin helhed sådan her: I døråbningen ind til Nationalbiblioteket i Buenos Aires spørger Borges katten som bor der, om han må have lov at gå forbi den. “Det er muligt,” svarer katten, “men du skal vide “ at jeg er mægtig. Og jeg er kun den underste dørvogter; fra sal til sal står der dørvogtere, den ene mægtigere end den anden.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]