De 14 prestene blant Eidsvollsmennene og partiene de representerte

Jacob Hersleb Darre (1757-1841)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Sør Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 57 år gammel Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt

Som sin far hadde også Jacob Hersleb Darre valgt å utdanne seg til prest. Etter noen år som residerende kapellan i Orkdal ble han i 1797 sogneprest i Klæbu.

På riksforsamlingen møtte han sammen med klokkeren Lars Forsæth. Darre var en av dem som førte dagbok de seks ukene riksforsamlingen varte, men han deltok ikke selv spesielt aktivt i begivenhetene. Kun i spørsmålet om salg av kirkegodset deltok han i særlig grad. Her tilskrev han til gjengjeld seg selv en del av æren for å ha forhindret salg av godset.

Darre ble ikke valgt til det overordentlige storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant. Resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som sogneprest på Klæbu.

Hans Jacob Grøgaard (1764-1836)

Parti: Unionspartiet Fylke: Aust Agder Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 50 år gammel Valgdistrikt: Nedenes amt

Partifellene Nicolai Wergeland og Hans Jacob Grøgaard hadde mer til felles enn enkelte politiske holdninger: ingen av dem kom fra rike embetsmannsfamilier, men begge hadde likevel fått muligheten til å studere teologi i København. Studietiden var trang. Mens Wergeland en stund vurderte å verve seg, måtte Grøgaard melde seg opp til embetseksamen etter bare tre år for raskt å komme i arbeid. Da han ble valgt til riksforsamlingen var han sogneprest i Vestre Moland.

1

I hjembygda var han en pådriver for folkeopplysning og drev læreropplæring fra prestegården. På riksforsamlingen engasjerte han seg sjelden i diskusjonene. Et lengre innlegg mot bruken av titler er av de få unntakene som finnes. Dagboken som han førte gir imidlertid inntrykk av en munter person med mange treffende bemerkninger.

Etter 1814 trakk Grøgaard seg ut av politikken og fortsatte sin prestegjerning. I 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, og i 1832 fikk han tilbud om bispeembetet i Kristiania, men måtte takke nei på grunn av dårlig helse.

Hieronymus Heyerdahl (1773-1847)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Nord Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 41 år gammel Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt

Foruten å virke som prest var Heyerdahl, som mange av kollegaene, engasjert i ulike typer samfunnsnyttig arbeid. Han foretok og publiserte en rekke undersøkelser og la også ned en del arbeid for å bedre landbruket og opplysningsnivået.

På riksforsamlingen tilhørte han flertallet. Han tok så å si aldri ordet under møtene og trakk seg ut av politikken da riksforsamlingen var over.

Peter Ulrik Magnus Hount (1769-1815)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Østfold Yrke: Byfogd Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 45 år gammel Valgdistrikt: Smaalenenes amt

Etter noen år i København kom den nyutdannede presten Peter Hount i 1797 til Voss som ny residerende kapellan. Yrkesvalget var kanskje ikke så oppsiktsvekkende siden faren også hadde vært prest, men Hount lyktes likevel i å gjøre seg bemerket i rollen. På den ene side var han en ihuget motstander av haugianer-vekkelsen. På den annen side ivret han for folkeopplysningen og la ned mye tid og krefter for å bedre skolevesenet.

2

Enkelte forventet kanskje at Hount på riksforsamlingen skulle gå inn for union ettersom han i 1810 i tidsskriftet "Tiden" hadde fremmet en rekke "danskfiendtlige nasjonale krav", som krav om en egen norsk orlogsflåte, sentralbank og et eget universitet. Likevel gikk han på riksforsamlingen inn for full uavhengighet slik selvstendighetspartiet gjorde. Imidlertid var han ingen typisk selvstendighetsmann. Han gikk blant annet mot at Kongen alene skulle kunne erklære krig og at landet skulle ha en stor hær. Dessuten håpet han på sikt å få i stand en varig forsvarsallianse med Sverige.

Da krigen med Sverige brøt ut var det Hount som sammen med Carsten Tank kom til å reise mellom Carl Johans og Christian Frederiks hovedkvarter med fredforslag. Samme høst ble han valgt til det overordentlige storting og senere, i februar 1815, til det første ordinære stortinget. Flere ønsket ham som statsråd, men vel vitende om at han etter overenskomsten med Sverige ikke var vel ansett i alle kretser, holdt Wedel ham klokelig nok utenfor.

Georg Buchard Jersin (1767-1827)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Hordaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 47 år gammel Valgdistrikt: Søndre Begenhus amt

Sogneprest Jersin tilhørte selvstendighetspartiet. Han var ikke spesielt aktiv i debattene, men engasjert ved behandlingen av kursgarantien og i forbindelse med valget av Christian Frederik som Norges konge.

Hans Christian Ulrik Midelfart (1772-1823)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Nord Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 42 år gammel Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt

"En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro," skrev Henrik Wergeland om Midelfart. Beskrivelsen passet godt om sognepresten og eidsvollsmannen som ivret for uavhengighet, men som samtidig viste beundringsverdig åpenhet overfor omverdenen. Blant annet gikk han inn for at dansker fremdeles skulle ha adgang til norske embeter og talte også mot Jødeparagrafen.

3

Riktignok ville han at kirkegodset fortsatt skulle tilhøre geistligheten, men så gjerne at dette ble brukt til skoler eller universiteter. I unionsspørsmålet fulgte han vennen fra studiedagene, Georg Sverdrup, og stemte med selvstendighetspartiet.

Da riksforsamlingen var over trakk Midelfart seg ut av politikken. I 1823 ble han likevel valgt til stortingsrepresentant, men gikk bort før Stortingets åpning.

Niels (Nicolai) Nielsen (1777-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Sogn og Fjordane Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 37 år gammel Valgdistrikt: Nordre Bergenhus amt

Nielsen var dansk og kom først til Norge i 1808 etter en tid å ha fungert som huslærer på Sjælland. Da han ble valgt som eidsvollsmann, var han sogneprest i Ytre Holmedal i Sunnfjord.

Under riksforsamlingens debatter forholdt han seg taus. Senere som stortingsrepresentant fra 1830, kom han heller ikke til å spille noen fremtredende rolle.

Hans Hein Nysom (1767-1831)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Vestfold Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 47 år gammel Valgdistrikt: Holmestrand

Sogneprest i Botne Hans Hein Nysom var Holmestrands representant ved riksforsamlingen. Han var selvstendighetsmann, men viste ingen aktivitet i forhandlingene.

Etter riksforsamlingen trakk han seg ut av politikken.

4

Lars (Lauritz, Laurentius) Andreas Oftedahl (1781-1843)

Parti: Unionspartiet Fylke: Rogaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 33 år gammel Valgdistrikt: Stavanger amt

Tremannsdelegasjonen fra Stavanger amt talte en bonde, en embetsmann og en kjøpmann. Oftedahl var sogneprest og amtets representant fra embetsstanden. Som flere andre prester, var også han engasjert i skolevesen, fattigvesen og annet praktisk samfunnsnyttig arbeide.

På riksforsamlingen holdt han med unionspartiet og stod blant annet bak et svært kritisk innlegg mot Eidsvollsgarantien. Imidlertid var han ikke spesielt interessert i politikk og holdt seg derfor for det meste i bakgrunnen.

Etter at riksforsamlingen var oppløst forlot han politikken, men var i to perioder varamann til Stortinget.

Jonas Rein (1760-1821)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Hordaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 54 år gammel Valgdistrikt: Bergen

Representantene fra Bergen var alle motstandere av unionen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I konstitusjonskomitéen forholdt han seg forholdsvis passiv, men i riksforsamlingen holdt han flere flammende taler. Disse patriotiske talene var ofte ladet med spott og sarkasme som rammet unionsvennlige stormenn som Wedel og Løvenskiold. Dette gjorde Rein både elsket og forhatt. Ved to anledninger (13/4 og 13/5) skal hans taler ha hatt avgjørende betydning i favør av selvstendighetspartiet.

Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt som biskop til Bergen, men denne gangen rammet uviljen ham selv. Statsminister Anker utnevnte i stedet Nordahl Brun.

5

Frederik Schmidt (1771-1840)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Buskerud Yrke: Prost Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 43 år gammel Valgdistrikt: Buskerud amt

Schmidt tilhørte kretsen av eidsvollsmenn med utdannelse fra København. Som mange av sine norske medstudenter hadde også han latt seg inspirere av opplysningstidens idéer og av det patriotiske miljøet omkring Det norske Selskab.

Som prost ivret han for fattigforsorg og opprettelse av skoler, og det var ikke overraskende at nettopp han ble amtets førsterepresentant ved riksforsamlingen.

Her deltok han ivrig og ble også valgt inn i konstitusjonskomitéen. ”Selvstendighetspoeten” kalte mange ham fordi han alltid var klar med patriotiske sanger og vers eller spydige kommentarer myntet på unionstilhengerne. Ellers var han en utpreget demokrat og gikk imot tokammersystemet og bruken av titler.

Høsten 1814 møtte han ved det overordentlige Storting. Her gikk han sterkt inn for å berge Grunnloven og å sikre landet en viss selvstendighet i union med Sverige. Han deltok også aktivt i forhandlingene med grannelandet. Siden trakk han seg ut av politikken og bosatte seg i Danmark.

Hans Jacob Stabel (1769-1836)

Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Oppland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 45 år gammel Valgdistrikt: Kristians amt

Noe eget program hadde ikke Stabel med seg til Eidsvoll, men han hadde underskrevet Weidemanns grunnlovsforslag hvor den såkalte "innfødsretten" var et hovedpunkt. Denne innebar at kun innfødte nordmenn skulle kunne få embeter. Frykt for at Storting og embetsverk skulle oversvømmes av utenlandske embetsmenn lå bak.

Stabel fortsatte ikke i politikken etter 1814.

6

Jens Stub (1764-1819)

Parti: Unionspartiet Fylke: Møre og Romsdal Yrke: Sogneprest og konstituert prost Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 50 år gammel Valgdistrikt: Romsdals amt

Presten Jens Stub kom fra en gammel embetsmannsfamilie og var sogneprest i Veøy og konstituert prost i Romsdal da han ble valgt til riksforsamlingen.

På riksforsamlingen sluttet Stub seg til unionspartiet noe kun et fåtall andre representanter fra Vestlandet gjorde. Han deltok aldri i ordvekslingene under selve møtene, men skal ha uttalt seg klart i andre sammenhenger.

Stub fortsatte ikke i politikken etter 1814, men holdt seg til sin prestegjerning. I 1817 ble han prost i Romsdal, men fikk ikke muligheten til å nå lengre da han allerede to år senere omkom under kullseiling på Tresfjorden.

Nicolai Wergeland (1780-1848)

Parti: Unionspartiet Fylke: Vest Agder Yrke: Prest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 34 år gammel Valgdistrikt: Kristiansand

I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergeland fra noen velstående familie. Studietiden tilbragte han under svært kummerlige kår i København, og en tid var forholdene så vanskelige at han seriøst vurderte å verve seg som soldat.

Under et opphold i Kristiansand (1805) hadde Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807 giftet de seg. Ekteskapet gjorde ham til en del av Kristiansands krets av ledende embetsmenn og næringsdrivende.

Til riksforsamlingen bragte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen var så godt forberedt. I løpet av de seks ukene riksforsamlingen varte markerte han seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans taler var grundige, men også langtekkelige og til

7 tider lite passende. At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro også til å gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn.

Noen synes det er underlig at Nicolai Wergeland som var far til dikteren Henrik Wergeland, var unionstilhenger. Imidlertid må en huske at unionstilhengerne sjelden var imot ideen om selvstendighet, men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet befant seg i. Wergeland hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmark i løpet av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten mellom far og sønn var nok da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte "jødeparagrafen" som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel.

Tilbake i Kristiansand måtte Wergeland tåle mye kritikk, og hverken han eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 flyttet han til Eidsvoll med familien, og her ble han sittende som sogneprest frem til sin død i 1848.

8

Andre viktige kirkelige personer i 1814

Frederik Julius Bech (1758-1822) Nasjonalitet: Norsk Yrke: Biskop i Oslo (1805-1822)1 Politisk holdning: Konservativ

Johan Nordal Brun (1745-1816)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Biskop i Bjørgvin (1804-1816) Representerte: Selvstendighetspartiet Norsk geistlig og dikter, en av stifterne av Det norske selskap i København. Er kjent som forfatteren av den kraftpatriotiske sangen “For Norge, Kjæmpers Fødeland” som i den dansk-norske helstaten fikk status som en slags uoffisiell norsk nasjonalsang. Som biskop i Bergen støttet Nordal Brun Christian Frederik og selvstendighetspolitikken. Nederlaget i den kortvarige krigen mot Sverige og Mossekonvensjonen skuffet ham dypt. Selv etter at unionen med Sverige var blitt uunngåelig, fikk han satt igjennom at utsendingene fra Bergen til det overordentlige storting høsten 1814 skulle forplikte seg til å stemme mot unionen.

Peter Olivarius Bugge (1764-1849)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Biskop i Trondhjem (1804-1842) Politisk holdning: Konservativ Norsk geistlig. Bugge var en av stattholder Christian Frederiks fortrolige venner og drøftet i januar 1814 planene om at denne skulle utrope seg til konge. Etter at det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll 16.02.1814 hadde

1 Dataene for biskopene er hentet fra Andreas Aarflot, Norsk kirkehistorie bind II, 1967 side 515-517. De som ikke var biskoper i 1814, men ble det etterpå er merket med rødt. For oversikt over biskoper i Den norske kirke 1537-2011, se også http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=1926 . Listen har Aarflot som kilde. I dette dokumentet er det brukt 1814-betegnelsen på bispedømmet. 9 vedtatt å gjøre Norge til et konstitusjonelt kongedømme og innkalle en grunnlovgivende forsamling, fikk Bugge av Christian Frederik i oppdrag å lage et grunnlovsutkast. Bugges grunnlovsutkast - som var basert på en standsrepresentasjon av presteskap, borgerskap og bønder med liten myndighet - var ikke i samsvar med tidens politiske idéer og fikk ingen innflytelse. Under riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 opptrådte Bugge - uten selv å være valgt som utsending - som Christian Frederiks agitator og ble av noen kalt prinsens hoffnarr. Bugge ble i 1815 innvalgt på Stortinget og tilhørte 1815-1816 den nasjonale embetsmannsopposisjon. Ved Carl Johans kroning i 1818 holdt han en tale som ble oppfattet som en hyldest av den norsk-svenske kongen. Talen vakte en storm av raseri, og taleren fikk sine vinduer knust og ble hengt ut i avisene.

Johan Storm Munch (1778-1832)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Biskop/forfatter – biskop i Stavanger/Kristiansand bispedømme 1823-1832 Norsk romantisk dikter. Gav i 1813 ut diktsamlingen “Fjeldblomster”, en hyllest til norsk natur. Oversatte dikt av Schiller og Goethe til norsk. Munch interesserte seg for sagatiden og publiserte studier om sammenhengen mellom gammelnorsk og samtidens norske dialekter. Etter å ha innehatt diverse presteembeter ble Munch i 1823 utnevnt til biskop i Kristiansands stift. I sin geistlige virksomhet var han en utpreget rasjonalist.

Jacob Neumann (1772-1848)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Biskop i Bjørgvin (1822-1848) Norsk geistlig. Utnevnt til biskop i Bergen i 1822. Ved valget til det overordentlige storting i 1814 ble han 4. representant for Akershus og var medlem av stortingets redaksjonskomité og av dets deputasjon til Stockholm ved kongehyllingen. Utgav i 1819 en beretning om sine opplevelser høsten 1814 som medlem av stortingets hyllingsdeputasjon til den nyvalgte unionskongen Carl XIII.

10

Claus Pavels (1769-1822)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Geistlig, biskop i Bjørgvin (1817-1822) Etter å ha innehatt diverse kall i Norge og Danmark ble Pavels i 1805 utnevnt til slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker. I Christiania ble han en populær predikant og kom med i byens ledende kretser. De politiske begivenhetene i årene omkring 1814 opptok ham sterkt. Til å begynne med var han varm tilhenger av Christian Frederik. Men han kom til å oppfatte prinsen som en svak leder og utviklet seg til en fornuftsmessig tilhenger av en union med Sverige. Pavels oppnådde Carl Johans gunst og ble i 1817 utnevnt til biskop i Bergen. Pavels’ dagbøker 1812-1822 utgjør fem trykte bind og er en viktig kilde til begivenhetene i 1814 og etableringen av Norge som en selvstendig stat. Dessverre utgjør de trykte dagbøkene bare et utdrag av de originale dagbøkene som ble brent av Pavels’ dattersønn.

Niels Wulfsberg (1755-1852)

Nasjonalitet: Norsk Yrke: Prest (tredjeprest ved Vår Frelsers kirke i Christiania) og bladmann Begynte i 1808 å utgi ukebladet ”Tiden” der han kritiserte krigen mot England og luftet tanker om norsk løsrivelse fra Danmark og en fri forfatning. Myndighetenes misnøye, få abonnenter og dårlig økonomi gjorde at bladet måtte gå inn i 1811. Utgivelsen ble gjenopptatt i september 1813 og fortsatte gjennom hele 1814.

I første halvdel av 1814 skrev Wulfsberg hyllingsdikt til Christian Frederik og forsvarte norsk selvstendighet. Høsten 1814 gikk han imidlertid over til å forsvare unionen med Sverige og priste Carl Johan. Av mange i samtiden ble han av den grunn kalt en forræder. 1815-1836 var Wulfsberg med utgiver av ”Den norske Rigstidende”. I 1819 grunnla han ”Morgenbladet”.

Partiene på Eidsvoll Partiene i 1814 Folkets representanter skulle i følge tidens idealer ikke slutte seg til bestemte meningsgrupper, men stå fritt i enhver sak. Idealet var representanten som etter å ha hørt ulike meninger om en sak og ha gjort sine nøye overveielser, fattet sin beslutning på selvstendig grunnlag. ”Partiene” på riksforsamlingen var derfor heller ikke partier i moderne forstand, men snarere merkelapper brukt om to løse meningsgrupper. De hadde

11 intet partiapparat, de hadde liten disiplin i stemmegivningen og de var på ingen måte velgerorganisasjoner.

Likevel var det kun et fåtall representanter, blant dem C.F. Omsen, som fullt og helt levde opp til tidens idealer om full uavhengighet. De andre sluttet seg mer eller mindre konsekvent til de to meningsgruppene: Unionspartiet eller selvstendighetspartiet

Unionspartiet ("vestpartiet", "svenskepartiet", "de nølende") I saker som angikk riksforsamlingens mandat og landets selvstendighet delte forsamlingen seg i to løse meningsgrupper ofte kalt "selvstendighetspartiet" og "unionspartiet". Opposisjonen som gikk under navnet "unionspartiet", hadde en stabil kjerne på om lag 20 personer. I spissen stod grev Wedel Jarlsberg, Severin Løvenskiold, Nicolai Wergeland, Peder Anker og Jacob Aall.

Motstanderne kalte partiet gjerne "svenskepartiet", men unionstilhengerne var neppe mer "svensksindet" enn selvstendighetsmennene var "dansksindet". Faktisk påsto alle unionstilhengere at de ville ha foretrukket selvstendighet hvis de hadde ansett det for mulig å opprettholde den. At partiet ønsket å tilpasse Grunnloven en løs union med grannelandet berodde derfor snarere på at man trodde et selvstendig Norge ville være ute av stand til å forsvare seg mot svenske angrep. I denne situasjonen mente de den beste løsningen ville være å sikre landet gode kår i en løs union med Sverige. Videre hevdet unionstilhengerne at forsamlingen hadde myndighet til å behandle enhver sak og at landet ville være tjent med at den fortsatte sitt arbeid selv etter at Grunnloven var ferdig. Av denne grunn har partiet ofte også blitt tatt for å være mer demokratisk enn selvstendighetspartiet uten at dette nødvendigvis var tilfelle.

Geografisk hadde unionspartiet sin forankring i Østlandet og i Agder. Sosialt samlet partiet mange av forsamlingens næringsdrivende. Borgerskapet hadde ofte studert i andre europeiske land og hadde ikke samme grad av tilknytning til Danmark som embetsmennene. I tillegg var de forarget over den dansk-norske utenrikspolitikken som hadde rammet handelen med England. Sverige var derfor på mange måter en mer naturlig unionspartner.

Selvstendighetspartiet ("danskepartiet", "prinsepartiet", "de ilende") I saker som angikk riksforsamlingens mandat og landets selvstendighet delte forsamlingen seg i to løse meningsgrupper ofte kalt ”selvstendighetspartiet” og "unionspartiet".

Selvstendighetspartiet samlet et flertall på rundt 80 representanter og ble ledet av Christian Magnus Falsen (bildet). Andre sentrale selvstendighetsmenn var Sverdrup, P. Motzfeldt og Christie. Som navnet hentyder gikk selvstendighetspartiet inn for straks å fastslå Norge som et selvstendig land. I tillegg ville det begrense riksforsamlingens

12 oppgave til kun å omfatte det å utarbeide en grunnlov og velge konge. Forsamlingen skulle deretter oppløses.

Motivene for valget av selvstendighetslinjen er omdiskuterte. Christian Frederik var dansk viss grad av tilknytning til Danmark etter år med studier og karriere i kongens by. Navn som ”prinsepartiet”, ”de dansksinnede” eller ”danskepartiet” ble ofte brukt. Ellers samlet partiet flertallet av forsamlingens 37 bønder. Disse deltok for øvrig sjelden i debattene og stemte i høy grad som sine mer fremstående amtsfeller.

Folkeeden

I rundskriv til landets biskoper av 19.02.1814 erklærer Christian Frederik at alle landets menigheter på en ekstraordinær bededag skal samles i kirkene for der fra presten å få høre at Fredrik VI har avstått Norge til Sverige, at prinsen som nasjonens regent har overtatt styret av landet, og at folket kun ved samdrektighet å slutte opp om prinsen kan berge sin frihet.

Rundskrivet foreskriver at prestene etter en kort, men kraftig innledningstale skulle formane kirkelyden til å avlegge følgende ed: ”Sværge I, at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland?” Deretter skulle kirkefolket svare: ”Det sværge Vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige ord!”

Etter edsavleggelsen skulle samtlige tilstedeværende embetsmenn, presten og 12 menighetsmedlemmer undertegne en erklæring om at hele menigheten hadde avlagt eden.

Fredag 25. februar ble folkeeden avlagt i kirkene over store deler av Østlandet, og de følgende fredagene – etter hvert som rundskrivet nådde frem – fulgte resten av landet etter.

Etter avleggelsen av folkeeden fulgte valgene til riksforsamlingen som skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april.

Sett fra Christian Frederiks synspunkt var folkeeden et klokt politisk trekk. Gjennom eden bandt prinsen folket og de valgte utsendingene til den kommende riksforsamlingen til selvstendighetspolitikken. Fra et demokratisk synspunkt kan den kollektive avleggelsen av en ed det ikke var mulig å reservere seg mot, i høy grad kritiseres. Det er klare paralleller mellom folkeeden og vår tids totalitære staters propagandistiske bruk av ”folkeavstemninger”.

13

Alle Eidsvollsmennene (prestene står i kursiv)

Navn Parti Fylke Aall, Jacob Unionspartiet Aust-Agder Aall, Jørgen Selvstendighetspartiet Telemark Waagaard, Helge Ellingsen Fri/Ukjent Akershus Wulfsberg, Gregers Winther Fri/Ukjent Østfold Wergeland, Nicolai Unionspartiet Vest-Agder Weidemann, Lauritz Selvstendighetspartiet Oppland Wedel-Jarlsberg, Johan Caspar Herman Unionspartiet Vestfold Wasmuth, Georg Ulrich Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Walbøe, Elling Olsen Unionspartiet Møre og Romsdal Tvedten, Ole Knudsen Selvstendighetspartiet Aust-Agder Thorsen, Even Selvstendighetspartiet Vestfold Sørbrøden, John Hansen Selvstendighetspartiet Østfold Sverdrup, Georg Selvstendighetspartiet Oslo Stub, Jens Unionspartiet Møre og Romsdal Stoltenberg, Carl Peter Selvstendighetspartiet Vestfold Steenstrup, Poul Selvstendighetspartiet Buskerud Stabell, Frederik Wilhelm Bruenech Unionspartiet Hedmark Stabel, Hans Jacob Selvstendighetspartiet Oppland Sibbern, Valentin Christian Wilhelm Selvstendighetspartiet Oslo Sibbern, Henrik Frederik Arild Selvstendighetspartiet Oslo Schmidt, Frederik Selvstendighetspartiet Buskerud Schmidt, Peter Unionspartiet Sør-Trøndelag Schevig, Daniel Larsen Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Schejtli, Nicolai Selvstendighetspartiet Buskerud Røed, Gullik Madsen Selvstendighetspartiet Østfold Rosenkilde, Peder Valentin Selvstendighetspartiet Rogaland Rolfsen, Jens Selvstendighetspartiet Hordaland Rogert, Andreas Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Rein, Jonas Selvstendighetspartiet Hordaland Regelstad, Asgaut Olsen Unionspartiet Rogaland Ramm, Eilert Waldemar Preben Selvstendighetspartiet Oppland Rambech, Anders Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Prydz, Peter Blankenborg Selvstendighetspartiet Akershus Petersen, Johan Daniel Frederik Selvstendighetspartiet Østfold Omsen, Christopher Frimann Fri/Ukjent Oslo Oftedahl, Lars (Lauritz, Laurentius) Andreas Unionspartiet Rogaland Nysom,Hans Hein Selvstendighetspartiet Vestfold Nielsen, Niels (Nicolai) Selvstendighetspartiet Sogn og Fjordane Mørch, Ole Clausen Unionspartiet Vest-Agder Møller, Alexander Christian Selvstendighetspartiet Aust-Agder

14

Mølbach, Christen Unionspartiet Rogaland Motzfeldt, Frederik Selvstendighetspartiet Møre og Romsdal Motzfeldt, Peter Selvstendighetspartiet Oslo Moses, John Unionspartiet Møre og Romsdal Midelfart, Hans Christian Ulrik Selvstendighetspartiet Nord-Trøndelag Meltzer, Frederik Selvstendighetspartiet Hordaland Mellebye, Zacharias Rasmussen Selvstendighetspartiet Hedmark Løvenskiold, Severin Unionspartiet Telemark Lømsland, Osmund Andersen Unionspartiet Vest-Agder Lysgaard, Anders Selvstendighetspartiet Oppland Lundegaard, Theis Jacob Thorkildsen Selvstendighetspartiet Vest-Agder Lund, Gabriel Selvstendighetspartiet Vest-Agder Loftesnæs, Niels Johannesen Selvstendighetspartiet Østfold Lilleholt, Thor Reiersen Unionspartiet Aust-Agder Lange, Jacob E. Fri/Ukjent Sør-Trøndelag Lande, Even Thorkildsen Unionspartiet Aust-Agder Krohg, Hilmar Meincke Selvstendighetspartiet Møre og Romsdal Koren, Arnoldus von Westen Sylow Selvstendighetspartiet Hordaland Konow, Thomas Selvstendighetspartiet Vestfold Kollerud, Christian Christensen Fri/Ukjent Akershus Kiønig, Andreas Aagaard Selvstendighetspartiet Hedmark Jaabech, Erich Haagenesen Unionspartiet Vest-Agder Johnsen, Peder Selvstendighetspartiet Vestfold Jersin, Georg Buchard Selvstendighetspartiet Hordaland Irgens, Lars Johannes Selvstendighetspartiet Sogn og Fjordane Iglerød, Ole Svendsen Selvstendighetspartiet Østfold Høyum, Envold Steenblock Selvstendighetspartiet Østfold Huvestad, Tallev Olsen Unionspartiet Telemark Hount, Peter Ulrik Magnus Selvstendighetspartiet Østfold Horneman, Christian Hersleb Selvstendighetspartiet Telemark Holck, Ole Elias Selvstendighetspartiet Østfold Hoen, Christopher Borgersen Selvstendighetspartiet Buskerud Hjermand, Peder Selvstendighetspartiet Sogn og Fjordane Heyerdahl, Hieronymus Selvstendighetspartiet Nord-Trøndelag Hesselberg, Iver Selvstendighetspartiet Vestfold Heidmann, Frederik Hartvig Johan Selvstendighetspartiet Nord-Trøndelag Heiberg, Andreas Michael Selvstendighetspartiet Østfold Hegermann, Diderich Selvstendighetspartiet Akershus Haslum, Hans Selvstendighetspartiet Oslo Harildstad, Paul Thorsen Selvstendighetspartiet Akershus Grønneberg, Anders Hansen Selvstendighetspartiet Vestfold Grøgaard, Hans Jacob Unionspartiet Aust-Agder Gierager, Brynjel Andersen Selvstendighetspartiet Hordaland Giedeboe, Helmer Andersen Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Forsæth, Lars Larsen Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Floer, Richard Fri/Ukjent Sør-Trøndelag

15

Fleischer, Palle Rømer Selvstendighetspartiet Østfold Falsen, Christian Magnus Selvstendighetspartiet Akershus Fabricius, Jens Schow Selvstendighetspartiet Vestfold Evenstad, Ole Olsen Selvstendighetspartiet Hedmark Ertzgaard, Petter Johnsen Unionspartiet Nord-Trøndelag Erichstrup, Jens Unionspartiet Vest-Agder Ely, Just Henrik Fri/Ukjent Oslo Eeg, Syvert Omundsen Unionspartiet Vest-Agder Diriks, Christian Adolph Selvstendighetspartiet Vestfold Dhyren, Nils Fredriksen Selvstendighetspartiet Østfold Darre, Jacob Herlseb Selvstendighetspartiet Sør-Trøndelag Dahl, Carl Adolph Fri/Ukjent Østfold Collett, Johan Selvstendighetspartiet Buskerud Cloumann, Peter Jørgen Unionspartiet Telemark Christie, Wilhem Friman Koren Selvstendighetspartiet Hordaland Carstensen, Henrik Selvstendighetspartiet Aust-Agder Cappelen, Diderik (von) Unionspartiet Telemark Bryn, Thomas Unionspartiet Aust-Agder Bratberg, Sivert Paulsen Fri/Ukjent Nord-Trøndelag Blom, Gustav Peter Unionspartiet Vestfold Birkeland, Omund Bjørnsen Unionspartiet Oslo Bendeke, Claus Selvstendighetspartiet Hedmark Balke, Peder Paulsen Selvstendighetspartiet Oppland Apeness, Ole Rasmussen Unionspartiet Vestfold Anker, Peder Unionspartiet Akershus Amundrød, Ole (Olsen) Selvstendighetspartiet Vestfold

______Kilde: www.eidsvoll1814.no

16