DOCSLIB.ORG

Eidsvollsmennene – Prestene Og Partiene De Representerte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Eidsvollsmennene – Prestene Og Partiene De Representerte De 14 prestene blant Eidsvollsmennene og partiene de representerte Jacob Hersleb Darre (1757-1841) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Sør Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 57 år gammel Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt Som sin far hadde også Jacob Hersleb Darre valgt å utdanne seg til prest. Etter noen år som residerende kapellan i Orkdal ble han i 1797 sogneprest i Klæbu. På riksforsamlingen møtte han sammen med klokkeren Lars Forsæth. Darre var en av dem som førte dagbok de seks ukene riksforsamlingen varte, men han deltok ikke selv spesielt aktivt i begivenhetene. Kun i spørsmålet om salg av kirkegodset deltok han i særlig grad. Her tilskrev han til gjengjeld seg selv en del av æren for å ha forhindret salg av godset. Darre ble ikke valgt til det overordentlige storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant. Resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som sogneprest på Klæbu. Hans Jacob Grøgaard (1764-1836) Parti: Unionspartiet Fylke: Aust Agder Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 50 år gammel Valgdistrikt: Nedenes amt Partifellene Nicolai Wergeland og Hans Jacob Grøgaard hadde mer til felles enn enkelte politiske holdninger: ingen av dem kom fra rike embetsmannsfamilier, men begge hadde likevel fått muligheten til å studere teologi i København. Studietiden var trang. Mens Wergeland en stund vurderte å verve seg, måtte Grøgaard melde seg opp til embetseksamen etter bare tre år for raskt å komme i arbeid. Da han ble valgt til riksforsamlingen var han sogneprest i Vestre Moland. 1 I hjembygda var han en pådriver for folkeopplysning og drev læreropplæring fra prestegården. På riksforsamlingen engasjerte han seg sjelden i diskusjonene. Et lengre innlegg mot bruken av titler er av de få unntakene som finnes. Dagboken som han førte gir imidlertid inntrykk av en munter person med mange treffende bemerkninger. Etter 1814 trakk Grøgaard seg ut av politikken og fortsatte sin prestegjerning. I 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, og i 1832 fikk han tilbud om bispeembetet i Kristiania, men måtte takke nei på grunn av dårlig helse. Hieronymus Heyerdahl (1773-1847) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Nord Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 41 år gammel Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt Foruten å virke som prest var Heyerdahl, som mange av kollegaene, engasjert i ulike typer samfunnsnyttig arbeid. Han foretok og publiserte en rekke undersøkelser og la også ned en del arbeid for å bedre landbruket og opplysningsnivået. På riksforsamlingen tilhørte han flertallet. Han tok så å si aldri ordet under møtene og trakk seg ut av politikken da riksforsamlingen var over. Peter Ulrik Magnus Hount (1769-1815) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Østfold Yrke: Byfogd Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 45 år gammel Valgdistrikt: Smaalenenes amt Etter noen år i København kom den nyutdannede presten Peter Hount i 1797 til Voss som ny residerende kapellan. Yrkesvalget var kanskje ikke så oppsiktsvekkende siden faren også hadde vært prest, men Hount lyktes likevel i å gjøre seg bemerket i rollen. På den ene side var han en ihuget motstander av haugianer-vekkelsen. På den annen side ivret han for folkeopplysningen og la ned mye tid og krefter for å bedre skolevesenet. 2 Enkelte forventet kanskje at Hount på riksforsamlingen skulle gå inn for union ettersom han i 1810 i tidsskriftet "Tiden" hadde fremmet en rekke "danskfiendtlige nasjonale krav", som krav om en egen norsk orlogsflåte, sentralbank og et eget universitet. Likevel gikk han på riksforsamlingen inn for full uavhengighet slik selvstendighetspartiet gjorde. Imidlertid var han ingen typisk selvstendighetsmann. Han gikk blant annet mot at Kongen alene skulle kunne erklære krig og at landet skulle ha en stor hær. Dessuten håpet han på sikt å få i stand en varig forsvarsallianse med Sverige. Da krigen med Sverige brøt ut var det Hount som sammen med Carsten Tank kom til å reise mellom Carl Johans og Christian Frederiks hovedkvarter med fredforslag. Samme høst ble han valgt til det overordentlige storting og senere, i februar 1815, til det første ordinære stortinget. Flere ønsket ham som statsråd, men vel vitende om at han etter overenskomsten med Sverige ikke var vel ansett i alle kretser, holdt Wedel ham klokelig nok utenfor. Georg Buchard Jersin (1767-1827) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Hordaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 47 år gammel Valgdistrikt: Søndre Begenhus amt Sogneprest Jersin tilhørte selvstendighetspartiet. Han var ikke spesielt aktiv i debattene, men engasjert ved behandlingen av kursgarantien og i forbindelse med valget av Christian Frederik som Norges konge. Hans Christian Ulrik Midelfart (1772-1823) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Nord Trøndelag Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 42 år gammel Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt "En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro," skrev Henrik Wergeland om Midelfart. Beskrivelsen passet godt om sognepresten og eidsvollsmannen som ivret for uavhengighet, men som samtidig viste beundringsverdig åpenhet overfor omverdenen. Blant annet gikk han inn for at dansker fremdeles skulle ha adgang til norske embeter og talte også mot Jødeparagrafen. 3 Riktignok ville han at kirkegodset fortsatt skulle tilhøre geistligheten, men så gjerne at dette ble brukt til skoler eller universiteter. I unionsspørsmålet fulgte han vennen fra studiedagene, Georg Sverdrup, og stemte med selvstendighetspartiet. Da riksforsamlingen var over trakk Midelfart seg ut av politikken. I 1823 ble han likevel valgt til stortingsrepresentant, men gikk bort før Stortingets åpning. Niels (Nicolai) Nielsen (1777-1854) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Sogn og Fjordane Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 37 år gammel Valgdistrikt: Nordre Bergenhus amt Nielsen var dansk og kom først til Norge i 1808 etter en tid å ha fungert som huslærer på Sjælland. Da han ble valgt som eidsvollsmann, var han sogneprest i Ytre Holmedal i Sunnfjord. Under riksforsamlingens debatter forholdt han seg taus. Senere som stortingsrepresentant fra 1830, kom han heller ikke til å spille noen fremtredende rolle. Hans Hein Nysom (1767-1831) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Vestfold Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 47 år gammel Valgdistrikt: Holmestrand Sogneprest i Botne Hans Hein Nysom var Holmestrands representant ved riksforsamlingen. Han var selvstendighetsmann, men viste ingen aktivitet i forhandlingene. Etter riksforsamlingen trakk han seg ut av politikken. 4 Lars (Lauritz, Laurentius) Andreas Oftedahl (1781-1843) Parti: Unionspartiet Fylke: Rogaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 33 år gammel Valgdistrikt: Stavanger amt Tremannsdelegasjonen fra Stavanger amt talte en bonde, en embetsmann og en kjøpmann. Oftedahl var sogneprest og amtets representant fra embetsstanden. Som flere andre prester, var også han engasjert i skolevesen, fattigvesen og annet praktisk samfunnsnyttig arbeide. På riksforsamlingen holdt han med unionspartiet og stod blant annet bak et svært kritisk innlegg mot Eidsvollsgarantien. Imidlertid var han ikke spesielt interessert i politikk og holdt seg derfor for det meste i bakgrunnen. Etter at riksforsamlingen var oppløst forlot han politikken, men var i to perioder varamann til Stortinget. Jonas Rein (1760-1821) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Hordaland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 54 år gammel Valgdistrikt: Bergen Representantene fra Bergen var alle motstandere av unionen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I konstitusjonskomitéen forholdt han seg forholdsvis passiv, men i riksforsamlingen holdt han flere flammende taler. Disse patriotiske talene var ofte ladet med spott og sarkasme som rammet unionsvennlige stormenn som Wedel og Løvenskiold. Dette gjorde Rein både elsket og forhatt. Ved to anledninger (13/4 og 13/5) skal hans taler ha hatt avgjørende betydning i favør av selvstendighetspartiet. Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt som biskop til Bergen, men denne gangen rammet uviljen ham selv. Statsminister Anker utnevnte i stedet Nordahl Brun. 5 Frederik Schmidt (1771-1840) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Buskerud Yrke: Prost Nasjonalitet: Norsk Alder i 1814: 43 år gammel Valgdistrikt: Buskerud amt Schmidt tilhørte kretsen av eidsvollsmenn med utdannelse fra København. Som mange av sine norske medstudenter hadde også han latt seg inspirere av opplysningstidens idéer og av det patriotiske miljøet omkring Det norske Selskab. Som prost ivret han for fattigforsorg og opprettelse av skoler, og det var ikke overraskende at nettopp han ble amtets førsterepresentant ved riksforsamlingen. Her deltok han ivrig og ble også valgt inn i konstitusjonskomitéen. ”Selvstendighetspoeten” kalte mange ham fordi han alltid var klar med patriotiske sanger og vers eller spydige kommentarer myntet på unionstilhengerne. Ellers var han en utpreget demokrat og gikk imot tokammersystemet og bruken av titler. Høsten 1814 møtte han ved det overordentlige Storting. Her gikk han sterkt inn for å berge Grunnloven og å sikre landet en viss selvstendighet i union med Sverige. Han deltok også aktivt i forhandlingene med grannelandet. Siden trakk han seg ut av politikken og bosatte seg i Danmark. Hans Jacob Stabel (1769-1836) Parti: Selvstendighetspartiet Fylke: Oppland Yrke: Sogneprest Nasjonalitet: Norsk Alder
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Practical Information1
    University of Oslo The Faculty of Social Sciences Oslo Summer School in Comparative Social Science Studies 2015 Practical Information1 Contents: Monday morning registration (20th of July and 27th of July)…………………………....2 Oslo Summer School Information Office………….......……………………………………….2 Opening hours – the University Library (Georg Sverdrup Hus)……….……………………..2 Computer Access at the University of Oslo……………………………………………………….2 General transport information……………………………………………………………………….3 Campus guide……………………………………………………………………………………. ..6 Lunch arrangements and social events………………………………………………….…….....7 Accommodation………………………………………………………...…….…………....…………..8 Assignments and ECTS Credits………………………………………………………………………9 Useful Links………………………………………….……………………………………………………11 1 This is meant to be a general information document for all participants at Oslo Summer School. All information may not be relevant for all participants. For more specific questions, please e-mail us: Tron Harald Torneby: [email protected] Magnus Aase: [email protected] University of Oslo The Faculty of Social Sciences Monday Morning Registration (20th of July and 27th of July) Registration takes place in Georg Sverdrups Hus (The University Library) at Blindern University Campus between 9.15 and 10.15 Monday 20th of July and Monday 27th of July. Please show up in due time! Oslo Summer School Information Office This is the main source of information during Oslo Summer School. The office is located just next to where the lectures are held, in the Georg Sverdrups Hus (The University Library). The Information Office will be open every day during the two weeks of the summer school (except Saturday and Sunday) from 09.30 to 15.30. The Oslo Summer School staff will be present to provide you with information and assistance. Please stop by, at least once a day, for news and updates, events, activities, and other relevant information.
    [Show full text]
  • Social Program for Verolog 2014 Oslo 22-25 June 2014
    Social program for VeRoLog 2014 Oslo 22-25 June 2014 Overview of Social program VeRoLog 2014 12:45 - 13:00 Coffee Tutorial in Vilhelm Bjerknes Hus, University 13:00 - 14:45 of Oslo (Scientific) 14:45 - 15:15 Coffee break Sunday Tutorial in Vilhelm Bjerknes Hus, University 15:15 - 16:15 22 June of Oslo (Scientific) 16:15 - 16:30 Break Get together and registration in Georg 16:30 - 18:30 Sverdrups Hus, University of Oslo 09:00 - 16:45 Scientific Program - see scientific schedule Monday 23 June 16:45 - 18:30 No program 18:30 - 23:00 Boat trip with S/S Vollan 09.00 - 16:20 Scientific Program - see scientific schedule Tuesday 24 June 16:20 - 18:30 Walking trip through Vigelandsparken 18:30 - 20:00 Reception at Oslo City Hall 09.00 - 16:00 Scientific Program - see scientific schedule Wednesday 25 June 16:00 - 19:00 No program 19:00 - Late Conference dinner Tutorial Sunday 22 June (Scientific) GPU and Heterogeneous Computing in Discrete Optimization Location: Auditorium 1, Vilhelm Bjerknes Hus Start: 13:00 (coffee available from 12:45) End: Around 16:15 Lecturers: André Brodtkorb and Christian Schulz, SINTEF ICT Practicalities The tutorial will be in Auditorium 1 in Vilhelm Bjerknes Hus, located close to the conference main venue, Georg Sverdrups Hus. If you take public transportation, it is a close walk from T-Bane (Metro) stop "Blindern" or the tram stop "Universitetet Blindern". Coffee/tea and soft drinks will be available before the start of the tutorial. During one of the breaks, there will be serving of coffee/tea, cake and fruit.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 3/2014
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: Lese Bergenspos- ten på farten?: NR.3 september 2014 17. ÅRGANG 3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007 2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 39. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 15. september 2014. Forsiden: Omslaget på denne utgaven gjengir en tegning av Audun Hausberg. Vi takker for å ha fått lov til å bruke tegningen! Og stor takk til Bjørn Davidsen for å ha formidlet tegningen til oss, og for hans utrettelige innsats med å samle stoffet og skrive historien om det tumultuariske opptrinn. Han snur hver stein flere ganger, og forfølger sporene utrettelig, Slik så Johan F. L. Dreier for seg politimester Johan Henrik Staman Friele (1765-1823) til hest for Bergens ridende Borgergarde. (Stiftamtmannen i Bergen journalnummer 1130/1819.) ISSN 1501-4436 Innhold Bjørn Davidsen: Det Tumultuariske Optrin i Bergen 1814 Forord ................................................................................... 2 Forsyningssituasjonen .......................................................... 3 Stemplingssedler oppdages .................................................. 9 Stiftet og Magistratens reaksjoner ....................................... 12 De tumultuariske dager ......................................................
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Paradeigmata FINAL2 NEW.Pdf (1.445Mb)
    PARADEIGMATA Studies in Honour of Øivind Andersen IV PAPERS AND MONOGRAPHS FROM THE NORWEGIAN INSTITUTE AT ATHENS GENERAL EDITOR: PANOS DIMAS PAPERS AND MONOGRAPHS 1. Bydén, Börje, and Katerina Ierodiakonou, 2012. The Many Faces of Byzantine Philosophy. Athens. x+243pp. ISBN 978-82-999128-1-5. MONOGRAPHS 1. Whittaker, Helène, 2004. Mycenaean Cult Buildings. A study of their architecture and function in the context of the Aegean and the Eastern Mediterranean. Athens and Oslo. x+338 pp. ISBN 82-91626-03-0. 2. Hauken, Tor, 1998. Petition and Response. An epigraphic study of petitions to Roman emperors 181-249. Bergen. xii+383 pp. ISBN 82-9126-08-1. 3. Schreiner, Johan Henrik, 2004. Two Battles and two Bills: Marathon and the Athenian Fleet. Oslo. 159 pp. ISBN 82-9126-30-8. PAPERS 1. The Norwegian Institute at Athens. The first five lectures. Eds. Øivind Andersen and Helène Whittaker. Athens and Bergen, 1991. 86 pp. ISBN 960-85415-0-9. 2. Greece & Gender. Eds. Britt Berggren and Nanno Marinatos. Bergen, 1995. 184 pp. ISBN 82-91626-00-6. 3. Homer’s World: Fiction, Tradition, Reality. Eds. Øivind Andersen and Matthew Dickie. Bergen, 1995. 173 pp. ISBN 82-991411-9-2. 4. The World of Ancient Magic. Eds. David R. Jordan, Hugo Montgomery and Einar Thomassen. Bergen, 1999. 335 pp. ISBN 82-91626-15-4. 5. Myth and Symbol I. Symbolic phenomena in ancient Greek culture. Ed. Synnøve des Bouvrie. Bergen, 2002. 332 pp. ISBN 82-91626-21-9. 6. Celebrations. Sanctuaries and the vestiges of cult practice. Ed. Michael Wedde. Bergen, 2004.
    [Show full text]