Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2014

PORTRETTET Arne Ringnes S. 19-21

SNUBLETRÅDER I RETTSPROSESSEN s. 6-7

Nye saksbehandlingssystemer i domstolene, s. 16-17 1 LEDER HØYESTERETT nettsted. Dette er prisverdig, og nok et I siste statsråd før uttrykk for åpenhet i domstolene. INNHOLD sommeren ble det utnevnt to nye høy- Selve rekrutteringsprosessen var imidlertid 4-5 Jobber for digitale rettsmøter esterettsdommere. mindre åpen enn vanlig denne gangen. Etter Neste ledige embete i en henvendelse fra justitiarius ga Innstil- 6-7 Snubletråder i rettsprosessen Høyesterett kommer lingsrådet søkere anledning til å unnta seg 8 Færre anmeldte lovbrudd når justitiarius Tore offentlighet. Dette var et flertallsvedtak i Schei går av, om et Innstillingsrådet som ble kritisert i pressen. 9 Gruppeledere får opplæring par års tid. Der har Rådet understreker at dette var en prøveord- 10-13 SÆRDOMSTOLER: Skepsis til særdomstoler justisminister Anders ning, knyttet til de aktuelle utnevnelsene. Anundsen en spen- SKEPSIS TIL SÆRDOMSTOLER 14-15 Ledere lærte om tariff og lønn nende utnevnelse i Målet var å få flere privatpraktiserende 16-17 Prosjektet nye saksbehandlingssystemer sine hender. advokater på søkerlisten. I så måte var 18 Tolken hadde ordet for Agder vedtaket en suksess. Søkerlisten hadde Da det nå skulle mange svært godt kvalifiserte advokater. 19 ELSAM-prosjektet: Venter på effektene besettes to embeter hadde Innstillingsrådet Arne Ringnes, som ble innstilt som nummer 20 Superbrukerne samlet seg for dommere et bedre tilfang enn på lenge. en, var en av disse. Og offentligheten var ikke Ikke bare var antallet søkere større, men det kjent med at han var søker før innstillingen 21-23 PORTRETTET: ARNE RINGNES var en svært godt kvalifisert søkermasse. var klar. 24-26 Grunnloven - dommerne og domstolene Derfor la rådet til på innstillingen at det var Europarådet skryter av Norges arbeid med mange godt kvalifiserte søkere i tillegg til de Domstoladministrasjonen har i etterkant 15. årgang som ble innstilt. spurt søkerne om de ville søkt selv om det Gis ut fire ganger i året av Domstol- ELSAM-PROSJEKTET forebygging mot korrupsjon ikke var anledning til å unnta seg offentlig- administrasjonen.­ Distribueres til samtlige 27 Dommerforeningens jubileumsbok: Satser på Dette blir også understreket av Høyesterett, het. Flere ville gjort det. Det er ikke entydig ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns- retter, tingretter, jordskifteretter og der både de innstilte og andre søkere får et hvordan adgangen har slått ut. internasjonalt publikum Domstol­administrasjonen, samt til meget godt skussmål. forvaltningen og politiske organer. 28-29 HØYESTERETT 200 ÅR: Høyesterett har grunn til å være stolt over Høyesterettjustitiarius har etter loven anled- denne søkerlisten. I ”markedet” fremstår Rett på Sak er et bransjemagasin for Feires med bøker ­domstolene som skal: ning til å gi en uttalelse om kandidatene til domstolen som attraktiv. Det skulle også • Sette dagsorden i domstolfaglige Stormaktsspill 1814 embeter i Høyesterett. Denne uttalelsen gis bare mangle. Det er grunn til å tro at når så spørsmål 30-32 Juristar og dommarar på Eidsvoll i 1814 etter at Innstillingsrådets innstilling er klar. gode jurister, i hvert fall de vi kjenner til fra • Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene 33 Nyttig for politikere å besøke tingretten Før uttalelsen drøfter justitiarius saken med søkerliste og innstilling, søkte denne gangen • Være identitetsbyggende for de som dommerne i Høyesterett. Inntil for få år siden vil det inspirere andre gode jurister ved nes- ­arbeider i og med domstolene Justiskomiteen møter domstolene var denne uttalelsen unntatt offentlighet. te korsvei. Offentlighet eller ikke. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg HØYESTERETT 200 ÅR: FEIRES MED BØKER Denne praksis ble endret av Tore Schei, og 34-37 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE og andre bidrag. uttalelsen publiseres på Høyesteretts TINGRETT Kontaktinformasjon: E–post: [email protected] 38-39 Videre strukturendringer i domstolene Telefon: 73 56 70 00 Telefaks: 73 56 70 01 40-41 Domstolene er til for folket Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 42-43 Barnefordeling, kunnskapsgrunnlag og feilkilder STATISTIKK 7485 Trondheim Domstolreform i Finland Ansvarlig redaktør: Erling Moe 44-46 Fagkyndig meddommer: Erfaringer og råd [email protected] Antall innkommende gjeldsordningssaker til tingrettene 47 PÅ DEN SIKRE SIDEN: Redaksjonsmedlemmer: 1800 Iwar Arnstad DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT Ny kontaktperson for HMS-spørsmål 1600 [email protected] Tage Borøchstein 48-49 Ankeprosessen er moden for reform 1400 [email protected] 50-51 EØS-MIDLER TIL ROMANIA: 1200 Åste R. Ruud [email protected] 1000 - Store utfordringer å inkludere sigøynere 800 Layout: EØS-midler til Romania Headspin Advertising 600 52 NYTT FRA TU: Advarsel til sorenskriver 400 Trykk: Skipnes 2008 2009 2010 2011 2012 2013 53 NYTT OM NAVN Det blir stadig flere gjeldsordningssaker å behandle for tingrettene. Manusstopp neste nummer: 15.09.2014 En gjeldsordning tar sikte på at personer med alvorlige gjeldsproblemer skal få kontroll over egen 54 RETT PÅ INGJERD THUNE økonomi, og at mest mulig av gjelden blir dekket. Gjeldsordning kan oppnås ved frivillig avtale med Forsidebilde og portrett: Bilder av Arne ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN kreditorene dine, det vil si de du skylder penger. Hvis kreditorene ikke vil inngå en slik avtale, kan Ringnes er tatt av Svein Brimi. 55 domstolen vedta tvungen gjeldsordning. EØS-MIDLER TIL ROMANIA

2 3 Jobber for digitale rettsmøter

Om noen år kan det være slutt på stabler med papirer og permer i rettsmø- tene. Absolutt alle saksdokumenter vil kunne bli tilgjengelig elektronisk.

Domstoladministrasjonen er nå i gang med å utrede behov og tekniske de fleste dommere og de fleste typer saker, - Den største gevinsten ligger nok i de store løsninger for å kunne få det til. sier Nina Opsahl. sakene med mye dokumenter, men jeg tror at det også vil kunne gi god effekt i mindre Av Iwar Arnstad - En annen utfordring vil være å finne utstyr omfattende saker, sier Opsahl. og programvare som passer både sivile I fremtidens domstol skal dommeren kunne med alle dokumenter digitalisert. Mulighe- - Digitale rettsforhandlinger vil stille krav til saker og straffesaker. I sivile saker har alle Når pressen eller andre ber om innsyn i dra til andre rettssteder uten flere kofferter ten for elektronisk framleggelse av bevis og at rettssalene oppgraderes med riktig utstyr. aktørene alle dokumenter, mens det i almin- dokumenter, for eksempel etter tvistelovens Bilde? med dokumenter. Isteden kan det være nok en løsning som ivaretar dommernes behov Det må finnes skjermer eller lesebrett slik at nelige straffesaker er aktor som i utgangs- kapittel 14 ville det også være åpenbart en med en lap-top eller en minnepinne. Doku- for å ta notater direkte i sakens dokumenter dommerne kan lese elektroniske doku- punktet har saksdokumentene. Det er også fordel med digitale dokument. Det er likevel menter vil være tilgjengelig fra andre steder er en del av den utredning som nå har startet menter. Det krever også hensiktsmessig ulike krav til bevisføring og dokumentasjon. ikke sikkert at alle vil være like positive til å enn rettssalen og forberedelsene kan gjøres sitt arbeid. programvare til bruk for rettens arbeid. Større økokrimsaker har imidlertid flere ta i bruk slike løsninger. Opsahl håper at de fra godstolen hjemme, på en hytte eller på fellestrekk med sivile saker, blant annet vil bli smittet av entusiasmen til dem som et hotell. Samarbeid med politiet Arbeidsgruppen, under ledelse av tingretts- ved at dommerne har dokumentutdragene bruker løsningen. Digitale rettsmøter skal også gjelde bruk dommer Nina Opsahl, skal blant annet: tilgjengelig. Allerede er et pilotprosjekt i gang med av elektroniske dokumenter i straffesaker. • Kartlegge om dokumentene skal be- - De dommerne som er mest ivrige etter å elektronisk dokumentutveksling mellom Det legges opp til et samarbeid med politiets handles via Lovisa eller på en lokal pc. Får samlet dokumenter ta i bruk en slik løsning, er dommere som advokater og tre domstoler. I høst skal flere ”Merverdiprogram” om bruk av elektroniske • Se på løsninger for å kunne lese flere I noen saker er behovet mer åpenbart enn allerede har gjennomført hovedforhand- I fremtiden skal rettsmøtene kunne være papirløse. tunge domstoler på Østlandet åpne for det dokumenter i straffesaker. dokumenter eller på flere skjermer andre. Når anken i Acta-saken i september linger basert på elektroniske dokumenter. samme. Parallelt med dette ses det også på samtidig. skal opp i Gulating lagmannsrett vil den Enkelte ser ikke lenger for seg gjennomfø- muligheten for å gjennomføre rettsmøter - Løsninger for utveksling av data- og • Prøve ut programvare for de ulike omfatte ca. 15 000 dokumentsider og lydfiler. ring av større hovedforhandlinger basert på Det er allerede klart at Oslo tingrett, Sunn- dokumenter i sivile saker og straffesaker behov som oppstår for å kunne lese, Over 30 aktører blir involvert i saken som er papirdokumenter, og har brukt store deler møre tingrett og Frostating lagmannsrett er avgjørende for å kunne realisere målene avmerke bevis som er lagt fram og for planlagt å pågå i åtte måneder. En digitalise- av sin fritid til å digitalisere dokumenter som blir pilotdomstoler. for digital fornying i domstolene. Sakens å kunne skrive notater. Dette uten at ring ville kunne gi en enklere oversikt, selv de deretter har delt med advokatene før Sakens dokumenter skal dokumenter skal finnes elektronisk, og det notatene skal følge saken. om akkurat den saken ikke er en del av dette hovedforhandlingen. En kollega gjennomfør- - Det har vært et ønske om at rettsalen finnes elektronisk, og det vil ligge til rette for å helt erstatte papir- • Se på de spesielle behov som saker prosjektet. Men også i andre saker vil det di- te nylig en patentsak med et utdrag på 2500 i Trondheim skal kunne brukes også av vil ligge til rette for å helt dokumenter i retten. Det sier fagansvarlig med meddommere og jury medfører. gitaliseringen kunne medføre store fordeler. sider utelukkende med elektroniske doku- Sør-Trøndelag tingrett, og at rettsalen i Oslo for domstolenes saksbehandlingssystem • Kartlegge konsekvenser for etterbe- menter i retten, og var meget godt fornøyd, også kan brukes av Borgarting lagmanns- erstatte papirdokumenter i Lovisa, Astrid Eggen. handling, lagring av dokumenter og - Den største fordelen tror jeg vil være å sier Opsahl. rett i prøveperioden. Dette vil bli vurdert i retten informasjon. ha alle dokumenter samlet på et sted, med arbeidsgruppen ut fra kapasitetshensyn og • Kartlegge sikkerhetsmessige utfor- mulighet for å søke opp det man skal bruke. - De som har prøvd dette fremhever viktighe- andre praktiske hensyn. Politiet vil prøve ut dringer. I rettsmøtene vil det være svært tidsbespa- ten av en god programvare. Når dokumen- sine løsninger i andre domstoler enn prø- • Kartlegge behovet for teknisk kompe- rende å for eksempel søke etter side 8642 i tene allerede foreligger elektronisk etter vedomstolene for ELSAM. Dersom Oslo ting- tanse basert på anbefalte løsninger. det elektroniske utdraget i stedet for at alle innføringen av ELSAM, er det helt nødvendig rett også inkluderes i politiet merverdipro- aktørene skal finne og slå opp i perm 38, å tilrettelegge for at dokumentene også kan gram vil det bli utstyrt en ekstra sal i Oslo Foto: DA Foto: DA Arbeidsmåte en utfordring bilag 782 side 14. Noen av programvarene brukes elektronisk i saksforberedelsen, tinghus primært til bruk for straffesaker. - En utfordring er kapasiteten i dagens saks- gjør det også enkelt å lage tidslinjer og doku- rettsmøter og domskrivning. Det er ikke behandlingssystem og nedetiden i Lovisa. menter sortert etter dato, og gir mulighet for ønskelig med en løsning som i dag der de Vi kan ikke ha en løsning som innebærer at å lage elektroniske faktiske utdrag med et elektroniske dokumenter må skrives ut på rettsmøtet må avsluttes fordi det er vedli- tastetrykk eller to. papir før rettsmøtene. Målet for arbeidet er: kehold eller oppgradering av systemet. Jeg • Mer effektive arbeidsmåter tror likevel ikke at det er teknologien som er - Elektroniske dokumenter vil også kunne Tre pilotdomstoler • Mer effektiv saksbehandling den største utfordringen, men heller det å lette domskrivningen i saken. Det vil også Til hjelp i utprøvingen skal det velges ut 3 • Mer effektiv og raskere gjennomføring av endre dommernes arbeidsmåte og å få dem vær en stor fordel for advokater som i dag rettssaler som skal utstyres med aktuell rettsmøtene til å ta i bruk ny teknologi. Vi har heldigvis kommer med flyttekasser eller trillekoffer- teknologi og programvare til utprøving i • Mindre behov for papir en gruppe engasjerte dommere som har et ter i retten, og som nå vil kunne klare seg hovedforhandling, både i sivile saker og • Mindre behov for arkivplass sterkt ønske om å ta i bruk en helelektro- med en minnepinne eller harddisk. Det vil straffesaker. • Bedre bruk av ressurser enn ved papirba- nisk løsning, og jeg har tro på at vi i løpet av også være miljøvennlig med mindre bruk av sert saksbehandling Astrid Eggen Nina Opsahl prøveperioden vil finne løsninger som passer papir.

4 5 Foto: DA Snubletråder i straffeprosessen

Selv i retten kan det bli feil, og en avsagt dom oppheves. I 2011-2013 ble over 250 straffedommer i tingretter og lagmannsretter opphevet. Nå har

en arbeidsgruppe kartlagt årsakene og kommer med anbefalinger for å Arbeidsgruppen som har kartlagt opphevede straffedommer har bestått av (fra høyre) lagmann Gunnar Greger Hagen, Frostating lagmannsrett, redusere antallet. seniorrådgiver Kari Leira Bjørsnøs, Domstoladministrasjonen samt førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, Trøndelag statsadvokatembeter.

Av Iwar Arnstad

Det er lett å forstå at det føles unødvendig for arbeidsgruppen nedsatt av Domstoladminis- missene klart framgå at dette er behandlet Feilen består i de fleste sakene i at det ikke saker der de tar ut tiltale. Skjer dette, og til kontradiksjon og at saken er pådømt i de involverte når en dom oppheves. Penger trasjonen. og at forsettet eller uaktsomheten omfatter er gitt anledning til å uttale seg om det aktu- fellende dom blir avsagt, er det en saksbe- tiltaltes fravær der vilkårene for dette ikke koster det også. I en straffesak kan det i ver- gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. elle forholdet, mens det i noen av avgjørel- handlingsfeil som skal tillegges ubetinget var oppfylt. ste fall bety at tiltalte, forsvarer, aktor, vitner, Mangelfulle domsgrunner - Det holder ikke med en formulering som sene ble gitt mulighet for kontradiksjon på et virkning. sakkyndige, dommere og saksbehandlere Ved domsskrivingen er det oftest mangel- ”måtte forstå” når det kreves forståelse/ for sent tidspunkt. Bør lære opp nye må gjøre jobben én gang til. I beste fall er det fulle domsgrunner som fører til opphevelse, bevissthet, skriver arbeidsgruppen. - Den vanligste feilen er at politiet tar ut - Dersom man ved større bevissthet unngår en tilståelsessak med få involverte. men det kan også gjelde feil lovanvendelse Feil under saksforberedelse tiltale når det er statsadvokaten som skal å gjøre feil som fører til opphevelse, vil vi og feil ved reaksjonsfastsettelsen. Uforbeholden tilståelse Under saksforberedelsen er de vanligste gjøre det. Men det kan også gjelde forbrytel- oppnå at de involverte i saken spares for Av omkring 85 000 straffesaker som er be- Typiske mangler i domsgrunnene berører Av de 270 registrerte opphevelsesgrunnene opphevelsesgrunnene feil ved rettens sessaker som forutsetter at politijuristen er belastningen en ny runde i retten medfører. handlet i en treårsperiode, har en arbeids- det objektive gjerningsinnholdet, skyldkra- gjelder 23 at vilkårene for å avsi tilståelses- sammensetning og manglende påtalekom- tildelt utvidet påtalekompetanse. Samtykke Domstolene og påtalemyndigheten sparer tid gruppe nå kartlagt de ca. 250 straffedommer vet, straffrihetsgrunner og beviskrav eller dom ikke var oppfylt. Det vanligste er at det petanse. til dette gis av distriktets førstestatsadvokat og penger ved at de slipper å behandle saken som ble opphevet. Disse er kategorisert bevisgrunner. ikke ble avgitt en uforbeholden tilståelse i etter søknad fra politimesteren. Vanligvis vil på nytt og samfunnet slipper kostnadene etter hvilke feil ved saksbehandlingen og retten, men flere opphevelser gjelder også En feilaktig sammensetning av retten kan slik tillatelse bli gitt ett-to år etter ansettelse med utbetalinger til rettens aktører, skriver lovanvendelsen som har ført til opphevelse. - Grensen mellom ufullendt og fullendt at pådømmelse som tilståelsesdom ble gjelde alt fra inhabilitet, vandel eller man- som påtalejurist, sier Bjørn Kristian Soknes. arbeidsgruppen. Kartleggingen viser at over halvparten (54 forsøk og tilbaketreden fra forsøk er temaer ansett betenkelig. glende språkkunnskaper hos meddommere, prosent) er begått ved domsskrivingen, som jevnlig skaper problemer når det gjelder til at konstituering ikke er formelt riktig eller Er tiltale tatt ut av inkompetent myndighet, Arbeidsgruppen foreslår nå at vanlige 27 prosent ved saksforberedelsen og 19 det objektive gjerningsinnholdet. Det har Til sammen 19 av opphevelsene arbeids- at noen har fått tildelt en rolle de ikke kan skal tiltalen eller den aktuelle tiltaleposten opphevelsesgrunner blir tema under prosent under hovedforhandling eller i retts- også flere ganger blitt slått ned på at det ikke gruppen har kartlagt gjelder manglende inneha. avvises En annen feil under saksforbere- startopplæringen for nye dommere og møte i tilståelsessak. framgår av dommen om den tiltalte har fore- kontradiksjon. I seks av sakene var ikke delsen gjelder brudd på siktedes krav på dommerfullmektiger. De peker også på at tatt en handling som omfattes av gjernings- hensynet til kontradiksjon ivaretatt forut for Visste du for eksempel at en konstituert forsvarer. rapporten med arbeidsgruppens funn kan - Det er likevel et lavt antall opphevelser, noe beskrivelsen i det aktuelle straffebudet, hovedforhandling, mens de resterende tret- lagdommer, men ikke en ekstraordinær danne grunnlag for korte internseminar i som tyder på at kvaliteten på norske straf- heter det i rapporten. ten sakene gjaldt mangelfull kontradiksjon lagdommer, kan være rettens formann? Under hovedforhandling eller rettsmøte i den enkelte domstol, eventuelt ved regionale fedommer er svært høy, sier førstestatsad- under hovedforhandlingen. tilståelsessak er de vanligste opphevelses- samlinger for mindre domstoler. Arbeids- vokat Bjørn Kristian Soknes som har ledet Når det gjelder skyldkravet må det av pre- En relativt vanlig feil er at politijurister ikke grunnene at vilkårene for å avsi tilståel- gruppens kartlegging kan også benyttes i har den riktige påtalekompetanse for de sesdom ikke var oppfylt, brudd på kravet domstolenes systematiske kvalitetsarbeid.

På hvilket stadium er feilen begått Saksforberedelsen - opphevelsesgrunn Domsskrivingen - opphevelsesgrunn Hovedforhandling/rettsmøte i tilståelsessak - opphevelsesgrunn

Rettens sammensetning (19)

Manglende påtalekompetanse (11) Mangelfulle domsgrunner (73) Tilståelsesdom - ikke uforbeholden/betenkelig (23) Forsvarer (11) Domsskrivingen (146) Lovanvendelse (36) Kontradiksjon (13) Sakens opplysning (9) Saksforberedelsen (72) Reaksjonsfatsettelse (18) Tiltaltes tilstedeværelse (5) Kontradiksjon (6) Hovedforhandling/ Straffeprosessloven § 38 (8) Bevisførsel (4) rettsmøte i tilståelsessak (52) Dobbeltforfølging (5) Annet (11) Sakens opplysning (2) Påtalebegjæring (2) Annet (5) Annet (9)

6 7 Færre anmeldte lovbrudd Gruppeledere får opplæring

Den anmeldte kriminaliteten i Norge per person har i følge SSB de innbyggere i kommuner med innbyggertall siste ti årene gått ned med hele ti prosent. Det er først og fremst tyve- under 2 000, var det tilsvarende tallet 50,3 Når ”Judicial College” i England og Wales arbeider med `judgecraft` for kommuner med 50 000 innbyggere eller riene som går ned. Derimot blir det flere anmeldte narkotikalovbrudd. eller dommerhåndverket, har de tatt en del grep for å profesjonalise- flere. Av Iwar Arnstad re kompetansearbeidet. De har utdannet en fast gruppe dommere til Økning i narkotikalovbrudd å være ledere av grupper i seminarsammenheng. Nå er et lignende Mye tyder på at kriminaliteten i Norge enn året før. Disse to økningene medførte at Det ble anmeldt 49 400 narkotikalovbrudd opplegg på plass også for de norske domstolene. har gått ned enda mer, i den grad den blir det totale antallet tyveri fra bolig og fritids- i 2013. Det tilsvarer 9,8 anmeldte narkoti- anmeldt. Foruten befolkningsveksten kan bolig ikke hadde en enda større nedgang. kalovbrudd per 1 000 innbyggere, og vi må Av Tage Borøchstein man legge inn at en større andel anmeldte tilbake til 2002 for å finne et større omfang. lovbrudd er begått i utlandet. Dessuten er Flere sykkeltyveri Sammenliknet med året før var det i 2013 re- registreringen forandret slik at noe flere De 16 500 sykkeltyveriene som ble anmeldt i gistrert flere brudd på både straffelovens og saker tas med. 2013, er drøyt 7 prosent flere enn i 2012, og vi legemiddellovens bestemmelser om ulovlig - Aktiv deltagelse er en forutsetning for Ga trygghet må tilbake til 2003 for å finne et større antall. befatning med narkotika. Samlet sett er de å sikre læringsutbytte. Det betyr at alle Tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen i Det ble anmeldt 388 500 lovbrudd i 2013, Nesten to tredeler av disse tyveriene ble nesten 24 100 narkotikaforbrytelsene mot seminar gjennomføres ut fra en modell med Oslo tingrett er en av gruppelederne som har som er 1,3 prosent færre enn året før. Det anmeldt via Internett. straffeloven drøyt 7 prosent flere enn i 2012. 20% foredrag og 80% egenaktivitet. Denne fått opplæring. Hanne Signe Nymoen er en av dom- er en betydelig nedgang i tyveri, og antallet Blant anmeldelsene i 2013 inngår imidlertid engelske modellen vil også vi nå bruke. merne som nå har fått opplæring i å er mindre enn i de 20 tidligere årene med Med 48 000 tyveri og andre vinningslovbrudd 1 170 tilfeller av grov narkotikaforbrytelse, ”Judicial College” ved John Philips og hans - Jeg opplevde det som veldig nyttig å ha et lede gruppearbeid. tilsvarende statistikk. Antallet anmeldte var Oslo det gjerningsfylket som i 2013 som er 9 prosent færre enn året før. kollegaer er fortsatt en stor inspirasjonskil- eget treningsopplegg, med en gjennomkjø- narkotikaforbrytelser er derimot større i hadde klart flest anmeldte tilfeller av denne de for kompetansearbeidet her i Norge sier ring av selve seminaret. Det ga oss direkte 2013 enn alle tidligere år. typen kriminalitet. Også når vi justerer for 27 000 voldslovbrudd avdelingsdirektør Kari Berget. innsikt i rollen som deltaker i rollespillet. oppførsel, for eksempel være vanskelig å ha befolkningsmengden, er Oslo det fylket som Det ble anmeldt 7 300 trusler og 19 000 tilfel- Dette tror jeg er viktig for å kunne bli en god med å gjøre. Dette ga oss god innsikt i hvor- I 2013 ble det samlet sett anmeldt 170 900 har klart mest anmeldt vinningskriminalitet, ler av fysisk vold i løpet av 2013, og for begge Gruppeledere får opplæring gruppeleder i neste runde, sier Nymoen. I dan ulike situasjoner skal takles i situasjoner tyveri og andre typer vinningslovbrudd, som med 76,9 per 1 000 innbyggere. Deretter føl- disse typene av voldskriminalitet er antallet Etter modell fra England har flere dommere tillegg ga gjennomkjøringen en unik mu- vi typisk treffer igjen som dommere, og hvor- er 9 000 færre enn året før. Sammenliknet ger Hordaland og Vest-Agder med et omfang noe mindre enn i 2012. Som den største i Norge fått opplæring som gruppeledere. I lighet til å justere opplegget for seminaret, dan vi dommere håndterer like situasjoner med året før var det også registrert 1 500 som er under halvparten av det Oslo hadde typen av fysisk vold ble det i 2013 registrert mai ble det første seminaret inspirert av den sier hun. Hun legger til at det nok fortsatt er på litt forskjellige måter, sier Leistad. færre trafikkforseelser. På den annen side i 2013, det vil si henholdsvis 31,9 og 31,5 per nesten 11 800 legemsfornærmelser. I tillegg engelske modellen (80% - 20%) gjennomført behov for ytterligere justeringer, men tror var det 3 500 flere anmeldte narkotikalov- 1 000 innbyggere. Sogn og Fjordane hadde ble det registrert 2 550 tilfeller av den mer for norske dommere og dommerfullmekti- seminaret ville blitt dårligere uten gjennom- brudd. færrest i antall og det klart laveste nivået, alvorlige voldstypen legemsbeskadigelse. ger. Temaet var ”Praktisk bevishåndtering kjøringen i forkant.- Jeg fikk god input til Neste kurs seminar for praktisk med 9,3 anmeldte vinningslovbrudd per 1 I 2013 ble det anmeldt 5,3 voldslovbrudd per i straffesaker”. - Deltakerne fikk økt sin hvordan vi skulle opptre i rollen som gruppe- bevishåndtering i straffesaker blir Færre grove tyveri 000 innbyggere. 1 000 innbyggere. Når vi slik tar hensyn til bevissthet og kunnskap i bevisvurdering og ledere, og det ga større trygghet. 1.-2. desember i Bergen. Se Til sammen ble det anmeldt 45 000 grove ty- befolkningsutviklingen, har omfanget av den bedret sine ferdigheter i å lede domskonfe- domstolkompetanse.no veri i 2013. Dette er nesten 12 prosent færre Generelt er det slik at omfanget av anmeldt anmeldte voldskriminaliteten i Norge vært ranser. Dette ble gjort gjennom aktiv delta- Nymoen opplevde gruppeleder-rollen som enn i 2012. Det var for eksempel 1 300 færre vinningskriminalitet øker med antallet som på et stabilt nivå siden årtusenskiftet. Finn- gelse og god gruppeledelse - i kombinasjon uvant og litt skremmende i starten. brukstyveri av motorkjøretøy og 2 300 færre er registrert bosatt i en kommune. Mens det mark og Oslo har mest anmeldt voldskrimi- med bruk av film, rollespill og forelesninger. - Når man først er i gang, lever man seg simple og grove tyveri fra biler og andre ble anmeldt 11,8 vinningslovbrudd per 1 000 nalitet sett i forhold til innbyggertallet. Evalueringen i ettertid viser at deltakerne likevel inn i rollen, og jeg syns det gikk gan- befordringsmidler. var veldig godt fornøyd med denne arbeids- ske bra etter hvert. Det var både velvillige formen, sier Berget. og hyggelige deltakere på seminaret, og da I 2013 ble det samlet sett anmeldt 16 800 blir naturligvis alt lettere. Alt i alt syns jeg tyveri fra bolig og fritidsbolig . Dette er 3 Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe dette var spennende og morsomt, og noe jeg prosent færre enn i 2012 og et lavere nivå gjerne gjør igjen, sier Nymoen. Per 1000 innbyggere enn i alle de foregående årene vi har anmel- delsesstatistikk. Det er de grovere typene av 100 Bra om domskonferanser disse tyveriene som hadde en nedgang siste 90 Annen kriminalitet Sorenskriver i Alta, Bjørnar Leistad, var år, med nesten 9 prosent. At det var 1 440 80 Trafikkriminalitet deltaker på seminaret og syntes utbyttet ble

anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra hytte i 70 Arbeidsmiljøkriminalitet bra. – Det var en god del gruppearbeid og det 2013, som er 22 prosent færre enn året før, Miljøkriminalitet førte til at deltakerne ble godt kjent. Kursle- 60 bidro til denne nedgangen. Skadeverk derne var dyktige og for meg var det temaet 50 Narkotikakriminalitet domskonferanser som ga mest. Dette var et Det ble imidlertid anmeldt nesten 2 600 gro- 40 rollespill med dommer, meddommer eller Seksualkriminalitet Dr. Kay Evans og Sir John Phillips fra `Judicial ve tyveri fra villa i 2013, det vil si drøyt 8 pro- 30 observatør. I tillegg skulle vi ha en bestemt Voldskriminalitet College`, april 2014 sent flere enn i 2012. I tillegg var det samlet 20 Annen vinningskriminalitet

sett nesten 7 900 simple tyveri fra bolig og 10 Økonomisk kriminalitet fritidsbolig, det vil si drøyt 4 prosent flere 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013

8 9 SÆRDOMSTOLER

- Forslaget om at saker om barn og - Til sist skal det vurderes en hurtigdomstol familier overføres til en særdom- på enkelte områder. Dette er hovedsakelig Skepsis til særdomstoler Foto: DA stol for barn og familiesaker har på strafferettens område, og særlig ovenfor oftest vært begrunnet i at dommere utlendinger som raskt kan få sin sak pådømt i de alminnelige domstoler ikke har og muligens overføres til eget land for Regjeringsplattformens formu- domstoler og om det er andre grep som bør Kan ta oppgaver fra fylkesnemndene tilstrekkelig kunnskap om barn. soning av straffen. Skal dette være en helt leringer om å vurdere ulike sær- tas for å møte kravene om særdomstoler? - Jeg mener det heller bør vurderes å gå egen domstol, vil det medføre at den kun kan motsatt vei enn å opprette særdomstoler. Barnefaglig kunnskap etableres på få steder. Sakene fra det øvrige domstoler møtes med skepsis Etter min mening bør det f.eks. vurderes å - Det er svært mange barneforde- land vil da måtte overføres til den/disse blant domstolledere. De peker Sverre Nyhus, førstelagmann i legge noen av de saksområdene som i dag lingssaker i domstolene. Dommere domstoler. Alternativet er å etablere en slik på at det ikke er en vei for å nå Eidsivating lagmannsrett: avgjøres av domstollignende organer inn i flest får god erfaring i sakstypen og ordning innenfor de allerede eksisterende de mål for effektivitet og kvalitet de alminnelige domstolene? For eksempel dermed kunnskap. De aller fleste domstoler. I hvert fall for de litt større dom- - Jeg kan vanskelig se at det er saklig er det for meg vanskelig å forstå hvorfor saker ender med at foreldrene stoler, er dette en ordning som burde kunne som ligger bak forslagene. En grunnlag for å innføre flere særdomstoler inngår en avtale. Sakene starter la seg gjennomføre. Noe organisering og et styrking av familievernkonto- eller domstollignende organ i Norge. Gitt de med saksforberedende rettsmøter godt samarbeid mellom politi og domstol vil rene kan være et alternativ til saksbehandlingsregler som er karakteristis- hvor man snakker med partene være det som kreves. Dersom det er saksbe- barne- og familiedomstoler. ke for domstolene, og den domstols-struktur og ser om det er grunnlag for å vi har, så bør utviklingen heller gå i motsatt handlingstiden som gjør at komme frem til en avtale som kan retning. Landet vårt er for lite, og folket for politikerne ønsker å opprette være god for barnet. Ofte prøver Thor Hennning Auestad, nest- Av Iwar Arnstad få, til å forsvare opprettelsen av flere sær- særdomstoler, bør de heller man ut midlertidige avtaler. I disse leder, Stavanger tingrett: domstoler med mindre man ønsker at de kun møtene er det i all hovedsak en Av regjeringsplattformen framgår det at skal ligge i de aller største byene. Hensynet øke bevilgningene til de ordi- barnesakkyndig, som oftest en - Det er positivt med en debatt om endring forskjellige særdomstoler skal vurderes. Det til en god felles ankeordning taler også mot nære domstolene. Det vil gi Siri Vigmostad psykolog, tilstede. Den barnefag- av domstolorganiseringen. Ved organise- gjelder forvaltningsdomstoler for utlen- opprettelsen av flere særdomstoler. mer valuta for pengene. lige kunnskap er derfor til stede. ring og drift av domstolene må det legges dingssaker, barne- og familiedomstoler mere er spesialister i en ting, nemlig bevi- Sakene prioriteres slik at det første saks- avgjørende vekt på borgernes/det rettssø- samt hurtigdomstoler på enkelte områder. - Dersom det er saksbehandlingstiden som svurdering. Dommeren får seg forelagt bevis forberedende møte gjerne berammes kort kende publikums behov. Endres samfunns- Særdomstoler var derfor et tema som ble gjør at politikerne ønsker å opprette sær- som må veies opp mot hverandre. Deretter tid etter at saken er kommet inn. Det kan ta forholdene og det rettssøkende publikums diskutert på Domstolledermøtet som ble domstoler, bør de heller øke bevilgningene tvangssaker etter barnevernloven skal treffes en avgjørelse. Mange saker krever en noe tid før saken avsluttes, men det er fordi behov, er det grunn til å vurdere om vi har avholdt i slutten av mai. til de ordinære domstolene. Det vil gi mer avgjøres av fylkesnemndene, og ikke av de viss spesialkunnskap. Denne kunnskapen får man prøver ut midlertidige avtaler, noe som organisert eller driver domstolene på et valuta for pengene. alminnelige domstoler i første instans. Fyl- domstolen tilført gjennom den enkelte sak, nødvendigvis må ta tid. Sakene vil neppe få formålstjenlig vis. Domstolene har generelt Rett på sak har spurt noen domstolledere kesnemndene har jo langt på vei de samme enten gjennom parts- og vitneforklaringer, kortere saksbehandlingstid i en særdomstol. høy tillit i befolkningen. Dersom det skal hvilken grunnholdning de har til å innføre Sakstilfanget er for lavt saksbehandlingsreglene og er i prinsippet forklaringer fra sakkyndige, eller dokument- foretas endringer må dette være basert flere særdomstoler, om de mener noen - Saklig sett mener jeg det kunne være sammensatt som en tingrett. bevis. En annen måte å sikre seg nødvendig - Det er heller ingen grunn til å tro at man på grundige undersøkelser av de faktiske områder er mer eller mindre egnet for egne grunnlag for særdomstoler innenfor relativt kunnskap på er at sette rett med fagkyndige får bedre dommere i en særdomstol. De forhold slik at en får innsikt i hva som ikke smale saksfelt hvor domstolene ikke har - En annen tanke kan være på sikt å vur- meddommere. fleste som ønsker å bli dommer vil ønske fungerer optimalt og ut fra dette kan ta de mange saker og kompleksiteten kan være dere å inkorporere jordskifterettene i de seg varierte arbeidsoppgaver i form av flere rette beslutninger med hensyn til endringer stor, f.eks. på immaterialretten, skatteretten alminnelige domstolene, i alle fall den delen Ikke raskere saksbehandling forskjellige sakstyper å avgjøre. Dette ser og omorganisering. eller innen entreprise. Men igjen: Sakstilfan- av jordskifterettenes virksomhet som er - Målet for en forvaltningsdomstol for man ved at det er sjeldent at dommere fra de

Foto: DA get av slike saker til de alminnelige domsto- dømmende. utlendingssaker er raskere saksbehandling alminnelige domstoler søker seg til fylkes- Familiedomstoler ler er for lavt til å forsvare opprettelsen av og raskere retur for de som ikke har rett til nemndene, mens det er mange fylkesnem- - Når direktør Pernille Pettersen Schmidt egne domstoler. Og igjen, hva med ankeord- opphold. En domstol med saksbehandling ndsledere som søker seg den motsatte vei. og fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland ningen? Skal det være et eget ”ankeløp” for Siri Vigmostad, sorenskriver i etter sivilprosessens regler vil neppe føre En særdomstol vil også måtte favne et større innledet på Domstolledermøtet virket det avgjørelser fra særdomstolene ellers skal Larvik tingrett: til raskere saksbehandling. Kravene om at geografisk område enn de vanlige domsto- som om fylkesnemndene har en målsetting de i så fall overprøves av lagmannsretter saken er tilstrekkelig opplyst og kontradik- ler, noe som vil medføre lengre reisevei for om å bli omgjort til særdomstol. Dette er med kanskje mindre erfaring far saksfeltet - I Norge har det alltid vært et viktig prinsipp sjon vil gjelde uansett modell. Å opprette en partene, og de barna som må møte for å si tenkt å være en familiedomstol som dekker enn det organet som traff avgjørelsen det å ikke ha særdomstoler. Norske dommere er domstol kontra en nemnd vil rettsliggjøre sin mening. både foreldretvistsaker og barnevernssaker. ankes over? i hovedsak generalister. I større domstoler prosessen i større grad og det har sjeldent Vurderingstemaet i begge disse sakskatego- finnes ordninger med såkalt mild spesialise- ført til kortere saksbehandlingstid. riene er det samme, nemlig hva som er best - Dersom man skiller ut for mange saksom- ring, for eksempel at enkelte sakstyper som for barnet. Dette, samt at aktørene trenger råder som i dag hører inn under de almin- f. eks åndsverksaker eller skjønn settes til - Norske domstoler har også tradisjon for En domstol med saksbe- barnefaglig kompetanse, er fellestrekk ved nelige domstoler, vil det svekke de alminne- enkelte dommere. muntlige prosesser, noe som er med på å handling etter sivilproses- disse sakstypene. Det er imidlertid viktige lige domstolers generelle kompetanse og forlenge saksbehandlingstiden. En vurde- sens regler vil neppe føre til elementer som tilsier forskjellig innfallsvin- legitimitet, og på noe sikt kunne føre til at - Det hevdes at samfunnet er blitt så spesia- ring av klage/ankemulighetene vil antagelig kel ved behandling av sakene. tingrettene, i alle fall utenfor de store byene, lisert og komplisert at det krever dommere være en vel så effektiv løsning for å korte raskere saksbehandling. nærmer seg en ren straffedomstol. med spesialkompetanse. Men norske dom- ned saksbehandlingstiden.

Sverre Nyhus 10 11 SÆRDOMSTOLER Foto: DA

Berettiget kritikk? - Ved en formålstjenlig organisering og en Kostbare omorganiseringer medfører for behandlingen av disse viktige - Det er reist kritikk mot domstolenes hånd- ressursmessig styrking er det god mulighet - En styrking av familievernordningen utgjør sakene. tering av barnevernsakene og foreldretvist- for at de langt fleste tvister av denne art lø- et alternativ til å opprette særlige domstoler sakene. En del av kritikken kan nok være ses ved behandlingen i familievernkontorets for familiesaker. I en prosess der endring - Skal en gjøre endringer av domstolstruk- berettiget. Spørsmålet blir hvordan organi- regi. Nødvendig økning av den barnefaglige av domstolstrukturen vurderes er det viktig turen er det avgjørende å ta utgangspunkt sere tvisteløsningen i barnevernssakene/ kompetanse bør tilføres familievernkontoret. å vurdere alle alternativ. Ved opprettelse i svakheter ved dagens system og foreta de foreldretvistsakene materielt og prosessuelt Ved den konfliktdempende innfallsvinkel av familiedomstoler hefter det usikkerhet endringer som er nødvendige for å gjøre på et vis som er best for barnet. som er familievernkontorenes kjennetegn, ved om kvaliteten blir vesentlig bedre og ordningen bedre for det rettssøkende publi- - Det finnes et alternativ til dagens organi- vil en kunne oppnå bedre og raskere løsning om saksbehandlingstiden blir kortere. I kum. Det må foretas en kost-nytte vurdering sering av konfliktløsning etter samlivsbrudd enn gjennom dagens system der en stor del det hele tatt er det usikkert om at en slik der effekten i form av rettssikkerhet og som basert på vår erfaring kan fremme ho- av meklingen er lagt til domstolene og der ordning vil virke best for barnet. Det eneste effektivitet måles opp mot kostnadene ved vedmålet, nemlig hva som er best for barnet. en raskest mulig overgang til domstolsbe- sikre er at omorganiseringen vil bli kostbar en omlegning av domstolsystemet. Oppret- handling premieres med kostnadsfri tilgang for samfunnet, når det skal bygges opp en tes særdomstoler vil dette være kostbart - Av de sivile tvister som bringes inn for på profesjonell barnefaglig utredningskom- ny struktur, foretas en bemanning av faglig for samfunnet og irreversibelt, i hvert fall domstolene blir de aller fleste løst ved be- petanse. kvalifiserte dommere i et omfang som er på kort sikt. For så vidt gjelder opprettel- handlingen i forliksrådet. Bare et mindre- tilpasset det betydelige ressursbehovet. Det se av en familiedomstol der nåværende tall bringes videre inn for de alminnelige Uheldige insentiver er sannsynlig at ressursene utnyttes bedre fylkesnemnder overtar barnevernsakene domstoler. Den som har en tvist med naboen - I dagens system er det insentiver som ved familievernkontorene. og foreldretvistsakene, vil det kunne hevdes om høyden på gjerdet eller et tre i grense- trekker i retning av en raskest mulig flytting at både lokaler og organisasjonen allerede linjen får anledning til å behandle denne i av saken fra den konfliktdempende prosess i er på plass. En slik påstand er nok ikke fullt forliksrådet i henhold til de regler som nøye familievernets regi til den mer spissede pro- ut dekkende. Det vil nødvendigvis oppstå en er foreskrevet i tvisteloven. sess i domstolsapparatet, fordi domstolpro- En styrking av familie- forventning både om rettslokaler tilsvarende sessen utløser ressurser for partene i form vernordningen utgjør et alter- domstolene i førsteinstans og lik lønn for Styrk familievernkontorene av advokattilgang og profesjonell barnefaglig dommere i særdomstoler og alminnelige Thor Henning Auestad - Dersom det etter samlivsbrudd oppstår utredning. Dette er et klart uheldig trekk ved nativ til å opprette særlige dom- domstoler, idet saker om barn ikke på noen tvist mellom foreldrene om fast bosted og det offentliges organisering av tvisteløsning stoler for familiesaker. måte kan anses mindre viktig enn andre samvær med barna stiller ikke samfunnet til relatert til foreldretvistene. sivile tvister. Et annet forhold er at saks- - Foreldretvistsakene dreier seg om tvist langt på vei er parallelle med prinsippene disposisjon et tvisteløsningsorgan tilsvaren- området barnevern og foreldretvister trolig mellom foreldre som etter samlivsbrudd er i domstolen. Like fullt bør disse vedtakene de forliksrådet. Riktignok har familievern- - Bare et mindretall av foreldretvister som utgjør 30-40 % av aktiviteten i de alminnelige uenige om hvor barnets faste bosted skal fattes på forvaltningsnivå med en adgang til kontoret en lovregulert og viktig praktisk bringes inn for domstolen løses ved dom. - Som følge av at familievernkontorene både domstoler for så vidt gjelder sivile saker. være/samværsordningen. Det alt overveien- prøving i domstolen. funksjon i disse sakene. Men det må konsta- Den aller største del av disse sakene bør har en rolle relatert til foreldretvistesaker og Dersom disse sakene tas ut av de alminne- de antall av disse sakene løses i minnelighet teres at både hva gjelder regelutforming og kunne løses ved behandlingen i familie- barnevernssaker vil en styrking av familie- lige domstoler og inn i en familiedomstol, vil mellom foreldrene eventuelt med meklings- - Dagens ordning med fylkesnemndsvedtak ressurser stilt til disposisjon har samfunnet vernkontorets regi. Domstolenes rolle vil vernorganiseringen bidra positivt på begge det oppstå en betydelig dommerovertallighet hjelp fra familievernkontoret. Av det totale som kan bringes inn for domstolen gir den prioritert gjerdetvisten fremfor barnefor- da i større grad bli å behandle den gjenstå- disse to sakskategoriene og det på et tidlig i de alminnelige domstoler. Konstitusjonelt antall samlivsbrudd kommer bare et mindre private part en adgang til prøving av disse delingstvisten. Familievernkontorene gjør ende rest av saker som derfor må løses i stadium av prosessene. Både ressursmes- er det neppe mulig å overflytte en embets- tvisteantall til retten. Prosessen vedrørende inngripende vedtak i to omganger, først ved ikke en dårlig innsats, tvert imot gjør de en domsform. Muligheten for å inngå minnelige sig og relatert til hva som er å anse best for dommer fra de alminnelige domstoler til en foreldretvistsaker er og bør være rettet mot betryggende forvaltningsvedtak i fylkesnem- god jobb og bør styrkes ressursmessig og ordninger under domstolsbehandlingen vil barnet, bør en foretrekke tidlig intervensjon, særdomstol. å finne en minnelig løsning mellom foreldre- nda og så ved full overprøving i tingretten. profesjonaliseres slik at foreldretvistsakene selvsagt bli opprettholdt, men domstolens på et tidspunkt der konfliktsforholdene ikke ne. En kontradiktorisk spissende domstol- Rettssikkerhetsmessig bør det være mu- kan behandles på et vis som på tidligst mulig behandling vil være mer rettet mot dømmen- har toppet seg. - Disse utfordringer av praktisk og økono- sprosess bør være unntaket og siste utvei i lighet for full prøving i to omganger. Skulle stadium bringer en løsning på tvistene som de virksomhet enn det som er tilfelle i dag. misk art er nok overkommelig dersom hen- denne sakstype. fylkesnemnda gjøres om til en særdomstol er best for barnet. Da vil også den gjennomsnittlige saksbe- Større domstoler synet til barnets beste tilsier omorganise- vil prøvingsomgang nr. 2 nødvendigvis måtte handlingstid i domstolen av disse sakene vil - Et annet forhold som bør trekkes inn i ring i form av opprettelse av særdomstoler. Barnevernssaker legges til lagmannsretten. Det er trolig lite kunne gå betydelig ned. En forkortning av vurderingen er tendensen i form av større Som ved alle andre endringer av statsappa- - Barnevernssakene er av en annen kategori. vunnet ved en slik omlegging. Sett fra et saksbehandlingstiden i domstolen må anses domstolsenheter. Dersom det skal opprettes ratet må det imidlertid foretas en vurdering For å sikre barnets beste gjør samfunnet rettssikkerhetssynspunkt er dagens organi- som klart best for barnet. Videre vil kvalite- egne barnedomstoler med sterke faglige av om en slik omfattende omorganisering inngrep overfor foreldrene i form av om- sering med grundig kontradiktorisk prosess Det finnes et alternativ til ten ved domstolsbehandlingen kunne bedres miljøer må disse være av en viss størrelse. av rettsapparatet er egnet til å nå målet om sorgsovertakelse. Denne situasjonen med i fylkesnemnda, full rettslig overprøving i dagens organisering av kon- ved en slik ordning. Det vil kunne foretas Dette innebærer at det kun kan oppret- barnets beste eller om dette målet kan nås statens inngrep overfor en borger tilsier at tingretten og mulighet for anke til lagmanns- fliktløsning etter samlivsbrudd spesialisering av dette fagfeltet i domstolen tes ganske få domstoler spredt over hele ved forbedring av avgjørelsesprosessene de prosessuelle rettssikkerhetsgarantier retten trolig den beste ordning både for den og de dommere som behandler sakene vil landet, trolig langt færre enn de alminnelige innenfor den eksisterende struktur. får en framskutt plass i prosessen. Denne private part og for barnet/det offentlige. som basert på vår erfaring kan være særlig kompetente. Spesialiserte dom- førsteinstansdomstoler. Dette medfører type vedtak fra det offentlige bør fattes av Innenfor denne organiseringen er det imid- fremme hovedmålet, nemlig mere i samarbeid med sakkyndige vil kunne nødvendigvis lang reiseavstand og lang et kompetent og spesialisert forvaltnings- lertid fullt mulig å iverksette forbedrende hva som er best for barnet. innebære en klar styrking av domstolens reisetid for barn og de andre aktørene i disse organ. Dette er også begrunnelsen for at tiltak. behandling av denne sakskategori. belastende sakene. Dersom en derimot fylkesnemndsordningen er etablert med styrker familievernkontorene opprettholdes betryggende saksbehandlingsregler som den lokale tilknytning med de fordeler dette

12 13 Årets lokale lønnsforhandlinger Ledere lærte om Blant de alminnelige domstolene er Høyesterett, Borgarting lagmanns- rett, Oslo tingrett og Oslo byfogdem- bete egne forhandlingsområder. Dvs. at lokale lønnsforhandlinger gjennomføres mellom ledelsen og tillitsvalgte. For øvrige domstoler tariff og lønn gjennomføres lokale lønnsforhand- linger mellom DA som representerer arbeidsgiver og de hovedtillitsvalg- te. Lokale lønnsforhandlinger for Domstoladministrasjonen (DA) får mange spørsmål fra domstolene om jordskiftedomstolene gjennomføres mellom DA og de hovedtillitsvalgte i tariffbestemmelser, bruk av tariffsystemet og lønnspolitikk. - Vi har derfor gjennom jordskiftedomstolene. flere år hatt en årlig samling for domstolledere og administrative ledere for å gi en Det skal gjennomføres lokale lønns- oversikt over dette feltet sett fra et arbeidsgiverperspektiv, og for å diskutere aktuelle forhandlinger for de alminnelige problemstillinger. I år samlet seminaret 23 deltakere og ble holdt den 11. juni på domstolene og jordskiftedomstolene høsten 2014. DA og de hovedtil- Gardermoen. Det sier Yngvild Schwung Nilsen i DA. litsvalgte har avtalt å gjennomføre forhandlingene i slutten av oktober. Av Tage Borøchstein For de som får lønnsendringer vil ny lønn og etterbetaling med virkning fra 1. august etter planen komme i Seminaret var en kombinasjon av foredrag og gruppearbeid. Gruppene diskuterte blant annet fiktive desember. Den norske arbeidslivsmodellen kjenneteg- oppstår. Det gir et godt utgangspunkt for Solveig Kirketeig fra Jæren tingrett var blant eksempler rundt lønnsplassering ved rekruttering og lokale lønnsforhandlinger nes av et nært samarbeid mellom arbeids- utøvelse av en god personalpolitikk som gir de som påpekte at lønnsnivået i domstolene giver og arbeidstaker. Det innebærer blant motiverte medarbeidere. Dette vil igjen bidra gjør det problematisk å rekruttere og behol- annet at arbeidstakerne sammenlignet med til riktig ressursbruk og til å nå domstolens de arbeidskraft i regioner hvor det tilbys helt etter gjennomførte forhandlinger. Da er det Både seminarlederne og flere deltakere ved Oslo tingrett. - Kombinasjonen av teori arbeidslivet i andre deler av verden står mål, sa Jon Bottheim. Han ledet seminaret andre vilkår i det private næringsliv. Samti- viktig å sette strek og heller ta fatt igjen nes- understreket samtidig at et sluttresultat som og gruppeoppgaver ga praktisk innsikt i det sterkt og at det er en omfattende regulering sammen med kollega Schwung Nilsen. dig var det stor enighet om at det var nyttig å te gang partene skal forhandle, sa Bottheim. skaper debatt ikke nødvendigvis er feil. som vil møte oss til høsten. Det var også av både arbeidsgivers og arbeidstakers plik- få samlet seg og diskutert de grepene man spennende å høre hvordan domstoler som ter og rettigheter, blant annet for hvordan Politikk og praksis faktisk kan gjøre, og at det i seg selv er et DA er langt unna domstolene – Det kanskje mest avgjørende tidspunktet ikke er eget forhandlingssted jobbet med lønnsforhandlinger skal foregå. Flere av seminardeltakerne pekte på at godt signal til de ansatte at lederne velger å Bottheim poengterte også at DA ved gjen- for en medarbeiders lønnsnivå og lønnsut- forhandlingene. Jeg føler meg nå bedre det ofte ikke skorter på gode intensjoner gå på kurs om temaet. nomføring av lønnsforhandlinger er avhengig vikling er når medarbeideren ansettes. Å rustet og klar til å ta fatt på den viktige - Likevel er det en god del verktøy en når det gjelder å føre en fleksibel lønns- og av domstolleders klare prioriteringer. – DA fastsette medarbeideres lønn og lønnsut- prosessen som lokale forhandlinger er, sier arbeidsgiver kan bruke i lønnspolitikken. personalpolitikk. Problemet er at trange Langt perspektiv har mange domstoler og krav å forholde seg vikling kun ut fra hva alle andre har blir ikke Rummelhoff. Derfor er det viktig å kunne avtaleverket. Da budsjetter gjør det vanskelig å gjøre de grep Om potten er stor eller liten, så gjelder det til, derfor kan det ikke legges til grunn at nødvendigvis riktig. Ulik lønn blant medar- ser man mulighetene og rammene og det blir som ønskes. fellestrekket for alle forhandlinger at man vi kjenner forholdene og arbeidstakerne ut beidere i en domstol kan skape en periode Også jordskifterettsleder Erik Nord var enklere å navigere i praktiske spørsmål som skal finne en løsning alle kan leve med. over det lederen og arbeidstakerorganisa- med støy som man må tåle, dette kan på sikt fornøyd. Han jobber i Nedre Telemark jord- – Det er viktig å gå inn i forhandlingene med sjonene beskriver. Derfor må arbeidsgiver gi en dynamikk og positiv lønnsutvikling for skifterett, som i likhet med de aller fleste et mål om at partene til slutt skal komme være tydelig ikke bare på hvem som bør flere medarbeidere. Vi møter også tillitsvalg- domstoler ikke er eget forhandlingssted. i havn. Alle må forlate forhandlingsbordet prioriteres, men også hvis man har personer te som ser dette poenget, sa Bottheim. En - Kurset var veldig bra både på innhold og med å forholde seg til sluttresultatet. Parte- som det ikke blir riktig å prioritere i denne slik linje fordrer likevel at domstolledelsen gjennomføring. Alle foto: DA ne har et felles ansvar for forhandlingsresul- omgang. Hvis ikke kan sluttresultatet skape praktiserer åpenhet mot arbeidstakeror- tatet, det var dette partene i fellesskap fikk konsekvenser man ikke ser helt rekkevidden ganisasjonene. Før kunngjøring av ledige Etter min mening passet kurset godt for til innenfor rammene denne gangen. Vi skal av, sa han. stillinger skal arbeidstakerorganisasjonene i ledere, uansett domstoltype og størrelse. leve sammen som parter og kolleger også henhold til tariffbestemmelsene få anled- Det anbefales for andre! Spesielt var det ning til å uttale seg. Organisasjonene kan nyttig for oss i jordskiftedomstolene å se på komme med innspill men det må være klart hvordan utfordringer knyttet til rekruttering at det er arbeidsgiver som til slutt bestem- kan få betydning i lønnsforhandlinger, sier Hovedtariffavtalen (HA): regulerer mer lønnsinnplassering ved tilsetting, Nord. lønn, arbeidstid, arbeidsbetingelser og understreket Schwung Nilsen. sosiale rettigheter – Dette var nyttig for oss som skal ha lokale Hovedavtalen (HTA): Regulerer blant forhandlinger til høsten. Oslo tingrett er eget annet medbestemmelse, organisas- forhandlingssted og vi forhandler med Parat, Jon Bottheim og Yngvild Schwung Nilsen står bak DAs seminar om tariff og lønnspolitikk. jonsrett og forhandlingsrett. NTL og Dommerfullmektigforeningen. I år er – Vi håper å få til et slikt seminar neste år også, vi får se an hvilke kompetansetiltak som Erik Nord og Jorunn Rummelhoff var begge også potten rekordstor, 1,75% av lønnsmas- prioriteres, sier de to. fornøyde med utbyttet. sen. Det sier Jorunn Rummelhoff, HR-leder

14 15 av kun én rettsinstans. Felles funksjonalitet bli realisert innen utgangen av 2017. Hva vil prosjektet innebære for gir fordeler knyttet til gjenbruk, mens in- tingrettene og lagmannsrettene? stansspesifikk funksjonalitet må legges ”på Hva vil prosjektet innebære for – Brukerne i ting- og lagmannsrettene vil Prosjektet nye saks- toppen” for å få et saksbehandlingssystem merke en rekke endringer. Dette knyttes jordskiftedomstolene? som møter brukernes behov i hver enkelt – Ny jordskiftelov trer i kraft 1. januar 2016, spesielt til oppgradering av den tekniske in- instans. og krever et nytt helhetlig saksbehandlings- frastrukturen, som vil gi økt ytelse og stabi- system for jordskifterettene. Hensikten med litet. Selve oppgraderingen av infrastruktur behandlingssystemer FOR NOEN Hva vil prosjektet innebære for å bygge videre på de alminnelige domsto- kan som nevnt resultere i ustabilitet for en Høyesterett? lenes saksbehandlingssystem som felles kortere periode. Vi gjør imidlertid alt vi kan – Høyesterett fortsetter med sin videreut- plattform både for jordskifte og Høyesterett, for å forhindre dette. Ellers vil et nytt doku- Prosjektet nye saksbehandlings- Mange har fått med seg at domstolene ble fullelektronisk saksbehandling i domstolene, vikling og vedlikehold av saksbehandlings- er å gjenbruke teknologi og funksjonalitet på mentlager være av de viktigste endringene. systemer skal blant annet gjøre styrket med 38 millioner kr på statsbudsjet- men er avhengige av hva som skjer rundt oss systemet Høyrett, men vil i slutten av 2015 tvers av instansene. Det samme gjelder nytt rapportverktøy, saksbehandlingssystemene mer tet for 2014. Ca. halvparten av midlene går til for at dette skal realiseres. starte med detaljert kravspesifisering og som gjør dagens LOVISA-rapporter mer til- prosjektet Nye saksbehandlingssystemer. løsningsbeskrivelse for et nytt saksbehand- Utviklingen av nytt saksbehandlingssys- gjengelige. Ut over dette vil det komme små stabile og robuste, samtidig som - For å forenkle og begrense kostnadene til Hvorfor videreutvikle i stedet forå bli lingssystem. Det nye systemet bygger videre tem for jordskifte startet opp i mars 2014. forbedringer i ulike saksflyter for tingrett og også jordskiftedomstolene og utvikling, drift og vedlikehold av domstolenes kvitt heng og nedetid? på LOVISA som felles plattform. Dette for I løpet av høsten 2015 vil en første versjon lagmannsrett, samt noe utvikling for sam- Høyesterett utvikler nye saks- saksbehandlingssystemer, er det etablert – Det ligger en rekke ytelses- og stabilitets- å gjenbruke teknologi og funksjonalitet på av saksbehandlingssystemet være ferdig. handling med Aktørportalen (ELSAM). behandlingssystemer på samme et fireårig utviklingsprosjekt for å få alle på tiltak i videreutviklingen av Lovisa. Prosjekt- tvers av instansene. Høyesteretts nye saks- Denne vil utvikles videre, blant annet basert felles plattform. Det har vært gjennomført et organisasjonen har fullt fokus på å minimere behandlingssystem er foreløpig planlagt å på innspillene som kommer. plattform som LOVISA. Arbeidet omfattende forarbeid til prosjektet, herunder nedetid og ustabilitet i kommende leveran- er godt i gang, men prosjekt- beslutningen om å legge dagens Lovisa ser. For å få mer robuste saksbehandlings- lederen er nøye med å under- til grunn for ny felles plattform. Formell systemer, er det imidlertid behov for flere streke at prosjektet ikke samler oppstart av prosjektet var 1. januar i 2014, komplekse utviklings- og oppgraderings- og da ble det utført forberedelser omkring aktiviteter. I en kortere periode, kan dette absolutt alle løse tråder innen arbeidets organisering og bemanning. Det resultere i ustabilitet ved nye leveranser. Jeg domstol-IT. sier prosjektleder Olav Lindebrekke. Han ønsker imidlertid å presisere at vi gjør alt påpeker videre at det kun er jordskifteret- vi kan for å unngå at brukeren skal oppleve JSR TR LR HR Av Tage Borøchstein tene og Høyesterett som i realiteten vil få et problemer med saksbehandlingssystemene nytt saksbehandlingssys- i prosjektperioden. tem. For tingrettene og lagmannsrettene er det Vil ikke et mer komplekst system gjøre snakk om videreutvikling oss enda mer sårbare ved oppgrade-

Foto: PWC av det eksisterende. ringer? – Nei, prosjektet arbeider med utvikling som Vil prosjektet også gi skal redusere kompleksiteten i LOVISA og oss et arkivsystem for implementere løsningsarkitektur samt infra- Funksjonell plattform administrative saker? struktur som gjør oss mindre sårbare. Mye – Nei, dette er et eget av denne utviklingen skjer ”under panseret” prosjekt. Domstolad- og vil ikke være like synlig for brukerne ved ministrasjonen skal 1. implementeringstidspunktet. Dette vil imid- september innføre nytt lertid bli mer synlig over tid da det vil merkes arkivsystem. Del 2 av ar- at systemet er mer robust. kivprosjektet er å innføre dette arkivsystemet (Acos I hvilken grad vil systemene legge førin- Teknisk plattform Websak) også i domsto- ger for hvem som gjør en oppgave? lene. Finansiering og – Saksbehandlingssystemet er rollebasert, opplegg for dette er ikke og definerer klart hvilke oppgaver som skal avklart. gjøres av hvem. Det er imidlertid en del flek- sibilitet knyttet til dette, slik at systemet ikke Vil vi få heldigitale skal oppleves som rigid for brukerne. domstoler? – Dette er ambisjonen, Hvilke fordeler gir modellen det nå men forutsetter bl.a. per- arbeides etter? Teknisk infrastruktur sonlig digital signatur og – Vi får et skille mellom det vi kaller felles elektronisk samhandling funksjonalitet og instansspesifikk funksjo- med alle aktører. Dermed nalitet. Felles funksjonalitet innebærer at Olav Lindebrekke, innleid konsulent fra PWC, leder prosjektet blir det mer riktig å si denne brukes av to eller flere rettsinstanser, Illustrasjon som viser sammenhengen i de ulike nivåene ”under panseret” i saksbehandlingssystemene. nye saksbehandlingssystemer at vi legger til rette for mens instansspesifikk funksjonalitet brukes

16 17 ELSAM-PROSJEKTET: Tolken hadde ordet for Agder Venter på effektene Den 11-12. juni hadde Agder lagmannsrett et seminar hvor tolking i retten var tema. – Det er positivt å være med på grensen for hvor mange som slutter seg til påtok seg å skanne inn motpartens doku- prosjektet, men de store effekte- på dette stadiet av prøveprosjektet. Vi har menter i disse tilfellene. Dette fordi de ikke også mange advokater utenfor distriktet som ville legge noen ekstra byrder på de advoka- Av Tage Borøchstein ne av nyvinningen har ennå ikke ikke kommer til å bli portalbrukere før flere tene som ville bli brukere. - Det vi sparer på Hva blir egentlig sagt? vist seg for oss. Domstoladmi- domstoler tar i bruk Elsam, sier Bjørneset. mindre utskrifter, kopiering og frankering Tolken har ordet er et regionalt konsept som nistrasjonen har laget en bru- Advokatene har vært positive til bruken. blir utlignet av skanningen, sier hun. domstolene kan bestille gjennom DA. Omsorgsovertakelse, gutt 4 år, familie fra Kongo, mors forklaring kerundersøkelse for advokatene Portalen gir dem døgnet rundt mulighet til å sende dokumenter, se frister i saken og de Dommerne merker lite Barnevernets advokat til mor: og det blir spennende å se hva For Agders tilfelle var det tolkefaglig råd- Tolk: slipper selvsagt å forholde seg til postgan- Bjørneset forteller at dommerne ikke opple- Eric sier ”mamma slår”. Psykologen sier Alternativ 1: Vi straffer ham, han er giver Hilde Hådem som ledet seminaret. de svarer. Det sier sorenskri- gen. – Imidlertid har advokatene slitt med ver at Elsam har endret arbeidshverdagen i du har manglende tilknytningsevne, ikke vanskelig. Onkelen min er sterk, han Hennes tema var ”Kultur og språk – hva gir snakker med ham, at gutten viser ukri- er forbannet på Eric. ver Kirsti Bjørneset. Hun leder at portalen foreløpig ikke takler store eller særlig grad. mening på norsk”. tisk adferd. Hva er din kommentar? Alternativ 2: Neida, men han behøver Sunnmøre tingrett, en av dom- mange saksdokument i en innsendelse, sier grensesetting, han er bestemt. Onke- Bjørneset. - Dommerne opplever at det er lettere å Tolk: stolene som er med på prøve- - Det er en samstemmig oppfatning blant len min har onde hensikter, han har bla gjennom alle dokumentene i papir, enn Eric sier ”mamma banker meg”. Psy- kastet en forbannelse over Eric. ordningen Elsam. dommere og saksbehandlere at dette var kologen sier De/dere har manglende Merarbeid for domstolen digitalt. Som prøvedomstol har vi imidlertid svært utbytterikt og ga grunnlag for en en- tilknytningsevne, ikke snakker med ham, - Tolken brukte det første alternativet. I tingrettens rettskrets er det de små advo- hatt tilbud om to skjermer på alle kontor, gasjert erfarings- og meningsutveksling. Det at guttens oppførsel er uten kritikk. Hva Dette viser hvordan tolken ofte må Av Tage Borøchstein katkontorene som har vært de mest positive og det er en fordel når man har behov for å sier førstelagmann Dag Bugge Nordén. er din kommentar? foreta egne valg av meningsinnhold brukerne. - Dette er naturlig, med mindre jobbe med to skjermbilder samtidig, eller og at flere alternative oversettelser støtte fra advokatsekretærer er det de som beramming samtidig som en vil ha tilgang til Mor: er mulige. Eksempelet viser at språk Han påpeker at situasjonen rundt tolking i I mai hadde litt over 100 brukere (advokater, har mest utbytte av å ha alt tilgjengelig på dokumenter. Hun påpeker samtidig at den Nei men … han må straffes/rettes på/ og kultur henger sammen og hvordan domstolene ikke er beroligende. - Vi har i de korrigeres, han er vanskelig, ehhh … det tolkens egen fortolkning kan påvirke advokatfullmektiger og sekretærer) regis- én teknisk plattform, sier sorenskriveren. digitale løsningen gjør det lettere å jobbe siste par årene i stigende grad blitt opp- er visst … min onkel, han har makt/kref- opplysningen av saken, sier tolkefaglig trert seg i Aktørportalen for å kunne utveks- Hun peker på at det i mange tilfeller er slik hjemmefra. merksomme på betydningen kvaliteten på ter/magiske evner, han har forbannet rådgiver Hilde Hådem. le dokumenter elektronisk i sivile saker. at bare en av advokatene i en sak bruker Ak- Eric. Du kjenner ham. tolking har for effektiv kommunikasjon med tørportalen. – Da må saksbehandlerne våre Brukerundersøkelse på vei fremmedspråklige og fremmedkulturelle - I vår domstol har vi lagt stor vekt på å gi skanne inn den andre partens dokumenter - Nå er vi spente på en brukerundersøkelse i retten. Presentasjonen til Hådem belyste god informasjon til advokatene. Det har i portalen, det er merarbeid for oss, sier DA skal sende ut til Aktørportalens brukere. likevel aspekter ved temaet som var nye vært en viktig jobb, men nå føler vi å ha nådd sorenskriveren. Det var tingretten selv som Da får vi se om svarene fra advokatene er i for oss, og inspirerte til videre drøftelse av samsvar med det vi opplever er deres erfa- mulige forbedringer. Tolkingen er en akil- ring og synspunkter. leshæl for rettssikkerheten og kvaliteten på domstolenes avgjørelser i dagens prosess- Bjørneset er fornøyd med at de er med på ordning, sier Nordén. Foto: DA prøveordningen. – Det er jo spennende å få være med på utviklingen av en viktig tjenes- te. Prosjektarbeidet preger domstolen og Bestille tolken har ordet? Se http://intranett/ gir dynamikk på mange områder, sier hun. Faglig/Kompetanse/Kompetansetiltak/Tolken- Samtidig er dette også en helt nødvendig har-ordet/ utvikling i domstolene for å holde tritt med samfunnet rundt oss. Derfor handler dette Hilde Hådem hadde foredraget ”Tolken har ordet ” for Agder lagmannsrett i juni. også om å ivareta tilliten, sier hun. Soren- skriveren tror likevel at de store gevinstene ligger lengre frem i tid, både for domstolene Hilde Hådems forslag til innledning i sak med tolk og brukernes del. – Den største effekten og Dommerens formaning når tolken skal avgi forsikring Dommerens formaning til tolken endringen vil vi først få når alle aktører, det • Som rettstolk er du etter loven pålagt nøye å følge • Som tolk i retten har du plikt til å si fra dersom du ikke kjenner vil si advokater, sakkyndige og meddom- forhandlingene og gjøre oppmerksom på misforstå- deg kvalifisert til oppgaven. Du plikter å tolke alt som kommer mere, er portalbrukere. I tillegg blir det et elser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av til uttrykk og ikke utelate noe eller selv tilføye noe. Du skal gjennombrudd når vi får en fullelektronisk det som foregår. Tolken skal tolke på korrekt måte, ikke la egne meninger prege tolkingen. Er du usikker på om du samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Og har hørt riktig, eller på annen måte er i tvil om hva som kom til behandling i retten, sier Bjørneset. tolken må avgi forsikring om at tolken vil forholde uttrykk, må du si ifra, slik at den som har brukt uttrykket, kan seg på denne måten. gjenta det eller formulere det med andre ord, som så blir tolket. • Forsikrer du at du så vel i denne som i fremtidige Oppdager du at du har tolket feil, må du gjøre oppmerksom på saker samvittighetsfullt og etter beste overbevisning det. Du må også si fra dersom tolking ikke kan skje på forsvar- Kirsti Bjørneset er leder av Sunnmøre tingrett, som er blant de første til å prøve elektronisk vil utføre ditt verv som rettstolk, så gjenta etter meg: lig måte. dokumentutveksling i sivile saker. Det forsikrer jeg.

18 19 PORTRETTET: ARNE RINGNES Superbrukerne samlet seg

En gang i året samles superbrukerne i lagmannsrettene. I mai had- de de en todagers samling i Bergen med Gulating lagmannsrett som arrangør.

Av Tage Borøchstein

- Første tema var ELSAM, altså elektronisk brukes i alle domstoler, sier Arnhild Bø, som superbrukere. Dette er en god mulighet til samhandling i sivile saker. Vi fikk gjen- også er superbruker i Gulating lagmanns- å høre hvordan vi på hver vår kant løser det nomgått hvordan aktørportalen fungerer rett. som ofte er felles utfordringer, sier Bø. og hvordan Lovisa er koblet sammen med den. Det sier Wibecke Søraas Onarheim, Viktig møteplass Avtaler tema superbruker i Gulating. Frostating lag- Blant de andre temaene var tilgangsstyring På samlingen i Bergen deltok 15 personer. mannsrett fortalte så om status hos dem for vanlige Lovisa-brukere og ny saksflyt for Dette var superbrukerne i lagmannsrette- som pilotdomstol i ELSAM-prosjektet, blant sivile krav med oppdatert føringsveiledning. ne og to personer fra IKT i Bergen. I tillegg annet om forarbeidet med markedsføringen - Vi ble også orientert om jordskifteoverret- deltok Liv Damvall og Linda Johannessen, mot advokater. tenes innlemmelse i lagmannsrettene fra begge fagansvarlige i Lovisa. 2016 og hvilke endringer dette muligens får - Som førstelinjetjeneste i brukerstøtten for Lovisa, sier Onarheim. Neste år arrangeres møtet av Borgarting for Lovisa-henvendelser på egen domstol, Ellers diskuterte superbrukerne ulike lagmannsretts superbrukere. Temaene for må vi ha god kjennskap til all utvikling som problemstillinger og mulige forbedringer i møtene avklares hver gang på forhånd etter berører saksbehandlingssystemet. Derfor Lovisa, knyttet til blant annet flyter. ønsker fra deltakerne. er det viktig å få innblikk i ELSAM allerede nå som det kjøres som pilot. Det samme - Det er nyttig og viktig å kunne møtes for gjelder elektroniske salær, som er tatt i bruk å diskutere problemstillinger rundt Lovisa av prøvedomstolene for ELSAM. Vi må ha generelt. I hverdagen er det for travelt, da god kjennskap til dette siden det senere skal har vi lite tid til å kontakte andre domstolers Foto: DA

Lagspilleren

Wibecke Onarheim (Gulating), Rønnaug Hoff (Borgarting), Gunvor Kaasen (Hålogaland), Arnhild Bø (Gulating), Liv Damvall (fagansvarlig Lovisa) – Kristin Nybråten (Borgarting), Tone Skaugen (Eidsivating), Maria Sotuyo (Frostating), Liv Berit Hanssen (Agder), Linda Johannessen (fagansvarlig Lovisa), Siv Anita Strømodden (Agder), Elisabeth Wråli (Frostating), Hilde Jorunn Hanssen (Hålogaland), Lasse Tiller (Gulating), Niklas Haldorsen (Gulating).

20 21 PORTRETTET: ARNE RINGNES

”Arne Ringnes er en av landets av kompetansen i de tekniske fagmiljøene i skole, da han i åtte måneder var til sjøs. – Et ninger” til advokatene. Ikke minst i USA forkant, sier han. Ringnes legger til at det fra skranken. Jeg tapte så det suste. Senere aller dyktigste advokater og Norge, sier Ringnes. ganske utradisjonelt valg der jeg vokste opp, er standarden høy, der har advokatene en har hendt at begge partene har innsett at har jeg vært her med både Napster, Gule vil tilføre Høyesterett viktig og på Oslo Vest. Jeg ble dekksgutt og sjø- veldig grundig tilnærming. Samtidig har de domstolen fattet en avgjørelse uten å ha for- Sider og Tripp-Trapp-sakene. Det gikk bedre, Første store advokatfirma mannslivet var et eventyr. Spesielt gjorde det overblikket, sier Ringnes. stått saken.- Da ankes det, og man får en god legger han til. tung faglig kompetanse”, skri- Ringnes peker på at veksten innen fagfeltet inntrykk hvordan alle jobbet for hverandre avgjørelse i ankedomstolen. Så ja, opphavs- ver Høyesterett på sitt nettsted. immaterialrett er bare ett eksempel på at i kritiske situasjoner, sier han. Ringnes for- Patentsaker spesialiseres rett gir utfordringer. De er likevel ikke større Ringnes forteller at avgjørelsen om å søke Advokatguiden Chambers & rettsområder vokser og kompliseres. Derfor teller om en episode da de lå til ankers i Den En del hevder at immaterialrett på grunn av enn at de kan håndteres, sier Ringnes. seg til Høyesterett modnet i ham i om lag partners sier ”fun to work with” har også advokatbransjen omorganisert seg engelske kanal og det blåste opp til sterk kompleksiteten passer for et visst innslag av trekvart år. og gått fra små til større virksomheter. - Her storm. Det ble beordret evakuering, men spesialisering i domstolene. For patentsaker Tid for domstolene - igjen - Det som tiltrekker meg, er de faglige og ”well prepared every time”. til lands merkes rettsliggjøringen spesi- dette nektet skipperen å gå med på. Han ville er dette allerede en form for realitet fordi Nå skal Arne Ringnes jobbe i domstolene. utfordringene og utfoldelsesmulighetene. Store ord, men de bekreftes ved elt gjennom EØS-reglene - Drev du med heller ta båten ut til sjøs, men problemet var Oslo tingrett er særskilt verneting og samler Han har vært der før, i det som dengang het Å få jobbe konsentrert bare med jussen for en sjekk med kolleger og ven- konkurranserett på åttitallet, var det nok å at begge ankrene hadde kilt seg fast i gamle sakene på en håndfull dommere. Men for- Indre Follo tingrett. Der havnet han etter to å få sluttproduktet, dommen, best mulig. ner. Hva er hemmeligheten bak være stø i et par paragrafer i prisloven. Nå er ubåtnett fra krigen. Dermed var skipet fast- skjellig fra andre lands spesialdomstoler har år i Justisdepartementets lovavdeling. Legg så til at du jobber med veldig interes- dette et stort og komplisert område med til låst. – Da tok to av gutta ansvar og lirte seg dommerne i Oslo også andre sakstyper. – Tiden som dommerfullmektig i Follo, sante saker, sammen med noen av landets den faglige styrken og gløden for dels dramatiske sanksjoner ved regelbrudd, ned langs skipssiden i en såkalt båtsmanns- under sorenskriver Jan Erik Aarsland fremste jurister. Derfor søkte jeg, sier han. samarbeid hos den nyutnevnte og kravene til advokatens innsikt er store. Et stol. Det er en planke festet med et tau i hver - Den norske ordningen gir trygghet fordi Olsson, var enestående. Rettskretsen var - Leser man en høyesterettsdom, er den jo høyesterettsdommeren? annet eksempel er varemerkeretten. Pro- ende som fires ned. Der stod de og jobbet dette er helt spesielle saker. Jussen er spe- den gang veldig variert. Enebakk var en alltid interessant. Det er fordi premissene sedyre i en tvist om retten til et varemerke med å kutte nettene, mens planken de stod siell og faktum er krevende. Forklaringer fra jordbrukskommune, Kolbotn var bynær og blir grundig gjort rede for og argumenta- Av Tage Borøchstein kan i dag involvere et stort antall dommer fra på svingte ut og inn til skipsskroget. Det gikk vitner og sakkyndige foregår ofte på engelsk, hadde storbyens kriminalitet, mens det i Ski sjonen så utførlig og førsteklasses. Så har EU-domstolen, sier Ringnes. bra, de to kom opp igjen og hadde berget oss det er fagkyndige meddommere og ofte og Oppegård var mye næring og industrivirk- du dissensene, som også er interessante. Vi Ringnes er kjent som ekspert innen imma- alle ut fra en farlig situasjon, sier han. et stort antall sakkyndige vitner. Området somhet. Ringnes var likevel sikker på at det skal ikke lengre enn til Danmark for å finne teriellrett, særlig opphavsrett, patenter og Advokatfirmaet Thommesen, som han reguleres av internasjonale konvensjoner og var advokat han ville bli. kortere dommer, mens det i EU-domstolen varemerker. nå forlater etter 28 år, er et godt bilde på internasjonal praksis er sentral. Vurde- ikke er dissenser, sier han engasjert. - Immaterialrett brenner jeg for. Det dreier endringene i bransjen. ringen av om det foreligger ”oppfinnelses- - I oppveksten og studietiden likte jeg å seg om rettsbeskyttelsen av teknologi, Arne Ringnes er en av lan- høyde” tar for eksempel utgangspunkt i en diskutere, var samfunnsinteressert og leste Under fotograferingen i Høyesterett stopper innovasjon og kunst. Det legger det rettslige – Nå er vi et av landets største advokatfir- dets aller dyktigste advokater ”problem-løsnings metode” som praktiseres mye. På studiet var det ingen fag som tiltrakk flere og ber ham hilse på når fotografen har grunnlaget for teknologiutvikling, nyskaping maer med ca. 300 ansatte, sier han og viser av Det Europeiske patentkontor i München. meg mer enn andre, alt var interessant. Jeg fått sitt. Ny jobb. Nye kolleger. Nytt team. og kunstnerisk aktivitet. Mye av det vi til fram lokalene. Høyt oppe i etasjene, rett ved - Høyesterett Vurderingen gjøres ut fra en gjennomsnittlig var en flittig og grundig student og så fram daglig har nytte og glede av for eksempel Utenriksdepartementet. Midt i Vika, midt fagpersons ståsted, og involverer et kre- til å bli advokat, jobbe med klienter og gi råd. innen kommunikasjon, IT, helse, musikk, i Oslo. - Veien hit begynte med den første vende teknisk – juridisk skjønn. Det kan for Nå er jeg imidlertid i en fase av yrkeslivet bildende kunst og litteratur hviler på denne store fusjonen blant advokatfirmaene. Vi eksempel være spørsmål om en ny medisin hvor jeg har lyst til å gjøre noe annet, noe rettighetsbeskyttelsen. Også nyvinninger organiserte forretningsadvokatvirksomhet Ringnes metode med et kjent virkestoff skiller seg tilstrek- annet enn å være rådgiver. Som dommer innen blant annet miljøteknologi forutsetter på en ny måte hvor kompetansebygging ble Uansett grad av teamarbeid, er det en kjens- kelig fra kjent teknikk. Da får den patent- er du med på å avgjøre. Det skal bli flott å en effektiv patentbeskyttelse. satt i system og man jobber i team. Da jeg gjerning at å føre en sak om immaterialrett beskyttelse, forklarer Ringnes. argumentere for sin egen mening, sier han kom inn i advokatbransjen jobbet man mer krever store forberedelser. Både kolleger og smiler. Han viser til at opphavsrett er grunnlag for selvstendig. Det var svøm eller synk som og studievenner er imponert av Ringnes` Generalistprinsippet fungerer noen av verdens viktigste næringer. I USA er gjaldt. Dette gjelder også immaterialrett. Det evner og dedikasjon i arbeidet med saker Ringnes er uenig i at det trengs spesial- Inn i Høyesterett dette et kjempestort felt som tusenvis av ad- er et stort og komplekst fagfelt som krever innen eksempelvis kjemi eller medisin. – Her domstoler eller mer dommerspesialisering Journalist og intervjuobjekt spaserer vokater har som spesialområde, en utvikling kompetanseoverføring til nyansatte og er det jo snakk om et voldsomt stort antall i immaterialsaker. – Norske dommere sammen fra advokatkontoret i Vika og til drevet fram av digitaliseringsteknologien. teamarbeid, sier advokaten. permer advokatene kommer trekkende med løser med sin tilnærming sakene på en god Høyesterett for å møte intervjuets fotograf. til rettssaken, sier en studiekamerat som nå måte, stort sett. Til sammenligning er Det - Tiden i Thommesen har gitt meg mange - Her i Norge har vi jo blitt særlig gode Lærte teambygging i praksis er dommer. europeiske patentkontorets avgjørelser ofte spennende oppdrag, mange veldig gode på innovasjon i oljeindustrien. Jeg har Ringnes setter stor pris på lagarbeid i formalistiske og harmonerer ikke med våre minner og ikke minst veldig nære venner. jobbet mye med dette området, eksem- arbeidshverdagen. – Noe av det mest - Ja, forberedelsene er grundige. Jeg starter tradisjoner, sier han. Det blir vemodig å forlate firmaet. Samtidig pelvis teknologi som øker utvinningen fra givende her i Thommesen har vært å bidra med å lese relevant pensum i faget for kjenner jeg lysten til å jobbe mer konsentrert oljereservoarene. Dette er et område som til å bygge opp et kompetent miljø hvor vi videregående skole og eventuelt høyskole. Han legger likevel ikke skjul på at det kan med selve jussen og gleder meg veldig til å fascinerer meg voldsomt også utover jussen. jobber i team. Særlig godt fungerer det med Jeg leser det, og det jeg ikke forstår slår være utfordrende å gå i retten. Både grunnet starte i Høyesterett, sier han. Norske myndigheter, med Jens Evensen i yngre jurister. De har ofte annen tilnærming jeg opp i leksikon, wikipedia og ellers på kompleksiteten og det faktum at han har spissen, var forutseende nok til å lage regler til problemet, sier han. Ringnes åpner døra nettet. Så går jeg løs på saksdokumentene møtt dommere som rett og slett ikke har - Det er jo veldig flott her, sier Ringnes, vel som sikret en oljeutvinning under nasjonal til et stort møterom. – Her har jeg nærmest og jobber meg gjennom på samme måte. Her forstått jussen eller de hensyn og verdier framme til fotografering i Høyesteretts styring og kontroll. Dermed kommer fortsatt bodd i to uker nå, sammen med flere andre har jeg lært mye av å jobbe både mot og med som ligger bak. Særlig innen opphavsretten. plenumssal. Han ser seg rundt mens han inntektene samfunnet til gode. Også det i arbeidet med en stor sak. Så akkurat nå er utenlandske advokater. Immaterialrett er et – Det er alltid advokatens oppgave å forklare setter håndflatene i et av bordene. - Jeg har forretningsmessige aspektet fascinerer, jeg litt lei store møterom, sier han og ler. internasjonalt felt, så internasjonale klienter det kompliserte på en forståelig måte for ført 5 saker her, husker alle veldig godt. I min Navn: Arne Ringnes landet har fått en enestående innovasjons- Den blivende høyesterettsdommeren lærte har det vært mange av. Og internasjonale dommeren. På akkurat dette området ville første prøvesak møtte jeg høyesterettsad- Alder: 59 år industri med på kjøpet. Vi kan være stolte teamarbeid i praksis etter videregående klienter medfører ”internasjonale forvent- jeg nok likevel som dommer lest meg opp i vokat Annæus Schjødt, med 40 års erfaring Bor: Oslo Familie: Gift, 2 barn Aktuell: Ny dommer i Høyesterett 22 23 KRONIKK Av styreleder Bård Tønder. Kronikken er en litt bearbeidet versjon av foredraget på Domstolledermøtet i mai 2014

Riksforsamlingen så debatterte fram til 16. er sorenskriver på Toten, Lauritz Weide- mai. Han ble året etter justisminister, men mann. Han foreslo allmenn stemmerett gjorde visst nok ingen suksess som politiker, for alle menn over 25 år. Så radikal ble ikke i følge professor Ola Mestad. Men Mestad Grunnloven, men siden både selveiende GRUNNLOVEN - framhever ham som jurist og tillegger ham bønder og leilendinger på matrikulert jord en avgjørende betydning for utformingen av fikk stemmerett, ble den den mest radikale Grunnlovens kortfattede, men likevel noen- i Europa. DOMMERNE OG DOMSTOLENE lunde presise bestemmelser. Han karakteri- serer Diriks som Eidsvolls lovavdeling. Han Weidemann var i det hele tatt en betydnings- har nok hatt mang en korreksjon til Adler/ full representant på Eidsvoll. Han skal ha en Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnlo- lære innenfor statsforfatningsrett. Profes- derer dommerne. Falsens lovforslag. stor ære for forbudet mot å oppheve odels- ven, er det gjerne Grunnlovens politiske og sor Schlegel er her den sentrale læremester. og åsetesretten – en garantist for selveiende historiske betydning som er i fokus – dens Tidens lære var preget av opplysningstidens Det er særlig grunnlovsforslaget som soren- Falsens innsats, både som idéskaper, bønder i landet. Og at han må ha vært ansett betydning for utviklingen av folkestyret og filosofi og konstitusjonene som kom i kjøle- skriver Christian Magnus Falsen presenterte forslagsstiller, uformell leder av selvsten- som en betydningsfull jurist viser det faktum demokratiet og ikke minst den betydning vannet av denne. på Eidsvoll, og som han hadde utarbeidet dighetspartiet og ikke minst som leder av at han, sammen med Diriks og professor den har hatt for vår selvstendighet. Og det sammen med lektor Adler, som det vises konstitusjonskomiteen, er formidabel. At han Sverdrup, deltok i revisjonskomiteen som ga er vel først og fremst Eidsvollsmennenes Når Eidsvollsmennenes forhåndskunnska- til når Eidsvollsmennenes idébakgrunn Bård Tønder, styreleder i hadde en enestående innflytelse på det som Grunnloven dens endelige form. fortjenestefulle innsats for å tilrettelegge for per omtales, hører vi først og fremst om den omtales. Domstoladministrasjonen skjedde på Eidsvoll, vitner ordtaket fra den en slik utvikling som blir framhevet når disse franske filosofen Montesquieu og hans verk tid: «Jeg stemmer som Falsen.» Han er med I konstitusjonskomiteen satt også tollproku- omtales. Dette må da også være de riktige «Lovens ånd», og dessuten om kontitusjone- rette kalt Grunnlovens far. rator Christopher Friman Omsen, som året hovedtema når Grunnlovens betydning for ne fra Amerika og enkelte av delstatene, den Vi ser at det er naturretten Antakelig etter inspirasjon fra den ameri- etter ble utnevnt til høyesterettsdommer. vårt land skal omtales. franske menneskerettserklæring av 1789 og som er den filosofiske basis kanske grunnloven foreslår Adle/Falsen at Nå har vi sett på dommernes rolle for det Han er også beskrevet som en av komiteens grunnlov av 1791 og enkelte andre konstitu- ingen må straffes «på liv, frihet eller ære som har med rettsstaten, likhetsidealet og mest aktive medlemmer. I Eirik Holmøyviks I en slik sammenheng er det kanskje ikke så sjoner fra Europa, blant annet fra Holland. for Adler/Falsens tenkning, med mindre han er dømt skyldig av sine like- maktfordelingen å gjøre. Men hvilken hold- doktoravhandling, Maktfordeling og 1814, rart at domstolenes plass i Grunnloven og og det bærer hele Grunnlov- menn». Det er altså juryen de vil ha innført. ning hadde de til folkestyret og demokratiet. skildres han som særlig aktiv i arbeidet med dommernes innsats i 1814 lett kan forsvinne Det er egentlig litt urettferdig overfor Eng- forslaget preg av. Det ble det som kjent ikke noe av. Kanskje kapitlet om den dømmende makt. Han blir i alle hyllingstalene. Spør du en statsviter, land, for det er her det hele begynner. Vi vet var det Falsens dommerkolleger som ikke Folkesuverenitetsprinsippet var en selv- også omtalt som blant de mest radikale i vil vedkommende si: men det er jo ikke så også at forfatningsutviklingen i England var ønsket å slippe andre til i dommersetet. I følgelighet for de fleste. Men hvem var debatten i riksforsamlingen, der han gikk inn rart – domstolene er jo bare nevnt i 5 av 112 et av mønstrene for Montesquieu. Allerede Vi merker oss alle fall: Vi skal i dag være lykkelig og glad folket – hvem skulle få velge og hvem var for å innskrenke kongemakten til fordel for paragrafer. (Statsviterne har jo som kjent en Magna Carta 1215 knesatte prinsippet om • individets frihet til å realisere seg selv for det. I Danmark er juryen grunnlovsfestet, valgbar? For å begynne med Falsen. Vi kan den lovgivende forsamling. tendens til å holde seg til tall og statistikker dom etter lov, jf. lovkravet i Grl § 96. Senere i • de grunnleggende menneskerettigheter noe som gjør at det ikke er så lett å bli kvitt vel knapt si at han var spesielt demokratisk, når de omtaler dommerne og domstolene.) 1689 får vi Bill of Right som forbyr Kongen å • Folkesuverenitetsprinsippet den. sett med dagens øyne. I følge historikeren Når navn skal nevnes, må vi også ta med Men dette gir et skjevt bilde av situasjonen blande seg inn i de dømmende funksjoner – • maktfordelingsprinsippet Knut Mykland ville hans forslag innebære Wilhelm Friman Koren Christie, sorenskri- – både hva angår dommernes plass blant Kongen skulle ikke overprøve eller instru- For å sikre upartiske og uavhengige domme- at 1/3 av gårdene i Norge var for små til å gi ver i Nordhordland og førsterepresentant fra Eidsvollsmennene og domstolenes plass i ere domstolene. Og han kunne heller ikke Vi ser at det er naturretten som er den re ville Adler/Falsen ha en egen bestemmel- eierne stemmerett, at ¾ av gårdene var for Bergen. Han er den som sitter ved siden av Grunnloven. ensidig etablere nye domstoler på siden av filosofiske basis for Adler/Falsens tenkning, se om dommernes uavsettelighet. Det fikk små til at eierne kunne velges til odelstinget Falsen på det kjente bildet av Oscar Werge- den eksisterende domstolstrukturen. Altså og det bærer hele Grunnlovsforslaget preg han ikke, men uavsetteligheten ble sikret og at det i praksis ville være knapt en bonde land. Grunnen til at han sitter der er at han La oss ta Eidsvollsmennene først: Av 112 re- prinsippet om domstolenes uavhengighet, av. Det var på 230 paragrafer, og her finner gjennom § 22 andre ledd. i Norge som kunne velges til lagtinget, som var riksforsamlingens faste sekretær – en presentanter var 26 utdannede jurister. Ved som vi finner igjen i Grl § 88 om at Høyeste- vi det meste av de bestemmelsene som ble han i grunnlovsforslaget beskrev som et betydningsfull stilling. Beklageligvis var han siden av presteskap og offiserer, utgjorde rett dømmer i siste instans. Noe alternativ tatt inn i Grunnloven som gjelder rettssta- Men han ville dessuten ha grunnlovfestet at «overhus». en av dem som ivret for innskrenkningene i disse embetsmannsgruppen, som var den til en domstolsordning med Høyesterett tens prinsipper – sikring av individets frihet, dommerne skulle ha en anstendig lønn. Og religionsfriheten ved å nekte jødene adgang toneangivende grupperingen. Av de 26 juris- som siste instans kan ikke etableres uten trygghet og forutberegnlighet i samfunnet, her må vi vel bare beklage at han ikke fikk til riket. Men vi får tilgi han på grunn av hans tene var det 18 dommere1 – der sorenskri- grunnlovsendring (kanskje et apropos til tale- og trykkefrihet, religionsfrihet mm. I forsamlingen med seg. En grunnlovfestet store innsats for Grunnloven noe senere på verne utgjorde den største gruppen. Vi hadde dagens tema om forvaltningsdomstoler). Bill tillegg kommer likhetsidealet slik det på ulik rett til anstendig lønn for dommerne hadde Falsens innsats, både som året da han som Stortingets president ledet da ikke vår egen Høyesterett, så det var of Right har også en side til Grl. § 96 – ingen vis har fått utrykk i Grunnloven med forbud vært noe annet å slå i bordet med enn avta- idéskaper, forslagsstiller, det overordentlige Storting høsten 1814. Og ingen høyesterettsdommere der. Men flere straff uten etter dom. mot ny adel, lik plikt til militærtjeneste mv. len av 1999! utformell leder av selvsten- som formann for komiteen som forhandlet av de tilstedeværende tiltrådte året etter dighetspartiet og ikke minst med svenskene, lyktes han å få i stand en embetet som høyesterettsdommere. Og så må vi nevne Act of Settlement fra 1701 Jeg skal ikke trette forsamlingen med å Utkastet fra Adler/Falsen har mer preg av å union med Sverige uten å gjøre vesentlige som slår fast prinsippet om dommernes gjennomgå Adler/Falsens grunnlovsforslag, være en opplisting av statsrettslige og filoso- leder av konstitusjonskomi- endringer i Grunnloven. Dommerne utgjorde altså 16 % av repre- uavsettelighet, som igjen er et uttrykk for selv om det er et imponerende arbeid og fiske tanker og idéer enn å være en lovtekst. teen, er formidabel. sentantene. Det bør være selvsagt at dette dommernes uavhengighet. Vi finner det igjen egentlig ganske morsom lesing. Jeg skal Men her hadde Falsen hjelp av en annen Har vi andre trekk ved Grunnloven der vi utgjorde en yrkesgruppe med særlige forut- i Grl § 22 andre ledd om embetsmennenes bare nevne to forslag som ikke kom med i dommerrepresentant, nemlig sorenskri- kanskje ser spor av dommerstanden? Da setninger når Grunnloven skulle utformes. uavsettlighet uten ved dom, som også inklu- Grunnloven. veren i Larvik, Christian Adolph Diriks. Diriks Det er en annen sorenskriver som har en vil jeg nevne en tilsynelatende liten detalj. Disse dommerne hadde sin utdannelse fra var medlem og sekretær i konstitusjonsko- mer ærerik innsats for demokratiet på Det gjelder § 98 som satte forbud mot å universitetet i København. Vi vet at de der miteen, som i løpet av dagene fra 13. april til Eidsvoll, og som også er mer representativ knytte avgifter til sportler «som erlægges til fikk en grunnopplæring i tidens rådende 1 Blant dommerne tar jeg med tollprokurator Christopher Friman Omsen, som året etter ble utnevnt til høyesterettsdommer 1. mai utarbeidet utkastet til Grunnlov som for embetsmannsstandens standpunkt – det Rettens Betjente». Ganske spesielt at det ble

24 25 DOMMERFORENINGENS JUBILEUMSBOK:

plass i Grunnloven for en slik detaljregule- ring av den kommende avgiftspolitikken på Europarådet skryter av Norges akkurat dette området, og det til og med som Satser på en egen bestemmelse. Vel, nå vet vi at sport- arbeid med forebygging mot lene representerte en betydelig inntektskil- de for mange sorenskrivere, og det er grunn korrupsjon til å tro at de ville gardere seg mot at Staten internasjonalt publikum la ytterligere byrder på det rettssøkende publikum. Det ville jo lett kunne komme i I en rapport fra Europarådets Anti-korrupsjonsgruppe (GRECO) konkurranse med egne inntekter. Kanskje beskrives Norges arbeid med å forebygge korrupsjon og får mye Da Den norske Dommerforening i 2012 feiret sitt 100-årsjubileum, ga var dette et substitutt for forslaget som ikke foreningen ut en jubileumsbok med tittelen ”Dommernes uavhengig- kom med, om en bestemmelse som sikret skryt. De peker likevel på noen tiltak som bør iverksettes. dommerne ”en anstændig Underholdning”. het”. Boken utgis nå på engelsk.– Vi er stolt over å presentere boken Av Iwar Arnstad for et internasjonalt publikum, sier Astrid Lærdal Frøseth, en av bo- Vi kan altså slå fast at dommerne sto helt I rapporten evalueres Norges arbeid for å kens redaktører. sentralt i den politiske diskusjonen og for sikre integritet og motarbeide korrupsjon den saks skyld i den politiske striden som blant stortingsrepresentanter, dommere Av Erling Moe fant sted på Eidsvoll i 1814 og ved utformin- og påtalemyndighet. Disse har, i følge rap- gen av Grunnloven. Uten dommernes innsats porten, høy tillit hos befolkningen, takket hadde Grunnloven neppe blitt slik den ble – være null toleranse mot korrupsjon og et Den engelske utgaven utgis på et neder- utgaven skal kunne leses uten kjennskap til verken i innhold eller i form. system som bygger på åpenhet. landsk forlag under tittelen ”Independence norske forhold, sier Lærdal Frøseth. of Judges”, og ble lansert på et seminar i Hun sier at de setter pris på samarbeidet Mange av dommerne på Eidsvoll ble senere Generelt gir rapporten uttrykk for at Nor- Oslo i juni. Den er allerede på det internasjo- med det nederlandske forlaget som ved stortingsrepresentanter og deltok aktivt i ge anses som et land med lite korrupsjon, nale markedet. utgivelsen har gjort det mulig å bringe bud- det politiske liv. Man trakk den gang ikke den både generelt og i forhold til temaet for dommere, samt forebygge upassende atferd skapet om dommernes uavhengighet ut over konsekvens av maktfordelingsprinsippet og denne evalueringen. Norge roses også for hos dommere. I sin rapport har GRECO kom- - Redaksjonen henvendte seg først til norske Norges grenser. Juristforbundet har bidratt prinsippet om dommernes uavhengighet at å ha gjennomført samtlige anbefalinger met med to anbefalinger. Den ene knytter forlag med forespørsel om utgivelse på en- ved å finansiere profesjonell språkkonsulent dommerne ikke skulle være aktive politikere. som er gitt i tidligere GRECO-rapporter. seg til korttidskonstitueringer av dommere. gelsk, men forlagene hadde ikke tilstrekke- og illustratør. Dagens dommere er nok noe mer tilbake- GRECO anbefaler at myndighetene søker å lig ekspertise eller internasjonalt markeds- holdne, og for høyesterettsdommere fikk vi GRECO mener imidlertid at det forebyg- øke åpenheten i prosessen knyttet til slike føringsapparat. Vi kom i kontakt med det Internasjonale utfordringer endog i 2003 en ny bestemmelse i Grl. § 62 gende arbeidet kan styrkes på noen områ- konstitueringer, samt vurdere å redusere nederlandske forlaget Eleven International Astrid Lærdal Frøseth sier at redaksjons- som setter forbud mot at de kan velges som der. Til sammen gis det i denne rapporten bruken av korttidskonstitueringer. Den andre Publishing, som har stor erfaring med denne komiteen er opptatt av at dommernes og representanter til Stortinget. syv anbefalinger til Norge. anbefalingen går på å arbeide videre med type utgivelser. Vi ble mektig imponert over domstolenes uavhengighet er under press Illustrasjon fra Dommerforeningens jubileums- bok. Tegning: Finn Graff bevissthet rundt etikk hos dommere. markedsføringsapparatet som forlaget har også i flere europeiske land, og viser til at ut- Selv om dommere generelt er noe tilbake- Norge skal innen 31. desember 2015 tilgjengelig, og hvordan forlaget strategisk viklingen i for eksempel Ungarn gir grunnlag holden i den politiske debatten, er det i alle rapportere til GRECO hva som er status i - Slike evalueringer av våre domstoler er planlegger å promotere boken på internasjo- for bekymring. fall ett område hvor vi ikke bør være det – det forhold til oppfølgingen av anbefalingene. verdifulle. Vi vil i tiden fremover gjøre vårt nale kongresser, sier Astrid Lærdal Frøseth. Dette sier forlaget Eleven Publishing om gjelder spørsmål som angår domstolene: GRECO velkomner åpenheten kring til at anbefalingene fra GRECO blir møtt. Det - Dommernes uavhengighet har også en hvilke domstoler skal vi ha i framtiden, lovgiving og de etiske retningslinjene som sier Sven Marius Urke, direktør i Domstolad- Hun sier at boken vil bli anmeldt i internasjo- side til landenes forpliktelser i henhold til den engelske utgaven av ”Dommernes hvordan skal domstolene være organisert Stortingets presidentskap har vedtatt. De ministrasjonen i en kommentar. nale tidsskrifter, blant annet med drahjelp internasjonale menneskerettskonvensjoner uavhengighet: og ikke minst – hvilke dommere skal vi ha? peker likevel på at disse behøver å utvikles fra professorer ved Universitetet i Bergen og til det internasjonale solidaritetsper- Dette er spørsmål som vi dommere er fullt videre og kompletteres med praktiske med internasjonalt juridisk nettverk. spektivet. - Hvordan uavhengige domstoler The aim of the book is to promote ut berettiget til å ha en mening om, også i det tiltak for å øke bevisstheten om retnings- etableres med uavhengige dommere i land reflection and debate on universal offentlige rom. linjene. Internasjonalt publikum under omstilling til demokrati og rettsstat og issues related to the independence of - Til å drøfte ulike temaer knyttet til dom- hvordan prinsippet skal anvendes i interna- judges. The anthology will, therefore, På domstolenes område viser GRECO til at mernes uavhengighet, inviterte vi forfattere sjonale domstoler er spesielt interessant, be of interest for anyone concerned with norske domstoler over lang tid er holdt for som hadde særlig kunnskap og innsikt på sier Lærdal Frøseth. democracy and democracy-building by å være kompetente og uavhengige, og at området. Siden prinsippet om dommernes upholding the rule of law. The anthology tilliten til norske domstoler er tilsvarende og domstolenes uavhengighet vil være ak- Hun viser også til at utfordringer fra det is particularly relevant for judges, law høy. GRECO har en positiv vurdering av tuelt i ethvert land som bygger på rettssta- moderne mediesamfunnet, det flerkulturelle faculties and jurists in general, social ordninger som skal sikre integriteten til tens prinsipper, mener vi at boken vil kunne samfunn, grensedragning mot den utøvende være av interesse også for en internasjonal makt og den administrative styringen av and political scientists, policy-makers, leserkrets. Det var derfor riktig å få boken domstolene er problemstillinger som er officials and NGOs involved in human utgitt på engelsk. Artiklene bygger i det alt viktige både nasjonalt og internasjonalt. rights activities. vesentlige på den norske utgaven, men i noe bearbeidet form med tanke på at engelsk-

26 27 HØYESTERETT 200 ÅR

Redaksjonskomiteen Aage Thor Falkanger ble engasjert som for- Sunde var også forfatter i Dommerforenin- Nåværende redaksjonskomite for Høyeste- fatter, men sluttet da han ble utnevnt til dom- gens jubileumsverk i 2013, ”Dommernes retts historie bind 3 består av følgende mer i Høyesterett. Professor i rettshistorie selvstendighet”, og ledet lanseringssemina- medlemmer: ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen ret for boken. Feires med bøker Sunde, fikk da oppdraget fra DA. Det er Øyre- • Professor Dag Michalsen, juridisk hagen Sunde som neste år vil presentere sitt - Dette er vår markering av at Høyesterett er fakultet, Universitetet i Oslo (leder) Dette året har vi feiret Grunn- Eidsvollgrunnloven ble grunnlaget for den Tredje bind verk om Høyesterett i perioden 1965-2015. 200 år. Det er riktig at Høyesteretts historie • Professor Kristin Asdal, Senter for selvstendige norske staten, selv om vi gikk Domstoladministrasjonen (DA) besluttet føres fram til jubileumsåret. Selv om grunn- teknologi, innovasjon og kultur, lovens 200 år. Neste år er det inn i et kongefellesskap med Sverige. Vi for flere år siden å sluttføre arbeidet med Erfaren forfatter lovsjubileet er i år er det først neste år vårt Universitetet i Oslo Høyesterett. 28. juni 2015 er det fikk beholde hovedtrekkene i Grunnloven, Høyesteretts historie, og at dette skulle Jørn Øyrehagen Sunde er en erfaren forsker nåværende, selvstendige domstolssystem • Professor Marit Halvorsen, juridisk 200 år siden den nye norske og Karl Johan godtok egen norsk regje- være ferdig til jubileet i 2015. Arbeidet er i og formidler. Han har utgitt mange vitenska- har jubileum. I tillegg til at forfatteren vi har fakultet, Universitetet i Oslo ring, eget storting, egen norsk valuta, egen sin sluttfase, og boken blir presentert i juni pelige verk, og er mye brukt som fore- engasjert er en god vitenskapsmann er han • Professor Øyvind Østerud, Institutt for staten fikk egen Høyesterett. statsvitenskap, Universitetet i Oslo sentralbank og altså egen Høyesterett. Dette neste år, like før jubileumsdagen. dragsholder. Senest i vinter medvirket han også en god formidler. Vi ser fram til denne • Professor Ragna Aarli, juridisk fakultet, Dette markeres med to bokut- markerte et kraftig brudd med helstatspo- i NRKs store serie om 1814. I 2013 fikk han boken, sier direktør Sven Marius Urke i Universitetet i Bergen givelser. Høyesterett gir ut et litikken i unionen med Danmark, der Norge Det har vært målsettingen til DA at dette Meltzerprisen for fremragende forsknings- Domstoladministrasjonen. • Høyesterettsdommer Steinar Tjoms- festskrift, og samtidig blir tredje var direkte underlagt Kongen i København. skal være et selvstendig, vitenskapelig verk. formidling med følgende attest fra juryen: land bind av Høyesteretts historie Det er DA som har oppnevnt redaksjonsko- ”Med sitt uvanlege talent og sin nesten • Avdelingsdirektør Erling Moe. Domstoladministrasjonens bidrag til Høyes- mite og engasjert forfatter. Professor Peter umenneskelege kapasitet til formidling av det gitt ut. Dermed er det neste år teretts jubileum er å føre domstolens historie Lødrup var leder av redaksjonskomiteen fagfeltet innanfor rettsvitskapen som ligg han Tidligere har professorene Peter Lødrup og duket for en grundig feiring av fram til i dag. I 2005 kom det to bind, under for bind 1 og 2, og han gikk også inn som på hjartet: Rettshistoria.” Inge Lorange Backer ledet redaksjons- det norske domstolsystemet slik tittelen Siste ord, signert historikerne Erling komiteleder for bind 3. Etter at Lødrup komiteen, og professorene Jorunn Bjørgum, Hans Petter Graver og Anne Hilde Nagel det ble etter at unionstiden med Sandmo og Nils Rune Langeland. Denne døde i 2010 overtok professor Inge Lorange fremstillingen gikk fram til 1965, og var Backer ledelsen av arbeidet inntil juni 2013. vært medlemmer. Danmark tok slutt. finansiert av Justisdepartementet. Nåværende leder av redaksjonskomiteen er professor Dag Michalsen. Av Erling Moe Stormaktsspill 1814

DAs direktør, Sven Marius Urke, innledet - Vi har likevel mange kontaktpunkter med de ansatte i domstolene i sin dømmende

Foto: Kristin Svorte ved åpningen av NTNU Vitenskapsmuseets de norske domstolene hvor en god forståel- virksomhet og vi styrer domstolenes virk- utstilling ”Stormaktspill - Trondheim 1814. se av grunnlovens prinsipp om uavhengige somhet i stadig større utstrekning gjennom Formålet med utstillingen er å gi et innblikk domstoler er viktig for at vi skal kunne utøve digitalisering av saksbehandlingssystemer. i stormaktenes spill og Norge som brikke vår funksjon på en forsvarlig måte. Blant I denne styringen må vi i DA være på vakt og i 1814. Samtidig vises glimt fra datidens annet fordeler vi de midler som Stortinget kort sagt kjenne og praktisere grunnlovens Trondheim, hvor danske prins Christian Fre- bevilger til driften av domstolene, vi driver et uavhengighetsprinsipp i vårt daglige virke, derik loddet stemningen for en norsk uav- utstrakt kompetansearbeid for å dyktiggjøre sa DA-direktøren. hengighetsbevegelse på senvinteren 1814. ”. Urkes tema var Grunnlovens betydning for domstolene og DAs virke i dag, blant annet gjennom maktfordelingsprinsippet samt uavhengige og uavsettelige dommere.

Urke viste til at uavhengighet – både for domstoler og dommere – er en sammensatt og til tider komplisert problemstilling. -En del avgrensninger er klare og selvsagte, andre er i nyanser av grått. Slike grense- dragninger er det også behov for mellom domstolene og DA. Vi er en administrativ overbygning som ikke på noen måte skal Redaksjonskomiteen for Høyesteretts historie. Fra venstre: Erling Moe, Jørn Øyrehagen Sunde (forfatter), Marit Halvorsen, Øyvind Østerud, Ragna Aarli, gripe inn i den dømmende virksomheten, sa Steinar Tjomsland, Kristin Asdal, Dag Michalsen (leder). Urke. DAs direktør Sven Marius Urke åpnet utstillingen ”Stormaktspill - Trondheim 1814”

28 29 KRONIKK Av Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og forfattar av Høgsteretts historie 1965-2015

om politiske val. Difor var nok juristane som tre bøndene. Likevel fann han grunn til å nokon med rett til å «fordre» ved sida av å ha møtte på Eidsvoll mindre valt som juristar og leggja til at «men fra alle Kanter betragtet plikter. Av dei 112 representantane meir som personar ein hadde tillit til. Likeins bliver deres Gjenstriidighed og Opsætsighed som møtte på Eidsvoll hadde var ikkje dommarane på Eidsvoll på grunn destoe meere last- og straf-værdig, da det Når Christie tok over som sorenskrivar i 26 juridisk eksamen, som vil av deira erfaring frå rettsleg praksis, men striider imod al Regjerings Natur og alle Nordhordland i 1806, kunne han altså lesa Foto: Kristin Svorte deira rettspraksis og erfaringsbakgrunn var Staters Indretning med Voldsomhed at tage i rettsprotokollane for sorenskrivarem- seia 23 %. likevel ein faktor som var relevant i høve til sig selv til Rette.» Poenget til sorenskrivaren betet at den norske borgar som vart skapt grunnlovsarbeidet. er altså at dei tiltalte ikkje bare har brote med Grunnlova av 1814, alt hadde funnest med kongen si lov, men at dei hadde brote i forgjengaren sitt medvit. Men minst like Samfunnskontrakten og med heilt grunnleggjande spelereglar for eit viktig; Christie kunne av rettsprotokolla- Av dei 112 representantane som møtte på medborgarar i rettspraksis samfunn med å ta seg sjølv til rette til skade ne sjå at førestillinga om borgaren skapt Eidsvoll hadde 26 juridisk eksamen, som vil Våre 1814 var det ikkje opplagt at Noreg for fellesskapen. Bak eit slikt resonnement gjennom samfunnskontrakten hadde vorte seia 23 %, ved sida av fut i Telemark Peter skulle verta eit demokrati med medborgarar ligg nettopp samfunnskontraktsteorien som kommunisert til meddomsmenn gjennom Jørgen Cloumann som verka som juri- som hadde rettar og plikter både i høve til ein forklaringsmodell på kva som konstitue- dommaren sine resonnement. Enno vidare disk utan ein juridisk embetseksamen. Av kvarandre og til staten. Christian Fredrik rer borgarane sine rettar og plikter i høve til desse var 16 dommarar, som vil seia 14 % av hadde tenkt å vera norsk konge i eine- kvarandre og til staten. eidsvollsmennene; sorenskrivar i Jarlsberg valdstradisjonen, tradisjonen med einevel- grevskap Gustav Peter Blom, sorenskrivar i dige kongar, og notabelmøte var eigentleg Det er mogeleg at Haberdorf sjølv vart noko Det at ein har vern mo t Setesdal Thomas Bryn, sorenskrivar i Nord- meint som ei form for kongehylling. Men overraska over eige resonnement, som at lover har tilbakevirkande hordland Wilhelm Frimann Koren Christie, filosofen Georg Sverdrup argumenterte for eigentleg var revolusjonerande i høve til det kraft gjev ein ikkje samstun- byfut i Halden Carl Adolph Dahl, soren- at den danskenorske kong Fredrik VI hadde eineveldet han virka under, for han kom aldri skrivar i Larvik grevskap og byfut i Larvik brote kontrakten med det norske folket igjen til å grunngje ein dom med samfunns- des ein rett til å delta i stats- by Christian Adolph Diriks, sorenskrivar gjennom å seia frå seg den norske trona, kontraktsargument. Men det kom derimot styringa. Falsen, byfut i Fredrikstad Andreas Michael og at ein ny kontrakt måtte lagast før ein ny etterfølgjaren hans, Hans Andreas Brandt, Heiberg, byfut Hornemann, sorenskrivar i monark kunne veljast. Denne nye kontrakten til å gjera. Brandt tok til som sorenskrivar i Sogn Lars Johannes Irgens, sorenskrivar i vart Grunnlova av 1814. Nordhordland i 1798, til å gjera jamnt. Året Østerdalen Andreas Aagaard Kiøning, soren- etter han tok til i embete grunngav han til dø- kunne han sjå at slike tankar ikkje bare vart skrivar Koren, byfut i Molde og sorenskrivar mes ein dom for incest med at «da Naturens kommunisert gjennom dommane, men òg i Romsdal Frederik Motzfeldt, sorenskrivar Frie Stand er ved det store Selskab eller gjennom diskusjonane på tinget. Til dømes i Orkdal Anders Rambech, stiftsoverrett- Denne nye kontrakten vart Staten ophørt, og denne ved Grundsetninger argumentere ein krohaldar i 1799 med at han sjustitiarius i Trondheim Andreas Rogert, og Love setter Grendser og Straf for Legem- ville «nyde same Frihed som hans naboer og sorenskrivar Weidemann, og byfut i Moss Grunnlova av 1814. lig Omgiengelse i de forbudne Leed.» Med medborgere», og året etter sa ein advokat at Gregorius Winther Wulfsberg. I tillegg hadde andre ord grunngav ikkje Brandt dommen «han ikke ønskede sin Medborger nedgravet kjøpmann Christen Mølbach domarerfaring bare med å visa til lov, men han legitimerte under Fattigdom og Trængsler.» Slik var etter å ha vore sorenskrivarfullmektig i lova med at den var eit resultat av samfunns- dommarar og deira domstolar, i kraft av å Juristar og dommarar Egersund. kontrakten. vera eit offentleg argumentasjonsrom, med Sverdrup bygde resonnementet sitt på å førebu overgangen frå einevelde til demo- I den 15 mann sterke konstitusjonskomiteen, samfunnskontraktsteorien, som spelte No kan samfunnskontrakstenking like mykje krati, og frå at innbyggjarane var undersåttar på Eidsvoll i 1814 som formulerte dei grunnleggjande prin- ei sentral rolle i alle statsrettstenking i nyttast til å legitimera einevelde som eit de- til at dei vart medborgarar med rettar ved sippa Grunnlova av 1814 byggjer på, samt hundreåra fram mot 1814. Dette var velkjen- mokrati. Difor opererte fire av grunnlovsut- sida av plikter. utkast til det materielle innhaldet, var det te tankar mellom juristar på siste halvdel av kasta med einevelde som statsform, og fleire Jørn Øyrehagen Sunde fem juristar, som vil seia 33 %. Av desse var 1700-talet. Og dei var så allment akseptere reiste til riksforsamlinga på Eidsvoll med ei Meddomsmenn og eit gamalt norsk igjen tre, som vil seia 20 % av dei som møtte i deira krinsar, og dermed så langt framme i klar meinig om at einevelde var den ideelle demokrati på riksforsamlinga, dommarar; sorenskri- juristar sitt medvit, at dei prega rettspraksis statsforma for det norske riket. I denne sa- Akkurat som samfunnskontrakten kunne Då Noreg vart skilt frå Danmark med Mellom notabelmøte og riksforsamlinga var Falsen, sorenskrivar og byfut Diriks og i tida før 1814. manhengen er det interessant at Brandt i ein nyttast som legitimasjonsgrunnlag både Kieltraktaten av 14. januar 1814, fanst det i vart samla for fyrst gong 10. april 1814 vart stiftsoverrettsjustitiarius Rogert. dom i 1800 uttrykte at «Medborgerne har Ret for einevelde og for demokratiet, var det underkant av 100 dommarembete i landet; det utarbeidd 31 kjente grunnlovsutkast. Av I 1777 handsama sorenskrivar i Nordhord- til at fordre Sikkerhed» av staten, og i 1801 at ingen automatikk i at det å gje borgarstatus det var omlag 80 norske underrettsdomma- desse er 27 utarbeidd av personar som let Statsrett var og er ein del av rettsvitskapen. land, Johannes Haberdorf, ei sak der tre «Enhver Borger har Ret at fordre Sikker- til innbyggjarane i staten òg førte til ein vid rar, og omlag 15 appelldommarar. På nota- seg identifisera. Juristar var forfattarar eller Frå eit slikt perspektiv er det ikkje så under- bønder hadde nekta å utføra pliktarbeid på hed af Staten». Dette var revolusjonerande stemmerett. Eller sagt på ein annan måte: belmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 hadde medforfattarar av 10 av desse grunnlovsfor- leg at 23% av representantane på Eidsvoll ein veg. Saka var for så vidt enkel, for alle formuleringar. For ein medborgar og ein det at ein har vern mot at lover har tilbake- prins Christian Fredrik kalla inn seks juristar slaga, som vil seia 37 %. Fire av grunnlovs- var juristar, og at meir enn 15 % av den samla tre hadde brote reglar i Kristian Vs norske borgar er noko heilt anna enn ein undersått. verkande kraft gjev ein ikkje samstundes ein mellom dei 21. framståande personane som forslagsforfattarane, som vil seia 15 %, var norske dommarstanden møtte på riksfor- lov av 1687. Kongen var etter Kongelova av Ein undersått var, slik ordninga var under rett til å delta i statsstyringa. Dommarer- skulle diskutera framtida til det norske riket, dommarar; sorenskrivar i Follo Christian samlinga. På den andre sida er ei grunnlov, 1665 og føreordet i Kristian Vs norske lov det dansknorske einevelde, nokon med plikt faring var truleg viktig òg når det gjaldt den men ingen av dei var dommarar. Men deret- Magnus Falsen, byfut i Kragerø Christian som kjernen i statsretten, både eit juridisk einaste lovgjevar i det dansknorske riket, og til å retta seg etter kongelege ordrar i form vide stemmeretten som vart vedteken på ter kom dommarane til å setja sitt preg på Hersleb Hornemann, sorenskrivar i Hardan- og eit politisk dokument. Samstundes er var til og med konge i Guds nåde. Soren- av lov. Ein medborgar og borgar var derimot Eidsvoll i 1814. det hektiske arbeidet fram mot vedtakinga av ger Arnoldus von Westen Sylow Koren, og det å laga ei grunnlova mindre eit spørsmål skrivaren mangla dermed verken lovheimel ein medkontrahent i samfunnskontrakten, Grunnlova 17. mai 1814. sorenskrivar på Toten Laurits Weidemann. om juridisk-tekniske løysingar enn det er eller legitimitetsgrunnlag for å døma dei og dermed sjølv utgangspunktet for lov, og Tidleg mars 1814 konsulterte sorenskrivar

30 31 Nyttig for politikere å besøke tingretten

Christie i Nordhordland og sorenskrivar Wei- frå mellomladeren. Det var eit medvit om Mellom 6-7% av det totale folketalet i Noreg, - Som nytt medlem av justiskomite- heten for en viss spesialisering. Samtidig må Asphjell fikk også en innføring i virksomhe- demann på Toten med sine meddomsmenn dette som gjorde at sorenskrivar Koren i og over 40 % av alle norske menn over 25 år, en er det viktig å reise rundt i landet vi være klar over at det kan bli lengre reiser ten til Frostating lagmannsrett av den nye i ei straffesak. For etter Kristian Vs norske sitt grunnlovsutkast kunne skriva at «den fekk stemmerett i 1814. Dette var ein radikalt og at det kan påvirke advokatmarkedet førstelagmannen, Sven-Jørgen Lindsetmo. å bli kjent med sitt arbeidsområde lov skulle sorenskrivaren i alle alvorlege lovgivende Magt bør forblive i Nationens vid stemmerett i ein europeisk kontekst. Men negativt i de byer eller tettsteder som blir eigedoms- og straffesaker døma saman Hænder» i motsetnad til å vera på kongen det stod ikkje fram som like radikalt på Eids- og saksfelt. Det er viktig å ha god uten tingrett. - Jeg er glad for at jeg ble invitert til Trond- med leke meddomsmenn. Til dømes Lorentz sine hender. Det var uomtvisteleg kongen voll fordi ein var viss på at ein bare revitali- dialog med lokale representanter heim tingrett, hvor jeg fikk en god innføring Ewensen, tollforvaltar i Trondheim, og Chris- som hadde den lovgjevande makt under det serte tingtradisjonen frå mellomalderen, ein om hvordan situasjonen er ved de - Vi kan bli flinkere på å møte disse ulempe- i arbeidsoppgaver og utfordringer. Blant tian Brorson, høgsterettsadvokat og seinare einevelde som Koren sjølv virka under, og det tradisjon ordninga med meddomsmenn viste ulike domstolene og hvordan de ar- ne gjennom å sette rett ute, og ved aktivt å gi annet la jeg merke til at i Sør-Trøndelag høgsterettsdommar i København, hadde i han siktar til er altså situasjonen i mellomal- fungerte på forsvarleg vis. Det medvitet om beider. Det sier Jorodd Asphjell som forsvarer- og bostyreroppdrag til advokater tingrett går ca. seks av ti straffesaker som 1760 og 1797 ført denne ordninga tilbake til deren. Det var òg slike førestillingar om ein den norske tingtradisjonen som prega eids- i distriktene. tilståelsessaker. i likhet med de andre medlemmene norsk mellomalderrett i sine skrifter. Hans norsk, demokratisk tradisjon som gjorde at vollsmennene er òg reflektert i at det norske Paus frå Vardø gav i 1751 ut ei omsetjing av tidlegare sorenskrivar Falsen i 1815 kunne parlamentet vart heitande for eit Storting, og av Stortingets justiskomite i år har Domstolstrukturen er en av de ting som opp- - Nå er jeg også opptatt av hvordan en kan dei norske mellomalderlovene. Til dømes hevda at «Norge har, ved den af Rigsforsma- vart delt i eit Odelsting og eit Lagting. vært på besøk i domstoler. I slutten tar Jorodd Asphjell og hans komitekolleger: styrke domstolene faglig og økonomisk. Jens Bing Dons, professor ved Det juridiske lingen paa Eidsvold udarbejdede Cosntitution av mai var på besøk i Trondheim Slike besøk og samtaler er svært viktig og at fakultet i København og seinare lagmann i af 17de Mai (…) erholdt en Forfatning, i det Dommarerfaring og Grunnlova av tinghus der han møtte ledelsen for - Jeg er opptatt av hvilken domstolstruktur dette må gjøres enda oftere for å bli oppda- Trondheim, og Laurits Kongslew, professor Væsentlige aldeles overenstemmende med 1814 tingretten og lagmannsretten. vi skal ha framover og hvilke erfaringer en tert på de utfordringer vi folkevalgte må ha ved Sorøe Akademie, inkluderte rettshistorie hiin den lykkelige under Hakon den Gode». Som alt sagt, er det å laga ei grunnlov ikkje har gjort seg etter siste reform. Lokalt er det med oss i arbeidet, sier Asphjell. generelt, og norsk mellomalderrettshistorie så mykje eit juridisk som eit politisk arbeid. viktig å se om det er Av Iwar Arnstad spesielt, i sine førelesingar over dansknorsk Det er ikkje utan vidare slik at ein kan kalla Dei som vart valt til riksforsamlinga vart stort nok faglig miljø rett. den gamle tingtradisjonen for demokratisk. difor valt på grunn av politiske og ikkje rundt de lokale ting-

Poenget her er bare at det gjorde ein på juridiske eigenskapar. Det er difor påfallande På tinghuset fikk Asphjell blant annet være rettene vi har i Trøn- Foto: DA Eidsvoll i 1814. Men det at ein kan førestilla at over 15 % av den samla norske dom- med på en tilståelsessak. Sorenskriver Hilda delag. Hva kan dette seg at bøndene var ein del av ein demokra- marstanden møtte på riksforsamlinga på Gerd Kolbjørnsen fortalte om tingrettens bety for kvaliteten av Det er ikkje utan vidare tisk tradisjon i mellomalderen er ikkje det Eidsvoll i 1814. Ein må i ettertid tru at mykje samarbeid med familievernkontoret og om saksbehandlingen same som at ein kan førestilla seg at dei kan av den tillit dei hadde skreiv seg frå måten problematikk rundt dommeravhør. Hun tok og hvilke lokale tiltak slik at ein kan kalla den få stemmerett i eit nytt, norsk demokrati. dei hadde leia tingforhandlingane på, og må- også opp fordeler og ulemper ved sammen- bør en gjennomfø- gamle tingtradisjonen for Trass alt kunne ein i 1814 hausta av erfarin- ten dei hadde argumentert for, og legitimert slåinger av domstoler, noe hun selv har vært re? Det er også et demokratisk. gane frå den franske revolusjonen, der den sine dommar på. Det hadde dommarane med på. spørsmål om den nye demokratiske republikken hadde enda i kaos gjort innan rammene av det dei meinte politireformen og Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (til høyre) er en av justiskomitens og vald. Den alt nemnte Koren sit grunn- var ein reste av den norske, demokratiske - Det er et gode å ha en viss størrelse på domstolsreformen medlemmer som i vår har vært på domstolbesøk. Her forteller Hilda Gerd lovsutkast er prega av frykt for at det same tingtradisjonen frå mellomalderen, og i pakt virksomheten for å håndtere inhabilitet og bør ses sammen? Kolbjørnsen for ham og Sven-Jørgen Lindsetmo om tingrettens Kombinasjonen av Paus si omsetjing av skulle skje i Noreg. Samstundes hadde Ko- med samfunnskontraktstenkinga som var sårbarhet, få et godt faglig miljø og ha mulig- utfordringer. norske mellomalderlover, førelesingar ren, som Christie, Weidemann og dei andre grunnlaget for det nye demokratiet som vart i rettshistorie, og medomsmennene i sorenskrivarane på Eidsvoll, lang erfaring vedteke på Eidsvoll. Slik sett var dommarar norske domstolar, hadde eit revolusjonært med å diskutera med sine meddomsmenn. med å både førebu og avgjera innhaldet i den potensiale i det dansknorske einevelde. Og enno viktigare; det var ei positiv erfaring norske Grunnlova på bakgrunn av sitt virke For meddomsmennene var ein rest av den dei hadde hausta gjennom rådslagingane på og dei erfaringane dei hadde hausta gjennom gamle, norske tingtradisjonen. Etter den tinget. Det er truleg difor ikkje noko tilfelle at det. hadde tinget gjeve lover, ved sida av å døma det var dei same som på landsbygda før 1814 Justiskomiteen møter domstolene etter dei og sjølv eksekvera dommane. Det hadde plikt til å stilla som meddomsmenn, fanst altså ein norsk, demokratisk tradisjon som fekk stemmerett etter Grunnlova. Gjennom de 12 år DA har vært i funksjon har det utviklet seg mange Tidlig på høsten skal også DA arrangere et kontaktpunkter mellom DA og politiske myndigheter. seminar for partienes justispolitiske rådgive- re. Slike seminarer har også vært arrangert Av Erling Moe før, i samarbeid med Høyesterett, Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Seminaret Etter stortingsvalget høsten 2013 ble det nomgang av domstolenes virksomhet, som skal gi gode faglige innspill til rådgiverne. en helt ny sammensetning av Stortingets blant annet saksbehandlingstid, økonomi, I tillegg til samarbeidet med Stortingets justiskomite. I et samarbeid med komiteen kompetanse, IKT og domstolenes forhold til justiskomite har også DA fire årlige møter er derfor Domstoladministrasjonen blitt enig de andre statsmakter. med justisministeren. Dette er en institu- med komiteen om å legge opp til en grundig sjonalisert ordning som har fungert siden innføring i domstolenes arbeid. Dette er blitt Senere i vår har alle medlemmer av komi- opprettelsen av DA. Disse møtene gir rom gjort ved starten av perioden for hver ny teen besøkt en domstol i sitt fylke. Disse for å diskutere saker etter initiativ både fra justiskomite. besøkene har vært koordinert av DA, men statsråden og DA. gjennomføringen har skjedd i den enkelte Et dagsseminar i Oslo tingrett i februar domstol. Domstollederne har gjort en svært med hele komiteen og DAs styre og daglige god jobb med å legge til rette for verdifulle ledelse ga muligheten til en grundig gjen- besøk for komitemedlemmene.

32 33 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT

i stort: i jordskiftedomstolene er det flest menn, mens det i de alminnelige domstolene Søre Sunnmøre tingrett er flest kvinner. – Jeg tror ikke domstolene Kommuner: Herøy, Sande, Va- Samling på skiller seg fra andre arbeidsplasser. Alt tilsi- nylven, Volda og Ørsta, totalt ca. er at en bedre miks også gir bedre arbeids- 34.000 innbyggere. miljø, sier Torvik. Embetet består av sorenskriver, 1 fast dommerfullmektig og 4 Søre Sunnmøre? Wiik ser for seg klare fordeler også ved re- saksbehandlere. kruttering, felles kurs og kompetanseheving av hverandre. Sorenskrivergården i Volda ligger praktfullt til med utsyn over sentrum i en – Det blir enklere å vikariere for hverandre vakker sunnmørsbygd. Vender man blikket inn i bygget, er det ikke like flott. Nå ved kurs, reiser og fravær når vi blir flere. Vi har Søre Sunnmøre tingrett tatt initiativ til en samlokalisering med Sunnmøre ser også for oss å samle lønn, resepsjon og regnskap. Andre områder for felles læring jordskifterett, noe begge domstolene er enige om vil bli et løft. er eksempelvis kollegaobservasjon og rettsmekling, sier hun. - Vi har en dommer Av Tage Borøchstein hos oss som har spesialisert seg på retts- mekling, skyter Torvik inn. Han sier også at Rett på sak møter de to domstollederne Ser framover argumentere ut fra ståstedet til oss som det i noen saker i praksis er slik at partene Elisabeth Wiik og Olav Torvik på førstnevntes Torvik og Wiiks pragmatiske linje er for- kjenner regionen. Våre domstoler er i en kan velge tingretten eller jordskifte-sporet. I hjemmebane i Volda. – I tingretten har vi i holdsvis ukjente toner sammenlignet med region hvor det skjer svært mye både i næ- tillegg har jo våre rettsavklarende saker mye lang tid vært misfornøyd med lokalene. Både andre norske lokaliseringsdebatter. Skal ringsutviklingen, særlig den maritime delen, til felles med skjønn og kan gjøres sammen Elisabeth Wiik viser fram rettsalene i bygget. – Dette er ikke noe å skryte av, vi ser fram til domstolens brukere og de ansatte fortjener ikke små plasser kjempe mot hverandre? Er og på samferdselsområdet. Jeg bor selv i med dette, sier han. prosessen med å skaffe nye lokaler. en annen ramme og andre arbeidsforhold. ikke dette kanskje særlig en lokal tradisjon Herøy, som gjennom tunnelene i det nye Eik- Imidlertid har det vist seg å bli dyrt å bygge på Søre Sunnmøre, hvor flyplass og vinmo- sundsambandet er blitt nærmere knyttet til Slitt i motbakke om. Derfor er vi nå glade for at DA nå vil gå nopol i sin tid ble lagt som et kompromiss Volda og Ørsta, sier Torvik. Sambandet gjør Selv om det nå ser ut til å gå mot samlokali- voldsomt ut i tid ut i tid, ble dette en kre- Overlappende kompetanse ut med anbud for nye lokaler til tingretten og midt mellom de to bygdene? at 22 000 innbyggere i kommunene Herøy, sering, må Wiik og kollegene gjøre det beste vende situasjon for de ansatte. Jeg er veldig - Før hadde saksbehandlerne adskilte ar- jordskifteretten, sier Wiik. Domstolen Torvik - Holdningene har endret seg. Vi ser også at Sande, Ulstein og Hareid på ytre Sunnmøre ut av det i dagens lokaler i noen år til. – Da imponert over innsatsen deres. Alle har stått beidsoppgaver innenfor ulike felt. Med et så leder, holder til i nabobygda Ørsta, ca. 10 eksempelvis NAV, barnevernet og politiet ser nå har fergefri vei til Søre Sunnmøre. Det jeg tok over som sorenskriver i 2012, hadde på for å få ting gjort, samtidig har vi utviklet lite embete gjorde dette oss unødvendig sår- minutter med bil i retning Ålesund. – Mellom at det viktigste er at innbyggerne i regionen har de ikke til Ålesund. Fergefritt er det vi stort etterslep av saker, med opptil fem flere nye rutiner. DA har gitt oss ekstramid- bare, sier Wiik. Sorenskriveren og hennes to oss har vi Hovdebygda, med flyplass samt har et tilbud i nærheten. Akkurat hvor det også blitt sørover til Nordfjordkommunene år gamle tvistesaker i restansen. Vi var ler til dommerfullmektiger, slik at vi har dommerfullmektiger (én er fast) delegerer stadig flere næringsbygg og boliger. Både plasseres spiller ikke så stor rolle, sier Eid, Gloppen, Stryn, Hornindal og Vågsøy, også nest verst i landet på saksavviklings- vært forsvarlig bemannet. Konsekvensen nå derfor så mye som mulig innen notarial, i Ørsta og Volda er det en erkjennelse av at Torvik. gjennom Kvivstunellen i Volda. tid for straffesaker. Dette har sin årsak i at av alt dette er at vi nå er innenfor måltallene vigsel, skifte, tvang og konkurs. Saksbe- de to bygdene vokser sammen. Derfor er vi tingretten over flere år har hatt 30 % færre for saksavviklingstid for alle sakstyper, sier handlerne har fremdeles hvert sitt hoved- enige med DA når de nå går for å finne det Uenig i strukturendringer - Det er tydelig at næringslivet allerede har faste dommerstillinger enn belastningsmo- Wiik. Tingretten setter også av en til to dager område som de er ansvarlig for å holde seg riktige bygget, uansett plassering. Det viktig- Jordskifterettslederen peker på at DAs sett dette poenget, de henvender seg til alle dellen skulle tilsi. Videre gikk det ni måneder i året til et internseminar hvor de tar for seg faglig oppdatert på, men oppgaver innen alle ste er at resultatet blir et bygg som ivaretar initiativ til strukturendringer også spiller inn de nevnte kommunene som ett nedslagsfelt, fra forhenværende sorenskriver Joa gikk det indre livet ved tingretten, faglige spørs- områder fordeles ved hjelp av krysslister. brukernes behov og som er tilpasset dom- avgjørelsen om å gå for samlokalisering. sier Wiik. Hun har i tidligere tatt til orde for at av i 2011 til jeg var på plass i 2012, sier Wiik. mål og rutiner. Disse er vektet etter ledig arbeidskapasitet stolvirksomhet, sier de to domstollederne. - Det er viktig å ikke gå i skyttergrava når Søre Sunnmøres rettskrets bør utvides både Samtidig økte saksmengden. – I kombinasjon og endres fortløpende. slike forslag kommer på bordet, men heller i vest og sør. – Vi ser det allerede når det med at rehabiliteringen av lokalene trakk gjelder henvendelser om notarialtjenester. I tilfeller hvor brukerne kan velge domstol, har vi et stort tilsig, først og fremst fra kom- munene på Ytre Sunnmøre, men også fra

Alle foto: DA Nordfjord, påpeker Wiik.

Samlokalisering gir gevinster - For oss i jordskifteretten er ikke nåværen- de lokaler noe argument for sammenslåing. De er bra nok. Det vi er opptatt av er at brukerne skal ha et domstoltilbud i regionen. Det er viktig at regionen sør for Breisundet utenfor Ålesund får et nært domstoltilbud. Samtidig vil vi ansatte få en arbeidsplass som gir et løft, sier Torvik. Sammen med Sorenskriver Elisabeth Wiik og jordskifterettsleder Olav Torvik ser fram til en samlokalisering og Wiik ser han at deres domstoler viser i smått Lisbeth Wangen er saksbehandler håper de skal gi begge domstolene et løft det som er et fellestrekk for domstolene Marthe Sleire Vatne er en av tre saksbehandlere med 30 års erfaring i tingretten.

34 35 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT

- Jeg har jevnlig samtaler med saksbehand- ten og at de synes det er interessant å følge enige om. Typisk er dette seks måneder med til god hjelp for oss, sier sorenskriveren. tider. Det er en tradisjon vi vil holde ved like. lerne og dommerfullmektigene om de trives sakene gjennom hele prosessen. - Det er veiledning fra den sakkyndige. I de saksfor- I samarbeid med jordskifteretten vil vi se med oppgavene eller om vi kan gjøre ting travelt her. Dagene går som en røyk, og det Vi har nå fått mange flinke beredende møtene er det partene og ikke - Vi vil stadig bli bedre og da må man ha på hvilke synergieffekter vi kan dra ut av en annerledes, sier Wiik. er veldig kjekt, sier Wangen. Hun merker at rettsvitner utenfra som er til advokatene som står i fokus og vi bruker den innspill utenfra. Vi drar på studieturer bl.a. samlokalisering og gripe de mulighetene det også blant folk har skjedd en endring i god hjelp for oss sakkyndige som megler mellom foreldrene samme med Hallingdal tingrett og har ulike som byr seg, avslutter Wiik. De har også økt fleksibiliteten i berammin- årenes løp. - Før i tiden kom særlig de eldre uten dommeren til stede, sier Wiik. Denne samarbeidsprosjekt med Høgskulen i Volda, gen for å kunne ta unna enedommersaker i inn i rettslokalet med lua i hånda. Det var arbeidsmåten har gitt resultat, tingretten har sier Wiik. Hun peker på at også i arbeidet som om de skammet seg over å oppsøke en forliksprosent på 70-80 % i disse sakene. med samlokalisering er det viktig å være domstolen, de kunne ha strevd med et skifte Wiik. Hun vil gjerne ha en fast tingrettsdom- åpen. Det er kulturer fra to ulike domsto- eller en tvist i årevis uten å søke hjelp. Etter merstilling ved embetet i tillegg til dommer- Vil synes ler og fagområder som skal møtes. - Det Vi er nødt til å gjøre vårt å ha fått veiledning, utbrøt de ofte ”At vi ikke fullmektiger, det hadde vært mer stabilt. Sorenskriveren og hennes ansatte er opptatt skal vi jobbe for å få til å fungere på en god har gått hit før”, sier hun. Nå merker hun at av at domstolvirksomheten skal synes, og at måte. Jeg vet at Voldas første sorenskriver beste hele tiden og være er det bedre økonomi blant brukerne og at - Usikkerhet rundt antall fullmektiger gir brukerne oppfatter den som åpen. også var medlem av redaksjonskomiteen av åpne for å lære av feil holdningene til å kreve sin rett er endret. også usikkerhet i berammingen, det samme - Vi har blant annet hatt kurs for med- Grunnloven i 1814. Det viser at man har vært - Da er det viktig at vi fremdeles møter alle gjelder i rekrutteringsfasene. En fast dommere. Det foregikk på kveldstid, ett i visjonær her på Sorenskrivergården i lange på en skikkelig måte og signaliserer at alle dommer kan også ta saker med seks års Vanylven og ett i Volda. Dette ble et prosjekt saker tas på alvor. strafferamme og dommeravhør. Hvis jeg tar hvor alle ansatte i domstolen hadde ulike større tempo. - Dommerne berammer i ut- dommeravhørene, så kan ingen her ta saken oppgaver, fra logistikken til foredragene. gangspunktet egne saker. Saksbehandlerne Ønsker flere folk på grunn av inhabiliet, sier sorenskriveren. Det var en morsom og viktig oppgave med kan imidlertid beramme enedommersaker Ifølge DAs ressursfordelingsmodell er Wiik har regnet ut at turene til Barnehuset i gode tilbakemeldinger, det viser samtidig på dommerne uten å konferere først dersom tingretten i Volda underbemannet på faste Ålesund belaster domstolen ca. ett måneds- hvor heldig jeg er som har slike fleksible og en dommer har to eller færre rettsdager den stillinger både når det gjelder dommere og verk per år, i tillegg til at reisekostnadene dyktige kollegaer, sier Wiik. aktuelle uken, sier Wiik. saksbehandlere. kommer på ca. kr 800,- per reise, ca. kr 20 000,- i året. – Vi har ikke fått videokonferan- Domstolen gikk også ut i lokalsamfunnet for Nye tider - Jeg er utrolig fornøyd med både saksbe- seutstyr, og reisen tar to timer hver vei. Det å få frivillige til å være rettsvitner. De ville Saksbehandler Lisbeth Wangen har hoved- handlerne og dommerfullmektigene og det sier seg selv at videokonferanseutstyr ville unngå å bruke saksbehandlernes tid på dette ansvar for skifte og dødsbo, men er også er bra at vi nå i en periode har hatt to og tre lønne seg både rent kostnads- og ressurs- og løste det heller ved at sorenskriveren saksbehandler på blant annet tvistesaker, dommerfullmektiger. Her er det ikke tid til messig. Jeg håper derfor at Stortinget gir hadde et innlegg på pensjonistcafeen i Volda straffesaker, tvangssaker på lik linje med de innkjøringsperiode, så i rekrutteringen leg- domstolene økte bevilgninger i 2015 slik at vi og etterlyste rettsvitner i media. - Vi har nå Sorenskrivergården ligger vakkert til, og har et svært epletre i hagen. Hver sensommer er alle andre saksbehandlerne. Med over 30 år i job- ger jeg vekt på at dommerfullmektigene må kan få dette på plass. fått mange flinke rettsvitner utenfra som er ansatte med på å lage eplemost. ben, merker hun at de siste årene har vært trives med utfordringer og ha rettserfaring annerledes. Hun mener saksbehandlerne fra før. Vi er nødt til å gjøre vårt beste hele Helhetlige rutiner har fått et mer helhetlig blikk på virksomhe- tiden og være åpne for å lære av feil, sier Blant de nye rutinene som er innført, er felles personalmøter hver uke og felles fagdager for hele domstolen. - Vi har blant annet hatt gjennomgang av skiftebehandling, vigsler, forsvareroppnevning, bostedsforbe- hold og enedommersaker. En saksbehandler eller en dommer får ansvaret den faglige gjennomgangen, og etterpå diskuterer vi om rutiner skal endres, sier Wiik.

Tingretten har særlig sett nøye på barnelov- sakene, som de har mange av. - Vi har fått en egen mal for planmøter med spørsmål som ikke ligger i Lovisa, men som er skredder- sydd for denne type saker. På denne måten får vi tidlig avklart om det er vold/ruspro- blematikk og kan tilpasse saksbehandlin- gen den enkelte sak. I stort sett alle saker oppnevner vi sakkyndig. I saker der det er Søre Sunnmøre tingrett på trappen utenfor sorenskrivergården. Fra venstre Roberto Bjøringsøy, forsvarlig setter vi gjerne opp en prøve- – Jeg er fornøyd med dommerfullmektigene, de har en stor del av æren for at pilene nå peker riktig vei for domstolen, sier Elisabeth Wiik. Solveig Bjørkedal, Lisbeth Wangen, Marthe Sleire Vatne, Elisabeth Wiik, Krister Øie Braute periode for ordningen som foreldrene blir Her sammen med Roberto Bjøringsøy.

36 37 KRONIKK Av Odd A. Bartnes, sorenskriver Innherred tingrett.

Det pågår en diskusjon om strukturendringer i domstolene. På domstolledermøtet i mai holdt sorenskriverne Odd Arve Bartnes og Frank Kjetil Olsen innlegg med ulike tilnærminger til dette. Rett på sak trykker her de to innleggene. Videre strukturendringer i domstolene

1. Kort om min bakgrunn. dommere og tre dommerfullmektiger: 7 komme bak i køen. Jeg sier ikke at vi ikke får En annen side av problemstillingen nærhet For det annet tilpasser aktørene seg nye lokale miljøet i byen eller nærområdet. Jeg har vært domstolleder siden 01.11.2001. dommerhjemler. rekruttert kvalifiserte dommere også til de til det rettsøkende publikum, er etter min rammebetingelser og ”hverdagen normali- Jeg er i dag domstolleder i Inntrøndelag mindre domstolene, men søkerne er færre oppfatning at førsteinstansdomstolene der serer seg fort”. Avstand er et relativt begrep 5. Forholdet til aktoratet. tingrett på Steinkjer og har vært det siden Jeg ledet sammenslåingsprosessen med de og kvaliteten jamt over ikke på samme nivå. dette fremstår som naturlig, må akseptere i og med våre kommunikasjonsmuligheter Det er viktig at aktorene ikke har tilhold 01.01.2011. to domstolene og mener å ha godt kjennskap noen grad å legge rettsforhandlinger utenfor er avstand innen rimelighetens grenser for langt unna rettsstedet når det gjelder å til prosessen rundt strukturendringer. 3. Lokalisering. Nærhet til det rettsø- rettsstedet. Vi bør ikke glemme betydningen underordnet. møte i fengslingssaker. Når det imidlertid Inntrøndelag tingrett er en sammenslått kende publikum-reisetid. av at domstolen ”viser ansikt” ute blant det gjelder hovedforhandlinger, ser jeg ikke domstol av Stjør-og Verdal tingrett, rettssted 2. Førsteinstansdomstolens De fleste som oppsøker domstolen, gjør det rettsøkende publikum. Tingrettene kan her Trøndelag som et og samme bosted i forhold dette på noen annen måte enn for advokater. Levanger og Inderøy tingrett, rettssted størrelse. en eller to ganger i livet, dog med et visst dra lærdom av lagmannsrettene, selv om det til bostedsforbeholdet. Jeg regner det som sannsynlig at vi får ett Steinkjer. Inntrøndelag tingrett favner i dag Domstoladministrasjonen har antydet en forbehold knyttet til skiftesaker. Tiden det for tingrettene vil være mest naturlig å be- politidistrikt, i alle fall i Sør- og Nord-Trøn- 11 kommuner fra Meråker / Stjørdal i sør og ”normalbemanning” bemanning på 8-10 tar for det rettsøkende publikum å komme grense det til sivile saker. Dette har naturlig For det rettsøkende publikum betyr det i dag delag. Om en aktor, som skal iretteføre en Namdalseid i nord, ca. 93 000 innbyggere, dommerårsverk som menes å være en gun- til rettsstedet er, innenfor rimelighetens sammenheng med at man i straffesakene er mindre om advokaten kommer fra nærområ- sak for Inntrøndelag tingrett, kommer fra med et stort geografisk område. stig størrelse for en førsteinstansdomstol. grenser, av mindre betydning i dag. mere knyttet til fasiliteter som for tingrette- det i forhold til å ha en reell valgmulighet i et Steinkjer eller Trondheim er underordnet Ut fra min erfaring, er jeg enig i dette. Hovedregelen: Kvalitet betyr mere enn ne sjelden finnes utenfor tinghuset. større advokatmiljø. kvalitetskravet. Stjør-og Verdal tingrett var en domstol med Det kan være mange forhold som vil påvirke reiseavstand. sorenskriver, to tingrettsdommere og to en naturlig størrelse av en domstol, men 4. Strukturendringer ødelegger Som domstolleder tror jeg at dette er en 6. Gjennomføringsprosessen. dommerfullmektiger, til sammen fem dom- denne størrelsen utvikler et godt faglig advokattilbudet i distriktene og det riktig utvikling. Min erfaring fra sammenslåingen av de to merhjemler. Inderøy tingrett var en domstol miljø, mindre sårbarhet for inhabilitet og ... advokatmiljøene i lokale juridiske fagmiljøet? domstolene er at når fokus først settes på med sorenskriver og 1 ½ dommerfullmektig, muligheter for moderat spesialisering. Det Synspunktet er altså at hensynet til advo- Jeg tror ikke den fysiske reiseavstanden konkrete problemstillinger som skal løses til sammen 2 ½ dommerhjemler. I dag er vi er likevel en størrelse som gir god oversikt Levanger vokser like mye katspredningen i distriktene taler altså mot skal overdrives i forhold til de profesjonelle i tilknytning til prosessen, blir dette gjort. en domstol med sorenskriver, tre embets- for ledelse og nødvendiggjør ikke oppdeling som miljøet i Steinkjer strukturendringer. Ødeleggende for advokat- aktørene. Vi opplevde at det tok alt for lang tid fra i avdelinger. tilfanget i distrikt-Norge? vedtak om sammenslåing var gjort til det Når det gjelder det juridisk faglige miljøet ble gjennomført, faktisk ca. 10 år. Dette kan Godt faglig miljø: Vår egen erfaring. Tre Erfaring: Etter at Stjør-og Verdal tingrett ble rundt domstolen, tror jeg nok at domstolen være ødeleggende for en organisasjon og er Kvalitet betyr mer enn ukentlige møter. Sju / delvis åtte jurister. flyttet til Steinkjer, skulle dette i så fall har kan spille en rolle i det lokale miljøet, men til stor belastning for alle som jobber i orga- reiseavstand Jeg vil nok tro at hvis reisetiden oversti- rammet Levanger. Situasjonen er imidlertid det avhenger veldig mye av holdningen til nisasjonen. Det er altså nødvendig å korte Det er umulig å tenke seg at et større ger særlig mye tre timer, d.v.s. seks timer at advokatmiljøene i Levanger vokser like domstolens ledelse. Hvis domstolen ønsker ned tiden så mye som mulig fra beslutning til dommermiljø ikke skulle ha betydning for tur / retur, står man raskt overfor krav og mye som miljøet i Steinkjer. å ta et slikt ansvar, kan domstolen bidra til å gjennomføring. fagligheten i domstolen og på sikt kvaliteten. kostnader med overnatting ved avvikling skape et lokalt juridisk miljø, men etter hvert Jeg sier ikke med dette at små domstoler er av rettsmøter. Selv om dette ikke trenger som de lokale miljøene enkeltvis vokser Når beslutningen først blir gjennomført, synonymt med dårlig kvalitet, fordi det har vi å være avgjørende for publikum, vil nok en (aktorene har sitt miljø og større advo- er en vellykket prosess avhengig av god ingen grunn til å tro. overnatting bli oppfattet som en ulempe. katkontorer har sitt miljø), tror jeg det blir planlegging, involvering og løpende oriente-

Foto: DA ... tok alt for lang tid fra Lange reiseavstander vil også medføre kost- vanskeligere å opprettholde mye trykk på et ring. Det er en prosess som krever mye av Habilitetsproblematikken har rykket nær- nader til overnatting for meddommere som vedtak om sammenslåing mere generelt juridisk fagmiljø. ledelsen, men også en prosess som gir mye mere på dommerne, særlig etter at vil har kommer fra utkantene. var gjort til det ble gjennom- hvis den gjennomføres på riktig måte. Det er fått KOF-sakene ( konflikt og forsoning,- bar- ført Det er viktigere for domstolen å ha et leven- min mening at sammenslåingen av Stjør-og nefordelingssaker) og rettsmeklingen. Det sier seg selv at det er en fordel at ting- de faglig internt miljø, enn å bearbeide et Vedal og Inderøy tingretter var vellykket i retten er lokalisert mest mulig i tilknytning juridisk faglig miljø i nærområdet. resultat og i sin prosess, når vi først kom i Jeg tror også at moderat spesialisering etter til offentlige kommunikasjonsmuligheter. gang på ordentlig måte. hvert tvinger seg frem i en viss grad. I et land som vårt, er det er umulig å få til Det kan være flere årsaker til denne erfa- Jeg tror at vår oppgave mere er å samle helt optimale løsninger på dette punktet, ringen: fagmiljøene, herunder tverrfaglige miljøer, Størrelsen på domstolen har også en viss re- og det er et faktum at vi i dag lever med en en eller to ganger i året for å ta opp særlige lasjon til fremtidig rekruttering. Jeg har vært helt annen infrastruktur enn da grensene Ikke mange advokater, i alle fall ikke i fagområder, som strafferett, barnerett, med i Innstillingsrådet i 8 år og har derfor en for domstolene i sin tid ble trukket opp. Nord-Trøndelag, får alle eller det vesent- familierett m.m. med advokater, politijuris- viss bakgrunn for å ha synspunkter på dette Kommunikasjonsmulighetene er helt andre i ligste av sine inntekter fra saker som går ter, psykologer, familievernkontor, barnevern . Det er en konkurranse mellom domstolen dag, både fysisk og virtuelt gjennom bruk av for domstolen. Inntektene tjenes gjennom m.m. Dette gjør vi etter evne i dag ved å om ”de beste hodene”. I denne konkurransen datasystemer. juridisk rådgivning hvor ikke domstolen er arrangere lokale kurs / seminarer, men hvor Odd A. Bartnes har de mindre domstolene en tendens til å involvert. nedslagsfeltet er fylket i større grad enn det

38 39 KRONIKK Av Frank Kjetil Olsen, sorenskriver ved Senja tingrett

Domstolene er til for folket

Når man skal ta stilling til strukturendring, en endelig beslutning om strukturendring, 3.2 Kvalitet: tingretter har flere dommerkollegaer å svært ulik karakter. Behovet for spesialise- produserer domstollederen avgjørelser på må det naturlige utgangspunktet være at at i det minste kontradiksjonen ivaretas. Det har vært hevdet at større tingretter vil rådføre seg med. Utgangspunktet vil som ring er dermed nokså begrenset, da kanskje lik linje med de øvrige dommerne. Ved en domstolene er til for folket. Uten denne for- Det var derfor svært gledelig at Justis- og medføre bedre kvalitet. Kvaliteten på avgjø- nevnt være at avgjørelser i tingretten, treffes med unntak av saker etter barneloven. Etter større tingrett, vil domstollederen ha såpass ankringen, vil domstolene fort kunne miste Beredskapsdepartementet i brev av 11.02.14 relsene i tingretten er viktig, da om lag 87 % av den enkelte tingrettsdommer. I en stor undertegnedes erfaring reiser imidlertid mange administrative oppgaver, at produk- sin legitimitet som konfliktløsningsorgan. påla DA å innhente alle domstolledernes syn av alle tingrettenes avgjørelser aksepteres tingrett vil man kanskje ha anledning til å disse sakene aldri rettslige spørsmål som tiviteten til domstollederen vil være kraftig Dernest må utgangspunktet videre være, på strukturendring. Prosessen vedrørende av partene. Etter det undertegnede kjenner rådføre seg med ikke mindre enn 12-14 dom- det krever spesiell juridisk kompetanse for redusert. Også når det gjelder hurtighet er at DA skal bistå domstolene med denne strukturendring synes nå å være kommet til er det ikke gjort noen undersøkelser som mere. Dersom det skulle oppstå behov for å å håndtere. At man ved noen av de større det en kjensgjerning at ingen av de store oppgaven. på rett spor med tanke på å sikre et bredest viser at avgjørelser fra små tingretter, blir drøfte en juridisk problemstilling, så vil man tingretter har tre eller fire dommere som ar- tingretten har vært i nærheten av å være mulig grunnlag for å kunne fatte en god og hyppigere opphevet eller endret av lag- i praksis ofte nøye seg med å snakke med én beider mye med barnelovssaker, innebærer ”årets raskeste tingrett” når de årlige talle- I utgangspunktet er undertegnede positiv velfundert avgjørelse. mannsretten, enn avgjørelser fra de store eller to andre tingrettsdommere. Dette vil neppe noen form for moderat spesialisering. ne for saksbehandlingstid legges frem. til at det nå foretas en gjennomgang av tingrettene. Når man snakker om kvalitet er man også få til i en liten domstol. Poenget er Dette er vel mer et uttrykk for en faglig in- domstolstrukturen i Norge. Undertegnede det viktig å ha for seg riktig utgangspunkt. at man ikke nødvendigvis løper til samtlige teresse blant disse dommerne. Også dette er 3.5 Økonomi har derimot vært kritisk til selve proses- Ved tingrettene avsies de fleste avgjørelsene tingrettsdommere ved domstolen, selv om et argument synes derfor å ha lite for seg. Heller ikke økonomisk, synes det å være mye sen. Tidligere har prosessen vært slik at ... oppsiktsvekkende at DA av den enkelte tingrettsdommer alene, dog domstolen er stor. å hente på å etablere større tingretter. Den det bare har vært DA, lagmannsrettene og med et innslag av meddommere i straffesa- 3.4 Effektivitet: altoverveiende utgiftsposten ved driften av ikke fant grunn til å innhente de største tingrettene (T12) som har vært ker. Kvaliteten på avgjørelsene vil derfor i all Det har videre vært hevdet større tingretter en tingrett vil alltid være lønnskostnadene. premissleverandører. Dette har åpenbart synspunkter fra de domsto- hovedsak hvile på ferdigheten til den enkelte er mer effektive enn små tingretter fordi Disse vil forbli uendret ved en sammen- vært en demokratisk svakhet ved prosessen. lene som rent faktisk sto i dommer. Rekruttering av de beste dommer- ... ikke gjort noen under- det er lettere å få avviklet saker. Ved for slåing, da antallet tingrettsdommere, Lagmannsrettene og T12 har hatt forholdsvis fare for å bli nedlagt. ne, vil således gi direkte utslag på kvaliteten eksempel habilitet eller sykdom vil man dommerfullmektiger og saksbehandler få motforestillinger mot strukturendring, Det på avgjørelsene, helt uavhengig av om ting- søkelser som viser at avgjø- letter kunne få en annen dommer til å overta vil være det samme. Ved større tingretter er ikke så vanskelig å forstå, all den tid ingen retten er stor eller liten. For å øke kvaliteten relser fra små tingretter, en sak. Dette argumentet høres jo tilforlate- er det etter hvert blitt vanlig å ansette en av dem står i fare for å bli nedlagt. Det frem- på avgjørelsene i tingretten, må man følgelig blir hyppigere opphevet eller lig ut, men er det virkelig slik i den faktiske administrasjonssjef, noe som vil medfører sto imidlertid som oppsiktsvekkende, at DA Muligheten for å få til årlige møter mellom ha fokus på å rekruttere tilstrekkelig flinke endret av lagmannsretten ... domstolhverdag? For å se nærmere på om økte lønnskostnader. Det vil muligens skje tidligere i prosessen, ikke en gang fant grunn de små tingrettene og DA, har tidligere vært dommere. Når disse dommerne er på plass, argumentet med effektivitet er riktig, har en kortsiktig innsparing ved at husleie for til å innhente synspunkter fra de domstolene tatt opp med DA uten at dette har resultert i må man sørge for å holde det faglige nivået undertegnede foretatt en sammenligning i de mindre tingrettene faller bort. Dette vil som rent faktisk sto i fare for å bli nedlagt. noe. Det har til nå derfor bare vært gjennom- deres ved like, ved å tilby dem en god og effektivitet mellom Nord Troms tingrett og imidlertid måtte kompenseres ved at de Etter undertegnedes syn er det av avgjørende ført møter mellom DA, lagmannsrettene og kvalitativ etterutdanning. Det synes således Senja tingrett. Informasjonen som har vært tingrettene som vokser, må få tilgang til betydning for å skape et solid fundament for de største tingrettene (T12). å være lite sammenheng mellom størrelsen Fra administrasjonen i DA har det tidligere benyttet er hentet ut fra Lovisa for året 2013. større lokaler. Dette vil igjen medføre økte på tingrettene og kvaliteten på avgjørelsene. vært hevdet at små tingretter ikke har hatt For enkelthets skyld er det bare hentet ut kostnader. Reiseutgiftene for vitner, parter Det er derfor gledelig å registrere at etter tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre statistikk for TVI- saker og MED-saker som og prosessfullmektiger m.m. vil øke kraftig, at nytt styre i DA tiltrådte, så er dette nå 3.3 Kompetanse: store straffesaker. I den forbindelse har man i all hovedsak er det tingretten blir målt på. på grunn av økt reiseavstand, med påfølgen-

Foto: DA endelig kommet på plass. Fra høsten 2014 Det andre argumentet som ofte har vært be- brukt 22. juli-saken som et eksempel. Heller Denne undersøkelsen viste at man ved Senja de behov for overnatting. vil det således være mulig for de små- og nyttet er, at små tingretter ikke har tilstrek- ikke dette argumentet er helt uten nyanser. tingrett produserte flere slike saker pr dom- mellomstore domstolene å føre en konstruk- kelig kompetanse i forhold til store tingret- Det må her være tilstrekkelig å vise til at mer enn man gjorde ved Nord Troms tingrett 4. Veien videre: tiv dialog med DA vedrørende blant annet ter. Også her må man ta utgangspunkt i at både Orderud-saken (Nes- herredsrett) og i 2013. Denne noe forenklede undersøkelsen Når det gjelder veien videre er det viktig å strukturendring. avgjørelsene treffes av en tingrettsdommer, Alvdal-saken (Nord-Østerdalen tingrett) ble gir i hvert fall en pekepinn på, at argumentet fortsette i det gode sporet man nå er kom- som i utgangspunktet er jurist. All fagkom- avviklet ved det som må karakteriseres som om at en stor tingrett er mer effektiv enn met inn i. Slik undertegnede ser det vil DAs 3. Momenter av betydning for struk- petanse utover det juridiske fagfeltet, må relativt små tingretter. DA besitter også spe- en mindre tingrett, nok ikke alltid er tilfelle. første utfordring bestå i å fremskaffe solide turendring: følgelig tilføres retten på en annen måte. Det sialkompetanse som gjør det mulig for dem Ser man på den enkelte domstol isolert sett, faglige argumenter for en eventuell struktu- 3.1 Innledning: er flere måter retten kan bli tilført særskilt tilby sin bistand til små domstoler dersom så vil det være slik at i en liten tingrett, så rendring. Dernest vil det være DAs oppgave I tilknytning til debatten om strukturendring kompetanse på. Det ene vil være at retten det skulle oppstå slike behov i forbindelse å søke å forankre disse argumentene ute har det i all hovedsak vært benyttet følgende søker bistand hos rettsoppnevnte sakkyn- med f. eks. håndtering av media m.m. Stør- blant de små og mellomstore domstolene. argumenter, kvalitet, kompetanse, effektivi- dige, at det føres sakkyndige vitner, eller at relsen på en tingrett vil således være helt Poenget er at man ikke Det bør i den forbindelse kanskje nedsettes tet og økonomi. Disse argumentene har vært retten settes med fagkyndige meddommere. uten betydning for domstolens kompetanse. en arbeidsgruppe som kan se nærmere på nødvendigvis løper til brukt med en slik intensitet, at de nærmest Mulighetene for å få tilført ikke-juridisk de ulike spørsmål som det vil være naturlig å har fått lov til å leve sitt eget liv. Etter mitt kompetanse er lik både for de små og store Det har videre vært hevdet at man ved store samtlige tingrettsdom- drøfte i tilknytning til strukturendring. Etter syn må man ta seg tid til å se hva som ligger tingretter. tingretter har mulighet for en moderat mere ved domstolen, selv undertegnedes syn bør det i denne gruppen bak disse begrepene og ikke legge dem spesialisering. Det er på det rene at de sivile om domstolen er stor. også være med representanter fra de små Frank Kjetil Olsen ukritisk til grunn. Et annet argument har vært, at man i større sakene som kommer inn til tingretten er av og mellomstore domstolene.

40 41 KRONIKK Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Barnefordeling, kunnskaps- grunnlag og feilkilder

Justisminister Anna-Maja Henriksson skal nå arbeide videre med forslag til reformer for finske dom- I en artikkel i Lov og Rett 2014 s89-108 ansvarsprojisering og delvise kjønnsfordom- på fenomener som rus, psykiatri, barne- per. Det tas ikke forbehold for hva forlikene stoler. Nå utredes også spørsmålet om opprettelse av en sentral domstoladministrasjon. hevder forfatterne Trude Haugli og Grethe mer får fylle tomme områder for sviktende vern og politi ikke er metodisk beleggbare. betyr og avstedkommer, for retten og parte- Nordhelle (heretter H og N) om foreldre- fokus på systeminnretninger, konkret søks- Koch oppgir ingen referanse til verifiserte ne. Langt mindre for lovtekniske svakheter parter i barnefordelingssaker at: «I denne måls- og bevisproblematikk. «Barnets beste» anførsler eller bevisprøving. Psykolog og profesjonelle aktørers holdninger som gruppen av foreldre er det høyst sannsynlig en er ikke nødvendigvis en meningsbærende Katrin Kochs mange roller som «forsker», fremavler prosesser. Psykolog Katrin Koch Domstolreform i Finland overrepresentasjon av foreldre som ikke funge- størrelse. I senere års lovrevisjoner er åpnet ansvarlig for psykologforeningens utdanning (Vårt Land 2008) og dommer Erling Agder rer tilfredsstillende som omsorgspersoner, der for sammenblandinger av prosessuelle og av sakkyndige, som utøvende sakkyndig (NRK Puls 2008) har uten motforestillinger minst en av dem ikke primært er opptatt av hva materielle vilkårsbedømmelser med henvis- selv, som medlem av sakkyndigutvalg, og hevdet at tilgang på gratis og dyktige psyko- Åremål for domstolledere, opprettelse av stillinger som som er best for barna.» ning til denne rettslige standard. Effektivitet som premissgiver gjennom ikkebeleggbare loger har senket terskelen for å gå til sak om assisterende dommere og mulighet for å forordne dom- i rettspleien kan synes å gå foran hensyn til synspunkter i media, burde mane til en viss barnefordeling . Premissene i utsagnet er ikke underbygget. parter og tredjeparter barna. Omfattende skepsis med å tillegge henne for stor auto- mere til andre domstoler. Det er noen av Verken «sannsynlig», «overrepresentasjon», ankesiling basert på eninstansbehandling ritet. Grunnleggende kunnskapssvikt kan Huitfeldt har i VG 2.3.12 hevdet at barnefor- forslagene fra en arbeidsgruppe i det finske justisminis- «fungerer», «tilfredsstillende» eller «hva med skråsikre dommere og sakkyndige er motivere sakkyndigstanden til å ville dekke delingssaker er «misbruk av dommertid» med teriet. som er best for barna» er gjort rede for den siste trenden. over, f.eks hva den mye brukte betegnelsen lignende utsagn i Aftenposten og NRK. Huit- metodisk eller argumentativt. Hvis artik- «kvalitetssikring» betyr, men som ingen fag- feldt anliggende er muligens at «Det er ingen kelforfatternes oppfatning legges til grunn, Hva skjer med en foreldrepart som opplever personer hittil har kunnet definere i termer juss i disse sakene», hans eget uttrykk. Men Endringene i den finske domstolloven skal fornye implisitt eller eksplisitt, av dommere i norsk seg forsøksvis stigmatisert av i tur og orden av metodisk feilkildesøk. hva betyr det i så fall at det for en sakstype oppgavene for domstollledere og betoner sterkere den rett, har vi ikke med en demokratisk retts- motparten og hans eller hennes prosess- som fyller opp ca 15-20 % av volumet i ting- enkelte domstols ansvar for virksomheten. stat å bestille, men med en fordømmende og fullmektig, rettens oppnevnte sakkyndige, rettene ikke «er noen juss»? Det er lite juss stigmatiserende holdning til deler av det mer og kan hende også av administrator som i H og Ns artikkel «Om barn, sakkyndighet og Av Iwar Arnstad og mindre frivillig rettssøkende publikum. muligens har lest H og Ns artikkel. Kan Hva betyr det i så fall at det rettssikkerhet». Uttrykket kvalitetssikring er En holdning som strengt tatt burde diskvali- en foreldrepart kreve svar på hvordan ikke tillempet juridisk-rettslige diskurser, Forslaget innebærer å den ene siden at domstolens uavhengighet betones fisere dommerne og ikke foreldrepartene. dommeren forholder seg til H og Ns dogme, for en sakstype som fyller men fremstilles som et mantra uten behov sterkere og å den andre siden betones deres ansvar for å effektivisere sin virk- om dommeren har vært på kurs og lært at opp ca 15-20 % av volumet for kvalifisering. Det er ikke feil å være somhet. Forslaget innebær at mer skal kunne avgjøres i den enkelte domstol. foreldre som ikke klarer å bli enige, slik det i tingrettene ikke ”er noen kritiske til bruk av sakkyndige, retten kan heter, «ofte har klare personlighetsforstyr- juss”? mistenkes for å bruke sakkyndige kun for ar- • Domstolledere og mellomledere skal utnevnes for en periode på syv år. relser» slik en mye brukt sakkyndig uttaler gumentkjedemessige formål, og ikke for do- • Det skal opprettes sidegjøremålsregister, lignende det norske, for å Effektivitet i rettspleien til Aftenposten (6.7.13)? Vil en part som ikke kumenterbare kunnskaper. Men hvem skal møte anbefalinger fra Europarådet om økt åpenhet. kan synes å gå foran hensyn finner seg i å bli stigmatisert og risikere for- unngjelde for påviselig kunnskapssvikt og • For å øke effektiviteten skal en høyere domstol kunne forordne at dom- til parter og tredjeparter håndsdømming, bli behandlet som annet enn Påstander om foreldreparters uskikkethet fagfolks manglende evne og vilje til å gå sine mere midlertidig tjenestegjør i annen domstol. barna en kverulant om hun eller han etterspør de sitter løst hos profesjonelle aktører så lenge egne fordommer etter i sømmene? Jussens • Som et ledd i kompetanseutvikling skal det innrettes tjenester som as- profesjonelle aktørenes reelle kompetanse man kan stole på beskyttelseskulturens metode er så vidt jeg forstår rettskildelæren. sisterende dommere for en treårsperiode. Disse skal kun arbeide i saker med tilhørende metodeforutsetninger? immuniserende effekt (les: Fagetisk råd i Hvis fagartikler med ukvalifiserte referanser med en panel av dommere. psykologforeningen), eller man som dommer til metodisk uetterrettelige lovforarbeider Trude Haugli er professor dr. juris og Grethe I H og Ns artikkel vises til en undersøkelse får muligheten til å uttale seg autoritativt som f.eks utsagn fra BLD om at «psykisk vold Nordhelle er advokat og psykolog. Noen vil fra psykolog Katrin Koch jeg kommenterte uten risiko for kildekritiske spørsmål. Lag- er ifølge nyere forskning et langt mer utbredt finne forfatteropplysningene imponerende i et innlegg i Rett på Sak nr 4 2011. («De- dommer Iver Huitfeldt har i flere riksmedier fenomen enn tidligere antatt» får implisitt inn- og betryggende. Men titler og formell kom- mokratisk underskudd» med referanse til uimotsagt fått hevde at de ca 80 % av sakene flytelse på rettspraksis, kan Norge før eller petanse er ingen garanti for reell kompe- feilforutsetninger i Koch: «Når far og mor som avsluttes med forlik kunne og burde senere risikere å bli felt i Strasbourg, slik tanse. Iallfall ikke på et område som ikke møtes i retten», NOVA rapport 13/2000). I vært forlikt før de kom til retten. Utsagnet er man ble i 2007 uten å ha realitetsbehandlet utmerker seg med etterrettelig vitenska- mitt innlegg hevder jeg at undersøkelsens ikke underbygget med fakta fra representa- udokumenterte påstander om overgrep. pelig basert kunnskapsgrunnlag, men hvor påstander om omfattende negativ score tive utvalgsundersøkelser og kontrollgrup-

42 43 KRONIKK Av Per Ivar Gjærum

Fagkyndig meddommer: Erfaringer og råd

hensiktsmessig å klargjøre administrators mange års fengsel sier det seg selv at dom- kravet om kontradiksjon ved at aktørene har Denne artikkelen inneholder mye av det jeg har lært om rollen som fagkyndig oppfatning av behovet for slik ekstrainnsats. meroppgaven er krevende. anledning til å legge frem sitt syn på fakta og meddommer etter å ha deltatt i tre store rettssaker. Hvis administrator i en stor og kompleks sak fremstilling. Før jeg ble fagkyndig meddom- skulle mene, mot formodning, at jobben stort Hovedforhandling mer hadde jeg lite erfaring med gangen i en sett er begrenset til timene i rettssalen, ville Elementene i en hovedforhandling er innled- rettssak, og det tok tid å innse nødvendighe- jeg takket nei til oppdraget. Dette er ikke ningsforedrag, bevisførsel med vitneavhør ten av lange sekvenser med opplesning av Bakgrunn begrunnet av økonomiske hensyn, men fordi samt prosedyrer, replikker og duplikker. Det dokumenter. I perioden 2008 -2013 har jeg arbeidet nesten Som mottaker er det fristende å legge et slikt utgangspunkt vil gjøre det vanskelig å er mange spilleregler og prinsipper som et årsverk som fagkyndig meddommer i skylden på avsender dersom budskapet ikke utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte. styrer gangen i en rettssak. Antall permer med dokumenter i en sak kan Asker og Bærum tingrett samt i Bergen når frem. Et slikt svarteperspill kan være ... hensiktsmessig å klar- være skremmende høyt. Da har det hjulpet å tingrett. Jeg har i denne perioden deltatt i bra for eget selvbilde, men er lite fruktbart. gjøre administrators opp- Honorar Viktige grunnregler minne meg på at det bare er utdrag fra disse tre store saker; to sivile erstatningssaker og Min formaning til studenter og egen erfaring Utgangspunktet for fastsettelse av honorar For meg har kravet om nøytralitet vært lett permene som vil bli bragt inn i saken. en straffesak om utroskap og skatteunndra- er at læringsprosessen blir mer interessant fatning av behovet for slik er at fagkyndig meddommer skal kom- å forstå, men vanskeligere å etterleve. I gelse. Mitt bidrag i disse sakene har vært og lærerik om mottaker spiller en aktiv rolle. ekstrainnsats. penseres for tapt arbeidsfortjeneste. Det nesten alle andre sammenhenger enn i dom- Spørsmål kompetanse i bedriftsøkonomi. Mens studenter stadig blir minnet på at de kan derfor være nødvendig å dokumentere merrollen er jeg vant med å tilkjennegi me- Som foreleser var det frustrerende når stu- har ansvar for egen læring, må jeg som fag- godtgjørelse i alternativ virksomhet. En denter mot slutten av et kurs stilte spørsmål Auditorium og rettssal kyndig meddommer selv huske på dette. Slik Parter, temaer og tidspunkter annen innfallsvinkel er å benytte timesat- som avslørte at de hadde forstått svært lite Etter mange år som student ved Norges jeg ser det, er formaningen om aktiv læring Når det tas kontakt med en potensiell fag- sen i salærforskriften fra det offentlige til av kursets temaer. Uten slik grunnleggen- Handelshøyskole, og noen år utenfor høy- like relevant for fagkyndige meddommere kyndig meddommer er det i alles interesse advokater. I straffesaker dekkes honoraret For meg har kravet de forståelse må mesteparten av tiden på skolen, byttet jeg side av kateteret og kom som for studenter. I resten av artikkelen vil å raskt avklare om en avtale er innen rek- av Domstolsadministrasjonen. I sivile saker om nøytralitet vært lett å forelesning ha vært bortkastet for så vel tilbake som foreleser. Da var det nyttig å jeg beskrive hvordan jeg selv har forsøkt å kevidde. Inhabilitet i forhold til partene kan er honoraret en del av saksomkostningene, mottaker som formidler. Dette eksemplet ta med erfaringer fra livet som student inn etterleve dette rådet. medføre at samtalen blir meget kort. Nær som dekkes av partene. forstå, men vanskeligere å viser også at det kan være avslørende å i formidlerrollen. Felles for studenter og fag- privat eller profesjonell kontakt med noen av etterleve. spørre. Abraham Lincoln blir ofte tillagt kyndig meddommere er utfordringen å opp- Før hovedforhandling vitnene eller prosessfullmektigene kan også For å unngå misforståelser og potensielle utsagnet: ”Det er bedre å tie stille og bli mis- fatte, huske og forstå stoffet som formidles. En tidlig avklaring på enkelte spørsmål kan være grunnlag for inhabilitet. Orientering om ubehageligheter synes jeg det er en fordel tenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen Formålet med en rettssak er å avsi en dom. avgjøre om det i det hele tatt er aktuelt å påta sakens temaer er nødvendig for å avgjøre om om timesatsens nivå avklares før det inngås ninger så vel muntlig som med kroppsspråk. og utelate enhver tvil”. Som mottaker kan Oppgaven er å forstå saken så godt at det er seg oppdraget som fagkyndig meddommer. meddommerens fagkompetanse er tilstrek- en avtale. Uansett er honoraret som avtales Det er så naturlig å nikke ved enighet at det det være fristende å følge Lincolns råd, men mulig å danne seg en selvstendig oppfatning, kelig. Planlagte tidspunkter for start og slutt pr. time, og dermed bør retningslinjer for ofte gjøres ubevisst. Dessuten er det naturlig det ville vært umulig for meg å fylle rollen for på det grunnlaget å avsi en riktig dom. på hovedforhandlingene kan også utelukke timeføring i og utenfor rettssalen samt for å ha øyekontakt med den som har ordet, som meddommer på en forsvarlig måte om en avtale. reise avklares. blant annet for å kunne vurdere kroppssprå- jeg hadde fulgt dette rådet. Det er også en ket. Utenfor rettssaler er det vanlig å knytte trøst at uansett hvor dumt og avslørende Arbeidsomfang og arbeidsfordeling Ansvar noen kommentarer til et spørsmål, ofte også et spørsmål måtte være, er det ingen av de Som fagkyndig meddommer oppfatter jeg Mens studenter ofte får kalde føtter før en begrunnelse for spørsmålet. I rettssalen profesjonelle aktørene som reagerer synlig det som min viktigste oppgave å bidra til eksamen, kan tanken om å være med på å er det derfor uvant å ikke kunne tilkjennegi negativt. at dommergruppen forstår de bevisene avsi dom være skremmende. Hvordan det noen synspunkter. Jeg har stadig måttet som angår mitt fagområde. Dermed blir dømmes har ofte store konsekvenser for minne meg på at dommernes meninger bare Kravet om nøytralitet gjelder ikke bare oppgaven å være en diskusjonspartner for å de berørte partene. Slik sett syntes jeg den skal komme frem i dommen. Det kan være hvordan man spør, men også hvordan man klargjøre fakta. For å fylle denne rollen har sivile saken mellom to store børsnoterte krevende å bevare nøytralitet også utenfor ordlegger seg. Eksempelvis vil ordet ”fak- det for meg vært helt nødvendig å bruke mye selskaper var den enkleste. Dommen her rettsalen. Noen bekjente vil gjerne fremføre tisk” i spørsmålet ”Fant dette møtet faktisk tid utenom rettsmøtene til å gjennomgå og ville stort sett bare påvirke selskapenes sitt syn på saken og erfaringer med noen av sted?” kunne oppfattes som en insinuasjon bearbeide den fremlagte dokumentasjonen. og aksjonærenes økonomi. Mer kreven- partene. Jeg har alltid gitt beskjed om at jeg om at det har vært holdt fiktive møter. de var det i den andre sivile saken, hvor ikke ønsker slik informasjon. Behovet for innsats utover hovedforhand- erstatningskravene var så høye i forhold til Hvis et svar fremstår som lite troverdig, er lingen vil variere med sakenes omfang, partenes økonomi at dommen ville kunne En annen viktig pilar i vårt rettsvesen er at det krevende å beherske kroppsspråket. kompleksitet og fagområde. Jeg har i medføre konkurser, tapte arbeidsplasser dommen bare kan bygge på opplysninger Dessuten kan oppfølgingsspørsmål lett gi gjennomsnitt brukt omtrent en tredel av og store ringvirkninger for mange uskyldige som har vært fremført i løpet av hoved- inntrykk av diskusjon. Uansett ordvalg og Per Ivar Gjærum samlet tid utenfor rettssalen. Derfor er det mennesker. I en sak med strafferamme på forhandlingen. På denne måten ivaretas oppfølging er det viktig å være bevisst på at

44 45 På den sikre siden er en fast spalte for tanker, ideer og tips vedrørende PÅ DEN SIKRE SIDEN sikkerhetsarbeid i domstolene. Vi tar gjerne imot innspill. et spørsmål gir informasjon om hva spørre- Egne hjelpedokumenter interessant å sammenholde hva som har ren anser som viktig. Derfor synes jeg det er Arbeidet med bevisvurdering innebærer å skjedd på flere områder. Jeg har hatt stor en fordel å stille spørsmål på flere områder klargjøre HVEM som har gjort HVA NÅR. I nytte av å samle mange opplysninger i egne fremfor å grave meg ned i bare én side av denne krevende prosessen har jeg funnet det tidsakser, noe som er forbløffende enkelt saken. nyttig å lage egne hjelpedokumenter. ved hjelp av EXCEL. Ny kontaktperson for

Notater Med hensyn til HVEM kan det, i tillegg til Etter hovedforhandling Jeg vil tro de aller fleste forelesere formaner partsrepresentantene, være flere titalls I en sivil sak konkluderes det ut fra sann- HMS-spørsmål sine studenter til å arbeide jevnt og selvsten- vitner. Det kan gå mange måneder mellom synlighetsovervekt for et faktum. I en dig med stoffet underveis. Ved at mottaker vitneutsagn og domsavsigelse. Da er det lett straffesak er kravet at all tvil skal komme er aktiv i prosessen blir læringen mye mer å miste oversikten over hvem som har sagt tiltalte til gode. Selv om det ikke foreligger Jørgen Tømmerås er domstolenes kontaktperson i Domstolad- effektiv og interessant, samtidig som man hva. Jeg har forsøkt å oppsummere hoved- ett eller flere klare enkeltbevis for skyld, må ministrasjonen for HMS-spørsmål. Han har bred innsikt i hvordan får følelse av å bidra. Eget arbeid reduse- punktene i et skjema for hvert vitne med de bevisene samlet sett være så overbevisende både små og store virksomheter fungerer gjennom arbeid med rer faren for å drukne i detaljer, og det er viktigste stikkordene og dokumentene. Ofte at konklusjonen på skyldspørsmålet er hevet spørsmål rundt Inkluderende Arbeidsliv ved NAV Arbeidslivsenter. tilfredsstillende å ha nok oversikt til å kunne er det mulig å supplere med et bilde av vitnet over enhver rimelig tvil. stille viktige spørsmål. hentet fra internett. I løpet av hovedforhand- Jørgen Tømmerås lingen er det nødvendig å supplere disse Skal dommen skal føres i pennen av flere, Av Tage Borøchstein skjemaene med nye opplysninger og økt spares det mye tid hvis det innledningsvis innsikt. avtales enkelte regler for teksten, eksem- pelvis 23. mars 2013 eller 23.03.2013, 135 Hva kan du tilføre DA og domstolene på Den nye gruppefunksjonen gir økte mulighe- Hva vil du legge trykk på framover? Bevisvurdering inne- I løpet av hovedforhandlingene har det etter 600 eller 135.600, NOK eller kroner, skriftty- HMS-området? ter for erfaringsdeling innen HMS-området. bærer å klargjøre HVEM som hvert blitt klart at enkelte hendelser er spe- pe, fontstørrelse og linjeavstand. Jeg ser for meg å etablere en egen gruppe Mitt ønske er nå å bli kjent med domstolene sielt viktige for å forstå HVA som har skjedd. – Jeg har vært rådgiver og kontaktperson for domstollederne på temaet HMS. Dette og deres hverdag og vil derfor hospitere i har gjort HVA NÅR. I denne Siden aktørene legger vekt på ulike momen- I en dom brukes enkelte ord og uttrykk for IA-bedrifter ved NAV Arbeidslivsenter i skal ikke erstatte HMS-håndboken, men flere steder. Da lærer jeg hva de er opptatt krevende prosessen har jeg ter og beskriver hendelsene forskjellig, har mange ganger, eksempelvis partenes navn Sør-Trøndelag. Senteret bistår IA-bedrifter supplere og gjøre den til et levende verktøy. av og hvordan det arbeides med HMS og funnet det nyttig å lage egne det vært verdifullt å beskrive med egne ord og sentrale selskaper. Bruk av funksjonen både med hensyn til å redusere sykefravæ- Det er litt tidlig å være helt konkret på hvor- arbeidsmiljø. hjelpedokumenter. hva jeg mener har skjedd. Det er disipline- Autotext i Word sparer derved mye tid i ret og til å inkludere mennesker med nedsatt dan dette skal blir, men nå har jeg i alle fall rende og avklarende å beskrive en hendelse skriving og korrektur. For at dette skal virke, funksjonsevne inn i virksomheten. I porteføl- luftet tanken. Mitt førsteinntrykk er at det gjøres veldig med skikkelige setninger og ikke bare med er jeg helt avhengig av å lage en liste over jen hadde jeg ca. 100 store og små virksom- mye godt arbeid i DA og domstolene. Mye en momentliste. Med elektronisk tilgang til uttrykkene som brukes og tilsvarende kode, heter, både offentlige og private, med et Det er likevel viktig for meg å uttrykke at er på plass, men vi må hele tiden forbedre, Et minimum av egeninnsats som med- saksdokumentene er det lett å klippe sentra- eksempelvis Hans Fredrik Tangen Dahl = samlet antall ansatte på ca. 5000. Samarbei- system eller håndbok ikke er løsningen på samt eventuelt forenkle vårt HMS-system. dommer er å notere i løpet av hovedfor- le formuleringer, medieoppslag, beregninger hftd. det med virksomhetenes ledere, tillitsvalgte, alt. Systemet kan ikke bli mer levende enn Her har verneombudene en helt sentral handlingen. I tråd med Montessorimottoet: fra sakkyndige vitner og mye annet inn i verneombud og bedriftshelsetjeneste ga hva vi som ansatte selv gjør det til gjennom rolle i å påse at systemene fungerer og er på ”Gjennom hånden inn i ånden” er det lettere fremstillingen. Disse beskrivelsene har jeg Når dommen er signert, er jobben gjort. meg en veldig god innsikt i hvordan det indre handlinger innenfor gitte retningslinjer. linje med lov og avtaleverk. Det er viktig at å huske noe man selv har formulert og hatt stor nytte av ved repetisjon før prosedy- Diskusjoner og eventuelle uenigheter innad i livet fungerer i ulike virksomheter. En erfa- HMS-systemer skal forebygge og minimere verneombudene får nok tid og rom til å kun- notert. Jeg synes imidlertid det er vanskelig rene og under domsarbeidet. Dessuten blir dommergruppen er underlagt taushetsplikt. ring jeg til stadighet høster av og vil dele med risikoer på arbeidsplassen, men er bare en ne utøve sin rolle. På lik linje med ledelsen å vurdere et moments betydning og relevans det mindre vanskelig å se sammenhenger Momenter som har vært fremført i en åpen DA og domstolene. del av det totale arbeidsmiljøarbeidet. Fokus er de en viktig kontinuitetsbærer for godt første gang det fremføres. I en rettssak er mellom ulike hendelser og å heve seg over hovedforhandling og som dommen redegjør på hvordan vi alle ønsker å ha det på jobb er HMS-arbeid. det vanskelig å forberede seg på hva som vil et mylder av detaljer. I økonomiske sammen- for, kan kommenteres. Eventuelle fore- Jeg tror derfor ikke det finnes en fasit på vel så viktig. Hvordan er den daglige tonen komme. Desto viktigere blir det å bearbeide henger er transaksjoner viktige hendelser. spørsler fra media bør henvises til rettens hva som er godt HMS-arbeid, foruten at mellom kolleger og hvordan ønsker vi at den Formålet med sentrale og lokale HMS-sys- stoffet etterpå. Hvordan dette kan gjøres er Dermed er det et viktig spørsmål om pris administrator. minimumsstandarden som følger av loven skal den være? Hvordan kommuniserer vi tem er å kunne verne om arbeidstaker- helt avhengig av hvilken tilgang man har til og andre betingelser i en transaksjon synes til enhver tid skal være på plass. Det handler med hverandre? Er vi gode på sosial støtte og nes helse og sikkerhet. Et godt utformet sakens dokumenter. I en av sakene jeg deltok rimelige. Er prisen kunstig lav eller høy kan Jeg synes arbeidet som fagkyndig med- om kontinuerlig og helhetlig systematisk å gi tilbakemeldinger? Er vi bevisste på hvor- HMS-system som effektivt forebygger risiko, fikk dommerne en minnepinne med alle dette være en indikasjon på at den fremlagte dommer er noe av det mest krevende jeg arbeid og å dele kunnskap og erfaringer. En dan vi selv ønsker å motta tilbakemeldinger? vil blant annet sammen med et godt arbeids- sakens dokumenter. Vi kunne søke både på dokumentasjonen ikke dekker hele avtale- har vært med på. Oppgaven er dessuten blåkopi av andres løsninger er ikke nødven- Blir vi sett og hørt i jobben, og hva gjør vi miljø vil virke positivt inn på opprettholdel- dokumentnummer og på enkeltord i teksten. komplekset. interessant, spennende og lærerik. Det er digvis riktig fremgangsmåte, men bør tilpas- selv for å bli sett og hørt? Dette handler i sen av mål og frister, noe som vil resultere i Kombinert med en kraftfull datamaskin var inspirerende og motiverende å registrere at ses til egen hverdag og utfordringer. Ingen stor grad om å ha fokus på å styrke de ulike økt måloppnåelse. denne muligheten av stor betydning også ved Spørsmålet om NÅR synes jeg er det mest kunnskap og erfaring ervervet på én arena virksomheter er like, men vi kan uansett verdiene som gir ansatte og arbeidsplassen domskonferanser under og etter hovedfor- krevende. Aktørene legger ofte frem tidsak- kan være nyttig også i en annen sammen- lære av hverandre. muligheter for utøve ansvar, medvirkning, - Ta gjerne kontakt med meg angående handlingen. ser for sentrale prosesser og angir mange heng. mestring og kontroll over egen arbeidsplass HMS-spørsmål, sier HMS-rådgiveren. tidspunkter, men det er uenighet om hvilke Videre ser jeg at HMS-håndboken på in- og arbeidshverdag. Lederen er veiviseren i Det nest beste etter minnepinne er tilgang til tidspunkter som er spesielt viktige. Dette tranett kan videreutvikles og bli enda mer arbeidsmiljøarbeidet, sammen med tillits- rettslokalet og sakens dokumenter utenom er særlig utfordrende når det er snakk om praktisk rettet. Da vil hver enkelt domstol få valgte, verneombud og øvrige medarbeidere. selve rettsmøtene. Finnes dokumentene mange aktiviteter på flere arenaer. Da er det tilgang til praktiske veiledninger, eksempler Arbeidsmiljøet starter ikke med alle andre, bare på papir kan det bli mye blading i mange og tips. I tillegg til å være et oppslagsverk på men med hva en selv kan bidra med. Vi har permer, men det er en trøst at etter en stund lov og avtaleverk, så skal HMS-håndboken alle en medvirkningsplikt og alle et ansvar fremstår noen dokumenter som viktigere oppleves og brukes som et verktøy. Dette for å ta helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål Takk til tingrettsdommerne Kirsten Bleskestad, Stein Dons Heinfjell og Eva Macody Lund for verdifull enn resten. Disse kan så kopieres og tas ut opplæring, tålmodighet og overbærenhet med spørsmål og feilskjær, samt for nyttige innspill til denne forutsetter dialog med domstolene om på alvor. av rettssalen. artikkelen. Takk også til Øyvind Bøhren for gode kommentarer til så vel innhold som språk. innholdet.

46 47 KRONIKK Av Wiggo Storhaug Larssen, lagdommer i Gulating lagmannsrett Foto: DA

kunne bidra positivt i arbeidsmiljøet De fleste land sikrer bevisene ved førstein- Europa som det bør ses nærmere på ved i lagmannsrettene, og vil være gode stansbehandlingen, og overprøver saken på en utredning. En mulighet er å se på den rekrutteringsstillinger for senere dom- de beviser som er sikret, og i noen - men ofte engelske modellen, med en hovedregel om merkarriere. begrenset grad - også basert på en supplert ”review” i Court of Appeal, men med en mer • Det legges grunnlag for færre ankesa- bevisførsel. snever mulighet for full ”rehearsal”. Men her Ankeprosessen er ker med muntlig ankeforhandling. kan man også tenke seg mange mellomløs- • Lagmannsrettene får mindre behov for Ved sikring av bevisene i tingretten gjen- ninger. saksbehandlerkapasitet, fordi utreder- nom lyd- og bildeopptak kan lagmannsret- ne også vil kunne håndtere en del av det tens kompetanse i straffesaker utredes Lyd- og bildeopptak vil dessuten ha en annen moden for reform arbeid som i dag utføres saksbehand- nærmere. En bør en ved en slik utredning viktig effekt ved ankebehandlingen, nemlig lerne. se nærmere på om ikke lagmannsrettens at lyd- og bildematerialet fra tingretten vil • Dommerne får mer ”rettstid”, og kan kompetanse bør begrenses til å prøve gi et bedre grunnlag for lagmannsrettens ha fokus på iretteføring av sivile saker subsumsjon, lovanvendelse og saksbehand- silingsavgjørelser i straffesaker enn dagens, og straffesaker der pådømmelse med ling, basert på de bevis som er tilgjengelig der politidokumenter av meget varierende Dagens ordning for ankebehandlingen i kus ikke er fulgt opp i den praktiske hverdag på silingsadgangen i dette nye lys. muntlig forhandling er nødvendig, mao og sikret gjennom lyd- og billedfiler under kvalitet benyttes. Bruken av politidokumen- lagmannsrettene er i stor grad basert på et i domstolene. Planmøtet brukes i for liten bedre tid til kjernevirksomheten for tingrettens behandling? En slik begrensning ter ved siling har også andre betenkelige si- system med ny fullstendig prøving av både grad til saksstyring. I lagmannsretten ligger I Sverige siles en vesentlig større andel sivile dommerne. av kompetansen vil så vidt jeg kan forstå ikke der, blant annet at siling foretas på grunnlag bevis og lovanvendelse, på samme måte som det særlig godt an for å bruke planmøtene til saker enn i Norge, ca 30 – 40 prosent, etter skape problemer i forhold til folkerettslige av dokumenter som normalt ikke vil bli tillatt saken ble prøvd i tingretten. for ”skjære til saken”, f eks ved å sørge for at det jeg forstår. Det er vanskelig å forstå Et vanskelig tema her er selvfølgelig hvordan forpliktelser, og vil gi en større sikkerhet for opplest under ankeforhandlingen, fordi de unødvendig bevisførsel om forhold partene at det ikke vil være forsvarlig å begrense økt bruk av utredere kan finansieres? Det riktige avgjørelser. ikke har vært undergitt kontradiksjon. I praksis gjelder dette fullt ut i de sivile etter tingrettens behandling er enige om, adgangen til muntlig ankebehandling av et beste er selvfølgelig tilførsel av friske midler Også ved siling av straffesaker kunne med ankesaker, om en ser bort fra de - relativt droppes ved behandlingen i lagmannsretten. atskillig større antall saker i Norge også, når til nye utredere. Alternativet vil være å kon- fordel utredningsarbeidet fram til silingsbe- få - sivile saker som i dag avsiles under En kan også tenke seg at deler av saken siles det gis begrunnelse for nektelsen. vertere noen dommerembeter til utredere, slutning i større utstrekning vært utført ved saksforberedelsen. bort. ved naturlig avgang, i kombinasjon med en hjelp av juridiske utredere. Ved overgang til økt skriftlig behandling viss reduksjon av ressursene på saksbe- De fleste land sikrer bevi- I straffesakene siles ca 60 prosent av anke- Men for å få dette til må ledelsen i dom- åpnes også mulighetene for mer bruk av handlersiden. sene ved førsteinstansbe- Jury-utvalgets ene fraksjon foreslo som ne slik at fire av ti innkomne saker behand- stolene ta styringen og også sette fokus på juridiske utredere. Pr i dag er det bare Bor- handlingen, og overprøver reform at bevisanker i 6-årssakene skal les. Samtidig er behandlingen i lagmanns- saksforberedelsen. Det må settes av tid til garting og Gulating lagmannsretter som har Endelig tror jeg bedre samarbeid mellom behandles av bare to juridiske dommere i saken på de beviser som er retten ganske omfattende for de saker som saksforberedelsen, slik at planmøtene ikke utredere, to i hver av domstolene. Det er pr i dommere og advokater vil kunne effektivise- lagmannsretten. Av flere grunner er dette slipper inn. Store dommerressurser går blir et pliktløp - med advokatene som nokså dag begrenset effekt av utrederkapasiteten, re saksbehandlingen i betydelig grad. I Dan- sikret ikke noen god ide. For det første svekkes også med til silingen, særlig på grunn av ensidige premissleverandører - fordi dom- men dette har først og fremst sammen- mark er et slikt samarbeid iverksatt, og har kvaliteten på avgjørelsene. Det fratar dessu- begrunnelseskravet. merne rett og slett har for dårlig kunnskap heng med for liten tilgjengelig kapasitet, og ført til at Dommerforeningen og Advokatfo- ten lagmannsrettene noe av karakteren ved om saken under planmøtet. I evalueringen kanskje også en ikke optimal organisering reningen har utarbeidet felles retningslinjer å være en kollegial domstol. Avgjørelse med Oppbygde restanser i lagmannsrettene har av tvisteloven fremgår det bl a at et stort av denne ressursen. Med en bedre ressur- for behandling av sivile saker. Det finnes mange modeller for gjennom- tre dommere er også i samsvar med den hittil vært løst gjennom tilførsel av midler- flertall av dommerne ønsker å sette av tid til sarrondering er det vanskelig å se at ikke Totalt sett er jeg ikke i tvil om at disse enkle føring her. Den svenske ordningen, der ordning for sammensetning av appell-dom- tidige dommerressurser, som har bidratt til planmøtene, men mange opplever at det ikke lagmannsretten - med den nye arbeidsform grep vil gi en effektivitetsgevinst, uten at en hører gjennom samtlige bevis på nytt i stoler som er etablert i så å si alle europeis- nedarbeiding av restanser med midlertidig er rom for å gjøre det. - ikke skulle kunne ha samme nytte av utre- kvaliteten på avgjørelsene svekkes, snarere hovrätten, bør ikke være noe forbilde for oss. ke land. Forslaget bærer mer preg av et lite effekt. Det er etter min mening behov for dere som Høyesteretts ankeutvalg. tvert om. Den gir heller ingen tidsgevinst, fordi det tar fremtidsrettet sparetiltak enn en egentlig reformer i ankeprosessen på flere plan, og Økt fokus på saksforberedelsen - og avsatt like lang tid å spille av bevisene som å høre reform. reformene må innehold tiltak som er bære- tid til det - vil også sette dommerne i lag- Hva oppnår en så med bruk av utre- Ankebehandling i straffesaker de på nytt. kraftige over tid. mannsretten bedre i stand til vurdere om dere? Mens man for de sivile sakene alt har eta- Helt avslutningsvis: saken kan siles bort etter reglene i tvistelo- • Domstolene tilføres juridisk kompe- blert de nødvendige virkemidler i tvisteloven, Ved å begrense kompetansen til å overprøve Etter min mening bør ikke domstolene og DA Ankebehandling av de sivile sakene ven § 29-13 annet ledd. tanse som kan utføre oppgaver under er situasjonen noe annerledes når det gjel- bare subsumsjon og lovanvendelse, i kombi- passivt vente på at Justisdepartementet gjør Etter min mening kan det fortsatt hentes ut saksforberedelsen, som i dag gjøres der overprøving av straffesakene. Her er det nasjon med at lagmannsretten kan supplere noe med organiseringen av ankeprosessen betydelige gevinster etter tvistelovsrefor- Jeg bruker begrepet siling, selv om det etter av dommere, f.eks. utarbeide utkast til også behov for lovreformer som kan utløse bevisførselen, vil en derimot vil unngå at gjennom en utredning. Jeg vil oppfordre til at men. Stikkordet er her at det fortsatt skjer Høyesteretts avgjørelse i 2009 og den påføl- silingsavgjørelser, og som det ikke er en mer rasjonell ankeprosess. lagmannsrettene ”drukner” i lange bevis- Domstolene, DA i samarbeid med Dom- en omprøving av de sivile sakene i lag- gende lovendring, der det ble innført krav om nødvendig at dommerne bruker tid på. bedømmelsesanker som nå ofte behandles merforeningen i større grad går sammen mannsretten, gjerne med en mer omfatten- begrunnelse, er tale om en forenklet skriftlig • Utredning vil gi bedre kvalitet på sil- En nøkkel for etablering en mer effektiv og i sin fulle bredde, og kanskje tar lenger tid i om å selv formulere konkrete forslag til de bevisførsel enn i tingretten. behandling av ankene. Kravet om begrunnel- ingsavgjørelsene. moderne behandling av straffesaker i lag- lagmannsretten enn i førsteinstans. Det er forbedringer, med andre ord opptre mer se gjør etter min mening at det bør være rom • Lagmannsrettene tilføres juridisk mannsretten er imidlertid at bevisene sikres en realitet at store straffesaker tar stadig proaktivt i forhold til departement og sentra- Tvisteloven 2005 satte bevisst større fokus for å sile flere saker enn de ca 5 % som en så kompetanse som koster det halve av ved førsteinstansbehandlingen. Norge er nå mer tid, særlig i de største lagmannsrettene. le politikere. på saksforberedelsen, bl a gjennom etable- for seg som et ytre ramme ved tvistelovens dommere. ett av de ytterst få land i Europa der bevisene Hvordan reglene for ankebehandlingen nær- ring av planmøter og andre regler om aktiv ikrafttredelse. Her bør Høyesterett lede an, • Det etableres attraktive stillinger i straffesaker fortsatt ”finnes” flere ganger mere skal utformes, må utredes nærmere. Kronikken er basert på et foredrag på Domstol- saksstyring. Det er mitt inntrykk at dette fo- og bør kunne gi uttrykk for hvordan man ser for unge, flinke jurister, som også vil gjennom prosessen. Det finnes mange modeller rundt om i ledermøtet i mai 2014.

48 49 Foto: DA

EØS-MIDLER TIL ROMANIA - Store utfordringer å inkludere sigøynerne

- Min personlige mening er at det er nærmest umulig å oppnå full rettferdighet for sigøynerne i Romania. Men dette EØS-prosjektet er et Ada Engebrigtsen godt prosjekt som kan bidra til å gi denne gruppen bedre rettigheter. Forsker ved NOVA. (Norsk institutt for Jeg har selv opplevd rettssaker i Romania som har virket veldig tilfel- forskning om opp- EØS-midler til Romania dige. Dette sier professor Ada Engebrigtsen ved NOVA. Hun er enga- vekst, velferd og ald- sjert av Domstoladministrasjonen til å arbeide med et EØS-prosjekt ring). Instituttet er Rådgiver Tina Maria Sæteraas Stoum (til venstre) og seniorrådgiver Marthe Hamran er ansatt i Domstoladministrasjonen for å koordinere program og pro- som heter ”Access to justice” og som skal bedre sigøynernes mulighe- en del av Høgskolen i Oslo og Akershus. Engebrigtsen er sjekt innenfor domstolene etter EØS-avtalen. De lønnes av EØS og de ulike prosjektene, og har arbeidssted i Domstoladministrasjonen og inngår i DAs inter- nasjonale sekretariat. Å engasjere norske eksperter, i noen tilfeller dommere, og ellers følge opp framdriften og rapportere til EØS er blant arbeidsoppgavene. ter til rettferdig behandling i justissektoren. sosialantropolog med etniske De jobber tett med myndigheter og domstoler i Romania, Polen og Litauen om domstolutviklingen. relasjoner som spesialfelt. Av Erling Moe

Gjennom EØS-avtalen yter I inneværende programperiode (2009-2014) ne. Norge har domstolsprogram i tre land: Ada Engebrigtsen har forsket mye på sigøy- de er i jobb, ofte med jobber som rumenere Fattige og stigmatisert Norge bidrag til ulike prosjekter er det 150 programmer med flere tusen Romania, Polen og Litauen. I Rett på Sak nernes situasjon, og hatt forskeropphold også ikke vil ha, sier Engebrigtsen. - Selv om sigøynerne er de aller fattigste i prosjekter innen flere ulike sektorer i motta- har vi tidligere omtalt arbeidet i Litauen. I i Romania. Nå skal hun være tre uker i Roma- Romania, og utsatt for sterk sigmatisering, i de nye EU landene I perioden kerlandene. neste nummer vil vi presentere prosjektene nia i høst som en del av dette prosjektet. Nettverkssamfunn viser undersøkelser at denne folkegruppen 2009-2014 utgjør Norges bidrag i Polen. - En utfordring når man skal bedre rettig- føler seg enda sterkere diskriminert i land gjennom EØS til EU cirka 15 EØS-midlene har også som en overordnet En mangfoldig gruppe hetene til sigøynerne er at de ikke har noen som Hellas, Tsjekkia og Ungarn, sier Enge- milliarder kroner. Programme- målsetting å fremme demokratiske verdier, Domstolprogrammet i Romania skal gjøre - Sigøynerne er en stor gruppe mennesker, representanter. De lever i tette samfunn, brigtsen. rettsstat og toleranse i Europa. landet i stand til å møte EUs krav til et det vi kaller rom er en del av denne gruppen et slags nettverk uten ledere, basert på ne med tilhørende prosjekter velfungerende rettsvesen. Programmet utvi- som de siste 700 år har bodd i Romania. slektskap. I prosjektet jeg skal delta i skal - Tradisjonelt motsetter sigøynerne seg bestemmes etter forhandlinger EØS og EU forhandler nå om størrelsen på kles i et samarbeid mellom DA og Europarå- Opprinnelig kommer sigøynerne fra India, det etableres informasjonskontorer i noen forsøk på å bringe dem inn i majoritetssam- med EU der beløpene som Norge bidragene for perioden 2014-2019. Per juni det. Nåværende program har tre prosjekter men vandret inn i Europa for over 1000 år fylker. Utfordringen er at i et slikt fylke kan funnet. De ønsker å leve i egne samfunn, der skal bidra med blir bestemt. Sat- er det fortsatt ikke enighet mellom EØS i Romania: siden. Rom har et helt eget språk, som heter det være hundrevis av sigøynerbosetninger, familien har sterk rolle. og EU om innholdet i avtalen og beløpenes romanes. I tillegg til dette språket snakker sier Ada Engebrigtsen. singsområder med program og størrelse. • Kompetansebygging blant ansatte i de minst ett majoritetsspråk, sier Ada En- - Det er stor forskjell på sigøynerne. Noen prosjekt besluttes av regjerin- domstolene gebrigtsen. – Språket er felles for alle som - Sigøynerne er en stor gruppe, det vi kaller reiser rundt i det som ser ut som prærievog- gen. Domstolene utgjør en viktig Justisområdet er en av de sektorene som • Oppgradering av saksbehandlingssys- tilhører denne gruppen, uansett hvor de bor. rom er en liten del av denne gruppen, som vi ner, andre er en del av det etablerte sam- del av satsingen. EØS-midlene brukes innenfor. På dette temet i domstolene kaller den delen av sigøynerne som de siste funnet. Dette gjør det utfordrende å lage en området er det i dag program innenfor • Rom-befolkningens rettigheter i dom- I offentligheten brukes både betegnelsene 700 år har oppholdt seg i Romania. Det vi i integreringsplan for denne folkegruppen. De politisamarbeid, kriminalomsorg, sikkerhet, stolene og justissektoren for øvrig. Av Erling Moe ”sigøyner” og rom. - Rom sier rom om seg Norge kaller ”tatere” eller ”reisende” er en har ikke felles interesser. Noen av organisa- migrasjon og domstolene. Disse områdene selv på romanes, og mange sier sigøynere egen gruppe som kom til vår del av verden på sjonene som representerer sigøynerne er en vil også videreføres i neste programperiode, Av de tre medlemslandene i EØS (Island, Lie- på norsk, ”tsigani” på rumensk . De fleste 1400-tallet. del av det etablerte samfunnet. men med andre prosjekter enn i dag. De chtenstein og Norge) yter Norge 97 prosent har ikke problem med det, sier Engebrigtsen nåværende prosjektene skal være ferdig før av overføringene til EU. Midlene går under - Man omtaler rom som ett folk. Det er det Eget rettsapparat sommeren 2016. samlebetegnelsen EEA Grants, Norges Ada Engebrigtsen sier at fra 1300-tallet var ikke. Og utfordringen i dette prosjektet er: - Sigøynerne har et eget rettsapparat, på bidrag kalles Norway Grants. rom en slavebefolkning i Romania, en slags Hvor skal man begynne? Vi som er eksperter siden av de nasjonale rettssystemer. Det er I inneværende programperiode er midlene ikke-borgere. - Det preger holdningen til i prosjektet kommer til å oppholde oss noen dommere som gjør tjeneste rundt i Europa, til domstolprogrammene cirka 50 millioner Les mer om EØS-avtalen her: denne gruppen også i dag. De er sterkt stig- uker i Romania for å komme inn i de ulike og løser konflikter mellom sigøynere, ofte kroner. www.regjeringen.no/Europaportalen matisert i Romania, det er dype fordommer sigøynersamfunn. En av våre oppgaver blir å med diskusjon eller mekling. De kan gi straff mot dem. Det hevdes for eksempel at de ikke bevisstgjøre sigøynerne om egne rettigheter. i form av bøter. Også norske sigøynere er en Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret Les mer om Norges EØS-bidrag her: vil jobbe, og det stemmer at de i liten grad er del av dette systemet, sier Ada Engebrigtsen. for domstolprosjektene. DA har i dag en og http://eeagrants.org/Who-we-are/Nor- en del av den hvite økonomien i landet. Men en halv stilling som lønnes over EØS-midle- way-Grants ne, og en stilling som lønnes over prosjekte-

50 51 NYTT FRA TU NYTT OM NAVN

Tingrettsdommer Torunn Kvisberg, Lillehammer og spesialrådgiver Pensjonert lagdommer Reidar Vigen er konstituert som ekstraordi- Tor Langbach, Trondheim er oppnevnt av medlemmer til et utvalg som nær lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. Alle foto: DA Advarsel til sorenskriver skal utforme ny straffeprosesslov. Pensjonert sorenskriver Magne Arne Nerland er konstituert som Sorenskriver Unni Sandbukt er gjenoppnevnt som leder av Tilsynsut- ekstraordinær lagdommer ved Frostating lagmannsrett. En sorenskriver har fått advarsel for å ha handlet i strid med god dommerskikk. valget for dommere for perioden til og med 30. april 2018. Leder av ekspedisjonen i Oslo tingrett, Advokat Rikke Lagmann Hanne Sophie Greve, Bergen, er oppnevnt til Karantene- Lassen, advokat Elisabeth Jordan Ramstad, statsad- Opptreden i og utenfor tjenesten rettssak eller disiplinærsak på den måten i forhold til utenforstående som i utgangs- utvalget som skal avgjøre saker om karantene og saksforbud for vokat Inga Bejer Engh og advokat Sven Olav Solberg er Saken i Tilsynsutvalget gjaldt henvendelser som ble gjort. Utvalget fant etter dette at punkt ikke har mulighet til å ta til motmæle statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere ved overgang til Inga Bejer utnevnt til tingrettsdommere ved Oslo tingrett. til utvalget vedrørende sorenskriverens sorenskriveren handlet i strid med god og korrigere fremstillingen. stillinger mv. utenfor statsforvaltningen: Engh opptreden både i og utenfor tjenesten, samt dommerskikk. Jordskiftedommer Trond Ivar Tømmervold er utnevnt til jordskifte- diverse uttalelser han kom med i forbindelse Utvalget kom til at sorenskriverens opp- rettsleder ved Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett. med saken. Konflikten mellom advokatfirmaet og so- treden var i strid med god dommerskikk, Advokat Arne Ringnes og tingrettsdommer Wenche renskriveren ble videreført etter at utvalget jf. domstolloven § 236. Hans uttalelser og Elizabeth Arntzen er utnevnt til dommere ved Norges Sorenskriver Odd Arve Bartnes er utnevnt til tingrettsdommer ved Tilsynsutvalget tok saken til behandling som hadde tatt saken til behandling. Advokatfir- ytringer overskrider grensen for det aksep- Høyesterett. Inntrøndelag tingrett. disiplinærsak etter eget tiltak, i henhold til maet viste til et forhold der firmaet hadde table. Han tok etter utvalgets oppfatning ikke domstolloven § 237 tredje og fjerde ledd. tatt ut stevning ved tingretten, og at soren- tilstrekkelig hensyn til sin rolle som soren- Tingrettsdommer Gunnar Sverre Andreassen er konstituert som Bakgrunnen for saken var en henvendelse skriveren ble anmodet om å vike sete og skriver og dommerembetets verdighet da Advokat Jannecke Tobiassen og tingrettsdommer Mona Berget er ekstraordinær lagdommer ved Agder lagmannsrett. fra et advokatfirma, hvor firmaet ba om en overføre saken til annen domstol, som følge han uttalte seg om rettssaken og tingretts- utnevnt til tingrettsdommere ved Follo tingrett. vurdering av sorenskriverens opptreden i av den pågående konflikten. Tilsynsutvalget dommerens håndtering av denne, jf. Etiske Lagdommer Ivar Danielsen er konstituert som ekstraordinær lag- forbindelse med et prosessoppdrag advokat- reagerte på at sorenskriveren i etterfølgen- prinsipper for dommeratferd pkt. 13. Advokat Jens Morten Nesseth er utnevnt til sorenskriver ved dommer ved Agder lagmannsrett. firmaet hadde i en verserende tvistesak, og de kjennelse gjentok de samme beskyldnin- Nord-Østerdal tingrett. hvor sorenskriveren hadde en nær person- gene han hadde fremsatt mot advokaten i Sammenblanding av roller Forlenget konstitusjon av konstituert jordskiftedommer Rune Krok lig relasjon til motparten i saken. Soren- disiplinærsaken, og fremstilte dem som et Tilsynsutvalget har vurdert flere forhold i Konstituert politimester Rune Bård Hansen og tingrettsdommer Odd som jordskiftedommer uten fast sokn ved Hedemarken og Sør-Øster- skriveren var ikke part i saken selv. Han faktum. Begrunnelsen var unødvendig for denne saken og konkludert med at det fore- Douzette er utnevnt til lagdommere ved Agder lagmannsrett. dal jordskifterett fra 1. februar 2015 til og med 31. januar 2017. hevdet at en av advokatene i firmaet hadde resultatet og måtte fremstå som helt ufor- ligger brudd på god dommerskikk, både for medvirket til en straffbar ærekrenkelse, ved ståelig for advokatfirmaets motpart, som forhold i og utenfor tjenesten. Dette gjelder å sendt et partsinnlegg til domstolen, og at ikke kjenner disiplinærsaken. Tilsynsutval- opptreden overfor et lokalt advokatfirma og 40 år i lang og tro tjeneste han derfor måtte intervenere. get fant det svært kritikkverdig, og i strid overfor en kollega i en sideordnet domstol. Konstituert lagdommer Hilde Vibeke Enger er utnevnt til Leder for ekspedisjonen i Oslo tingrett, Liv med god dommerskikk og Etiske prinsipper Forholdene gjelder sammenblanding av rol- lagdommer ved Frostating lagmannsrett. Munthe Lerum, mottok Norges Vels medalje for Sorenskriverens handlemåte var i et privat for dommeratferd pkt. 7 om utformingen av lene som privatperson og sorenskriver samt lang og tro tjeneste ved årsskiftet. anliggende, der han i utgangspunktet opp- rettsavgjørelser. krenkende omtale av en advokat , hans klient trådte utenfor tjenesten, men hvor det ble og en tingrettsdommer. Advokat Gro Berge er utnevnt til lagdommer ved Gulating lagmanns- Liv var bare 17 år da hun startet sin lange yrkeskarriere i domstolen anført at han blandet roller. Tilsynsutvalget Uttalelser om dommer rett. i 1973. Hun hadde tatt et kontorelevkurs i Forbruker- og administra- fant det derfor klart at forholdet hadde Den innklagede sorenskriveren kom under- Tilsynsutvalget finner ikke grunnlag for å sjonsdepartementet, og skulle ha et pliktår i Staten. Valget falt på betydning for dommer- og sorenskriver- veis i saksbehandlingen med uttalelser om betvile at sorenskriver A er en dyktig jurist, Konstituert lagdommer Geir Ludvigsen er utnevnt til lagdommer ved byretten, som kontorassistent. gjerningen, jf. Etiske prinsipper for domme- dommeren som behandlet saken i tingretten slik han selv gjentatte ganger har fremhevet. Hålogaland lagmannsrett. ratferd pkt. 11. (en dommer i en sideordnet domstol) som Det er imidlertid forhold ved hans opptreden Sentral beramming var av en slik karakter at Tilsynsutvalget som tyder på at han ikke har forståelse for Seksjonssjef Kåre Belsheim er utnevnt til jordskiftedommer ved Allerede i 1991 ble hun leder for ”strafferettens kontor”, som det het Tilsynsutvalget la til grunn at sorenskriveren også tok dette forholdet til behandling. hvor grensene går i forhold til den rollen han Salten jordskifterett. da. Den gangen var det 7 rettsavdelinger, og alle meddomsrettssakene ved to anledninger kontaktet en av partnerne har som dommer og sorenskriver. ble berammet sentralt fra strafferettens kontor. Sammen med admi- i advokatfirmaet for å fremsette synspunkter Sorenskriveren påberopte seg ytringsfrihet Tingrettsdommer Erlend Malvik Moen er utnevnt til lagdommer ved nistrasjonssjef Stein Nilsen, som var hennes sjef i 17 år, utarbeidet hun om en av de øvrige advokatenes utførelse og praksis fra EMD, og anførte at denne Tilsynsutvalget vurderte at dommerens Frostating lagmannsrett. gode systemer for dette. av et pågående prosessoppdrag. Tilsynsut- typen ytringer ikke medfører straffansvar og samlede opptreden ga grunnlag for disipli- valget la videre til grunn at sorenskriveren heller ikke disiplinærreaksjon. Tilsynsutval- nærtiltak i form av advarsel. Lagdommer Anja Kristin Laane Røåsen Bech er utnevnt til tingretts- Spennende hverdag hadde fremsatt en rekke påstander og get viste til at kravene til god dommerskikk, dommer ved Nedre Romerike tingrett. Tre tiår senere har antallet dømmende vokst til rundt hundre, i takt kommet med beskyldninger og nedsettende herunder de dommeretiske prinsippene om Tilsynsutvalget viste til at sorenskriveren med en økende saksmengde. I dag leder Liv en ekspedisjon med karakteristikker, både av advokaten og hans korrekt og respektfull opptreden, bør være har vært innklaget til Tilsynsutvalget 14 Advokat Eivind Pundsnes og konstituert tingrettsdommer Tone Raaen seksten medarbeidere, som fortsatt sørger for effektivitet ved å klient. retningsgivende for en dommers ytringer ganger i perioden 2003 til 2013. er utnevnt til tingrettsdommere ved Nordhordland tingrett. utnytte domstolens kapasitet best mulig: Hver dag overberammes tre og uttalelser til disiplinærorganet. Det må dommerporteføljer med foreleggssaker og fire med fristsaker. Utvalget fant at sorenskriveren blandet kunne kreves at en dommer er i stand til å Hele avgjørelsen kan leses på Pensjonert tingrettsdommer Arve Lien er konstituert som ekstraordi- - Så det blir en utfordring å finne dommere som kan ta disse sake- roller og forsøkte å påvirke advokatfirma- ytre seg på en saklig og korrekt måte, uten www.domstol.no/tilsynsutvalget nær lagdommer ved Agder lagmannsrett. ne. Litt spennende til tider, men det ordner seg alltid til slutt, smiler ets prosessoppdrag, samt uttalte at det å komme med utsagn og karakteristikker Lerum, som fortsatt stortrives på arbeidsplassen der hun har tilbrakt ikke er forenlig med god dommerskikk å som fremstår som krenkende. Dette gjelder Avdelingsdirektør Willy Nesset er konstituert som ekstraordinær alle sine yrkesaktive år. Hovedgrunnen til det er kollegaene og det omtale motparter eller andre involverte i en i forhold til klagemotparter, men ikke minst lagdommer ved Frostating lagmannsrett. gode miljøet.

52 53 RETT PÅ INGJERD THUNE ANBEFALINGEN Av Kristin Lande, jordskifterettsleder ved Nord- og Midhordland jordskifterett Foto: DA

Foto: DA Musikk gikk ikke ned. Han ble der oppe mens han hørte hvordan ambulanse- For snart 20 år siden bodde jeg en periode personellet strevde med å få sengen med faren ut av huset, hørte de i Bristol med familien min. En formiddag metalliske lydene og at de til slutt tok han ut verandadøren. Bedre kan hørte jeg et operastykke på radioen. Det ikke smerten i situasjonen beskrives. Heller ikke sviket. Hva er viktigst for gikk rett til hjertet. Normalt er jeg ingen operaelsker, snarere tvert i mot, så dette Flere av hendelsene i boken er dypt tragiske. En begavet og høyt elsket var en stor overraskelse. Heldigvis fikk jeg ung mann får en uventet trist skjebne og forfatteren selv beskriver en Dommerforeningen med meg navnet på både sangerinnen og kaotisk og vanskelig tid i sitt eget liv. Likevel handler boken slik jeg ser stykket, Lucia Popp og Song to the Moon. det mest om kjærlighet. Anbefales på det varmeste. Ikke lenge etter var jeg den glade eier av nå, Ingjerd Thune? en min første opera-cd: Lucia Popp synger slaviske operaarier. Jeg Film liker alle sangene på denne platen, men favoritten er den jeg hørte på Jeg så «Long Walk to Freedom» da den kom på kino radioen en formiddag i Bristol. Song to the Moon fra Dvoraks opera nå i vinter. Hovedrollene spilles av Idris Elba og Sorenskriver Ingjerd Thune, Gjøvik tingrett, ble Rusalka. Naomie Harris. Filmen oppnådde ikke de aller beste på årsmøtet i juni valgt til ny leder av Den norske kritikkene, men for min del var det viktigst å få med Jeg velger å anbefale Lucia Popps vakre sopran, spesielt for de som selve historien om frihetsforkjemperen. Jeg har hørt Dommerforening. Hun sier at Dommerforeningen (tror de) ikke liker opera. Da jordskifterettene i Gulating nylig var på om Mandela hele mitt liv og ser på han som et av de fortsatt vil engasjere seg både i faglige spørsmål besøk på Åmot Operagård ved Førde, fikk vi opplyst aller største forbildene i min egen samtid. og fagforeningsspørsmål, og at denne helheten er at bare 8 prosent av befolkningen er glad i opera. viktig for foreningen. Jeg hører antakelig best hjemme blant de øvrige Filmen bygger på Mandelas selvbiografi fra 1995. I filmen vises 92 prosentene, men Lucia Popp får opera til å angå Mandela i yngre år, da han var advokat og gift med sin første kone. I også meg. privatlivet var Mandela på denne tiden ingen helt, han var verken en Av Erling Moe god far eller ektemann. «Long Walk to Freedom» skildrer også møtet Bok med Winnie og hans politiske arbeid, først tiden med ikke-voldslinjen Hva er viktigst for Dommerforeningen nå? Ingjerd Thune Gaute Heilvolls «Før jeg brenner ned», ble utgitt i 2010 og tildelt og deretter den voldelige delen av opprøret. Brageprisen samme år. I boken veves to historier sammen. Den ene - Dommerforeningen arbeider for dommernes interesser og oppgaver, historien handler om en ung mann som ble pyroman sommeren 1978, Nelson Mandela satt fengslet fra 1963 til 1990. Filmen fremstiller for- og for å verne rettsstaten og arbeide for reformer innen rettslivet. Vi Hvorfor har Dommerforeningen i den siste tiden lagt så stort da forfatteren ble født. Den en andre er selvbiografisk. Romanen byg- holdene i fengslet, og vi får innblikk i den fortvilelsen han og hans nær- må bidra til at dyktige dommere og domstolledere forblir i embete- fokus på dommernes uavhengighet? ger i stor grad på virkelige hendelser og personer som Heivoll har hørt meste må ha følt ved at han ble avstengt fra kontakt med omverdenen. ne, og at de best kvalifiserte og egnede juristene søker dommer-og om i hele sin oppvekst. Imidlertid har han også bygget ut historien med Også Winnies situasjon beskrives. I likhet med mannen, satt hun mye i domstollederstillinger. Dommerne og domstollederne må derfor tilbys - Dommerforeningen har i flere år vært opptatt av dommernes uav- egen diktning. Resultatet er en sjeldent gripende fortelling. fengsel under umenneskelige forhold. konkurransedyktig lønn og gode pensjonsvilkår. hengighet. Domstolenes uavhengighet er et grunnprinsipp og et bæ- rende element i alle demokratier. De krav som må stilles til strukturell Gaute Heivoll skriver ikke et eneste ord om hva perso- Som alle vet, ble Nelson Mandela til slutt satt fri, utrolig nok uten øn- - Det er viktig for Dommerforeningen å arbeide for å sikre tilstrekke- uavhengighet for domstolene i forhold til de øvrige statsmakter i en nene i romanen tenker eller føler. Likevel har jeg aldri ske om hevn mot sine undertrykkere. I alle årene han satt fengslet, var lige økonomiske ressurser til domstolene. Arbeidet i domstolene må rettsstat er i stadig utvikling. Norge bør etter Dommerforeningens syn lest en bok som i like stor grad har spilt på følelsene han et symbol på frihetskampen, og i 1994 ble han valgt til president i også organiseres slik at dommerressursene utnyttes best mulig. Det være i forkant av en slik utvikling. mine. Forfatteren beskriver nakne fakta, og overlater Sør-Afrika i et demokratisk valg. Filmen skildrer også Winnies eldre år er viktig at støttefunksjonene har nødvendig kompetanse og kapasitet, resten til leseren. Mot slutten av historien skriver han og hvordan de vonde årene gjorde henne hard som stein. og vi er også opptatt av IKT-situasjonen i domstolene, og har nedsatt et - Vi har derfor flere ganger tatt opp med Justisdepartementet at om den dagen hans kreftsyke far ble hentet hjemme eget fagutvalg som skal bistå styret i dette arbeidet. det bør vurderes endringer i regelverket for å sikre og synliggjøre for siste gang. Heivoll var i tjueårsalderen og alene Mandela må kunne sies å være en mann verden aldri bør bli ferdig domstolenes uavhengige stilling i forhold til de øvrige statsmakter. i huset med faren da ambulansefolkene kom. Den med. Jeg synes filmen var både god og lærerik. Anbefales. - Det er også viktig å fortsatt arbeide for en god kompetanseordning, Internasjonale utviklingslinjer understreker dette. De norske reglene kreftsyke var nede i stuen mens han selv var i andre etasje, men han blant annet studiepermisjonsordning for dommerne. Andre aktuelle avviker på flere områder fra europeisk regelverk og praksis, og fra saker er spørsmålet om administrativ styring av dommerne samt internasjonale anbefalinger. beredskap og sikkerhet for dommerne og i domstolene. SORENSKRIVEREN - Regjeringen har for eksempel stor innflytelse når det gjelder opp- - Vi er også sterkt engasjert i rettspolitiske spørsmål som særdom- nevnelse av medlemmer til sentrale organer som Domstoladminis- stoler, spesialisering, juryordningen og ny straffeprosesslov. trasjonens styre, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. Videre fastsettes lønnen for dommerne i lagmannsrettene Hvilke utfordringer for domstolene mener du Domstoladminis- og tingrettene av regjeringen. Vi reiser også spørsmål om domstole- trasjonen bør ta tak i nes budsjett bør inngå som en post under Justisdepartementets bud- sjett. Når vi ser hvor vanskelig det er å få tildelt tilstrekkelige midler - Budsjettsituasjonen i domstolene er svært anstrengt. Dette er noe til forsvarlig drift av domstolene kan et alternativ være at Stortinget DA er opptatt av, og fortsatt bør arbeide for å forbedre. Bedre budsjet- vedtar budsjettet for domstolene, slik at domstolene ikke er prisgitt ter er viktig for å sikre forsvarlig drift, gode IKT løsninger, etterutdan- skiftende politiske prioriteringer mellom de ulike oppgaver som er ning og god beredskap og sikkerhet i domstolene. underlagt Justisdepartementet.

54 55 § 95. Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig. Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

Grunnloven § 95 etter lovendring mai/juni 2014.