INTRO OG BLURB...... 4

...VITE LITT MER?...... 4 ...VITE ENDA LITT MER?...... 4 VELKOMMEN! ...... 5

HVEM KAN SPILLE DRAUGJERN? ...... 5 HVORDAN SKAL DRAUGJERN SPILLES? ...... 5 NORGE ANNO 1807 ...... 6 Byer og forsteder...... 6 Christiania...... 6 Ut fra Christiania - vestover og nordover...... 7 Drontheim...... 8 Nord for Drontheim...... 9 Reiser i Norge...... 10 Småbyer og landsbygder ...... 11 Barkebrød...... 12 Utlandet...... 12 ÅRHUNDRETS BEGYNNELSE ...... 12 AUGUST-NOVEMBER 1807...... 13 VIKTIGE PERSONER ...... 14 Grev Hermann Wedel Jarlsberg...... 14 Grev Hans Axel von Fersen...... 14 M. von Buch...... 14 Hans Nielsen Hauge...... 14 J. G. Adler ...... 14 Anne Godlid...... 14 M. Falssen ...... 14 Deichmann ...... 14 Christian Magnus Falsen ...... 15 Carsten Anker...... 15 Berndt Anker ...... 15 Jacob Aall...... 15 J. P. Morier ...... 15 Nicolai Wergeland...... 15 FOLKESKIKK OG SEDVANER ...... 15 ET PAR ORD OM FORDOMMER OG VERDENSSYN...... 16 DE ANDRE RASENE...... 16

DEN SKJULTE HISTORIEN ...... 17 DRAUGEN...... 18 Hvordan spille Draugen...... 18 NØKKEN...... 18 Hvordan spille Nøkken ...... 19 FOSSEGRIMEN ...... 19 Hvordan spille Fossegrimen ...... 19 HULDRER OG UNDERJORDISKE ...... 19 Huldregull ...... 20 Huldra og menneskene ...... 20 Landet under jorden ...... 20 Huldretriks ...... 21 Huldra og kristendom...... 21 Hvem er hvem av haugfolket ...... 21 Hvordan spille Huldra...... 21 Huldra kaller på kyrne sine...... 21 NISSEN ...... 22 Hvordan spille Nissen ...... 23 GARDVORDEN ...... 23 Hvordan spille Gardvorden...... 23 TROLL ...... 23 Hvordan spille Troll ...... 23 KVERNKNURREN ...... 24 Hvordan spille Kvernknurren...... 24 DE DØDE ...... 24 Hvordan spille en gjenganger ...... 24 TROLLDYR ...... 24 VARBJØRNER ...... 25 SJØORMEN...... 25 OSKOREIEN ...... 25 Hvordan spille Oskoreien...... 25 FORSKJELLIGE FOLK...... 25

BØNDER ...... 26 Gudbrandsdølen ...... 26 Valdres-bonden ...... 26 Hedmark-proprietæren...... 26 Østerdølen ...... 26 Hallingdølen...... 26 Telemarkingen...... 26 Follaugingen og Mossingen ...... 26 TATERE ...... 27 FINNER/LAPPLENDINGER ...... 28 TROLLDOM ...... 28

SKJEBNE...... 29

ROLLER...... 29

FERDIGROLLER...... 30 PREST...... 31 OFFISER...... 32 OMSTREIFENDE TATER ...... 33 FISKER ...... 34 BONDESØNN...... 35 SIGNEKJERRING...... 36 ENGELSK UNG DAME ...... 37 SVERMERISK DIKTER...... 38 BONDEFANGER...... 39 EGNE ROLLER...... 40 ROLLEPERSONEN...... 41 Styrke...... 41 Standhaftighet...... 42 Status ...... 43 FERDIGHETER...... 43 ELDRE OG YNGRE ROLLEPERSONER...... 45 SLÅSSING OG SKYTING ...... 45 Hvordan spille en kamprunde ...... 45 KAMPANJEOVERSIKT ...... 46 DEL I: BLOKKADE...... 46 DEL II: KRIG...... 46 DEL III: KONGER...... 46 ANDRE EVENTYRIDEER...... 47

GLASSET MED ALT SOM VAR...... 47 PRØVEEVENTYRET ...... 47 LAPPLAND...... 48 PÅ TUR MED VON BUCH...... 48 TING Å TREFFE PÅ TUR...... 48 ANDRE IDEER ...... 50

ALTERNATIVE RAMMEVERK...... 50 ANDRE SPILLIDEER...... 50 LITEN ORDLISTE...... 50

APPENDIKS A: HISTORISKE HØYDEPUNKT 1715-1850...... 51 1715-1750 ...... 51 1750-1800 ...... 51 1800-1806 ...... 53 1807-1813 ...... 54 1814...... 56 1815-1860, TILFELDIGE SNAPSHOTS ...... 58 APPENDIKS B: LITT OM EVENTYR ...... 59

APPENDIKS C: BOKLISTE ...... 61 Draugjern Kongenes Tid

Draft a.1 - mai 2000 Intro og blurb

“Draugjern: Kongenes Tid” er et rollespill satt i det som skulle bli Norge, i begynnelsen av det 19. århundre. Det er en forvirret tid, en spent og optimistisk tid. Landet er plaget av krig og sult, styrt av Danske embetsmenn og geistlige som en spillebrikke, uten selvstyre, uten språk, uten noe. En håndfull bondetamper, i et land av fjell og hav, med skoger fulle av skrømt og underjordiske.

Men det er nye tider i emning: Frankrikes revolusjon har fått Europa til å tenke nytt, og Napoleons erobringer har forandret kartet utallige ganger på kort tid. Allianser skapes og brytes mellom de store landene, mens de små tar det de får - som oftest ingenting.

Der grensene stadig tegnes på nytt, kan den rette person finne lykken - eller skape den selv. I en verden av kaos, ild og jern, kan en dyktig smed forme mektige ting - hvis han smir mens jernet er varmt. Og hvis jernet er godt. Draugjern. ...vite litt mer?

Spillerne i Draugjern vil ta på seg rolleskikkelser fra Norge anno 1800-1810 - danske magistrater og administratorer, storbønder fra Telemark, samiske gannere med mystiske evner, signekjerringer med kraft til å lege og skade, tjenestepiker i herskapshus, jegere som kjenner skog og vetter, fiskere i stadig kamp mot havet. De vil oppleve historien som folder seg ut - og de vil påvirke dens gang, for mye er mulig i denne tiden. Draugjerns historiske bakgrunn er kun fastsatt opp til et visst punkt: etter dette vil meget avhenge av spillernes innvirkning.

Det som skjedde i vår historie, trenger ikke skje i deres - og det Norge de kjenner skiller seg fra vårt. For hendelsene i Draugjern finner sted før de underjordiske dro sin vei. ...vite enda litt mer?

Her slutter propaganda-biten. Hovedkonseptet har blitt gjort klart, og det er på tide å klargjøre en del andre elementer ved spillet.

Det er tenkt at Draugjern skal ta for seg tiden rundt 1807. En krig med Sverige går mot slutten, men etter at Danmark allierer seg med Frankrike (fordi England konfiskerer danskeflåten), blir Norskekysten utsatt for en blokkade fra England, som fører til stor sult og nød i landet; barkebrød blir vanlig kost når kornskipene uteblir. I denne tiden begynner norsk identitet å spire: folket er leie av å være en dansk provins uten selvstyre, især når det fører til slike katastrofer. Det mumles om selvstendighet, om en egen konge. I de harde tidene vokser en solidaritet fram, født av nødvendighet: folket mellom, by og land mellom - og mellom de som bor over og under jorden. De underjordiske har en del å tilby menneskene. Det er skrale tider for dem også, men de har en del ressurser de overjordiske ikke har: Noe mer land, en del trolldomsevner - og store, store mengder gull. Deres største svakhet er deres sårbarhet for kristendom og kirkeklokker, og den stadige spredningen av kristendom (samt bråket fra sagbruk og jernverk) holder på å drive dem bort fra landet. Velkommen!

Velkommen til Norge som det aldri var, men kunne vært. Velkommen til muligheten til å ha innflytelse på verdenshistorien. Velkommen til mørke skoger, til haugfolkets haller, til et land i krig og nød, til en nasjon med uante muligheter i en verden som har blitt snudd på hodet, pløyet om og vendt opp-ned av en Fransk keiser, nå klar til å ta imot frø og spirer til framtidens grøde - fra de rette såmenn.

Dette heftet er skrevet først og fremst for spillederen. Det er spillederen som skal kjenne til alt som står her, vite om hva som skjuler seg i verden, hva som har vært og hva som kan komme, som skal lede spillerne gjennom eventyr etter eventyr - helst helskinnet, hvis det lar seg gjøre. Enkelte av tingene som er beskrevet her bør spillerne ikke kjenne til... i hvert fall ikke helt enda. Hvem kan spille Draugjern?

Draugjern er ikke et komplisert spill. Spillereglene er enkle og liketil, og er med vilje laget slik at man skal merke minst mulig av dem når man er i gang. Derfor trenger man ikke ha mye erfaring med rollespill for å være en spiller - eller spilleder, for den saks skyld.

Det du, spilleder, må gjøre, er å sette deg inn i bakgrunnsmaterialet, og hjelpe spillerne med å gjøre det også. Det er veldig viktig at spesielt du har en noenlunde god oversikt over hvem som er hvem, hva som skjer når og hvorfor. Dette er den mest utfordrende delen av spillet, for hvis spillederen ikke kjenner til verdenen Draugjern foregår i, vil han eller hun heller ikke kunne gi spillerne følelesen av å være der.

Det er ikke en vanskelig jobb å forstå bakgrunnen - men det er veldig viktig. Derfor har jeg forsøkt å gjøre det så lett som mulig å få et overblikk over tingene, spesielt de viktigste hendelsene og personene. Hvis du leser gjennom de forskjellige delene av heftet nøye, vil du ikke ha noe problem med å lede Draugjern. Hvordan skal Draugjern spilles?

Det viktigste med ethvert rollespill er at de som spiller har det gøy. Det gjelder både deg og spillerne dine: Hvis det er noe dere treffer på i regelheftet som dere ikke liker, så bare lemp det overbord - det er ikke viktig. Det er deres spill; livet er for kort til å leve det etter kjedelige regler.

Men Draugjern har selvsagt blitt lagd med en slags visjon, og det kan være greit å vite spillets ståsted når du leser. Jeg har tenkt meg at spillet skal ha flere elementer i seg; noen eventyr legger vekt på det ene, noen på det andre, men når man spiller over litt tid, er disse tingene de jeg ser på som viktige.

* Følelsen av å være med på å bestemme hva som skjer. Draugjern har med vilje blitt lagt til en periode hvor det er veldig mye forskjellig som kan inntreffe, og det er meningen at spillernes handlinger skal avgjøre akkurat hva som hender. Noen ting vil skje nesten uansett, men her skal det skapes historie!

* De underjordiske som kommer fram. Det er mye som skjer av “mundane” ting - ikke-overnaturlige hendelser. Men etterhvert som spillet skrider fram, er det meningen at de andre rasene skal tre klarere fram i lyset, og ha en viktigere rolle i historiens gang.

* Den særnorske stemningen. Norge var et meget spesielt land på denne tiden (og er det stadig), og det er viktig for spillopplevelsen at det legges vekt på landets egenart. De dype skogene, de harde og vakre fjellene, folkets samhold og innsatsvilje, de enkelte menneskenes visjoner - alt dette er viktig. Norge anno 1807

Vi er i Norge, og året er 1807 - nesten 200 år før vår egen tid. Og en veldig annerledes tid er det - veldig lite er i grunnen som vi kjenner det.

Den viktigste forskjellen er kanskje denne: Norge finnes ikke. Norge er ikke en klart definert nasjon, med selvstyre, eget språk og alt det der - det er i grunnen rett og slett en provins under Danmark. De viktigste folkene i landet - prester, embedsmenn, professorer, administratorer - alle snakker dansk. De fleste er fra Danmark. Det er ikke noen bank i Norge, den er i København. Det er ikke noe universitet i Norge, det er i København. Det er ikke... ja, du skjønner tegningen. Folk leser dansk; spesielt utdannede mennesker leser gjerne også fransk og engelsk, og snakker bokmål. Men ikke norsk. Det er det bare bøndene som driver med. Landet har tre aviser - Adresseavisen er størst med et opplag på 500; Norske Inteligens Sedeler følger på annenplass. Så hva er det som foregår i Norge? Det spørs litt hvor du er.

Byer og forsteder I byene - Christiania, Bergen og slike - vil du finne mange embedsmenn - 20% i Christiania! - og handelsfolk. Skipsredere og handelsmenn har gode dager: Bergen eksporterer fisk i store mengder, Christiania selger tømmer fra sagverkene til England og kontinentet. Arendal og Drammen driver også med det samme. Mellom storbyene går ukentlige postruter, betjent av ubetalte bønder til hest eller ski - de arbeider mot skattelette og slipper militærtjeneste. Borgerstanden har det godt, de har sine festiviteter, sine teater-underholdninger, herskapshus og tjenere; de kjører gjennom byen med hest og vogn, og kler seg i nyeste moter - fra England, for de som bor i Christiania, eller fra Frankrike, for de som bor i Bergen og Trondhjem. De diskuterer verdensaffærer, religion, politikk. Kjente diktere skriver deres drikkeviser.

Men rikdommen deres er ikke enorm, og relativt ny: dette er ikke gammel adel, og slett ikke en klasse mennesker som ser ned på de andre. Det er stort sett hardtarbeidende, individualistiske folk, som har skapt sin egen formue, og som ofte har sympati for andre som ikke har det like bra. Og, på tross av deres ofte utenlandske avstamning, er mange av disse borgerne veldig patriotiske overfor Norge. Det er faktisk hos dem at mange forstandere av norsk uavhengighet finnes. Men de lar seg mer enn gjerne inspirere av utlandet, og snakker gjerne fransk og engelsk seg imellom. Adam Smith, berømt forstander for en friere handelsøkonomi (såkalt laissez-faire), ble raskt populær i disse kretsene, og det sies at Bernt Anker pleide å sende klærne sine til et vaskeri i London.

Christiania Christiania - befolkning ca 10,000 (hvorav 1% er butikkeiere, 2% detaljhandlere, 2% mesterhåndtverkere) - består for en stor del av steinhus. Det er ikke lov å bygge trehus i byen - skjønt militærhospitalet, en imponerende bygning, er av tømmer. Husenes eiere er stolte av sine bygg, og har ofte kroket fast sine initialer og byggeåret på fasaden. På gatehjørnene er vanntønner, hvor regnvannet samles opp til felles bruk. Byen har to teater (Bergen, Trondheim, Kristiansand og Frederickshall har ett hver; Moss pønsker på å få seg ett). Om vinteren springer glade amatører over sceneplankene og framfører egne eller andres stykker for hverandre; det finnes ikke profesjonelle skuespillere her, skjønt man av og til får inn noen fra Danmark. Operaer vises av og til.

Byen er delt opp i flere bydeler - nesten egne småbyer for seg; innlandshandel i en del, utenlandshandel i en annen. Kvartalet er området hvor handelsmenn og embedsmenn har sine store hus; et stille strøk ved gatene som leder opp fra havnen. Hit kommer ikke bønder og utkantsfolk. Brygga - kaien - er en skitten og ustødig affære; om vinteren frosser havnen til, og tør ikke opp igjen før slutten av april, når skip fra andre deler av landet forlengst er til havs og gjør handel. Det har hendt at isen blir kuttet i februar; to linjer menn skjærer ut store is-rektangler i linje og skyver dem under isen, så skipene kommer ut. Militærakademiet er stedet hvor offiserene utdannes; rundt hundre kadetter går her. Det holdes igang av donasjoner; huset, for eksempel, var tidligere et bosted for Anker-familien. Her undervises i matematikk, tegning, historie, naturfilosofi, naturhistorie og fremmedspråk; samt sprang, klatring, taudansing og svømming. Kadettene bor hos respektable borgere under opplæringen. Langs Akerselven finnes sagmøller og papirmøller. De velstående borgere har sine herregårder omkring, kalt lukken (løkker?); Wackenitz på Frydenlund, Collett på Ullevål. Mange av dem er små, og består av et lite hus med en eng, men de har alle god utsikt - og er dyre. Et lite sted koster 8,000-12,000 daler; 1000 riksdaler kjøper en liten eng. Hver familie har også en egen ku - og høy fås fra Valdres, Ringerike, England og Irland. Her dyrker man gjerne epler, kirsebær, pærer og aprikoser.

Drar man oppover gatene mot landet, til Christianias forsteder, bor det flust med mennesker der også; forstedene til storbyen har sammenlagt like mye befolkning som selve byen. Her bor mindre velstående folk, som ikke har fått borgerstatus i byene, men som gjerne arbeider der. De har en egen identitet, og står av og til samlet mot handelsmenn fra byene; for de gode borgerne har ikke alltid så mye til overs for rakkerpakket fra utkantene, som stadig prøver seg på deres handel og deres steder. Forstedene er en slags buffersone mellom land og by: Bønder fra landet kommer dit på ukentlige markeder for å selge sine varer og se på livet, småbutikker og boder selger krimskrams til besøkende, og mange flytter dit for å søke lykken når det ikke er noe å finne i dalene bortenfor. De få prostituerte holder til her. Her har også de underjordiske bedre vilkår; forstadsnissene blir gjerne behandlet bedre enn hos de “opplyste” i storbyene, og kan drive med flere sprell. Bergfolket er gjerne mer frie fra storindustriens støy og larm. Likevel finnes ikke så mange av dem her.

Forbi Enerhaugen kommer man til Opslo, tidligere kalt Oslo, stedet der elven Lo har sitt os. Hit rømte mange fra Hamar etter at svenskene, i frustrasjon over at Christiania ikke lot seg erobre, angrep stedet på 1500-tallet.

I oktober ledes tusenvis av okser inn til byen; de byttes mot korn, malt, jern, noe fisk, og småting man ikke får utenbys. Kornet kommer stort sett fra Danmark med båt, som tar en natts reise hit.

En gang i året - den 13. Januar - holdes stormarkedet. Da kommer folk fra land og strand med alt de har fra innhøsting, arbeid og sagverk; bønder med sleder med talg, ost, smør og skinn. Tømmersledene kommer for å legge planken inn på Tømmermagasinet, som dekker området mellom byen og Vaterland. Overseerne teller over tømmeret, og gir plankekjørerne kvittering: De skriver med kritt på jakkeryggen, og så er det opp til kjørerne å komme seg til kvartalet og få betalt uten at krittet forsvinner. Dette foregår raskt, og i taushet: plankekjøreren skritter inn i kontoret, snur ryggen til kassereren, får pengene - samtidig som krittet børstes av igjen - og går.

Vinteren 1806-1807 har vært ganske mild; slutten av januar hadde rundt 10 grader minus, vinterens kaldeste. Bønder fra Romerike, Hadeland og Østerdalen kom seg bare såvidt ut av byen igjen med sledene sine - snøen var allerede borte nederst mot byen, og først mot skogbrynet og Romsås var det snø og istapper å finne.

Ut fra Christiania - vestover og nordover Veien vestover mot Krogskoven følger fjorden til Lysager, og går så opp i høydene hvor den deler seg: en vei går til Ringerige, en annen til Drammen. Videre opp, ved Kolaas mellom Haslum Kirke og Bærums Verk, møter man veien fra Bogstad til Bærum. Ringerige-veien går gjennom Lommedalen, med sine bondehus, kornåkre og skogkruller. Her ligger Bærums Verk, et jernverk som får jern fra Langø og Arendal. Så fortsetter veien oppover igjen - innover i mørke skogen. Her er både bjørn og ulv, og reisende bør vokte seg; det er en glede å komme fram til skogens eneste hus, Midtskaug.

Veien går mellom loddrette fjellsider videre; Krogskleiven, kalles det her, og det er så bratt at store kampesteiner har blitt lagt ut for å hindre at vogner ruller rett til bunns. Ut av Krogskleiven ser man Ringerige-slettene, opplyste og flate med mange hus; bak dem ligger Valdres-haugene. Vannet her kalles Stensfjorden, men lenger bortover kalles det Holsfjorden og Tyrifjorden.

Drar man oppover fra Christiania forbi Romsås i stedet, finnes flere vertshus den veien: Skydsmovolden, Moe, og det skitne Roholt. Trebroene her er privateid (den ene kostet 7000 daler i sin tid), og man betaler for bruken av dem. Ved Eidsvold finnes Ancker Jernverker - eid av Ancker-slekten, selvsagt. Her holder bøndene auksjon på vårparten, og ved salgets avslutning finnes hundrevis av dem, fulle og dansende over det hele.

Hedmarken er en rik provins - en av landets rikeste. Husene står tettere en andre steder, og det er flere kirker. Bygningene er gode og solide, noen er to-etasjes, med store glassvinduer. Her er hekker rundt åker og eng. Hedmarkingene er kjent for å være glad i silke og luksus: det er ikke mye å bruke pengene på i området, så de kjøper finvarer fra Christiania.

På Vang prestegård bor prost Pihl; en lærd mann, med interesser for astronomi, meteorologi, mekanikk og geografi. Han eier flere astronomiske instrumenter: et trefots Herschel-teleskop med bronseføtter laget på gården, en Troughton-sekstant, to Arnold-kronometre, termometre, elektrisitetsmaskiner osv. Glass-sliperi og finmekanikk gjøres på gården, og instrumentene brukes flittig: det var prosten som fant de nøyaktige koordinatene til landets østkyst.

Restene av den gamle byen Hammer finnes her; gamle kirkeruiner viser at det en gang var et sted å regne med. I 1567 ble det ødelagt av svenskene, etter at de ikke klarte å ta Aggershus festning. Hadde byen enda eksistert, ville den hatt en meget sentral beliggenhet. Dansken Kaas ville i 1802 begynne arbeidet med å gjenoppbygge byen, men ble tvunget til å omprioritere.

Videre forbi Bjerke kommer man til Gudbrandsdalen. En vakker og rik dal, på mange måter en av Norges pulsårer. Glade kirkegangere i Lillehammer og blomstrende kirsebærtrær i Moshuus sees om våren. På Frøen ligger et kornlager, og en vakker, stenhugget kirke. På Viig bor alle i ett rom - selv grisene; dette er uvanlig, man gjorde det kanske i gamle dager, men de færreste steder har det slik nå. Her finnes en sten som markerer stedet hvor Jørgen Zinclar (George Sinclair) og hans 900 invaderende skotter ble beseiret av 300 bønder - “nihundert skotter bley knuset som Leerpotter”. Etter slaget ble 60 overlevende skooter fanget og fordelt mellom gårdene; men da bøndene ikke lenger ville eller kunne fø dem, ble de samlet sammen på en eng og drept. Kun en overlevde og klarte å rømme.

Over den fossende elva Louven går broen, og man kommer til Lessøe. Folket her er kledd i stive klær med folder, og svære flapper over lommene. Ved vannet ligger Lessøe Verk. Veien går ubrutt og buktende oppover Dovre fjeld; selv om våren er tretoppene bare såvidt synlige over snøen her, og veipålene som markerer hvor veien går forsvinner også. Heldigvis ligger Fogstuen her oppe, en av fire gamle fjellstuer fra kongenes tid; her får reisende til og med peis på rommene, og kan låne klær - saueskinnsvotter som rekker nesten til skuldrende og bindes over ryggen; skinnluer med lapper over ansiktet; ulveskinn over kroppen; saueskinns-støvler.

Herfra sees Sneehættan, nordens høyeste fjell, som i 1798 ble besteget av M. Esmarck. Veien brytes av en tregrind, som markerer grensen mellom Aggershus og Drontheim. I en røys av vann og is ligger Kongsvold (den andre av fjellstuene); denne røysen er Driva, vinterveien, som om sommeren ikke er trygg - reisende rådes til å t fjellveien og gå Vårstien til Drivstuen - en seterdal med godt gress og 30 melkekyr.

Drivdalen og Ørkedalen passeres stort sett uten hendelser: her bor nesten ingen mennesker, og man er ikke vant til besøk. Om våren og sommeren sover folk nakne her, for å spare sengetøyet. Ofte innsnødde Soknedal, arbeidsomme og vakre Guldal med glitrende og rike Medhuus, og Sogness følger - det blir varmere, mindre snø jo lenger nedover man kommer fra fjellet.

Drontheim 8340 innbyggere. Også Drontheim gjennomsyres av patriotisme og fellesånd; mer enn Christiania og Bergen, kanskje, ettersom byen er såpass uavhengig av handel med utlandet. Byen preges også av en gjestfri overklasse, kultivert og smakfull. Handelen består av eksport av torsk, makrell, tran og skinn - samt kopper fra Røros. Det er konstant trafikk mellom disse to stedene; sleder og kjerrer med kobber reiser hele året. De mange hestene krever mye mat, og kyrne kommer ofte i annen rekke - de mates faktisk med hestemøkk, som byens folk har funnet ut fungerer til dyrefor (også for sauer, gjess, høns, ender og griser). Annen industri er salpeterverk og saltverk, og “stadthauptmann” Lysholms forsøk på å utvinne fargestoffer av lav og mose. I korreksjonshuset lages lintøy og tepper, og fattighuset er også med på lintøyproduksjonen. Ved Drontheimsfjorden ligger en 8-9 sagbruk.

Byen er vakker, og laget nesten utelukkende av tre; de er vakkert ornamentert. Det gamle stiftsamthuset i Munkegade er høyere enn de andre, men litt forvridd av vær og vind - det eies nå av kongen. Kun fire små, stygge stenhus finnes i bykjernen. Ruinene av katedralen finnes også i Munkegade, og i bakgrunnen, forbi fjorden, er slottet på Munkholm synlig. Et stort, enkelt steinhus er lenger ned gaten: det er for det vitenskapelige selskap, samt for gymnaset. Gymnasets lærere bor i huset. Selskapet eier en del kuriositeter som Justisråd Hammer i Hadeland testamenterte til det; en del penger fulgte også med, men de er øremerket til å trykke Justisrådens manuskripter.

Nord for Drontheim Videre nordover ligger Levanger, et leirverk ved Størdalshalsen. Verket har kun 7 dreiebenker; rundt 50 familier bor her, og stedet har både trefortau og gater. Hvert år i begynnelsen av mars holdes marked her; jern og kobber kommer fra Jæmtland, og mat, korn og tørrfisk byttes mot det.

Forbi Værdalsøren (kjent for sine myke vanter, laget kun på bestilling) leder Tellegrød-veien videre. Denne beryktede veien kan være farlig; om vinteren setter tælen seg dypt ned i marken, og når våren kommer og steker jordskorpen tørr, kan det være et gjørmehav under overflaten. Grunnen gynger som ved et jordskjelv under for stor vekt, og man risikerer å havne nedi.

Forbi Drontheimsfjorden og Elliden er Nansenfjorden, hvor tømmer fløtes nedover.

Nærøen er en tom liten øy, hvor kun en kirke står; men utpå sommeren i juli har de marked ved Nærøysundet, som fylles slik opp av båter at det nesten går bro over sundet.

I nærheten ligger Rijsø, en øy uten eget vann; om vinteren hentes vann hit fra kontinentet, for å forsyne både beboere og overvintrende skip fra nordnorge og Arkangelsk. Øyboerne er fiskere, men har også noen få hester, sauer, kyr og griser, som tramper jorden sort og gjørmete.

* Sidebar: Fisket i nord. Lofotfisket i vinter har vært tragisk for fiskere herfra, fra Helgeland og Salten: februarstormene har knust flere skip og tatt mange liv, og flere av de som klarte seg gjennom stormene fant at fisken hadde dratt før de kom fram. I år var 126 sjekter fra Tromsø, Nordland og Senja i Bergen, to ganger, for å selge fisk; en båtlast fisk (ca 3000 torsk, med 25 torsk pr. Våg) gir omtrent 120 daler. Ikke bare fisket har hatt et dårlig år; det store snøfallet har ødelagt tørrfisken og kuforet, så kyrne ikke har noe å leve på. Det er ille; i Drontheim koster en god ku 12-15 daler, her betaler man 20 og mer for en dårlig og mager en.

* Sidebar: Holmer og vær. Holmer er høye, steinete småøyer, mens vær er lave og flate. Av og til slår fugleflokker seg ned på et vær og blir boende der; slike eggvær er gode å ha, og fiskere som eier dem går dit og henter måsegg å spise. De lar alltid ett egg ligge igjen i hvert rede, for hvis de blir tømt helt, drar fuglene sin vei.

* Sidebar: Ørner. Ørnen er fryktet i nord. Det sies at den ikke bare tar smådyr og lam, men tilogmed kan ta okser; ørnen dynker seg i havvann, og ruller seg så i sand og grus - og flaksende angriper den oksen, som blir blindet av småstein og sand den får i øynene. Det skrekkslagne dyret løper useende omkring, og ender ofte opp med å falle ned en klippeskrent; da blir det ørnefest.

* Sidebar: Sankthans. Sankthansnatten feires også i nord, men nettene er så lyse av midnattssolen på denne tiden at det slett ikke ser så dramatisk ut som lenger sør. Ved Forvig bor justisråd Brodkorb. Han har bygget ut stedet med vei og gangstier, og har sitt eget landsted, Frydenlund, her. Han er en respektert og elsket mann, som på egen risiko har fått korn fra Arkangelsk hit i trange tider. Her kan også de Syv Søstre ses.

Først i 1804 fikk Nordland og Finnmark sine egne bispeseter. Inntil da lå de under Drontheim, og finnene måtte klare seg med misjonærskolen. Men nå går flere hundre til kirken på søndagen, alle kledd likt i jordbrune frakker med blåkantet bryst, store hvite bukser, støvler og røde luer med filthatt over. Folket her bærer preg av blandede gener: mange har sorte øyne, og utpregede kinnben og neser.

* Sidebar: Lundefuglen. Lundefuglen fanges for sine fjær. Den er en rolig og ufarlig fugl, og lett å ta; enten jages den med hund, eller med krok. Når fuglene gjemmer seg i sine huler, stikker fangstmannen inn kroken og drar dem ut en etter en.

På Lurøy finnes lundefugl. Det er en fin liten øy, med grønne enger og sildrende bekker. Etter de tidligere beboerne finnes stadig tre-fire kjempehauger - gamle gravplasser, som har fått ligge i fred. Et par reinsdyr gresser på øyen; de tilhører handelsmann Dass.

I Hundholm nær Bodø har en ny brygge (til 10 000 daler) og store lagerhus blitt bygget; det er et nylig etablert sted, med store forhåpninger om å bli et handelssentrum. 10-12 små trehus og et flott bolighus er her også, og mellom husene renner en klar bekk. Amtmann Kegges og prostens hus er nær hverandre; stedet har en kirke; og kun en kilometer unna er husene til sorenskriveren og fogden. Ved fjorden finnes et hospital med doktor, som betales av en lokal skatt - men det er langt fra folk til folk, og hospitalet er svært mangelfullt. Her er små kornåkre, og noen få kyr; om vinteren mates disse med løv, fiskehoder, bein, gress og grut. Fyringsved hentes fra innlandet.

I Grydø har kornlageret blitt kastet på sjøen av julestormene.

I Laskestad finnes en bautasten med runer.

I Stegen prestegjeld bor rundt 1600 mennesker, hvorav 40-50 finner. Prestegården fungerer som skole; ungene kommer hit i tur og blir noen uker, hvor de lærer å lese og skrive, samt matematikk og geografi. Presten, Kildal, er en idealistisk mann, og har faktisk lært seg lappenes språk. Han håper på å utgi skrifter på finsk.

* Sidebar: Malstrømmer. Virvelstrømmer finnes i nord, for eksempel ved Mosken og Værøy om vinteren. Saltstrømmen ved Saltfjorden er spesielt beryktet. Det sies at hele båter dras ned, og mange fiskere holder seg fast i sjektene sine i håp om å komme opp igjen; de heldige kommer faktisk til overflaten igjen, langt unna.

Reiser i Norge Reiser foregår stort sett med kjerre, slede, hest eller til fots. Kjerrene som brukes er tohjulskjerrer med en eller to hester foran; disse brukes til kirkes, til handel og til all mulig annen transport. Lukkede vogner med fire hjul - det er noe man kanskje bruker i København, men ikke i Norge. Sledene blir også trukket av hester.

Det rådes til ikke å planlegge noen reiser i april eller begynnelsen av mai. På vårparten begynner snøen å smelte, men er ikke helt borte; reiser man med slede, vil man bli sittende fast i gjørme langs midten av veien, mens de bredere kjerrene vil kjøre hjulene fast i snøen på siden av veien. Det er mulig å gå eller ri, men det er ikke uvanlig at hestene synker ned i gjørmehull opp til magen.

Elver er også vanskelige å krysse på denne tiden. Elvebredden er gjerne islagt, men ikke trygg; og i midten av elven er isen smeltet. Man må begi seg over usikker is til man kommer til ferjene. Om vinteren er det ubehagelig å reise langt. Kulde og mørke er sikre følgesvenner; men det er også stor sjanse for å møte bjørn i skogen - eller ulveflokker på slettene. Gråbeinen samles i store mengder på isen; de liker ikke å ha ting over seg, og holder seg ute av skogene. De er slu jegere, og angriper gjerne sleder fra begge sider. Noen sier det hjelper å binde et løst tau bakpå sleden; det spreller og spretter, og ulvene blir nervøse og holder seg unna det merkelige “dyret”.

Det er ikke vanskelig å få folk med til å vise vei - man treffer ofte bønder på vei til og fra steder, og kan slå følge med dem. Tilogmed barna er ute på tur selv, guttunger fra åtte år og oppover.

Vertshus finner man langs de større ferdselsårene. Her har gjestene vanligvis egne rom; maten spises med sølvtøy av stentallerkener, og det er ikke sjelden å få kinesisk te og kaffe.

* Sidebar: Ting. De fleste steder har jevnlige ting. Her møtes folk fra fogdet for å gjøre opp i tvister seg i mellom; sorenskriveren fungerer som dommer. Futen er her også, for å samle inn skatter. Dette gjøres tålmodig og ordentlig; folk stoler på sine embedsmenn i det meste, og holdningen - spesielt på små steder - er ikke ovenfra og ned.

Småbyer og landsbygder De mindre byene i sør- og øst-Norge er gjerne dominert av en eller noen få større familier, som styrer den lokale industrien - det være seg et jernverk, glassverk, sagbruk eller lignende. Disse familiene har ofte et ansvar utover det rent økonomiske: Folk som Jacob Aall (ved Nes Jernverker, nær Arendal) tar et aktivt ansvar for arbeidernes vel - det er hele småsamfunn som er avhengige av dem. Og alle arbeider. Det er stadig tillatt med barnearbeid i Norge, og det ses ikke nødvendigvis som negativt; forkjemperne mener at det er en god måte å integrere og lære opp barna til samfunnsnyttige borgere, og at det er godt for økonomien (og eksporten) med billig arbeidskraft. Barnas familier trenger ofte ekstrainntekten sårt.

Kommer man ut på landet, eller til småstedene (og storstedene - Lofoten teller 20,000) langs kysten, er situasjonen ganske annerledes. Her overlever en livsstil som har fortsatt nærmest uavbrutt siden førhistorisk tid. På gårder i dalstrøkene bor familier som har vært der i uminnelige generasjoner, side om side med underjordiske som har vært der minst like lenge. Fribøndene er konge i eget hus, og i Norge - i motsetning til mange andre land på denne tiden - er det mange av dem: bare 1/4 av bøndene er leilendinger, resten har sitt eget land. Tungårder er vanlige: flere bønder med hvert sitt hus deler på skog, enger og setre. Langs kysten seiler fiskere over det samme havet som i hundevis av år har gitt og tatt liv, og draugen seiler av og til med dem når bølgene er som svartest. Over snedekte vidder går man på ski som i hundrevis av år før - en 3 meter lang, bred glide-ski, og en kort, pelskledd til å skyve fra; gjerne en stav til også. (I Telemark går de på like lange ski).

Livet går sin tradisjonelle gang, selv om det er stadige forandringer - det er ikke lenge siden folk begynte å danse til felespill, med voldsomme kast og taktfaste tramp, i stedet for å høre på den mer melodiske langeleiken, og folkekunsten - treskjæring, veving og rosemaling - har begynt å bli klart inspirert av utenlandske trender. Konfirmasjonen har vært pliktig mindre enn en menneskealder; man har forsøkt å innføre skolegang for alle, men stort sett er det vandrende skolemestre - gjerne pensjonerte offiserer - som sliter sine sko for luselønn, som står for opplæringen. Bøndene har blitt mer opplyste, fått mer skolegang og forståelse for verden utenfor - og som en følge er det en del som slutter å følge de gamle skikkene. Mange vil ikke lenger innrømme sin frykt for de underjordiske åpent, selv om de stadig unngår å bruke huldras navn i kveldsmørket; og noen slutter å sette ut mat til gårdsnissen - i hvert fall så presten ser det.

Prester har mye å si på bygdene og i fiskeværene. Folk er ganske gudfryktige - mange har tatt Hans Nielsen Hauge’s pietistiske livssyn til seg, på tross at han ble fengslet for tre år siden - og presteskapet har en høy status: de fungerer som organisatorer, leger, åndelige ledere. Samtidig er det ingenting som får folk til å le så godt som en god presteskrøne: respekten for de geistlige er blandet med en viss forakt for de til tider oppblåste og småkorrupte kjolekledde. Alle har hørt fortellingene om den gjerrige presten og den smarte klokkeren, eller om den dumme kullbrenneren som kler seg i prestekjole og klarer å narre bispen. Likevel - for å holde borte frykten for død og ondskap er det ingenting som hjelper så godt som kirkeklokkene. Barkebrød I utlandet er nordmenn kjent for å spise barkebrød; Englenderne tror det er vanlig kost, men det er heldigvis ikke sant - folk spiser det bare når de må: når det er uår eller krig, og ingen mat å oppdrive. Kun i enkelte fattige bygder er det fast vinterføde; i Trysild og Østerdals-fjellene. Det er ikke sunn mat - etter å ha tygget dette en vinter, blir en stakkar svakelig og blek, og det brenner i brystet.

Barkebrød lages av furubark. Man fjerner det ytterste og nest-ytterste laget, og beholder det myke innerste. Det henges til tørk et par dager. Deretter stekes det; så slås og males det på treblokker; og deretter males det ferdig i mølla. Melet blandes med mosefrø og tomme kornhylser. Når det blandes med vann og stekes, blir det et bittert, tommetykt brød.

Utlandet Utlandet - det er stort, det. De aller fleste har aldri vært utenfor Norges grenser; mange har ikke engang vært i Christiania eller Bergen. Likevel kjennes innflytelsen fra utlandet klart - moter, for eksempel, kommer først til storbyene, etter 3-4 år til forstedene, og etter en stund - fra et par år til et par generasjoner - siver de inn i dalstrøkene. Det er nok av nordmenn som har vært i Danmark og studert på universitetet, eller som har vært på handelstokt til England eller kontinentet. Danske og svenske kolonier finnes i Afrika og Asia; og ekspedisjoner til mørkeste Afrika har vendt tilbake med fortellinger om flora, om fauna og om villmenn med ben i nesen.

* Sidebar: Jøder. Jøder finnes knappest i Norge. I Danmark er det rundt 1500 av dem, de fleste i København; disse er stort sett velstående, da jøder ikke slipper inn i landet med mindre de kan tilføre økonomien noe. I Sverige er det rundt 800-900. Århundrets begynnelse

(Nå er det jo slik at historien hverken begynner eller slutter noe sted, og enda verre: alt som skjer har sammenheng med det som kom før og siden. Dette gjør at et kort overblikk vil utelate mange viktige elementer. Hvis du vil vite mer, er det en del gode bøker i boklisten du kan sjekke ut).

Attenhundretallet begynte både godt og dårlig. Handelen blomstret opp, og handelsflåten økte stadig; i 1801 hadde Norge 915 skip, og 10,000 sjømenn. Samtidig var de første årene - 1801 til 1803 - preget av sult og nød blant befolkningen. Det var dårlige år, lite mat, flere døde. Befolkningen i Norge var 880,000 (930,000 med Island og Færøyene, som tilhørte landet); befolkningen i Danmark var 925,000.

England (som, sammen med Irland, hadde blitt “The United Kingdom” i 1801) var i krig med Frankrike, og krevde å kunne gjennomsøke alle handelskonvoier fritt, for å se om de hadde ammunisjon. Dette hadde ikke vært så ille, hadde det ikke vært for at korn telte som ammunisjon, og kunne beslaglegges. Russland (under tsar Aleksander, som tok over etter at tsar Paul I ble myrdet samme år), Sverige, Prøysen og Danmark-Norge allierte seg derfor i 1801 som væpnede, nøytrale land mot England, og nektet å la skipene sine gjennomsøkes. Men England likte ikke denne alliansen - “den andre koalisjonen” - og sendte ut en del av flåten sin, under admiralene Nelson og Parker, og bombarderte København den 1. April 1801. Store deler av danskeflåten ble senket. I 1802 sluttet England og Frankrike fred; den såkalte “andre-koalisjons- krigen” var over.

I mai 1803 begynte England og Frankrike å krige igjen. Napoleon var nå konsul for livstid i Frankrike, hvor han var forferdelig populær, og en meget mektig mann. England - og mange andre - så ham som en enorm trussel. Han hadde allerede tatt Belgia i 1801, og var president i Italia fra 1802. (I 1803 ble en av konsulens marskalker, Jean-Baptiste Bernadotte, spådd at han skulle bli konge “langt borte fra Napoleon”. Denne mannen kjenner vi bedre som Karl Johan). I 1804 ble Hans Nielsen Hauge satt i fengsel. Han hadde da i flere år reist rundt i Norge for å vekke folket: han var en strengt pietistisk og visjonær mann, som brant for kristendommen, og ikke hadde mye til overs for ting som distraherte fra den - som dans og felespill. Veldig mange mennesker hørte på det han hadde å si; og i tillegg til å spre ordet, hjalp han også industrien - han startet sagverk og saltverk, drev handel i Bergen, og skrev og trykket religiøse skrifter. Men kirken var ikke spesielt fornøyd - Hauge var ikke utdannet prest. Etter konventikkelplakaten av 1741, som forbød uautoriserte, ikke-kirkelige religiøse samlinger, var det han drev med ulovlig. Han ble derfor arrestert, dømt til 7 års fengsel.

2. Desember 1804 ble Napoleon kronet til keiser. Utrolige mengder pomp og prakt var rundt den lille mannen. Noen påsto sågar at han ble utålmodig under seremonien, tok kronen og satte den på sitt eget hode.

Så begynte krigen å gripe om seg. 5. Desember 1804 erklærte Spania krig mot England. I 1805 gikk Sverige til krig mot Frankrike. 11. April allierte England og Russland seg i “den tredje koalisjon”, og 9. August ble Østerrike med. I oktober sto sjøslaget ved Trafalgar, hvor Frankrike og Spania led nederlag, men England mistet sin Admiral Nelson.

I mai 1806 gikk Russland og Tyrkia i krig.

12. Juli ble Rhin-konfederasjonen formet. Denne samlingen av vest- og syd-tyske stater (Bavaria, Wurttemberg, Baden, Berg, Hesse-Darmstadt og 11 til) slo seg sammen med Frankrike, og hadde Napoleon som sin “beskytter”. Deres felles hær besto av 200,000 franske, 30,000 Bavariske og 33,000 andre soldater. I effekt ble dette nok et land under Napoleons styre.

25. Oktober gikk Napoleon inn i Berlin med sin hær. Prøyssen hadde tidligere vært en stormakt; nå kollapset deres militære, og landet ble knukket.

21. November startet Napoleon sitt kontinentalsystem. Planen var å blokkere all handel mellom kontinentet og England (med allierte). Napoleon hadde nå blitt konge i Napoli; han hadde også overvunnet Nederland, endt den Bataviske republikken der og satt sin bror, Louis, til å være konge.

Napoleon begynte å trenge venner, og det gjorde Russland også. 8. Juli 1807 ble disse to stormaktene alliert i Tilsit. En hemmelig klausul i traktaten mellom landene åpnet for å tvinge Danmark-Norge (samt Sverige, Portugal og Østerrike) med på Napoleons kontinentalsystem, dersom landet ikke frivillig gikk med på det. Tsaren gikk med på denne litt merkelige avtalen - som han ikke hadde mye å vinne på - mye for å vise at Russland var en stormakt å regne med, og for å forsøke å tvinge England i kne. England ble i grunnen ikke sett på som en del av Europa på denne tiden.

England reagerte selvsagt mot kontinental-blokkaden ved å sette inn sin egen blokkade mot Napoleon og hans allierte. Den internasjonale handelen begynte å lide sterkt.

Det er altså dramatiske tider sommeren 1807. Det er på dette tidspunktet kampanjen starter; men dersom gruppen deres vil det, starter dere tidligere eller senere. Det som vil skje videre, dersom ingenting forandres, er følgende: August-November 1807

Det begynner å bli vanskelig for Danmark-Norge, som er under press fra konfliktens to parter. England vil ha dem på sin side, og Frankrike på sin; men landet ligger kinkig til, for Danmark er liksom mellom Frankrike og Russland, mens Norge er mellom Russland og England. 24. August blir den danske prins Christian August av Augustenborg sendt til Norge for å hjelpe med styringen; landet får en mer uavhengig administrasjon. Prinsen er øverstkommanderende i hæren, og blir raskt populær i Norge; men han møter mye motstand fra Københavns byråkrati, som i en presset situasjon favoriserer Danmark framfor Norge. Den innflytelsesrike landeieren Grev Herman Wedel Jarlsberg er med i den norske kommisjonen; hans oppgave er å skaffe og fordele korn til landet. Det er dårlig høst i Norge, og lite mat. Man er ikke spesielt fornøyd med den Danske styringen (eller mangelen på sådan) av utenrikspolitikken.

Presset øker; England kjenner til de hemmelige klausulene fra Tilsit, og er bekymret for at Danmark-Norge skal bli presset med i kontinentalsystemet. De krever derfor en allianse med Danmark-Norge, og vil at at den dansk-norske flåten utleveres - midlertidig, selvsagt. Danmark-Norge går ikke med på dette, og den engelske flåten seiler over til København, bombarderer byen (igjen, i 3 dager) og seiler hjem igjen med det som er igjen av den dansk-norske flåten. Kongen av Danmark-Norge klarer nå å bestemme seg for hva han skal gjøre, og allierer seg med den 31. Oktober med Napoleon og Aleksander (Frankrike og Russland). Oioioi, tenker Norge, var nå dette så lurt... den 4. November erklærer selvsagt Storbritannia krig mot Danmark-Norge. Handelen mellom Norge og England stanser; kornimporten fra Danmark blokkeres; det er frost, høsten var dårlig, og folket sulter. Selv hos de rike finnes ingen penger nå. Viktige personer

Grev Hermann Wedel Jarlsberg Hermann ble født i 1779. Fra 1790 til 1798 (alder 11 til 19) vokste han opp i England. Hans var var Dansk- Norsk minister i England. I 1808 kommanderte han norske styrker mot Sverige. I 1809-1810 forsøkte han å få i stand en union mellom Sverige og Norge. I 1811 arvet han Grevskapet Jarlsberg (i sørvest-Norge). Forkjemper for svensk-norsk union, og formann for Unionspartiet i 1814. November 1814 - Oktober 1822: Finansminister i Norge. 1836-1840: Stadtholder i Norge. Dør i 1840, alder 61.

Grev Hans Axel von Fersen Født 1755. Svenske med en del politiske fiender. Ble i 1810 (grunnløst) mistenkt for å ha forgiftet Kristian August. I Kristian Augusts gravtog 20. Juni angrep en rasende mobb, instigert av hans fiender, greven og drepte ham.

M. von Buch Prøyssisk mineralolog, utdannet ved gruve-akademiet i Freyberg i Saksen. Reiste gjennom Silesia, Italia, Østerrike og Sveits før han dro til Norge i 1806-1808.

Hans Nielsen Hauge Holdt uformelle og alvorlige prekener. Skrev 19 bøker mellom 1796 og 1804.

J. G. Adler Født i 1784 i Danmark. Rektor ved en Haldens-skole. Med på Eidsvollsmøtet 10. April 1814, alder 30, laget grunnlovsforslag. Meget dyktig i fransk, noe som gjør at Christian Frederik senere gjør ham til konfidensiell sekretær. Han blir med Christian Frederik tilbake til Danmark og tjener ham der i 1839-1848 (alder 55-64). Dør i 1852, alder 68.

Anne Godlid Født i 1773. En eventyrforteller av rang, viden kjent. Boded i Seljord i Telemark. Døde i 1836, alder 63.

M. Falssen Far til Chr. Magnus? Aktiv i teaterlivet, en god dikter. Med i kommisjonen. Døde i en ulykke vinteren 1808. Redaktør for Budstikken, som sporet an i krigen mot svenskene.

Deichmann Hadde en stor boksamling, som han donerte til gymnasiumet ved sin død rundt 1780. Christian Magnus Falsen Født i 1782. Fra en ledende advokatfamilie. Kjent som “grunnlovens far”, etter å ha spilt en viktig rolle i å lage grunnlovsforslag ved Eidsvollsmøtet, alder 32. Sterk forkjemper av Norsk uavhengighet, og leder for Uavhengighetspartiet. Bittert skuffet over unionen med Sverige. Aktiv i politikken etter unionen. Død i 1830, alder 48.

Carsten Anker Eier av jernverkene hvor grunnlovsmøtet 10. April holdes. Delegat sendt til England for å tale Norges sak.

Berndt Anker Etterlot 1,5 millioner danske daler. Disse ble brukt på et fond til gode formål: Enker, foreldreløse, fattige, reisende til fremmede land.

Jacob Aall Eier av Nes Jernverker, ved Arendal. Kjent for å være grei med arbeiderne sine. Med i Unionspartiet og grunnlovsmøtet.

J. P. Morier Engelskmann. Født i 1776. Sønn av en sveitsisk Hugenott. Profesjonell diplomat, sendt til Washington i 1810 (alder 34), til Norge i 1814 (aldre 38) for å megle mellom Sverige og Norge, som Lord Castlereaghs private sekretær. Undersekretær for utenrikssaker i august 1815, minister i Saksen 1815-1825. Død 1853, alder 67.

Nicolai Wergeland Prest. Skapte Universitetet i Oslo. Unionspartiet. Med i grunnlovsmøtet. Far til Henrik. Folkeskikk og sedvaner

• Privatlivet er ikke så strengt separat. Det er høflig å banke på før man går inn i noens kammers eller hus, men slett ikke nødvendig - og det er ikke vanlig å låse rom eller hus; spiskammers og kister låser man gjerne, spesielt hvis man har tjenere, og fruen i huset passer nøklene. • Det er uhøflig å stille direkte spørsmål, spesielt lenger ute på landet eller borte fra byene. Det anses som ganske familiært. • Man underholder gjerne hverandre med historier - det er en del status i å ha en god fortelling; en dyktig forteller er hyggelig å ha i huset. • Når man snakker til en person med litt status, sier man ikke “du”, og ikke alltid “De”; ofte brukes tittelen, som i “Har doktoren lyst på en dram til?”, eller “Nå tror jeg studenten skrøner fælt”. Etternavn kan også brukes på denne måten. • Snakker man om underjordiske, korser man seg gjerne; og man snakker ikke om dem når det lir mot natt. På samme måte unngår man gjerne å kalle Mjøsa ved navn når man ror over den. Fanden bør ikke nevnes med navn - Gamle-Erik er akseptert. • Gjestfrihet er viktig. Man byr alltid på noe når man får besøk - i hvert fall på landet; der er det til og med akseptert å spørre om mat og husly for en vandringsmann. Det varierer litt fra sted til sted; noen plasser skal man nødes til maten - man takker nei to ganger før det er høflig å takke ja. • Det er mer plass til originaler og surpomper; på noen måter er toleransen for folk som stikker seg ut stor. Graveren som er frekk og hissig mot folk, har nok rykte på seg for å være vanskelig, men blir ikke skydd av mennesker for det. • Skal noen på jakt, eller på fluefiske, må de ikke ønskes lykke til; snarere tvert imot. • Samfunnene er små, og folk vet gjerne alt om alle: hvem som drikker, hvem som denger kona si, hvem som er en tjuvradd. Men man gjør sjelden noe med det - selv om et problem er allment kjent, anses det som en privatsak for dem det gjelder. Et par ord om fordommer og verdenssyn

O tempora, o mores...

Når man ser på et hvilket som helst samfunn - inkludert vårt eget for to hundre år siden - blir man lett slått av alle de idiotiske fordommene samfunnet har. (Det er selvsagt bare i Norge år totusenognoe at folk har blitt opplyste nok til å se virkeligheten for det den er, tenker jeg...) Men disse fordommene er, på godt og vondt, en viktig del av samfunnet: De viser tidens virkelighetsoppfatning, og hvis man fullstendig eliminerer dem, mener jeg at samfunnsbildet blir veldig skjevt. Slikt kan du se i dårligere TV-serier (som den underholdende amerikanske “Hercules”), hvor alle hovedpersonene følger vår tids Europeisk- Amerikanske moral, og til og med har tatt til seg våre fordommer.

I Draugjern har jeg likevel valgt å tone ned på fordommene - tildels veldig sterkt. Hvis du ønsker å ta dem med mer, og spillerne dine ikke blir alt for provosert av det, kan du gjøre det. Men vær klar over at en del av det som var rimelig gjengs oppfatning da, virker nærmest absurd nå: tatere er en underlegen rase med arvelige kriminelle og tilbakestående egenskaper; kvinners fornuft er ikke i stand til å takle politikk og stemmerett; jøder er griske tyvradder som har en slags konspirasjon på gang... alt dette mener velutdannede folk å ha historisk og vitenskapelig belegg for (akkurat som enkelte i dag mener at tyske eller balkanske folkeslag er kulturelt/genetisk predisponert til å stelle i stand folkemord, eller at menn og kvinner tenker helt likt - eller er underlegne hverandre).

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg om, hvis du velger å gjenopplive fordommer i spillet, å tenke nøye gjennom det på forhånd. Fordommer mot kvinner er vel det klareste eksempelet: Ikke gidd, hvis du har kvinnelige spillere (skjønt, hvis du er kvinne selv, må du jo gjøre som du vil). Det kan bli veldig ubehagelig for dem; for hvis en rolleperson blir undertrykket av alle de andre rollepersonene, og av spillederens rollepersoner, vil spilleren selv også lett føle seg tråkket på. I tillegg til dette risikerer du at gruppen tror disse fordommene er dine personlige meninger.

De politiske synspunktene fra denne tiden er nesten like sære som de vi har i dag; men disse vil jeg ikke råde deg til å modifisere for sterkt, for det kan føre til vel mye rart innen internasjonal politikk. Vær klar over at de fleste europeiske land var basert på opplyst despotisme: Kongen/keiseren/tsaren styrte landet, og var tildels staten, selv om han/hun ofte handlet i sine undersåtters beste - i navnet. Relasjoner mellom land var basert på et slags selvregulerende teoretisk prinsipp, hvor tankegangen var at så lenge alle handler etter egennyttige prinsipper, vil det gå opp i opp, og maktbalansen - en viktig faktor - ville ordne seg selv. Hvis du noengang har spilt brettspill som Diplomacy (eller muligens Empires in Arms), vil du forstå en del av statsledernes syn: Hvis noen angrep en leders prestisje, territorier eller handelsområder, ble lederen gjerne personlig fornærmet, og tok hevn som best han kunne. Allianser ble laget og brutt, og det var underforstått at de kom til å bli brutt, så lederne forsøkte å kalkulere akkurat når partneren ville bryte. Når man erobret land, lot man gjerne landet betale for invasjonen...

* Hvor bor folk * Hvordan er byene * Viktige forskjeller fra i dag * Teknologi * Militæret * Handel * Presteskap * Hvordan man oppfører seg * Syn på Norge og andre land, spesielt Skandinavia * By og land * Kalenderen: Festivaler, helligdager osv De andre rasene Dette kapittelet forteller deg, spilleder, om de andre skapningene som deler landet med menneskene. Disse har levt på jorden like lenge som oss; noen er tenkende og intelligente skapninger, andre er mer som dyr; noen er vennlige mot menneskene, andre ser på oss som fiender - eller som mat; noen finnes overalt, andre har ikke blitt observert på lang tid, og det er ikke sikkert at noen av dem er igjen.

Meningen med disse beskrivelsene er å gi deg så mye som mulig informasjon om rasene, slik at du lettere kan spille dem: beskrive dem for spillerne, og bestemme hva de gjør og hvordan de reagerer. Men du bør ikke gi spillerne all informasjonen på en gang! De underjordiske skal være litt mystiske, ukjente, og de fleste rollepersonene har aldri sett noe slikt før. Det bør være en spennende, gjerne skremmende opplevelse.

Eksempel: Løytnant Askildsen er på vei over fjellene med bud fra prinsen til presten i Hallingdal. Det er en mørk høstnatt, solen har gått ned, og det er kaldt og rått. Askildsen klatrer i stillhet oppover; det blir vanskeligere og vanskeligere å se hvor han setter føttene. Så syns han han kan skjelne stemmer inne blant grantrærne. Han stanser og lytter.

Ganske riktig: Dype, merkelige stemmer snakker i skogen. Og de kommer nærmere. Askildsen står musestille og venter. En kald dråpe faller ned i nakken hans fra en overhengende kvist, og han gyser. Det er noe tungt som knaser gjennom kvistverket. En ram lukt han ikke klarer å identifisere blir båret til ham av vinden. Han klarer stadig ikke skjelne hva stemmene sier.

Så stanser lydene plutselig. Skogen er taus. Stillheten brytes av et snøft, et dypt grynt. “Høh - her lukter kristenmanns blod!” To stemmer til lager et bjeffende rop. Noe braser mot Askildsen gjennom skogen. Han ser en mørk skygge, høyere enn tretoppene, som kommer mot ham - altfor fort.

I beskrivelsene av de forskjellige rasene vil du finne informasjon om: Hvordan de ser ut; hva slags forhold de har til hverandre og til andre folk (så som mennesker); litt bakgrunnshistorie og samfunnsbeskrivelse; et par viktige individer; og tips om hvordan du kan beskrive eller spille dem. Husk at alt dette bare er veiledning: du trenger ikke pugge det som står her - bare du gjør spillet spennende. Den skjulte historien

De andre rasenes opprinnelse er skjult i førhistorisk tusmørke. De har ikke mange nedtegnelser over sin historie, hvor de kom fra, når de slo seg ned i landet. Det er mulig de alltid har vært her. Skal man høre på huldrenes prester, kom i hvert den slekten fra Adams første kone, som de kaller Lillo; da hun ville stå på lik fot med Adam, og ikke underkaste seg ham, ble hun kastet ut av paradis med sine barn, og forvist til å leve i haugene. Det er kanskje derfor denne rasen ikke kommer overens med kristendommen; de hører til den gamle religionen, og i den grad de er gudfryktige, holder de seg til gamletestamentet.

Vi kan gå ut fra at de levde blant oss i steinalderen. I vikingtiden må haugfolket ha sett drageskipene sette ut til havs med kurs vestover; skogtroll har uforstående stått mellom trærne og sett mennesker legge stein på stein, fylle smelteovnene med ild og jern. Noen vågale, forfrosne underjordiske har om vinteren sneket seg inn i varme fjøs og låver og lagt seg blant høyet; forgjengerne til nissene. Fossekallen sang og lokket; fele hadde ingen sett enda, men stemmen hans var forførende nok i seg selv.

Så kom nedgangstider i landet. Vi som levde over bakken fikk det kaldere; mindre mat var det i landet, vi mistet den glansen som hadde omgitt oss. Om det var Åsene som tok hevn fordi vi hadde tatt Kvitekrist til våre hjerter, eller om det bare var naturens tilfeldige spill, vil vi aldri vite; men mange mener noen av Åsene eller deres etterkommere stadig rir i Oskoreien, etterkommere av en storhetstid, som nå er bitre og hevngjerrige. Andre sier at Tor på sine gamle dager begynte å reke rundt i fjellene alene, og truet til seg øl fra mennesker han traff, og at han mistet hammeren sin en gang han slo en fjellside til røys. Det er mulig trollene er etterkommere av ham og huldra - det ville kanskje forklart deres appetitt på kristent blod. Men mens vi over bakken sakte mistet vår selvstendighet og styrke, og mer og mer lot oss styre av søsterlandet mot Sør, var det gode tider for de andre rasene. Uten stor konkurranse fra menneskene levde de videre i sin gamle livsstil, fortsatte sakte å spre seg fra fjell og vann utover i dalene og mot kysten. De fant gull og sølv i overflod, og om den underjordiske solen ikke er som den vi har på himmelhvelvingen, fortsatte den å skinne jevnt og varmt over huldre-engene.

Det var ikke mye grunn for et slikt samfunn å forandre seg. Huldrene hadde - og har - stadig sine småkonger, som styrte over et lite område og en gang iblant kjeklet litt. Krig var ikke noe de bedrev - kanskje mest fordi de alle hadde et nært slektskap til hverandre; deres lange levetid, kombinert med det merkverdige tidsløpet i riket deres, gjorde at familiebåndene ikke ble utvannet så fort som hos oss. Og det at de fikk barn så mye sjeldnere gjorde nok også sitt til at de satte pris på de livene de hadde.

Men de langlivede huldrene har et stort problem. Det at de ser tid i et annet perspektiv - de han forventes å leve i kanskje et par hundre år - gjør at forandringer trenger inn i huldresamfunnet mye langsommere. Og deres mangel på kontakt med overflaten gjør at de ikke alltid får med seg viktige framskritt og utviklinger. De har problemer med å tilpasse seg de nye tingene overflateboerne har begynt med: Sprenge i fjell, skyte med krutt, forene sine områder i nasjoner og allianser... dette er skremmende og uforståelige ting for dem. Men de yngre forsøker å forstå; de har begynt å komme opp og delta - flere norske menn sto uten å vite det side om side med underjordiske i svenskekrigene, og byttingene deres lever godt på steder man minst skulle vente det. Mange slekter skryter av huldreblodet som flyter i årene deres. Draugen

“De var korte og tykke som høysåter, hadde full skinnhyre på seg, skinnstakk og sjøstøvler og store votter som hang nesten ned på bakken. I stedet for hode og hår hadde de en tangvase. Da de krabbet opp i stranden, lyste det etter dem som av en neverlue, og når de ristet seg, sprutet gnistene om dem.” (“Tuftefolket på Sandflesa”)

Drauger finnes langs hele norskekysten, men spesielt i Nord-Norge. De er levningene av mennesker som har dødd til sjøs - drukner en mann uten å få en kristen begravelse, vil han komme igjen som draug. Draugen seiler i stormer i en halv båt og sprer frykt blant de som ser ham: for ser noen draugen ute til havs, betyr det at noen på skipet hans kommer til å dø.

Draugens skrik kan høres over de mest tordnende bølger - en isnende og skrekkelig lyd fra den andre siden av den tynne linjen som skiller levende fra død. Kommer man nært nok til å se ham ordentlig, vil ansiktet vise seg å være en dryppende, mørk klase av tang og sjøgress.

Det har hendt at en draug har skiftet form, for å lure uvitende mennesker til å ta ham ombord i båten. Dette skjer ikke ofte, men en slik draug kan skifte form til hva som helst - en stein, et annet menneske.

Det fortelles også om land-drauger. Dette er mennesker som har dødd på land; de kan gjerne ha fått en vanlig begravelse, og i motsetning til mange andre gjengangere bærer de ikke nag til de levende. Det har hendt at land-drauger har slåss mot hav-drauger for å holde dem unna de levendes bosteder.

Hvordan spille Draugen * Draugen snakker ikke, den hveser og skriker. * Beskriv de surklende lydene den lager hvis spillerne er nær nok. * Fortell hvordan lyset og skyggen spiller over de våte tangvasene. * Beskriv lukten av havet, med en understrømning av liklukt. Nøkken

Nøkken bor i og ved de klare, dype tjern og vann der folk sjelden ferdes. En vakker mann, som gjerne skaper seg om til en usedvanlig vakker hvit hest og gresse ved bredden av sitt vann. Men skjønnheten er forræderisk: nøkken er ikke vennlig mot mennesker. Når han er i hesteskikkelse lokker han gjerne unge gutter til å sette seg opp på ryggen hans - hvorpå han springer ut i vannet med dem. Enkelte drukner av denne behandlingen - men ikke alle; og det er usikkert hva som skjer med dem som overlever.

Nøkken brukes også som et annet navn på draugen.

Hvordan spille Nøkken * En sjarmerende mann, som gjerne drar ut ordene litt og ser på sine ofre fra øyekroken. * Han er en lokker, og det ligger alltid litt ondskap under ting han sier; vær litt tvetydig når du snakker som Nøkken. Fossegrimen

I fosser og vannfall holder gjerne fossegrimen til. Går man nærme nok, kan man høre ham spille fele inne bak fossebruset; ingen spiller så godt som ham, og timene går lett når man sitter og hører på tonene. Han er ikke fiendtlig innstilt mot mennesker - det finnes historier om spillemenn som har lært sine felekunster hos fossegrimen. Men fossegrimer kan være lunefulle, og er ikke alltid til å stole på; man bør vite hva man driver med hvis man har tenkt seg inn bak fossefallet.

Hvordan spille Fossegrimen * Fossegrimen lever for musikken, for fossebruset, og for en og annen menneskesjel. * Beskriv hvordan øynene hans lukker seg halvveis når han lytter til en vakker melodi, hvordan han sakte kjærtegner fela når han begynner å spille, og hvordan han bygger opp musikken til han manisk og svettende står og vrir seg bak vannet. Huldrer og underjordiske

Dette er småfolket, de skjulte, vettene, haugfolket, haugtussene, bergfolket som finnes over hele landet, både der mennesker bor og der de ikke ferdes. De holder til under jorden og i fjellene, og har sine egne marker og gårder som mennesker sjelden kan se. De kan gjøre seg usynlige, og noen har klær som gjør at ingen kan se dem (unntatt de som er født på en søndag og har funnet firkløver, eller de som har vasket øynene med vann fra kirkegården ved midnatt) - huldrehatter, som ser ut som en dott fra en kurompe, men som altså slett ikke er det.

Skjønt av og til kommer en stakkar ubemerket på dem, og kan se dem i sin daglige ferd. Dette forvarsles av og til av merkelige sanseforvrengninger - det være seg at hele skogen ser ut som bare tørrfuru, eller at det høres ut som man har hodet i en bøtte - eller av merkelige fenomener, som rever som danser i ring. Å treffe de underjordiske slik kan være farlig, man kan bli sinnssyk av det, og mange som har sett de skjulte klarer ikke fortelle om det etterpå - de mister helt talens gave, blir nervøse og stive, “huldrin”. Slike kan av og til reddes ved å skyte over dem.

Det er derfor vanskelig å si akkurat hvordan de ser ut; og det blir ikke lettere av at de kan ta på seg et skinn av menneskelighet, og se ut som de vil for oss. Det er slett ikke uvanlig for en langneset og stygg huldrekone å gjøre seg om til en vakker pike og gå i skogen for å lokke med seg folk til sitt rike. Enkelte slike huldrepiker kan kjennes igjen på kuhalen, om de ikke er raske nok til å skjule den; og man ser at de ikke setter spor etter seg der de går. Men huldrene er kortere enn oss, og har lengre snyteskaft - lange som en arm, i noen tilfeller - og brede, stutte føtter. Og sterke er de: En huldrejente kan bøye hestesko med bare nevene.

“Han var inte mye høg, men urimelig dryg; over akslene var 'n så brei som ei låvedør, og hver neva var mest ei halv alen tversover. I den eine handa hadde 'n en skinnsekk, og gikk og jabba ganske smått; men da je kom nærmere, så gnistra aua på 'n som varmebranner, og store var dom som tinntalliker. Håret det sto som grisebust, og skjegget var inte likere det heller.” Huldregull Huldrenes gårder er ofte rike (om enn noe merkelige for oss, gjerne med skjeve dører og vinduer), og bølingene deres fete og gode (men de vil også noen ganger være usynlige, eller se ut som noe annet - harer eller stein, for eksempel). Huldresølv og gull finnes det mye av, men det er vanskelig å få fatt på, for de vokter det vel, og vil man ha tak i slikt må man våge seg ned til dem. (Det finnes dog historier om underjordiske som har lagt sølvtøyet ut til vask i en bekk når de tror ingen er i nærheten). Huldra har til og med ski av bronse, som er mye glattere og raskere enn vanlige ski.

Men enkelte ganger - så som tre dager før sankthans, eller ved fullmåne på sankthans - kommer gullet til overflaten. Graver man tre torsdagskvelder på rad på et slikt sted hvor gullet har blitt sett (det er synlig ved et blått skinn over bakken), vil man finne det; men slik graving er ikke enkel: Den må foregå i absolutt stillhet, ikke et ord må sies, og huldra vil sende alt mulig av styggedom og fanteri for å skremme og distrahere graverne. (Synet av gården som står i flammer med kone og barn fanget inne er nok til å sende en graver hjem). Finner man skjult sølv, er det best ikke å snakke om det; flere som har skrytt av sølvfunnene sine har dødd like etterpå.

Huldra og menneskene Haugfolket lever side om side med menneskene. Noen så tett på at det kan bli litt kiv - en mann bygde fjøset sitt over stuetaket til huldra, og måtte flytte det så grannene hans ikke skulle få kumøkk i maten. Ofte deler de seter og støl - når menneskene drar, kommer huldrene med sine flokker. Det er ikke lurt å holde kyrne på seteren for lenge; da risikerer man å gjøre haugfolket sinte. De tåler lite av bråk og larm; leder man kyr over takene deres, kan de bli illsinte og slenge forbannelser på dyrene, og kommer en jeger på stuetaket deres og skyter, blir de harme og ødelegger jakten for ham. De holder aldri til lenge i nærheten av jernverk og lignende, og hater gruvedrift som pesten; kirkeklokkenes klemt makter de heller ikke å leve med. Sang og spill liker de godt, men ikke for sent på kvelden: de er glad i natteroen sin. Enkelte kommer opp i mørket, og holder til i kverner, hus og setre som menneskene har forlatt for natten.

Enkelte huldrer er misunnelige på menneskene. De skulle gjerne levd oppe i lyset, og hatt det som vi. Det er kanskje derfor de ofte forsøker å lokke med seg folk: seterjenter som tilbringer flere uker alene kan risikere å bli lurt med - gjerne av noen som ligner på kjæresten deres; og passer de seg ikke, kan de ende opp med å bli gift med huldra. Mennesker har blitt tvunget til å bo hos de underjordiske lenge (se forøvrig avsnittet om tid under), for å hjelpe dem å stjele ting huldrene ikke selv kan ta. De kan lokke med seg folk ved å gi dem skatter, mat - eller ved å rope på dem: snakker du om huldra, eller svarer når hun roper, kan du være i hennes makt. Noen liker å få med seg mannfolk hjem for et kvikt eventyr... og det har tilogmed hendt at mennesker med fullt overlegg har giftet seg med huldrer; om de kan være stygge, er de rike, og slektene gavmilde. (Kurompa faller av når de signes av presten).

TIPS: Hvis spillerne skal gjennom et område med mange underjordiske, tenk på forhånd over hva huldrene driver med og hvordan de vil reagere. Dette er noen av de sluere og mer fremmede vesnene spillerne vil treffe på, og de har sine egne motivasjoner.

Og ikke minst er haugfolket raskt ute med å ta menneskebarn - de bytter dem ut med sine egne, små stygge svarte; ikke så mye fordi de vil ha våre unger, men fordi de vil at deres egne skal komme opp i lyset og bli en del av vår verden. Det er derfor en av de beste kurene mot byttinger er å banke bytting-ungen tre torsdagskvelder på rad; dette tåler ikke foreldrene, og de vil ta tilbake ungen sin og levere tilbake menneskebarnet. Men det er en risikabel kur: for noen ganger blir de arge, og det kan gå ut over barnet. En bytting som får leve, vil vokse veldig, veldig langsomt, og lever i mange generasjoner. De beholder sin utrolige sult (og latskap) hele livet.

Landet under jorden Huldrenes rike er et merkelig sted. De har egne marker under jorden, store haller og saler fulle av gull og sølv, rom på rom med skatter. Mennesker som har vært der sier ofte det er det vakreste de har sett. Men det er meget farlig; spiser man av maten hos de underjordiske (mose, sopp, kumøkk, ormer, padder, trollkjerringspy som har blitt forhekset), er man i deres makt, og må bli der for alltid. Og selv om man slipper ut, kan det vise seg at tiden har gått annerledes over jorden enn under: syv år hos huldra kan være syv dager hos menneskene. Men: er man der lenge nok til at de får vrengt øynene på en, er man fortapt.

Huldrene har også sine egne steder over jorden; huldretjern kjenner alle fiskere til, det er tjern hvor mennesker ikke bør gå og fiske - faren for å irritere de underjordiske er stor. Enkelte slike tjern kan man heller ikke få fisk i; de kan ha dobbelt bunn, så fisken skjuler seg for folk. Noen steder kommer huldrefisken bare opp hver sankthansnatt.

Huldretriks Enkelte ting de holder seg unna er dører med en kniv over dørstokken og unger med arvesølv på seg. Noen urter holder også underjordiske borte (“daphne, honeysuckle and orchid”). Skyter man over hodet på dem, vil de vise seg i sin egentlige skikkelse; og fyrer man over dem med en brann, vil de dra sin kos. Holder en av dem hesten for en, kan man se gjennom hulaget; da ser man hvem som holder, og de må slippe. Deres forhold til signekaller og signekjerringer er ikke alltid godt; signekaller vil kunne oppleve å bli sabotert av underjordiske på ubehagelige øyeblikk, og mange ender sine dager i huldrin tilstand. Enkelte underjordiske kan spå i været.

Huldra og kristendom Et litt merkelig fenomen er de underjordiskes forhold til kristendom. Noen få av dem holder faktisk prester og gudstjenester - men prekener er annerledes enn hos oss, salmene på ukjente språk, og Jesu navn nevnes aldri. Mange liker ikke kristendommen noe særlig, og har liten makt mot kristen makt. Ting det har blitt lest (fra bibelen) eller krikla (korset) over kan de ikke røre, og det er visst ikke bare bråket fra kirkeklokkene de ikke liker. Men det finnes andre igjen som gjerne vil bli kristne; og det er mulig for en hulder å bli kristen.

(En merkelig historie forteller at tussene er etterkommere av Adams første kone, som ble tatt bort og satt i haugene for å bo der. De lever uten synd, og trenger ikke ny-testamentet, bare det gamle. Dette forteller huldre-prestene. Men en annen historie forteller at de er barn Eva skjulte for Gud, og at de derfor ble skjult for menneskene. De er like menneskene, men ikke kristne).

Hvem er hvem av haugfolket Kjente og rike underjordiske er Guri Knutan i Holleia, kanskje den rikeste av dem alle; broren hennes, Kongsbergkongen; Ekebergkongen, som slåss med nøkken/draugen om å bli gift med datter til Håøykongen (da han var like gammel som sju trefall på Nesodden), og dro til Kongsbergkongen i 1814 for å slippe bråket; Tinn i Telemark; Kong Håken i Valdres (som er på jakt etter brud). I Telemark bodde også en konge (kanskje Tinn?) som hadde en enorm trestamme av sølv, røttene til den er i Kongsberg.

Andre navn er Kari Karina, Vått, Dild, Deld, Kilde, Jutulkongen i Jutulsporten, Gust i Væré, Trond Valfjellé (som har en ulveflokk han kaller slangene sine), Tjøstol Åbakka og Rolv Eldførpungjé (4 fra Valseter), Kjersti Langspel og Sigrid Sidserk (Klomsrud), Gyri Haugen (mannen hennes var i krig i Holstein), Gyri Ørnehovd, Torgun (som ble gift med en mann i Telemark)

Hvordan spille Huldra * Huldrene snakker ofte i hauger og fjell om det som menneskene rundt dem driver med, og liker å drive gjøn med de som ikke ser dem. * I sin naturlige form er de små og sære: Krok litt på ryggen, skyt skuldrene opp og forvreng stemmen, gjør store øyne og stirr på spillerne. * De kan være farlige - vis hvordan de kjekler og slåss seg imellom, med negler og klør. * Husk at det er forskjell på huldrer, og noen er mye mer menneskelige enn andre.

Huldra kaller på kyrne sine Granehøg og Greve, og Vindelett og Lave, og Lurve og Larve og Spegelglatt, Rekkje og Snekkje Lulo lulolo, lulo, lulo, lulo, lulo, lulo.

Sommarlauv og Sale, og Branderygg og Svale, og Lurve og Larve, og Lita blå. Rekkje og Snekkje Skaute og Raute, Langt-fram, Skinfakse, Sjulibrand, Lulo Lulolo lulo lulo lulo lulo lulo lulo.

Kari og Mari, statt op nå, tend ti ljos, gakk i fjos! Kua ha børi svartan kælv, kælven han heiter Dagros. Kælve ku, grise su, kilje geit, lembe sø! Kua ho ligg ti myra. Hei Halvorsen, Halvor Darsen, Dei Dyringen, Dyring Bramsen, Bram Børresen, Børing Bundersen, Dunder Dangsen og Somme Ringsen, og Somme Dromlingen. Så lokker vi kua på myra, hurra, hurra, hurra uti skog! Kom late oss leike på Valdris vis! I Valdris i Valdris, der er så godt å gjæte. Der tuter dom i bukkehònne A A kua! kua! å stakkar!

(Asbjørnsen & Moe: “Fra fjellet og seteren”)

Huldreland og Utrøst

“Ved hjemkomsten hender det ikke sjelden de nordlandske fiskere at de finner kornstrå festet til styret eller byggkorn i fiskens mave. Da heter det de har seilet over Utrøst eller et annet av de huldreland som det går sagn om i Nordlandene. De viser seg bare for fromme eller fremsynte mennesker, som er i livsfare på havet, og dukker opp hvor ellers intet land finnes. De underjordiske som bor her, har akerbruk og feavl, fiske- og jektebruk som andre folk; men her skinner solen over grønnere gressganger og rikere akrer enn noe annet sted i Nordlandene, og lykkelig er den som kommer til eller kan få se en av disse solbelyste øyer: "han er berga," sier nordlendingen. En gammel vise i Peder Dass-manér inneholder en fullstendig skildring av en øy utenfor Træna i Helgeland, Sandflesa kallet, med fiskerike kyster og overflod på alle slags vilt. Således skal der også midt i Vestfjorden undertiden vise seg et stort, flatt akerland, som bare dukker opp så høyt at aksene står tørre; og utenfor Røst, på Lofotens sydspiss, fortelles om et lignende huldreland med grønne bakker og gule byggakrer; det heter Utrøst. Bonden i Utrøst har sin jekt likesom andre nordlandsbønder; undertiden kommer den imot fiskerne eller jekteskipperne for fulle seil, men i samme øyeblikk som de tror at de støter sammen med den, er den forsvunnet.” (Asbjørnsen & Moe: “Skarvene fra Utrøst”)

(Referanse til Utrøst finnes i D. Brinch, “Prodromus Norvegiaesive Descriptio Loufoudiae”, 1676) Nissen

Nisser er slektninger av de underjordiske - men de er mer menneskevennlige, og bor gjerne i staller og fjøs i nærheten av folk. Disse småfolkene er dog sterkt individuelle, og mens noen er veldig glade i bøndene de bor hos, er andre ondsinnete og krevende; nissen hjelper gjerne bonden mot litt mat, men får han ikke maten sin, blir han arg og tar hevn - det kan gå ut over dyr, vogner, hus og avling. Mange nisser stjeler fra andre gårder for å hjelpe sin egen, og dette kan det bli nisse-slagsmål av. Nissen har en spesiell forkjærlighet for hester, som han gjerne passer ekstra godt. Som andre underjordiske liker han ikke bråk, og vil gjerne ha ro om kvelden.

Det sies at nissen ikke egentlig spiser maten man gir til ham; at grunnen til at han bor hos menneskene er at han vil ha sjelene etter dem som dør.

By-nisser er farligere. De har vent seg til å leve nærmere mennesker, og er mer aggressive og mindre medhjelpelige. De spiller flere puss også; lager lyder og ståk for å plage menneskene. Nissen er en sær liten fyr; han holder seg for seg selv, og det bor aldri mer enn en nisse på gården. Selv om man vet han er der, er det nærmest umulig å få sett ham - han liker ikke folk som er for nærgående. Men de som har sett nisser, sier de er små, kraftige, med lodne bikkjeører og lodne hender med fire fingre på hver hånd og store runde rødglødende øyne, og som oftest kledd i rød topplue. De lever lett tre mannsaldre eller mer.

Hvordan spille Nissen * Han er en smilende liten fyr, med store glødende øyne (akkurat glødingen kan bli litt vanskelig). * Han ler mye og kaklende, og er skøyeraktig på grensen til det ondskapsfulle. * Han er overlegen, for han har levd lenge med folk og gjerne overlevd flere generasjoner mennesker. Gardvorden

Gardvorden blir også kalt tunkall og godbonde. Før enkelte av de underjordiske ble husvarme nok til å bo på gårder som nisser, var det enkelte gårder som hadde en gardvord boende. Disse svære, sterke skapningene måtte ha et eget rom eller skur, eller i hvert fall en egen seng, og levde slik usett blant menneskene. De jobbet ikke så mye med gårdsdrift, som nissene gjør, men passet på at inntrengere ikke kom til gårds: gardvorder er så svære at de kan lene seg på låvetaket med albuene, og enkelte er så sterke at de kan banke opp troll.

Man ser lite til gardvordene for tiden, og det er usikkert hvor de har gjort av seg. De pleide å holde til i vest- og nord-Norge.

Hvordan spille Gardvorden * Snakk langsomt, men ikke sløvt. * Forsøk å legge stemmen ned så langt du kan. * Bruk armene mye og strekk dem ut for å gi et inntrykk av størrelse. Han er vennlig mot mennesker, men svær nok til å være litt skremmende. Troll

Troll - alle har hørt om troll. Disse store, groteske, langsomme skapningene holder til i skoger og fjell over det ganske land og er noe av det farligste man kan treffe på i verden (unntatt små franskmenn med kroner på hodet). Det er forskjellige former for troll; noen har tre hoder, noen bare ett; mange har bare ett øye, enkelte må til og med dele på det; noen er bare høye som gamle grantrær, andre svære som fjell - enkelte fjell er faktisk sovende eller døde troll.

Troll spiser mennesker. Spesielt lukten av kristenmannsblod er noe som får sulten i gang hos dem. Heldigvis er det sjeldent å treffe troll for tiden: mange har dødd av egen dumhet, i møte med mennesker med mot og vett i behold, og man ser ikke trollunger - det virker som om de ikke reproduserer seg spesielt fort, og ikke er vant til å ha naturlige fiender.

Man bør passe seg for trollene. Om de er dumme og trege, er de sterke og enormt blodtørstige, og luktesansen deres er mye bedre enn synet: de vet hvordan mennesker lukter, og selv om de ikke våger seg i nærheten av bostedene våre, tar de ikke en halv skilling for å drepe en ensom skogvandrer.

Troll sprekker i dagslys, eller blir til stein. Hunn-troll kalles Gyger.

Hvordan spille Troll * Litt som Gardvorden - snakk sakte og dypt, men gjør dem dummere. * Le tregt en gang i blant - “hø hø høøøøø...” * Knip igjen ett øye for å spille enøyde troll. * Har de flere hoder, så forsøk å gi hodene litt forskjellig toneleie, og la dem snakke med hverandre og småkjekle. * Beskriv hvordan de sikler når de lukter kristenmanns blod. * Fortell hvordan det dundrer og bakken skjelver når de setter føttene ned. Kvernknurren

Der hvor man har kverner ved fossen, kan det gjerne bo en kvernknurr. Kvernknurren er et glupsk vesen som, litt som nissen, kan hjelpe til - ved å dytte på kverna og øke melet - mot litt mat, men som saboterer for arbeidet hvis han ikke får det han vil ha. Det er en enkel sak for kvernknurren å stanse en kvern; og det er ubehagelige folk å havne på kant med, for de har et gap svært nok til å dekke over en døråpning.

Hvordan spille Kvernknurren * Kvernknurren er en skremmende skapning, og han vet det. For å bli kvitt folk går han til direkte konfrontasjon og sperrer opp gapet. * Han kan snakke, men er ikke interessert i samtaler: han vil bare skremme unna folk. De døde

De døde blir ikke alltid liggende, som draugens eksempel viser; men selv godt kristent begravde mennesker kommer av og til igjen, med minner om livet som var. De holder seg som oftest veldig godt unna de levende, og lever et hemmelig liv i mørke netter, men er man uheldig nok til å treffe dem, setter hatet i dem, og de tar liv om de kan.

De døde feirer også jul, i tause gudstjenester mens de levende sover.

Hvordan spille en gjenganger * Et tomt, stirrende blikk og slappe ansiktsmuskler, gjerne med munnen halvåpen. * Hvis de ikke har sett rollepersonene enda, så stirr forbi spillerne; men så snart de får øye på dem, så stirr spillerne rett i ansiktet og sett ansiktet i en rasende grimase. * De vil rive rollepersonene i filler.

Trolldyr

Hos jegere er det ikke uvanlig å høre snakk om forskjellige dyr som skal være fortrollet - tiurer, bjørner og lignende, som tillegges en overnaturlig styrke og overlevelsesevne. Selv om mye av dette nok er skryt og historier fortalt for å dekke over manglende jaktevne, finnes det likevel enkelte dyr som ikke er som sine artsfrender. Dette er de underjordiskes dyr, som kan være særs vanskelig å få has på med vanlige metoder; og skulle man klare å ta dem, vil eierne bli bitre - selv om det ikke er mye de kan gjøre med det, om skytteren ikke er uforsiktig. Disse dyrene har sjeldent andre spesielle egenskaper enn de fysiske; for å få has på dem, kan man bruke enkelte knep, som å skyte med sølv, eller skyte en orm gjennom børsepipen før man går på jakt. Eller som Brande-Lars:

"Du skal ta bork av ei flau-rogn, og forsyne svansskruen med, og så skal du skrapa tre sølvsmuler av en sølvskilling som er arva; men det må væra ta de gamle gode penga som har vøri med ute i krigen; så skal du skrapa tre fliser av veslefingneglen på den venstre handa, og så skal du ta tre byggkønn, men har du inte døm, kan du ta tre brødsmuler, og alt det skal du legge for loddet, så blir det dot, om det så var sjølve fanden du skaut på."

Huldra har også sine egne dyr, og noen av dem ser ikke ut som våre. Storgalten til de underjordiske er bjørnen. Får noen kyr på en gård tvillinger, er den andre kalven huldras, sies det; men det nesten ingen vet, er at kyr alltid får to kalver, og huldra alltid tar den ene. Varbjørner

Disse fantes mye i gamle dager, men har ikke blitt sett på lenge; det er mulig de ikke finnes mer. Varbjørner er vanlige menn som er fortrollet, slik at de av og til går i bjørneskinn - de skifter form og lever som dyr. Hvis det blir oppdaget at en mann er varbjørn, brytes trolldommen, men han kan ikke fortelle noen om det. Varbjørner er farlige for mennesker og for dyr; aller helst spiser de bjellekuer.

Sjøormen

Det bor ormer i mange av vannene i Norge; den største av dem alle bor i Mjøsa. De kommer nesten aldri opp til overflaten, for de lever sitt eget liv der nede, og ingen vet hvilke lover de lever etter; men det har hendt at det har stått svære slag mellom sjøorm og sjøhest, og folk husker stadig en natt for mange, mange år siden da klokkene begynte å klinge av seg selv i kirkene i Hamar, og det sto fullt av dauinger i bispegården. Da hadde alle ormene samling i Mjøsa.

Sjøormen er stor - en middels svær en strekker seg fra Helgøya til kysten ved Hamar. Den har øyne store som tønnelokk, og en lang svart man som henger nedover nakken. Sjøormen er mangefarget, men blodet dens er grønt. Kjøttet dens er giftig - den er nesten farligere død enn levende, for dyr og skog råtner og dør rundt det stinkende liket av en sjøorm. Oskoreien

Oskoreien, eller Juleskreien eller Gangferd, ble også kalt Åsgårdsreien i senere tid. Dette er en rasende, iltrende flokk ledet av Guro Rysserova, som fyker gjennom daler og mellom fjell om vinternettene, ridende på hester, saler og vogner, noen med hodet under armen. Oskoreien pleier å dukke opp før jul, og sees ofte i innlandet. De tordner gjennom luften og sprer frykt blant folk - for det hender at de tar med seg mennesker videre, og det ender sjelden godt: slik som Oskoreien rir, er det sjelden man overlever ryttet. Når de rir forbi, kommer dauingene opp: opp fra vannet flyr de sjalu jentene som druknet hverandre, opp fra marka kommer marksteinsflytteren gjennom en brennende eik. Det hender at man kan se gamle kjenninger igjen blant Oskoreien. De har sine faste steder de stanser for å holde dans.

Noen sier det er åndene etter mennesker som i sin levetid var for onde til å komme til himmelen, men for gode til å havne i helvete. Andre mener derimot at dette er etterlevningene etter de gamle æsene, sinte og gale etter hundretalls år, som lar sitt ag få fritt utløp mot de som engang fulgte dem. Noen mener å ha sett nøkken i følget, blåkledd, ridende forrest på en vakker svart hest. Andre sier at den forrerste er Tostein Langbein, med nese som rekker til salen og bein som henger ned på bakken fra hesteryggen.

For å holde dem unna, har man stål på låven, i fjøset og i bekken, og trekors på dører og fehus; de kan ikke ri i nærheten av korset. Noen steder gir de øl til oskoreien for å holde dem blide. Men det er farlig å la dem bli; slenger de salene av hestene og legger dem på gårdstaket, betyr det fæl ulykke. Ønsker man å se Oskoreien, kan man legge seg i et veikryss i nettene før julaften.

Hvordan spille Oskoreien * Det vil sannsynligvis ikke skje at rollepersonene treffer Oskoreien ansikt til ansikt - de rir over himmelen, og folk skjuler seg for dem, med meget god grunn. * Skulle rollepersonene likevel treffe Oskoreien, så beskriv raseriet til de døde og vanhellige som stormer gjennom luften, hvordan gnister og ild står rundt dem, banesårene til de døde som går igjen. * Larmen av Oskoreien som farer fram er skrekkelig - sporer som klirrer, våpen som klinger, rop og krangel. Forskjellige folk Bønder

Bøndene er ofte noe mistroiske mot ukjente, spesielt byfolk, og da spesielt de av en viss status: Embedsmenn, proster og prester, kapteiner og handelsmenn. De misliker direkte spørsmål, og snakker lite. Inntil de blir litt varme på folk - da kan snakketøyet gå uhemmet, fort og lenge.

Bøndene må klare seg selv i det meste. Det er vanskelig å få kjøpt viktige varer, og det er ofte ikke penger til nødvendigheter; så en bonde må kunne smi, snekre, lage skap, lage tau, veve, være skomaker og skredder. Dette borger ikke for kvaliteten på det som produseres: ingen kan være ekspert på alt.

Det er forskjell på bønder fra forskjellige landsdeler.

Gudbrandsdølen Sterk og robust, med lang frakk og rød hette.

Valdres-bonden Elegant kledd.

Hedmark-proprietæren I gammeldags kostyme.

Østerdølen Svensk-inspirerte klær.

Hallingdølen Ikke vant til byens vaner og skikker; men hardbarkede og utholdende mennesker.

“Det banket på døren, men det var ingen alminnelig banking; ikke noen enkelt bøyd kno frembrakte denne lyden; det var et gjentatt slag av en knyttet neve med lovott på. Jeg gjettet forgjeves på hvem det kunne være som meldte seg på en så eiendommelig måte. Før jeg hadde sagt "kom inn", ble døren åpnet, og inn gjennom den steg en gammel bonde i hallingdrakt, med faste sikre skritt. Den klingende kulden hadde rimet det grå, tottete, lange håret og bustete skjegget hans; men kulden syntes ikke å være ham til plage, for en sid kofte og vesten, som bar spor av at den en gang, da den ennu eide farve, hadde vært blå, sto åpen og viste den bare, hårrike bringen. Hans muskelfulle, men temmelig krumbøyde underlemmer var dekket med store knebukser og grå snesokker. På føttene hadde han sko av ugarvet kuskinn. En rød halsklut, et par store lovotter og en saueskinns lue fullendte klededrakten, som bar likeså tydelige spor av værets og tidens virkninger som ansiktet, og det så helt læraktig ut. I hånden bar han et stort knippe angelikarot. "Gu dag, takk for sist; no ha me et finnt vær," sa han og tok av seg luen og vottene.” (Asbjørnsen & Moe, “En halling med kvannerot”)

Telemarkingen Røffere og dummere. De eneste som stadig har belter med kniv; denne kommer ofte fram. Skiene deres er annerledes; to like lange (2.5 m) ski, med en stav til. Kort jakke, liten lue, korte lærbukser med lommer, alltid en jern-tobakkspipe på seg. Målrettet og noe ensporet.

Follaugingen og Mossingen Nærmere byen; mere folkevante og oppmerksomme. “Det var en liten tørr, mager mann med hodet på skakke, røde øyne og en nese som et stort papegøyenebb. Om munnen hadde han et trekk som om han ville spytte folk i øynene. Han satt lenge og skar ansikter, gjorde grimaser med underleben, som sto sterkt frem, og det lot i det hele til at han mislikte Tor Lerbergs fortelling, for han hugg eller nikket til lyden med hodet, som om han misbilligende slo takt til Tor Lerbergs fortelling. Men da han lukket opp munnen og begynte å snakke, var også forestillingen om hans trollnatur forsvunnet; hvis han skulle være et overnaturlig vesen, måtte det være en nisse eller en gjekkende skogånd; men han var ikke annet enn rett og slett en karikatur av en bondemann. Han klesset eller lespet litt, og enda ivrigere enn til de andres, hugg han med hodet til sin egen tale. I det han fortalte, var det slik en åndsfraværende forveksling av alle tall- og vekt- og målsangivelser, slik en forbytning og omtumling med alle begreper og slik en evindelig forsnakkelse, at det iallfall i førstningen var mest uråd å få tak i hva han egentlig mente”. (Asbjørnsen & Moe: “En sommernatt på krokskogen”)

Tatere

(En liten påminnelse fra forfatteren: I “Draugjern” har jeg forsøkt å eliminere, eller i hvert fall tone ned, en del av fordommene som fantes i samfunnet på den tiden. Det virker som om det er slik i mange samfunn at en folkegruppe lett får skylden for det meste som går galt; slik også i 1800-tallets Norge - der var det ofte tatere som fikk gjennomgå. I presentasjonen av tatere har jeg forsøkt å balansere mellom å vise hvordan de ble oppfattet av utenforstående, og å vise hvordan de sannsynligvis egentlig var. Men det viktigste for meg i beskrivelsen av tatere - akkurat som i beskrivelsen av prester, fiskere og aristokrater - har vært å få dem til å fungere spillmessig. Det som følger er derfor ingen nøyaktig historisk gjengivelse av deres faktiske væremåte; taterne i Draugjern er, som alt annet i spillet, i stor grad fiktive).

Tatere - romani - er ikke populære i Norge på denne tiden. De ses på som tyver, løgnere og taskenspillere, og anses å være av naturen uskikket for hederlig arbeid. Flere av dem lever av tigging og småkriminalitet; de har ikke land, bor ikke fast, og blir ofte forfulgt av lensmannen. De snakker sitt eget språk, romani, seg imellom, spesielt hvis de ikke vil at andre skal forstå.

Mange mener at taterne besitter magiske evner. Mange av signekjerringene finnes blant taterne, og de har kunnskap om det meste av regler og svartekunster, men hvor mye som er lureri og hva som er ekte, skal være usagt.

Et par Romani-fraser, fra Asbjørnsen & Moe: “Tatere” Bæng le dero! Fanden ta deg! Da aschar jik goshvardo buro Det var en ful bonde Drabb Gift Drabrat hos rascho Stått for presten, gått til konfirmasjon For jik marrapina For en grime Gi'dero suta i voldron i bængelske bau attmed bule Gi du lå i en seng i heite helvete ved baken av til sastra bæng! sjølve fanden! Hå aschar dero i stillepa for? Hvorfor er du i arrest? Horta pre På en redelig måte Jemlom Dovrefjell Kjårat Gjort innbrudd Kjatkipa Forhør Kjatko, pral Det er sant, min bror Kjeræs pagen Dømmes til slaveri Kjev Tukthuset Kji lallaro Ingen finn (ikke en same) Maskan Trollkatt* Pre dumon i voldron minschia uppri På ryggen med baken i senga Ragusta(-er) Trolleri(-er) Randebrasko Sorenskriver Spanæt Rapset Stilla møien raklo! dikkar dero kji'en bængeske Hold munn, gutt! Ser du ikke den fandens muskroen? lensmannen? Summipa(-er) Bedrageri(-er) Taveske summipaer Bedragerier ved knuten på en tråd.

* Trollkatt, laget av en trekloss overtrukket med katteskinn; inni er det en blære med en rød væske og en mekanisme så den kan løpe bortover gulvet og skrike. Taterne graver den ned i fjøset, forgifter kuene med selsnepe eller annet, og kommer så og byr seg til å drive ut trolldommen. Taterne visker bonden om øynene med en strybunt innsatt med fosfor, så det gnistrer for øynene på ham. Kuene kurerer de med motgift. Finner/lapplendinger

Finner vet mer enn andre folk. De kjenner til ganne-kunster som søringene ikke har kunnskap om. Slike kunster blir ikke vist til ukyndige uten videre, selv om de fleste finner kjenner til en del av dem. Noen selger sine tjenester for sprit eller penger, men helst for en god sak; for mye av det de gjør, er farlig for dem selv.

En ting noen kan er å reise ut fra kroppen. Finnen tegner en krittsirkel og legger seg ned i den; og jo lenger han ligger, jo blekere blir han, og ligger dødsens stille - et skremmende syn. Etter en stund våkner han opp med et rykk, og kan fortelle om hvor han har vært og hva han har sett - og noen kan til og med ta med små ting som bevis. En slik reise kan være lang; fra Kina-kysten til Norge.

De kan også kalle på slanger, slik som finnen som drev ut slangene fra prestegårdene i Trondheim; han satte seg i toppen av et brennende tre, og slangene døde i ilden rundt ham. Han må ha brukt litt for kraftig magi, for han kalte til seg Lindormen, som rev med seg finnen så de begge brant i hjel.

(Finner er egentlig ikke animister lengre, de er kristne) Trolldom

• Trolldom er ondskap - som kverner-kona som brant ned kvernen to år på rad; hvorfor? Og skipperkjerringa og vennene hennes som gjør seg til brottsjøer for å senke skuta. • Trollkoner kan forandre seg til sorte katter og kråker • På helligdagskvelder er det vanlig for trollkjerringer å holde spell i kirka. De danser og hoier og gjør generelt det som ikke skal gjøres i en kirke. Det er utrolig hvilke av bygdas kvinner man kan se være med på noe slikt. • Møtene holdes gjerne på Dovrefjell eller Bloksberg • Trollkjerringer kan fly på det meste - sopelimer, møkkagreip, bukker osv - bare de smører dem først, fra smurningshornet. Men kjenner man dem igjen, og roper navnet på dem, må de ned uansett hvor høyt de flyr. • De har skrevet seg inn i boka til Gamle-Erik, som de møter på trollkjerringsmøter. Skriver noen noe kristent i den boka, kan ikke Gamle-Erik ta i den. • For å se dem på kirketårnsmøter: “en skal stå med en grastorv i været på hver hand, og den skal være oppskåret rangsøles, og salmeboka skal de ha på brystet og tre byggkorn i munnen, og det ene korn betyr Vårherre, og det andre hans sønn, og det tredje den Helligånd. Og når en lager seg til på den måten, da tør hverken Gamle-Erik eller trollkjerringene yppe seg.” (“Graverens fortellinger”) • Trollkjerringtriks: Melke kyr ved å stikke en kniv i veggen og sette en bøtte under. • Svarteboka ble passet på av prester som visste hva de drev med. Nils Dorph (prest i Land 1734-1786) er en av dem som hadde den. Med svarteboka kan man kalle opp Gamle-Erik; da må han få en oppgave med det samme. • En krittsirkel med fadervår rundt holder trolldom ute, en sirkel og korsing over holder underjordiske inne • Signekjerringer kan gjøre “åt for vred”: lindre skade, som Berthe Tuppenhaug i Bråten som leser i litt brennevin: “Jeg red meg en gang igjennom et led, så fikk min sorte fole vred; så satte jeg kjød mot kjød og blod mot blod, så ble min sorte fole god.” Lært opp av Mads i Hurdalen, som kunne“både signe og måle og gjøre åt for vred og verk, og stemme blod og støype og vise igjen, og det var ikke fritt for at han kunne trolle litt og gjøre vondt også.” Per Sannum, fra en av Sannumgardene, signekall. Signekjerringer er ikke populære blant leger og prester, og det er ofte misunnelse og fiendskap mellom dem; men mange av folket tror på dem, og tyr til signekjerringen når doktoren ikke kan hjelpe. • “et sværlemmet kvinnfolk, som så ut til å nærme seg de seksti. Hun var usedvanlig høy av vekst; men når hun satt, syntes hun heller liten, og denne egenhet hadde hun å takke for at folk hadde føyet økenavnet Langelår til navnet hennes, Gubjør. I det taterfølget hun hadde flakket om med, var hun kjent under andre navn. Grå hår stakk frem under skautet, som innrammet et mørkt ansikt med buskede bryn og en lang nese, bulket ved roten. En lav panne og ansiktets bredde over kinnbenene tydet på små evner, men det ble motsagt av det umiskjennelige uttrykk av lurhet i de små, spillende øynene og av den inkarnerte bondefulhet som preget seg i rynker og minespill. Klærne hennes tydet på at hun kom fra et nordligere bygdelag; ansiktet og hele hennes fremtreden røpet signekjerringen, eller i det minste den omstreifende fantekjerring, snart frekk og uforskammet; snart ydmyk og smiskende, alt etter omstendighetene” (“En signekjerring”) • Det finnes ni slags svekk, bla trollsvekk, vass-svekk, liksvekk. Det er utrolig mange måter et spebarn kan få svekk på: ved å seile over et vann, tas forbi et berg eller en kirkegård, høre en lom skrike - men så lenge man leser over det, bør det gå greit. Liksvekk kureres ved å begrave en bylt med tøy med arvesølv på, så de døde tror de har fått barnet. • Støping: Man tar vindusbly som er skrapt av kirkevinduer i syv kirkesogn om natten, og nordrennende vann som må hentes ved midnatt. Vannet has i en bolle, og en brødleiv med et hull i legges over. Blyet smeltes, og signekjerringen ser på solen, tar støpeskjeen og heller blyet gjennom hullet mens hun messer (se under). På formen blyet tar, kan man se hvilken form for svekk det er snakk om, og kan handle deretter.

"Jeg maner for svik og jeg maner for svekk; jeg maner den bort, jeg maner den vekk; jeg maner den ut, jeg maner den inn; jeg maner i vær, og jeg maner i vind; jeg maner i syd, og jeg maner i øst; jeg maner i nord, og jeg maner i vest; jeg maner i jord, og jeg maner i vann; jeg maner i berg, og jeg maner i sand; jeg maner den ned i en olderrot; jeg maner den inn i en folefot; jeg maner den inn i helvetes brann; jeg maner i nordenrinnendes vann; der skal den ete, og der skal den tære; til mén for barnet skal den inte være." (Asbjørnsen & Moe: “En signekjerring”) Skjebne

Skal skjebne være med? “Den drukner ei, som henges skal”. “Tiden er kommet, men ikke mannen”: en reisende hindres fra å dra over Randsfjorden, og får spasmer, men når de gir ham litt å drikke fra fjorden, dør han. Han skulle drukne. Roller

Det er mange forskjellige folketyper som råker rundt i Europa på denne tiden. I storbyene finner man flust av mer eller mindre kyniske internasjonale handelsmenn; adel fra forskjellige nasjoner bor her, og kommer på visitter til sine slektninger; veldannede prester og folkelige klokkere driver sin gjerning i bykirker og bygdehus; skrivere og administratorer fører manntall og politikk; fattige skolemestere sliter sine skosåler på vei fra gård til gård; buskbrynte jegere farer rundt i fjellheimen på søken etter rein og gråbein; poeter og diktere synger sanger til landets eller vinens pris; salmesyngende biskoper bekjemper Gamle-Erik på landeveiene; fiskere seiler over speilblank sjø og håper skyene i det fjerne ikke varsler storm; tatere lever det frie liv og forsøker å holde seg unna lovens lange arm. Forfattere skriver, svindlere svindler, døgenikter driver dank. Plankekjørere slåss og drikker, skattegravere ser etter blått skinn i sankthansnatten, uniformerte løytnanter imponerer ungpikene.

Og under alt dette, på den andre siden av torven, lever tusser og vetter. Gardsnisser jobber for grøt og sjeler; gardvorder og troll slår hverandre om skallen med trestubber og staurer; dauingene går til midnattsmesse; huldrene drar på frierferd til seterjenter og gardsgutter; Kongsbergkongen holder seg for ørene når de sprenger løs nok en steinblokk fra taket hans.

Det er mye å velge mellom for spillerne, og det er to forskjellige måter å velge seg en rolle på. Ferdigroller

Den raskeste måten å komme i gang på er å la spillerne velge seg hver sin ferdigrolle, fra listen under. Disse ferdigrollene krever ikke mye arbeid - de kan spilles rett fra arket, uten videre dikkedarer, og er klare til å hoppe rett inn i eventyret. Du må bare gi spilleren en kopi av det ferdige rollearket (og litt tid til å lese gjennom det).

Men hvis spilleren har lyst, kan han eller hun forandre på ferdigrollen. Forandringer spillerne kan gjøre uten videre er: å bytte ut opp til to ferdigheter med andre ferdigheter; å legge til opp til to poeng på en egenskap (og dermed trekke fra to poeng fra en annen); å legge til et par personlige eiendeler (ikke for dyre eller tvilsomme); å skrive inn litt flere detaljer i rollehistorien; å forandre på utseendet og klærne (med måte).

Hvis det skal gjøres noen større forandringer, bør spilleren snakke med deg først; det er opp til deg hva som er lov, men som en hovedregel kan du godta det meste, så lenge det ikke er noe som kommer i veien for gruppen, eller gjør at de andre spillerne føler seg urettferdig behandlet. Det bør heller ikke være for usannsynlig. Slik sett er det greit nok om en bonde for eksempel har en fin ridehest, som presten gav ham som bytte mot en tjeneste; eller om en adelskvinne har lyst å være søsteren til den tidligere spanske kongen. Men en fisker som har et arsenal med hundrevis av svenske rifler i kjelleren, eller en tater som er moren til Napoleon, bør du ikke uten videre tillate.

TIPS: Legg merke til hvilke forandringer spillerne gjør, og noter dem til senere. Dette kan være gode innfallsvinkler til eventyr og småintriger som dukker opp. Hvis rollepersonen har en hest han fikk av presten, kan det hende at hesten var med føll, og presten kommer for å kreve inn avkommet; eller at hesten hadde blitt lært opp til bare å lystre ordrer i form av bibelvers; eller at prestens vakre datter kommer innom av og til for å se til sin favoritthingst. (Hesten, altså). Prest

“Vær ikke redd, mitt barn; thi herom taler skriften, og den taler godt. Lad mig berolige ditt hamrende hierte med en salme. For, som Peter Dass sagde i sin tid, da Gamle-Erik stod ved hans port...”

Presten er en klippefast troende. I et land fullt av gammel overtro og nyere rasjonalisme holder han fast på sin pietistiske tro, og med et angelisk smil bekjemper han ondskap og vranglære der han finner dem. Han har alltid et passende bibelvers klart for enhver anledning, og vet å sette sammen en preken som kan brenne gudfrykten inn i det mest forbarkede sinn.

Men presten er ikke bare en religiøs figur. I små bygdesamfunn er han ofte den eneste med noen form for utdannelse og bokkunnskap, med tilgang på moderne medisiner og legemidler. Han hjelper sin flokk med å organisere prosjekter når alle står samlet. Og kirken er et viktig samlingssted hvor bygda møtes i krisetider - oftest under prestens ledelse.

Prestens hovedmål er å tjene Herren sin Gud, og Jesus Kristus. Han har viet sitt liv til religionen, og følger bud og bibel så godt det lar seg gjøre for et menneske. Skal du spille en prest, må du til enhver tid huske at han vil gjøre det han kan for å sikre Guds helligdom på jord - det være seg å konvertere hedninger eller beskytte presteskapet. Men, selvsagt, han er bare et feilbarlig menneske...

En godt voksen og velfødd mann i sin beste alder, med runde briller og kraftige kinnskjegg.

* Presteklær?

Prest Styrke 5 Prestelærd (+2) Fiske (med stang) Standhaftighet 6 Disputas Politikk Smidighet 4 Sang Terrengkunnskap (bygda) Status 7 Tysk Rytter Offiser

“Da så jeg det var som en skog som vokste opp av åsen - det var geværmunningene til hæren som kom imot oss. Kapteinen ropte ‘Spar jeres krut, mænd’, og kastet seg på hesten og stakk. Dermed la jeg meg ned bak en kampestein og siktet på den første av dem.”

Offiseren - en løytnant eller sersjant - har vært igjennom ild og vann. Han er en uredd og kampklar mann, alltid forrerst i frontlinjen, som aldri slår retrett eller dukker for fiendens ild. I hvert fall høres det slik ut når han forteller, og det er ingen tilstede som kan avkrefte hans historier. Men man merker seg kanskje at de blir litt sterkere og mer dramatiske fra gang til gang.

Offiseren er glad i sitt land, og lojal til sine overordnede. Han gjør det Danskekongen befaler; og om han er uenig med en avgjørelse, holder han klokelig munn. Men nå er det en stund iden han har vært i et slag, og som en handlingens mann blir han litt rastløs. Spenningen søker han ofte i godt lag, når han over en seidel kan fortelle historier og skrøner med sine kamerater.

Han er en galant og veloppdragen mann, og føler seg som best når han kan beskytte de svakere mot urett og fare. Lømler og rakkerpakk som plager egnens unge piker får med ham å bestille - de får smake neven, og kommer sjelden tilbake etter mer. Dette har gitt ham mange venner, og ikke så få fiender. Han inviteres gjerne til sosiale evenementer, og er en populær kavaler når det spilles til dans.

Offiseren har en kort, rufset pannelugg, og hans mannhaftige kraftige hakeparti stikker fram under en stiv, svart bart som alltid holdes nyfrisert og rett. Under den høye pannens stolte hvelving er de blå, stikkende øyne som aldri viker for en annens blikk.

Offiser Styrke 6 Skyte folk (+2) Svir Standhaftighet 7 Strategi og taktikk Politikk Smidighet 6 Rytter Finne spor Status 5 Skyte dyr Gårdsdrift Omstreifende tater

“Lensmannen forstår, jeg har aldri truffet denne herremannen før. Gi’ dero suta i voldron i bængelske bau attmed bula til sastra bæng! Hva? Nei, jeg snakket bare til min bror her. Å nei, det ville ikke falle meg inn å tale ondt om lensmannen.”

Tateren er ikke så slem som de skal ha det til. Han lever fritt under åpen himmel, reiser fra sted til sted og nyter den frie natur. Om han er svart som muld, som sangen sier, er hans sjel hvit som sneen, og hans hjerte banker kraftig i hans bryst, stolt av å være romani.

Men hans livsstil passer ikke alltid inn i bondesamfunnet. Han blir sett på med mistro og fordommer. Kommer han til et sted hvor han ikke er kjent, får han raskt skylden for ekte og innbilte ugjerninger; er det et tyveri i bygda, skylder man først på tateren, kjatko. Når han likevel får skylden for alt, er det da rart at han en gang i blant tar seg mer til rette enn han burde, og kommer ubedt til bryllupsfest, eller låner noen egg eller en høne hos en goshvardo buro?

Tateren har likevel et slags sosialt nettverk. Mye som han setter pris på sin individualisme og egenart, hender det ofte at han reiser i lag med andre - gjerne tatere, men også andre som ikke helt passer inn. For en utenforstående kan det virke som de alle er i slekt - og det er kanskje ikke så langt fra sannheten. Taterne er derfor veldig solidariske, og vil nesten alltid støtte opp om og dekke for hverandre. Om tateren av og til skjennes med sin søster, eller slåss med en fetter, betyr det lite eller ingenting hvis lensmannen kommer og spør etter dem.

Tateren lever fra dag til dag, fra hånd til munn, og trives med det. Han tjener ingen andre herrer, og trenger ingen knagg å henge sitt liv på; framtiden for ham er en evig reise.

Klærne hans er slitte og fillete, men gjerne fargerike og dramatiske. Hans sorte hårtuft lar seg ikke temme; sorte øyne under buskete bryn skremmer barn og kvinner; det brede ansiktet markeres av de høye kinnben. Han er kort av vekst, men kraftig og rask. På lommen har han alltid en kniv, og gjerne en flaske med “meddisin”.

Omstreifende tater Styrke 6 Taskenspiller Forkledning Sang Standhaftighet 6 Svir Knivslåssing Språk (Romani) Smidighet 7 Finne spor Matlaging Status 3 Fiske (med stang) Rytter Fisker

“Jau. Hm? Jau, jau.”

Prate, det kan de gjøre de som ikke har vett til å tie stille. Ute på skøyta er det ikke tid til å la slarva gå, og når brottsjøene kommer inn er det ikke ørens lyd - kanskje et rop i ny og ne kommer over bølgebruset. Men en sjelden gang kommer han på gli, og prater villig vekk; og da kommer de merkeligste historier fram - om draugen og nøkken, om skarver og sjøormer, og om alt som har med havet å gjøre. Og i rorbua hender det fiskerne møtes og tar en dram og deler historier seg imellom.

Fiskeren har i generasjoner hentet mat fra havet - ikke bare til seg og sine, men også til salg nedover kysten og til utlandet. Mange land har spist godt av norskefisken. Men når det blir sult i landet, har de fått noe igjen? Når de store kriger er det de små som tar støyten, må vite. Ikke for det, det er ikke mening i å klage, en stakkar skal være glad for det han har, og takke sin Gud hver dag for at han har liv og helse. Men det er nå likevel for gæli.

Hvor fiskeren enn går, ser man pipa først; snadden er alltid i munnviken, tent eller ikke. Skjegget følger like etter, ukjemmet og sjelden stusset. Sydvest og oljejakke har han på til havs, men på land er det vest og vadmelsjakke som holder kulda ute. Hans øyne er grå som havet, og er like uutgrunnelige; ofte virker det som han ser rett forbi alt, med blikk og tanker fokusert på en fjern horisont.

Fiskeren har en gang sett underjordiske - om det er draug, nisse eller trollkjerringer, er opp til spilleren; men det vil si at han bare trenger å kaste mot sin Standhaftighet to ganger til før han er vant til slikt (se side XXX). Han har også en gang vært i livsfare, nær drukningsdøden; samme regler gjelder for dette (se side XXX).

Fisker Styrke 7 Fiske (med båt) (+2) Terrengkunnskap (kysten) Standhaftighet 6 Sjøfart Geografi Smidighet 4 Sang Språk (engelsk) Status 5 Knivslåssing Bondesønn

“Etter at han Pål fikk halve garden, og han Per fikk halve det som var igjen og resten av kyra, vart det ikke mye igjen til meg. Så jeg pakka nistesekken og tok med meg tollekniven og la i veg med de gamle støvlene hass bestefar, og her er jeg nå.”

Som yngste sønn av en fattig bonde er det ikke mye man får med seg når man kommer til verden. Men et uknekkelig humør og et kvikt sinn er to gaver som ikke alle er forunt, og denne gutten vet å glede seg over dem. Slik sett har han medgang; for hvilken bygd han kommer til er det alltid sengeplass og grøt å få for en glad vandrer, og han kan snakke seg ut av det meste som skulle skje ham imot.

Men er man ute og frister lykken, kan man ikke hjelpe for at man krøsser en og annen; om bondesønnen mest har skaffet seg venner der han har fart fram, er det ikke fritt for at han har trødd noen for nære. Spilleren må velge en person som har lagt bondesønnen for hat, og to personer som har gitt ham sitt vennskap. Snakk gjerne med spillederen om dette.

Bondesønnen er ikke ute bare for moro skyld; han er ikke en fri fant, og vil nå helst finne et sted å slå seg ned - om det så er med en prinsesse og et halvt kongerike, eller med gård og godkone. Han prøver å spare opp nok penger til å kjøpe seg litt land og et hus, men det er ikke mye penger i landet, så det går langsomt.

Han er en lyslugget kar, med store blå øyne og et lyst åsyn. Klærne er ikke de beste, de er lappet både her og der, men de er da sterke og varme nok for en vandringsmann. Litt mager er han, men rak i ryggen og klar i blikket. Ryggsekk og staur er hans faste følgesvenner når han legger ut på tur.

Bondesønn Styrke 5 Gårdsdrift Rytter Standhaftighet 7 Terrengkunnskap (+2) Skyte dyr Smidighet 6 Spiselige røtter og bær Dikter Status 4 Fiske (med stang) Sjøfart Signekjerring

“Til doktoren? Tvi! Nei, gå til doktoren for detta, det skulle vel Fanden. Ikke kan vel han hjelpe med slikt, og ikke vil han heller, så lenge det bare er for en fattigfant. La meg nå få i meg denne kaffedråpen, så skal jeg til. ...har du arvesølv?”

Signekjerringen har kunnskap. Kunnskap om de underjordiske, om byttinger og svekk, om støping og krikling. Hun vet mer enn de fleste tør kjenne til; noen vil kalle henne en trollkjerring, men det er ikke med rette, for signekjerringen bruker sin kunnskap til godt, og skader ingen med sine kunster. Stort sett.

Hun stoler ikke mye på prest og doktor, og har lite til overs for de som ikke tar henne alvorlig. For de som ikke vet hva de snakker om finner det lett å drive gjøn med en signekjerring, og de som har vært på skoler og universitet og lest bøker fra England og Frankrike tror de vet alt mellom himmel og jord. Kan så være det, men det finnes ting både i himmelen og under jorda, og det er disse signekjerringen kjenner til.

Signekjerringen nyter likevel en viss status hos folk flest; for hvis doktoren ikke kan hjelpe, springer bondekonene til henne om råd. Og det er nok av dem som stoler mer på de gamle måtene enn de nye. Det er kanskje mest derfor doktoren ikke liker signekjerringen: fordi hun stadig har makt i bygda, som han ikke kan gjøre noe med. Presten sier hun driver med svartekunster; men det er ikke sant, for i nesten alt hun gjør, korser hun og leser Jesu navn over de hun hjelper. Likevel, det er ikke fritt for at hun har hørt ett og annet om hvordan man skal få Gamle-Erik til å gi en håndsrekning...

Signekjerringen prøver i ett og alt å få en høyere stjerne; hun vil ha tilbake den statusen hun hadde før, og ser gjerne at doktor og prest blir hjulpet av sin høye hest. Hun er alltid på jakt etter mer kunnskap, og holder tett på det hun kan: en regle kan byttes mot en annen, og det er ikke fornuft i å gi dem bort for ingenting.

Hun er gråhåret og mørk, med buskede øyenbryn og en lang bulkete nese, lav panne og brede kinnbein. Hun har en bunad fra (XXX sted i nord-Norge), velholdt og ordentlig. I en liten skinnpung bærer hun på sine skatter: Bein fra dyr og fisker, sølv fra kirkevinduer og arvesølv, jord fra kirkegården hentet på en torsdagsnatt, kanskje en liten flaske opium, noen tørre planter og røtter.

Signekjerringa har sett de underjordiske to ganger - det er opp til spilleren å avgjøre hvor og hvordan, men det gjør at hun bare trenger trille mot Standhaftighet en gang til før hun er vant til dem (se side XXX).

Signekjerring Styrke 5 Signekunster (+2) Terrengkunnskap (bygd) Standhaftighet 7 Taskenspiller Finne spor Smidighet 6 Kleslaging Disputas Status 4 Spiselige røtter og bær Engelsk ung dame

“Vi vudd' sjå how det ser ut til fjells, og så vudd' vi skuder rein. Men Gud fordumme denne huldrepakk som fortrollede min gevær! Den reinbukk skal jeg få i morgen, om det blir min siste jakt!”

Hun har kommet over havet helt fra London for å tilbringe litt tid i dette “nudelige” landet, hvor hun har hørt at det er gode jaktforhold og mye vilt. Lady’en er fascinert av Norge og dets pittoreske bønder og særegne skikker, men blir lett utålmodig av de til tider uverdige forholdene hun må leve under; man må kunne kreve en viss standard. Og en viss respekt fra lokalbefolkningen. Men bevares, hun er da tolerant.

Hun har både slektninger og venner i Christiania, og har tilbrakt tid hos borgerskapet der; det er interessant å diskutere internasjonal politikk og utvikle sine liberale ideer om dette og hint. Men det er også forfriskende å komme litt ut av byen og opp i de “huie fjell”, hvor luften er klar og kald - noe ganske annet enn London! - og man kan se fra horisont til horisont uten at det finnes et menneske i sikte. Lady’en har etterhvert begynt å se Norge fra et litt annet lys - ikke bare som en litt steinete og kald del av Danmark, men nesten som et land in its own right.

Hun har en ensporet tankegang, og når hun har satt seg noe fore, er det vanskelig å få henne på andre tanker; spesielt når det gjelder jakt og diskusjoner - hun kaster seg inn i begge deler med stor entusiasme, og gir seg ikke før hun lukter blod.

Kledd i en smart, skreddersydd drakt for friluftsaktiviteter, med sin trofaste børse under armen. Fra under en grønn hatt slynger en lang, rød flette seg nedover ryggen hennes, og hennes bleke hud er dekket av et mønster av fregner. Oppstoppernesen gir henne et noe nesevist utseende.

Engelsk ung dame Styrke 5 Skyte dyr (+2) Kleslaging Språk (fransk) Standhaftighet 6 Språk (dansk) Geografi Smidighet 5 Etikette Politikk Status 6 Finne spor Historie Svermerisk dikter

“Aah, hvor de høie Fjeldtinde lokker denne Længsel fram i mit Bryst! Som Blækket flyder fra min Pend, slik flyder ogsaa Blodet fra mitt Hierte naar jeg tænker paa ham, min dyreste Skat. Men saa falder mine Øine paa Bækkeblommen, og dens gyldne Aura sender Straaler av Glæde giennem min Digter-sjæl.”

Dikterpiken kommer fra en god familie. Hennes manerer er upåklagelige og hennes tale dannet. Men rett som det er får hun et blikk i øynene som sier at hennes sjel er et annet sted, på vei mot høyere sfærer; da springer hun for å hente blekk og fjærpenn; eller - hvis hun er i godt lune - deklamerer hun enkelte inspirerte strofer, som om musene* skulle talt med hennes lepper.

Dikteren har en sart sjel; hun ser skjønnheten i alt levende, og tåler ikke å se at en naturens skapning lider. Samtidig har hun en indre styrke som gjør at hun ikke behøver bry seg om hva omverdenen syns. Hun følger sine egne stier, og de snevre regler som gjelder for borgere og bønder, bryter hun ut av - som en spirende vårblomst sprenger sin frøkapsel.

Hun er alltid på søken - etter skjønnhet, sannhet, kjærlighet og rettferdighet, etter frihet og lidenskap, kanskje etter noe som ikke finnes her på jorden. Derfor er hun alltid åpen for nye erfaringer, og griper muligheten til å oppleve nye ting, treffe nye mennesker, se nye steder.

Dikteren er velkledd, og går gjerne i lange og side kjoler; men hun slenger på seg klærne uten tanke for orden, og lar ofte det lyse håret henge fritt og løst over skuldrene. Hennes delikate hender er som regel merket av svarte blekkflekker. Hun smiler mye, og snakker gjerne med sitt kjæledyr: Spilleren kan velge hva hun har med seg - en katt, en geitekilling eller en spurv med en knukket vinge.

* De greske muser, altså. Ikke smågnagere.

Svermerisk dikter Styrke 4 Dikter (+2) Språk (engelsk) Sang Standhaftighet 6 Disputas Teaterkunst Smidighet 6 Historie Geografi Status 6 Språk (fransk) Etikette Bondefanger

“Jovisst vil je følje deg på veien, Jonas Nuten! Berre ta deg en klunk tel av lerka, så er vi framme på marknaden før du vet ordet av det. ...søv han? Hehehe. Du lyt passe bære på sølvet ditt, Jonas Nuten. Je får gi meg i vei sjølv.”

Bondefangeren er en sleip og litt skøyeraktig kvinne som ikke tar så alvorlig på tingene. Spesielt ikke andres ting. Hun lever av lurendreieri og taskenspill, av småsvindel og fanteri og folks dumhet. Men for henne er ikke hovedmålet å tjene seg rik: hun tar bare det hun trenger - og kanskje litt mer, hvis offeret har nok å rutte med. Nei, bondefangeren har faktisk en viss yrkesstolthet. Det er om å gjøre å lure folk slik at de ikke vet det selv, slik at hun går ustraffet hen og offeret ikke føler seg snytt.

Likevel krever hennes livsstil at hun ofte flytter på seg. Bondefangeren er gjerne del av en reisende trupp - det være seg et spellemannslag eller en vekkelsesmisjon. Det er ikke alltid hennes reisefølge vet hva hun driver med; hun kan gjerne gjøre ærlig arbeid på si’ - men hvis muligheten til et godt bedrageri byr seg, faller hun for fristelsen med et plask.

Men bondefangeren har faktisk et mål med det hun gjør. Dette kan spilleren selv bestemme - det være seg å finne tilbake et familiemedlem, ta hevn på en høytstående person, eller bare å gjøre et stort nok varp til å kunne leve på det resten av sine dager.

Bondefangeren er en kort, litt lubben og godslig dame. Hun har et humoristisk og troskyldig utseende, og snakker enkelt og liketil, uten store ord og fakter. Utseendet skal bedra! Klærne hennes skifter fra uke til uke; hun er dyktig til å forkle seg, og har et bredt repertoare å spille på.

Bondefanger Styrke 5 Taskenspiller (+2) Terrengkunnskap Standhaftighet 7 Finne spor Signekunster Smidighet 6 Spiselige røtter og bær Svir Status 4 Forkledning (+2) Egne roller

Har spillerne dine lyst til å lage egne roller, er det ingenting i veien for det. Det gjøres slik:

1. Skriv en rollehistorie. Finn ut når rollepersonen er født, og tenk gjennom hva han eller hun har opplevd siden da. Hvem har RP’en truffet? Har det ført til fiendskap eller vennskap, kjærlighet eller sjalusi, kamp eller blodsbånd? Hvor har RP’en vært - i hvilke land og byer, i hvilke ærend, på leting etter noe, på flukt fra noe? Hvor er RP’ens slekt, hva driver de med?

TIPS: Hvis du vil, kan du gjøre dette til et såkalt førspill. Det vil si at du tar for deg en og en spiller og rollespiller gjennom en del av bakgrunnen til rollepersonen. I stedet for at spilleren bare skriver “fikk trening i nasking hos småkriminelle i København”, kan du finne på en episode eller to fra denne delen av rollepersonens fortid, og spille gjennom episodene. Dette gjør at bakgrunnen blir mye mer levende.

2. Beskriv rollepersonen nå. Hva liker han/hun å gjøre? Hvilket yrke har han/hun? Hvor er RP’en, i hvilken situasjon? Hvilke evner og ferdigheter har RP’en?

3. Sett ut poengsummer på evner, og velg ferdigheter. Spilleren har 22 poeng å fordele på de 4 egenskapene; ingen egenskap kan ha mer enn 9 poeng. (Hvis spilleren vil, kan han/hun trille terninger for egenskapene i stedet; denne metoden kan gi mer eller mindre poeng enn den andre. Spilleren triller 2 terninger (husk at seksere er null) og trekker fra 1 poeng for hver egenskap). Deretter kan spilleren velge ut 10 ferdigheter (noen ferdigheter, markert med en stjerne, teller for to; velger spilleren en ferdighet med stjerne på, teller det som at han/hun har “brukt opp” to ferdigheter). Hvis spilleren ønsker det, kan han/hun bruke 1 ferdighet på å få 2 poeng mer i en valgfri ferdighet; ingen ferdighet kan økes med mer enn 2 poeng på denne måten.

4. Tegn rollepersonen. Det trenger ikke være et kunstverk, men spilleren bør forsøke å lage en skisse av ansiktet og kanskje klærne til RP’en.

Eksempel: Gyri Svartmyra er en signekjerring fra Trondheim. Spilleren hennes har lyst at Gyri skal være et tøft kvinnfolk, uredd og rappkjeftet. Hun velger derfor å gi Gyri mange poeng i Standhaftighet (8). Som signekjerring og omflakkende er ikke Gyri så godt ansett i bygda; derfor passer det å gi henne lav Status (3). Smidigheten hennes er det ingenting i veien med - Gyri skal være kjapp som ei lita rotte, og får derfor en god poengsum i Smidighet (7). Resten blir satt på Styrke (4) - Gyri er ikke kraftig bygd.

Blant ferdighetene er Signekunster, som teller for 2 ferdigheter; derfor har hun bare 9 ferdigheter i alt.

Gyri Svartmyra Styrke 4 Svir Finne spor Taskenspiller Standhaftighet 8 Signekunster Forkledning Smidighet 7 Spiselige røtter og bær Sang Status 3 Knivslåssing Matlaging

Eksempel: Løytnant Askildsen er en ferskbakt offiser fra Drammen. Spilleren hans ser gjerne at løytnanten er både kraftig og modig, men har ikke lyst at det skal gå for mye på bekostning av hans anseelse, og vil heller ikke spille en løytnant som ikke klarer å holde bajonetten rakt. Han velger derfor å gi Askildsen gode summer i Styrke (7) og Standhaftighet (6), uten å ta i for hardt; han har da 9 poeng igjen, og etter å ha brukt 5 på Status, har han igjen 4 å bruke på Smidighet. Det kan han leve med.

Askildsen har også valgt en dyr ferdighet - Gårdsdrift. I tillegg har han valgt å være ekstra god i Strategi og Taktikk, slik at han får 2 ekstrapoeng der. Derfor har han også bare 9 ferdigheter. Han har så vidt lov å velge Etikette, ettersom han har 5 poeng i Status.

Løytnant Askildsen Styrke 7 Strategi og taktikk (+2) Kleslaging (uniform) Standhaftighet 6 Skyte folk Engelsk Smidighet 4 Rytter Gårdsdrift Status 5 Dikter Etikette

Rollepersonen

Rollepersoner har fire egenskaper. Dette er viktige trekk ved personen, som tildels er medfødte og tildels brakt av erfaring, og som er vanskelige å forandre på. Disse egenskapene kalles: Styrke, Standhaftighet, Smidighet og Status. Hver av disse egenskapene har en poengsum fra 1 til 10, som viser hvor RP’en ligger på skalaen.

Sum Styrke Standhaftighet Smidighet Status 1 Som en femåring Nervevrak Spastisk Landsforræder 2 Krøpling Kraftige fobier Kan ikke gå Tatertyv 3 Svakelig og spinkel Fryktsom Utrolig klønete Plankekjører 4 Svak Nervøs eller apatisk Klums Signekjerring 5 Middels Middels Middels Leilending, fribonde med liten gård 6 Sterk Bestemt Fingerferdig eller Storbonde smidig 7 Sterk som en sjømann Modig eller våghals Atletisk og grasiøs Handelsmann, embedsmann, 8 Sterkeste smeden i Bein i nesa og ikke Kjapp som lynet Prest, handelsmagnat mils omkrets redd for skrømt 9 Kan løfte en hest Kjent for sitt heltemot Beste hallingkast i Dansk adel, biskop manns minne 10 Trollstyrke Vet ikke hva frykt er Gamle-Erik Konge eller keiser

De forskjellige egenskapene brukes oftest sammen med ferdigheter (se avsnittet Ferdigheter, under), men brukes noen ganger for seg selv, i spesielle tilfeller:

Styrke Styrke brukes når en rolleperson blir syk eller skadet: hvis løytnanten blir skadet i et slag, eller signekjerringen faller i det isnende havet, vil de miste styrke-poeng. Disse poengene får RP’en tilbake senere, etterhvert som kroppen leger seg, men i mellomtiden brukes den lavere Styrke-verdien for alle kast og lignende.

Eksempel: Når løytnant Askildsen med Styrke 7 får et bajonettstikk i skulderen og mister 3 Styrke-poeng, teller det som at han har 4 i Styrke inntil han blir bedre; hvis han underveis for eksempel må dytte løs en vogn som står i gjørma, får han bare bruke en Styrke-verdi på 4 når terningkastet kommer.

En rolleperson får tilbake 1 poeng Styrke hver uke som går forbi. Hvis skaden blir forbundet eller behandlet på annen måte, får RP’en tilbake 1 poeng med det samme (dette kan bare gjøres en gang pr. skade). Hvis skaden ikke forbindes i det hele tatt, får RP’en tilbake Styrke bare halvparten så fort - 1 poeng annenhver uke.

Eksempel: Løytnanten - som har Styrke 4 på grunn av skaden - får såret sitt forbundet av en feltskjær. Han får tilbake 1 Styrke med det samme, og har nå 5 poeng; hver uke vil han få tilbake 1 poeng. Hadde han ikke fått skaden forbundet, hadde han hatt 4 poeng, og fått tilbake 1 poeng annenhver uke.

Skulle en rolleperson miste alle Styrke-poengene sine, er vedkommende dødelig såret. RP’en besvimer, og vil dø hvis han/hun får mer skade, eller ikke forbindes innen en time. (En rolleperson med 0 Styrke-poeng får ikke igjen 1 poeng når han/hun forbindes - bare tiden kan helbrede slike harde sår). Det går ikke an å få mindre enn 0 Styrke-poeng; selv om en RP mister flere poeng enn han/hun har på ett slag, teller det som at RP’en nå har 0 poeng.

Eksempel: Løytnantens våpenbror blir truffet av en granat. Våpenbroren har 6 i Styrke, og granaten gjør 8 poeng skade. Selv om granaten gjør mer skade enn våpenbroren har Styrke, teller det som at han nå har 0 poeng i Styrke. Skulle han få mer skade, vil han dø umiddelbart. Heldigvis er løytnanten der, og forsøker som best han kan å fjerne splinter og forbinde sår; våpenbroren får ikke tilbake noen Styrke-poeng, men overlever.

Standhaftighet Standhaftighet brukes når en rolleperson kommer i bestemte skremmende situasjoner. De vanligste situasjonene er livsfare og skrømt; hvis RP’en kommer ut for andre like redselsfylte ting, kan samme regler brukes for disse situasjonene.

Den første gangen en RP havner i livsfare (konkret - for eksempel hvis noen holder på å stikke RP’en ihjel, eller hvis en granat går av like ved RP’en i et slag), eller den første gangen en RP ser noe overnaturlig (troll eller lignende), triller spilleren mot RP’ens Standhaftighet. Klarer RP’en kastet, klarer han/hun å holde maska; hvis ikke, mister RP’en 1 poeng i Standhaftighet, og blir redd - sannsynligvis slår RP’en på sprang.

De to neste gangene rollepersonen havner ut for en lignende situasjon, gjør spilleren det samme (kaster mot Standhaftighet), og de mulige resultatene er de samme (RP’en holder stand eller blir redd og mister 1 Standhaftighet). Men etter den tredje gangen slipper spilleren å kaste lenger - selv om RP’en kanskje er redd enda, har han/hun taklet situasjonen.

Skulle spilleren kaste dobbelt-0 på kastet, får RP’en panikk, og er helt ute av kontroll; dette er ikke noe hyggelig syn, og andre RP’er som må kaste mot Standhaftighet i samme situasjon, må trekke fra 1 på Standhaftighets-verdien for hver paniske person i nærheten.

Skulle spilleren kaste dobbelt-1 på kastet, er RP’en stålkald. Andre RP’er som må kaste mot Standhaftighet i samme situasjon, får legge til 1 på verdien for hver stålkalde person i nærheten. Og neste gang RP’en havner i en slik situasjon, teller hans/hennes Standhaftighet som 2 poeng mer.

Er det flere RP’er som skal kaste for Standhaftighet i samme situasjon, kaster man først for den med høyest Standhaftighet.

TIPS: Skriv gjerne ned på rollearket hvor mange ganger rollepersonen har truffet skrømt, og hvor mange ganger han eller hun har vært i livsfare. Hvis spilleren også skriver ned litt om situasjonen det skjedde i, er det lettere å huske senere.

Eksempel: Gyri Svartmyra og løytnant Askildsen er av en eller annen grunn alene sammen i et bondefjøs sent en midtsommernatt. Plutselig hører de en lyd - det er noen som banner og steiker; og fram fra en høyball kommer en liten kall, med svære glødende øyne, håret og lodden over det hele. Han hytter med neven. Gyri har sett underjordiske to ganger før; Askildsen aldri. Begge to må trille for Standhaftighet - Gyri først, for hun har mest (8 poeng mot Askildsens 6). Hun triller 7, og klarer seg fint, selv om hun ikke liker nisser noe stort. Askildsen triller 4, og har heller ingen problemer med å stå sin mann. Siden Gyri nå har sett underjordiske tre ganger, trenger hun ikke trille mot Standhaftighet neste gang hun ser noen; Askildsen, derimot, er ikke så erfaren på dette området, og må trille neste gang.

Eksempel: Askildsen og Gyri blir etterfulgt av fem ukjente menn som vil ta livet av dem. De løper alt de kan, men de ukjente nærmer seg, med høygafler og hallingkniver klare til hugg - våre venner er dessverre ubevæpnet. Til slutt blir de trengt oppi et hjørne. Det går stygt for seg: Tre menn kaster seg over løytnanten, mens signekjerringen blir angrepet av to stykker. Gyri har ikke vært med på noe slikt før; ingen har noengang vært ute etter livet hennes. Hun må trille mot Standhaftighet - og triller to seksere: Panikk! Askildsen må også trille, og får nå ett poeng mindre på Standhaftighet fordi Gyri er i panikk ved siden av ham. Han må få under 5 - og klarer det såvidt. Han forsøker å rope til Gyri at de skal stå rygg til rygg, men hun fekter skrikende med armene og klarer bare sette seg til nødverge. En kinkig situasjon! (Men ikke bli bekymret - det hele ordner seg).

Status Status er noe man som oftest legger merke til hos andre; det kan være vanskelig å skjule sin status - den går igjen ikke bare i klær og tittel, men i kroppsholdning, språk, ideologi og til tider også hud- og hårfarge. Derfor vil folk ofte vite automatisk omtrent hvor på den sosiale rangstigen andre står. Det er ikke alle som legger like stor vekt på Status, men den er vanskelig å unngå helt.

TIPS: Hvis spillederen har lyst, kan han/hun sette spillerne med lavest Status-poeng lengst borte fra seg ved bordet, og de med høyest Status kan sitte nærmest.

En rolleperson kan forsøke å forkle seg (husk å kaste terninger); hvis RP’en klarer det, kan han/hun endre sin tilsynelatende Status med like mange poeng som han/hun klarte terningkastet med. Hvis Gyri Svartmyra for eksempel har Status 3, og klarer et Forklednings-kast med 2 poeng, kan hun senke Statusen til 1 eller øke den til 5. En slik forkledning varer ikke evig; tiden er avhengig av hvor stor forandring det er - 1 poeng varer en dag, 2 poeng varer en halv dag, 3 poeng et par-tre timer, 4 og fler poeng varer omtrent en time. Når tiden er ute, kan RP’en forsøke å holde maskeraden gående; da er det på tide med et nytt Forklednings-kast.

Eksempel: Etter at skurkene i forrige eksempel plutselig besinnet seg, ba pent om unnskyldning og dro hjem for å male om stua (det var det jeg sa, det kom til å gå bra), finner Gyri ut at det kan være lurt å holde en litt lav profil - eller rettere sagt: En høy en. Hun forsøker å forkle løytnanten; hun triller 4 mot hans Status på 5 - dette går jo riktig bra! Hun klarte kastet med 1 poengs margin, og får derfor lov å øke Askildsens (tilsynelatende) Status med 1 poeng. Han ser nå ut som en Status 6 storbonde. Ferdigheter

Rollepersonen har en del ferdigheter. En ferdighet er ofte bundet til en egenskap; poengsummen i ferdigheten er lik poengsummen til egenskapen. Er ferdigheten ikke bundet til en bestemt egenskap, teller det som at den har 6 poeng. Skal RP’en bruke en ferdighet som finnes på listen, men ikke på rollearket, teller det som at den har 2 poeng mindre.

Skal man bruke en ferdighet, kaster man 2 terninger og legger sammen; 6-ere teller som null poeng. Blir kastet lavere eller likt med ferdigheten, klarer RP’en det han/hun prøver på; blir kastet høyere, går det ikke. Kaster spilleren dobbelt-6 (0 poeng), går det automatisk dårlig; kaster spilleren dobbelt-1 (2 poeng), går det automatisk bra.

BomBra1234 5 6 7 8 9 10 Sjanse for akkurat 1 1 2245 6 5 4 3 2 1 Sjanse for kast eller lavere 3 5 9 14 20 25 29 32 34 35 ...prosent 8 14 25 39 56 69 81 89 94 97 ...økning fra 1 lavere 8 6 11 14 17 13 12 8 5 3

TIPS: Det kan lønne seg for enkelhetens skyld å ta et par terninger og male over 6-tallene med hvit farge (Tippex eller lignende), så det er letter å huske at 6-tallet er verd 0 poeng.

Eksempel: Gyri Svartmyra havner på et skip til England i en storm, og alle passasjerer må forsøke å berge seilet. Hun kan stadig være med selv om hun ikke har Sjøfart-ferdigheten. I dette tilfellet (heise ned seilet) brukes Styrke-egenskapen, og Gyri har 4 i Styrke; siden hun ikke har riktig ferdighet, teller den som bare 2. Gyris spiller triller terningene, og får 4 - hun er ikke til mye hjelp, dessverre; hadde hun visst hva hun drev med (hatt Sjøfart-ferdigheten), hadde det gått bedre. Eksempel: Løytnant Askildsen er også med på brasene, og triller mot sin Styrke på 7. Han har heller ikke Sjøfart-ferdigheten, så Styrken teller som 6. Spilleren kaster to seksere - en automatisk bom! Askildsen finner etter en stund ut at han har trukket i feil tau hele tiden.

I noen tilfeller kan det ha noe å si akkurat hvor godt en RP lykkes (eller hvor fælt RP’en bommer). Dette måles ved å regne ut forskjellen mellom terningkastet og ferdigheten - kvaliteten på kastet. Spilleder må bedømme akkurat hva som skjer.

Eksempel: Gyri skal gjemme seg for en svensk soldat. Det finnes ingen ferdighet for dette, så hun triller mot sin Smidighet på 7. Hvis hun triller 8 - en bommert - er forskjellen bare 1; hun tråkker på en kvist, eller måneskinnet glinser i knivbladet hennes. Triller hun derimot 10, er forskjellen 3; et vindpust river skautet av henne så det flyr gjennom luften, fullt synlig, og Gyri skvetter til så hun vekker en sovende ugle som begynner å kauke. Triller hun dobbelt-seks kan det virkelig gå ille - hun snubler og faller pladask i gjørmen foran svensken, og mister kanskje kniven, mens uglen forfjamset roter seg fast i håret hennes.

En liste over ferdigheter

Ferdighet Egenskap Notater Byråkrati - Disputas Standhaftighet Vet RP ikke hva han/hun snakker om: -2. Har han/hun ferdighet i det: +1. Etikette Status Finne spor - Fiske (med båt)* Styrke Dekker også kystnavigering, vedlikehold av båt osv Fiske (med stang) Smidighet Forfatter/dikter - Forkledning Status Trill mot den forkledtes Status - det er han/hun som skal forsøke å holde masken Gårdsdrift* - Dekker også terrengkunnskap i området, husdyrhold osv Geografi - Europeiske byer og steder, stort sett, og generell kunnskap om resten av verden Handel Standhaftighet Spilleren må velge et felt: tømmer, jern, eksotiske gjenstander osv. Historie - Kleslaging Smidighet Dekker sying, veving osv Knivslåssing Smidighet Se forøvrig regler for kamp Matematikk - Matlaging - Fra flåing av slakt til koking av rogn Oppfinner* - Spilleder avgjør alltid om en gjenstand eller maskin kan finnes opp. Politikk - Dekker Europeisk politikk og litt historie Prestelærd* - Dekker også latin Rytter (dekker også Smidighet hest og vogn) Sang - Signekunster* - Se forøvrig regler for trolldom Sjøfart Styrke Dekker rigging, navigasjon osv Skolemester - Dekker historie, geografi, matematikk osv, med en spesialitet som spilleren velger Skyte dyr Smidighet Skyte folk Standhaftighet Se forøvrig regler for kamp Spiselige røtter og bær - Språk - Alle kan dansk og en evt. Norsk dialekt; andre vanlige er latin, fransk, engelsk, tysk. Ferdigheten dekker skrift, tale og forståelse Strategi og taktikk Standhaftighet Spilleren må velge til lands eller til vanns Svir Styrke Taskenspiller - Bondefangeri og lurendreieri Teaterkunst Status Skuespill og regi Terrengkunnskap - Spilleren må velge et bestemt område

Eldre og yngre rollepersoner

De fleste rollepersoner vil starte spillet i ung voksen alder - en gang i tyveårene. Noen spillere ønsker yngre eller eldre RP’er, og det er selvsagt ingenting i veien for dette; spillerne må bare passe på at egenskapene de velger er passende for rollepersonens alder.

Eksempel: En spiller vil gjerne spille en aldrende prest - Theodor Guldstierne, 68 år gammel. Dette er en respektabel alder, og Theodor vil sannsynligvis ikke ha topp-summer i Smidighet og Styrke. Hans lange liv som prest vil derimot ha gitt ham en del erfaring; hans Standhaftighet kan gjerne være høy. Som prest har han nok kommet i kontakt med mange personer av rang, og muligens publisert skrifter av innflytelse selv; hans Status bør også være over gjennomsnittet.

Eksempel: En annen spiller har lyst å prøve å spille en liten pike - Birgit Rødstua, 9 år. Dette blir en utfordring! Birgit er såpass ung at spillederen ikke syns spilleren kan bruke de fulle 22 poengene på egenskaper. De setter seg ned sammen og gir Birgit følgende egenskaper: Styrke 3, Smidighet 6, Standhaftighet 6 og Status 3.

Ferdighetene er basert på rollepersoner i ung voksen alder; yngre RP’er får litt færre, og eldre kan få fler, etter tabellen under. Denne tabellen er bare et hjelpemiddel - hvis du og spillerne ikke syns den fungerer for deres spillgruppe, så trenger dere ikke bruke den.

Ferdigheter etter alder Alder 9-12 13-15 16-18 19-25 26-30 30-35 36-40 41-45 46-50 51+ Antall 5 7 9 10111213141516 ferdigheter

TIPS: Eldre rollepersoner vil ofte heller spesialisere seg ordentlig innen et felt enn å skaffe seg mange nye ferdigheter. Ikke glem at du kan velge å få +2 i en ferdighet i stedet for å kjøpe en helt ny ferdighet! Slåssing og skyting

Det hender at det kan bli ubehagelige situasjoner i spillet, og at vold blir uunngåelig (eller det kan hende at din spillgruppe finner slikt underholdende, og oppsøker konflikter med fullt overlegg, hva vet vel jeg). Om det er en nevekamp med en fordrukken gruvearbeider, knivfekting på et Halling-bryllup, eller rifleskudd mot gråbein eller engelskmann; mange av de samme reglene gjelder.

Skulle det oppstå en kampsituasjon, deles den opp i runder. Hver runde kan de som har muligheten til det, gjøre ett angrep, og eventuelt forsvare seg en gang mot andre angrep. For å ha muligheten til å angripe, må en rolleperson være ved bevissthet, ikke ha panikk, og være innenfor rekkevidde med sitt våpen. Hver runde deles opp i initiativ-faser; hver deltaker får handle i en bestemt fase.

Hvordan spille en kamprunde • La alle deltakere trille to terninger mot Standhaftighet eller Smidighet - den laveste av de to. Kvaliteten (forskjellen mellom kastet og egenskapen) viser hvor raskt de blir med i kampen - det viser hvilken initiativ-fase deltakeren kan handle i. • Blir terningkastet dobbelt-null, er rollepersonen ikke med denne runden. • Blir det dobbelt-en, kan han eller hun handle to ganger: En gang samtidig med førstemann, og en gang samtidig med sistemann. • Tell ned fra høyeste initiativ til laveste. Hver deltaker får handle på sin initiativ-fase. • Hvis deltakeren vil angripe, triller spilleren (eller spilleder) mot den riktige kamp-ferdigheten. Hvis kastet er lavt nok, er angrepet vellykket; noter ned kvaliteten. • Hvis den angrepne ikke allerede har forsvart seg denne runden, kan han/hun trille mot sin smidighet for å forsvare seg. • Hvis kvaliteten på forsvarskastet er lavere enn kvaliteten på angrepet (eller hvis den angrepne ikke kunne forsvare seg), ble den angrepne såret. Skaden er avhengig av våpenet som ble brukt. (Se forøvrig reglene for skade, under beskrivelsen av Styrke-egenskapen på side XXX). • Etter at alle initiativfaser har blitt telt gjennom, begynner kamprunden på nytt.

Skytevåpen tar tid å lade om. Når en rolleperson har brukt opp alle skuddene i våpenet sitt (som oftest ett eller to?), må RP’en bruke to runder på å gjøre det klart igjen. Hvis han/hun gjør noe annet en runde - slik som å forsvare seg - kan ikke den runden brukes på å lade om. Kampanjeoversikt DEL I: Blokkade.

Del I skal preges av nasjonal- og bonderomantikk, av mystiske lyder i fjellet osv.

* Kampanjen starter sommeren 1807 i Oslo. Kommisjonen har nettopp blitt satt i gang (24. August), Christian August er ny i landet. Spillerne skal rundt i landet for å forsøke å bygge det opp. * Underveis kommer de ut for en del mindre problemer, og treffer ting som kanskje kan være underjordiske. Det vil være mulighet for å hjelpe/hindre dem. * Enkelte gårder vil ha småintriger og kiving som må ordnes opp i. * En tyv stikker av med noe de eier. De må jage ham gjennom fjellheimen. Der treffer de troll. * Så, når ting ser ut til å gå rimelig glatt, blir det blokkade i november - uventet, for spillerne er langt fra informasjonssentre. Spillerne må forsøke å skaffe korn. * I forsøket på å bryte blokkaden skjer det mystiske ting - snakkende skarver leder dem til Utrøst, hvor de kan få mye mat. DEL II: Krig.

Del II skal preges av storby-intriger, av kamp og spionvirksomhet.

* Krigen mot Sverige starter i februar 1808. * En del underjordiske har samlet seg under en leder - Ekebergkongen og familie, kanskje - og vil ta tilbake en del land. (Avisutklipp/budstikker?) * Mens det er planlegging på gang i Kristiania, hvor spillerne treffer en del Viktige Personer (Wedel Jarlsberg, Sverdrup) angriper de underjordiske. Spillerne må forsvare byen! * Hvor kommer våpnene fra? Noen har solgt dem til de underjordiske. Spillerne må finne ut hvem, og infiltrere banden. Det er bla en vakker Svensk adelskvinne som de traff i Kristiania. * På trolljakt i skogen * Dette bringer dem inn i Ekebergkongens hall, hvor de observerer salg osv og kanskje saboterer. * Svenske styrker dukker opp på inopportune øyeblikk. Muligheter for treveis-slag osv. * Christian August gjør snodige ting: lar et svensk korps slippe unna, får til tidlig våpenhvile. Han blir hjulpet av de underjordiske. Hva er hans posisjon oppi hele våpenhandelen? * Forræderne stilles for retten etter svenskekrigens slutt. DEL III: Konger. Del III skal preges av storpolitikk.

* Mars 1809 velges Christian August til Svensk tronarving etter kuppet mot Gustav IV Adolf. Mot høsten selger England lisenser til handelsmenn - blokkaden forsvinner sakte. * Spillerne settes til å drive diplomati med de underjordiske. I mai 1810 skal det avholdes et stormøte hvor flere underjordiske delegater skal treffe landets styrende. * Noen har stelt i stand et komplott mot Christian August, og planlegger å knerte ham. Spillerne må avverge dette, og forsøke å ikke la det ødelegge møtet. Eller - er de med på komplottet, for å hindre Christian August i å bli for mektig? * Parter som kan være med: Haugianerne - som er pietistiske, og sterkt mot underjordiske; * Her er det store muligheter for historisk divergens: - Christian August dør, Christian Frederik blir stadtholder, og Bernadotte velges til kronprins. Historien går sin gang. - Christian August dør, Christian Frederik blir stadtholder, og noen andre velges til kronprins (sjekk Bernadottes biografi for alternativer - danskekongen Frederik VI). Et eget eventyr for å få inn rett prins på rett plass...? - Christian August overlever, noe som vil gjøre ting meget annerledes. Norsk regent, Svensk tronarving og av Dansk kongelig slekt: en mektig mann, som garantert vil slå sammen de to riker. Andre eventyrideer Glasset med Alt Som Var

Spillerne sendes av de underjordiske inn i eventyrland for å hente Glasset med Alt Som Var. “Hvis du ser lenge inn i glasset, ser du alt som har vært her på jorden, og liker du ikke det du ser, kan du bare riste på glasset, så blir det borte igjen. Men du må være forsiktig og ikke riste for hardt, for kommer det en brist i glasset, er det ute med deg.”

For å komme inn til eventyrland, må de (som i “De Tre Kongsdøtrene i Berget det Blå”) skjære ut et stykke torv av en haug, løfte bort steinen som ligger der, og gå ned gjennom vann og ild og mørke. (På tide med noen Redselsslag - terningkast for å se hvem som er redde).

Frikkebygda er fullstendig under Veslefrikks tyranni. Etter at han har fått fela som alle må danse etter, og blitt slik at ingen kan si nei til det første han spør om, gjør han som han vil med folk; og siden han ble behandlet dårlig tidligere, er han hjerteløs mot andre nå. Kanskje spillerne kan gjøre noe her - og som belønning få fela?

Bygdefolket vet ikke hvor Glasset kan være, men en gammel kone sier at det vet nok sønnenvinden; “ta på deg disse støvlene, så kan du løpe med vinden og spørre ham det du vil”. Sønnenvinden vet det ikke, men sier de kan spørre østenvinden - som ikke vet det, men sier de kan spørre vestenvinden, som heller ikke vet det, men henviser til nordenvinden; “han blåser for fort for de støvlene der, så dere må smi dere vinger som dere kan fly med”.

Nordenvinden kommer med sin mektige pust, og når spillerne flyr avgårde med ham, forteller han at han har sett glasset stå på et spir på et slott langt borte. Han tar dem til et kjempeslott med svære saler av gull og sølv, enorme rom, men der er ingen hjemme noe sted - unntatt i det innerste kammerset, hvor en prinsesse sitter og spinner. Hun forteller spillerne at risen kommer tilbake neste dag, og sier de skal gjemme seg bak rokken så han ikke ser dem.

Men om natten går hun rundt og binder spillerne med risehår, som er det hun spinner med; risen er død, og prinsessen har det bra som hun har det, og vil ha spillerne som slaver. Hvordan kommer de seg unna - og hvordan får de tak i glasset? Prøveeventyret Spillerne får utdelt ferdigroller: En fogd på vei gjennom fylket, en nybakt prest som bor der, prestens vakre og lynskarpe kone, en bondesønn som blir rekruttert til å være med på leitingen.

Han Arild har i alle år hatt nok med penger, og for to dager siden snakket han i byen om at han kunne hente gull når han ville; han hadde funnet slik en rik åre. Nå er han borte vekk.

* Snakke med folk. Det må ha vært taterne som tok ham, etter at han skrøyt slik sist. Folk vil ta dem.

* Snakke med taterne. De har ikke gjort det, men hvis de ikke gjemmer seg unna fort, blir de nok tatt av bygda. Så de har skjult seg i spøkelsesgården der hvor Mattis bodde før, ved den gamle furua som lynet slo ned i. De forteller at de snek seg etter ham, men så hørte de ham skrike inni skauen, og det kom blåskinn og ulyder så fæle at de la på sprang. De underjordiske må ha gjort det.

* Finne liket. Det er ikke lett; han ligger blodig og nedfrosset bak en kampestein uti skogen, og sporene hans er snødd over. Men gardsbikkja kan hjelpe til å finne ham. Liket er dekket av små bitt, som av gnagere eller smådyr. Pass på: det er ulv i området!

* Treffe de underjordiske. Om natta kommer en av dem og setter seg ved grua, med lang nese og lengre armer. Han sitter i skyggen, og er ikke lett å se. Han forteller at “det var ikke øss som tok han Arild, vi har itte gjort’n noe, men spør hu Guri om hu veit noe”.

* Snakke med Guri. Guri stikker fra bygda, for hun vet at noe er på gang. Men hun er lett å ta igjen; og i det hun setter på sprang med hesten, blir det holdt for’n. Hun forteller at hun så mor Åse stå opp seint om natta og skifte form til en svart katt.

* Mor Åse er en trollkjerring. Hun drepte Arild ved å kalle på de andre trollkjerringene i egnen; de gjorde seg om til katter og tok ham. Hvordan skal de ta henne? Hun kan svartekunster, og kommer til å mane på dem. Det er fullmåne - da er hun ekstra sterk.

Mulige løsninger:

- Få hjelp fra taterne, som ikke liker trollkjerringer mer enn noen andre. - Lokk henne ut på isen, så hun blir spist av ulven. - Er hun virkelig død? Kanskje kommer hun tilbake igjen for å hjemsøke spillerne? - Hvor er gullåren? Fantes den virkelig? Nå er det ingen som vet hvor den er lenger. Lappland

En ekspedisjon til Sameland, hvor ting er ganske annerledes. Det finnes andre vesen der. Kanskje samene lever nærmere de underjordiske - eller er i slekt med dem? Kanskje de kan ganne? Kulde og is, drikking og knivstikking, og nærgående reinsdyr. På tur med von Buch

Spillerne blir med mineralog von Buch på tur gjennom Gudbrandsdalen til Nord-Norge (og kanskje videre til Russland osv). På veien henger han rundt med overklassen, graver i gneiss og granitt, forstyrrer gravhauger, lar seg henføre av midnattssol, blir nesten tatt av malstrømmer, kjører seg fast med firehjulsvogn osv. Ting å treffe på tur

Det vil ofte hende i Draugjern at rollepersonene reiser gjennom landet - det kan til og med hende de drar til utlandet. Det tar lang tid å komme fra sted til sted på denne tiden: det finnes ikke tog - det raskeste reisemidlet er seilbåt til havs, og ridehest til lands. Men i et land som Norge er en hurtig hest ikke til mye hjelp; gjennom tett skog, i dype snøfonner og over røys og fjell må man ofte bevege seg til fots eller på ski.

Rollepersonene vil bruke dager, kanskje uker, på en reise fra by til by. Du kan ofte velge å hoppe over reisetiden, eller beskrive den kort med et par setninger; men noen ganger kan det være interessant å ta den mer i detalj - hvis spillerne for eksempel har dårlig tid, og forsinkelser kan by på problemer; eller hvis de skal skjule seg fra noen, eller holder på å forfølge noen; eller hvis de har noe viktig med seg. Da kan du gjøre et lite eventyr ut av selve reisen. Nedenfor finner du en del eksempler på hendelser, folk og ting spillerne kan treffe på vei fra sted til sted, med et par forslag om hvordan en liten hendelse kan utbroderes.

Ting å treffe på tur En bonde Som holder på å pløye åkeren, og finner noe uventet? Eller som kjefter på gårdsgutt eller kone? Som forsøker å skjule noe for spillerne når de snakker med ham? En gammel kone Som trenger litt hjelp til å komme seg over bekken? Som er en trollkvinne, og kaster en forbannelse på spillerne - i smug, eller mens de hører det? Som ser ut som en underjordisk, kort og håret, med lang nese - er hun det? En Haugianer Som preker til spillerne og vil tenne Guds flamme i deres bryst? Som står og disputerer med presten? Som er i ferd med å sette opp en vannsag, med et lag? En nisse På vei til gården sin med et stjålet kornlass, eller en kalv? Som bare står og ler av spillerne? Som kjefter på en rivaliserende nisse? Som holder på å erte et dyr - katt eller hund? En prest På vei til kirken med en preken? På vei til en syk person, med hastverk? kanskje hesten hans har brukket et ben, og han trenger hjelp? I kamp med en underjordisk? Driver han med noe han ikke burde? En seterjente Som har fått besøk av kjæresten sin i smug? Som holder på å lete etter en tapt bjelleku? Som skvetter av spillerne, og tror de er underjordiske? Som blir betatt av en av spillerne? En spellemann Som holder på å lære noen triks av fossekallen? Som er sulten, og tilbyr fela i bytte for mat? Som har lært en ny dans han viser spillerne? En svær okse Som har stukket hjemmefra, og er olm på spillerne? Et trolldyr som tilhører huldra? En ulveflokk Er den på jakt etter noe - eller noen? Er noen på jakt etter den? Merker den spillerne? En utbrent hytte Bodde noen de kjente der? Er det noe der inne nå? Kanskje et dyr bruker den som hi, og angriper spillerne? Et jaktlag Som har drukket seg fulle, og skråler og ler? Som spillerne forstyrrer i det en av jegerne akkurat skal skyte en flott hare? Som nesten skyter spillerne ved en feiltagelse? Et lik Hvem er det - en viktig person, en fullstendig ukjent, en underjordisk? I hvilken tilstand er det - ille tilredt, stadig varmt? Hvordan havnet det her - et mord, et uhell? Hva har det på seg - ingen klær, dyrebare ting, et mystisk brev? Et lys i skogen Er det en bolig - i så fall, menneske eller underjordisk? hva driver de med? er de vennlige? Eller er det ild - påsatt eller naturlig? Eller er det det blå skinnet fra en skatt - i så fall, er det noen der som graver etter den? eller vokter den? Landeveisrøvere Som ligger i bakhold og vil ha spillernes penger? Som blir overrasket mens de raner noen andre? Omstreifere Som inviterer spillerne til sang og dans - av vennskapelighet, eller for å stjele fra dem når de sover? Som er ubehagelige mot spillerne - blir det slagsmål av det? Som er i ferd med noe ulovlig - et innbrudd, eller et tyveri? Plankekjørere Som sperrer veien for spillerne, så de ikke kommer forbi med vogna? Som er fulle og gale, og holder på å slåss på kniven? Som skryter av en sølvåre de har funnet, helt opp i dagen? Troll Som holder på å skjule en skatt? Lukter de spillerne, og jakter etter dem? Eller merker de dem ikke, og røper en hemmelighet mens de snakker uhemmet? Slåss de seg imellom? Underjordiske En vakker huldrepike - som blunker til en av spillerne, eller forsøker å lokke dem ut i myra? Stemmer i fjellet - som snakker om spillerne, eller om noe ugagn de skal gjøre? En huldregård - hvor det skal stå et bryllup, eller hvor spillerne risikerer å bli fanget av trolldom? Usynlige haugfolk - som holder for hestene til spillerne, eller slår etter dem?

Andre ideer Alternative rammeverk

Spillerne er... * eventyr-samlere i 1830-årenes Norge. På sine reiser treffer de underjordiske. * nåtidsmennesker. Underlige hendelser finner sted i nåtiden - er de forbundet med haugfolket? * huldrer, nisser, troll som vil ha tilbake landet menneskene tok. * nisser som lever i fred på 1800-tallet og forsøker å holde orden på gårdene. * underjordiske som har flyttet til en annen planet - men menneskene kommer etter, mye senere. * 1800-talls-mennesker som reiser ut i landet; jo lenger ut, jo rarere blir det, først folklore, så eventyrland. Andre spillideer

Hver spillkveld startes med et eventyr. Dette kan enten leses opp av spilleder, eller spilles gjennom av spillerne, som tildeles forskjellige roller. Det er også mulig å improvisere fram et eventyr, eller rett og slett å spille “Once upon a time” underveis - kanskje en litt modifisert versjon som bringer fram en slags eventyrstruktur, med kort som “dette gjentas 3 ganger”, “de fire vindene”, “en gammel dame trenger hjelp”, “prinsessen bor hos trollet”, “trollet har en skatt” osv. Liten ordliste

Alen - måleenhet for lengde. En alen er avstanden fra albu til fingertupper. Bonde - ble brukt både om jordbrukere og fiskere Daler - gammel mynt, ikke lenger i bruk (?) Husmann - ? Langeleik - Leilending - ? Lur - blåseinstrument. En lang tube som seterjentene kaller på kyrne med. Mark - en mynt av høy verdi (?) Seter - en fjell-gård som bare brukes om sommeren. Ungjenter drar til seters og passer kyr, kjerner og yster. Skilling - mynt av lavere verdi (?) Stabbur - lagerhus som står litt over bakken på trepåler, så dyr ikke skal komme inn i det Vardøger - sjelen som kommer ut før et menneske dør. Et varsel om død. Appendiks A: Historiske høydepunkt 1715-1850

1715-1750

1716 Sverige forsøker å erobre Norge 1718 Sverige forsøker igjen å erobre Norge. Peter Wessel Tordenskiold, admiral, helt. 1719 Norge inn i Bohuslen. Tordenskiold tar Marstrand Fort. 1720 November: Tordenskiold dør i duell. 1720 Norges befolkning rundt 530,000. Holberg utgir Peder Paars, tyve komedier følger de neste 5 år. 1720 12,000 cottars i Norge. (Småbønder som leier et hus og litt land som de driver for seg selv, jobber ved hovedgården om sommeren mot kost/losji og litt lønn). 1720-tallet Pietismen griper tak. Bøte eller gapestokk for ikke å gå i kirken. Lover mot røyking, dansing, komedier, operaer, gjøglere, frivoliteter. Holberg skriver historiebøker i stedet. Thomas von Westen er misjonær blant samene, omvender mange, men klarer ikke få myndighetene til å stanse fritt salg av alkohol. 1730 Skillet mellom de konditionerte og bondestanden trer klart fram. De konditionerte teller ca 50,000 og er borgere, adelige, geistlige, embetsmenn og “professional men”. Rike handelsmenn & industri-menn også. Lever kontinentalt, snakker bokmål (ikke nødvendigvis dansk). Likevel en sterk norsk nasjonalfølelse. Bøndene eier sitt eget land, og er litt på moten; men det er forskjell mellom rike landeiere og fattige leilendinger. Bøndene har gjerne stamtavler, noen av kongelig blod. 1735 16. September: Kornmonopolet innført. Sør-Norge får kun importere korn fra Danmark. 1736 Konfirmasjon innført i Danmark-Norge, startet av Erik Pontoppidan. 1739-1742 Fire uår på rad. Dansk korn-monopol midlertidig fjernet. Folk kommer fra opplandene til Christiania i hundretall, leter etter arbeid, får ingenting, flere dør på vei hjem igjen. Flere kobberminer legges ned (Røros og Kvikne klarer seg), Kongsberg med underskudd. Små opprør finner sted. Skipsfarten lider, tomme skip i alle havner. 1740-Tallet Melmøller, saltverker, jernverk, glassverk startes, men har liten økonomisk suksess, tross kvalitetsprodukter. Importen mer variert, silke, bomull, te, kaffe, sukker, krydder. Eksotiske artikler på moten. Storstilet smugling langs svenske- og russergrensene. Landbruket ekspanderer: gamle gårder blir større, nye dukker opp. Leilendinger minsker til fordel for frimenn (75% tenants/25% freeholders). 1741 Konventikkelplakaten motvillig godtatt av Kristian VI. Uautoriserte, ikke-kirkelige religiøse samlinger forbudt. 1742 Molde og Kristiansund får by-status. Holmestrand og Tvedestrand følger. 1750-1800

1750 “Crofters” - leilendinger? - får bedre rettigheter ift landet de bruker. Rydder land til jordbruk. (Er dette det samme som cottars?) 1750 Norsk handelsflåte nesten 600 skip. 1750 Fysiokratisk skole: Franske økonomer, liberalister, nei til merkantile handelsbarrierer, monopoler og myndighetsreguleringer. Laissez-faire. 1750 De fleste steder har skolegang av noe slag. Lærere vanskelige å få fatt i: De må være uegnet som soldater, har status og lønn som en gårdsgutt. 1750 Norske soldater & studenter i København former grupper. 1752 Lov for gruve- og skogsdrift: Bønder må skaffe brensel til gruvene, men bare bruke tre som ikke kan brukes i sagverkene. 1753 Fiskere får rettigheter til å selge til hvem de vil. De fleste fortsetter å være avhengige av handelsmenn i Bergen og Trondheim. 1754 Ludvig Holberg dør. 1756 Syvårskrigen begynner. Frederik V er konge i Danmark, en populær, ekstravagant festløve med lite forståelse for hvordan riket burde styres. København er rikets sentrum, imponerende by betalt av hele riket. 1757 Skole for gruvedrift etablert i Kongsberg. Nordmenn begynner å overta for Tysk teknisk ekspertise. 1760 Det Trondhjemske Videnskabs-Selskab stiftes, utgir Trondhjemske Samlinger. 1762 Poll tax iverksettes i Danmark-Norge: En riksdaler hvert år fra hver mann, kvinne og barn over 12. 1763 Syvårskrigen slutter. 1763 Første norske avis. Ensides-utgivelser, strengt sensurert. 1765 Tusener av bønder (striler) samles i Bergen og får guvernøren til å refundere poll tax. Opprørslederne straffes senere, men ikke massene. Folket forstår at hvis ingen betaler skatten, klarer ikke myndighetene tvinge den gjennom. 1766 Kristian VII konge av Danmark. Han blir etterhvert sinnssvak. J. H. E. Bernstorff, utenriksminister, er meget mektig. 1768 Henrik Stampe’s prinsipp godtas: Alle innbyggere tjener til livets opphold etter beste evne og kunnskap - borgernes handelsmonopol i byene sterkt svekket. 1769 Vanndrevet spinneri, England 1769 Første folketelling. Norges befolkning 724,000 sivile og 4,000 militære, hvorav 69,000 i byene. Island 46,000, Færøyene 4,750, Danmark 786,000. 1769 Kongsberg: 8,000 innbyggere, hvorav 4,000 arbeider i gruven. 1770 Bernstorffs fall. 1771 14. Juli: Johann Friederich Struensee, en kjekk ung Tysk lege, har blitt venn med kongen, dronningens elskerinne, og får nå autoritet til å utstede ordrer i kongens navn uten kongelig signatur. Han starter mange reformer, konsentrerer makten rundt seg selv, fjerner en del økonomiske restriksjoner (gilde-privilegier, subsidier), innfører mildere straffer, og fjerner pressesensuren. En flom av norske skrifter viser Norge som en fattig martyr under misunnelige Danmark. Krav om universitet og bank kommer fra Trondheim og Kristiania. Demonstrasjoner mot Struensee, seilere marsjerer til slottet. Johan Nordahl Bruns “For Norge, Kjæmpers Fødeland” synges over begge land. 1772 Struensee faller under en hoff-revolusjon. Arresteres, henrettes brutalt. Dronningen fengsles i Kronborg, men Georg III får henne oversendt til Hannover. 1772 Poll tax fjernes. Prins Frederik styrer i navnet, men Ove Høegh Guldberg i effekt. Korn-monopol reintroduseres, høye tariffer. Bergenske handelsmenn tar havnen med makt og losser sine varer. 1774/ Det norske Selskab stiftes i København av Ove Gierløw Meyer, nasjonal-litterært. Unge 1772? aggressive menn, glade i en fest. Mye fransk-engelsk-inspirert teater, som Johan Herman Wessel parodierte i Kierligheed uden Strømper. 1773 Det Nyttige Selskabstiftes i Bergen, for å fremme alt som er nyttig i området... 1776 Norsk handelsflåte 546 skip 1776 4. Juli: Amerikansk uavhengighetserklæring. 1776 Adam Smith’s “The Wealth of Nations”. Økonomisk liberalisme. 1778 “Wealth of Nations” på norsk. 1778 Frankrike alliert med USA 1778 7. Juni: Frankrike i krig med England 1779 Sveitsisk-Fransk allianse 1780 England erklærer krig mot Nederland 1780 A. P. Bernstorff får i stand en traktat med England for å beskytte Dansk-Norsk handel. Senere signerer han en væpnet nøytral pakt med Russland, Sverige og Nederland (Prøysen?) (første koalisjon?). Bernstorff avskjediges når Katrine II av Russland finner ut om traktaten med England. 1781 Dampskip, Frankrike 1781- Tre uår på rad. Korn til stive priser fra Danmark gjør at folket sulter og enkelte borgere tjener 1783 fett. 1783 Norsk handelsflåte 844 skip (7,153 sjømenn) 1783 Montgolfierenes varmluftsballong, Frankrike 1783 Økonomisk krise i Danmark. 1784 Kupp mot Guldberg, ledet av Bernstorff og kronprins Frederik. Frederik leser opp et dokument som oppløser kabinettet og setter inn ministere lojale til kronprinsen. Hans redde & kokko far signerer. Ingen arresteres eller henrettes. Stampe og Christian Colbjørnsen er blant kuppmakerne. 1784- Liberal økonomisk reform. Veier utbygges, nye postruter startes, Struensees ideer videreføres. 1797 Norske borgere tjener på reformene; rike blir rikere, fattige blir fattigere. 1784 James Watt’s lavtrykks-dampmaskin, Skottland 1784 Engelsk-Nederlandsk krig ender 1785 Edmund Cartwright’s “Power Loom”, England 1786- Lofthus-opprøret. Christian Jensen Lofthus og bondetalsmenn appellerer til kronprinsen; bønder 1787 misliker å være økonomisk avhengige av borgerne, og er lei byråkratiske overgrep/skatter. Lofthus arresteres til slutt, etter at borgere og embetsmenn legger press på kronprinsen; ti år i lenker før han dør. 1787 Det Østindiska Kompaniet setter i gang nok en serie reiser. 1787 Tysk allianse med Russland mot Tyrkia 1788 1. Januar: Dansk monopol på Islandshandel opphevet. Norsk liberalisme og dansk opposisjon står samlet. 1788 Svensk-Russisk krig 1788 Kornmonopolet oppheves. 1789 1. Juli: Dansk monopol på Finnmarkshandel opphevet. 1790 Svensk-Russisk krig ender 1792 Første koalisjons-krig starter; Sardinia & Napoli mot Frankrike; Sverige nøytrale. Norge tjener godt på å selge varer til begge sider i krigen. 1792 Gustav III myrdes, Hertug Karl er regent for den umyndige Gustav IV 1792 20. April: Frankrike erklærer krig mot Østerrike.Juli: Prøysen med i krigen. 1793 1. Februar: Frankrike erklærer krig mot England og Nederland; 19. Februar: Frankrike erklærer krig mot Spania; 15. Juli: Spania og Portugal allieres 1795 København brenner 1795 Batavisk Republikk stiftes 1796 Gustav IV Adolf blir myndig, og styrer i Sverige. En rettferdig og stø konge, men uten evne til å takle uvante situasjoner - som krig. 1796 Hans Nielsen Hauge konverteres og begynner sin misjonærvirksomhet. Reiser landet rundt, så langt nord som til Tromsø. Puritanistisk og pietistisk, mot sang og dans. Mot pengeelskende kirkemenn. Økonomisk organisator, starter møller, trykkerier, saltverk. Blir borger av Begen og handler der. Bli ofte arrestert, men slipper ofte unna. 1796 18. August: Fransk-Spansk allianse 1797 Det Nyttige Selskab har på 20 år delt ut 500 priser, stort sett innen agrikultur; pengene kommer fra medlemmer, legater, kongehus. 1797 A. P. Bernstorff dør. 1797 1. Februar: Danske tariffer sterkt reduserte, ny tarifflov skrevet av Christian Colbjørnsen, norsk advokat. Smugling minsker. 1797 Første koalisjons-krig ender 1798 Irsk opprør i England, slått ned med Fransk hjelp 1798 Sveitsisk republikk 1798 Andre koalisjons-krig starter: England, Russland, Østerrike, Portugal, Napoli og Tyrkia mot Frankrike; Prøysen nøytralt 1799 Fransk revolusjon, Napoleon styrer midlertidig regjering 1800-1806

1800- Gylne år for redere og eksport. Handelsflåten teller i 1807 1514 skip (flere enn Danmark og “the 1807 Duchies” sammenlagt), 11,000 sjømenn. Bergen & Christiania har flest skip; Bergen fisk, Christiania tømmer & eksport. Arendal og Drammen tar av og til overhånd. Tømmer, jern, kobber får høy pris. 1800 Allesandro Volta’s elektriske batteri, Italia 1801 England okkuperer Danmarks afrikanske kolonier. 1801 Norsk handelsflåte 915 skip, mer enn 10,000 sjømenn 1801 1. Februar: Folketelling. Norge 883,353; 9% i byene. Island 47,240. Færøyene 5,265. Grønland ca 5,000. Finland 832,700. Danmark 925,680 (eller 102,147). Danmark har ingen provinsbyer med mer en 6000 innbyggere; Helsingør har 5282. 1801- Sult og nød blant folket. 1803 1801 1. April: Slaget om København. Russland, Sverige, Prøyssen og Danmark-Norge i koalisjon (2. Koalisjon) for å unngå at handelsflåte-konvoier kan gjennomsøkes fritt (etter ammunisjon - korn teller som ammo). England ser det som en trussel og sender ut en flåte (under Parker og Nelson) og bombarderer København, senker store deler av flåten. 1801 Irland & Storbritannia: “United Kingdom” 1801 Belgia blir Fransk 1801 Tsar Paul I myrdes. Aleksander I blir tsar. 1801 13. Desember: Folketelling. Slesvig Holsten: 602,087. 1802 Skandinavisk slavehandel stanser. Danmark tjener mindre på Gullkysten. 1802 Andre koalisjons-krig ender, Engelsk-Fransk fred 1802 25. Januar: Napoleon President over Italiensk Republikk 1802 2. August: Napoleon blir konsul på livstid 1803 Mai: England og Frankrike i krig. Sverige alliert med England, Russland og Østerrike. Gustav IV Adolf mener Napoleon er dyret fra Johannes’ Åpenbaring. 1803 Bernadotte blir spådd at han skal bli “konge langt borte fra Napoleon”. 1804 Gøteborg brenner for 7. Gang på 83 år. 1804 Hans Nielsen Hauge fengsles i 6 år. 1804 Første lokomotiv på skinner, USA 1804 2. Desember: Napoleon krones som keiser 1804 5. Desember: Spania erklærer krig mot England 1805 Sverige i krig med Frankrike 1805 11. April: Engelsk-Russisk allianse (den tredje koalisjon); 9. August: Østerrike blir med; Oktober: Nelson dør i sjøslaget ved Trafalgar, Fransk og Spansk nederlag 1805 Napoleon konge i Napoli 1806 Østindiska Kompaniet har hatt 31 reiser siden 1787; det roer seg ned nå. 1806 Kongedømmet Napoli, under Josef Bonaparte 1806 Februar: England og Frankrike forhandler om fred. Det fører ikke fram. 1806 April-mai: Batavisk republikk ender; Louis Bonaparte er konge i Nederland 1806 Mai: Russland i krig med Tyrkia 1806 12. Juli: Rhin-konfederasjonen formes; Frankrike, Bavaria, Wurttemerg, Baden, Berg, Hesse- Darmstadt og 11 andre vest- og syd-tyske stater. Napoleon er beskytter. Felles hær, med 200,000 franske, 30,000 Bavariske og 33,000 andre soldater. 1806 25. Oktober: Napoleon inn i Berlin, Prøysens militære kollapser 1806 21. November: Napoleons kontinentalsystem mot England. England reagerer ved å sette inn en mot-blokkade. 1807-1813

1807 Moss brenner 2 ganger 1807 Welhaven blir født 1807 8. Juli: Tilsit-freden. Russland alliert med Napoleon. Hemmelig klausul i traktaten åpner for å tvinge Danmark-Norge, Sverige, Portugal og Østerrike med i kontinentalsystemet. Russland er med i Kontinentalsystemet. Tsaren sannsynligvis motivert av ønske om å se England tvunget til fred. 1807 24. August: “Government commission” satt i gang i Norge. Norge får en mer uavhengig administrasjon. Prins Christian August av Augustenborg (øverstkommanderende i hæren, populær i Norge) er president for kommisjonen, som må slåss med dansk byråkrati. Grev Herman Wedel Jarlsberg, landeier og innflytelsesrik dude, senere forkjemper for svensk-norsk union, arbeider med å få tak i korn. ***VIRKER SOM EN PERFEKT TID FOR EVENTYRENE - 1807-1810. 1807 Oktober (eller 2-5. September?): England, som kjenner til hemmelige klausuler fra Tilsit, presser for å få allianse med Danmark, og krever å få utlevert den dansk-norske flåten. Danmark-Norge nekter, redde for at Frankrike vil ta Jylland hvis flåten er borte. De spiller for tid: Kronprinsen er i Kiel, og kan ikke treffe engelske delegater. Men England blir utålmodig. Den engelske flåten bombarderer København igjen i tre dager, og dreper hundrevis av sivile, hvorpå de seiler avgårde med flåten. 1807 31. Oktober: Danmark-Norge allierer seg med Napoleon og Russland. 1807 4. November: Storbritannia erklærer krig mot Danmark-Norge. Handel mellom Norge og England blokkeres. Kornimporten stanser. Frost og dårlige høster gir nød. Folket spiser barkebrød. Ingen penger å oppdrive, selv hos de nyrike. 1807 Danmark-Norge er nå mot Sverige, og Danske styrker - med støttestyrker under Bernadotte - er klare til å invadere Skåne, mens Norske styrker er rede til å krysse svenskegrensen. Den Engelske flåten hindrer slagene i å finne sted. 1808 6. Oktober: Christian Frederik får en sønn, Frederik 1808 Nikolai Wergeland får en sønn, Henrik 1808 Torshavn (Færøyene) utsettes for angrep: Først fra en engelsk brigg som ødelegger fortet, så fra en privateer som - ulovlig - røver penger og varer fra byens lagerhus. Disse sendes tilbake etter en stund. 1808 Frederik VI blir konge i Danmark. Setter landet tilbake til “personal absolutism”. 1808 Februar: Danmark erklærer krig mot Sverige. Sterke motreaksjoner i Norge, som er i krig på alle sider uten støtte fra Danmark. En sterk solidaritet vokser fram. Christian August vinner flere slag (Toverud, Trangen, Prestebakke?). Wedel Jarlsberg kommanderer også styrker. Intet hat vokser fram mellom Norge og Sverige. Et svensk korps får trekke seg tilbake for å bli med på Stockholms-revolusjonen. 1808 Uår, dårlig høst. 1808 Russland erklærer krig mot Sverige (som nekter å bli med på Kontinentalsystemet), erobrer Finland mot dårlig svensk moral. Sveaborg overgir seg nesten uten kamp. Mot slutten av året er alle svenske styrker ute av landet. 1808 Karl IV og Ferdinand VII abdiserer i Spania, Josef Bonaparte blir konge, spanierne gjør opprør og Josef rømmer landet 1809 Christian Fredrik skiller seg fra Charlotte Fredrikke etter skandaler. 1809 Foreningen for Norges Vel stiftes for økonomisk og utdannelsesmessig framskritt. 1809 Hauge ut av fengsel et par måneder for å hjelpe landet ved å starte saltverk. 1809 Sterilisering av hermetikk, Frankrike 1809 13. Mars: Kupp mot Gustav IV Adolf. Oberstløytnant Georg Adlersparre marsjerer mot Stockholm med Varmlands-hæren. For å hindre borgerkrig arresterer General Carl Johan Adlercreutz kongen, som husker mordet på sin far, og dras spyende og skrikende ned slottstrappen. Karl XIII (den tidligere regenten Hergug Karl) blir svensk konge, men er gammel, syk (noen sier senil) og barnløs. Ny grunnlov gir mer autoritet til Riksdagen. Adlersparre presser gjennom at Christian August velges til kronprins. Håpet er at Norge skal droppe Danmark og alliere seg med Sverige. Det blir i hvert fall fred mellom landene. 1809 England slåss mot Frankrike i Spania og Portugal 1809 20. Juni: Rom annekteres av Frankrike 1809 September: Frederickshamn-freden. Sverige har ikke fått sympati fra Napoleon, og må gi Finland, Åland og deler av Vesterbotten til Russland. 1809 14. Oktober: Fransk fred med Østerrike 1809 Høst: England selger/deler ut lisenser til Norge for handel de liker. Disse slipper forbi blokkaden. 1809 10. Desember: Jønkøping-freden mellom Norge og Sverige. 1810 Danmark går som siste ut av kontinentalsystemet, for å redde Norge fra sult. Kommisjonen nedlegges, og Danmarks kronprins Christian Frederik blir stadtholder. Norge og England handler igjen, rikdom og gode år, spekulasjon, inflasjon, økonomisk forvirring (se jan 1813). Foreningen for Norges Vel holder stilkonkurranse for beste universitetsforslag. Nicolai Wergeland (Henriks far) vinner. 1810 Frankrike annekterer Nederland; Louis Bonaparte abdiserer 1810 Spanske kolonier gjør opprør 1810 Mai: Christian August dør av hjerteslag mens han ser på militærmanøvre i Sverige. En ny kronprins må velges. Sverige vil ha Christian Augusts bror, og en delegasjon sendes til Napoleon for å få dette i stand. Løytnant Carl Otto Mørner, en av delegatene, har egne ideer, og besøker Marskalk Jean-Baptiste Bernadotte i stedet. Bernadotte spiller sine kort diplomatisk og godt, og Napoleon og Riksdagen godtar ham. Mørner arresteres for å ha gått langt utenfor sitt mandat. Napoleon insisterer på at Sverige skal være med på kontinentalsystemet, og erklære krig mot England. Svenskene forventer at Bernadotte (Karl Johan) skal vinne tilbake Finland, men han er interessert i allianse med Russland og union med Norge. 1811 Januar: Napoleon går inn i Svensk Pomerania, et smuglersenter (Engelske varer til Tyskland). (1812? Karl Johan blir sint og vender seg til Napoleons fiender. ) 1811 20. Mars: Napoleon får en sønn, “Kongen av Roma” 1811 2. September: Frederik VI godtar Norske universitetsplaner, etter at nordmenn har truet med å starte det selv med egne penger. Wedel styrer propagandaen. 1811 Hauge ut av fengsel. Mer tolerant, mindre dømmende og fanatisk. 1812 Peter Christen Asbjørnsen blir født. 1812 Det norske Selskab oppløses, da man har et universitet. 1812 ?: Ny Engelsk blokkade mot Norge. 1812 April (juli?): Russisk-Svensk traktat (Åbo-traktaten). Sverige gir opp Finland, allieres med Russland. Alexander lover Bernadotte Norge: Svenske styrker skal, med Russisk støtte, gå inn i Danmark og tvinge landet til å overgi Norge. (Deretter skal Svenske og Russiske tropper angripe Napoleon i nord-Tyskland). Uventet for svenskene, som alltid har sett Russland som fienden. 1812 28. Mai: Russisk-Tyrkisk krig ender. 1812 24. Juni: Frankrike angriper Russland, slår retrett fra et brennende Moskva 19. Oktober, Grande Armee sultet og frosset i hjel, kun 1 av 6 soldater vender tilbake 1812 18. Juli: USA erklærer krig mot England 1812 Norsk uår (“det sorte året”) fulgt av norsk sultvinter. Folk spiser barkebrød. Mange dør. 1813 Camilla Collett blir født 1813 Jørgen Moe blir født. 1813 Januar: Nær-konkurs for Danmark/Norge 1813 “Royal Frederik’s University” starter under filosofen Niels Treschow. 1813 Damplokomotiv, England 1813 Mars: Koalisjon mellom England, Russland og Sverige (Stockholm-traktaten). England lover også Norge til Bernadotte. Bernadotte på sin side må bli med på kampen mot Napoleon, hadde ønsket å spille en mindre aktiv rolle. 1813 Mai: Chr Fr, Kong Frederik VI’s fetter, til Norge som regent (Stadtholder) 1813 21. Juni: Wellington driver Josef Bonaparte ut av Spania 1813 16-19. Oktober: “Battle of the Nations” i Leipzig. Napoleons nederlag. Rhin-konfederasjonen kollapser. Bernadotte drar nordover for å invadere Danmark i Holstein. 1813 2. Desember: Prinsen av Oranien inn i Amsterdam

1814

1814 The Times’ damp-trykkeri, England 1814 Ferdinand VII konge av Spania 1814 Januar-April: Krig i Frankrike 1814 14. Januar: Kiel-traktaten mellom Danmark og Sverige etter at Bernadotte har tatt Holstein. Frederik VI gir Norge til Bernadotte (men beholder Færøyene, Island og Grønland - Bourke klarer å lure svenskene til å tro at Norge hadde flere dependencies enn disse, så de går med på å la Danmark få F, I, G.). Bernadotte beordrer 6,000 svenske soldater til å ta norske fort. Frederik VI gjør også fred med England - det koster ham Heligoland, og et løfte om å bli med i alliansen mot Napoleon. Han skal få Svensk Pomerania og øya Rugen, så snart Fredrikstad, Halden, Kongsvinger og Oslo-fortene er i svenske hender. 1814 24. Januar: Nyhetene om Kiel-traktaten når Norge med kurer. 1814 25. Januar: Sverige overtar formelt Norge. Christian Frederik har fått beskjed fra Frederik VI om å overlevere Norge. Han setter opp forsvar mot svenskegrensen og reiser gjennom landet til Trondheim for å mobilisere folket. Han mener at Frederik VI’s overgivelse av Norge gjør at landet tilkommer Frederiks arving - ham selv. Flere, bla Carsten Anker, holder med ham. Sverige sender stadige skriv og proklamasjoner, men våger ikke angripe uten Bernadotte. Chr Fr utnytter tiden og skaper forsinkelser. 1814 16. Februar: Stormannsmøte/notabelmøte på Eidsvoll. 21 framtredende menn kalles inn av Christian Frederik. De framholder folkets rett. Prof. (i Gresk) Georg Sverdrup overtaler Chr Fr til å godta folkets suverenitet, og mener at Norge i et fritt valg vil velge Chr Fr til konge. Alle er glade. Chr Fr styrer som regent, med et kabinett av fem ministre. Marcus Gjøe Rosencrantz var med i Govt Commission, de andre uten politisk erfaring - kun basert på lesning av teorier (Rousseau osv). 1814 25. Februar: Nasjonal bønnedag. Alle menigheter bes om å sverge å risikere liv og blod for å holde Norge uavhengig. I Christiania er Chr Fr med på gudstjenestene og sverger med. (Tar et par uker før Finnmark osv får alt med seg). Konstitusjonsmøtet velges. 1814 Feb-Mars: Carsten Anker til England for å tale Norges sak. Britene holder på sine løfter til Bernadotte; statsministeren, Lord Liverpool, sier at hvis Chr Fr drar tilbake til Danmark, vil England hjelpe Norge med gode betingelser fra Sverige - men ellers vil de hjelpe Sverige å erobre Norge. Anker klarer likevel å overtale Britene om at det eksisterer en norsk folkebevegelse, at det ikke er danske intriger. (England er også interessert i at landene ikke blir ett - det vil forstyrre maktbalansen, og gi Russland og Prøysen for mye makt i dette området). Nyhetene kommer ikke til Norge før midten av Juni. 1814 Grev Henrik von Schmettow og Chr Fr forhandler med Sverige. Framholder folkets suverenitet, påpeker vanskene med å invadere Norge, “vi vil spise bark og mose”. Chr Fr sier han aldri vil desertere Norge. 1814 31. Mars: Allierte inn i Paris. Karl Johan fri til å dra nordover igjen. 1814 4-6. April: Napoleon abdiserer 1814 10. April: Grunnlovsmøtet på Eidsvoll, i Carsten Anker’s jernverker. 112 delegater: 37 jordbrukere, 16 handelsmenn, 59 embedsmenn (hvorav 12 fra hæren og marinen). Polariseres i Uavhengighetspartiet (majoritet, ledet av Christiania-dommer Christian Magnus Falsen) med Chr Fr, Georg Sverdrup, mot Unionspartiet (eller svenskepartiet, ca 30 stk, ledet av Wedel som hadde vært borte et par uker) med Jacob Aall, Peder Anker, Nicolai Wergeland. Wedel mener bl a at union vil være godt for tømmerhandelen, og at Sveriges frie konstitusjon er bedre enn Dansk absolutisme. 1814 Grunnlovs-kladden lages av 15, bla Falsen (leder), Sverdrup, Aall, Wedel, Wergeland, Kaptein Peter Motzfeldt, Dommer Christian A. Diriks, advokat Wilhelm Frimann Koren Christie. 1814 18. April: Grunnlovsmøtet bestemmer at det kun lager grunnlov og velger konge - ingen utenrikspolitikk osv. Finanskomite nedsettes, nye papirpenger trykkes. 1814 17. Mai: Grunnloven signeres. Chr Fr velges til konge. 1814 20. Mai: Delegatene skiller lag igjen. Sverger evig og tro til Dovre faller. 1814 Slutten av Mai: Karl Johan kommer til Danmark. 1814 Sir John Philip Morier til Norge for å forklare Englands posisjon og lodde stemningen. Ber Chr Fr samle Stortinget for å velge mellom union eller krig. 1814 9. Juni: Chr Fr kaller folket til våpen. Folket gir så det monner, tilogmed arvesølv. De øvre lag ser at union er ufrakommelig. 1814 15. Juli: Chr Fr framlegger fredsforslag for engelske forhandlere, ber om våpenhvile og fjerning av svensk blokkade, og sier seg villig til å gi sin makt til Stortinget. Sverige godtar dette, men krever at fortene Fredrikstad og Fredriksten okkuperes av svenske styrker. Chr Fr nekter. 1814 26. Eller 29. Juli: Slåssing mellom Norge og Sverige. Mer en demonstrasjon (fra begge sider). Norge bruker 1812-taktikker - retrett innover i vanskelig land, la vinteren knekke fienden. Klarer seg bra i Nord (spesielt i Kongsvinger i starten, selv om styrkene må trekkes tilbake; også Colonel Samuel Andreas Krebs i Lier 2. August og Matrand 5. August), men dårlig i de viktige slagene i Sør (Fredrikstad overgis uten at et skudd blir fyrt). Generalene og Chr Fr vet de ikke kan vinne - hæren har forsyninger til å klare seg ca en uke (?) - og forsøker å minimere tap før fredsforhandlingene. 45,000 svenske mot 25,000 dårlig utstyrte norske. 1814 4. August: Fredsforhandlinger. Karl Johan ønsker ikke å invadere Norge (det tar lengre tid enn ventet), og ser likheter mellom norsk og fransk grunnlov. Han har truffet norske Carsten Tank utenfor Fredrikssten fort, og forstått at hee Norge vil forsvare grunnloven. Vil ha orden i sakene før Wien-kongressen, hvor han regner med å bli sett på med skepsis. 1814 14. August: Moss-konvensjonen - våpenhvile. Minister Niels Aall (Jacobs bror) viktig i forhandlingene. Karl Johan godtar grunnloven, med mindre forandringer for unionen. Chr Fr skal gi makten til folket og forlate landet. Det norske kabinettet styrer innting Stortinget får i stand en permanent ordning. Svenskene okkuperer Østfold til like ved Christiania. 1814 Lav moral. Økonomiske problemer. Uro. Opprør. Folket skylder på Chr Fr og andre ledere. 1814 7. Oktober: Det første Stortinget. 79 medlemmer, gjennomsnittsalder 42.Wedel, Motzfeldt, Wilhelm K. Christie (venn av Chr Fr fra Bergen) leder for Stortinget. 1814 10. Oktober: Chr Fr abdiserer formelt. Alle triste. Chr Fr drar til Danmark om natten. 1814 20. Oktober (1 dag før fristen fra Moss): Stortinget stemmer for union. 1814 3. November: Modifisert grunnlov klar. Alle offiserer skal være norske. Chr Fr’s abdisering godtas formelt. 1814 4. November: Karl XIII Johan velges til norsk konge. Unionen begynner. Norge har ikke noe utenriksdepartement, heller ikke noe flagg. 1814 9. November: Karl Johan til Christiania med sin sønn Oscar. Sverger kongsed, og sverger å opprettholde den norske grunnloven. Folkemengdene er tause under hans inntog.

1815-1860, tilfeldige snapshots

1815 Napoleon tilbake fra Elba. Slaget ved Waterloo. 1816 Spesiesdaler, basert på sølv, introdusert for å hindre inflasjonen. 1818 Bernadotte blir Karl XIV Johan 1819- Antarktisk oppdaget 1820 1820 65% av landet eies av bønder; 20% andre privatpersoner; 15% staten. 1820 48,000 cottars i Norge. 1821 Norge får sitt eget flagg som handelsflåten kan bruke. Adelen avskaffes. 1822-27 Fotografi, Frankrike 1825 “Restoration” setter kurs for Amerika. Folkevandringen setter i gang for fullt. 1825 Det første norske dampskip, med penger fra Det Nyttige Selskab. 1830 Symaskinen, Østerrike 1837 Julaften: Kamp mellom land-drauger og sjø-drauger på Lurøy 1841 Første hefte av A&M’s folkeeventyr kommer ut, anonymt, uten tittel. 1844 Morse’s telegraf, USA 1845 Læstadianisme i Sverige 1847 Kloroform, England 1850 81,000 cottars i Norge. 1851 Første norske jernbane. 1853 Ekebergkongen får en unge, en vanlig kone er jordmor 1859 Første oljeboring, USA Appendiks B: Litt om eventyr

Litt om eventyr * Hvor kom de fra - historisk overblikk * Hva betyr de - litt tolkning * Hvor er de nå - moderne eventyr og eventyrstrukturer

Merk: Gjennomgående trend: Etterhvert som en tro/tradisjon fjernes mer og mer fra sine røtter, blir den mer og mer eksotisk - som frex fetisjisme, troll som spiser folk & røver prinsesser, osv. Jo mer moderne tid, jo sterkere overtro, mao.

Stages of man: Naturism - indefinite fear of mysterious nature surroundings; Animism - all things are alive, and of the same nature (trees, stones etc), even invisible things. Fra disse troene kommer de underjordiske, som man ofrer til. Vannet er spesielt skremmende, der bor ånder som tar sjelen (drukner folk - draug, fossekall), men også skoger (troll), vinder (nordenvinden). Gammelnorsk alf = de dødes ånder??? Som bor i hauger osv. (MAO: Underjordiske er etterkommere etter menneske-ånder?) Kjemper & småfolk - basert på andre folkeslag fra steinalder?

Animisme: dyr som snakker, blir venner med folk. Dyr er samme greia som folk, de bare ser annerledes ut. Hvis man sniklytter, kan man få lure tips. Spiser man dem, kan man få egenskaper. De kan gjøre umulige ting. (Totemisme - stammer kommer fra dyr. Andre stammer ikke menneskelige (giftemål med dyr).) Når noen dør, har det med stedet å gjøre - et tre tar hevn, havet er ondt, osv. Skifte form. Leder til fetisjisme, hvor ting kan ofres til osv.

Tiden er annerledes hos de underjordiske. Ikke spis der, da blir du bundet av dem. (Etterlevninger av tabu mot gravoffer-spising?) Det er vakkert der, haller og rom, gull og glitter. (Folk som reiser dit og kommer tilbake <> reiser til dødsriket).

Primitive customs (...) are the real source Primitive storyteler worked with stock ideas Tales invented independenty where similar customs prevailed Germs of folk-tale also those of religious myth - mao: Det er en religionskrig, når kristendommen kvitter seg med de underjordiske; de har ikke kraft lenger til å forklare ting slik som folk trenger, funker ikke så bra - hvorfor? (OBS: Hvis mange nok tror på dem, vil kristendommen i Norge bukke under! Politiske følger? Hva med grunnloven - Kongen må være Protestant!)

Strata: Primitive - prehistoric - irrational ideas, forgotten customs; barbaric civilization - jewelled caves, golden palaces, golden apples; later strata - new religious beliefs, evolving conditions

Until scientific age, every development was tinctured with pre-existing superstitions.

There never has been any one centre for story invention, but there were many centres. Diffusion has gone on steadily from prehistoric times.

Fortellinger fortelles rundt bålet/peisen, spesielt av gamlinger, videreføres av vandringsmenn. Meget konservativt: må ikke forandres.

Adel: Konger & dronninger er overalt. Veldig rike, men må av og til gjøre rimelig lavstatus-ting selv. Små & nærliggende kongeriker. Lette å få truffet. Alt henger igjen etter enklere, tidligere samfunn, med chieftains osv. Giftemål: Må gjøre noe for å få kongsdattera (som i gamle tider: vise seg verdig). Ofte matriarkat, i og med at kongeriket havner hos de som får døtrene (som i gamle tider: mannen går til sin kones familie og bor der). Kvinner smarte: fordi de hadde mer makt; onde: nyere tema, for å bryte ned makten (dumme menn og troll til kjerringer). Bruden som må finnes blant likt utseende > gamle skikker (videreført i brudepiker). Prinsesser som stjeles (ble stjålet av andre stammer, forlover hjalp til å stjele bruden).

Kannibalisme: (hmm... uvanlig i norske?) (kom av: sult; tro på at man fikk overført egenskaper; ritualer, helbredende for spiser; som ekstra hevn/straff. For å hindre sjel i å komme tilbake?)

Magic: Like produces like; things that were in contact continue to influence each other.

Jern er magisk - det vant over bronse & stein, knertet andre raser bra, og er nå effektivt mot underjordiske osv. Appendiks C: Bokliste

• Asbjørnsen & Moe *** • Barrow, John: “Excursions in the North of Europe”, John Murray, London, 1834 *** • Christiansen, Reider Thorwald: “Folktales of Norway”, London 1964 (Routledge & Kegan Paul), trans. Iversen, Pat Shaw*** • Derry, T. K. : “A History of Modern Norway 1814-1972”, Oxford 1973 (Clarendon Press) • Keilhau, Dr. Wilhelm: “Norway in World History”, Macdonald & Co, London, 1944 • Larsen, Karen: “A History of Norway”, Princeton University Press, 1948 *** • Midgaard, Dr. John: “A Brief History of Norway”, Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo, 1963 • Nordstrom, Byron J.: “Dictionary of Scandinavian History”, Greenwood Press, Connecticut, 1986 *** • Von Buch *** • Yearsley, MacLeod: “The Folklore of Fairy-Tale”, London 1924 (Watts & Co)- reissued Michigan 1968 (Singing Tree Press, 1249 Washington Blvd, Detroit) ***

Les Moltke Moe’s greier om Oskoreien Les Sevel Bloch: Reise Jagttagelser fra Trondheim til Christiania