Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2014 PORTRETTET Arne Ringnes S. 19-21 SNUBLETRÅDER I RETTSPROSESSEN s. 6-7 Nye saksbehandlingssystemer i domstolene, s. 16-17 1 LEDER HØYESTERETT nettsted. Dette er prisverdig, og nok et I siste statsråd før uttrykk for åpenhet i domstolene. INNHOLD sommeren ble det utnevnt to nye høy- Selve rekrutteringsprosessen var imidlertid 4-5 Jobber for digitale rettsmøter esterettsdommere. mindre åpen enn vanlig denne gangen. Etter Neste ledige embete i en henvendelse fra justitiarius ga Innstil- 6-7 Snubletråder i rettsprosessen Høyesterett kommer lingsrådet søkere anledning til å unnta seg 8 Færre anmeldte lovbrudd når justitiarius Tore offentlighet. Dette var et flertallsvedtak i Schei går av, om et Innstillingsrådet som ble kritisert i pressen. 9 Gruppeledere får opplæring par års tid. Der har Rådet understreker at dette var en prøveord- 10-13 SÆRDOMSTOLER: Skepsis til særdomstoler justisminister Anders ning, knyttet til de aktuelle utnevnelsene. Anundsen en spen- SKEPSIS TIL SÆRDOMSTOLER 14-15 Ledere lærte om tariff og lønn nende utnevnelse i Målet var å få flere privatpraktiserende 16-17 Prosjektet nye saksbehandlingssystemer sine hender. advokater på søkerlisten. I så måte var 18 Tolken hadde ordet for Agder vedtaket en suksess. Søkerlisten hadde Da det nå skulle mange svært godt kvalifiserte advokater. 19 ELSAM-prosjektet: Venter på effektene besettes to embeter hadde Innstillingsrådet Arne Ringnes, som ble innstilt som nummer 20 Superbrukerne samlet seg for dommere et bedre tilfang enn på lenge. en, var en av disse. Og offentligheten var ikke Ikke bare var antallet søkere større, men det kjent med at han var søker før innstillingen 21-23 PORTRETTET: ARNE RINGNES var en svært godt kvalifisert søkermasse. var klar. 24-26 Grunnloven - dommerne og domstolene Derfor la rådet til på innstillingen at det var Europarådet skryter av Norges arbeid med mange godt kvalifiserte søkere i tillegg til de Domstoladministrasjonen har i etterkant 15. årgang som ble innstilt. spurt søkerne om de ville søkt selv om det Gis ut fire ganger i året av Domstol- ELSAM-PROSJEKTET forebygging mot korrupsjon ikke var anledning til å unnta seg offentlig- admini strasjonen. Distribueres til samtlige 27 Dommerforeningens jubileumsbok: Satser på Dette blir også understreket av Høyesterett, het. Flere ville gjort det. Det er ikke entydig ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns- retter, tingretter, jordskifteretter og der både de innstilte og andre søkere får et hvordan adgangen har slått ut. internasjonalt publikum Domstol administrasjonen, samt til meget godt skussmål. forvaltningen og politiske organer. 28-29 HØYESTERETT 200 ÅR: Høyesterett har grunn til å være stolt over Høyesterettjustitiarius har etter loven anled- denne søkerlisten. I ”markedet” fremstår Rett på Sak er et bransjemagasin for Feires med bøker domstolene som skal: ning til å gi en uttalelse om kandidatene til domstolen som attraktiv. Det skulle også • Sette dagsorden i domstolfaglige Stormaktsspill 1814 embeter i Høyesterett. Denne uttalelsen gis bare mangle. Det er grunn til å tro at når så spørsmål 30-32 Juristar og dommarar på Eidsvoll i 1814 etter at Innstillingsrådets innstilling er klar. gode jurister, i hvert fall de vi kjenner til fra • Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene 33 Nyttig for politikere å besøke tingretten Før uttalelsen drøfter justitiarius saken med søkerliste og innstilling, søkte denne gangen • Være identitetsbyggende for de som dommerne i Høyesterett. Inntil for få år siden vil det inspirere andre gode jurister ved nes- arbeider i og med domstolene Justiskomiteen møter domstolene var denne uttalelsen unntatt offentlighet. te korsvei. Offentlighet eller ikke. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg HØYESTERETT 200 ÅR: FEIRES MED BØKER Denne praksis ble endret av Tore Schei, og 34-37 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE og andre bidrag. uttalelsen publiseres på Høyesteretts TINGRETT Kontaktinformasjon: E–post: [email protected] 38-39 Videre strukturendringer i domstolene Telefon: 73 56 70 00 Telefaks: 73 56 70 01 40-41 Domstolene er til for folket Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 42-43 Barnefordeling, kunnskapsgrunnlag og feilkilder STATISTIKK 7485 Trondheim Domstolreform i Finland Ansvarlig redaktør: Erling Moe 44-46 Fagkyndig meddommer: Erfaringer og råd [email protected] Antall innkommende gjeldsordningssaker til tingrettene 47 PÅ DEN SIKRE SIDEN: Redaksjonsmedlemmer: 1800 Iwar Arnstad DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT Ny kontaktperson for HMS-spørsmål 1600 [email protected] Tage Borøchstein 48-49 Ankeprosessen er moden for reform 1400 [email protected] 50-51 EØS-MIDLER TIL ROMANIA: 1200 Åste R. Ruud [email protected] 1000 - Store utfordringer å inkludere sigøynere 800 Layout: EØS-midler til Romania Headspin Advertising 600 52 NYTT FRA TU: Advarsel til sorenskriver 400 Trykk: Skipnes 2008 2009 2010 2011 2012 2013 53 NYTT OM NAVN Det blir stadig flere gjeldsordningssaker å behandle for tingrettene. Manusstopp neste nummer: 15.09.2014 En gjeldsordning tar sikte på at personer med alvorlige gjeldsproblemer skal få kontroll over egen 54 RETT PÅ INGJERD THUNE økonomi, og at mest mulig av gjelden blir dekket. Gjeldsordning kan oppnås ved frivillig avtale med Forsidebilde og portrett: Bilder av Arne ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN kreditorene dine, det vil si de du skylder penger. Hvis kreditorene ikke vil inngå en slik avtale, kan Ringnes er tatt av Svein Brimi. 55 domstolen vedta tvungen gjeldsordning. EØS-MIDLER TIL ROMANIA 2 3 Jobber for digitale rettsmøter Om noen år kan det være slutt på stabler med papirer og permer i rettsmø- tene. Absolutt alle saksdokumenter vil kunne bli tilgjengelig elektronisk. Domstoladministrasjonen er nå i gang med å utrede behov og tekniske de fleste dommere og de fleste typer saker, - Den største gevinsten ligger nok i de store løsninger for å kunne få det til. sier Nina Opsahl. sakene med mye dokumenter, men jeg tror at det også vil kunne gi god effekt i mindre Av Iwar Arnstad - En annen utfordring vil være å finne utstyr omfattende saker, sier Opsahl. og programvare som passer både sivile I fremtidens domstol skal dommeren kunne med alle dokumenter digitalisert. Mulighe- - Digitale rettsforhandlinger vil stille krav til saker og straffesaker. I sivile saker har alle Når pressen eller andre ber om innsyn i dra til andre rettssteder uten flere kofferter ten for elektronisk framleggelse av bevis og at rettssalene oppgraderes med riktig utstyr. aktørene alle dokumenter, mens det i almin- dokumenter, for eksempel etter tvistelovens Bilde? med dokumenter. Isteden kan det være nok en løsning som ivaretar dommernes behov Det må finnes skjermer eller lesebrett slik at nelige straffesaker er aktor som i utgangs- kapittel 14 ville det også være åpenbart en med en lap-top eller en minnepinne. Doku- for å ta notater direkte i sakens dokumenter dommerne kan lese elektroniske doku- punktet har saksdokumentene. Det er også fordel med digitale dokument. Det er likevel menter vil være tilgjengelig fra andre steder er en del av den utredning som nå har startet menter. Det krever også hensiktsmessig ulike krav til bevisføring og dokumentasjon. ikke sikkert at alle vil være like positive til å enn rettssalen og forberedelsene kan gjøres sitt arbeid. programvare til bruk for rettens arbeid. Større økokrimsaker har imidlertid flere ta i bruk slike løsninger. Opsahl håper at de fra godstolen hjemme, på en hytte eller på fellestrekk med sivile saker, blant annet vil bli smittet av entusiasmen til dem som et hotell. Samarbeid med politiet Arbeidsgruppen, under ledelse av tingretts- ved at dommerne har dokumentutdragene bruker løsningen. Digitale rettsmøter skal også gjelde bruk dommer Nina Opsahl, skal blant annet: tilgjengelig. Allerede er et pilotprosjekt i gang med av elektroniske dokumenter i straffesaker. • Kartlegge om dokumentene skal be- - De dommerne som er mest ivrige etter å elektronisk dokumentutveksling mellom Det legges opp til et samarbeid med politiets handles via Lovisa eller på en lokal pc. Får samlet dokumenter ta i bruk en slik løsning, er dommere som advokater og tre domstoler. I høst skal flere ”Merverdiprogram” om bruk av elektroniske • Se på løsninger for å kunne lese flere I noen saker er behovet mer åpenbart enn allerede har gjennomført hovedforhand- I fremtiden skal rettsmøtene kunne være papirløse. tunge domstoler på Østlandet åpne for det dokumenter i straffesaker. dokumenter eller på flere skjermer andre. Når anken i Acta-saken i september linger basert på elektroniske dokumenter. samme. Parallelt med dette ses det også på samtidig. skal opp i Gulating lagmannsrett vil den Enkelte ser ikke lenger for seg gjennomfø- muligheten for å gjennomføre rettsmøter - Løsninger for utveksling av data- og • Prøve ut programvare for de ulike omfatte ca. 15 000 dokumentsider og lydfiler. ring av større hovedforhandlinger basert på Det er allerede klart at Oslo tingrett, Sunn- dokumenter i sivile saker og straffesaker behov som oppstår for å kunne lese, Over 30 aktører blir involvert i saken som er papirdokumenter, og har brukt store deler møre tingrett og Frostating lagmannsrett er avgjørende for å kunne realisere målene avmerke bevis som er lagt fram og for planlagt å pågå i åtte måneder. En digitalise- av sin fritid til å digitalisere dokumenter som blir pilotdomstoler. for digital fornying i domstolene. Sakens å kunne skrive notater. Dette uten at ring ville kunne gi en enklere oversikt, selv de deretter har delt med advokatene før Sakens