19155 St Nr 19 Møte 60-62

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

19155 St Nr 19 Møte 60-62 2010 23. mars – Dagsorden 2513 Møte tirsdag den 23. mars 2010 kl. 10 å kjøpe et betydelig antall kvoter gjennom kyotome- kanismene. I Klassekampen 10. februar kan vi imid- President: M a r i t N y b a k k lertid lese at bare 27 øre av hver klimakvotekrone når frem til miljøprosjektene de er tiltenkt. 6. februar mel- D a g s o r d e n (nr. 61): der Klassekampen at Regjeringen sliter med å skaf- 1. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren fe nok klimakvoter i løpet av kyotoperioden. Hittil er 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov om bare 660 000 tonn CO2-kvoter FN-godkjent av et to- merverdiavgift talt behov på 25 millioner tonn innen 2012. Av dem er (Innst. 194 L (2009–2010), jf. Prop. 73 L (2009– 522 000 tonn fra et skogprosjekt på New Zealand, til 2010)) tross for at Norge er restriktiv med å melde inn skog 3. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag i klimaregnskapet hjemme. fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Arve Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at den grøn- Kambe om en gjennomgang av avgiftene på drivstoff ne utviklingsmekanismen virker etter hensikten, at (Innst. 185 S (2009–2010), jf. Dokument 8:31 S forvaltningen av kvoteregimet blir mindre kostnads- (2009–2010)) krevende og mer klimaeffektiv, og at Norge klarer å 4. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag levere på sine kvotebehov i kyotoperioden og frem til fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. 2020?» Nesvik og Christian Tybring-Gjedde vedrørende skat- 9. Interpellasjon fra representanten Henning Skumsvoll tefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikrin- til olje- og energiministeren: ger og treningskort «Høsten 2008 sendte Olje- og energidepartemen- (Innst. 187 S (2009–2010), jf. Dokument 8:41 S tet på høring NVEs forskriftsutkast angående krav til (2009–2010)) kompetanse hos nettselskap. Forslaget innebærer at 5. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag NVE skal kunne fastsette hvilken bemanning det en- fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf kelte nettselskap skal ha.Flere av forslagene i forskrifts- Leirstein og Ketil Solvik-Olsen om å gi regjeringen utkastet er kontroversielle, og har møtt stor motstand fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og fra en bortimot samlet kraftbransje samt mange loka- elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy le fagforeninger. Bransjen ønsker å bruke sine perso- strømpris nellressurser effektivt for å sikre høy kvalitet og lave (Innst. 197 S (2009–2010), jf. Dokument 8:44 S kostnader for forbrukerne. Storsamfunnet bør fokuse- (2009–2010)) re på å stille krav til tjenesten som leveres, ikke stille 6. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag krav til antall mennesker man skal bruke når arbeidet fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dag- utføres. NVEs forslag til forskriftsendring må ansees run Eriksen og Knut Arild Hareide om bistand til som ny politikk, og burde vært fremlagt for debatt i Island uavhengig av IceSave-avtalens skjebne Stortinget. (Innst. 196 S (2009–2010), jf. Dokument 8:46 S Vil statsråden sikre at saken fremmes for Stortin- (2009–2010)) get, og vil statsråden i en slik sak vektlegge behovet 7. Interpellasjon fra representanten Øyvind Halleraker til for fleksibilitet hos de enkelte nettselskapene, slik at finansministeren: lokale variasjoner kan hensyntas?» «Årets statsbudsjett er vedtatt med 45 milliar- 10. Interpellasjon fra representanten Siri A. Meling til der kr større overføring fra Statens pensjonsfond ut- olje- og energiministeren: land enn handlingsregelen skulle tilsi. Høyre er opp- «Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med tatt av at handlingsrommet som handlingsregelen gir energiressurser. Vi har alle forutsetninger for å være oss, må anvendes på innsatsfaktorer som gir vekst- Europas ledende leverandør av fornybar energi. Sam- kraft og grunnlag for framtidig velferd. Viktige områ- tidig har denne vinteren igjen demonstrert sårbarhe- der er forskning og utdanning, stimulanser til nærings- ten i vår vannkraftbaserte kraftforsyning. Lite nedbør, livet og ikke minst infrastrukturinvesteringer. Det kan høyt forbruk på grunn av sterk kulde og redusert pro- vise seg vanskelig både å trappe ned velferdsordninger duksjonsnivå i kjernekraft og fossilt basert kraftpro- og finne midler til helt nødvendige investeringer in- duksjon i Sverige og Danmark på grunn av vedlikehold nenfor transportsektoren i arbeidet med å normalisere eller driftsproblemer har gitt en anstrengt kraftforsy- situasjonen. ning i Norge og svært høye kraftpriser. Dette rammer Er statsråden villig til å ta i bruk alternative orga- både husholdninger og næringsliv. Flere industribe- nisasjons- og finansieringsmodeller, som i større grad drifter har valgt å stenge ned produksjonen på grunn kan fristille viktige transportinvesteringer fra de årlige av de høye strømprisene. statsbudsjettene, og vil han foreslå slike modeller for å Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en stabil unngå kutt i forhold til vedtatte planer og på den måten kraftforsyning uten slike dramatiske prisøkninger for også løse viktige oppgaver smartere og raskere?» forbrukerne de nærmeste årene?» 8. Interpellasjon fra representanten Nikolai Astrup til 11. Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til finansministeren: olje- og energiministeren: «Forpliktelsene i klimaforliket gjør det nødvendig «Det er generell politisk enighet om å satse på 2514 23. mars – Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 2010 energieffektivisering. Dette kommer dog tidvis i kon- Frank Bakke Jensen (H) [10:00:37]: På vegne av flikt med noen partiers ønske om energiomlegging fra representantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve, strøm til alternative energibærere og/eller -kilder. For Bjørn Lødemel og meg selv vil jeg framsette et represen- eksempel ønsker Regjeringen storstilt satsing på fjern- tantforslag om en strategi for norsk bergindustri. varmeutbygging, samtidig som klimaforliket tilsier at passivhus skal være standarden fra 2020, hvor behov Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- for tilført energi blir minimalt. I forslag til nye TEK- mentsmessig måte. forskrifter ønsker man å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm basert på vann og vind er både rent og effektivt. Tilsvarende ser man i arbeidet med energimerkeordningen, hvor S a k n r . 1 [10:01:04] konflikten mellom strøm og biovarme skaper politiske utfordringer. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren Er statsråden enig i at hovedfokuset primært må være energieffektivisering, og hvordan vil statsråden Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:01:25]: Også sikre at fokus på energiomlegging ikke går på bekost- i utenrikspolitikken er det sakene som fanger oppmerk- ning av fokus på energieffektivisering?» somheten: nye bosettinger i Øst-Jerusalem, militær offen- 12. Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelova mv. siv i Sør-Afghanistan, jordskjelv i Haiti og Chile, nedrust- (Lovvedtak 39 (2009–2010), jf. Innst. 160 L (2009– ningsforhandlinger mellom USA og Russland, møte om 2010), Prop. 14 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 104 samarbeid i Arktis, et kommende EU-toppmøte; listen som (2008–2009)) fyller den utenrikspolitiske dagsordenen, blir lett lang. 13. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø- Men over enkeltsakene er det til ulike tider forhold eller loven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven hendelser som definerer tyngdelover i utenrikspolitikken. og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I tiåret vi forlater, står terrorangrepet mot USA 11. septem- (Lovvedtak 40 (2009–2010), jf. Innst. 158 L (2009– ber 2001 fram som en slik hendelse. Utfordringer knyttet 2010), Prop. 16 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 79 til statenes nasjonale sikkerhet har dominert utenriks- og (2008–2009)) sikkerhetspolitikkens utsyn og handlemåte i dette tiåret. 14. Stortingets vedtak til lov om fornybar energiproduk- Dette vil vare ved når vi nå går inn i et nytt tiår. Samtidig sjon til havs (havenergilova) vokser det fram nye, tunge endringskrefter som får av- (Lovvedtak 41 (2009–2010), jf. Innst. 176 L (2009– gjørende innflytelse også på utenrikspolitikken. I økende 2010), Prop. 8 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 107 grad får vi endrede livsbetingelser og kamp om ressurser (2008–2009)) som følge av klimaendringene, virkningene av den globa- 15. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmil- le økonomiske krisen og fremveksten av det vi hittil har jøloven og folketrygdloven (bedre muligheter for å kalt store utviklingsland som tunge og sentrale aktører i kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver) en stadig sterkere globalisert verdensøkonomi. (Lovvedtak 42 (2009–2010), jf. Innst. 183 L (2009– Gjennom det siste tiåret har vi sett hvordan finanskri- 2010) og Prop. 64 L (2009–2010)) sen slo inn i realøkonomien. Den viste seg å være global 16. Stortingets vedtak til lov om lønnsnemndbehandling og fikk ringvirkninger i alle verdenshjørner, med grad- av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og vise konsekvenser for alle politikkområder. Nå, ett år etter, NHO Service vedrørende opprettelse av tariffavtale i ser vi at dette fortsatt spiller seg ut. Selv om det er hånd- virksomheter innenfor helse og omsorg, attføring og faste tegn på at verdensøkonomien tar seg opp igjen, kan bedriftshelsetjeneste vi fastslå at verden ikke blir som den var. (Lovvedtak 43 (2009–2010), jf. Innst. 170 L (2009– Finanskrisen kom heller ikke alene. I 2008 skapte kraf- 2010) og Prop. 74 L (2009–2010)) tige
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Overgrep Og Sexkjøp I Norsk Politikk Innhold
    Medieanalyse: Overgrep og sexkjøp i norsk politikk Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Helge Solum Larsen Side 5 Henning Skumsvoll Side 7 Rune Øygard Side 9 Bård Hoksrud Side 11 Trond Birkedal Side13 Jan Birger Medhaug Side 15 Terje Søviknes Side 17 Medietrykk Side 19 Den aktuelle politikeren som kilde Side 20 Fokus – partiet eller politikeren? Side 21 Debattstoff om sakene Side 22 Mediekritikk Side 23 Ulik behandling utfra partitilhørighet? Side 24 Metodebeskrivelse Side 25 Innledning Denne medieanalysen er utført av Retriever Norge på oppdrag fra SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse), som et bidrag til Skup-konferansen 2012. Retriever er Nordens ledende leverandør av nyhetsovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse. Selskapet er heleid av NTB og svenske TT. Medieanalysen tar for seg mediedekningen av seks overgrepssaker og én sexkjøpssak i norsk politikk de siste ti årene. For hver av sakene er et tidsrom på tre uker analysert. Perioden er de tre første ukene etter at hver av de involverte politikerne ble navngitt i mediene. 23 av landets toneangivende aviser utgjør kildegrunnlaget for analysen (se s. 25 for en mer utdypende metodebeskrivelse). Analysen tar for seg forhold som forskjell i medietrykk, anonymisering, i hvilken grad de involverte politikerne selv fikk komme til orde i mediene og flere andre forhold. En vesentlig problemstilling som belyses er hvorvidt det kan spores en forskjell i hvordan mediene har behandlet de ulike politikerne utfra partitilhørighet. Her er det imidlertid viktig å presisere at det er umulig å slå fast eller utelukke en slik tendens basert på en medieanalyse. Derimot kan analysen fungere som et underlag for en informert debatt omkring mediedekningen av denne typen sakskomplekser.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Indholdsfortegnelse
    DOKUMENT 1 Nordisk Råd Dokument 1 Fremlagt af: Præsidiet J.nr. 11-00346-7 UDKAST Nordisk Råds Årsberetning 2011 Indholdsfortegnelse 1. Nordisk Råds fællesmøder 2011 ................................................ 3 2. Præsidiet ................................................................................... 3 2.1. Præsidiets arbejdsgruppe til behandling af Nordisk Ministerråds budget .......................................................................................4 2.2. Nye arbejdsformer i Nordisk Råd – Ny forretningsorden .......................5 3. Udvalgenes og komiteernes arbejde .......................................... 5 3.1. Kultur- og Uddannelsesudvalget .......................................................5 3.2. Velfærdsudvalget ...........................................................................8 3.3. Medborger- og Forbrugerudvalget .................................................. 15 3.4. Miljø- og Naturresurseudvalget ...................................................... 17 3.5. Næringsudvalget ......................................................................... 19 3.6. Kontrolkomitéen, herunder opfølgning af Nordis Råds rekomandationer/fremstillinger 2000 – 2005 ................................. 20 3.7. Valgkomitéen .............................................................................. 22 4. Sessionen ................................................................................ 22 5. Västnorden, samarbejdet med Vestnordisk Råd ...................... 23 6. Nordisk Råds internationale samarbejde
    [Show full text]
  • 19324 St Nr 21 Møte 65-69
    2010 19. april – Dagsorden 2785 Møte mandag den 19. april 2010 kl. 12 (Innst. 204 S (2009–2010), jf. Dokument 8:51 S (2009–2010)) President: P e r - K r i s t i a n F o s s 8. Interpellasjon fra representanten Are Helseth til helse- og omsorgsministeren: D a g s o r d e n (nr. 67): «Helsetjenesten er til for å hjelpe folk. Det er der- 1. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette for vanskelig å tenke på og snakke om at noen men- i kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker nesker påføres skade og noen dør som følge av uøns- mellom Norge og Republikken San Marino, underteg- kede hendelser i tjenestene. Men dette skjer, og sikker net i Paris 12. januar 2010 pasientbehandling er derfor et av de viktigste temae- (Innst. 206 S (2009–2010), jf. Prop. 76 S (2009–2010)) ne i norsk helsetjeneste. Det foreligger internasjona- 2. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette le undersøkelser som overført til norske forhold anty- i kraft en overenskomst om opplysninger i skatte- der at «uheldige hendelser» i helsetjenesten kan føre saker mellom Norge og Samoa, undertegnet i Canberra til 2 000 dødsfall og 15 000 varig skadede pasienter. 16. desember 2009 Vi må erkjenne at feil skjer, og vise større åpenhet om (Innst. 207 S (2009–2010), jf. Prop. 77 S (2009–2010)) utilsiktede hendelser. For å understøtte helsetjenestens 3. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette arbeid med dette foreslo regjeringen i Nasjonal helse- i kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker plan (2007–2010) at det ble etablert en egen nasjonal mellom Norge og Cookøyene, undertegnet i Canberra enhet for pasientsikkerhet i tilknytning til Nasjonalt 16.
    [Show full text]
  • Innst. 149 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 149 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:17 S (2009–2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Komiteens merknader representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Jon Jæger Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gåsvatn om en utredning knyttet til prøvepro- derpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hage- sjekt med Naloxon nesespray til bekjempelse av bakken, Are Helseth, Tove Karoline overdosedødsfall Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Til Stortinget Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Sammendrag Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Det fremmes i dokumentet følgende forslag: L a i l a D å v ø y, har i brev av 18. desember 2009 mottatt uttalelse til forslaget fra helse- og omsorgs- "Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten ministeren. Av brevet fremgår det at statsråden vil be knyttet til et prøveprosjekt med Naloxon nesespay Helsedirektoratet vurdere om det bør igangsettes for- for bekjempelse av overdosedødsfall." søk med bruk av Naloxon nesespray som tiltak for å forebygge overdosedødsfall. En slik vurdering må Som bakgrunn for forslaget framholder forslags- foretas ut fra et medisinskfaglig forsvarlighetshensyn stillerne at Norge er på verdenstoppen når det gjelder der det også foretas en kost/nytte-analyse. K o m i - antall overdosedødsfall per innbygger. t e e n legger til grunn at Stortinget informeres på Det vises til at Verdens helseorganisasjon anbefa- egnet måte når mer informasjon foreligger. ler at de som jobber i tiltak rettet mot heroinavhen- gige, må ha muligheten til å administrere Naloxon, Komiteens flertall, medlemmene fra som er det samme virkestoffet som brukes av ambu- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk lansepersonell og øvrig helsevesen.
    [Show full text]
  • Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 18 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Medlemmer: mer og varamedlemmer til Nordisk Råd 1. Bendiks H. Arnesen, 2. Gunn Olsen, 3. Tor- stein Rudihagen, 4. Anna Ljunggren, 5. Torfinn Opheim, 6. Sonja Mandt, 7. Martin Kolberg, 8. Tone Til Stortinget Merete Sønsterud, 9. Hans Frode Kielland Asmyhr, 10. Per Arne Olsen, 11. Oskar J. Grimstad, 12. Vigdis Giltun, 13. Torgeir Trældal, 14. Per-Kristian Foss, Bakgrunn 15. Olemic Thommessen, 16. Sonja Irene Sjøli, 17. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars Michael Tetzschner, 18. Alf Egil Holmelid, 19. Per 1962 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Olaf Lundteigen, 20. Dagfinn Høybråten. Sverige lyder: Varamedlemmer: «Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- For 1-8: Gerd Janne Kristoffersen, Tor-Arne ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes Strøm, Hilde Magnusson Lydvo, Jorodd Asphjell, og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrel- Lillian Hansen, Gorm Kjernli, Tove-Lise Torve, se. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Arild Stokkan-Grande. Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting For 9-13: Tord Lien, Solveig Horne, Laila Marie og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting Reiertsen, Ingebjørg Godskesen, Peter N. Myhre. og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- For 14-17: Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Svein Harberg, Øyvind Halleraker. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene For 18: Geir-Ketil Hansen. skal forskjellige politiske meningsretninger gis re- For 19: Janne Sjelmo Nordås. presentasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsam- For 20: Rigmor Andersen Eide.
    [Show full text]
  • Innst. 45 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 45 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:166 S (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- telig Folkeparti, lederen Knut Arild miteen om representantforslag fra stortingsrepre- H a r e i d e , viser til vedlagte uttalelse, datert sentantene Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Per 19. august 2011, fra Fiskeri- og kystdepartementet v/ Arne Olsen, Ulf Leirstein, Jan-Henrik Fredrik- statsråden i saken. sen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og K o m i t e e n vil understreke viktigheten av en Oskar J. Grimstad om å styrke oljevernberedska- god oljevernberedskap. Kystmiljøet vårt er sårbart og pen må vernes mot skade. De negative konsekvenser som kan oppstå som følge av petroleumsaktiviteten og skipstrafikken langs norskekysten, må håndteres på Til Stortinget best mulig måte. Vår oljevernberedskap er derfor et viktig redskap som bør ha høy prioritet. K o m i t e e n understreker videre at føre-var-prinsippet må vekt- Sammendrag legges i miljøpolitikken. Det må arbeides målrettet for å forebygge forurensning og utslipp. Likevel er I representantforslaget fremmes følgende forslag: det viktig å ha et beredskapssystem for oljevern med «Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe forslag for Stortinget om hvordan oljevernberedska- akutt forurensning, dersom uhellet først er ute. pen kan styrkes langs hele kysten på bakgrunn av K o m i t e e n viser til at i uttalelsen fra Kyst- og erfaringene fra grunnstøtingene av skipene «Goda- fiskeridepartementet v/statsråden, datert 19. august foss» og «Full City»». 2011, fremgår det at Kystverket 4.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 187 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:41 S (2009–2010) Innstilling fra finanskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring- Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gjedde vedrørende skattefritak for arbeidsgiver- derpartiet, Thomas Breen, Gunvor betalte behandlingsforsikringer og treningskort Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- sen, Torfinn Opheim og Dag Ole Tei- gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- Til Stortinget stein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, Sammendrag fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosia- Stortingsrepresentant Per Arne Olsen, Harald T. listisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Nesvik og Christian Tybring-Gjedde fremmet Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra 7. januar 2010 følgende forslag: Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag forslaget i brev av 29. januar 2010. Brevet følger som om å unnta private helseforsikringer fra arbeids- vedlegg til denne innstillingen. giveravgift og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli 2010. Komiteens flertall, medlemmene fra 2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil påpeke den åpen- om å unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra bare samfunnsnytten av fysisk trening. Den gir den arbeidsgiveravgift og personbeskatning med enkelte bedre helse og er således positiv både for pri- virkning fra senest 1.
    [Show full text]
  • Innst. 198 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 198 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:170 S (2010–2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om tiv innenfor sektorer med tjenesteproduksjon som representantforslag fra stortingsrepresentantene tradisjonelt er forbundet med det offentlige. Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Det vises i denne sammenheng til barnehagesek- Harald T. Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre toren, men forslagsstillerne mener at en også innen- rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter for helsesektoren ser lignende utfordringer. Til Stortinget Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Sammendrag Breen, Are Helseth, Tove Karoline Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger «Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne sikre likeverdige rammebetingelser for private Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil innen de kommunale omsorgstjenestene.» Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Forslagsstillerne framholder at verdiskaping, L a i l a D å v ø y, viser til at det er viktig å ha gode og nytenkning og entreprenørskap er elementer som forutsigbare rammer for aktører som samarbeider henger nøye sammen når velstand og samfunn skal med det offentlige om å levere ulike velferdstjenes- utvikle seg. ter. Det påpekes at kvinner i større grad enn menn K o m i t e e n er enig med regjeringen i at gode ønsker å etablere seg innenfor omsorgstjenester og offentlige fellesskapsløsninger er en forutsetning for annen offentlig tjenesteproduksjon.
    [Show full text]
  • Persistence of Populism the Norwegian Progress Party, 1973-2009
    PhD thesis 2015 Persistence of Populism The Norwegian Progress Party, 1973-2009 A.R. Jupskås, Department of Political Science, University of Oslo © Anders Ravik Jupskås, 2015 Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo No. 527 ISSN 1504-3991 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Hanne Baadsgaard Utigard. Printed in Norway: AIT Oslo AS. Produced in co-operation with Akademika publishing, Oslo. The thesis is produced by Akademika publishing merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Acknowledgements When I, as a student, was welcomed by the staff at Institutt for statsvitenskap (Department of political science, ISV) at the University of Oslo in 2003, I remember one the professors, Raino Malnes stressed – borrowing a quote from the famous English biologist Thomas Henry Huxley – that students in political science should ‘try to learn something about everything and everything about something’. Throughout my time as a student, I focused primarily on the first part of the advice. As a PhD student, however, I’ve tried to focus on the latter part by writing an in-depth analysis of the ideological and organizational development of one single party, namely Fremskrittspartiet (The Norwegian Progress Party, FrP). Whether or not I have succeeded is obviously up to the reader to decide. It wasn’t always supposed to be like this. For a long time I didn’t realize that writing (almost) everything about something was impossible without a very limited research question.
    [Show full text]
  • Innst. 18 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. 18 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Komiteens tilråding mer og varamedlemmer til Nordisk Råd Under henvisning til foranstående innstiller valg- komiteen til Stortinget å gjøre følgende Til Stortinget vedtak: Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Bakgrunn Råd velges for ett år: Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Medlemmer Sverige lyder: 1. Bendiks H. Arnesen "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regje- 2. Gunn Olsen ringsrepresentanter og representanter for Færøyenes 3. Per Rune Henriksen og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapssty- 4. Anna Ljunggren relse. 5. Torfinn Opheim Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, 6. Sonja Mandt-Bartholsen Finlands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting 7. Martin Kolberg og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre vel- 8. Tone Merete Sønsterud ger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. 9. Hans Frode Kielland Asmyhr Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig 10. Per Arne Olsen og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal 11. Oskar Jarle Grimstad forskjellige politiske meningsretninger gis represen- tasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling 12. Vigdis Giltun som har foretatt valget kan være valgt medlem eller 13. Torgeir Trældal suppleant i rådet. 14. Per-Kristian Foss Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrel- 15. Olemic Thommessen sen utpeker blant sine medlemmer det antall repre- sentanter som de ønsker." 16. Sonja Irene Sjøli 17. Michael Tetzschner Valgkomiteen har mottatt forslag fra partigrup- 18. Alf Egil Holmelid pene til sammensetning av delegasjonen.
    [Show full text]