Innst. 187 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Dokument 8:41 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring- Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gjedde vedrørende skattefritak for arbeidsgiver- derpartiet, , Gunvor betalte behandlingsforsikringer og treningskort Eldegard, , , lederen Torgeir Micael- sen, og Dag Ole Tei- gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- Til Stortinget stein, Jørund Rytman, og Christian Tybring-Gjedde, Sammendrag fra Høyre, Gunnar Gundersen, og , fra Sosia- Stortingsrepresentant Per Arne Olsen, Harald T. listisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Nesvik og Christian Tybring-Gjedde fremmet Senterpartiet, , fra 7. januar 2010 følgende forslag: Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- sen, og fra Venstre, , «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag forslaget i brev av 29. januar 2010. Brevet følger som om å unnta private helseforsikringer fra arbeids- vedlegg til denne innstillingen. giveravgift og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli 2010. Komiteens flertall, medlemmene fra 2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil påpeke den åpen- om å unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra bare samfunnsnytten av fysisk trening. Den gir den arbeidsgiveravgift og personbeskatning med enkelte bedre helse og er således positiv både for pri- virkning fra senest 1. juli 2010. vatlivet og yrkeslivet. F l e r t a l l e t vil understreke at 3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- det ligger store gevinster også for det offentlige ved dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag at folk holder seg i god form gjennom regelmessig om å unnta behandling av sykdom, betalt av fysisk aktivitet. Gjennom slik aktivitet kan den arbeidsgiver, fra arbeidsgiveravgift og person- enkelte forebygge sykdommer og slitasjeskader, beskatning, med virkning fra 1. juli 2010.» samtidig som samfunnet spares for store kostnader knyttet til behandling av sykdommer og skader som Det vises til Dokument 8:41 S (2009–2010) for følger av for liten fysisk aktivitet. F l e r t a l l e t vil en nærmere redegjørelse og begrunnelse for forsla- påpeke at det derfor av flere grunner er særs ønskelig get. at folk holder seg i god form, og at det kan ligge store økonomiske besparelser for staten på sikt gjennom økt vektlegging av forebygging i dag. Dette er også årsaken til at man stimulerer til aktivitet gjennom en 2 Innst. 187 S – 2009–2010 rekke tiltak over statsbudsjettet som penger til idret- F l e r t a l l e t har ingen ytterligere merknader og ten, forebyggende helsearbeid, aktivitet i skolen og rår Stortinget til at forslaget vedlegges protokollen. opplysningsarbeid, for å nevne noe. Gjennom disse bevilgningene blir det lagt til rette for tiltak for alle Komiteens medlemmer fra Frem- aldersgrupper med ulike forutsetninger for fysisk skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- aktivitet. Det er en viktig debatt ved hvert statsbud- p a r t i o g V e n s t r e viser til representantforslaget sjett om disse virkemidlene treffer godt nok eller om og til at finansministeren har kommentert forslagene man skal forbedre dem. i brev til komiteen. Sykefravær og ventetid for F l e r t a l l e t mener at på tross av alle positive behandling ved sykehus er store og økende utfordrin- ringvirkninger som økt fysisk aktivitet medfører – ger. Å finne løsninger er helt sentralt når det gjelder både for den enkelte og for samfunnet generelt – at den enkeltes livskvalitet og samfunnets produktivitet det er momenter som taler imot å innføre skattefritak og velferdsutvikling. Effektiv utnyttelse av kapasite- for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikringer og ten i offentlige og private institusjoner, bedre folke- treningskort. helse og mer fysisk aktivitet, er alle viktige deler av For det første er det sentrale i et effektivt skatte- løsningen. Nye undersøkelser viser at kun 20 prosent system at skattepliktig inntekt samsvarer best mulig av voksne tilfredsstiller norske myndigheters anbefa- med faktisk inntekt. Alle økonomiske fordeler fra linger for fysisk aktivitet, som er 30 minutter med arbeidsgiver til arbeidstaker bør derfor i utgangs- daglig moderat aktivitet. Inaktivitet er en av velferds- punktet skattlegges som arbeidsinntekt. Dette var samfunnets største utfordringer. Dette skaper nye og også målet med skattereformen i 1991 ved siden av å forsterker gamle skiller i det norske samfunn. Aktivi- få et bredere skattegrunnlag i bytte mot en lavere tet og helseutfordringer følger mange tradisjonelle marginalskatt på lønn. sosioøkonomiske faktorer, men det er også klare skil- For det andre kan en gjennomføring av en slik ler mellom kjønn. Det vil være viktig å mobilisere et ordning også gi incentiver til skattemessig tilpasning bredt spekter av samfunnsaktører for å møte utfor- i valg av avlønningsform. Dette kan gjøres ved at dringene. arbeidstakeren gjennom å akseptere en reell lønnsre- Disse medlemmer merker seg at det allerede duksjon selv finansierer ytelsen, men da med en pri- i dag åpnes for at utgifter til trening og aktivitet er vatøkonomisk skattebesparelse til følge. Dette er en fradragsberettiget så lenge det kan anses å være et uthuling av skattegrunnlaget som vil stride mot mål- rimelig velferdstiltak og øker fellesskapsfølelsen settingen om et bredt skattegrunnlag og moderate blant de ansatte. Dette har skapt store skiller mellom skattesatser. Det har også vært bred enighet om at ansatte når det gjelder hva slags tilbud arbeidsgiver naturalytelser til privat individuell bruk skal skattleg- kan gi. Ansatte i store bedrifter nyter ofte godt av gra- ges til markedsverdi på vanlig måte. tis tilgang til egne trimrom med full utrustning, mens For det tredje vil forslaget også ha en uheldig for- ansatte i små bedrifter ikke kan motta støtte til tre- delingsvirkning fordi man vet at forekomsten av ningskort på et treningssenter uten at det utløser skat- naturalytelser øker med stigende inntekt. Dette kan teplikt. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg føre til at de som har høye og midlere inntekter får at det er klare skiller mellom menn og kvinner med dekket helseforsikring, behandling av sykdom og tre- hensyn til ønsket aktivitet. Menn foretrekker ofte ning, mens de med lave inntekter må dekke dette selv ballidrett i haller, mens kvinner benytter treningssen- av allerede beskattete midler. Forskjellen blir enda ter. Det første er fradragsberettiget, det andre ikke. større for dem som står utenfor arbeidslivet og hvor Disse medlemmer mener derfor at forslaget om man kan anta at ekstra økonomisk stimuli til aktivitet treningskort betalt av arbeidsgiver er interessant. Det vil ha størst helsemessig effekt. er viktig at en har et regelverk som behandler ansatte F l e r t a l l e t ser det som viktig å ha stort fokus på i alle typer bedrifter likt, og at en gir samme mulighet å få sykmeldte raskt tilbake i arbeid. Dette er også for menn og kvinner til å få trening og aktivitet dek- målsettingen med ordningen «raskere tilbake» hvor ket av arbeidsgiver. Disse medlemmer ber helseforetakene og Nav tilbyr ulike arbeidsrettete til- departementet vurdere om det er hensiktsmessig å tak for den enkelte sykmeldte. Dette er en ordning fastsette et maksimumsbeløp som hver enkelt ansatt som er målrettet og hvor utvelgelsen av hvem som får kan få i støtte, og tror at forebyggings- og helsegevin- den, ikke er overlatt til arbeidsgiver eller den enkeltes sten ved å gi en bredere og mer generell tilgang til private økonomi. Disse midlene over statsbudsjettet trening og aktivitet vil være langt større enn proveny- er derfor også mer målrettet for å gi tilpasset effekt tapet knyttet til en slik ordning. for den enkelte som trenger den. Det er etter flertal- lets syn viktigere å se på denne type ordninger enn å Komiteens medlemmer fra Frem- gi generelle skattefritak som ikke er målrettet, men skrittspartiet, Høyre og Venstre ser det som kan gi uheldige fordelingsvirkninger. som viktig at næringslivet selv kan påvirke sitt syke- Innst. 187 S – 2009–2010 3 fravær og bidra til raskere løsninger for den enkelte Forslag fra mindretall ved å tegne helseforsikring eller å betale behand- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: lingsutgifter for sine ansatte. Raskere behandling bedrer den enkeltes livskvalitet og reduserer sykefra- Forslag 1 vær og kostnader i arbeidslivet. Med lange og økende sykehuskøer er det viktig å stimulere til at kapasite- Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- ten både i det offentlige og private helsevesen utnyt- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å tes effektivt og optimalt. Disse medlemmer er unnta private helseforsikringer fra arbeidsgiveravgift derfor av den oppfatning at utgifter til private helse- og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli forsikringer og behandling skal unntas fra arbeidsgi- 2010. veravgift og skatteplikt, og ber departementet fremme lovforslag om dette på egnet måte før som- Forslag 2 meren 2010. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- Disse medlemmer fremmer følgende for- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å slag: unnta behandling av sykdom, betalt av arbeidsgiver, fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning, med «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med virkning fra 1. juli 2010. revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta private helseforsikringer fra arbeidsgiver- Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig avgift og personbeskatning med virkning fra senest Folkeparti: 1. juli 2010.» Forslag 3 «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å om å unnta behandling av sykdom, betalt av arbeids- unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra arbeidsgi- giver, fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning, veravgift og personbeskatning med virkning fra med virkning fra 1. juli 2010.» senest 1. juli 2010.

Komiteens medlemmer fra Frem- Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og skrittspartiet og Kristelig Folkeparti Venstre: fremmer følgende forslag: Forslag 4 «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag tinget med en egen sak der en setter helse- og aktivi- om å unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra tetsutfordringen i et helhetlig perspektiv, og at det arbeidsgiveravgift og personbeskatning med virk- utvikles et regelverk som gir likebehandling av alle ning fra senest 1. juli 2010.» ansatte og av begge kjønn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer Komiteens tilråding følgende forslag: K o m i t e e n viser til sine merknader og repre- sentantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der en setter helse- og vedtak: aktivitetsutfordringen i et helhetlig perspektiv, og at det utvikles et regelverk som gir likebehandling av Dokument 8:41 S (2009–2010) – representant- alle ansatte og av begge kjønn.» forslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde ved- rørende skattefritak for arbeidsgiverbetalte behand- lingsforsikringer og treningskort – vedlegges proto- kollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. mars 2010

Torgeir Micaelsen Gunnar Gundersen leder ordfører 4 Innst. 187 S – 2009–2010

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 29. januar 2010

Dokument 8:41 S (2009–2010) fra representan- Det er sentralt i et effektivt skattesystem at skat- tene Olsen, Nesvik og Tybring-Gjedde vedrø- tepliktig inntekt samsvarer best mulig med faktisk rende skattefritak for arbeidsgiverbetalte inntekt. Alle økonomiske fordeler fra arbeidsgiver til behandlingsforsikringer og treningskort arbeidstaker bør derfor i utgangspunktet skattlegges Jeg viser til brev 20. januar 2010 hvor det bes om som arbeidsinntekt. Dette gjelder uavhengig av om en uttalelse til representantforslag 41 S, Dokument det dreier seg om kontante ytelser eller naturalytelser 8:41 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Per til dekning av et privat forbruk. At forbruket innebæ- Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring- rer en samfunnspolitisk ønskelig aktivitet, som Gjedde, om skattefritak for arbeidsgiverbetalte gjerne bør stimuleres, er som nevnt ikke i seg selv til- behandlingsforsikringer og treningskort. strekkelig argument for skattefri finansiering av for- Representantene foreslår i Dokument 8:41 S at bruket. Stortinget skal be Regjeringen om å fremme forslag Skattefritak for særlige typer naturalytelser i om fritak for arbeidsgiveravgift og skatt av arbeids- arbeidsforhold, for eksempel helseforsikringer eller givers dekning av utgifter til behandling av sykdom, treningskort til privat bruk, kan fort gi incentiver til helseforsikring og treningskort for ansatte. skattemessig tilpasning i valg av avlønningsform. Det er ikke uvanlig at det med jevne mellomrom Dette kan skje ved at arbeidstakeren gjennom å fremmes forslag, krav og ønsker om skattestimulan- akseptere en reell lønnsreduksjon selv finansierer ser til ulike gode formål og ordninger. Imøtekom- ytelsen, men med privatøkonomisk skattebesparelse melse av slike forslag, gjør ikke bare skattesystemet til følge. Slik uthuling av skattegrunnlaget vil stride mer komplisert. Avhengig av fradragenes størrelse mot den nevnte målsetningen om brede skattegrunn- og antall, vil slike ordninger over tid uthule skatte- lag og moderate skattesatser, som er nødvendig for å grunnlaget. skape et effektivt skattesystem. Det har lenge vært En slik utvikling var en av hovedgrunnene til den bred enighet om at naturalytelser til privat, individu- store skattereformen som ble vedtatt av Stortinget i ell bruk i prinsippet bør skattlegges til markedsverdi juni 1991. Fra syttitallet og framover kom stadig nye på vanlig måte, og jeg mener at denne linjen bør vide- fradragsordninger inn i skattesystemet. Totalprove- reføres. nyet ble søkt holdt oppe gjennom en økning av mar- Skattefritak for naturalytelser til privat bruk kan ginalskattene på bl.a. arbeid. også ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser, Skattereformens grunntanke var bredere skatte- og bidrar til å motvirke de inntektsutjevnende egen- grunnlag i bytte mot lavere marginalskatt på lønn og skapene i skattesystemet. For det første vil et fritak gi en lav, flat kapitalskattesats. På denne måtens fikk størst økonomisk uttelling for dem som har de høy- landet et bedre, mer effektivt og ikke minst mer rett- este inntektene og dermed høyest marginalskatt. For ferdig skattesystem. Det siste først og fremst som det andre viser empiriske undersøkelser at forekom- følge av lik fradragsverdi uavhengig av inntektens sten av naturalytelser generelt øker med stigende inn- størrelse. tekt. Resultatet kan derfor bli at et skattefritak for hel- Selv om det i årene siden 1992 har blitt innført seforsikring, behandling av sykdom og treningskort nye fradragsordninger, er det likevel viktig å holde først og fremst vil komme dem med høy eller middels fast ved grunntanken bak Skattereformen av 1992. inntekt til gode, mens lavtlønnede i mindre grad vil få Det har vært og vil være politisk uenighet om dette dekket av arbeidsgiver. Disse må da dekke slike selve skattenivået. Etter vårt syn vil det være bedre å utgifter med allerede beskattede midler. Enda større ivareta slike ulike politiske hensyn gjennom de gene- blir kontrasten i forhold til dem som står utenfor relle fradragene og skattesatsene. arbeidsmarkedet, for eksempel trygdede og arbeids- Departementet er klar over at for eksempel ledige. En slik forskjellsbehandling er uheldig, og avgiftssystemet brukes for å fremme eller oppnå en bør unngås så langt det er mulig. Dette viser videre at bestemt atferd i befolkningen. Generelt vil bruk av skattesystemet ikke nødvendigvis er egnet som verk- avgifter til slike formål ha langt mindre negative tøy til å realisere målsetninger på andre politikkom- sider enn å bruke egne fradragsordinger i inntekts- råder, herunder helsepolitikken. skatten. Likevel må det også være slik at ulike aktivi- Det tidligere skattefritaket for arbeidsgivers dek- teter til egen og felles glede og nytte, ikke trenger en ning av behandlingsutgifter og helse-/behandlings- særskilt skattestimulans for å bli utført. forsikringer ble innført i 2003 og avskaffet i forbin- Innst. 187 S – 2009–2010 5 delse med skattereformen 2006, jf. St.prp. nr. 1 Til- Det finnes likevel enkelte naturalytelser som er legg nr. 1 (2005–2006). Skattereformen innebar en gjort skattefrie, enten de er rimelige velferdstiltak for opprydding og innstramning i rekke særordninger i bedriftens ansatte samlet, eller er spesielle tilleggsgo- skattesystemet som sto igjen eller hadde utviklet seg der til den enkelte. Rimelige velferdstiltak vil være etter reformen i 1992, blant annet også innstramming ytelser av typisk sosial eller velferdsmessig art, med i beskatningen av enkelte naturalytelser. grunnlag i en bedrifts ønske om å skape trivsel på og Tiltak som bringer sykmeldte raskere tilbake til i tilknytning til arbeidsplassen, og å øke fellesskaps- arbeid, kan ha en positiv samfunnsøkonomisk virk- følelsen blant de ansatte. Et felles treningsopplegg i ning. Organiseringen og finansieringen vil imidlertid regi av arbeidsgiver kan klassifiseres som rimelig ha stor betydning for egenskapene ved tiltakene. velferdstiltak, men det er fordi formålet da favner Etter Regjeringens mening ivaretas målet om videre enn den individuelle treningen. Utgiftsdeknin- styrket innsats overfor sykmeldte gjennom ordningen gen til slike velferdstiltak kan omfatte utgifter til tre- «raskere tilbake». Hensikten med ordningen er å få ner, halleie, utstyr osv. Forutsetningen for skattefritak sykmeldte raskere tilbake til arbeidslivet, noe som er at dekningen begrenses til utstyr mv. som kun blant annet innebærer reduserte ventetider og raskere benyttes til slike fellesarrangementer. Andre natura- behandling. Gjennom «raskere tilbake» tilbyr regio- lytelser kan være gjort skattefrie av mer praktiske nale helseforetak ulike behandlingstjenester og årsaker, for eksempel innberetnings- og verdsettel- arbeids- og velferdsetaten ulike arbeidsrettede tiltak sesproblemer. Slike praktiske problemer med å gjen- for sykmeldte. I denne ordningen er utvelgelsen av nomføre korrekt beskatning vil normalt ikke oppstå hvem som skal få raskere behandling ikke overlatt til ved arbeidsgivers dekning av treningskort for arbeidsgivere eller prisgitt den enkelte arbeidsgivers økonomi. Midlene som anvendes kan dermed settes ansatte. inn på de områdene hvor en styrket behandlingskapa- Den åpenbare samfunnsnytten av fysisk trening, sitet kan gi best effekt for de sykmeldte. ved at den er stimulerende, helsebringende og positiv Representantforslaget ville for øvrig medføre en for både yrkesliv og privatliv, er et fellesargument for skattesubsidiert økning av etterspørselen etter privat en lang rekke sunne, menneskelige aktiviteter. Jeg ser helsebehandling, og dermed økt personellbruk i den positivt på slike aktiviteter, og staten bidrar med private helsesektoren. Dette vil kunne svekke ønske- betydelige midler for eksempel til idrett, ungdomsar- lig personelltilgang til den offentlige helsesektoren. beid, forebyggende helsearbeid, forbrukeropplys- Representantene foreslår videre et skattefritak for ning, mv. Gjennom disse bevilgningene blir det lagt arbeidsgivers dekning av treningskort for ansatte, til rette for tiltak for alle aldersgrupper og grupper også om treningen skjer rent privat. Det gjeldende med ulike forutsetninger for fysisk aktivitet. Den skattefritaket på området er begrenset til velferdstil- enkeltes kostnader til slike sunne aktiviteter er imid- tak av kollektiv karakter. De viktige skattepolitiske lertid privatforbruk like fullt og arbeidsgivers dek- hensynene jeg har nevnt tidligere, tilsier at det vil ning av også sunt privatforbruk for ansatte bør gene- være uheldig å utvide det gjeldende skattefritaket. relt være skattepliktig.

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen