Innst. 187 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 187 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:41 S (2009–2010) Innstilling fra finanskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring- Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gjedde vedrørende skattefritak for arbeidsgiver- derpartiet, Thomas Breen, Gunvor betalte behandlingsforsikringer og treningskort Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- sen, Torfinn Opheim og Dag Ole Tei- gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- Til Stortinget stein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, Sammendrag fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosia- Stortingsrepresentant Per Arne Olsen, Harald T. listisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Nesvik og Christian Tybring-Gjedde fremmet Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra 7. januar 2010 følgende forslag: Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, «1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag forslaget i brev av 29. januar 2010. Brevet følger som om å unnta private helseforsikringer fra arbeids- vedlegg til denne innstillingen. giveravgift og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli 2010. Komiteens flertall, medlemmene fra 2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil påpeke den åpen- om å unnta arbeidsgiverbetalte treningskort fra bare samfunnsnytten av fysisk trening. Den gir den arbeidsgiveravgift og personbeskatning med enkelte bedre helse og er således positiv både for pri- virkning fra senest 1. juli 2010. vatlivet og yrkeslivet. F l e r t a l l e t vil understreke at 3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- det ligger store gevinster også for det offentlige ved dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag at folk holder seg i god form gjennom regelmessig om å unnta behandling av sykdom, betalt av fysisk aktivitet. Gjennom slik aktivitet kan den arbeidsgiver, fra arbeidsgiveravgift og person- enkelte forebygge sykdommer og slitasjeskader, beskatning, med virkning fra 1. juli 2010.» samtidig som samfunnet spares for store kostnader knyttet til behandling av sykdommer og skader som Det vises til Dokument 8:41 S (2009–2010) for følger av for liten fysisk aktivitet. F l e r t a l l e t vil en nærmere redegjørelse og begrunnelse for forsla- påpeke at det derfor av flere grunner er særs ønskelig get. at folk holder seg i god form, og at det kan ligge store økonomiske besparelser for staten på sikt gjennom økt vektlegging av forebygging i dag. Dette er også årsaken til at man stimulerer til aktivitet gjennom en 2 Innst. 187 S – 2009–2010 rekke tiltak over statsbudsjettet som penger til idret- F l e r t a l l e t har ingen ytterligere merknader og ten, forebyggende helsearbeid, aktivitet i skolen og rår Stortinget til at forslaget vedlegges protokollen. opplysningsarbeid, for å nevne noe. Gjennom disse bevilgningene blir det lagt til rette for tiltak for alle Komiteens medlemmer fra Frem- aldersgrupper med ulike forutsetninger for fysisk skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- aktivitet. Det er en viktig debatt ved hvert statsbud- p a r t i o g V e n s t r e viser til representantforslaget sjett om disse virkemidlene treffer godt nok eller om og til at finansministeren har kommentert forslagene man skal forbedre dem. i brev til komiteen. Sykefravær og ventetid for F l e r t a l l e t mener at på tross av alle positive behandling ved sykehus er store og økende utfordrin- ringvirkninger som økt fysisk aktivitet medfører – ger. Å finne løsninger er helt sentralt når det gjelder både for den enkelte og for samfunnet generelt – at den enkeltes livskvalitet og samfunnets produktivitet det er momenter som taler imot å innføre skattefritak og velferdsutvikling. Effektiv utnyttelse av kapasite- for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikringer og ten i offentlige og private institusjoner, bedre folke- treningskort. helse og mer fysisk aktivitet, er alle viktige deler av For det første er det sentrale i et effektivt skatte- løsningen. Nye undersøkelser viser at kun 20 prosent system at skattepliktig inntekt samsvarer best mulig av voksne tilfredsstiller norske myndigheters anbefa- med faktisk inntekt. Alle økonomiske fordeler fra linger for fysisk aktivitet, som er 30 minutter med arbeidsgiver til arbeidstaker bør derfor i utgangs- daglig moderat aktivitet. Inaktivitet er en av velferds- punktet skattlegges som arbeidsinntekt. Dette var samfunnets største utfordringer. Dette skaper nye og også målet med skattereformen i 1991 ved siden av å forsterker gamle skiller i det norske samfunn. Aktivi- få et bredere skattegrunnlag i bytte mot en lavere tet og helseutfordringer følger mange tradisjonelle marginalskatt på lønn. sosioøkonomiske faktorer, men det er også klare skil- For det andre kan en gjennomføring av en slik ler mellom kjønn. Det vil være viktig å mobilisere et ordning også gi incentiver til skattemessig tilpasning bredt spekter av samfunnsaktører for å møte utfor- i valg av avlønningsform. Dette kan gjøres ved at dringene. arbeidstakeren gjennom å akseptere en reell lønnsre- Disse medlemmer merker seg at det allerede duksjon selv finansierer ytelsen, men da med en pri- i dag åpnes for at utgifter til trening og aktivitet er vatøkonomisk skattebesparelse til følge. Dette er en fradragsberettiget så lenge det kan anses å være et uthuling av skattegrunnlaget som vil stride mot mål- rimelig velferdstiltak og øker fellesskapsfølelsen settingen om et bredt skattegrunnlag og moderate blant de ansatte. Dette har skapt store skiller mellom skattesatser. Det har også vært bred enighet om at ansatte når det gjelder hva slags tilbud arbeidsgiver naturalytelser til privat individuell bruk skal skattleg- kan gi. Ansatte i store bedrifter nyter ofte godt av gra- ges til markedsverdi på vanlig måte. tis tilgang til egne trimrom med full utrustning, mens For det tredje vil forslaget også ha en uheldig for- ansatte i små bedrifter ikke kan motta støtte til tre- delingsvirkning fordi man vet at forekomsten av ningskort på et treningssenter uten at det utløser skat- naturalytelser øker med stigende inntekt. Dette kan teplikt. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg føre til at de som har høye og midlere inntekter får at det er klare skiller mellom menn og kvinner med dekket helseforsikring, behandling av sykdom og tre- hensyn til ønsket aktivitet. Menn foretrekker ofte ning, mens de med lave inntekter må dekke dette selv ballidrett i haller, mens kvinner benytter treningssen- av allerede beskattete midler. Forskjellen blir enda ter. Det første er fradragsberettiget, det andre ikke. større for dem som står utenfor arbeidslivet og hvor Disse medlemmer mener derfor at forslaget om man kan anta at ekstra økonomisk stimuli til aktivitet treningskort betalt av arbeidsgiver er interessant. Det vil ha størst helsemessig effekt. er viktig at en har et regelverk som behandler ansatte F l e r t a l l e t ser det som viktig å ha stort fokus på i alle typer bedrifter likt, og at en gir samme mulighet å få sykmeldte raskt tilbake i arbeid. Dette er også for menn og kvinner til å få trening og aktivitet dek- målsettingen med ordningen «raskere tilbake» hvor ket av arbeidsgiver. Disse medlemmer ber helseforetakene og Nav tilbyr ulike arbeidsrettete til- departementet vurdere om det er hensiktsmessig å tak for den enkelte sykmeldte. Dette er en ordning fastsette et maksimumsbeløp som hver enkelt ansatt som er målrettet og hvor utvelgelsen av hvem som får kan få i støtte, og tror at forebyggings- og helsegevin- den, ikke er overlatt til arbeidsgiver eller den enkeltes sten ved å gi en bredere og mer generell tilgang til private økonomi. Disse midlene over statsbudsjettet trening og aktivitet vil være langt større enn proveny- er derfor også mer målrettet for å gi tilpasset effekt tapet knyttet til en slik ordning. for den enkelte som trenger den. Det er etter flertal- lets syn viktigere å se på denne type ordninger enn å Komiteens medlemmer fra Frem- gi generelle skattefritak som ikke er målrettet, men skrittspartiet, Høyre og Venstre ser det som kan gi uheldige fordelingsvirkninger. som viktig at næringslivet selv kan påvirke sitt syke- Innst. 187 S – 2009–2010 3 fravær og bidra til raskere løsninger for den enkelte Forslag fra mindretall ved å tegne helseforsikring eller å betale behand- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: lingsutgifter for sine ansatte. Raskere behandling bedrer den enkeltes livskvalitet og reduserer sykefra- Forslag 1 vær og kostnader i arbeidslivet. Med lange og økende sykehuskøer er det viktig å stimulere til at kapasite- Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- ten både i det offentlige og private helsevesen utnyt- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å tes effektivt og optimalt. Disse medlemmer er unnta private helseforsikringer fra arbeidsgiveravgift derfor av den oppfatning at utgifter til private helse- og personbeskatning med virkning fra senest 1. juli forsikringer og behandling skal unntas fra arbeidsgi- 2010. veravgift og skatteplikt, og ber departementet fremme lovforslag om dette på egnet måte før som- Forslag 2 meren 2010. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi- Disse medlemmer fremmer følgende for- dert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å slag: