Innst. 198 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 198 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:170 S (2010–2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om tiv innenfor sektorer med tjenesteproduksjon som representantforslag fra stortingsrepresentantene tradisjonelt er forbundet med det offentlige. Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Det vises i denne sammenheng til barnehagesek- Harald T. Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre toren, men forslagsstillerne mener at en også innen- rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter for helsesektoren ser lignende utfordringer. Til Stortinget Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Sammendrag Breen, Are Helseth, Tove Karoline Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger «Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne sikre likeverdige rammebetingelser for private Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil innen de kommunale omsorgstjenestene.» Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Forslagsstillerne framholder at verdiskaping, L a i l a D å v ø y, viser til at det er viktig å ha gode og nytenkning og entreprenørskap er elementer som forutsigbare rammer for aktører som samarbeider henger nøye sammen når velstand og samfunn skal med det offentlige om å levere ulike velferdstjenes- utvikle seg. ter. Det påpekes at kvinner i større grad enn menn K o m i t e e n er enig med regjeringen i at gode ønsker å etablere seg innenfor omsorgstjenester og offentlige fellesskapsløsninger er en forutsetning for annen offentlig tjenesteproduksjon. Etter forslagsstil- å sikre hele befolkningen likeverdige helse- og lernes syn fører motstand fra politisk hold og økono- omsorgstilbud, uavhengig av sosiale, økonomiske og misk diskriminering av privat sektor på disse områ- geografiske forhold. K o m i t e e n vil understreke at dene til en lav andel med kvinnelige gründere og erfaringene fra land med privatisering og markeds- ledere. styring av viktige velferdsområder viser at dette fører Forslagsstillerne mener en utvikling med syn- til ulikhet og uønskede skiller i befolkningen, der de kende kvinneandel er en utfordring både av hensyn til med god råd kan kjøpe seg de beste tjenestene. Der- dem som ønsker å bidra innen disse sektorene, og av for er det etter k o m i t e e n s mening av største betyd- hensyn til mangfold og kvalitet på tjenesteproduksjo- ning å sikre at en har gode offentlige fellesløsninger nen totalt sett. De mener derfor at regjeringen bør i helse- og omsorgssektoren, slik at alle innbyggerne utarbeide en konkret plan for å ivareta private initia- sikres likeverdige og gode tjenester. 2 Innst. 198 S – 2011–2012 Ideelle og private omsorgsytere m e d l e m m e r mener dette er en vesentlig årsak til K o m i t e e n er enig i at private tilbydere, og spe- den lave andel kvinnelige gründere og ledere. D i s s e sielt ideelle aktører, utgjør et viktig supplement i m e d l e m m e r viser til at regjeringen gang på gang helse- og omsorgssektoren. Det er kommunene som har uttalt at den ønsker flere kvinnelige gründere. finansierer og yter mange av de viktigste tilbudene, Samtidig ekskluderer man bransjen hvor kvinnene er for eksempel innen eldreomsorgen. suverene, nemlig helse og omsorg. Disse med- K o m i t e e n vil understreke at kommunene har l e m m e r vil fremholde at mange kvinner kunne gått stor frihet til å bestemme innretningen på slike tilbud, fra ufrivillig deltid til lederjobb i eget firma dersom herunder om man vil samarbeide med private aktører. de bare hadde sluppet til gjennom konkurranse på offentlige tjenester. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sterkere kon- Komiteens flertall, medlemmene fra kurranse på alle andre områder har vist seg å være en Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- drivkraft for investeringer og utvikling av ny tekno- parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- logi. Disse medlemmer vil fremholde at dagens p a r t i , viser til at regjeringen i den forbindelse har ordning hvor det offentlige i stor grad har monopol lagt opp til en mer fleksibel ordning for bruk av det på tjenesteproduksjon av omsorgstjenester, enten ved statlige investeringstilskuddet til heldøgns omsorgs- at det offentlige selv utfører tjenesten, eller ved at det plasser, slik at kommunene kan inngå avtaler med offentlige definerer omfanget av den private andelen, ideelle organisasjoner, boligbyggelag, private fører til liten nyetablering, manglende nytenkning, omsorgsfirma eller andre. F l e r t a l l e t mener at sterkt begrenset innovasjon og teknologisk utvikling. dette gir kommunene bedre muligheter for å skred- D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringspartiene dersy investeringstilskuddet til formålet, og støtter med sin ideologi, sin retorikk og praktiske politikk omleggingen. har bidratt til at en rekke private/ideelle tjenestepro- dusenter har måttet legge ned eller innskrenke sin K o m i t e e n er glad for at regjeringen vil styrke virksomhet kraftig. Disse medlemmer viser samarbeidet med ideelle organisasjoner innenfor også til at nyetablering av ideell eller privat virksom- helse- og omsorgssektoren. K o m i t e e n vil i den het innen sektoren er minimal. forbindelse peke på at Fornyings-, administrasjons- Disse medlemmer vil understreke at alle og kirkedepartementet har gjennomført flere samråd partier i Norge er for at man skal ha offentlig finansi- med ideelle aktører med sikte på å utnytte de mulig- erte velferdsordninger som sikrer den enkelte defi- hetene som finnes for å få til gode og forutsigbare nerte tjenester når behovet oppstår. Disse med- rammevilkår i forbindelse med offentlige anskaffel- l e m m e r viser til at den største forskjellen går på ser. Departementet viderefører dialogen med ideelle hvem som skal utøve tjenestene. Disse medlem- organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å m e r vil fremholde viktigheten av å ha en bredde inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsip- hvor både offentlige, ideelle og private kan stimulere per for et godt samarbeid. og lære av hverandre for at tjenesteproduksjonen skal K o m i t e e n merker seg at departementet vil vur- bli mest mulig effektiv og av god kvalitet til beste for dere ulike tiltak for å imøtekomme de ideelle aktøre- tjenestemottakeren. nes behov, og er enig i at dette er viktig. Disse medlemmer viser til at private/ideelle velferdsprodusenter har lang tradisjon og historisk Komiteens flertall, medlemmene fra sett har vært pionerer på en rekke helse- og omsorgs- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- oppgaver som siden har blitt naturlige oppgaver for parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- velferdsstaten. På helse- og omsorgsfeltet er de pri- p a r t i , foreslår at representantforslaget ikke bifalles. vate/ideelle aktørene på mange måter en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet, samtidig Komiteens medlemmer fra Frem- som de også opptrer som et reelt alternativ og korrek- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det i dag tiv til de offentlige institusjonene. Private/ideelle eksisterer tydelige forskjeller mellom menn og kvin- aktørers samfunnsrolle er bredt anerkjent, men poli- ner med hensyn til hvilke sektorer de ønsker å eta- tiske formuleringer og signaler om gode rammevil- blere seg innenfor. Der menn oftere etablerer seg kår for private/ideelle aktører er i liten grad konkreti- innenfor klassisk privat sektor, retter kvinner i større sert. Dette er på sett og vis symptomatisk for at man grad seg inn mot «mykere» yrker som tradisjonelt i Norge ikke har hatt en prinsipiell debatt om «vel- sett har vært omsorgstjenester og annen offentlig tje- ferdsmiks» slik en har hatt i mange andre land, dvs. nesteproduksjon. Utfordringen for de sistnevnte er at en debatt om på hvilke områder og under hvilke ram- de i stor grad er prisgitt offentlige systemer, tankesett mevilkår det offentlige og private/ideelle velferds- og til dels sterk motstand fra politisk hold. D i s s e produsenter best kan gjøre nytte av og utnytte sine Innst. 198 S – 2011–2012 3 fortrinn. D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskritts- i offentlig sektor (helse og omsorg) er 35 prosent partiets representantforslag om innføring av sam- høyere enn i private bedrifter som leverer de samme funnskontrakt, jf. Dokument 8:68 S (2009–2010), og tjenestene. Innst. 294 S (2009-2010). Disse medlemmer D i s s e m e d l e m m e r viser til følgende utta- registrerer at regjeringen ennå ikke er i nærheten av å lelse fra den tidligere sosialdemokratiske finansmi- få på plass en tilfredsstillende avtale med ideell sek- nisteren i Sverige, Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter tor som sikrer nødvendig forutsigbarhet. i 2006): Disse medlemmer har merket seg statsrå- dens svar av 9. november 2011 hvor det fremholdes «Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes pri- vate bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, at mange ideelle organisasjoner yter en viktig innsats en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og som tjenesteleverandører, at de har høy kompetanse, utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som stort engasjement og kan bidra til løsninger på vel- går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen ferdsutfordringene. D i s s e m e d l e m m e r slutter holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten seg til uttalelsen, men vil samtidig igjen påpeke faren havne i lommene til privatpersoner. Den største vin- neren er uansett alltid den som får et bedre velferds- for at mange av disse leverandørene kan ha forsvun- tilbud.» net i løpet av 5–10 år med den politikk regjeringen fører, samt at en praktisk talt ikke ser etablering av D i s s e m e d l e m m e r må bare beklage at nye tilbud innen denne sektoren.