Innst. 198 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:170 S (2010–2011)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om tiv innenfor sektorer med tjenesteproduksjon som representantforslag fra stortingsrepresentantene tradisjonelt er forbundet med det offentlige. , , Øyvind Korsberg, Det vises i denne sammenheng til barnehagesek- Harald T. Nesvik og om å bedre toren, men forslagsstillerne mener at en også innen- rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter for helsesektoren ser lignende utfordringer.

Til Stortinget Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, , Thomas Sammendrag Breen, Are Helseth, Tove Karoline Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Knutsen, og , fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger «Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne sikre likeverdige rammebetingelser for private Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter Sonja Irene Sjøli og , fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil innen de kommunale omsorgstjenestene.» Hansen, fra Senterpartiet, , og fra Kristelig Folkeparti, Forslagsstillerne framholder at verdiskaping, L a i l a D å v ø y, viser til at det er viktig å ha gode og nytenkning og entreprenørskap er elementer som forutsigbare rammer for aktører som samarbeider henger nøye sammen når velstand og samfunn skal med det offentlige om å levere ulike velferdstjenes- utvikle seg. ter. Det påpekes at kvinner i større grad enn menn K o m i t e e n er enig med regjeringen i at gode ønsker å etablere seg innenfor omsorgstjenester og offentlige fellesskapsløsninger er en forutsetning for annen offentlig tjenesteproduksjon. Etter forslagsstil- å sikre hele befolkningen likeverdige helse- og lernes syn fører motstand fra politisk hold og økono- omsorgstilbud, uavhengig av sosiale, økonomiske og misk diskriminering av privat sektor på disse områ- geografiske forhold. K o m i t e e n vil understreke at dene til en lav andel med kvinnelige gründere og erfaringene fra land med privatisering og markeds- ledere. styring av viktige velferdsområder viser at dette fører Forslagsstillerne mener en utvikling med syn- til ulikhet og uønskede skiller i befolkningen, der de kende kvinneandel er en utfordring både av hensyn til med god råd kan kjøpe seg de beste tjenestene. Der- dem som ønsker å bidra innen disse sektorene, og av for er det etter k o m i t e e n s mening av største betyd- hensyn til mangfold og kvalitet på tjenesteproduksjo- ning å sikre at en har gode offentlige fellesløsninger nen totalt sett. De mener derfor at regjeringen bør i helse- og omsorgssektoren, slik at alle innbyggerne utarbeide en konkret plan for å ivareta private initia- sikres likeverdige og gode tjenester. 2 Innst. 198 S – 2011–2012

Ideelle og private omsorgsytere m e d l e m m e r mener dette er en vesentlig årsak til K o m i t e e n er enig i at private tilbydere, og spe- den lave andel kvinnelige gründere og ledere. D i s s e sielt ideelle aktører, utgjør et viktig supplement i m e d l e m m e r viser til at regjeringen gang på gang helse- og omsorgssektoren. Det er kommunene som har uttalt at den ønsker flere kvinnelige gründere. finansierer og yter mange av de viktigste tilbudene, Samtidig ekskluderer man bransjen hvor kvinnene er for eksempel innen eldreomsorgen. suverene, nemlig helse og omsorg. Disse med- K o m i t e e n vil understreke at kommunene har l e m m e r vil fremholde at mange kvinner kunne gått stor frihet til å bestemme innretningen på slike tilbud, fra ufrivillig deltid til lederjobb i eget firma dersom herunder om man vil samarbeide med private aktører. de bare hadde sluppet til gjennom konkurranse på offentlige tjenester. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sterkere kon- Komiteens flertall, medlemmene fra kurranse på alle andre områder har vist seg å være en Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- drivkraft for investeringer og utvikling av ny tekno- parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- logi. Disse medlemmer vil fremholde at dagens p a r t i , viser til at regjeringen i den forbindelse har ordning hvor det offentlige i stor grad har monopol lagt opp til en mer fleksibel ordning for bruk av det på tjenesteproduksjon av omsorgstjenester, enten ved statlige investeringstilskuddet til heldøgns omsorgs- at det offentlige selv utfører tjenesten, eller ved at det plasser, slik at kommunene kan inngå avtaler med offentlige definerer omfanget av den private andelen, ideelle organisasjoner, boligbyggelag, private fører til liten nyetablering, manglende nytenkning, omsorgsfirma eller andre. F l e r t a l l e t mener at sterkt begrenset innovasjon og teknologisk utvikling. dette gir kommunene bedre muligheter for å skred- D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringspartiene dersy investeringstilskuddet til formålet, og støtter med sin ideologi, sin retorikk og praktiske politikk omleggingen. har bidratt til at en rekke private/ideelle tjenestepro- dusenter har måttet legge ned eller innskrenke sin K o m i t e e n er glad for at regjeringen vil styrke virksomhet kraftig. Disse medlemmer viser samarbeidet med ideelle organisasjoner innenfor også til at nyetablering av ideell eller privat virksom- helse- og omsorgssektoren. K o m i t e e n vil i den het innen sektoren er minimal. forbindelse peke på at Fornyings-, administrasjons- Disse medlemmer vil understreke at alle og kirkedepartementet har gjennomført flere samråd partier i Norge er for at man skal ha offentlig finansi- med ideelle aktører med sikte på å utnytte de mulig- erte velferdsordninger som sikrer den enkelte defi- hetene som finnes for å få til gode og forutsigbare nerte tjenester når behovet oppstår. Disse med- rammevilkår i forbindelse med offentlige anskaffel- l e m m e r viser til at den største forskjellen går på ser. Departementet viderefører dialogen med ideelle hvem som skal utøve tjenestene. Disse medlem- organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å m e r vil fremholde viktigheten av å ha en bredde inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsip- hvor både offentlige, ideelle og private kan stimulere per for et godt samarbeid. og lære av hverandre for at tjenesteproduksjonen skal K o m i t e e n merker seg at departementet vil vur- bli mest mulig effektiv og av god kvalitet til beste for dere ulike tiltak for å imøtekomme de ideelle aktøre- tjenestemottakeren. nes behov, og er enig i at dette er viktig. Disse medlemmer viser til at private/ideelle velferdsprodusenter har lang tradisjon og historisk Komiteens flertall, medlemmene fra sett har vært pionerer på en rekke helse- og omsorgs- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- oppgaver som siden har blitt naturlige oppgaver for parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- velferdsstaten. På helse- og omsorgsfeltet er de pri- p a r t i , foreslår at representantforslaget ikke bifalles. vate/ideelle aktørene på mange måter en integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet, samtidig Komiteens medlemmer fra Frem- som de også opptrer som et reelt alternativ og korrek- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det i dag tiv til de offentlige institusjonene. Private/ideelle eksisterer tydelige forskjeller mellom menn og kvin- aktørers samfunnsrolle er bredt anerkjent, men poli- ner med hensyn til hvilke sektorer de ønsker å eta- tiske formuleringer og signaler om gode rammevil- blere seg innenfor. Der menn oftere etablerer seg kår for private/ideelle aktører er i liten grad konkreti- innenfor klassisk privat sektor, retter kvinner i større sert. Dette er på sett og vis symptomatisk for at man grad seg inn mot «mykere» yrker som tradisjonelt i Norge ikke har hatt en prinsipiell debatt om «vel- sett har vært omsorgstjenester og annen offentlig tje- ferdsmiks» slik en har hatt i mange andre land, dvs. nesteproduksjon. Utfordringen for de sistnevnte er at en debatt om på hvilke områder og under hvilke ram- de i stor grad er prisgitt offentlige systemer, tankesett mevilkår det offentlige og private/ideelle velferds- og til dels sterk motstand fra politisk hold. D i s s e produsenter best kan gjøre nytte av og utnytte sine Innst. 198 S – 2011–2012 3 fortrinn. D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskritts- i offentlig sektor (helse og omsorg) er 35 prosent partiets representantforslag om innføring av sam- høyere enn i private bedrifter som leverer de samme funnskontrakt, jf. Dokument 8:68 S (2009–2010), og tjenestene. Innst. 294 S (2009-2010). Disse medlemmer D i s s e m e d l e m m e r viser til følgende utta- registrerer at regjeringen ennå ikke er i nærheten av å lelse fra den tidligere sosialdemokratiske finansmi- få på plass en tilfredsstillende avtale med ideell sek- nisteren i Sverige, Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter tor som sikrer nødvendig forutsigbarhet. i 2006): Disse medlemmer har merket seg statsrå- dens svar av 9. november 2011 hvor det fremholdes «Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes pri- vate bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, at mange ideelle organisasjoner yter en viktig innsats en forutsetning for at velferden skal kunne bevares og som tjenesteleverandører, at de har høy kompetanse, utvikles er faktisk bedrifter i velferdssektoren som stort engasjement og kan bidra til løsninger på vel- går med økonomisk gevinst. Og det finnes ingen ferdsutfordringene. D i s s e m e d l e m m e r slutter holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten seg til uttalelsen, men vil samtidig igjen påpeke faren havne i lommene til privatpersoner. Den største vin- neren er uansett alltid den som får et bedre velferds- for at mange av disse leverandørene kan ha forsvun- tilbud.» net i løpet av 5–10 år med den politikk regjeringen fører, samt at en praktisk talt ikke ser etablering av D i s s e m e d l e m m e r må bare beklage at nye tilbud innen denne sektoren. D i sse medlem- dagens norske regjering ikke deler Feldts oppfatning. m e r vil også fremholde viktigheten av det private Disse medlemmer vil påstå at regjeringens nær- kommersielle elementet av tjenesteutøvere innen mest «anti-kapitalistiske» holdning er et vesentlig sektoren som i høyeste grad kvalifiserer til de samme hinder for å sikre et bærekraftig velferdstilbud innen karakteristika. Disse medlemmer registrerer at omsorgstjenestene. Regjeringens politikk er til det går et slags politisk skille mellom hvem som tar direkte hinder for en rekke kvinnelige gründere som ut utbytte, og hvem som fører overskuddet tilbake i ønsker å etablere bedrifter innen omsorgssektoren, driften. Profitt og konkurranse fremstår som skjells- samt til generelt hinder for nyskaping og innovasjon. ord. Disse medlemmer vil peke på at samtlige D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bak- vestlige land som har hatt en formidabel velstandsut- grunn det er av stor viktighet å få på plass virkemidler vikling, særlig etter 2. verdenskrig, har fått dette på som sikrer likeverdige rammebetingelser for de ulike grunn av virksomheter som har klart å øke produkti- aktørene som tilbyr omsorgstjenester. viteten og skape overskudd som har gått til nyinves- D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på barneha- teringer, utvikling og utvidelse. Denne utviklingen gesektoren som et viktig område for kvinnelige med konkurranse og muligheten til å skape over- ledere. Disse medlemmer viser til at kvinner er skudd har igjen ført til økte ressurser til stat og kom- med i ni av ti gründerteam innen denne sektoren og mune, som har gjort det mulig å bygge ut de velferds- står for en stor del av lederskapet. Disse med- ordningene Norge har i dag. Disse medlemmer l e m m e r opplever at regjeringen ikke tar nærings- vil derfor fremholde viktigheten av en sunn konkur- virksomhet innen kvinnedominert sektor på alvor. ranse om tjenesteutøvelsene også innenfor de områ- D i s s e m e d l e m m e r vil vise til oppslaget på der der det offentlige har et særlig ansvar. NRK Kveldsnytt 9. februar 2012 hvor det kommer Disse medlemmer finner grunn til å påpeke frem at det nå skjer en omfattende kvalitetssenking at staten selv setter krav til kommunene, som den av barnehagetilbudet, fordi kommunene ikke lenger største velferdsprodusenten, om å gå med overskudd får øremerkede penger fra staten. Med ordningen i som kan settes av på fond, eller brukes til investerin- dag får de private barnehagene 90 prosent av det som ger. Hvis private/ideelle gjør noe tilsvarende, så budsjetteres til de kommunale barnehagene, men der fremstilles det nærmest som kriminelt. D i s s e er ofte utgifter til for eksempel strøm eller vikarer m e d l e m m e r viser til en enkel beregning fra NHO lagt inn i andre budsjett. Dermed kan det oppstå Service basert på hva som var konkurranseutsatt skjevfordelinger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at innen omsorgstjenester i norske kommuner i 2010. Private Barnehagers Landsforbund hevder at regje- NHO Service omsatte for rundt 1,4 mrd. kroner innen ringen har laget et finansieringssystem som kommu- helse og omsorg og fikk et samlet driftsresultat fra nene overhodet ikke har et system for å kunne hånd- dette på rundt 50 mill. kroner etter skatt. Samtidig har tere. D i s s e m e d l e m m e r viser til at konsekven- disse bedriftene spart kommunene for rundt 220 mill. sene er en kvalitetssenking av tilbudet med blant kroner i forhold til om kommunene skulle levert tje- annet lavere bemanning, færre vikarer og dårligere nestene selv (iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I til- lønn til ansatte. legg kommer 28 prosent skatt til staten på driftsresul- D i s s e m e d l e m m e r påpeker også at Norge tatet i bedriftene (19 mill. kroner). Det er heller ikke ikke hadde vært i nærheten av full barnehagedekning uten samfunnsøkonomisk betydning at sykefraværet uten de private bidragene. Disse medlemmer 4 Innst. 198 S – 2011–2012 registrerer at mange barn nå lider fordi regjeringen l e m m e r mener dette skaper unødig stort byråkrati fører en politikk som rammer de private aktørene og og stor uforutsigbarhet for de involverte parter. dermed fjerner et viktig mangfold også innen barne- D i s s e m e d l e m m e r mener dette igjen kan føre til vernet. Dette er meget alvorlige sider ved regjerin- at lovgivers intensjon om samarbeid mellom det gens ideologiske nedprioritering av yrker med høy offentlige og private/ideelle tjenesteleverandører, andel kvinnelig lederskap, og disse medlemmer slik det blant annet er nedfelt i lov om sosiale tjenes- vil derfor på det sterkeste oppfordre regjeringen til å ter, ikke blir fulgt opp i praksis. ta en full gjennomgang av sin næringspolitikk sett Disse medlemmer fremmer følgende for- opp mot hvilke kjønnsmessige signaler den sender ut. slag: D i s s e m e d l e m m e r vil i forbindelse med likebehandling også trekke frem kompensasjonsord- «Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å ningen for merverdiavgift. Disse medlemmer sikre likeverdige rammebetingelser for private viser til at formålet med den generelle kompensa- bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter/ sjonsordningen for kommunesektoren er å nøytrali- innen de kommunale omsorgstjenestene.» sere de konkurransevridninger som merverdiavgiften kan gi opphav til ved kommunenes valg mellom å Innovasjon og omsorg produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å kjøpe dem fra private virksomheter (med K o m i t e e n vil understreke at innovasjon og avgift). D i s s e m e d l e m m e r viser til at for å mot- nytenkning innenfor helse- og omsorgssektoren er virke nye konkurransevridninger som kompensa- svært viktig for å kunne møte framtidens behov på sjonsordningen kan gi opphav til, er private eller dette feltet. K o m i t e e n peker på at slik aktivitet ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, foregår innenfor mange samfunnsområder, både i undervisningstjenester eller sosiale tjenester som høgskole- og universitetssystemet, i næringslivet, i kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre spesialisthelsetjenesten og i de kommunale helse- og ved lov, omfattet av ordningen. Disse medlem- omsorgstjenestene. m e r registrerer at det nå har blitt en debatt mellom K o m i t e e n er glad for at regjeringen i sitt kommunene og skattemyndighetene om hvilke tje- arbeid understøtter denne utviklingen, og viser til det nester og hvilket omfang av tjenester som faller inn regjeringsoppnevnte Hagen-utvalget, som leverte sin under ordningen. Det stilles omfattende dokumenta- rapport Innovasjon i omsorg i juni 2011; en rapport sjonskrav fra skattemyndighetene til kommunene. Vi som peker på nye muligheter i helse- og omsorgssek- ser eksempler på at skattemyndighetene hevder at toren gjennom bedre utnytting av IKT og velferds- brukeren/pasienten ikke har et rettskrav på tjenesten, teknologi. K o m i t e e n mener dette er interessant og selv om kommunen er lovpålagt å levere den. D i s s e vil også nevne at regjeringen vil komme med en stor- m e d l e m m e r mener dette synliggjør at det er behov tingsmelding som omhandler IKT, velferdsteknologi for et langt klarere lovverk som gir både kommuner og e-helse. K o m i t e e n ser fram til en slik melding. som har et sørge for-ansvar, og private og ideelle tje- nesteleverandører den nødvendige forutsigbarhet. D i s s e m e d l e m m e r har også registrert at skattemyndighetene har stilt spørsmål om pasienter Forslag fra mindretall på private sykehjem, som kommunen har avtale med, Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: har et rettskrav på sykehjemsplass som kommer inn Forslag 1 under refusjonsordningen. Disse medlemmer mener at slik reglene praktiseres i dag, er faren stor Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak for å for at skatteetaten vil bygge opp omfattende helse- og sikre likeverdige rammebetingelser for private sosialfaglig kompetanse, som i sin tur skal «over- bedrifter og offentlige selskaper/foretak/enheter/ prøve» kommunale enkeltvedtak. Disse med- innen de kommunale omsorgstjenestene. Innst. 198 S – 2011–2012 5

Komiteens tilråding Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folke- parti.

K o m i t e e n viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Harald T. Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter – bifalles ikke.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 16. februar 2012

Bent Høie leder ordfører 6 Innst. 198 S – 2011–2012

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 9. november 2011

Dokument 8:170 S (2010-2011) – Representant- Regjeringen mener ikke private er en trussel mot forslag fra Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind velferden. På flere viktige samfunnsområder utgjør Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen om private et viktig supplement til offentlige tjenester. I å bedre rammebetingelsene for private omsorgs- rusomsorgen er innslaget av ideelle stort, og private bedrifter utgjør omlag 60 prosent av tjenesteyterne. Det offent- Jeg viser til brev av 4. oktober 2011, der komi- lige skal betale for grunnleggende tjenester. Vi må teen ber om min uttalelse til privat forslag fra repre- sikre at pengene blir brukt på best mulig måte og sentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind kommer innbyggerne til gode, samtidig som ansatte Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen om å sikres gode arbeidsvilkår, lønn og pensjonsordninger. bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrif- ter. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser Forslag: Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas- for å sikre likeverdige rammebetingelser ser skal stimulere kommunene til å fornye og øke til- for private bedrifter og offentlige selska- budet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for per/foretak/enheter innen de kommunale personer med behov for heldøgns helse- og sosialtje- omsorgstjenestene. nester. Det gis også tilskudd til utbygging og renove- SVAR: ring av fellesareal for å oppnå tilbud om heldøgns tje- nester. Regjeringen har som mål å gi tilsagn om til- Det er kommunene som er ansvarlige for å finan- skudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008– siere og yte nødvendige og forsvarlige omsorgstje- 2015. nester. I henhold til både kommunehelsetjenestelo- For å gjøre investeringstilskuddet til heldøgns ven og ny helse- og omsorgstjenestelov står den omsorgsplasser mer fleksibel, har regjeringen endret enkelte kommune fritt til å levere tjenestene selv, ordningen slik at kommunene kan bestemme om de kjøpe tjenestene av private eller en kombinasjon av vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, bolig- dette. Private må derfor ha en avtale med kommunen. byggelag, private omsorgsfirma eller andre. Bak- Private står selvfølgelig fritt til å etablere og tilby grunnen for endringen var begrensninger i regelver- helse- og omsorgstjenester i tillegg til de offentlig ket som medførte at bare ideelle aktører kunne få finansierte tjenestene. videretildelt investeringstilskuddet dersom ikke kommunen sto som eier av bygget. En gjennomgang Ideelle og private omsorgsytere av regelverket viste i tillegg at statsstøtteregelverket Hver dag gjør både ansatte i privat sektor, ideelle gjorde ordningen svært krevende for kommunene og organisasjoner og offentlig sektor en fantastisk inn- at det var vanskelig å skille mellom ideelle og kom- sats for at eldre skal ha gode dager og få god omsorg. mersielle aktører i forhold til statsstøtte. Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal Anledningen til å viderefordele tilskuddet til ide- være trygge på at de får hjelpen de trenger. Livet skal elle aktører er derfor erstattet med en mer generell fortsatt ha innhold og opplevelser. Dét er vårt mål. ordning. Den beste løsningen, som også er i samsvar Regjeringens forsvar av gode offentlige felles- med prinsippene nedfelt i kommuneloven og kom- kapsløsninger er ikke et angrep på små private aktø- munehelsetjenesteloven, er at kommunene selv kan rer. Det er et forsvar av ordninger som sikrer alle et vurdere hvilke samarbeidspartnere som lokalt anses å likeverdig tilbud uavhengig av økonomi og sosial være mest hensiktsmessige. På samme måte som de bakgrunn. Erfaringer fra land med et stort innslag av også har anledning til å la andre utføre tjenestene på private viser oss at når markedet får ansvar for å løse sine vegne. de store oppgavene som helse og skole, skapes det Det nye regelverket sikrer økte muligheter for også skiller mellom de som har råd til å kjøpe seg samarbeid samtidig som kravet om langsiktige avta- bedre tjenester og de som ikke har det. Et slikt skille ler på 30 år også sikrer at tilskuddet blir forbeholdt vil denne regjeringen motarbeide, og derfor vil vi for- formålet som er heldøgns omsorgsplasser. Det gis bedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsord- fortsatt godt rom for samarbeid med ideelle aktører, ningene. samtidig som boligbyggelag og andre private nå også Innst. 198 S – 2011–2012 7 kan bygge ut omsorgsplasser dersom kommunene arbeidsforhold, samtidig som vi skal stille klare krav ønsker det. til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Regelverket om offentlige anskaffelser er derfor viktig for å iva- Styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner reta det offentliges ansvar for helse- og sosialtjenes- innenfor helse og omsorg ter av god kvalitet og til riktig pris. Handlingsrommet Frivillige organisasjoner er en kanal for engasje- i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og de ment og deltakelse og har stor betydning for livskva- rettslige rammene EØS-avtalen setter, må brukes for litet, fellesskap og utvikling i samfunnet. Gjennom at ideelle organisasjoner skal være viktige bidragsy- omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon tere til offentlige tjenester. yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av På denne bakgrunnen har regjeringen besluttet å økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karak- gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige ter. Å skape gode rammevilkår og en sterkere aner- anskaffelser i helse- og sosialsektoren og mer forut- kjennelse av frivillig sektor er et kjernepunkt i regje- sigbare rammevilkår for leverandørene innenfor gjel- ringens politikk. Regjeringen fører derfor en aktiv dende nasjonale og EØS-rettslige rammer. frivillighetspolitikk. Det eksisterer en rekke ordnin- Regjeringen vil videreføre dialogen med ideelle ger som støtter opp under sektoren, som for eksempel organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å merverdikompensasjon og andre statlige tilskudd. inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsip- I helse- og omsorgssektoren yter mange ideelle per for et godt samarbeid, og oppfordre kommunene organisasjoner en viktig innsats som tjenesteleveran- til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organi- dører. Disse har høy kompetanse og stort engasje- sasjoner. Regjeringen ønsker at dialogen om en sam- ment, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfor- arbeidsavtale blant annet skal munne ut i etablering dringene. Staten og kommunene er avhengig av inn- av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle satsen til disse leverandørene for å sikre borgerne organisasjonene. Kontaktforumet kan møtes en til to gode tjenester. Regjeringen vil ikke privatisere eller ganger i året og drøfte sentrale spørsmål som berører kommersialisere grunnleggende velferdstjenester, de ideelle organisasjonenes rolle og arbeidsvilkår men vil videreutvikle samhandlingen mellom offent- som tjenesteleverandør. lig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjo- Regjeringen vil videre arbeide for å opprettholde ner. krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrak- Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- ter. mentet har på denne bakgrunn gjennomført flere For nærmere omtale at tiltakene henviser jeg til samråd med de ideelle organisasjonene for å få bedre Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kunnskap om hvilke utfordringer de står overfor. De budsjettproposisjon for 2012 (Prop 1 S (2011– ideelle organisasjonene er opptatt av gode og forut- 2012)). sigbare rammevilkår i forbindelse med at det offent- lige gjennomfører sine anskaffelser. De har reist en Innovasjon og omsorg rekke spørsmål knyttet til blant annet kontraktenes lengde, bruk av rammeavtaler og fastsettelse av rele- I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og vante og gode kvalitetskrav der også de ideelles sær- bærekraftig Norge foreslo regjeringen å nedsette et trekk blir tilstrekkelig verdsatt. Fornyings-, adminis- utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte trasjons- og kirkedepartementet har blant annet på framtidas omsorgsutfordringer. Utvalget ble opp- bakgrunn av disse samtalene og med innspill fra nevnt i statsråd 26. juni 2009. berørte departementer vurdert ulike tiltak for å møte Utvalget fikk som mandat blant annet å vurdere disse utfordringene. mulighetene for å utvikle nye eier- og driftsformer og Det er et offentlig ansvar at vi har helse- og sosi- samvirketiltak, basert på et utvidet samarbeid med altjenester av god kvalitet. Disse kan leveres av det brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter. Samti- offentlige selv eller kjøpes av leverandører av slike dig skulle utvalget vurdere mulighetene for produkt- tjenester. Dersom andre enn det offentlige skal levere utvikling gjennom et samarbeid mellom næringsliv slike tjenester, er det viktig at dyktige aktører, som de og offentlig sektor på omsorgsfeltet, med spesiell ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å levere vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi. sine tjenester til det offentlige, og til riktige priser. Utvalget presenterte sin rapport 16. juni 2011. Leverandører som bidrar til velferdsproduksjonen til Utredningen er nå ute på høring med høringsfrist det offentlige, skal ha forutsigbare avtalevilkår og 15. november 2011. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen