2010 23. mars – Dagsorden 2513 Møte tirsdag den 23. mars 2010 kl. 10 å kjøpe et betydelig antall kvoter gjennom kyotome- kanismene. I Klassekampen 10. februar kan vi imid- President: M a r i t N y b a k k lertid lese at bare 27 øre av hver klimakvotekrone når frem til miljøprosjektene de er tiltenkt. 6. februar mel- D a g s o r d e n (nr. 61): der Klassekampen at Regjeringen sliter med å skaf- 1. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren fe nok klimakvoter i løpet av kyotoperioden. Hittil er 2. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov om bare 660 000 tonn CO2-kvoter FN-godkjent av et to- merverdiavgift talt behov på 25 millioner tonn innen 2012. Av dem er (Innst. 194 L (2009–2010), jf. Prop. 73 L (2009– 522 000 tonn fra et skogprosjekt på New Zealand, til 2010)) tross for at Norge er restriktiv med å melde inn skog 3. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag i klimaregnskapet hjemme. fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Arve Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at den grøn- Kambe om en gjennomgang av avgiftene på drivstoff ne utviklingsmekanismen virker etter hensikten, at (Innst. 185 S (2009–2010), jf. Dokument 8:31 S forvaltningen av kvoteregimet blir mindre kostnads- (2009–2010)) krevende og mer klimaeffektiv, og at Norge klarer å 4. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag levere på sine kvotebehov i kyotoperioden og frem til fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. 2020?» Nesvik og Christian Tybring-Gjedde vedrørende skat- 9. Interpellasjon fra representanten Henning Skumsvoll tefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikrin- til olje- og energiministeren: ger og treningskort «Høsten 2008 sendte Olje- og energidepartemen- (Innst. 187 S (2009–2010), jf. Dokument 8:41 S tet på høring NVEs forskriftsutkast angående krav til (2009–2010)) kompetanse hos nettselskap. Forslaget innebærer at 5. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag NVE skal kunne fastsette hvilken bemanning det en- fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf kelte nettselskap skal ha.Flere av forslagene i forskrifts- Leirstein og Ketil Solvik-Olsen om å gi regjeringen utkastet er kontroversielle, og har møtt stor motstand fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og fra en bortimot samlet kraftbransje samt mange loka- elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy le fagforeninger. Bransjen ønsker å bruke sine perso- strømpris nellressurser effektivt for å sikre høy kvalitet og lave (Innst. 197 S (2009–2010), jf. Dokument 8:44 S kostnader for forbrukerne. Storsamfunnet bør fokuse- (2009–2010)) re på å stille krav til tjenesten som leveres, ikke stille 6. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag krav til antall mennesker man skal bruke når arbeidet fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dag- utføres. NVEs forslag til forskriftsendring må ansees run Eriksen og Knut Arild Hareide om bistand til som ny politikk, og burde vært fremlagt for debatt i Island uavhengig av IceSave-avtalens skjebne Stortinget. (Innst. 196 S (2009–2010), jf. Dokument 8:46 S Vil statsråden sikre at saken fremmes for Stortin- (2009–2010)) get, og vil statsråden i en slik sak vektlegge behovet 7. Interpellasjon fra representanten Øyvind Halleraker til for fleksibilitet hos de enkelte nettselskapene, slik at finansministeren: lokale variasjoner kan hensyntas?» «Årets statsbudsjett er vedtatt med 45 milliar- 10. Interpellasjon fra representanten Siri A. Meling til der kr større overføring fra Statens pensjonsfond ut- olje- og energiministeren: land enn handlingsregelen skulle tilsi. Høyre er opp- «Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med tatt av at handlingsrommet som handlingsregelen gir energiressurser. Vi har alle forutsetninger for å være oss, må anvendes på innsatsfaktorer som gir vekst- Europas ledende leverandør av fornybar energi. Sam- kraft og grunnlag for framtidig velferd. Viktige områ- tidig har denne vinteren igjen demonstrert sårbarhe- der er forskning og utdanning, stimulanser til nærings- ten i vår vannkraftbaserte kraftforsyning. Lite nedbør, livet og ikke minst infrastrukturinvesteringer. Det kan høyt forbruk på grunn av sterk kulde og redusert pro- vise seg vanskelig både å trappe ned velferdsordninger duksjonsnivå i kjernekraft og fossilt basert kraftpro- og finne midler til helt nødvendige investeringer in- duksjon i Sverige og Danmark på grunn av vedlikehold nenfor transportsektoren i arbeidet med å normalisere eller driftsproblemer har gitt en anstrengt kraftforsy- situasjonen. ning i Norge og svært høye kraftpriser. Dette rammer Er statsråden villig til å ta i bruk alternative orga- både husholdninger og næringsliv. Flere industribe- nisasjons- og finansieringsmodeller, som i større grad drifter har valgt å stenge ned produksjonen på grunn kan fristille viktige transportinvesteringer fra de årlige av de høye strømprisene. statsbudsjettene, og vil han foreslå slike modeller for å Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en stabil unngå kutt i forhold til vedtatte planer og på den måten kraftforsyning uten slike dramatiske prisøkninger for også løse viktige oppgaver smartere og raskere?» forbrukerne de nærmeste årene?» 8. Interpellasjon fra representanten Nikolai Astrup til 11. Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til finansministeren: olje- og energiministeren: «Forpliktelsene i klimaforliket gjør det nødvendig «Det er generell politisk enighet om å satse på 2514 23. mars – Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 2010 energieffektivisering. Dette kommer dog tidvis i kon- Frank Bakke Jensen (H) [10:00:37]: På vegne av flikt med noen partiers ønske om energiomlegging fra representantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve, strøm til alternative energibærere og/eller -kilder. For Bjørn Lødemel og meg selv vil jeg framsette et represen- eksempel ønsker Regjeringen storstilt satsing på fjern- tantforslag om en strategi for norsk bergindustri. varmeutbygging, samtidig som klimaforliket tilsier at passivhus skal være standarden fra 2020, hvor behov Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- for tilført energi blir minimalt. I forslag til nye TEK- mentsmessig måte. forskrifter ønsker man å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm basert på vann og vind er både rent og effektivt. Tilsvarende ser man i arbeidet med energimerkeordningen, hvor S a k n r . 1 [10:01:04] konflikten mellom strøm og biovarme skaper politiske utfordringer. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren Er statsråden enig i at hovedfokuset primært må være energieffektivisering, og hvordan vil statsråden Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:01:25]: Også sikre at fokus på energiomlegging ikke går på bekost- i utenrikspolitikken er det sakene som fanger oppmerk- ning av fokus på energieffektivisering?» somheten: nye bosettinger i Øst-Jerusalem, militær offen- 12. Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelova mv. siv i Sør-Afghanistan, jordskjelv i Haiti og Chile, nedrust- (Lovvedtak 39 (2009–2010), jf. Innst. 160 L (2009– ningsforhandlinger mellom USA og Russland, møte om 2010), Prop. 14 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 104 samarbeid i Arktis, et kommende EU-toppmøte; listen som (2008–2009)) fyller den utenrikspolitiske dagsordenen, blir lett lang. 13. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø- Men over enkeltsakene er det til ulike tider forhold eller loven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven hendelser som definerer tyngdelover i utenrikspolitikken. og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven I tiåret vi forlater, står terrorangrepet mot USA 11. septem- (Lovvedtak 40 (2009–2010), jf. Innst. 158 L (2009– ber 2001 fram som en slik hendelse. Utfordringer knyttet 2010), Prop. 16 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 79 til statenes nasjonale sikkerhet har dominert utenriks- og (2008–2009)) sikkerhetspolitikkens utsyn og handlemåte i dette tiåret. 14. Stortingets vedtak til lov om fornybar energiproduk- Dette vil vare ved når vi nå går inn i et nytt tiår. Samtidig sjon til havs (havenergilova) vokser det fram nye, tunge endringskrefter som får av- (Lovvedtak 41 (2009–2010), jf. Innst. 176 L (2009– gjørende innflytelse også på utenrikspolitikken. I økende 2010), Prop. 8 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 107 grad får vi endrede livsbetingelser og kamp om ressurser (2008–2009)) som følge av klimaendringene, virkningene av den globa- 15. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmil- le økonomiske krisen og fremveksten av det vi hittil har jøloven og folketrygdloven (bedre muligheter for å kalt store utviklingsland som tunge og sentrale aktører i kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver) en stadig sterkere globalisert verdensøkonomi. (Lovvedtak 42 (2009–2010), jf. Innst. 183 L (2009– Gjennom det siste tiåret har vi sett hvordan finanskri- 2010) og Prop. 64 L (2009–2010)) sen slo inn i realøkonomien. Den viste seg å være global 16. Stortingets vedtak til lov om lønnsnemndbehandling og fikk ringvirkninger i alle verdenshjørner, med grad- av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og vise konsekvenser for alle politikkområder. Nå, ett år etter, NHO Service vedrørende opprettelse av tariffavtale i ser vi at dette fortsatt spiller seg ut. Selv om det er hånd- virksomheter innenfor helse og omsorg, attføring og faste tegn på at verdensøkonomien tar seg opp igjen, kan bedriftshelsetjeneste vi fastslå at verden ikke blir som den var. (Lovvedtak 43 (2009–2010), jf. Innst. 170 L (2009– Finanskrisen kom heller ikke alene. I 2008 skapte kraf- 2010) og Prop. 74 L (2009–2010)) tige