DOCSLIB.ORG

Balansekunst Og Retorisk Spagat

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Balansekunst Og Retorisk Spagat Balansekunst og retorisk spagat Hvordan den retoriske situasjonen påvirker politiske partiers formidling av holdninger og verdier. Kristine Welde Tranås Masteroppgave Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høst 2018 II Balansekunst og retorisk spagat Hvordan den retoriske situasjonen påvirker politiske partiers formidling av holdninger og verdier III © Kristine Welde Tranås 2018 Balansekunst og retorisk spagat Kristine Welde Tranås http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å komme med et bidrag til teorien om den retoriske situasjonen ved å undersøke hvordan politiske partiers bruk av retoriske topoi kan ses i lys av den retoriske situasjonen og ulike rådende doxa. For å belyse dette, gjør jeg en flercase-studie der jeg foretar en toposanalyse av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets respektive retorikk i flyktningdebattene i Stortinget i forbindelse med krigen i det tidligere Jugoslavia i 1994 og flyktningkrisen og krigen i Syria i 2014 og 2015. Oppgaven tar utgangspunkt i Lloyd F. Bitzers (1968) teoretiske rammeverk om den retoriske situasjonen, modifisert av Richard E. Vatz’ (1973) kritikk og Øyvind Ihlens (2007) forståelse av den retoriske situasjonen som overliggende og vedvarende snarere enn rent situasjonell. Funnene styrker Bitzers påstand om betydningen av den retoriske situasjonen, ved å vise at begge partier justerer eller endrer sine retoriske strategier i møte med endrede retoriske føringer. Videre viser analysene hvordan dette gir seg utslag i manøvrering mellom ulike rådende doxa. Analysene viser at Fremskrittspartiet fremstår nokså konsekvent i sine retoriske strategier, de to debattene sett under ett, men justerer aspekter ved retorikken i møte med de retoriske føringene som et sammensatt retorisk publikum, partiets sakseierskap til innvandringspolitikk og forskjellen mellom å sitte i opposisjon og posisjon, representerer. Arbeiderpartiet befinner seg i langt større grad i en retorisk spagat der de ønsker å formidle ulike doxa og framstille seg selv både som restriktive og liberale. Partiets mest essensielle retoriske føringer synes i så måte å være de sprikende interessene i deres velgermasse, partiets fundamentale syn på seg og selv og Fremskrittspartiet, samt den massive tilstrømmingen av asylsøkere som kom til Norge over Storskog høsten 2015. Et annet hovedfunn er at begge partier forholder seg til et doxa om flyktning- og innvandringsdebatt som et moralsk anliggende der det er moral som er det styrende prinsippet for politikken. Dette framstår som en retorisk føring for hvordan debatten skal føres, uavhengig av endringer i den retoriske situasjonen. Det fører til at begge partier lar debatten bli en moralsk kamp der de opphøyer egne verdier og anklager motstanderne for umoral og for å bedrive moralisering. V VI Abstract The purpose of this thesis is to provide a contribution to the theory of the rhetorical situation by researching how political parties’ use of theoretical topoi can be understood in light of the rhetorical situation and different prevailing doxa. To shed light on this I perform a multiple case study where I do a topos analysis of the Norwegian Labour Party (Arbeiderpartiet) and The Progress Party’s (Fremskrittspartiet) respective use of rhetoric in the debate on refugees in the Norwegian parliament, Stortinget, in connection with the war in former Jugoslavia in 1994 and the war in Syria in 2014 and 2015. The thesis relies on Lloyd F. Bitzers (1968) theoretical framework of the rhetorical situation, modified by the critique presented by Richard E. Vatz (1973) and Øyvind Ihlen’s (2007) understanding of the rhetorical situation as overlying and constant, rather than situational. The findings support Bitzer’s claim of the importance of the rhetorical situation by showing that both parties adjust or alter their rhetorical strategies when faced with changes in the rhetorical constraints. The analysis further shows how this causes the parties to maneuver between different prevailing doxa. The analysis shows that The Progress Party appears rather consistent in their rhetorical strategies, when we compare the two debates. They do however adjust their rhetoric somewhat facing the rhetorical constraints of a complex rhetorical audience, the party’s issue ownership regarding immigration politics and the difference between being in opposition and in government. The Labour Party finds themselves to a higher degree in a rhetorical split, where they seem to want to convey different doxa and present themselves as both strict and liberal. The party’s most essential rhetorical constraints in that regard seem to be the differences in attitude among their voters, the way they view themselves in relation to The Progress Party, and the massive number of refugees crossing into Norway at Storskog in the fall of 2015. Another major finding is that both parties seem to adhere to a doxa about the refugee debate as a moral concern where moral is the ruling political principle. This appears to be a rhetorical constraint that dictates the debate, independent of changes in the rhetorical situation. This leads to both parties treating the debate as a moral fight, where they exalt their own values and accuse their adversaries of immorality and of moralizing. VII VIII Forord Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk min veileder Øyvind Ihlen for helt uvurderlig hjelp i arbeidet med denne oppgaven; for stor faglig hjelp, tålmodighet, presise og konstruktive tilbakemeldinger og engasjement. Videre vil jeg takke tjukke slekta. Takk til mamma for skrivestue-opphold hjemme på Steinkjer sommeren 2018, med rikelige mengder vin og oppmuntring når det røynet på. Takk til mamma, pappa, Hanna og Marie for korrekturlesing og gode kommentarer og innspill i sluttfasen. Alle eventuelle feil og mangler i oppgaven, står jeg selv ansvarlig for. Kristine Welde Tranås Oslo, 1. desember 2018. IX Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................................ 1 1.1 Problemstilling og formål med oppgaven ........................................................................ 2 1.2 Overblikk over de to flyktningdebattene .......................................................................... 4 1.3 Oppgavens oppbygging .................................................................................................... 5 2 Teoretisk tilnærming ............................................................................................................... 6 2.1 Den retoriske situasjonen ................................................................................................. 6 2.2 Topikken ......................................................................................................................... 11 2.2.1 Ulike forståelser av toposbegrepet .......................................................................... 11 2.2.2 Argumentets dualitet ............................................................................................... 15 2.2.3 Edward P.J. Corbetts kategoriseringer .................................................................... 16 2.3 Doxa ............................................................................................................................... 18 3 Metode ................................................................................................................................... 20 3.1 Kvalitativ flercase-studie ................................................................................................ 20 3.2 Retorisk analyse ............................................................................................................. 21 3.3 Utvalg og analyse av datamateriale ................................................................................ 22 3.4 Reliabilitet ...................................................................................................................... 27 3.5 Validitet .......................................................................................................................... 28 3.6 Generalisering ................................................................................................................ 30 4 Analyse av debatten i 1994 ................................................................................................... 31 4.1. Den retoriske situasjonen .............................................................................................. 31 4.2. Fremskrittspartiets bruk av topoi ................................................................................... 36 4.2.1 Flyktningene er en trussel ....................................................................................... 36 4.2.2 Økonomisk lønnsomhet ........................................................................................... 40 4.2.3 Motstanderne er for liberale .................................................................................... 42 4.2.4 Motstanderne er moralister ...................................................................................... 44 4.3 Arbeiderpartiets bruk av topoi ........................................................................................ 46 4.3.1 Moral ....................................................................................................................... 46 4.3.2 Økonomisk lønnsomhet ..........................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Pressens Rolle I #Metoo-Dekningen
    Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjonsanalyse av debatten om pressens rolle i metoo-sakene om Trine Skei Grande og Trond Giske Thea Herstad Moen Masteroppgave i medievitenskap Institutt for medier og kommunikasjon UNIVERSITETET I OSLO 1. desember 1 Pressens rolle i #metoo-dekningen En argumentasjnsanalysen av debatten om presseetikk, samfunnsoppdraget og pressens rolle i dekningen av metoo-sakene knyttet til Trond Giske og Trine Skei Grande. 2 © Thea Herstad Moen 2018 Pressens rolle i #metoo-dekningen Thea Herstad Moen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Sammendrag Metoo-bevegelsen avdekket maktmisbruk og satt seksuell trakassering som et samfunnsproblem på dagsorden i 2018. Dette førte til en bred debatt om hvor grensene for oppførsel går. I Norge oppstod en kritisk debatt om pressens dekning og rolle i metoo-sakene. Sakene som omhandlet Trond Giske og Trine Skei Grande utgjorde kjernen av debatten, da disse inkluderte en rekke presseetiske utfordringer som det var uenighet om hvordan burde løses. Denne studien har undersøkt argumentene som ble fremmet av aktører som deltok debatten i norske aviser og nettsider gjennom en kvalitativ tekstanalyse. Studien fokuserer på tekster som inneholder meninger fra redaktører, journalister, varslere, samfunnsdebattanter og Pressens Faglige Utvalg. Denne studien tok sikte på å avdekke debattens argumenter og de etiske perspektivene de baserer sin tolkning av presseetikken og samfunnsoppdraget på. En argumentasjonsanalyse basert på Stephen Toulmins argumentajonsmodell er gjennomført for å avdekke elementene i debattens argumenter. Argumentene ble vurdert i lys av moralfilosofiske teorier og eksisterende forskning på profesjonalisering og regulering av journalistikken i Norge. Funnene viser at anonyme kilder, sesasjonalisme, personfokus, tempo, politiske agendaer, kjønnsroller og det helhetlige medietrykket skapte utfordringer i dekningen av de to sakene.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • 2016 455 Møte Tirsdag Den 15. November 2016 Kl. 10
    2016 15. nov. – Ad behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett BERIKTIGET 455 Møte tirsdag den 15. november 2016 kl. 10 Geir Jørgen Bekkevold og Eirik Milde, som har vært per- mittert, har igjen tatt sete. President: Olemic Thommessen Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: Dagsorden (nr. 16): For Møre og Romsdal fylke: Steinar Reiten For Nordland fylke: Dagfinn Henrik Olsen og Tor Arne 1. Redegjørelse av statsministeren om Norges bidrag til Bell Ljunggren kampen mot ISIL For Oslo: Guri Melby (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjø- Fra representantene Åsmund Aukrust, Heikki Eidsvoll relsen) Holmås og Anna Ljunggren foreligger søknader om per- 2. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om misjon i tiden fra og med 15. november til og med Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvars- 17. november – alle for å delta i høynivådelen av den sektoren 22. partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016)) 12. partsmøte under Kyotoprotokollen i Marrakech i Ma- 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen rokko. om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: og Ruth Grung om en kompetansereform for kommu- 1. Søknadene behandles straks og innvilges. nene 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- (Innst. 46 S (2016–2017), jf. Dokument 8:68 S (2015– misjonstiden: 2016)) For Akershus fylke: Are Helseth 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen For Nordland fylke: Anette Kristine Davidsen og Tor om Endringar i burettslagslova mv. (omfanget av Arne Bell Ljunggren legalpanteretten) For Oslo: Ingunn Gjerstad (Innst.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 31 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. S. nr. 31 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:117 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nasjonale konvensjoner på dette området, slik også stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alle kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i ved- utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, lagte brev av 29. september 2003 til Stortingets presi- må underskrive en erklæring om troskap til Norges dentskap. grunnlov og løfte om å følge norske lover Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en "troskapser- klæring" ikke vil ha noen reell funksjon. En person SAMMENDRAG som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av I dokumentet fremmes følgende forslag: norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød- gjelder uavhengig av om personen er klar over utvis- vendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regel- ningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik endringer, slik at det før en utlending kan få innvilget erklæring ha betydning for praktiseringen av utvis- oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende ningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at underskriver en erklæring om troskap til Norges grunn- Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjo- lov og overholdelse av norske lover, og om at han er ner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøkna- innforstått med at konsekvensene av å bryte norske der som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise lover kan bli utvisning." en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å under- tegne en "troskapserklæring".
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 234 S 1999-2000 2000 3501 Møte Tirsdag
    Forhandlinger i Stortinget nr. 234 2000 13. juni – Dagsorden 3501 Møte tirsdag den 13. juni kl. 12 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg- ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets President: Kirsti Kolle Grø ndahl møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler Dagsorden (nr. 91): som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når komiteen om handlingsplan mot barne- og ungdoms- vedkommende også er statsborger av et annet land.» kriminalitet 10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg- (Innst. S. nr. 215 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 17 ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets (1999-2000)) møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): 2. Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonsko- «Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS- ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft- komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i fel- Stortinget som egen sak.» lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til- 11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin- av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte ner (Daphne-programmet) (2000-2003) 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): (Innst. S. nr. 227 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999- «Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om 2000)) gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 3.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]