Peder Finnesen BÅRJÅS 2003 - vuostasj sámepolitihkkár julevsáme guovlojs 3 Bjørg Evjen 2003 Johan Johnsen - en samisk pioner BÅRJÅS Oddmund Andersen 8 Diedalasj ájggetjála Árran - julevsáme guovdásj Populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter Kr. 80.-
“Vi flytter ikke”! Musken 1950 - 2000 Bjørg Evjen 16 Politihkka, láttaga ja identitehtta / Politikk, multebær og identitet
Sameforeninger og samebevegelsen etter 1950 - fra aktiv politisk, til samepolitisk aktiv Bjørg Evjen 26
Tysfjord kommune/Divtasvuona Suohkan skal kommunen ha samisk navn? Bjørg Evjen 34
Multetradisjoner, internet, og ... bowling? Om samisk identitet i det lulesamiske området Lars Børge H. Myklevold 40
Hvorfor er samisk språk i det offentlige så viktig? Ronald Urheim 49 Politihkka, láttaga ja identitehtta
SISADNO – INNHOLD Politikk, multebær og identitet Sisadno/ BÅRJÅS 2003 Innhold Skaff deg tidligere utgivelser av Bårjås
Bårjås la diedalasj ájggetjála mij Bårjås betyr «seil», og er et Åvddåtjála ...... 1 almmuduvvá akti jahkáj Árranis populærvitenskapelig tidsskrift som utgis Bårjås er en type publikasjon som ikke går ut på – julevsáme guovdátjis. en gang i året av Árran – lulesamisk Forord ...... 2 senter. dato over natta, så de foregående utgivelser er Di∫∫gum: Árran julevsáme guovdásj, Bestilling: Árran – lulesamisk senter, Peder Finnesen - vuostasj 8270 Drag/Ájluokta 8270 Drag sámepolitihkkár julevsáme guovlojs derfor like aktuelle. Disse kan du nå bestille. telefåvnnå: 75 77 51 00. Tlf: 75 77 51 00. Bjørg Evjen...... 3 Fáksa: 75 77 51 01. Fax: 75 77 51 01. E-poassta: [email protected] E-post: [email protected] Johan Johnsen - en samisk pioner Hadde: kr 80,- + gålo Pris: kr. 80,- + omkostninger Oddmund Andersen...... 8 Bårjås 2002: Julevsámegiella uddni - ja idet? Dåjmadus la Árran Redaksjonen utgjøres av Lulesamisk språk i dag - og i morgen? – julevsáme guovdásj, dávvervuorkká: museumsseksjonen ved Árran - lulesamisk “Vi flytter ikke”! Musken 1950 - 2000 Anne Kalstad Mikkelsen, senter: Bjørg Evjen...... 16 dávvervuorká pedagoga Anne Kalstad Mikkelsen, Bårjås 2001: sámij duobddága - samiske landskap Lars Børge H. Myklevold, museumspedagog dávvervuorká lektur Lars Børge H. Myklevold, Sameforeninger og samebevegelsen etter 1950 - fra aktiv politisk, til Bårjås 2000: Læstádianissma - Tjuorvvo jienas sjadde giedjegij Oddmund Paulsen, museumslektor samepolitisk aktiv Læstadianismen - Fra en ropende røst til en dávvervuorká tekn. kons. asp. Oddmund Paulsen, Bjørg Evjen...... 26 Dåjmadus ij vássteda ájnegis tjálle teknisk konservator asp. voksende blomst vuojnoj åvdås. Redaksjonen er ikke ansvarlig for de enkelte forfatteres synspunkter. Tysfjord kommune/Divtasvuona Suohkan Skal kommunen ha samisk navn? Bårjås 1999: Dutkam julevsáme guovlon Bjørg Evjen...... 34 Forskning i lulesamisk område Jårggålime sámegiellaj: Kåre Tjihkkom – Samiske oversettelser: Kåre Tjihkkom – Árran, Lars Theodor Kintel. Árran, Lars Theodor Kintel. Gráfalasj hábmedibme: Bård Eriksen/ Grafisk form: Bård Eriksen/Lars Børge H. Multetradisjoner, internet, og ... bowling? Lars Børge H. Myklevold, Árran / Blikk Myklevold, Árran / Blikk om samisk identitet i det lulesamiske området Sentraltrykkeriet AS, Bodø Sentraltrykkeriet AS, Bodø Lars Børge H. Myklevold...... 40 Dersom du ønsker å abonnere på tidskriftet, ta kontakt. Tjuorggam ja tjanádibme: Trykking og innbinding: Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bodø. Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bodø Tjuorgos jagen 2003: 500 Opplag år 2003: 500 Hvorfor er samisk språk i det offentlige så viktig? Ronald Urheim ...... 49 Skálmmágvvå: ©Àrran Omslagsbilde: © Àrran Bestilling: Árran lulesamisk senter, 8270 DRAG © Báhko © Báhko tlf 75 77 51 00. Fax 75 77 51 01. ISBN 82-7943-012-1 ISBN 82-7943-012-1 e-post: [email protected] - pris:kr. 80,- + omkostninger
BÅRJÅS 2003 BÅRJÅS 2003
Åvddåtjála
Vásse giese lij vuostasj tsieggimlávkke mijá åd ja stuoda Bjørg Evjen tjállá aj sámesiebrij ja sáme labudusá birra vuosádusás gergas. Dán jage Bårjås la ållåsit daj temáj Divtasvuonan 1950 rájes gitta udnátjij. Sáme sebrudahka birra ma li vuosádusá vuodon. Vuosádus máhttá guovte lij politihkalattjat dåjmalasj vuostasj lågijt jagijt doaro oajvveoassáj juogeduvvat, nubbe oasse le sáme identi- maññela, valla dat lij bájkálasj politihkka, ij sámepoli- tehta birra julevsáme bájkijn, ienemusát Vuona bielen. tihkka. Jagen 1979 vuododuváj Nuortta-sálto Sáme Sijd- Nubbe oasse le bájkálasj oassálasstemij birra vaj juojd- da. 1980-lågon oattjoj dat sámepolitihkalasj hámev dáv dahka ietjas vidjurij, daj oajbbomij birra vaj sáme maññenagi. kultuvrra ja identitehtta galggá rijbbat mijá guovlon, jav- ladum ietjá bágoj. Bårjjåsa 2003 la ájgodum vijdáp tjieñe- Ájnas dagástallam 1980-lågon lij jus Divtasvuodna galgaj dibmáj vuosádusá temán. adnet sámegielak namáv álmmulasj namman suohkanij. Bjørg Evjen tjielggi tjállagin åvddånahttema birra ja båh- Álggotjállagin subtsas Bjørg Evjen vuostasj sámepoli- tusav nammarijdos, ja tjielggi aj gudi vuosteldin ja gudi tihkkára birra julevsámij bájkijs guhti merkajdahtij ietjas miededin sámegielak namáv. ålggolij guovlluj: Peder Finnesen. Elsa laula Renberga ja Henrik Kvandahla siegen lij sån listan Stuorradikke vál- Ájnas oasse mijá ådå vuosádusás la bájkálasj sáme iden- ljimijda 1924. titehtta. gatjádalájma duot-dát bájkálasj ulmutjis sijá sáme identitehtav. Lars Børge H. Myklevold vuoset tjál- Oddmund Andersen tjállá Johan Johnsena birra, ietjes lagin muhtemijt dajs moattelágásj vásstádusájs majt oatt- vuostasj álggodahkkijs sáme politihkan ja organiserimi- jojma, ja duodden buktá ájádusájt identitehta ja kultuvr- ellemin. Johnsenin lij boatsojællo ja unnes ednambarggo ralasj rievddamijt mijá guovlon. Sáhkavuonan Oarjje-Fuoldán, sujna lidjin moadda luoh- tádusbargo moatten organisasjåvnån, nåv gå Vuona Ronald Urheim ålli Bårjjåsav 2003 ájádusáj sámegiela Ælloniehkij Rijkkalihton, Sáme Siebren ja Nuorttarijkaj birra. Man diehti le giella ájnas, ienebun gå ságastallam- sámeráden. ræjddon? man diehti le ájnas giela stahtusav lasedit, gåk- tu dav máhttádahkat? Måsske Oarjjevuonan la sjaddam dåbddomærkkan ålles julevsáme guovlluj vidtjoma baktu vaj vilá årromsadjen Dåjmadus sihtá gijttet tjállijt ja låhkkijt, ja válldá måjon bissu. Tjállagin ”Vi flytter ikke!” subtsas Bjørg Evjen sij- vuosstij ájádusájt ja vuojnojt. Doajvvop Bårjås buktá da birra dalutjis gå oattjoj stiemmpelav jåhtembájkken dagástallamijt, juogu dal dålå birra jali internehtan. 1950-jagijn, ja gitta 1990-jagijda gå sijda årro nihtodin sij- dav oasen ilmodit. Lars Børge H. Myklevold, dåjmadiddje
BÅRJÅS 2003 1 Forord
I sommer stod første byggetrinn til vår nye permanente Bjørg Evjen skriver også om sameforeninger og samebe- utstilling ferdig. Årets Bårjås er i sin helhet viet til de vegelsen i Tysfjord fra 1950 og fram mot i dag. Det tema som utstillingen omhandler. Utstillingen kan grovt samiske samfunn var politisk aktiv i tiårene etter krigen, deles i to hovedelementer. En del handler om den samis- men det var et lokalpolitisk, og ikke samepolitisk, enga- ke identiteten i lulesamisk område i hovedsak på norsk sjement. I 1979 ble foreninga Nuorrta-Sálto Sámij Sijdda side av grensen. En annen del handler om det lokale (Nord-Salten Sameforening) stiftet. Utover 1980-tallet engasjementet for å gjøre noe med sin egen situasjon, om fikk engasjementet en mer samepolitisk profil. den kampen som har vært ført for at samisk kultur og identitet skal overleve i vårt område, for å si det på en En viktig debatt på 1980-tallet var spørsmålet om Tys- annen måte. Bårjås 2003 er ment som en videre fordyp- fjord kommune også skulle benytte det samiske navnet ning i utstillingens tema. som offisielt navn på kommunen. Bjørg Evjen redegjør i artikkelen for utviklinga og utfallet av navnestriden, og I åpningsartikkelen forteller Bjørg Evjen om den første gir også en oversikt over hvem som var henholdsvis for samepolitikeren fra lulesamisk område som markerte og mot det samiske navnet. seg også utad; Peder Finnesen. Sammen med Elsa Laula Renberg og Henrik Kvandahl stilte han på liste til stor- En viktig del av vår nye utstilling er viet til den lokale tingsvalget i 1924. samiske identiteten. Vi stilte blant annet spørsmål til for- skjellige folk lokalt om deres samiske identitet. Lars Bør- Oddmund Andersen skriver om Johan Johnsen, en ge H. Myklevold gjengir i en artikkel noen av de svært annen av de tidlige pionerene i samisk politisk og orga- forskjellige svar vi fikk, samt gjør noen refleksjoner nisasjonsliv. Johnsen var småbruker og reineier fra Sag- omkring identitet og kulturelle forandringer i vårt områ- fjorden i Sørfold, men hadde en rekke styreverv i for- de. skjellige organisasjoner, blant annet i Norske Reindrifts- samers Landsforbund, Samisk Selskap og Nordisk Ronald Urheim avslutter Bårjås 2003 med tanker Samisk Råd. omkring samisk språk. Hvorfor er språket viktig, utover å være et middel til kommunikasjon? Hvorfor er det vik- Bygda Musken i Hellemofjorden har blitt et symbol for tig å øke språkets status, og hvordan kan man gjøre det? hele det lulesamiske området, gjennom sin stadige kamp for å opprettholde bosettinga. I artikkelen ”Vi flytter Redaksjonen ønsker å takke både artikkelforfattere og ikke!” forteller Bjørg Evjen om bygda fra den fikk fraflyt- lesere, og tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Vi tingsstempel på 1950-tallet, og helt frem til 1990-årene, håper også at Bårjås kan være i stand til å engasjere til da innbyggerne blant annet truet med å avertere bygda debatt, enten det er rundt bålet eller på internet. til salgs. Lars Børge H. Myklevold, redaktør
2 BÅRJÅS 2003 Peder Finnesen Vuostasj sámepolitihkkár julevsáme guovlojs
Jagen 1924 dagáj Ofoten Samelag ietjas lis- tav Stuorradiggeválljimijda oassen Gårobelludagás. Peder Finnesen Divtasvuonas lij goalmádin listan. Sån lij vuostasj sábme julevsáme guovlos guhti ietjas politihkalattjat merkajdahtij sebrudagán.
Bjørg Evjen
”... tjoahkkit sámeálmmugav nasjåvnnån” Peder Finnesen lij Smájles Måske lahkusin, gånnå famillja viesoj unnes ednambargos ja guollimis. Sån lij riegádam danna, suv æjgáda lijga Jon Finnesen (1858 – 1943) Smájles, Ráhkaj máttos, ja Kristine Olsdatter Buorgos Stuorvuolnán. Peder lij válldum Kaja Amundsdatter Gurágijn. Duodden ednambargguj ja guollimij lij sån aj ælloniehkke, degu áht- tjes, ja avtav gaskav lij sån ”lappeoppsynsmann”. Peder lij årrum dåjmalasj bájkálasj politihkalasj bargon, nåv gå Divtasvuona suohkanstivran moadda ájggegávda, gånnå sån lij sámij ájras. Sån lij aj sebrulasj siebren ”Nordre Saltens samefolkets venstrelag” (Evjen 1998, s. 238).
Peder Finnesen. Gåvvå: Samemisjonens Arkiv
BÅRJÅS 2003 3 stem. Nissunsiebrre Helgelándas Elsa válljiduváj ådåsis jagen 1909, valla ij Laula Renbergajn njunnjegietjen lij jagen 1912. Sámepolitihkalasj barggo- dat mij dagáj álgov ja tjadádij vuostasj miella lij ienni unne dajt jagijt ma de sáme rijkkatjåhkanimev Roandemin tjuovvun (Jernsletten 1986). guovvamáno 6. – 9. biejvijt 1917. Dát Rijkkatjåhkanimen Roandemin sjattaj vuodudahkan sámeálmmuga 1917 oassálasstin birrusin 150 sáme. bæjvváj guovvamáno 6. biejve (Berg Ienemusá båhtin Svierigis, Nordlán- j.d.). das ja Trøndelága fylkajs. Dåssju akta Kvandahl lij ietjá dåjmaj siegen ájras bådij Tråmsås, guovtes lijga årrum åhpadiddjen Divtasvuonan Finnmárkos. Ij la årrum máhttelis jagijt 1896 – 1898. Ufuohtá sámesiebr- gávnnat jus soames lij Divtasvuonas. re vuododuváj jagen 1920 Henrik Ásadiddje sihtit dættov biedjat muo- Kvandahlajn guovddelis ulmutjin. dugasjvuohtaj sámeálmmuga ja barg- Kvandahla baktu båhtin ájádusá gijklássa gaskan ja lahkavuohtaj sosia- Ufuohtá sámesæbrráj oarjjelsámijs lisstalasj Barggijbelludahkaj. Dat ienebut gå sámijs nuorttalin. Ufuohtá tjelggi man diehti barggij dåbdos sámesiebrre lij dåjmalamos sámesiebr- re Vuonan 1920-jahkelågon (Minde 1995a). Dá gålmås ællim vuostasj sáme gudi lidjin dåjmalattja politihkalattjat. Henrik Kvandahl. Gåvvå: Ingolf Isak Saba Unjárgas Finnmarkon åvde- Kvandahl la luojkkam gåvåv. dij jagen 1906 sierra sámepolitihkalasj prográmmav man baktu sån válljidu- Listan Stuorradiggeválljimijda lijga váj. Akta oajvvetjuogga lij nasjåvnåj ålmåj ja nissun suv åvdån, gudi goap- gaskan ittjij galga liehket vuorrodib- pátja lijga merkajdahttám sámepoli- me, juogu dal giela hárráj jali ietjá láh- tihkalasj bargon, Elsa Laula Renberg káj. Dakkir ájádus buohtaárvos bisijdij Helgelándas ja Henrik soasialistaj miellaj gudi dalloj lidjin Kvandahl Bálágis. ásadimmudduj jåvsådam nuorttan. Renberg lij åvddåmanne sáme Saba válljiduváj Barggijbelludagá organiserimijn oarjjelsámij guovlon. åvdås jagen 1906. Valla dajna kultuvr- Oarjjelsámij bájkijn álgeduvvin orga- ravuojnujn mij lij aj Saban, vuosedij niserima Svieriga bielen, ja oabloj politihkalasj vuojno ællim vuojga Vuona bælláj. Ájggegávdan 1906 – mælggadin Gårobelludagás, nåv gåk- 1911 doajmmagåhtin binnemusát tu historihkkár Regnos Solbakk la tsu- vihtta sámesiebre, Helgelándan, ojggim. Madin ådådárogiella galgaj Nuortta-Trøndelágan ja Oarjje-Trøn- látte bånndurij látte kultuvrraárbev Elsa Laula Renberg. delágan. Sierra lágásj vijor oarjjelsámij åhpadit, de galgaj sáme mielostahttem Gåvvå: © Vefsn museum. gaskan lij nissunij dåjmalasj oassálas- sáme kultuvrraárbev bisodahttet. Saba
4 BÅRJÅS 2003 Peder Finnesen åroj Smájlen, Oarjjevuonan. Gåvvå: Johan Brun d.e., © árran håladiddje Martin Tranmæl aj oassá- gojn vuododuváj de ”Nordre Saltens lastij tjåahkanibmáj. Sån lij gåhtjodum "... ællim sáme ájn samefolkets venstrelag”. Álgon lidjin tjåhkanime álgadiddjen sárnnusijn gærggasa..." 50 sebrulattja. Divtasvuonas lidjin man ájnas organiserimbarggo le. ålos. Peder Finnesen, Smájles, lij aj sie- Organiserim ja aktavuohta lidjin majs Rijkkatjåhkanibme båsoj ådå hekkav gen. Jagen 1924 ásadij Ufuohtá sáme- lij dárbbo vaj gullu ja ietjas ássjijt sámepolitihkkaj. Politihkalattjat mål- siebrreietjas listav Stuorradiggevállji- oadtju åvddån. Morgenbladet:a milta sudij politihkka Barggijbelludagá ja mijda oassen Nordlánda Gårobelluda- biejaj sån "sámijt duodalattjat vájm- Gårobelludagá idelogijaj gaskan, juo- gás. Åvdep vállijimijn jagen 1921 musis..." Ávijsa Vuona ja Svieriga gu biedjat dættov sámeálmmugij lidjin sáme Finnmárkon dahkam oajvvestádajs lidjin aj danna. Stuorra duolmodum "klássan" jali åvdedit sæmmiláhkáj, valla ettjin oattjo avtak ássjen dahkin ja tjállin dát lij vuostasj sierraláhká sáme kultuvrrahiståvrå Stuorradiggáj. Dálla sihtin Nordlánda bálle gå gæhttjalin "tjoahkkit sáme- iesjvuodav. Ufuohtá sámesiebrre vuo- sáme gæhttjalit. álmmugav nasjåvnnån" (Evjen 1998 s. doduváj jagen 1920, nåv gåktu nam- Henrik Kvandahl lij aj njunnjegie- 237). madum åvddåla. Kvandahl: álggoda- tjen ja lij vuostatjin listan. Mañep
BÅRJÅS 2003 5 sajen lij Elsa Laula Renberg ja goalmát "jáhkkogisvuodan rijkkasis ja álmmu- Sardne 17. nummarin tjálijga Pher lij Peder Finnesen Divtasvuonas. Lista gij sihtá dat álmmuk ráfen barggat Tuuri ja Nils Johan Sarri suv iellema namma lij "Nordland fylkes uavhengi- aktan ietjá álmmugijn." Valla dan birra návti: ge, nasjonale folkets valgliste", nam- buohta lidjin aj oahpes sosialisstalasj "Finnesen lij akta dajs sámijs gudi ma lij lij Gårobelludagá vuojññanin. moallánaga gå sámijn "ælla sissñálasj diehti diedo lidjin fámo. Dan diehti lij Belludagá prográmman lij ássje, sámij klássasieradusá" ja sáme sihtin barg- sån sajev åhtsåm Vágij álmmukallas- rievtesvuohta oadtjot åhpadusáv gat "rievtesferdukvuoda ja dádjadime kåvlån. Dasi duodden. Sån lij poassta- sámegiellaj. Vijdábut lij iemedáhpe- diehti álmmugij ja klássaj gaskan" ålmåj ja ekspeditørra Sálto dållåhák- rievtesvuohta vierttij aneduvvat sæm- (Minde 1995b). saganugimsajen Smájlen, Divtasvuo- mi buohta gå vuodorievtesvuohta, Dájn válljimijn lij dåssju Kvandahl nan, Divtasvuona suohkanstivra vahága majt boahttsu dahkin tjuohp- guhti lij dåjmalasj dat gålmmåsis. sebrulasj moaddi sámij ájrrasin. Fin- pusijda ålggoeednamijn ettjin galga Ettjin ga dán bále oattjo sáme avtak nesen lij agev dat guhti njunnjegietjen buohttiduvvat, rávkalvisá ælloguoto- Stuorradiggáj, valla Kvandahl sjattaj lij gå sámeássje galggin åvddån." mav nannit, viste galggin aneduvvat lijggeájrrasin. Renberg lij hæjttám dåssju ællobiebbmon, ja ællobarggo- politihkas. Sån jámij tuberkulåvssås háldadusán galggin liehket sáme jagen 1931, 53 jage vuoras. ámmátålmmå. Válljima jagen 1927 lidjin ilá Jienastibme ij lim heva, dåssju 124 maññet Peder Finnesenij. Suv politih- ulmutja ålles fylkan dav listav jienas- kalasj viddno ganugij jagen 1925. Dås- tin. Ettjin ga Divtasvuona sáme listav sju 35 jage vuorrasin jámij sån tuber- doarjoda. Gårobelludahka oattjoj dås- kulåvsås Fredlyan Divtasvuonan. sju guhtta jiena. Kvandahl, Renberg ja Mujttotjállusin suv birra Waren Finnesen båhtin håjes miellaj, ja tjielg- gijin sijá miela milta ællim sáme ájn gærggasa tjoahken liehket ássje birra ålggolij guovlluj látte sebrudagán (Evjen 1998, s. 238). Sámelabudus lij oadtjum luodagav åvddågietje åvddåj. Ufuohtá sáme- siebrre hietij formalalattjatjagen 1925. Valla politihkalasj miella bisoj. Mañep Stuorradiggeválljimijn 1927 åhtsin sáme aktijbargov sosialistaj, aktijbar- gov Barggijbelludagájn. Henry Minde le tsuojggim belludagá sámepolitihka- lasj prográmma Nordlándan jagen 1927 vuosedij sámelabudus lij boah- tám duostudiddje dilláj, tjállusij nåv gå sáme "iehttsi ráfev ja li jáhkulattja", ienni gå álmmuk vuosstebiellen, ja Peder Finnesen jámij Fredlyan tuberkulåvsås jagen 1925. Gåvvå: Samemisjonen
6 BÅRJÅS 2003 Bjørg Evjen: ”Peder Finnesen – den første samepolitiker fra Girje: lulesamisk område”. Berg, Bård A. (j.d.): Elsa Laula I 1924 stilte Ofoten Samelag egen liste til Stortingsvalget som et lag av Venstre. Renberg, i Biografisk leksikon, alm- Peder Finnesen fra Tysfjord stod som nummer tre på listen. Han ble den første mudahttijn. samen fra det lulesamiske området som markerte seg politisk utad i samfunnet. Evjen, Bjørg 1998: Et sammensatt Finnesen (1892 – 1925) kom fra Leirelv ved Musken i Tysfjord, der familien lev- fellesskap, Tysfjord kommune 1869- de av småbruk, fiske og reindrift. Han hadde også vært aktiv i det lokalpolitiske 1950. arbeidet, blant annet gjennom flere perioder i herredsstyret i Tysfjord, der han satt som samenes representant. Han var også medlem i ”Nordre Saltens sam- Jernsletten, Regnor 1986: Samebe- efolkets venstrelag”. vegelsen i Norge: ide og strategi 1900- 1940. Den samiske organiseringen i Norge tok til på begynnelsen av 1900-tallet. Det var i sørsamisk område at organiseringen fikk fart på seg, med landsmøtet i Minde, Henry 1995a: Dagen er Trondheim i 1917 hvor 150 samer møtte fram, derav bare 1 fra Troms og 2 fra kommet, Henrik Kvandahl og Finnmark. Elsa Laula Renberg var foregangskvinnen. Henrik Kvandahl var hans verk, i Hammaren nr.4 1995. også en sentral person i datidens samebevegelse, og det var nettopp disse to som sto foran Peder Finnesen på valglista i 1924. Men oppslutningen ble laber, Minde, Henry: 1995b: Den sam- de fikk ikke inn noen fra lista. epoltiske mobiliseringen, i Kvist, Roger (red.): Foredrag vid Nordiska Valget i 1927 kom for sent for Peder Finnesen. Hans politiske karriere stoppet i Samehistoriska Symposiet i Løvånger 1925. Bare 35 år gammel døde han på Fredly i Tysfjord av tuberkulose. I minne- 13.-14-februari 1995. ordet over Peder Finnesen ble det blant annet sagt: ”… Finnesen var alltid den som satte sig i spidsen, når samernes sak skulde frem”.
Tjálle
Bjørg Evjen (r. 1925) la Sulidælmás. Sujna le histåvrrådåktårgráda Tråmså Universitehtas. Sån la åvddåla barggam polar -, industrija- ja nissun- histåvråjn. Sån la aj tjállám Divtasvuona sijddagirjijt, ja álggám la Fuosko sijddagirjjeprosjevtajn. Adressa: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. E-poassta: [email protected]
BÅRJÅS 2003 7 Johan Johnsen – en samisk pioner Johan Adolf Mikal Johnsen (1901 – 1959) var en uredd talsmann for samiske saker på 1950-tallet. Hans engasjement førte han inn i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sámi Sær’vi/Samisk Selskap i Oslo og Norsk sameråd. På denne måten ble han en av de første samiske pionerer fra det lulesamiske området. Her skal jeg gi noen korte glimt inn i det arbei- det som han var opptatt av.
Oddmund Andersen etter arbeid. Det var Sigrid Gustava kombinert melke- og kjøttproduksjon Steinfjell (1909 – 1992) fra Kolvereid til ren kjøttproduksjon (Fjellheim nord for Namsos. Hennes foreldre var 1987, s. 25). I denne endringsproses- Personen Johan reindriftssamer. Sigrid havnet hos sen var Johan Johnsen nytenkende Johnsen Amund Johnsen, og deretter gikk det siden han tidlig begynte å levere ikke lang tid før hun var gift med levende dyr til slakteriet (Intervju Johan Johnsen av slekten Vadnem Johan Johnsen og flyttet med han til med K. Kalstad 2003). kom fra Håkjerringnes i Sørfold kom- Kjeldarbakken. De fikk tre barn. Sam- Johan var kjent som en seig og mune. Hans foreldre var Amund men drev de et gårdsbruk med to kyr, habil reingjeter. Dessuten var han Johnsen og Elen Mikkelsdatter Pudja noe småfe, hest og et skiftende antall praktisk og flink med rein samt god å (i følge slektsforsker Peter Berg Mik- reinsdyr. Det fortelles at Sigrid hadde kjenne reinmerker. Det var under en kelsen, Tysfjord kan slektsnavnet også med seg en hel reinflokk inn i ekte- reinsamling i Valnesfjord at Johan skrives Podja). De fikk i alt fem barn, skapet. For å frakte dyrene nordover plutselig døde like før jul i 1959 (Kal- der Johan var nummer tre i søsken- måtte hun leie den største fiskeskøyta stad, J. A. 2003: pers. med.; Intervju flokken. Familiene drev et gårdsbruk i regionen, ”Foldværingen” til Markus med Kalstad, K. 2003; Lind 1998, s. 50-51). samtidig som de også hadde rein. Nå Skog. Reinflokken til familien skal høvde det seg slik at det var yngste deretter ha økt og på det meste skal sønn, Andreas som overtok gårdsbru- det ha vært 200 rein (Intervju med K. Norske ket, slik at Johan måtte ut å søke lyk- Kalstad 2003; Lind 1982, s. 273-274; Reindriftssamers ken andre steder (Lind 1982, s. 273; Lind 1998, s. 50-51; Pedersen 1985, s. Lind 1996, s. 102). Det var på denne 29-32). Landsforbund måten han havnet i Kjeldarbakken Reinflokken hadde de først i Sør- (gnr. 2 og bnr. 3) ved Tennvatn i Sag- fold, innen området hvor de bodde, Johan gikk middelskole eller realskole fjorden. men senere beitet den på Bodø-halv- på Fauske, en utdannelse som førte Gården Kjeldarbakken kjøpte han øya sammen med reinen til familien han inn i læreryrket (Lind 1998, s. 50). fra Olianna Larsdatter i 1932. Her Pavall. Reindriften hadde i de siste Han var kjent for å være flink til å bodde han noen år alene før en ung tiårene før krigen gjennomgått en skrive, noe som sikkert var medvir- jente kom reisende nordover på jakt gradvis omlegging, fra en tidligere kende til at han på slutten av 1940-tal-
8 BÅRJÅS 2003 let kom inn i det samiske organisasjonsarbei- det. På dette tidspunkt samlet nemlig samene seg for å stifte Norske Samers Reindriftssa- mers Landsforbund, og midt i dette arbeidet stod Johan Johnsen. For å forstå dannelsen av den reindriftssa- miske organisasjonen må man gå litt lenger til- bake i tid. På Majavatn helt sør i Nordland fyl- ke arrangerte Finnemisjonen fra 1935 årlige St. Hans-stevner. Noen av disse stevnene ble også arrangert på Hamarøy i Nordland (Berg 1997, s. 21-26). På disse møtene ble ulike spørsmål knyttet til reindriften diskutert, og fra 1938 skal samene fra hele det sørsamiske området ha deltatt. Når Johan Johnsen begynte å delta på disse stevnene er usikkert, men siden han var gift inn i et sørsamisk reindriftsmiljø er det ikke utenkelig at han også deltok på disse møtene fra slutten av 1930-årene. På et møte på Majavatn i 1946 ble det opp- nevnt et interimsstyre som skulle undersøke mulighetene for å få i stand et landsmøte for reindriftssamer i Norge. Av de seks medlem- mene i styret finnes Johan Johnsen som ordi- nært medlem med Johan Pavall fra Fauske som varamann. Året etter ble det valgt en arbeidsnemnd bestående blant annet av Johan Johnsen som fikk i oppdrag å forberede et landsmøte for reindriftssamene i Trondheim samme år (Berg 1997, s. 21-26). Landsmøtet i Trondheim ble arrangert høs- ten 1947 og varte i tre dager. Et sentralt tema som ble diskutert var hvilken type organisa-
Bryllupsbilde av Sigrid og Johan Johnsen. Gåvvå: Fotograf ukjent. Utlånt av Enok Johnsen
BÅRJÅS 2003 9 sjon man ønsket. Valget sto mellom å vi kunn forenes på en fin og tjenelig Neste år ble landsmøtet holdt i velge en organisasjon for alle samer måte” (Berg 1997, s. 32). I følge Tromsø (Vorren 1978, s. 28-44). Til eller en næringsorganisasjon for kun Thomas Renberg d.y. fra Mosjøen gikk møtet var det kommet ca. 150 delta- reindriftssamene. Johan Johnsen inn for en ren nærings- kere fra Femund i sør til Varangerfjor- Begge syn var representert på organisasjon (Berg 1997, s. 30-32). den i nord. I tillegg deltok innbudte møtet i Trondheim gjennom to ulike grupperinger. Disse to gruppene har fått ulike karakteristikker, blant annet var betegnelsene ”moderate” samar- beidsfolk og pågående sameaktivister brukt om dem, der de som ønsket en næringsorganisasjon var knyttet til den første betegnelsen (Berg 1997, s. 26-30; Otnes 1970, s. 170). Før møtet i Trondheim ble det nemlig arbeidet for å danne en organi- sasjon for alle samer. På et møte i 1947 i Mosjøen ble det stiftet et styre som skulle arbeide frem en Samenes Landsorganisasjon. Det var Arne Appfjell fra Helgeland som var leder for styret (Berg 1997, s. 26-30; Otnes 1970, s. 170-174; Nordnorsk kulturhis- torie 1994, s. 257). Landsmøtet i Trondheim vedtok imidlertid å stifte en organisasjon for reindriftssamer, og inn i det nye styret kom Johan Johnsen. Arne Appfjell som representerte den grupperingen som ønsket en organisasjon for alle samer ble også foreslått inn i styret, men kom ikke inn. Etterpå uttalte Appfjell føl- gende: ”Eg var foreslått, men eg fikk vel et par stemmer for lite. Det var Johan Johnsen som kom inn i styret, og det var jeg glad for (…) Eg kunne ikke Styret i NRL valgt på landsmøtet i Tromsø i 1948: 1. rad fra venstre: Johan Johansen tenke meg en bedre mann og en hyg- Eira, Kautokeino, formann Lars Danielsen, Elgå, Sør-Trøndelag, 2. viseformann geligere mann. (…) han var virkelig en Anders Bær, Karasjok, 2. rad fra venstre: Nils Raste, Ringvassøy, Johan Johnsen, diplomat. Han prøvde å jevn det til, Sagfjorden, Nordland, sekretær Bengt Jåma, Nord-Trøndelag. sånn at vi kunne få en dialog. Sånn at Foto: fotograf ukjent. © Tromsø Museum Universitetsmuseet
10 BÅRJÅS 2003 representanter fra myndighetene, vervet i NRL. Om overtakelsen sier mentet burde stimulere til liknende samt svenske og finske gjester. Møtet han. ”Da det er falt i mitt lodd å over- behandling over alt hvor det var høve åpnet med at Johan Johnsen leste opp ta formannsvervet i NRL etter Anton til det, noe som også kunne bedre de en prolog på samisk skrevet til møtet Lifjell, vil jeg iallefall forsøke å gjøre økonomiske forhold betydelig for av Håkon Evjent. Sluttstrofene skal ha mitt beste sammen (med) de øvrige i reindriftsnæringen (Nordlands fram- vært følgende: styret inntil videre” (Berg 1997, s. 64). tid 17.3.1959). Som tidligere nevnt Året etter innkalte Johan Johnsen skal Johan vært den første som leverte Alt vi ønsker, alt vi vil landsmøtedeltakerne til det ellevte levende rein til slakteriet (Intervju Er å tjene landet å høre det til. landsmøtet i 2. etage på kafe Idun i med K. Kalstad 2003). Det er Norges sønner vi er. Bodø (Kalstad, J. A. 2003: pers. med.). Det var to viktige problem som ble (Johansson 1978, s. 8-9). Johan Johnsen ble på landsmøtet valgt tatt opp på landsmøtet. For det første til å fortsette som leder av NRL. Dette gjaldt det reinkjøttomsetningen. Sty- På møtet fortsatte for øvrig debatten var et verv han hadde til han døde ret ville oppta forhandlinger med om hvorvidt foreningen skulle være under reinsamlingen samme år. omsetningsrådet for å legge en avgift en organisasjon for alle samer eller om Flere aviser var til stede (Nord- på reinkjøtt og reinskinn. Denne den kun skulle være en næringsorga- lands framtid 17.3.1959 og Nordlands- avgiften skulle gå til et fond som skul- nisasjon (Vorren 1978, s. 28-44). Det posten 17.3 1959) og dekket begiven- le være tilgjengelig for reindriftsnæ- var flere innlegg for at foreningen heten under landsmøtet i Bodø. De ringen. Den andre saken gjaldt rein- måtte romme alle samer, men avstem- forteller at det ikke var fullt femti på driftsloven. Loven fra 1933 var forel- ningen viste at det var et klart flertall plass da forsamlingen åpnet med det. Det var kommet mange nye ting for at det skulle være en forening for sangen ”Gud signe vårt dyre fedre- til, slik at det var behov for en reindriftsinteresser. Den nye forening- land”. I åpningstalen var Johan John- gjennomgripende revisjon (Nord- en fikk navnet Norges Reindriftssa- sen inne på den økende konkurransen landsposten 14.3.1959). Dette var for mers Landsforbund (NRL). Johan om fjellbeitene mellom jordbruket og øvrig saker som reindriftsorganisasjo- Johnsen fortsatte i det nye styret, en reindriften, samt at ungdom ikke måt- nen hadde arbeidet med gjennom post han hadde til og med 1955, da te forlate reindriften men forbli i 1950-tallet (Berg 1997, s. 45-50, s. 55- han gikk ut av styret. Det gikk imid- næringen. For øvrig var det hilsnings- 57). lertid ikke lang tid før det på ny ble taler fra både viseordfører i Bodø bruk for hans arbeidskapasitet. kommune og en representant fra fyl- I 1958 var Johan Johnsen personlig kesmannen, samt fra tre ulike lappe- varamann til styret i NRL for Anton fogder, med Lappefogd Hagen fra Sámi Sær’vi/Samisk Lifjell. Anton Lifjell ble valgt til leder i Salten distrikt i spissen. Selskap og Nordisk foreningen i 1957, men i 1958 valgte Disponent Dybfest i Salgslaget var Sameråd Lifjell å trekk seg. Årsaken var krise i også oppe på talerstolen og fortalte reindriften med nedising av beitene, om et initiativ av formannen om å Johan Johnsen hadde ikke bare et der mye rein sultet i hjel. Lifjell valgte hente levende rein i dyretransportbi- engasjement for reindriftsnæringen. å bruke all sin tid på reindriften og len til slakteriet. Han sa at dette falt Han var også representert i styret til fant det best å overlate formannsjob- heldig ut siden det var meget lett å få Sámi Sær’vi/Samisk Selskap og Nor- ben til sin dyktige varamann. Johan omsatt reinkjøttet etter slik behand- disk Sameråd. Johan kom inn i styret Johnsen overtok dermed formanns- ling. Dybfest mente derfor at eksperi- til Sámi Sær’vi i 1953 og senere sam-
BÅRJÅS 2001 11 denne resolusjonen heter det at konfe- ransen har besluttet å nedsette en komité bestående av medlemmer fra hvert av de deltakende land, som skal ha som oppgave å utarbeide et forslag til et felles nordisk råd for samespørs- mål. Målet var at dette rådet skulle ivareta samenes interesser kulturelt som økonomisk. Det ble nedsatt en komité som fikk i oppdrag trekke det innledende nordiske samarbeidet videre og forberede en ny nordisk konferanse (Otnes 1970, s. 181-182). Johan Johnsen deltok på denne konfe- Øremerkene til Johan Johnsens rein. Han var kjent for å være flink til å gjenkjenne ransen hvor han også som tidligere reinmerker. nevnt ble valgt inn i styret. I 1956 ble Nordisk Sameråd stiftet i Karasjok. Rådet skulle bestå av 12 me år ble han valgt inn i komiteen eninger i Sverige (Same Ætnam) og medlemmer, tre fra Finland, fem fra som skulle arbeide frem mot stiftelsen Finland (Same ∏uvgetus Særvi og Norge og fire fra Sverige. Medlem- av Nordisk Sameråd. Same Litto). En av de sentrale aktører mene skulle velges av Nordisk Sam- Sámi Sæar’vi skal ha blitt dannet i fra svensk side var Israel Ruong, som ekonferanse som skulle holdes hvert 1948 i Oslo av utflytta samer og andre hadde en sentral stilling i Svenska tredje år på omgang mellom de nor- som var interessert i samiske saker Samernas Riksförbund. På møte i diske land. Johan ble valgt inn i dette (Otnes 1970, s. 174; Nordnorsk kultur- Stockholm i januar 1953, der samisk styret hvor han satt frem til Enare- historie 1994, s. 257). Målet var å ska- husflid ble drøftet, ble tanken om et konferansen i 1959. Karasjok-konfe- pe et samlingssted for alle samer og nordisk møte angående samiske saker ransen betraktes som en milepæl i deres samiske støttespillere. Forening- født. Etter møtet besluttet styret i samisk historie, siden den var regnet en hadde fra først av opplysningsar- Sámi Sær’vi/ Samisk Selskap å arbei- som et viktig skritt mot samisk sam- beid som et av de viktigste målene, de for et nordisk møte som skulle ta ling (Wigdehl 1972, s. 24, 32; Aarseth først og fremst gjennom å gi ut en opp spørsmål knyttet til næring og 1978 s. 25). årbok, der den første boken kom ut i kultur (Sameliv 1955, s. 149). Saker som de arbeidet med i Nor- 1952. Sámi Særvi er regnet for å være Senere samme år ble den første den på midten 1950-tallet var samisk forgjengeren til Norske Samers Riks- nordiske samekonferansen holdt i språk i skolen og samisk representa- forbund (NSR), som ble stiftet i 1968. Jokkmokk. Det var en rekke foredrag sjon i det offentlige (Wigdehl 1972, s. Sámi Sær’vi engasjerte seg aktivt i som stod på programmet, foredrag 33). Den viktigste saken var imidlertid å utvikle samarbeid mellom samene i med ulike vinklinger på næring og spørsmålet om hvem som hadde rett de nordiske land. I 1953 innledet Sámi kultur (Sámiid Dilit 1957). Det viktig- til de samiske områdene. Nordisk Sær’vi/ Samisk Selskap et nærmere ste på konferansen var imidlertid at Sameråd klarte også å løfte denne samarbeid med tilsvarende riksfor- man ble enige om en resolusjon. I saken opp til Nordisk Råd (Otnes
12 BÅRJÅS 2003 1970, s. 187). Første steg var en jurist- foreningen fremgår det at konferanse som ble holdt i april 1959. de overlot til landsmøtet å Til juristkonferansen ble et utred- uttale seg i denne saken. En ningsarbeid lagt frem om dette spørs- representant fra Sámiid målet, der Johan Johnsen i et innlegg Sær’vi ble imidlertid invi- tok opp problemer med at reindriftens tert til landsmøtet for å landområder var utsatt for et stadig redegjøre for foreningen økende press fra andre næringer. Det (Berg 1997, s. 33). Johan ble krevd en revisjon av reindriftslo- Johnsen har derfor kjent til ven som sikret at reindriften fikk bed- foreningen allerede fra den re beskyttelse av sine landområder ble stiftet. (Hill and Nickul 1969, s. 13-14). Refe- rater fra denne konferansen, sammen Johnsen i ivrig passiar med lappefogden Hagen under med mye annet materiale for å belyse Avslutning landsmøtet i 1959. Foto: Fotograf ukjent. samens sak, ble forelagt Nordisk Råd, Árran fotoarkiv. og i november 1959 vedtok Nordisk Johan hadde flere ulike Råd at de nordiske land skulle verv i ulike samiske organi- ”undersøke samebefolkningens pro- sasjoner og opparbeidet seg et ry som appellerte derfor til samling. Om dette blem i syfte att klargöra, vilka åtger- en uredd talsmann for samiske inter- sier han: ”Fylk dere sammen alle som der som bör vidtagas för att utveckla esser. Han var kjent for å være både en, så vår forening kan bli levedyktig denne befolkningsgrupps kultur och nøktern og dyktig. Han var også reg- og kan vokse seg stor og sterk for der- för att förbättra dess levnadsförhållan- net for å være lojal mot NRL (Otnes ved å kan ivareta og utrette noe til fel- den” (Otnes 1970, s. 187). Siden man 1970, s. 191). En kan derfor anta at det les bedste innen standen og næringen. fikk gjennomslag for flere andre saker var disse egenskapene som førte han Vi skal ikke vente at noen andre skal samme år er derfor 1959 regnet som et til topps i de ulike organisasjonene gjøre det for oss, som ikke har kjenn- seiersår for samiske saker. både innen de ulike organisasjoner i skap til de problemer vi kjemper med. Hva som var årsak til at Johan Norge, samt i Nordisk Sameråd. Det Det er vi selv som vet hvor ’skoen Johnsen kom inn i Sámi Sær’vi og at han var skrivefør må selvfølgelig trykker’ som skal gjøre det”. senere Nordisk sameråd er ikke kjent. også ha vært viktig. I tillegg må det ha Johan Johnsen deltakelse i de ulike Det var imidlertid kontakt mellom vært et engasjement knyttet til å være organisasjoner førte til et lokalt enga- Sámi Sær’vi og reindriftsorganisasjo- med på å utforme samepolitikken, i en sjement. Fra Hamarøy var det ikke nen allerede i 1948. Fra møteprotokol- tid da det samiske samfunn strevde i uvanlig at lokale representanter fra lene fra styremøte før NRL ble formelt motvind. reindriftsmiljøet møtte på møter i stiftet fremgår det at Sámiid Om bakgrunnen for hans engasje- NRL. På NRL’s landsmøte i Bodø Særvi/Samisk Selskap (på dette tids- ment skriver han følgende i et leser- fremgår det at Jonas Kalstad og Jakob punkt het de Sámiid Sær’vi. Senere innlegg i Reindriftsbladet nr. 1, 1959: Sand var sekretærer. Og som repre- skiftet de navn til Sámi Sær’vi) ønsket ”Til disse reindriftssamer som har slik sentant til møtet i Nordisk Sameråds samarbeid på de kulturelle områdene nølende innstilling, vil jeg si at det er konferanse i Enare samme år ble Nils med den nye reindriftsforeningen. på tide at de våkner av sin tunge Kalstad fra Hamarøy valgt. I referatet fra styremøtet i reindrifts- tusenårige ’tornerosesøvn’ ”. Han Etter Johan Johnsens død ble derfor
BÅRJÅS 2003 13 dette engasjementet ført videre av andre fra regionen. Johan Johnsen var sterkt engasjert i arbeidet med reindriftsnæringen. I nekrologen etter Johan Johnsen i Rein- driftsbladet fra mars 1960 fremheves hans åpne blikk for alt som gagnet reindriftsnæringen. Til slutt i denne nekrologen heter det: ”La oss takke Johan Johnsen for hans innsats og ære hans minne ved å føre hans arbeid videre og slutte opp om den organisa- sjon han så som middel til å heve rein- driftssamenes materielle og sosiale nivå”.
Johan Johnsen arbeidet med reindrift hele sitt liv. Foto: Oddmund Paulsen. © Árran.
Oddmund Andersen: ”Johan Johnsen – sáme njunnjusj” Johan Johnsen Vaddnemfuolkes, Sigrid Steinfjellajn válldum lij båndor ja ælloniehkke Kjeldarbakkenis Fuoldán. Sån vál- ljiduvàj Norgga Boazudoallu Riikasearvi (NBR) interimstivrraj jagen 1947. Maññela, jagen 1948 vuododuváj NBRa, ja dal- loj stivrraájrrasin válljiduváj. Sån lij NBRa ájrrasin gitta 1955 jage rádjáj. Jagen 1958 válljiduváj njunnjusattjan NBRan Anton Lifjella maññela, valla sån ij lim guhkijt njunnjusattjan, jámij tjavtjan 1959.
Johan Johnsen lij dåjmalasj aj ietjá sáme siebrijn. Válljiduváj Sámi Sær’via stivrraj jagen 1953. Siebrre aktijvalattjat bargaj nuorttarijkalasj sáme aktisasjbargo åvdås. Sæmmi jage ásaduváj nuorttarijkalasj sámekonferánssa Jåhkåmåhken. Dánna válljiduváj stivrra mij oattjoj fámov Nuorttarijkaj Sámerádev vuododit. Johan Johnsen dán stivrraj válljiduváj, ja ådåsis vas válljiduváj jagen 1956 gå Nuorttarijkaj Sámeráde Kárásjågån vuododuváj. Sån lij stivrraájrrasin gitta konferánssej Anárin jagen 1959.
Johan Johnsen lij duosstelis åvdåstiddje sáme ássjij hárráj. Suv berustibme ittjij dåssju vatte sunji stivrrasajijt duon dán sáme siebren. Sån båvtij aj bájkálasj berustimev sáme ássjij hárráj, nav váj sáme ietjas guovlos duon dán NBRa tjåhkani- mijn oassálasstin. Johan Johnsen jámij gå lij ælov tjoahkkimin tjavtjan 1959.
14 BÅRJÅS 2003 Litteratur og kilder:
Berg B. A. 1997: Næring og kultur. Norske Reindriftssamers Landsforbund Sámiid Dilit. Föredrag vid Den nordiska samekonferensen Jokkmokk 50 år (1947-97). Davvi Girji OS 1953. Oslo 1957. Fjellheim, P. 1987: Historisk tilbakeblikk. NRL’s informasjon. Utgitt av Vorren, Ø. 1978: Referat fra samelandsmøtet i Tromsø 28/6-31/6 Norske Reindriftssamers Landsforbund. 1948. Ottar nr. 105. Hill, R. G. P and Nickul, K. 1969 (red.): The Lapps Today in Finland, Wigdehl, A. H. 1972: Nordisk sameråd: en oversikt over det nordisk- Norway, and Sweden II. Conferences of Stockholm 1959, Inari 1959, samiske organisasjonsarbeidets historie. Hovedoppgave i historie Kiruna 1962. Edited on behalf of The Nordic Lapp Council. - Universitetet i Bergen. Universitetsforlaget, Oslo – Bergen – Tromsø. Aarseth, B. 1978: Sameorganisasjoner i Norge. Ottar nr. 105. Johansson, C. 1978: Et reiseminne fra juni 1949. Ottar nr. 105. Johnsen, J. 1959: Reindriftsbladet, nr. 1, 1959. Lind, A. P. 1982: Slektsbok for Sørfold. Utgitt av Sørfold kommune. Lind, A. P. 1996: Sørfold bygdebok. Gårdshistorie. Bind I. Utgitt av Sørfolds kommune. Lind, A. P. 1998: Sørfold bygdebok. Gårdshistorie. Bind III. Utgitt av Intervju og personlige meddelelser: Sørfold kommune. Nordlands Framtid 17.3. 1959. Kalle Kalstad, Tysfjord: Intervju av Anne Kalstad Mikkelsen, 20. Nordlandsposten 14.3. og 17.3 1959 februar 2003. Nordnorsk Kulturhistorie 1994: 1 Det Gjenstridige Landet. (Drivenes, E., Hauan, M. og Wold, H.A. red.). Gyldendal Norsk Forlag Johan Albert Kalstad, Tromsø 2003, personlig meddelelse til Otnes, P. 1970: Den samiske nasjonen.Pax forlag a/s, Oslo. Oddmund Andersen. Pedersen, P. 1985: De siste samene i Sørfold. Årbok for Sørfold 1985. Sameliv. Samisk Selskaps Årbok 1953-1955. (Asbjørn Nesheim red.). Takk til Enok Johnsen, Evje og Eli Kappfjell, Majavatn som har Brøggers Boktrykkeris Forlag Oslo. 1955. bidratt med bakgrunnsstoff til denne artikkelen.
Forfatteren
Oddmund Andersen (f. 1959) er født og oppvokst i Skånland i Troms fylke. Han har doktorgrad i arkeologi fra Universitetet i Tromsø, og arbeider nå som forsker ved Árran. Adresse: Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter, 8270 Ájluokta/Drag e-post: [email protected]
BÅRJÅS 2003 15 ”Vi flytter ikke”! Musken 1950-2000 Den veiløse bygda Musken i Hellemofjorden har en befolkning med stor overvekt av samer. Stedet ligger ved fjorden i en mektig natur. Kommer du dit, er det roen og freden som slår deg. Stedets historie er derimot ikke bare preget av ro og fred, men av en rekke aksjoner og opprør for å bevare bosettingen.
Bjørg Evjen ikke gitt vilkårlig og uten gjenytelser, vente seg økonomisk støtte fra det men var satt inn i et sett med regler og offentlige til vann, vei eller strøm. forordninger. Dette fikk en viss betyd- I Tysfjord ble etterhvert en rekke Musken og ning i det lulesamiske området. Vi steder foreslått som fraflyttingssted: fraflyttingspolitikken, skal derfor se nærmere på saken. Borg, Furulund, Garvanes, Gressvik, Stedene der folk fikk støtte til å Hellemobotn, Kjelkvik, Kjerrvika, 1950-1965 flytte fra, ble kalt "utvær". Begrepet Kjær vestre, Leirelv, Nordbukt, Pål- avspeiler at det var ute på kysten sys- Sommerset, Solbakken, Tømmervik, Sven Roald Nystø (1982) har sett nær- temet startet, med flytting fra værene Tørnes, Vasja, Vika og Musken. mere på utflyttinga fra Hellemo-fjor- på yttersida, til tettsteder lengere inn. den. Han fant at folketallet sank med Steder som fikk denne betegnelsen 40%, 66 personer, i årene 1956-1962. var steder med få innbyggere, som lå Nystø hevder at utflyttinga fra Helle- isolert til og som manglet de fleste Urådighetserklæringer mofjorden var et resultat av overbe- godene folk ellers fikk tilgang til, slik folkning. Hellemofjorden kunne ikke som havn. Det var tverrpolitisk enig- Flyttebidragene ble gitt på visse vil- fø flere, og en rekke unge familier så het på nasjonalt politisk nivå om at kår, blant annet kunne familiene ikke seg nødt til å flytte ut. I følge Nystø forholdene i utværene var vanskelige, fritt flytte tilbake. Eiendommen fikk var det tidligere en etnisk barriere og at det ville koste minst at staten ga en såkalt urådighetserklæring, som som hadde holdt folk i ro i fjorden. støtte til flytting heller enn å bygge ut innebar at eierne ikke kunne råde fritt Flytting var det samme som å slå seg velferdsgoder som vann, vei og elek- over eiendommen de hadde forlatt. ned sammen med bumenn. Dette var trisitet på stedet. Ved å flytte til mer Boligen kunne for eksempel ikke begynnelsen på ei utflytting som har sentrale strøk ville forholdene bli mer benyttes som helårsbolig. Hvis dette pågått helt opp til 1990-tallet, en flyt- lik for alle, ble det videre argumentert ikke ble fulgt, måtte hele tilskuddet ting ut fra fjordene og til mer sentrale med. tilbakebetales. Videre kunne ikke tettsteder. I grove trekk vil det si en Ei viktig side ved denne ordninga boretten overføres til andre, og even- flytting fra områder dominert av den var at hvis et sted var blitt definert tuelle hus på eiendommen kunne ikke samiske befolkningen til områder som fraflyttingssted, gikk ikke det selges eller overdras til annet formål dominert av en norsk befolkning. offentlige inn senere med investering- enn til nedriving. Departementet De som flyttet ut etter 1952 kunne er. Dersom noen familier ikke ville kunne derimot samtykke til annet for- få offentlige fraflyttingsbidrag. De ble flytte fra et slikt sted, kunne de ikke mål etter søknad.
16 BÅRJÅS 2003 Mange ønsket ikke å flytte ut av ten burde inneholde, bosettingsmøn- dette var samtidas nye krav til velferd fjordene i Tysfjord, og søkte i stedet ster, næringsliv og sosiale forhold. det viktigste, ikke hvilke forhold lån til å forbedre boligen der de allere- Tysfjord kommune gikk inn for at befolkninga hadde levd under og de bodde. Det skjedde i Musken. en slik rapport ble skrevet. I den for- klart seg med i en årrekke. Den nye 7.mars 1960 skrev daværende sko- bindelse ble det avgjort at den statlige tida og de nye kravene hadde nådd ledirektør i Nordland, Olav Nyaas, til bevilgningen til utbedring av boliger i Tysfjord. I rapporten ble det pekt på Tysfjord formannskap der han opp- Hellemofjorden skulle holdes tilbake lav inntekt, avhengighet av sosialom- fordret kommunen om å få utarbeidet til så lenge, noe kommunen fikk sorg, høy dødelighet og dårlige bofor- en rapport om forholdene i Hellemo- gjennomslag for i departementet. De hold. I 1962 var det fortsatt to familier fjorden. Hensikten var å finne ut i som hadde søkt om lån for å utbedre som bodde i gamme. Dessuten var det hvilken grad man kunne regne med boligen, måtte vente. dårlige kommunikasjoner og behov fortsatt bosetting i fjorden, og om Rapporten, som var ferdig i 1962, for skoleutbygging. Ut fra de karrige kommunen skulle satse på utbygging konkluderte blant annet med at det i naturforholdene kunne man heller av skolen og internatet i Musken, eller Hellemofjorden var "urimelige dårlige ikke forvente at forholdene endret om stedet skulle defineres som fraflyt- sosiale og økonomiske vilkår om man seg. Utvalget anbefalte utflytting. tingssted. Nyaas, som tidligere hadde bedømmer dem på bakgrunn av de Rapporten har sine svakheter, ikke vært lærer i Tysfjord, blant annet i krav som stilles i et velferdssamfunn". minst et noe negativt utgangspunkt. Hellemofjorden, skisserte hva rappor- Dette er en viktig formulering. Ut fra Et eksempel kan vise dette. I omtale av boforholdene blir det hevdet at "de fleste boligene - ca. halvparten - må betegnes som høyst utilfredsstillende i sammenligning med den boligstan- dard som ellers er vanlig i distriktet." Dette skulle også bety at den andre halvdelen ikke hadde så dårlige boforhold, men dette ble ikke nevnt. Her ble det videre pekt på at ingen av de i alt 34 boligene hadde WC, og at bare sju boliger hadde innlagt vann. I 1960 var det 795 boliger i kommunen, av disse hadde 502 hverken bad eller WC, 209 boliger manglet i tillegg inn- lagt vann. Selv om forholdene i Helle- mofjorden var dårlige, var de ikke enestående i kommunen. Det var tro- lig av politisk interesse å framstille forholdene slik at det ble lettere å få statlig støtte. I det at staten gikk aktivt Måsske/Musken er ei veiløs bygd, og derfor avhengig av båtskyss. Bildet viser lokalbåten inn i samfunnsplanlegginga lå det “Hulløy” i Måsske/Musken i 1980. Foto: Fotograf ukjent. Árran fotoarkiv. også at myndighetene hadde behov
BÅRJÅS 2003 17 holdene var dårlige ble delvis forklart ved at kommunen jo i 1960 hadde stoppet tilskudd til utbedring eller bygging av boliger. "Vi må tilbake til våre forfedres metoder og bygge jord- hytter hvis vi skal bedre våre boligfor- hold," ble det hevdet i et skriv fra samene i Hellemofjorden til Kirke- og Arbeidsdepartementet. De hevdet videre at det var uforsvarlig å flytte befolkningen ut av fjorden når det ikke fantes bedre forhold ellers innen kommunen. Oppsitterne i Hellemo- fjorden foreslo at staten i stedet for å støtte utflytting, heller skulle bidra til at det ble veiforbindelse Musken-Hel- landsberg, at området fikk elektrisk strøm og at det ble bygget et ishus i Musken. Det var godt fiske i fjorden, Ibboluokta/Tømmervik var blant de foreslåtte fraflyttningsstedene. I motsetning til men langt til nærmeste fiskeoppkjø- Måsske/Musken ble Ibboluokta/Tømmervik lagt øde. per. Brevet var vedlagt et opprop Foto: Lars Børge H. Myklevold. © Árran underskrevet av de fleste innbyggerne i fjorden om at de ikke hadde planer for innspill om hvor behovene for lå bak. Brox hevder at muligheten for om å flytte fra boplassene sine. hjelp lå. Det ga ikke rom for å trekke arbeid og inntekt var det viktigste. Henvendelsen førte fram, og i mai fram det positive. Andre har hevdet at man ikke må se 1965 anbefalte Kommunal- og bort fra at ønsket om servicemulighe- Arbeidsdepartementet at kortsiktige ter og velferd i stadig økende grad investeringer i Hellemofjorden ikke Musken får strøket fikk en plass i den enkeltes liv. Ung- lengre skulle holdes tilbake. Folket i fraflyttingsstempelet! dommens utferdstrang, ønsket om å Musken hadde klart det kunststykket være "der det skjer noe" må også sees å fått fjernet fraflyttingsstempelet fra som argument for flytting. Når så sta- hjemstedet. Det ble helt avgjørende Det har vært drøftet i hvilken grad ten i tillegg bidro økonomisk, kan det for stedets framtid. Elevheim, skole og fraflyttinga ble gjennomført ut fra et hele ha bidratt til at ønsket om flytting nye boliger kunne nå settes opp, og ønske om flytting. Ottar Brox (1984) ble vekket. samme år fikk de strøm fra et aggre- har tatt sterk avstand fra ei framstil- Fra samisk side i Tysfjord ble det gat. Det skulle enda gå noen år før de ling som går på at folk flyttet til tett- hevdet at det ikke var snakk om et ble tilknyttet kraftnettet. Den veiløse steder fordi det var noe de ville. Det ønske om å flytte fra Hellemofjorden. samiske bygda hadde klart å stå imot var ikke ønsket om tilgang til for- Det var i stedet en planlagt tvangsflyt- presset, for denne gang. bruksgoder og materiell velstand som ting fra kommunens side. At bofor-
18 BÅRJÅS 2003 Musken 1970-1980 - boforhold i fokus
Rundt 1970 kom det flere tiltak for å bedre boforholdene spesielt for den samiske delen av befolkninga. Presset på boligene i Hellemofjorden var fort- satt stort. I følge en undersøkelse av professor Vilhelm Aubert og Lina Homme (1970) førte dette til at det sosiale nettverket ble tett og sterkt: "Hverdagslivet i fjorden er preget av at folk er tilfreds og har det bra, med en sterk samhørighet. Dette slår en besøkende vel så mye som fattigdom- men, selv om den er lett synlig.” Det er klart at ennå i 1970 levde mange under dårlige forhold, både i “Vi må tilbake til våre forfedres metoder og bygge jordhytter hvis vi skal bedre våre bolig- Hellemofjorden og ellers rundt i kom- forhold”. Gammetuft i Måsske/Musken. munen. I Fuglfjorden fantes en bolig- Foto: Lars Børge H. Myklevold. © Árran gamme helt fram til 1972. Der bodde Ivar i Fuglfjorden, Låttevuodna-Ievar. En annen bolig-gamme ble brukt på analyse av boligsituasjonen. Da dette miljøet. Statens nye tiltak var gledelig, Hellandsberg til ut på 1960-tallet. ville ta lang tid, bevilget myndighe- men saken viste seg å ha flere sider. Mange hus var dårlig vedlikeholdt, tene i mellomtiden ekstra midler til Tilskuddene til de samiske distriktene andre var ikke gjort ferdig, men stod utbedring av boforholdene i samedis- lå langt over det som ble gitt til repa- år etter år uten å bli ferdigstilt. Det er trikter i de tre nordligste fylkene. I rasjon av eldre boliger generelt. I 1976 videre klart at dette ikke bare gjaldt Nordland gikk tilbudet til kommune- var for eksempel den øvre grensen for den samiske delen av befolkningen. ne Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, tilskudd på kr.15.000 for samer mens Men oppmerksomheten ble etter hvert Rana, Saltdal, Fauske, Sørfold, ikke-samer kunne søke om opptil spesielt rettet mot samene, og de dår- Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Nar- kr.8.000. lige forholdene ble brukt som argu- vik, Evenes og Lødingen. I Finnmark ble fokus satt på bofor- ment for å skaffe dem økonomisk støt- Statens innsats hadde altså endret holdene i flyttsamemiljø. Utredninger, te for å bedre forholdene. seg fra å støtte en total utflytting fra rapporter og befaringer overbeviste I et brev av 11.august 1967 til Kom- Hellemofjorden, til å yte økonomiske myndighetene om at økonomiske støt- munaldepartementet ble det pekt på bidrag til å utbedre boligene i det teordninger måtte settes inn. I 1969 de mangelfulle boforholdene i kom- samme området, ikke minst som følge startet så et reparasjons- og nybyg- munen. Det foreslo at det ble laget en av tilbakemeldinger fra det samiske gingsprogram for Tana, Nessby, Kara-
BÅRJÅS 2003 19 sjok og Kautokeino. Forskere støtter Kommunen etterlyste også rapporter Leder for Institutt for anvendt sosi- om hva forskerne egentlig drev på alvitenskaplig forskning, Per Mathie- Musken med i kommunen, og klaget på at de sen, hadde utført undersøkelser aldri ble informert. omkring boforholdene i Indre Finn- Det var ingen tilfeldighet at Lina Kommunens reaksjon var grunnet i mark. I en rapport til Kommunalde- Homme ble bedt om å foreta den at Homme og Auberts engasjement i partementet 12.november 1969, anbe- omfattende boligundersøkelsen. Hun det samiske samfunnet gikk langt falte han at boligaksjonen bare måtte hadde tidligere arbeidet for professor utover forskerrollen. Homme samlet gjennomføres dersom den var del av Vilhelm Aubert i hans store prosjekt for eksempel inn klær "til sine samer" en helhetlig politikk overfor samene i om isolasjon og integrasjon, et pro- ved Institutt for Samfunnsforskning, hele Nord-Norge (Mathisen 1974). sjekt som i utgangspunktet ikke had- ISF, i Oslo, og sendte pakkene til Mus- Rådet ble ikke tatt til følge. de noe med de kommunale myndig- ken. Mikal Urheim var en av dem som På linje med det som var vedtatt i hetene å gjøre. Det fortelles at årsaken fikk en slik pakke. Det var vanskelig å Kautokeineo, gikk også kommunesty- til at Tysfjord kom med i prosjektet motta slik hjelp, for noen i hvert fall. ret i Tysfjord inn for at det måtte utar- var Auberts interesse for fjellklatring. Mikal Urheim fikk en julelysoppsats, beides en analyse av boforholdene i På tur fra Sverige til Stetinden kom med spillende engler. den samiske delen av befolkningen. han innom Hellemofjorden, og mente Aubert på sin side gikk inn med Kommunen hadde tilsatt en sosialse- stedene der var godt egnet til isola- aksjer i et entrepenørselskap, Simon kretær, Per Arne Porsanger, som kjen- sjonsprosjektet. Helgøy i Troms var Andersen & co A/S, senere Musken te forholdene i Finnmark, og som også med. Lina Homme ble engasjert senter A/S. Her fikk samisk ungdom argumenterte for at Tysfjord måtte få til å gjøre feltarbeidet i Tysfjord. arbeid og snekkeropplæring. Da tiltak på linje med det nordligste fyl- Ei av problemstillingene i prosjek- boligaksjonen startet var det tre lokale ket. For å skaffe grunnlagsmateriale tet var nettopp å studere hvordan en entrepenører som fikk oppdragene, for eventuelle tiltak avgjorde kommu- nasjons offentlige apparat virket helt det ene var Simon Andersen & co, de nestyret i september 1970 at det skulle ut i de mest geografisk isolerte områ- to andre var Brødrene Ellingsen, Drag foretas en omfattende boligundersø- dene. I følge Aubert stod Hellemofjor- og Innhavet Trelast, Innhavet. kelse for å avgjøre hvem som hadde dens innbyggere overfor valget om Aubert investerte også i tre behov for støtte. Lina Homme, forsker enten å bevare samfunnene de bodde påhengsmotorer til bruk for fiske og ved Institutt for samfunnsforskning, i, og dermed være fattige, eller å være transport i Musken. Ishuset ble også Oslo, ble kontaktet. med på fremskrittet, og dermed flytte reist delvis ved hjelp av økonomisk Homme (1970) skriver: "Jeg fikk en ut av fjorden (Aubert og Homme støtte fra samme hold. Hensikten var oversikt av sosialsjefen over alle hus 1970). å tilføre samfunnet noe, og å vedlike- der hovedpersonen var same og hvor Da folk i Musken fikk strøket fra- holde det samiske. Aubert støttet også det var søkt om reparasjonsbidrag. flyttingsstempelet, ble de støttet og samisk ungdom som ønsket å ta seg Dessuten tok jeg med noen hus som oppmuntret av forskerne. Dette ble en utdannelse. jeg visste var bebodd av samer. Av de hard nøtt å svelge for kommunen. I siste var det noen som ikke ønsket vedtaket fra kommunestyret ble insti- husene sine undersøkt. De ville sjøl tuttet oppfordret til å snarest mulig klare utgiftene til huset." stoppe "den politiske virksomheten".
20 BÅRJÅS 2003 Tysfjord kommer med Troms og Finnmark. Tysfjord kom porter, og ut fra disse skulle priorite- med. ringen skje. Alle rapportene som ble i boligaksjonen Aksjonen ble sett som et gode som skrevet på 1960- og 1970-tallet, de fles- flere ville ta del i. Hamarøy kommune te er klausulerte, gir et bilde av at det Norsk sameråds kontorleder var ba i brev til Kommunaldepartementet ikke var mange sider ved privatlivet i påbefaring i Tysfjord 8.-9. juni 1971. I av 13.juli 1972 om å bli inkludert i den samiske befolkningen som ikke rapporten heter det: aksjonen. I Hamarøy kom forespørse- skulle fram. Det viser også en enestå- "Jeg hadde ikke trodd at de sosiale len via Hamarøy sameforening. Her ende tålmodighet fra dem som gang forhold, ikke minst boligforholdene kan nevnes at da henvendelsen først på gang fikk gjester som stilte de mest blant samene i de områdene som ble kom, fikk foreninga brev fra kommu- inngående spørsmål. Svarte du galt befart virkelig var så dårlige som de nen der det het: "Da jeg (= ansatt i kunne en hel enebolig forsvinne i det så ut til å være. De fleste hus så ut til å kommunen) ikke sitter inne med blå. Det ble i alles interesse å fokusere være halvferdige, dels overbefolket og kjennskap til samebefolkningen i på problemene, da ble tilgangen på dårlige sanitære forhold. Men dette er Hamarøy ber jeg om opplysninger fra godene i velferdssamfunnet lettere til- tross alt noe jeg går ut fra myndighe- Dem." Norsk sameråd tok opp saken, gjengelig. tene nå vil sette alt inn på å få rettet og hevdet at Hamarøy og også Sør- Ikke alle som søkte ble satt på prio- hurtigst mulig." fold måtte komme med, men saken ritert liste og fikk hjelp. Lina Homme Under stortingsbehandlinga ble avvist. besøkte 65 husstander, og konkluder- 15.januar 1971 av St.meld. nr.99 (1969- Aksjonen varte i åtte år i Tysfjord, te med at de aller fleste trengte hjelp 70) om boligtiltakene i indre Finn- fra 1971 til 1979. I Finnmark fortsatte til ny bolig. Kommunen hadde i alt 67 mark, ble en geografisk utvidelse av den helt til i 1987 saker i forbindelse med boligaksjonen. denne aksjonen tatt opp av flere For å komme i betraktning for til- Fem familier kontaktet kommunen og talere. Det var spesielt Tysfjord som skudd var det ikke nok at boligen tid- meldte at de ikke ville ta i mot støtte. ble nevnt, men også Porsanger og ligere var vurdert å være dårlig. I til- Den økonomiske støtten var et ren- deler av andre kommuner i Nord- legg skulle det utarbeides sosialrap- te og avdragsfritt lån som dekket en større eller mindre del av det totale lånet alt etter hvilken økonomisk situ- asjon husbyggeren var i. Det fulgte heftelser ved lånene. De nye eierne kunne ikke fritt leie ut hele eller deler av husene, og ikke selge uten at de bevilgende myndighetene hadde god- kjent kjøpet. En ny eier fikk heller ikke uten videre overta det opprinne- lige lånet. Etter et visst antall år falt heftelsene bort. Det er vanskelig å finne det eksakte antall personer som fikk hjelp under Skolen i Måsske/Musken har ofte vært i medias fokus. Til venstre et oppslag fra Bladet boligaksjonen. I noen kilder står det Nordkalott 23.juni 1972. Til høyre fra Avisa Nordland 26.november 2003. 42, i andre 38 eller 35. Halvparten var
BÅRJÅS 2003 21 familier, halvparten enslige, kvinner ikke vi – som andre lokalsamfunn – Noe var gjort lokalt. Tiltaksnemnda som menn. De fleste fikk hjelp til trenger bistand." i kommunen ga økonomisk støtte til nybygg eller reparasjoner på stedet, Skulle næringslivet i Musken støt- Hellemofjorden, men det var langt fra 20 av 35. De fleste bodde i Musken, på tes, måtte det være som økonomisk tilstrekkelig. Befolkningen tok selv Drag eller Hellandsberg. De resteren- støtte til kombinasjonsnæringer av et fatt i saken. I 1975 hadde Hellemo fis- de 15 flyttet i all hovedsak til Drag, eller annet slag, helst innen primær- karlag i samarbeid med kommunen Storjord og Musken. Musken var blitt næringene. Myndighetenes nærings- ført opp et mindre mottaksanlegg for et sted med tilflytting støttet av myn- politikk i etterkrigstida gikk ut på å fisk i Musken og rustet opp kaia. Det dighetene. komme vekk fra kombinasjonene og var en begynnelse. I desember 1976 over til ei spesialisering innen ett ble det holdt konstituerende general- yrke. Med 1980-tallets åpning for mar- forsamling i A/S Musken. Selskapets Musken 1980-1990 kedskreftenes styring, ble de tradisjo- formål var å fremme næringslivet i – aksjoner for nelle kombinasjonsnæringene om Musken. De tre største aksjonærene mulig enda mer på sidelinja. Men nå var Simon Andersen, professor Vil- arbeidsplasser handlet støtten til næringene i Mus- helm Aubert og Mikal Urheim. I det ken ikke først og fremst om lønnsom- første styret satt Simon Andersen, Rundt 1980 foregikk det også en het, men heller om å bevare bosetting- Kåre Amundsen og Mikal Urheim. "kamp" for næringsmessig utvikling i en i området, ei samisk bosetting. Hellemofjorden. Dette var ingen avgrenset aksjon med utgangspunkt i en konkret bedrift. Her var det snakk om en kamp over lengre tid for å utvikle og styrke næringer som kunne sikre arbeid og bosetting i Musken først og fremst. I 1981 bodde det rundt 30 familier i Hellemofjorden. De fleste hadde sau som en del av kombinasjonsnæringer. I et innlegg i Tysfjordnytt (des.1981) het det at jorda var karrig, men at vei ville åpne for nye arealer. Vei var et krav, fiskebruk et annet. Uten fiske- bruk ville ikke de som drev med fiske i åpne båter ha leveringsmuligheter: "Det er godt å bo i dette samfunnet. Vi ønsker å fortsette med det. Og vi inn- ser at skal vi kunne gjøre det i framti- da må vi utnytte alle kombinasjoner og muligheter for næringsvirksomhet Fiskerinæring har alltid vært en viktig del av virksomheten i Måsske/Musken. i Hellemofjorden. Det er urett å si at Foto: Lars Børge H. Myklevold. © Àrran
22 BÅRJÅS 2003 I september 1978 ble Muskenpla- Hellemo inn på og formulert før de ble sendt til depar- nen presenteret. Bak planen stod kom- tementet. Departementet på sin side munen, fylkets næringsavdeling og statsbudsjettet i 1983 gikk nøye gjennom søknadene. Søker- Muskens innbyggere. Fiskehjeller, vei- ne ble vurdert ut fra arbeidsdyktighet, er, grendehus og sjarkprogram var Fra statens side ble det bevilget midler alder, erfaring, om de hadde familie, prioriterte oppgaver. Samme år ble til formål som skulle styrke samisk var gift og hadde barn. Ei kommunal Muskensenteret A/S stiftet. Selskapet identitet, språk og kultur. Dette var i gruppe uttalte seg til slutt om depar- finansierte kjøp av en større fiskebåt, første rekke rettet mot indre Finn- tementets prioriteringer. Av 42 søkere M/K Varen, den største og mest mark. Flere samiske kjerneområder var det bare 13 som fikk tilskudd. Av moderne fiskebåten i kommunen. hadde behov for tilsvarende tiltak, og de 13 tilskuddene gikk seks til båt og Dessverre ble oppsvinget i fisket ikke i 1982 ble Norsk Sameråd bedt om å bruk, tre til kjøp eller stell av traktorer slik som forventet. På grunn av uhel- velge ut to nye distrikt. Det stod da og fire til diverse. Fiskemottaket fikk dige omstendigheter; dårlig fiske og mellom Kokelv, Indre Kåfjord, Veid- støtte. I 1984 og 1985 ble midlene fra havari, kom selskapet i økonomiske nes og Hellmo-området. Samerådet departementet videreført, begge årene vansker og mistet båten. Muskensen- valgte de to sistnevnte, og på det føl- var det 16 som fikk innvilget sine søk- teret A/S eksisterer i dag, men er ikke gende statsbudsjettet ble det satt av nader om støtte. i aktivitet. henholdsvis kr.300.000 og kr.500.000. I et brev fra Tysfjord kommune til To år senere var Hellemofjorden, i Midlene skulle nyttes til styrking av departementet i 1985 het det at kom- følge en rapport fra lokalutvalget fra nye tiltak, f.eks oppdrettsanlegg, og munen nå hadde bevilget sin andel av 1980, preget av amper stemning fordi andre tiltak innen fiske og jordbruk. kostnader til for-prosjektering av til- det fortsatt ikke var opprettet flere Det kom inn søknader om tiltak for tak som skulle sikre arbeidsplasser i levedyktige arbeidsplasser. Stedet mer enn ti ganger det beløpet som var Musken, til dagligvaretilbud, kai og manglet et servicebygg der det skulle bevilget. Det var søknader innen fiske fiskemottak. etableres et fiskemottak og ei kai, og jordbruk, men også til oppstart av Kampen for arbeidsplasser i Hell- lagerbygg, butikk, verksted, posttje- reindrift, duodje-verksted, snekker- mofjorden var ikke avsluttet. Kanskje nester og et kontor for sosiale tjenes- verksted, elveforebygging og språk- med unntak av de offentlige stilling- ter. studier. Søknadene viser stor kreati- ene i tilknytning til skolen, var usik- I 1980 var det kommet i gang orga- vitet i befolkninga, men også at beho- kerheten en permanent faktor. Lite nisert mottak på fiskebruket. Det ble vet for egenkapital var stort. konkret hadde kommet ut av alle tilta- produsert tørrfisk. Mottaket blomstret Bare fastboende i Hellmofjorden kene og rapportene nevnt over. I et økonomisk i 1980 og 1981. Men bruket ble vurdert som relevante søkere, slik intervju i avisa Nordlandsposten inn- kunne ikke ta i mot sei og uer fra det at for eksempel Drag falt utenfor. Det- rømmet ordfører Ivar Jakobsen at rike sommerfisket, på grunn av mak- te ble foreslått på et folkemøte i Mus- kommunen ikke hadde gjort nok i ketida. Anlegget var lite, og for dårlig ken 26.mars 1983, og departementet Musken: "Det er gjort en god del kom- utrustet. Løsningen ble som før; samle valgte å følge forslaget. Det eneste munale investeringer i Musken, for fangsten og føre den til Korsnes. unntaket var Mikand regnskap og ser- eksempel vannverket, men det er gjort I august 1981 ble derfor behovet for vicekontor på Drag, ved Filip Mik- lite for næringsvirksomhet. Vi har tilskudd til støtte for næringslivet i kelsen og Kurt Tore Andersen, der kanskje ikke vært flinke nok." fjorden satt på dagsorden igjen. mange av søknadene ble gjennomgått
BÅRJÅS 2003 23 forståelse er lite å leve av i lengden", sjon". Ut fra næringsmessige forhold uttalte Gælok. De 60 fastboende had- var denne planen en fortsettelse av de også drøftet kollektiv utflytting, og tidligere planer. Her het det igjen at regnet ut at det ville koste samfunnet innen primærnæringene må det leg- rundt 59 millioner, i tillegg til de sosi- ges til rette for kombinasjonsnæring- ale kostnadene. Investeringene som er, også med duodje, veier må bygges, var nødvendige i Musken var bereg- fiskemottaket må opprustes og dag- net til ca 30 millioner. ligvarebutikken må sikres. I 1996 kom Igjen grep befolkningen til utradi- Utviklingsplan for Hellemofjorden. sjonelle løsninger. Det ble søkt audi- For å løse problemene med å skaffe ens hos kongen for å legge fram arbeidsplasser ble velkjente saker saken. Det gikk i orden. Peder Peder- trukket fram: bygging av vei, etablere sen, Mikkel-Petter som han het lokalt, et grendesenter, sikre drift av butik- ble valgt til å representere innbygger- ken, fiskerihavn. Fra statens side ble ne i Musken. Han var tidligere gren- det bevilget tre millioner kroner på å selos, fiskerbonde, en av de eldste i redde Musken. Det ble dessuten opp- Avisoppslag fra Fremover 7.desember bygda og han var same med dårlige rettet en toåring konsulentstilling som 1995 der innbyggerne i Måsske/Musken norskkunnskaper. I februar 1996 møt- skulle følge opp og koordinere plan- truet med å avertere bygda til salgs. te han kongen på slottet. Paul Gælok utkastet. Rektor ved skolen, Paul var med som tolk. Gaven til kongen Gælok, ble tilsatt, ansatt av kommu- var ei bøtte med salt uer. nen, fylkeskommunen og Sametinget. 1995, Musken til En følge av audiensen var at i april Musken var igjen kommet over knei- salgs? samme år troppet et 30-talls høytstå- ken ved hjelp av pågangsmot og stor ende byråkrater, politikere og tro på at stedet hadde ei framtid. I 1995 toppet det hele seg. Innbygger- næringslivstopper opp i Musken på Musken er i dag et levende samisk ne i Musken truet med å averterte seg ide-dugnad. Hellemo lokalutvalg la og norsk samfunn, men samtidig er selv til salgs. I media kom overskrifter fram en større utredning; "Utviklings- stedet gjennom sine aksjoneringer og som "Musken seigpines til døde", og plan for å sikre bosettingen i Hellemo- politiske kunstgrep, blitt viktig som "Bygda Musken kan bli avertert til fjorden. Planforutsetninger. Beskri- symbol og identitetsfaktor for hele det salgs". velser, prinsipper, mål og argumenta- lulesamiske samfunn. Innbyggerne i Musken hadde gått lei av å vente på tiltak utenfra. Nå grep de selv fatt i saken. I følge rektor Forfatteren Paul Gælok stod de samlet bak et krav om grendesenter, opprustning av Bjørg Evjen (f. 1952) er fra Sulitjelma. Hun har doktorgrad i historie fra Universitetet i veien, bedre hurtigbåt-tilbud, opprett- Tromsø. Hun har tidligere arbeidet med polar-, industri- og kvinnehistorie. Hun har holdelse av post og butikk, samt flere også skrevet bygdebøker for Tysfjord, og er nå i gang med bygdebokprosjekt for Fauske. kommunale boliger. "Vi blir møtt med Adresse: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, stor forståelse rundt omkring, men 9037 Tromsø. E-post: [email protected]
24 BÅRJÅS 2003 Bjørg Evjen: ”Ep jåhttå!” Måsske 1950 – 2000
Rahtedis sijdan Måsken Oarjjevuonan Jage 1970 birrusijn båhtin moadda li stuorámus oasse årrojs sáme. Mås- dåjma jåhtuj ma galggin buoredit ske le uddni ielle sáme ja vuodna- ulmutjij årromdilev. Suohkanstivrra sebrudak, ja le ietjas aksjåvnåj ja poli- mierredij sámij årromdille galgaj guo- tihkalasj dåjmaj dåbddomærkkan ja radaláduvvat. Lina Homme, guora- identitehttafaktorin sjaddam ålles dalle Oslos, bálkkiduváj dán bargguj. julevsáme guovlluj. Divtasvuona suohkan oassálasstá Ulmusjlåhko Oarjjevuonan binnoj boligaksjåvnnåj jagijn 1971-1979. Jus 40% jagijn 1956-1962. Dát lij álggo ulmutja galggin dårjav oadtjot, de ij sirddemij mij vibáj gitta 1990-låhkuj. lim nuoges dåssju årromdilev guora- Ulmutja jåhtin vuonajs gånnå stuorá- dallat, duodden hæhttuj aj sosialalasj mus oasse lidjin sáme guovdásj guov- raportta dagáduvvat. Birrusij 42 lojda, bájkijda gånnå stuorámus oasse familja Divtasvuonan dårjav oadtjun. álmmugis lidjin látte. Birrusit jagen 1980 sjattaj aksjåvn- Måsske sirddemguovllon sjattaj, ja nå man ulmme lij æládusdåjmajt 1952 jages almulasj sirddemdoarjja Oarjjevuonan buoredit, ja stáhta bud- mávseduváj ulmutjijda gudi guovdásj sjehtas 500.000 kråvnå Oarjjevuodnaj guovlojda jåhtin. Sirddemmærkka aj juolloduvvin. vájkkudij Måskega ettjin lånav oattjo Jagen 1995 Måskega aksjoneriji ja gådijt buoredittjat. bájkke oasen fáladuvvá. Måsske sjad- Mikkel-Petter hos Kongen. Sáme aksjåvnnå sirddemguovllo- dá stuorra mediaássjen, ja Peder Foto: © Øyvind A. Olsen. merkav gádodij ja departemennta Pedersen vuolggá gånågisá guossáj. mierredij ettjin dasti galga rudájt Stáhtta juollot gålmmå millijåvnå ganugahttet. Dan diehti lij máhttelis Måske åvddånibmáj ja guovtejahká- internáhtav ja skåvlåv tsieggit. sasj konsulenntavirgge boahtá jåhtuj.
Litteratur: Artikkelen er basert på bearbeidelse av materiale tidligere utgitt i; Brox, Ottar1984: Nord-Norge: fra almenning til koloni.
Evjen, Bjørg 2001: Velferd og mangfold, Tysfjord kommunes historie Homme, Lina 1970: Boligundersøkelse i Tysfjord, Sørfold og Hamarøy.
1950-2000. Mathiesen, Per 1974: Boligreising og nasjonal tilpasning hos den samiske minoritetsgruppe. INAS-rapport.
Øvrig litteratur: Nystø, Sven Roald 1982: Etnisitet og religiøsitet: to uforenelige
Aubert, Vilhelm og Lina Homme 1970: Orjovuodna. statuskategorier i etnopolitisk mobilisering.
BÅRJÅS 2003 25 Sameforeninger og samebevegelsen etter 1950 – fra aktiv politisk, til samepolitisk aktiv Etter kommunevalget i 1949 var det flere samiske representanter i kommunalt styre og stell i Tysfjord: i kommunestyret satt Peder Nilsen, Musken, Benjamin Johnsen (vara), Nordbukt og Einar Knutsen, Kjerr vestre, alle for Arbeiderpartiet. Dessuten satt Anders Mikkelsen, Hellemobotn, i ligningsnemnda, i skolestyret Peder Mikkelsen sr., Musken, i fattigstyret Knut Tommasen, Musken, og i menighetsrådet Anders Mikkelsen, Hellemobotn. Peder Knutsen og Peder Nilsen, begge Musken, var doms- og skjønnsmenn. Mange av disse hadde vært loser under krigen. Nå brukte de sin innsats i det lokalpolitiske arbeidet. Da Ørnulf Vorren besøkte Hellemofjorden i 1951 ble det fra samisk side hevdet at de så det som meget viktig å delta i det politiske liv, helst ville de ha en representant i hver nemnd, slik at de kunne være med der beslutningene ble tatt. De var politisk bevisst på hva de ville oppnå.
Bjørg Evjen tvunget til å finne nytt bosted. Flyt- tinga i etterkrigsårene var delvis styrt med økonomisk støtte fra myndighe- tene. For å komme dette i møte, ble Politisk, men ikke det viktig å være med der beslutning- samepolitisk aktiv ene ble tatt. Det var blant annet i kom- munestyret. Andreas Andersen og Mikal Langt på vei klarte de det. Da resulta- Urheim så dette, og tok et initiativ for tet etter kommunevalget i 1955 var å få flere samer inn i kommunestyret. klart, var det også klart at det var Det ble gjort ved at deler av den samer på nesten samtlige lister. Hva samiske befolkningen foretok en orga- hadde skjedd? nisert kumulering på listene slik at de På 1950-tallet var det stadig flere samiske representantene rykket opp. som flyttet ut fra de indre fjordene. Aksjonen lyktes i høyeste grad. På før- Mange så negativt på denne utvik- steplass på Arbeiderpartiets liste kom linga. Dersom mange nok flyttet kun- Peder Nilsen, Leirelv, nummer to fra Sammen med Andreas Andersen tok ne skolekretsen bli lagt ned, noe som Høyre ble Mikkel Knutsen, Musken, Mikal Urheim initiativ til kommunevalg- igjen ville føre til at flere dro. De som nummer en på Fisker og småbruker- aksjonen i 1955. Foto: Lars Børge var igjen, ble da mer eller mindre nes liste ble Mikal Urheim, Musken, H. Myklevold © Árran
26 BÅRJÅS 2003 Foruten Mikal Urheim kom disse fem hellemoingene inn i kommunestyret i 1955. Fra venstre: Mikkel Knutsen, Musken, Peder Nilsen, Leirelv, Einar Knutsen, Kjær, John Johnsen. Pål-Sommerseth og Anders Mikkelsen, Hellemobotn. Foto: Privat, utlånt av familiene. og på Kristelig Folkepartis liste ble Den samiske delen av befolkningen Selv om samene representerte flere Anders Mikkelsen, Hellemobotn, hadde også i mellomkrigstida hatt parti, stemte de likt i saker som nummer en, mens Einar Knutsen, sine representanter i kommunestyret, angikk dem selv. Dersom en sak var Kjerr, ble nummer to. I tillegg ble John men aldri hadde de gått til en samlet vanskelig å enes om, trakk de seg hel- Johnsen, Pål-Sommerset, valgt inn i aksjon slik de gjorde i 1955. Årsakene ler tilbake og lot vararepresentanten kommunestyret. Med unntak av Høy- til at det skjedde akkurat da, er mange møte. På den måten beholdt de det re og kommunistene kom samer inn og sammensatte. Et viktig moment samiske samholdet i fjorden, og kun- på alle førsteplassene. Årsaken til at var at det fantes et rent samisk miljø i ne, i følge Mikal Urheim, overlate Høyre var et unntak var at hun som Hellemofjorden. I følge Mikal Urheim vanskelige avgjørelser til "kommu- stod på første plass, Klara Klæboe, ble hadde Musken et godt samisk miljø, nen": sett som et ekte "samemenneske", en med ro til å lære noe. Samtidig var det "I kommunestyret skulle en same person med positiv og åpen holdning et marginalt område. De to momen- gå inn for alle søknadene fra samene til samene. Klæboe fikk derfor støtte tene skapte "soldater" som hadde noe uansett, i praksis alle søknadene fra fra de samiske velgerne. å kjempe for. Hellemofjorden. Kunne det være delte Resultatet vakte oppsikt. Saken ble En gjennomgang av sakene som ble meninger om en sak i heimbygda, faktisk lagt fram for fylkesadministra- tatt opp i kommunestyret i denne holdt man seg borte. Man måtte ikke sjonen, og den organiserte kumule- perioden avslører at samene ikke kjør- risikere å komme i uenighet med noen ringa ble gått etter i sømmene. Det te fram egne samiskrelaterte saker. av sine egne - og da lot man heller viste seg at alt hadde foregått i hen- Hensikten var heller å være til stede "ládde" - "bumannen" - avgjøre saken hold til gjeldende lov om valg til kom- der saker ble avgjort, og sørge for at så ingen hadde noe de skulle ha sagt". munestyret. Valgresultatet ble god- den samiske siden ved en sak ikke ble (Evjen 1998) kjent. Samene ble imidlertid ikke i glemt. Og sist, men ikke minst, var Ved det neste kommunevalget i flertall, og ingen av dem kom inn i hensikten å vise at også samene var 1959 ble det ingen felles aksjon fra formannskapet. mektige og kunne bruke sine mulig- samisk side. Det ble heller ikke arbei- heter. det spesielt aktivt for å få inn repre-
BÅRJÅS 2003 27 sentanter fra den samiske delen av Sámiid Ædnansearvi, ble stiftet i 1979. Sijdda, Nord-Salten Sameforening. befolkningen. Bare tre samer kom inn. Forskjellen på de to er i grove trekk at Kurt-Tore Andersen, Kjøpsvik, ble Den store aksjonen var over. Men vik- NSR arbeider for å markere det samis- valgt til formann. Det først styret tige hendelser foregikk i det samiske ke, mens SLF markerer tilhørigheten besto ellers av Jonas Kalstad, Hamar- samfunnet. til det norske samfunnet. Begge fikk øy, Ella Nilsen, Kjøpsvik, Peder Knut- sine tilhengere i det lulesamiske sen, Bjørkvik/Drag og Lennart Mik- området. kelsen, Drag. Sameforeninger Viljen til organisering på forskjelli- Foreninga var en fri og upolitisk ge plan, påvirket også dannelsen av ei organisasjon, og ikke direkte tilknyttet Det hadde vært samiske organisasjo- lokal forening. Den 20.oktober 1979 noen av de samiske organisasjonene ner i Norge før andre verdenskrig, var i alt 22 personer møtt fram for å nevnt over. Hovedmålet var å verne men først etter 1945 ble organisasjone- være med på stiftelsen av ei lulesa- om lulesamisk kultur, språk og samis- ne vi kjenner i dag etablert. Norske misk forening, Nuortta-Sálto Sámij ke interesser. I tillegg skulle den fun- Reindriftssamers Landsforbund, NRL, Norgga Boazusápmelaccaid Riikkase- arvi, NBR, kom i juni 1948. På 1950- tallet var det endringer på gang både på norsk og nordisk nivå. I Finnmark ble det i 1953 vedtatt å opprette et særskilt Samisk råd for fylkesmannen Finnmark. Samekomiteen av 1956 gikk inn for en minoritetspolitikk der samer skulle få både økonomisk og sosial likestilling i storsamfunnet og særordninger slik at de kunne leve videre som ei minoritetsgruppe. Nor- disk sameråd ble etablert i 1956 som et nordisk samarbeidsorgan for samis- ke organisasjoner. Samer i Tysfjord, med Mikal Urheim i spissen, var med i det som skjedde, og kunne formidle de nye holdningene. Lederne av den lulesamiske aksjonen i 1955 hentet inspirasjon fra det som skjedde i den samiske verden. Senere kom Norske Samers Riks- forbund, NSR, Norgga Sámiid Riikka- searvi. NSR, var ei landsomfattende sameforening som ble startet høsten Nuortta-Sálto Sàmij Sijdda/Nord-Salten Sameforening ble stiftet i 1979, og var svært 1968. Samenes Landsforbund, SLF, aktiv utover 1980-tallet. Fra Nordlandsposten 6.mars 1985
28 BÅRJÅS 2003 gere som et kontaktorgan i forhold til mer fra indre Finnmark. Dominansen myndighetene. kunne lett føre til at det lulesamiske I et avisintervju uttalte den nyvalg- ”forsvant” i det nordsamiske. Sven te formannen at foreninga stod foran Roald Nystø (1982) hevder imidlertid en hasteoppgave, nemlig det å gi før- at Nord Salten sameforening ikke ble stehjelp til det lulesamiske språket med i NSR på grunn av råd fra predi- som var i ferd med å dø ut. Foreninga kantene. Også aktive samepolitikere ønsket derfor å gi kurs til lærere i lule- gikk på samling og ble påvirket av samisk og arbeide for lulesamiske dem. De religiøse lederne i Tysfjord, sendinger i radio. som tilhørte De førstefødte, var på Det var langt fra en samlet samisk vakt mot at Lyngenretninga kom inn befolkning som stod bak opprettelsen via politikk. NSR stod nemlig sterkt i av Nord-Salten Sameforening. Det et område der Lyngenretninga domi- kom ikke minst fram gjennom en rek- nerte. På det religiøse området var det ke oppslag i avisene etter at foreninga dermed et ønske om å holde avstand var startet og deres arbeidsoppgaver til det samiske lengre nord. Dette var ble kjent, slik disse eksemplene viser. trolig det avgjørende argumentet for å Den første samiske representanten som De er skrevet av personer som ville stå utenfor NSR. Det religiøse miljøets har hatt verv som vara-/ordfører er Anne være anonyme, trolig både samer og meninger teller tungt i Tysfjord, og Kalstad Mikkelsen, som var varaordfører bumenn: påvirker både økonomi, politikk og fra 1999 til 2003. "Tysfjordlærer av sameætt: Same- kultur. Foto: Oddmund Paulsen. © Àrran forening hobbyklubb for rikfolk. Vi vil være vanlige norske borgere". majoritetsbefolkningen". "Sameforeninga bør holde sine Samepolitikk i I Tysfjord ble en lokal Samefolkets møter borte fra Drag. Vi bør ikke bli kommunepolitikken liste lagt fram til kommunevalget i plaget av disse aktivistene. Nå har de 1983. Lista fikk inn en representant i prakket samisk på skolebarna i Kjøps- kommunestyret, Lennart Mikkelsen. vik og Hamarøy, og Drag er vel nes- Nå var tiden kommet for å ta fatt på Prioriterte saker for Samefolkets liste te". samepolitiske saker i lokalpolitikken. var mye de samme som samefore- "Det forundrer oss ikke om det er Samefolkets liste for hele Norge så ningas. Det var aktiv bruk av lulesa- samestudentene fra Tromsø og Bodø dagens lys foran Stortingsvalget i misk språk, synliggjøring av det som står bak og agiterer. Det er snart 1981. Ut fra programmet var formålet samiske, samiske hensyn i næringspo- ikke fred å reise med buss eller ferje, med lista "å fremme den samiske litikken og bosettingspolitikken i man hører "boris" og masse skrål befolkningens identitetsfølelse, kommunen. allerede på lang avstand av disse akti- næringer, rettigheter og dets åndelige, I 1984 kom det første Samerettsut- vistene". (Gjengitt i 10-års jubileums- kulturelle og sosiale situasjon, samt valget med sin utredning. NOU skriftet 1989) styrke den samiske befolkningens 1984:18 "Om samenes rettsstilling" var Nord-Salten sameforening ville enhet både lokalt og i alle bosettings- den største utredningen som noens- ikke inn i NSR. Det hang sammen områder og fremme forståelse og fre- inne hadde kommet om samiske for- med at NSR var dominert av medlem- delig forbindelse mellom samene og hold. Her ble det blant annet foreslått
BÅRJÅS 2003 29 Antall registrerte i samemanntallet 1989, 1993 og 1997, krets 11 Det norske Sametinget 1989 1993 1997 2001 75 108 142 Tysfjord Valget til det første Sametinget var 9 9 17 Hamarøy samtidig med Stortingsvalget 10. og 3 1 7 Sørfold 11. september 1989. 39 representanter 150 206 271 400 Hele krets 11 skulle velges. I valg til Sametinget er det andre kretsinndelinger enn ved Kilde: Odd Mattis Hætta: Sametinget i navn og tall Stortingsvalg. I Nordland finnes valg- kretsene 10 som er nordre Nordland, en egen sameparagraf i Grunnloven, ble ikke hørt. Som kjent ble det både 11 som er midtre Nordland og 12, Sør- "110a, og at det skulle opprettes et samemanntall og Sameting. I 1988 sameområdet. Tysfjord ligger i midtre eget valgt sameting. vedtok Stortinget Grunnlovens "110a Nordland sammen med Ballangen, Nord-Salten Sameforening arran- som både er en prinsipperklæring og gerte orienteringsmøter om utred- en rettsregel i den betydning at den ningen både i 1983, 1984 og 1985. gir rettigheter til den samiske befolk- Oppslutningen om møtene var heller ningen, og pålegger den norske stat laber. Same stod mot same. Denne en rettsplikt til å verne samisk språk, gangen ble det satt i gang en under- kultur og samfunnsliv. skriftskampanje der en rekke samer Først til kommunevalget i 1995 stil- protesterte mot etablering både av te samene igjen med egen liste, Midtre samemanntall og sameting. Under- Nordland Sameparti/Venstre/Salto- skriftene ble sendt myndighetene i NSR. Det kommunepolitiske arbeidet november 1985. var nå, som det går fram av navnet, et Høsten 1985 var det høringsfrist på samarbeid mellom samiske organisa- Samerettsutvalgets arbeid. Nordland sjoner og et politisk parti, Venstre. fylkeskommune gikk i mot en egen Grunnen til at Venstre kom med i det- sameparagraf i Grunnloven, og at det te samarbeidet var at partiet utover skulle være direkte valg på medlem- 1990-tallet hadde hatt markerte mer til sametinget. Det fortelles at da enkeltpersoner med fra det samiske Tysfjord kommunestyre skulle miljøet, som Paul Gælok og Anne Kal- behandle saken, ei utredning på 700 stad Mikkelsen. Det må tilføyes at tid- sider, var det bare et kvarter igjen av ligere hadde både Kristelig folkeparti møtet. Men saken ble ferdig i tide. og Senterpartiet hatt stor oppslutning Kommunestyret behandlet bare fyl- fra den samiske delen av befolkning- ketsutvalgets innstilling, og sa seg en. Til disse partiene kom det også enig i den. Etter høringsrunden var samiske kvinner inn i det lokalpolitis- Sametingets andre president, Sven Roald over ble saken behandlet sentralt. ke liv. Kaja Kalstad, Kaia Andersen og Nystø, er fra Tysfjord. Nordland fylke og Tysfjord kommune Inga Karlsen kan nevnes. Foto: © Harry Johansen
30 BÅRJÅS 2003 å registrere seg. Lister med personer av en annen etnisk gruppe kan mis- brukes, hevder de. Andre sier at de vet at de er samer, de trenger ikke noe spesielt manntall for å vite det. Fra læstadiansk side blir det ikke vurdert som positivt å markere seg politisk, og uansett bør man ikke stille som leder, eller være med på å ta avgjø- relser som skaper strid i det samiske folk. Innad skal det herske enighet og konsentrasjon om det åndelige.
Internasjonale lulesamer
International Indigenious Women´s Counsil. Flere unge, samiske kvinner fra lulesa- Fra norsk hold er flere internasjonale misk område deltok på de internasjonale møtene. Til venstre i bildet er Anita Nergård. avtaler blitt underskrevet for å sikre Foto: Utlånt av Anita Nergård samenes rettigheter, viktigst er ILO- konvensjonen om urfolk og stamme- Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Sørfold hadde den samme utvikling- folk i selvstendige stater. I strømmen Hamarøy, Meløy, Saltdal, Skjerstad, en, selv om antallet var lite sammen- av nye internasjonale "grasrotbeve- Steigen og Sørfold kommuner. De lignet med Tysfjord. gelser" på 1960- og 1970-tallet, var enkelte kretsene har et fast antall Det er ikke mulig å si hvor stor del også urfolkene representert. I oktober representanter. Kriteriene for repre- av den samiske befolkningen mann- 1975 ble Verdensrådet for urfolk dan- sentasjon er mange, basert på geogra- tallet utgjør. I 1900 hadde omlag en av net i Port Alberni, Canada. Organisa- fi, næring, parti- og organisasjontilhø- tre tysfjerdinger samiske aner ut fra sjonen skal i første rekke arbeider for righet, alder og kjønn. historiske kilder. Å være same i dag i å beskytte rettighetene til verdens Manntallet ble startet i ei urolig tid forhold til manntallet er langt på vei etniske minoriteter. I Adelaide i Aus- i Tysfjord med hensyn til etnisitet. en subjektiv avgjørelse. Dersom i tralia i juli 1989 ble det dannet en egen Navnesaken, om kommunen skulle ha hvert fall en av dine oldeforeldre organisasjon for urfolkskvinner, the et sidestilt samisk navn var en av flere snakket samisk, kan du selv velge om International Indigenious Women's saker der samer kviet seg for å mar- du vil regne deg som same eller ikke. Council. Fra Tysfjord deltok flere kere seg. Den samme holdningen kan Det er mange forklaringer på hvor- unge, samiske kvinner på de interna- forklare hvorfor så få meldte seg inn i for så få samer har meldt seg inn. I sjonale møtene; Rakel Nergård, første omgang, bare 75 i 1989. Ti år Tysfjord er det, for å trekke fram ei Vivian Aira og Anja Skjelnes for å senere var antallet fordoblet. Tys- forklaring, flere samiske gruppering- nevne noen. Lulesamer var med på fjords nabokommuner Hamarøy og er. Noen er i mot, eller også redd for, den internasjonale arenaen.
BÅRJÅS 2003 31 Sametinget, samemanntall og de Tidligere forskning har avdekket et det. Den politiske delen er på plass. internasjonale organisasjonene har mønster for hva som skjer når en Kulturelt skjer det stadig nye ting, hatt stor betydning for samisk bevisst- etnisk gruppe bygger opp sin identitet gamle håndverkstradisjoner tas i het og selvfølelse. Alt i alt har det og sitt ståsted i samfunnet. Det politis- bruk, kunst blir skapt, og det blir skre- vært stor etnopolitisk aktivitet i det ke må først på plass. Så følger en kul- vet litteratur både på norsk og lulesa- lulesamiske området. Det er derfor turell markering, før et siste trinn er misk. Innmeldinger i manntallet har ingen overraskelse at den andre presi- masseoppslutning for å bli medlem- også økt, som vist over. Å gå nærmere denten i Sametinget kom nettopp fra mer av gruppen. Dette mønsteret kan inn i dette mønsteret faller utenfor dette området, Sven Roald Nystø. vi tydelig se i det lulesamiske områ- rammen til denne artikkelen.
Litteratur:
Artikkelen er basert på bearbeidelse av materiale tidligere utgitt i; Evjen, Bjørg 2001: Velferd og mangfold, Tysfjord kommune 1950-2000.
Øvrige kilder: Evjen, Bjørg 1998: Et sammensatt fellesskap, Tysfjord kommune 1869-1950. Nord-Salten sameforening 10 års jubileumsskrift, 1989. Nystø, Sven Roald 1982: Etnisitet og religiøsitet: to uforenlige statuskategorier i etnopolitisk mobilisering.
Forfatteren Bjørg Evjen (f. 1952) er fra Sulitjelma. Hun har doktorgrad i historie fra Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere arbeidet med polar-, industri- og kvinnehistorie. Hun har også skrevet bygdebøker for Tysfjord, og er nå i gang med bygdebokprosjekt for Fauske. Adresse: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. E-post: [email protected]
32 BÅRJÅS 2003 Bjørg Evjen: “Sámesiebre ja sámij gåhttsoma 1950 jagij maññela – vuostak politihkalasj dåjmalattja, ja dan maññela sámepolitihkalasj dåjmalattja”
Maññel suohkanstivrraválga jagen 1949 lidjin moattes sá- rasav suohkanstivrraj, ja lissta vuorodij sæmmi ássjijt gå mijs ájrrasin duon dán stivran Divtasvuona suohkanin. Nuortta-Sálto Sámesiebrre; sámegielav, ja aj sáme viele- Sámij mielas lij ájnas politihkalasj iellemi oassálasstet, sihtin dusájt suohkana æláduspolitihkan ja årudakpoltihkan. avtav ájrrasav juohkka nammadussaj, váj bessin oassálasstet dåppe gånnå juoga mierreduváj. Dan diehti Jagen 1984 vuostasj Sámeriektájuogos ietjas guoradallamav bådij aksjåvnnå jåhtuj. Gå boados suohkanstivrraválgas almodij. NOU 1984:18 ”Om samenes rettsstilling” lij 1955 lij almodum, lidjin sáme vargga juohkka listan, ja stuorámus guoradallam mij goassak lij boahtám sáme vid- Oarjjevuodna oattjoj guhtta ájrrasa ådå suohkanstivrraj. jurij birra. Dán bále bådij vuollájtjállemaksjåvnnå jåhtuj Ulmutja dát båhtusis alvaduvvin. Ássje rájaduváj muhtem sámijs gudi vuosstálasstin Sámedikke fylkkaháldadussaj diedádussan, ja organiseridum kumu- vuododuvvamav ja sáme jienastuslågo ásadimev. lerik snivva guoradaláduváj. Valla gájkka lij dáhpáduvvam dan ájggásasj suohkanlága válgganjuolgadusáj milta. Vuostasj Sámediggeválgga lij sæmmi biejvijt gå Válggabåhtusa dåhkkiduvvin. Valla sáme gal ettjin ieneplå- Stuorradiggeválgga, ragátmáno 10. ja 11. biejve jagen 1989. gov oattjo, ja ittjij aktak sijás besa formannskáhppáj. Sámijn lidjin aj suohkanstivrraájrrasa doarroájgij gaskan, valla æl- Sáme jienastuslåhko ásaduváj dalloj gå Divtasvuonan lij lim åvddåla aktisasj aksjåvnåv tjadádam dagu jagen 1955. rijddo etnisitehta hárráj. Nammássje, jus suohkanin galgaj Sáme sebrudak lij de politihkalattjat dåjmalasj lågev jage sáme namma dárogielak namá buohta lej akta moattet áss- doaroj maññela, valla dat lij bájkkepolitihkalasj, ja ij sáme- jes massta ålos sámijs gåvvin. Dát dille máhttá liehket siv- politihkalasj ássje. van gå ettjin nav moattes álgon ietjasa sáme jienastuslåhkuj tjáleda, dåssju gietjavlåkvidás jagen 1989. Lågev jage Sáme organisasjåvnå gávnnujin Vuonan åvddåla mañep maññela lij jienastuslåhko guovte gærddáj lassánam. væráltdoaro, valla esski 1945 jagij maññela dálásj organ- Divtasvuona ráddnásuohkanijn Hábmerin ja Fuoldán lij isasjåvnå vuododuvvin. Organiserimmiella moatten dásen dille muodugasj, vájku dal ællim nav ålos jienastuslågojn vájkkudij aj bájkálasj guovlojt, ja nav de bájkálasj sáme- gå Divtasvuonan. siebrre vuododuváj. Guovvamáno 20. biejve jagen 1979 tjåhkanin 22 ulmutja julevsáme siebrev vuododittjat, Adelaide bájken Australian vuododuváj snjilltjamánon ja- Nuortta-Sálto Sámij Sijdav. Dat lij politihkalattjat bieled- gen 1989 sierra álggoálmmuk nissunorganisasjåvnnå ”The ibme, ja vuostasj ájgij ij lim sebrulasj NSRan. Vuostasj ájgij International Indigenious Women`s Council”. ienemusát giellaássjij barggin. Divtasvuonas oassálasstin moattes nuorra sáme nissunijs dajn rijkajgasskasasj tjåhkanimijn. Nav lidjin julevsáme aj Divtasvuonan bájkálasj Sámeálmmuga lissta åvdeduváj oassálasstemin rijkajgasskasasj ássjijn. suohkanstivrraválggaj jagen 1983. Lissta oattjoj avtav ájr-
BÅRJÅS 2003 33 Tysfjord kommune/Divtasvuona Suohkan Skal kommunen ha samisk navn? Tysfjord ble egen kommune i 1869. Før dette hadde navnet vært brukt om prestegjeldet. Opprinnelsen til Tysfjord-navnet er uklar, men har i det norske samfunnet blitt oppfattet som et gammelt, norsk navn. Samenes navn på området var lite kjent blant ikke-samer. På 1980- tallet, da samisk språk, kultur og politikk ble markert i stadig sterkere grad, var det flere ste- der i Finnmark der det samiske navnet på en kommune ble sidestilt med det norske, slik som Karasjok/Kárásjohka, Kautokeino/Guovdageainnu, og Tana/Deatnu suohkan. Det var aktuelt også for andre kommune med et større innslag av samer i befolkningen. Den 8.okto- ber 1987 kom det opp et forslag i Tysfjord kommunestyre om å gjøre noe tilsvarende med kommunens navn, sidestille det samiske navnet med det norske. SV-politiker Jon Gunnar Skogvoll, som la fram saken, argumenterte med at i kommunale sammenhenger var den samiske delen av kommunen ikke synlig. Det kunne ikke være rett, og det måtte de lokale politikerne nå gjøre noe med.
Bjørg Evjen sjon på tidligere samisk, og norsk, bosetting i kommunen. Flere argument ble satt fram for å begrunne det nye navnet, både av kulturell og økonomisk art. Vel var det For eller i mot samisk navn viktig å markere den samiske delen av kommunen utad, – og hvorfor? men vel så viktig var det der og da at Tysfjord kommune ville få tilført statlige midler for å styrke samisk språk og Saken var godt forberedt. Før den ble lagt fram, hadde kultur. Forslaget vakte interesse. Det var stor enighet i Skogvoll vært i kontakt med sameforeningen i kommunen. kommunestyret om at kommunen skulle ta inn det samis- Foreningen hadde innhentet uttalelse fra Norsk Samer- ke navnet i tillegg til det norske. Kommunen skulle hete åd/Lulesamisk språknemnd ved Sven-Roald Nystø om Tysfjord kommune/Divtasvuona suohkan. bruken av det samiske navnet. Han slo fast at Divtasvuod- Saken skulle endelig avgjøres i departementet, men før na var det lulesamiske navnet som var brukt om Tysfjord. den ble sendt dit, skulle den ut på en lokal høring til lokal- Områdets samiske fortid var den gang ikke like velkjent utvalg, partier og organisasjoner. som i dag. På oppdrag fra Nord-Salten sameforening la Saken vakte interesse også her, og resulterte i 25 uttalelser, derfor daværende bygdebokforfatter Alf Ragnar Nielssen men ikke med like stor enighet. Av svarene var 15 positive og konservator ved Tromsø Museum, Johan Albert Kal- til at det samiske navnet på kommunen ble sidestilt med stad, i et brev datert 16.november 1987 fram dokumenta- det norske, mens 10 gikk i mot.
34 BÅRJÅS 2003 De som sendte tilbakemelding var:
Tysfjord kulturstyre; positiv Bygdelista for Kjøpsvik og omegn; negativ Næringsjefen; positiv Lokalutvalget Kjøpsvik/Hundholmen; negativ Lulesamisk språknemnd; positiv Lokalutvalget for Grunnfjorden, Hulløy og Storå; positiv Nord-Salten sameforening; positiv Lokalutvalget for Hellemofjorden; negativ Julevsamij Duodje; positiv Lokalutvalget for Drag/Helland; negativ Samisk kultursenter i Nord-Salten; positiv Lokalutvalget for Haukøy; negativ Tysfjord Senterparti; positiv Lokalutvalget for Skrovkjosen; negativ Tysfjord SV; positiv Tysfjord Arbeidsmannsforening; negativ Tysfjord Venstre; positiv Tysfjord kommunale Fagforening; positiv Samefolkets liste; positiv Klubben ved Kjøpsvik skole; positiv Tysfjord Høyre; negativ Musken skole; positiv Tysfjord Arbeiderparti; negativ Klubben ved Drag skole; positiv Tysfjord Kristelige folkeparti; negativ
Hva kan denne oversikten si oss? Flertallet i de kommunale organene var positive til saken. Det samme var de samiske organisasjonene som var med i høringa. Lærerne ved skolene i Musken, på Drag og i Kjøpsvik uttalte seg også positivt om dobbelt navn. Argumentene som ble brukt av dem som var positive til saken, var for det første at dette var et navn som var i daglig bruk i deler av befolkningen. Det var naturlig at det ble tatt med. Et annet argument var at Tysfjord var den største samekommunen i Nord- land og at dette måtte komme fram også i navnebruken. Et tredje pekte på at synliggjøring og bruk av samisk navn på kommunen ville styrke den
Tysfjord kommune Foto: Oddmund Paulsen. © Àrran
BÅRJÅS 2003 35 Lærerne ved Tysfjordskolene var positive til samisk navn på kommunen. Bildet viser Kjøpsvik skole. Foto: Lars Børge H. Myklevold. © Àrran samiske befolkningens selvfølelse og get for Hellemofjorden og Drag/Hel- kan trolig forklares med at i samtida bruken av lulesamisk språk. land hadde et flertall som gikk i mot å var det stor motstand særlig i den Av de politiske partiene stilte fler- sidestille kommunens samiske navn. eldre delen av den samiske befolk- tallet i Arbeiderpartiet, Høyre og Kris- Førstnevnte hevdet at de ikke trengte ningen mot å synliggjøre og kjøre telig folkeparti seg negative til saken. flere navn på Tysfjord kommune. Det fram det samiske. De eldre hadde en Det er interessant å merke seg at med ble også pekt på at det var sterk mot- sterk posisjon i samfunnet. unntak av Lokalutvalget for Grunn- stand i lokalbefolkningen mot bruk av Lokalutvalget for Haukøy bemer- fjorden, Hulløy og Storå, var lokalut- det samiske navnet fordi det ville syn- ket at de anså utspillet som en spøk, valgene i kommunen i mot, også i de liggjøre den samiske befolkningen i men det var Lokalutvalget for Skrov- samiske områdene. Både lokalutval- alle offentlige sammenhenger. Dette kjosen som gikk lengst i sin argumen-
36 BÅRJÅS 2003 Et flertall i kommunestyret gikk i mot å bruke det samiske navnet på Tysfjord, med henvisning til at det samiske flertallet ikke ønsket navnet tasjon: "Skulle forslaget mot all for- som deltok i høringsrunden, anbefalte modning få flertall i Tysfjord kommu- formannskapet overfor kommunesty- Kommunestyret snur nestyre, vil lokalutvalget for Skrovkjo- ret å sidestille det norske og det sen arbeide aktivt for at dette spørs- samiske navnet. Uttalelsen fra kom- I møte 17.desember 1987 avviste kom- målet må bli avgjort gjennom munen ble sendt til departementet. I munestyret likevel med 17 mot åtte folkeavstemming i kommunen". Tys- den het det at kommunestyret foreslo stemmer at kommunens navn ble fjord Arbeidsmannsforening støttet at det fulle offisielle navn skulle være endret. Høringsrunden hadde fått i forslaget fra Skrovkjosen. Tysfjord kommune/Divtasvuona gang en diskusjon ute i samfunnet, I samsvar med flertallet av dem Suohkan. noe som igjen påvirket de folkevalgte.
BÅRJÅS 2003 37 Kommunen mottok en rekke brev fra Gunnar Skogvoll, hevdet at så lenge en hadde vært negativt innstilt. Resul- enkeltpersoner og grupper av befolk- han hadde vært i politikken, hadde tatet ble at Tysfjord kommune beholdt ningen som uten unntak ga uttrykk det aldri vært en sak som vakte slikt bare det norske navnet. for at de var negative til saken. I et engasjement. Dette ble en sak som Mye vann har rent i brev til kommunen datert den ikke skilte mellom same på den ene Tysfjorden/Divtasvuodna siden den 8.desember 1987 hadde følgende siden og bumann på den andre. En gang, og mye har endret seg. Det kommet fram: tendens var at innflyttere i offentlige samiske har i stor grad blitt en synlig "Det store tause flertallet av stillinger var meget positive til det del av samfunnet. Det er ikke mange samene i Tysfjord protesterer mot for- samiske, mens lokalbefolkningen i igjen som er negative til å markere slaget om innføring av dobbeltnavn områder med høy andel samer, var samisk kultur og språk, og samepoli- på vår kommune. Divtasvuotna lyder negativt innstilt. tisk står lulesamene sterkt. Mange nordsamisk og er fremmed for oss Det ble ikke ro rundt saken etter navn som stod på listene som ble satt tysfjerdinger (...) Lulesamisk uttale av kommunestyrets nye vedtak i desem- opp i protest mot samisk navn, finner Tysfjord er Tisjåora, men det navnet ber. Den 11. januar 1988 sendte ei vi igjen i dag blant ansatte med arbeid er veldig lite i bruk i dagligtalen nå". arbeidsgruppe en protest mot dob- i og for det samiske samfunnet. De er Lulesamisk språknemnd i Norge beltnavnet på Tysfjord kommune. ikke lengre del av en taus samisk v/Sven-Roald Nystø var ikke overras- Brevet var adressert til Det Kongelige gruppe. Det avspeiler den rivende ket over at samene innad i Tysfjord Kommunal- og Arbeidsdepartementet utviklingen som har vært i det samis- ikke var enige i saken, men han stod via Fylkesmannen i Nordland: "Ved- ke samfunnet de siste tiårene. Navnet ved at det lulesamiske navnet var lagt oversendes underskriftslister med på kommunen har derimot ikke Divtasvuodna. Uenigheten som på 276 underskrifter fra samene i Tys- endret seg. dette tidspunktet kom fram innad i fjord... Ca.80 % av samene over 15 år den samiske befolkningen, ble forklart har skrevet under". Det er interessant med at det lulesamiske språket var å merke seg at mange som underteg- borte hos mange samer, derfor kjente net lista tidligere ikke hadde stått de ikke den gamle lulesamiske beteg- åpent fram som samer. Nå var tiden Litteratur: nelsen på fjorden og området. Ulike inne til å gjøre det, men da for å unn- samiske grupperinger hadde dessuten gå at det samiske ble markert i det Artikkelen er basert på egne strategier i forhold til myndighe- offentlige navnet på kommunen. bearbeidelse av materiale tene, og ikke lik holdning til i hvilken Departementet som opprinnelig grad det samiske skulle synliggjøres. hadde vært positiv til sidestilte navn tidligere utgitt i; Det religiøse aspektet var også flere på kommunen, gikk gjennom saken ganger tatt fram igjen i argumentasjo- på nytt. Resultatet ble at myndighe- Evjen, Bjørg 2001: nen. Det var viktigere å være rettro- tene valgte å følge kommunens siste ende enn å bruke energi på å synlig- vedtak siden motstanden hadde vært Velferd og mangfold, Tysfjord gjøre det samiske. så massiv. Det ble fra departementets kommune 1950-2000. Dette var uansett en sak som enga- side særlig lagt vekt på at så mange sjerte. Initiativtakeren til saken, Jon fra den samiske delen av befolkning-
38 BÅRJÅS 2003 Bjørg Evjen: ”Tysfjord kommune/Divtasvuona suohkan Galggá gus suohkanin sáme namma?”
Gålgådismáno 8. biejve jagen 1987 Suohkana vuojnno departemenntaj Oajválattja válljijin suohkana mañe- bådij oajvvadus Divtasvuona suoh- rájaduváj. Danna tjáleduváj suohkan- mus mærrádusáv tjuovvot danen gå kanstivrraj suohkana sámegielak ja stivrra oajvvat suohkana almulasj vuosstelasstem lij læhkam nav garras. dárogielak namáv buohtalakkoj bied- namma galgaj liehket Tysfjord kom- jat. Departemennta galgaj ássjev mier- mune/Divtasvuona suohkan. Ållo tjáhtje le gålggåm Divtasvuodnaj redit, valla åvddål gå dåhku jåvsådij, dat rájes, ja ållo le ietjájduvvam. Sáme de galgaj bájkálasj guládallamij bájk- Valla gå suohkanstivrra tjåhkanij javl- ássje li ienebut vuojnnusij boahtám kenammadusájn, belludagájn ja sie- lamáno 17. biejve, de 17 jienajn 8 jie- sebrudagán. Ælla desti nav moattes brijn. Vásstádusájs lidjin 15 miedega naj vuosstij mierreduváj ettjin sidá gudi li vuosstemielaga sáme kultuvr- sáme namma galgaj dáro namá buoh- suohkana namáv rievddadit. Sivvan raj ja giellaj, ja sámepolitihkalattjat li talakkoj liehket, madin 10 lidjin vuos- gå suohkan lij moadda girje ájnegis julevsáme gievra, dálla. stáj. ulmutjijs ja juohkusijs oadtjum. Muh- tem girjen majt suohkan oattjoj javlla- Argumenta ma aneduvvin sijájs gudi máno 8. biejve 1987 lij tjáledum náv: lidjin miedega same nammaj lej vuos- "Det store tause flertallet av samene i tak namma ham bæjválattjat anedu- Tysfjord protesterer mot forslaget om váj. Divtasvuodna lij aj stuorámus innføring av dobbeltnavn på vår kom- sáme suohkan Nordlándan, ja dat mune. Divtasvuotna lyder nordsa- Forfatteren bierrij åvddån boahtet namán. Duod- misk og er fremmed for oss tysfjer- den sjaddá namma nannit sáme álm- dinger... Lulesamisk uttale av Tys- Bjørg Evjen (f. 1952) er fra muga iesjdåbdov ja julevsáme giella- fjord er Tisjåora, men det navnet er Sulitjelma. Hun har doktorgrad anov suohkanin. veldig lite i bruk i dagligtalen nå." i historie fra Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere Miellagiddis le gå vuojnnep dåssju Ássje birra ittjij stuojmme sjávvuna arbeidet med polar-, industri- akta bájkkenammadusájs sidáj sáme suohkanstivra ådå mærrádusájn javl- og kvinnehistorie. Hun har namáv dáro namá buohta biedjat, aj lamánon. Ådåjakmáno 11. biejve 1988 også skrevet bygdebøker for sáme dáfojn. Tsuojggiduváj bájkálasj rájaj barggojuogos gujtalvisáv gånnå Tysfjord, og er nå i gang med álmmuk riek vuosteldij sáme namáv vuosstálasstin sáme namáv Divtas- bygdebokprosjekt for Fauske. adnegoadátjit danen gå dat luluj sáme vuona suohkanin. Girjje rájaduváj Adresse: Samfunnsvitenskape- álmmugav gájkka almolasj aktijvuo- Gånågislasj Suohkan- ja Barggodepar- lig fakultet, Institutt for histo- dajn åvdedit. temenntaj Nordlánda Fylkkamánne rie, Universitetet i Tromsø, baktu: 9037 Tromsø. Formannskáhpen lij sæmmi vuojnno "Vedlagt oversendes underskriftslister E-post: [email protected] gå guládallama ieneplågon, ja nav de med 276 underskrifter fra samene i oajvvádin suohkanstivrraj sáme na- Tysfjord... Ca.80 % av samene over 15 máv dåhkkidit dáro namá buohta. år har skrevet under”.
BÅRJÅS 2003 39 Multetradisjoner, internet, og … bowling? Om samisk identitet i det lulesamiske området
”Du e ikkje en, du e mange. Du e lag på lag på lag på lag …” Slik lyder refrenget på en sang av Kari Bremnes. Teksten illustrerer et viktig poeng ved begrepet ”identitet”. Hvert enkelt- menneske har utallige identiteter. En enkeltperson kan for eksempel ha identiteter som mor, ektefelle, student, norsk statsborger, SV-velger, nordlending, hamarøyværing, fotballsupporter, læstadianer, røyker, samiskspråklig, kvinne, foreldrerådsrepresentant, menneskerettsforkjem- per, skattebetaler, bilist, … vi kan fortsette i det uendelige.
Lars Børge H. Myklevold
Selv om noen identiteter er viktigere enn andre er det likevel ikke slik at man kan skrelle av identitetene lag for lag og til slutt finne fram til den inner- ste kjerne. Det er snarere slik at for- skjellige identiteter gjøres gjeldende alt etter situasjonen man befinner seg i. En person med samisk bakgrunn går derfor ikke rundt hele tiden med en bevissthet om at ”jeg er same”, like lite som at en nordmann tenker på seg selv som ”norsk” i enhver situasjon. En same er ikke kun same og bare det. Hvis en samisk og en ikke-samisk per- son fra Tysfjord diskuterer distrikts- politikk er ikke etnisk identitet nød- vendigvis relevant. I en slik sammen- heng kan for eksempel identiteter Da Bodø/Glimt spilte mot Sápmi/Samelandslaget var det mange samer som til vanlig knyttet til politiske retninger eller par- er ihuga Glimt-tilhengere som “skiftet side”. tier være mer aktuelle. Hvis derimot Foto: Anne Kalstad Mikkelsen. © Árran diskusjonen dreier mot forvalting av
40 BÅRJÅS 2003 land og vann i Finnmark er det imid- lertid naturlig at etnisk identitet gjø- res gjeldende.
”Oss” og ”dem” – Bodø/Glimt eller Samelandslaget?
Et viktig aspekt ved identiteter er at de skapes i kontrast til andre identi- ter. Hvis ingen i hele verden røkte tobakk, ville en identitet som ”ikke- røyker” være meningsløs. Likedan hadde det ikke eksistert en samisk identitet hvis hele verdens befolkning var samer. Eksistensen av en samisk identitet er altså avhengig av at det finnes andre etniske identiteter, som for eksempel ”norsk” eller ”svensk”. Følgende utsagn fra en tysfjordsame kan være en god illustrasjon på dette: ”Det var først da jeg kom til Kjøpsvik, og fant at folk der var annerledes enn i miljøet i Musken der jeg vokste opp, at jeg oppdaget at jeg var same”. En forutsetning for etnisk identitet er alt- så at det finnes kontrasterende etniske identiteter, og slik skapes bevisstheten om ”oss” – som lever, tenker og hand- ler på den og den måten – og ”de andre”, som gjør ting på en annerle- des måte (Myklevold 1999). Det er sosiale relasjoner som ska- per identiteter, også etniske identite- ter. Det er i samhandlinger med andre Fra mor til barn. Et barn blir i utgangspunktet ikke født som same, men får sin samiske at en person spiller ut sin(e) iden- identitet gjennom overføring av kulturell kunskap. titet(er). Forskjellige identiteter gjøres Foto: Johan Brun d.e. © Tromsø Museum Universitetsmuseet.
BÅRJÅS 2003 41 gjeldende alt etter situasjonen (Erik- tysfjæring eller same om jeg bor her kulturelt påfyll som gjør at jeg overle- sen 1997). Når en utflytta tysfjæring i aldri så lenge. ver som same i hverdagen”. De gamle Bodø sitter på Aspmyra Stadion en slektsgårdene i fjordene brukes flittig søndag ettermiddag, er det ikke ved- til fritidsbruk. Det jaktes og plukkes kommendes identitet som tysfjæring Hvor finner vi den bær på fjellet, snekres på hytta, sages som er relevant, og for den saks skyld samiske identiteten – vinterbrensel og settes garnbruk på heller ikke som student, ugift eller sjøen. Som Håkan Sandersen og Terje læstadianer, men som Bodø/Glimt- ved kaffebålet eller Olsen (2001, s. 20) uttrykker det, må supporter. I en slik situasjon betones kafébordet? handlingene ikke bare forstås ”… i lys en regional identitet og tilhørighet av hva man faktisk gjør, men også av som ”nordlending”. Alle andre iden- Hva er det som utgjør den samiske meningen de tilskrives. Handlingene titeter er i den sammenhengen under- identiteten i vårt område? Hvor sitter blir et utsagn om at ’det jeg gjør, er ordnet. Da Glimt spilte mot identiteten, hvor springer den ut fra, samisk’, og ’dette er min måte å være ”Sápmi/Samelandslaget” vinteren hva består den av? samisk på’ ”. 2003 var det imidlertid mange samer I forbindelse med arbeidet med vår som til vanlig er ihuga Glimt-tilheng- nye utstilling snakket vi med mange ere, som ”skiftet side”. De valgte der- forskjellige folk, og spurte enkeltper- med å fremheve sin etniske identitet soner om hva som gjør akkurat dem som same, framfor sin regionale tilhø- til same. Svarene vi fikk var høyst for- righet som norlending. skjellige. Noen legger vekt på familie Det er imidlertid ikke bare opp til og slekt; ”Oldemor, bestemor, mor og en selv å velge/velge bort sin etniske datter – jeg inngår i ei lang rekke. Det identitet. Det avhenger også av at er det som gjør meg til same”. Dette andre aksepterer dette valget. En del betyr imidlertid ikke at det er den folk i Nord-Salten vil for eksempel genetiske arven som bærer den samis- hevde at de først og fremst er norske ke identiteten videre. Først og fremst statsborgere, og ønsker ikke å betone dreier det seg om kulturell arv, over- noen tilknytning til samisk identitet. føring av kulturell kunnskap fra en Imidlertid kan omgivelsene ha en generasjon til en annen, fra mor til annen oppfatning. Ikke sjelden kan datter. Man blir i utgangspunktet ikke man høre utsagn som for eksempel; født som same, men på sett og vis ”alle vet jo at han egentlig er same!”. sosialisert til det gjennom barndom og Noen har i voksen alder oppdaget at oppvekst, gjennom at man blir tillært de har samisk avstamming, og ønsket samiske verdier, som for eksempel å fremstå som same, uten at valget har språk, tro, ”skikk og bruk”, samt til- blitt fullt ut akseptert av omgivelsene. hørighet til familie og sted. Da kan man høre utbrudd som; ”hun Geografisk tilhørighet er noe som Slektsgårdene i fjordene brukes flittig til har vel aldri vært noen same!”. Selv er betones av flere. Tilhørigheten til fjor- fritidsbruk som f.eks. å sette garn. jeg innflytter i Tysfjord, og vil neppe den er en viktig identitetsfaktor; ”Her Foto: Anne Kalstad Mikkelsen, bli oppfattet verken som ordentlig kan jeg leve ut min samiskhet og får © Árran
42 BÅRJÅS 2003 Overføring av gamle tradisjoner til nye generasjoner er viktig for mange, og det kan være viktig å ivareta en ”kulturell hukommelse”. Men for mange, kanskje særlig unge samer, er det ikke nok å dokumentere gamle multebærtradisjoner for å videreføre samisk kultur og identitet. Det kan være vanskelig å relatere sin identitet til forgangne tiders tradisjonelle kunnskap. Mye av denne kunnskapen er ikke aktuell til daglig, og det er først og fremst i hverdagen samisk ungdom trenger å ha noen knagger å henge sin identitet på; ”Asfaltsame, De fleste samer i vårt område har vokst opp med læstadianske samlinger som en natur- det er vel det jeg er. Jeg har verken lig del av sin bakgrunn. Foto: Fotograf ukjent. Árran fotoarkiv. rein eller driver med andre næringer som blir definert som samiske”. De fleste samer i vårt område har for ikke uventet at mange mener det Mange unge reiser til byene for å vokst opp med læstadianske samling- samiske språket er det som først og gå på skole og studere. Noen blir er som en naturlig del av sin bak- fremst gjør dem til samer; ”Språket hjemmefra i mange år, mens noen grunn. Læstadianismen, som åndelig gir meg identitet”. I kontrast til dette bosetter seg i byen for godt. Disse har bevegelse og/eller som sosial arena, er det likevel svært mange som ikke også behov for å bekrefte sin identitet er derfor en viktig identitetsfaktor. kan språket, men som likevel kjenner som samer; ”Sosial kontakt med Mange setter nærmest likhetstegn en sterk samisk identitet; ”Jeg prater andre samer i den urbane verden er mellom det å være same og det å være ikke samisk og går ikke i kofta, likevel det viktigste for min samiske tilhørig- læstadianer; ”En stor del av min er jeg same”. het”. Å sitte på kafé og diskutere Mik- samiskhet er knyttet mot samlingshu- En del av svarene vi fikk betonte kel Gaup`s siste filmrolle, Intrigue`s set og det å være kristen”. Jeg har overføring og ivaretakelse av tradisjo- siste cd, Ailo Gaup`s siste motorsyk- også hørt enkelte uttale at de ikke er nell kunnskap; ”… å kunne dra på fjel- kelstunt, for så å gå på Universitetet kristne, men likevel er læstadianere. let, fiske og sitte i lag med eldre og og fordype seg i Nils Aslak Valke- Læstadianersamlingene er en vesent- høre på når de forteller, …”. Å ta vare pää`s litteratur, er også en måte å for- lig del av samisk kultur og identitet i på og videreføre gamle tradisjoner er valte sin samiske identitet på. Mange, vårt område, også langt utover de viktig for mange. Mye slik kunnskap er også fra vårt område, får bekreftet sin åndelige perspektiver. Det er her slek- i ferd med å gå i glemmeboka og noe er samiske identitet over en cappucino ta møtes, og det er her ungdommer allerede forsvunnet. Det har gjennom for eksempel på kaféen Mirage i møtes. Det er ikke få som har møtt sin årene blitt gjennomført mange prosjek- Tromsø. utkårede på samling. ter for å dokumentere tradisjonskunn- Videre kan internett faktisk sies å Språket er utvilsomt en viktig del skap, og det er også en viktig oppgave ha blitt et viktig medium i forvaltning av et menneskes identitet. Det er der- for vårt museum på Árran. av samisk identitet. Gjennom nettste-
BÅRJÅS 2003 43 nal oppmerksomhet vender seg mot samiske enkeltper- soner eller grupper som har utmerket seg for eksempel gjennom kunstuttrykk, sport, eller noe annet, gir det økt selvfølelse og en styrking av identiten.
Samisk identitet – i oppløsning eller i forandring?
Oppfatninga av identiteten blant samene i vår region er altså svært mangesidig. Opplæring i tradisjonell kunnskap er viktig, men er det tilstrekkelig til å bygge en fremtidig samisk Mange samer betoner helt identitet for de unge? Foto: Anne Kalstad Mikkelsen. © Árran. andre identitetsfaktorer enn det som tradisjonelt har det ”Same.net” har samisk ungdom offisielle kamper på lik linje med vært oppfattet som samiske trekk. over hele Norden kontakt med hver- andre landslag. Betyr så de forskjellige oppfatningene andre gjennom ulike diskusjonsfora Når Samelandslaget vinner mot at den samiske identiteten er i ferd og chattegrupper. Samiske ungdoms- Bodø/Glimt er det noe langt mer enn med å fragmenteres og smuldre bort? organisasjoner og idrettsarrangemen- bare en sportslig seier. Og når Mari Er det slik at den samiske identiteten ter er andre fora for kommunisering Boine mottar priser for sin musikk er var klarere og mer entydig før – og av samisk identitet. Dette kan være alt det ikke bare omverdenens anerkjen- dermed også sterkere og tryggere? fra ungdomskonferanser til fotballtur- nelse av en nordsamisk artist, men det Helt fram mot 1950-tallet var det neringer som Sáme cup og DSJ`s oppleves som en anerkjennelse av samiske mer visuelt i hverdagen (Doajmma siebrre julevsábme) Helle- samisk kultur generelt, og er med på å sammenlignet med i dag. Det var nok mo-cup. Fotball ser for øvrig ut til å løfte den samiske identiteten i hele særlig slike elementer ved samisk kul- være et sentralt element i samisk iden- Sápmi: ”Da kongen åpnet Sametinget tur som var visuelt annerledes enn de titesforvaltning. Dette gjenspeiles og da Mari Boine sang under bryllu- norske, som ble vektlagt som avgjø- også ved at det i disse dager arbeides pet, da følte jeg sterkt at jeg var same rende for samisk identitet, eksempel- med å få FIFA-godkjenning for Sam- og en sterk samhørighet med andre vis kofta. I dag er situasjonen noe elandslaget, slik at laget kan spille samer”. Når nasjonal eller internasjo- annerledes. Kofta brukes bare ved
44 BÅRJÅS 2003 vårt område, men andre elementer har kommet til, og det kommer stadig flere. Samisk kultur og identitet endres og ”fornyes”, slik den alltid har gjort tidli- gere. Språket fremheves ofte som hjørnesteinen i samisk identitet, og oppfattes gjer- ne som noe konstant. Språ- ket er utvilsomt grunnleg- gende for mange, men ikke like viktig for alle samer. Den samiske identiteten kan oppleves like sterkt for de som ikke har lært samisk, men de velger ofte andre kriterier enn språket for sin samiske identitet. Det er viktig at også samer uten samisk språk aner- Fotball har blitt en viktig del av samisk identitetsforvalting blant de unge. Her fra DSJ sitt arrange- kjennes på lik linje med ment “Hellemo-cup”. Foto: Anne Kalstad Mikkelsen © Árran samiskspråklige. Etter min mening har også norsk spesielle anledninger – mange bruker skogsarbeid og etter hvert industriar- språk blitt en typisk del av samisk ikke kofte i det hele tatt. beid. Noen av disse snakket en annen kultur. Visse deler av samisk sam- Det må likevel tilføyes at samene i dialekt, ”Finnagiella”, og benevnes i funnsliv foregår gjerne på norsk, og i vårt område ikke nøvendigvis var så kildene som ”sjøfinner”. Går vi dessu- visse geografiske områder, for eksem- kulturelt homogene tidligere heller. ten et par hundre år tilbake i tid, fan- pel i sørsamisk miljø, dominerer Det var forskjeller fra norsk til svensk tes ikke en del av de elementene som norsk. Dette betyr selvsagt ikke at side, dessuten også forskjeller blant regnes som tradisjonelt samiske i vårt samisk er mindre viktig, det vil i samene på svensk side og mellom område; for eksempel læstadianis- framtida være svært viktig å sikre at samene på norsk side. Noen drev men, predikantene og samlingene. samisk får best mulige utviklingsvil- reindrift i fjellområdene, andre i de Ytterligere en del århundrer før det kår. Men den norskspråklige delen av svenske skogene, og noen hadde rein igjen fantes heller ikke for eksempel den samiske befolkninga og samisk ved kysten hele året. Noen var rein- tamrein- eller kombinasjonsdrift. I kultur, er også en del av mangfoldet i driftsnomader på helårsbasis, andre dag kan vel verken kombinasjonsnæ- Sápmi. var heltids bønder, eventuelt i varie- ringer eller reindrift knapt kalles Videre må vi også huske at språket rende kombinasjoner med fiske, jakt, bærende elementer i samisk kultur i heller ikke er konstant eller uforan-
BÅRJÅS 2003 45 hørt eldre samer si at de kan ha vansker med å for- stå hva barn og ungdom sier, at de snakker annerle- des samisk. Det er kanskje ikke til å undres over. Dagens unge vokser opp under helt andre forutset- ninger enn sine besteforeldre. Ord og uttrykk for- bundet med utøvelse av primærnæringer er for eksempel ikke like relevante i de unges daglige språkbruk. I dag er det delvis andre tema som domi- nerer, tema som for en stor del er de samme for ung- dom i hele den vestlige verden; skole og utdanning, fritidssysler, IT-teknologi, eller annet. Det er også generasjonsforskjeller mellom dagens unge og deres foreldregenerasjon. Dette er helt ”nor- malt”, det var for eksempel også store generasjons- forskjeller mellom de som vokste opp i etterkrigsti- da og deres foreldregenerasjon. Disse ungdommene vokste opp med en fot i det norske velferdssamfun- net, kanskje i nærheten av industrisamfunnet Kjøps- vik, og med en fot i det ”tradisjonelle” samiske sam- funn. Jeg tror at en viktig forskjell i forhold til tidli- gere er at mange av dagens ungdom vokser opp med en sterkere bevissthet omkring sin etniske iden- titet enn hos foregående generasjoner – uavhengig av i hvor stor grad de behersker kunnskap om tradi- sjonelle verdier, språk, eller om de bruker kofte. Alle samer deler en etnisk identitet, selv om det kan være stor innbyrdes kulturell variasjon. Derfor bør Sápmi ikke bygges på ”kulturell renhet”, men på kulturell forskjellighet, samt toleranse for denne forskjellighe- ten.
Verken kombinasjonsnæring eller reindrift kan knapt kalles bærende ele- menter i samisk kultur i vårt område. Ungdom har behov for andre Multebær og bowling knagger å henge sin samiske identitet på. Foto: Oddmund Paulsen. © Árran Identitet er et krevende og vanskelig tema å lage utstilling om. Vi har ikke gitt noe entydig svar derlig, men tvert i mot i stadig endring. Jeg tror faktisk at gjennom vår nye utstilling, men tvert imot forsøkt å vise at dagens lulesamisk sannsynligvis ville vært uforståelig for den samiske identiteten hos oss kan bygge på svært ulike samer som levde for tusen år siden. Flere ganger har jeg elementer. Den lokale samiske identiteten er altså verken
46 BÅRJÅS 2003 ensartet eller absolutt, men forskjellig tilpasses i takt med det samfunn det sin kreativitet, og ikke legge for fra en person til en annen, og den for- til enhver tid brukes i. Jeg tror det er mange restriksjoner i veien. andres over tid. Samisk identitet ser viktig at vi er bevisste omkring dette. altså ut til å være en prosess, akkurat Kanskje skal man ikke tviholde på en som begrepet kultur også er det. Vi gammel tradisjon for tradisjonens kan jo bare se på identiteten som egen skyld, men heller forsøke å iva- ”lulesame”; for noen få årtier siden reta det som er verdifullt ved tradisjo- eksisterte ikke begrepet ”lulesame”. nen og føre dette videre i nye former. Lulesamebegrepet og -identiteten er På denne måten vil essensen i tradi- Litteratur: noe som gradvis har vokst fram sjonen videreføres, i stedet for at det gjennom 1970, -80 og -90-tallet. I løpet blir en forsteinet og ”gammeldags” Eriksen, Thomas Hylland 1997: av de senere år er det også i ferd med tradisjon som ingen lengre har bruk Identitet. I Eriksen, T.H. (red): å vokse fram nok en samisk identitet i for. Videre så skal vi ikke legge oss Flerkulturell forståelse. Tano Tysfjord; nemlig en ”sjøsameiden- flate for all endring og tro at den bare Aschehoug. titet”. Dette er en identitet blant samer er til det bedre. Gjennom aktiv delta- som ikke føler tilhørighet eller kan kelse i samfunnsdebatt kan vi forsøke Myklevold, Lars Børge H. 1999: Hvem identifisere seg med en del av elemen- å ”hjelpe” eller ”styre” endringspro- kom først. Om framveksten av samisk tene ved den ”lulesamiske” identite- sesser, slik at at samisk kultur, språk etnisitet og identitet. I Myklevold, ten. og identitet kan videreføres og styrkes L.B.H. (red.): Bårjås 1999. Báhko. Jeg mener det har vært, og er, slik i i framtida. alle samfunn, at kultur og identitet Vi må kanskje også være mer åpne Sandersen, Håkan og Terje Olsen 2001: forandres hele tiden. Den samiske for utradisjonelle løsninger. I dag kan Mangfold på fjorden – Tysfjorden som identiteten – eller kanskje man skulle den samiske identiteten hos våre unge spiskammer, verneområde og si ”de samiske identitetene” – i vårt kanskje styrkes vel så mye gjennom identitetsmarkør. I Myklevold, L.B.H. område er på ingen måte på retur, for eksempel å arrangere ei samisk (red.): Bårjås 2001. Báhko. men forandres hele tiden og gis stadig bowlingturnering, slik samisk ung- nytt innhold. Man kan godt hevde at dom i Skånland nylig gjorde, som ”globaliseringa” har innhentet det gjennom å dokumentere gamle multe- samiske samfunn. Likevel – kultur, tradisjoner. Jeg tror det er viktig å la språk, og identitet utvikles, endres og ungdommen slippe til og få utløp for
Forfatteren
Lars Børge H. Myklevold (f.1964) er født og oppvokst i Harstad. Han har hovedfag i arkeologi fra Universitetet i Tromsø og er museumslektor, for tiden konstituert museumsleder, ved Árran. Adresse: Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter, 8270 Ájluokta/Drag e-post: [email protected]
BÅRJÅS 2003 47 Lars Børge H. Myklevold: “Láttakdábe, internehtta, ja … bowling? Sáme identitehta birra julevsámij guovlojn”
Juohkka avtan ulmutjin li lågådis moadda identitehta. Jus- Mij la sáme identitehtta mijá bájkijn? Gånnå le identitehtta, ka muhtem identitehta li ájnnasappo iehtjádijs, de ij huo- gåsstå vuolggá, mij la dat? Gatjádijma sámijs Divtasvuo- man máhte identitehtajt gierdes gærddáj tjuobbmit ja nan dan birra, ja oattjojma viehka moattelágásj vásstádu- mañemusát sisñemus identitehtav gávnnat. Ienni le nåvti, sájt. Moaddása biedji dættov ållu ietjá identitehttamerkaj- ulmutja identitehta båhti adnuj vidjurij milta. Sosiálalasj da gå dajt ma dábij milta lidjin sáme dåbddomerka. aktavuoda li ma identitehtajt dahki, etnalasj identitehtajt aj. Dåjmadijn aktan iehtjádij buktá ulmusj vuojnnusij ietjas Bájkálasj sáme identitehtta ij la dañgas diehti avta lágásj identitehtajt. jali ga vissa lágásj, ájnat ietjas lágásj ulmutjis ulmutjij, ja rievdaduvvá ájge gávdan. Sáme identitehtta le vuojnnet Ájnas oasse identitehtas la gå sjaddi vuosstebiellen ietjá prosessa, sæmmi láhkáj gå moallánahka kultuvrra. Sáme identitehtajda. Vuodon etnalasj identitehttaj li ietjá etnalasj kultuvrra, giella ja identitehtta åvddånahteduvvi, rievda- identitehta vuosstebiellen, dan láhkáj dagáduvvá dádjadus duvvi ja hiebaduvvi dan sebrudagá milta gånnå da li anon. ”mijá” birra – gudi viessu, ájádalli ja dåmadi dan ja dan láhkáj – ja ”iehtjáda”, gudi ietjá láhkáj dåmadi.
Ij la ulmutjij dåssju válljit allasis jali válljit ierit ietjas etna- lasj identitehtav. Gatjálvis la aj jus iehtjáda dåhkkidi majt vállji.
48 BÅRJÅS 2003 Hvorfor er samisk språk i det offentlige så viktig?
Når du får bruke ditt morsmål fritt og det er det samme språket som du hører rundt deg, glir praten lett og ubesværet. Du får sagt det du vil, hvor og når du vil, og får gitt mer eller min- dre nøyaktig utrykk for følelser, tanker, vilje, hensikter, behov, humor, kunnskap og eventuelle problemer. Dette gjør at du kan føle en dypere kontakt med dine nærmeste, og et fellesskap med de andre i bygda, i nabolaget, i kommunen og i andre sammenhenger. Det er når du pra- ter et annet språk enn de fleste rundt deg eller i kommunen prater at du møter en rekke utfor- dringer - og en god del problemer. Det er derfor viktig at det offentlige tar ansvar for å gi samene service på sitt eget språk, og på den måten gjør samisk og norsk likestilt og likeverdig.
Ronald Urheim Divtasvuodna suohkan/Tysfjord Staten dekker en stor del av de ekstra kommune har søkt om å bli en kostnadene dobbelt språkbruk i kom- Språk er mer enn samisk kommune, eller rettere sagt å munen medfører. få komme inn under det samiske Hvorfor er det så viktig at samer bare kommunikasjon språkforvaltningsområdet. Fra før av blir møtt på samisk, all den stund de er det seks samiske kommuner, som også kan norsk? La meg komme med alle er i det nord-samiske språkområ- et motspørsmål. Hvorfor er det så vik- I Norge er det forholdsvis få som har det. Kommunen søkte fordi det har et tig for nordmenn i utlandet å kunne samisk som morsmål, og om du har stort innslag av samisk befolkning, og feire 17.mai, lage rømmegraut, gå i det blir du fort klar over at de fleste er hovedområdet for den lulesamiske bunad, ha norske skoler, restauranter, andre rundt deg prater norsk. Selv om befolkningen i Norge. Kommunen og og ikke minst, hvorfor er det så viktig samisk er et offisielt språk i Norge er regionen forøvrig har også et innslag å snakke norsk i utlandet all den det egentlig bare i noen få kommuner, av sjøsamisk befolkning, men deres stund nordmenn også behersker eng- bygder eller institusjoner i landet du opprinnelige språk er i praksis for- elsk, spansk eller et annet språk? Det kan kommunisere med de andre på svunnet. I de samiske kommunene er fordi språket ikke bare et kommu- samisk, og selv da må samene bli skal samisk og norsk språk være like- nikasjonsmiddel, men noe langt, langt tospråklige med samisk og norsk, og stilte og likeverdige, og man skal få mer, det er en viktig del av deg selv, gjerne trespråklige ved at de også svar på det språket du henvender deg av din identitet, av ditt egenverd. lærer engelsk. på ved kontakt med det offentlige, og Sterke følelser og bånd er sakte men
BÅRJÅS 2003 49 fordi man føler at man likevel blir mis- forstått og feiltolket, noe som kan få dra- matiske følger. Mange historier kan fortelles om samer i møte med det kom- munale systemet, hos lege, på ulike kontorer eller på syke- og aldershjem, der man ikke blir forstått, og basale behov ikke blir dek- ket. Å ikke få dekket slike fundamentale behov, vil jeg påstå er brudd på grunn- leggende menneske- rettigheter! Å kunne bruke eget språk og bli møtt på eget språk gir god kom- Selv om samisk er et offisielt språk i Norge er det bare få offentlige institusjoner du kan kommunisere med på munikasjon, trygg- samisk. Árran er en av dem. Foto: Oddmund Paulsen. © Árran. het og fellesskapfø- lelse, og det er net- sikkert vevd inn i deg selv og mellom det som er mitt og mine verdier er topp disse verdiene det offentlige og deg og dine. Opp igjennom barneår truet, og da er det viktig å søke sam- kommunen skal gi alle sine innbyg- og oppvekst, gjennom tette relasjoner men og bekrefte hverandre. Det blir gere, også de samiske. I psykisk helse- til mor, far og familie, til slekt og ven- viktig å markere hvem vi er og det vern er det desto mer viktig at sam- ner, naboer og andre - på ditt mors- skjer nettopp ved bruk av språk og isktalende brukere får muligheten til å mål! Det er når du får bruke ditt tradisjoner som blir viktige symboler bruke samisk. Her er jo språket selve morsmål at du er deg selv, og kan og identitetsfaktorer når man er redskapet i behandlingen, og det er klart gi uttrykk for hvem du er og hva omringet av et annet og fremmed avgjørende for resultatet. I tillegg bør du vil. Likheten mellom nordmenn i språk og kultur. behandlere ha kjennskap til og utlandet og samer er at begge grupper Mange samer, spesielt eldre, må respekt for brukernes bakgrunn, og er i mindretall i landet, man føler seg “oversette” inne i seg selv når de skal slik unngår man at krenker brukerne forskjellig fra de andre, og er således i snakke norsk, og resultatet kan bli feil, eller misforstår dem. en minoritetssituasjon. Man føler at unøyaktigheter, og til og med taushet,
50 BÅRJÅS 2003 Samer kan være veldig forskjellige. Bildet er fra Sámi Nuorras ungdomskonferanse i 1998. Foto: Anne Kalstad Mikkelsen. © Árran
Det er således viktig med flerkultu- mennesket man møter, og at han eller er det viktig å være klar over at også rell forståelse og flerkulturell kompe- hun ikke behøver å fortelle alt i detalj samer kan være veldig forskjellig, at tanse. Det vil si at medarbeidere som hver gang, kanskje uten å bli forstått, ikke alle er læstadianere, at ikke alle møter samiske innbyggere og brukere eller bare delvis forstått. Mange samer prater samisk, at ikke alle vil fremstå skal ha kunnskap om samisk kultur, har også en læstadiansk bakgrunn i som samer, og at fornorskningen har historie, verdier og tradisjoner, samt tillegg til den samiske. Her er det vik- forårsaket mye smerte og frustrasjon dynamikken i møtet mellom mennes- tig at medarbeidere har et grunnleg- hos samene - og usikkerhet blant den ker, som kan være ulike. På den gende kjennskap til hva det er, hva norske befolkningen. måten kan man tilrettelegge tjenester det betyr for den enkelte, hva som er ved at man vet bakgrunnen til det samisk og hva som er tro. Ikke minst
BÅRJÅS 2003 51 Når samisk blir fag og tema i skolen, øker det språkets status. Her et bilde fra Drag skole som hadde besøk av Ole Henrik Magga i 1997. Foto: Oddmund Paulsen. © Árran.
topp språket står sentralt. Ved fornorskning er målet språk- Samisk språk gjennom skifte fra samisk til norsk, og her har det vært brukt en rek- fornorskning og revitalisering - ke virkemidler fra myndighetenes og majoritetsbefolkning- ens side, der man starter en prosess som etterhvert drives mot likeverdighet? av de undertrykkede selv. Målet var å få samene til å bli mer norske, en prosess som førte til at de følte seg mindre- Språket er grunnleggende på flere måter. La oss se nær- verdige og skamfulle over eget opphav. Et vedvarende mere på prosessene fornorskning og revitalisering, der net- undertrykkende press gjennom de siste 150 år skapte et
52 BÅRJÅS 2003 undertrykke samisk språk og kultur. Resultatet ble at mange samer ble assimilert, de “forsvant” inn i det nor- ske, så også i Tysfjord og i Nord-Nor- ge forøvrig. Man sluttet med å prate samisk, eller holdt det for seg selv, og forsøkte å bli mest mulig lik nord- menn, eller det man trodde var nord- menn. Man “konverterte” til norsk språk og kultur, og unngikk på denne måten diskriminering og hets. Dette ble tilslutt en bergingsstrategi for mange samer. Foreldre lærte barna norsk slik at de skulle klare seg, få aksept og få arbeid. Ved revitalisering skjer en motsatt prosess, der målet er å gjøre et truet språk levende og livskraftig igjen. Man prøver å ta språket tilbake, man bruker det, underviser i det, gir det status og man signaliserer en stolthet over det og over egen samisk bak- grunn. Denne kampen ble startet av I 2001 forsøkte Lennart Mikkelsen, Samelista, å snakke samisk fra kommunestyrets samene selv, og myndighetene og talerstol. Fremdeles er det ikke tillatt å bruke samisk. Fra Fremover 17.februar 2001. storsamfunnet har de siste tiårene støttet denne prosessen på ulike vis. traume hos mange samer. Fornors- oppfattet som primitivt, og det beste Også i denne sammenhengen står kningspresset hadde utgangspunkt i var at samene gikk over til å bli nor- språket sentralt. Når samisk blir et fag ideologiene sosialdarwinisme og ske, og dermed også til å bli verdifulle og tema i skolen øker det språkets sta- nasjonalisme. Sosialdarwinismen hev- for samfunnet. tus. Når samisk blir brukt til daglig, i det at den hvite rase med germanerne Nasjonalismen i Norge hadde som butikken, på jobb og på møter, gir vi på toppen er overlegen de andre, mål å gjøre alle ”nordmenn” norske, signaler til hverandre om at dette har både genetisk, språklig, sosialt og kul- og omfattet også sikring av norsk verdi og er viktig, en arv vi skal være turelt, og at ulike kulturer var på ulike kontroll blant annet i de nordlige stolt over. Når en kommune innfører stadier i en utviklingsstige med det deler av riket. For å bedre kunne hev- samisk i forvaltningen, og svarer på ”vestlige” samfunn på toppen. Andre de suverenitet over disse områdene begge språk, gir det et meget viktig raser samt etniske, kulturelle og var det om å gjøre å fremstille områ- signal om at også kommunen betrak- språklige minoriteter lå etter i utvik- det som etnisk norsk. Her samarbei- ter samisk språk og kultur som viktig lingen og måtte hjelpes opp på et høy- det skolen, kirka og det militære med og likeverdig med det norske, og at ere nivå. Samisk språk og kultur ble de politiske myndighetene om å det er helt naturlig at morsmålet til en
BÅRJÅS 2003 53 stor del av kommunens befolkning tene skal støtte opp om dette arbeidet, samene kan bli forstått og dermed få brukes i kommunal sammenheng. er grunnleggende menneskerettighe- sine behov dekket. Det er bare på den- Disse signalene har Statens myndig- ter i store deler av verden, vedtatt av ne måten at reell likeverdighet kan heter allerede gitt ved opprettelse av mange stater og av verdenssamfun- oppnås og praktiseres. Sametinget, innføring av samisk språk net. Her i landet er det nå på høy tid og kultur i skole og forvaltning, og at dette også forplikter den enkelte ved å gi tilskudd til samisk litteratur, kommune, etat, institusjon i samiske media, kultur og samiske næringer. strøk, og der behovet melder seg. Det Nå er det på tide at kommunene i skal bli en høytidsdag når Divtasvuo- samiske områder integrerer dette i sin na suohkan svarer nettopp det: “Div- daglige virksomhet. tasvuona suohkan/Tysfjord kommu- Disse samiske rettighetene er ned- ne”, og når det er behov for det kan felt i Grunnloven, sameloven, i inter- man bli satt over til medarbeidere nasjonale konvensjoner og i FN’s som kan samisk, og at det blir helt organer og virksomhet. Å fritt kunne naturlig at man får høre samisk i kom- snakke og lære sitt eget språk, ivareta munestyret. Ved å innføre rett til å og videreutvikle egen kultur, tradisjo- bruke samisk i alle sammenhenger i ner og samfunnsliv, og at myndighe- kommunen sikrer man at også
Forfatteren
Ronald Urheim (f. 1958) er fra Musken i Tysfjord. Han har lærerutdanning og har bakgrunn fra grunnskolen, også fra samiskundervisning. Han har vært konsulent i Kommunaldepartementet og arbeidet i trygdeetaten, barnever- net, i LHL og har hatt flere verv i ulike organisasjoner, blant annet som leder av samisk utvalg i Norsk Lærerlag. Adresse: 8274 Musken. E-postadresse: [email protected]
54 BÅRJÅS 2003 Ronald Urheim: ” Manen la sámegiella nav ájnas?”
Giella le ienep gå guládallamnævvo. Giella le ájnas oasse Revitaliserim la dárojduhttema vuosstebielle, dalloj gæhtt- ietjastit, ietjat identitehtas, iesjárvos ja iesjgåvås. Nanos jal ulmusj gielav ruopptot oadtjot, adná, ja åhpat gielav, dåbdo ja bátte li ájgij tjadá ietjat lunna tjanádum, ietjat ja vaddá dasi stáhtusav ja dan baktu vuoset sån la mihá ietjas lagámusáj gaskan. Mánnáájgij rájes ja bajássjaddama baktu gielas ja sámevuodas. Giella sjaddá dan baktu ájnas identi- tjanáduvvin da bátte dajna lahka aktisasjvuodajn mij lij tehttamærkkan ja dåbddomærkkan sámevuohtaj. Gå sáme- fámiljajn, berrahij, rádnaj, ráddnáj ja iehtjádij. Minoritehta- giella ja sáme ássje skåvlån li æbnnan, de giela stáhtus las- dilen sjaddá ájnas vuosedit gudi lip, ja dav dahkap jur gå sán. Gå sámegiella bæjválattjat aneduvvá, oassásin, bargon gielav ja dábijt bisodip, ma li riek ájnnasa dåbddomærkkan ja tjåhkanimijn de nubbe nubbáj vuosedip giela árvov ja ja identitehtamærkkan gå lip birástahtedum ietjá jali amás ájnasvuodav, árbev massta galggap liehket mihá. Gå sáme- gielas ja kultuvras. gielav suohkana háldadusán adnegoahtá, ja vásstet goap- pátjijda gielajda, de dat ájnas láhkáj vuoset suohkan aj Dárojduhttemin lij ulmme gielav målssot sámegielas dár- adná sámegielav ja kultuvrav ájnnasin ja sæmmi árvvon ruj. Dán prosessan li moadda vájkkudimnævo aneduvvam dagu dárogielav, ja nav de ållu luondulattjan maññenagi ieneplågo álmmugis, prosessa majt unneplågo álmmuk sjaddá gå sámeálmmuga iednegiella aneduvvá suohkana maññenagi åmastij ja dåjmadij. Ja dakkár dárojduhttema háldadusán duon ja dán aktijvuodan. båttå dåbddin moattes sámijs ietjasa sámevuodav ja dábijt vargga árvodibmen ja danen aj muhtema ietjasa sámevuo- das skámádin.
BÅRJÅS 2003 55 56 BÅRJÅS 2003