DOCSLIB.ORG

Sisadno – Innhold

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sisadno – Innhold Peder Finnesen BÅRJÅS2003 -vuostasjsámepolitihkkárjulevsámeguovlojs 3 Bj¿rg Evjen 2003 Johan Johnsen - en samisk pioner BÅRJÅS Oddmund Andersen 8 DiedalasjájggetjálaÁrran-julevsámeguovdásj PopulærvitenskapeligtidsskriftfraÁrran Ð lulesamisk senter Kr. 80.- “Viflytterikke”!Musken1950-2000 Bj¿rg Evjen 16 Politihkka,láttagajaidentitehtta/Politikk,multebærogidentitet Sameforeninger og samebevegelsen etter 1950 - fra aktiv politisk, til samepolitisk aktiv Bj¿rg Evjen 26 Tysfjord kommune/Divtasvuona Suohkan skal kommunen ha samisk navn? Bj¿rg Evjen 34 Multetradisjoner, internet, og ... bowling? Omsamiskidentitetidetlulesamiskeområdet Lars B¿rge H. Myklevold 40 Hvorforersamiskspråkidetoffentligesåviktig? Ronald Urheim 49 Politihkka,láttagajaidentitehtta SISADNO Ð INNHOLD Politikk,multebærogidentitet Sisadno/ BÅRJÅS 2003 Innhold Skaff deg tidligere utgivelseravBårjås Bårjås la diedalasj ájggetjála mij Bårjås betyr «seil», og er et Åvddåtjála ................................ 1 almmuduvvá akti jahkáj Árranis populærvitenskapelig tidsskrift som utgis Bårjåserentypepublikasjonsomikkegårutpå – julevsáme guovdátjis. en gang i året av Árran – lulesamisk Forord ..................................... 2 senter. datoovernatta,sådeforegåendeutgivelserer Di∫∫gum: Árran julevsáme guovdásj, Bestilling: Árran – lulesamisk senter, Peder Finnesen - vuostasj 8270 Drag/Ájluokta 8270 Drag sámepolitihkkárjulevsámeguovlojs derforlikeaktuelle.Dissekandunåbestille. telefåvnnå: 75 77 51 00. Tlf: 75 77 51 00. Bj¿rg Evjen........................... 3 Fáksa: 75 77 51 01. Fax: 75 77 51 01. E-poassta: [email protected] E-post: [email protected] Johan Johnsen - en samisk pioner Hadde: kr 80,- + gålo Pris: kr. 80,- + omkostninger Oddmund Andersen.............. 8 Bårjås 2002: Julevsámegiella uddni - ja idet? Dåjmadus la Árran Redaksjonen utgj¿res av Lulesamisk språk i dag - og i morgen? – julevsáme guovdásj, dávvervuorkká: museumsseksjonen ved Árran - lulesamisk “Viflytterikke”!Musken1950-2000 Anne Kalstad Mikkelsen, senter: Bj¿rg Evjen........................... 16 dávvervuorká pedagoga Anne Kalstad Mikkelsen, Bårjås 2001: sámij duobddága - samiske landskap Lars B¿rge H. Myklevold, museumspedagog dávvervuorká lektur Lars B¿rge H. Myklevold, Sameforeninger og samebevegelsen etter 1950 - fra aktiv politisk, til Bårjås 2000: Læstádianissma - Tjuorvvo jienas sjadde giedjegij Oddmund Paulsen, museumslektor samepolitisk aktiv Læstadianismen - Fra en ropende røst til en dávvervuorká tekn. kons. asp. Oddmund Paulsen, Bj¿rg Evjen........................... 26 Dåjmadus ij vássteda ájnegis tjálle teknisk konservator asp. voksende blomst vuojnoj åvdås. Redaksjonen er ikke ansvarlig for de enkelte forfatteres synspunkter. Tysfjord kommune/Divtasvuona Suohkan Skal kommunen ha samisk navn? Bårjås 1999: Dutkam julevsáme guovlon Bj¿rg Evjen........................... 34 Forskning i lulesamisk område Jårggålime sámegiellaj: Kåre Tjihkkom – Samiske oversettelser: Kåre Tjihkkom – Árran, Lars Theodor Kintel. Árran, Lars Theodor Kintel. Gráfalasj hábmedibme: Bård Eriksen/ Grafisk form: Bård Eriksen/Lars Børge H. Multetradisjoner, internet, og ... bowling? Lars Børge H. Myklevold, Árran / Blikk Myklevold, Árran / Blikk om samisk identitet i det lulesamiske området Sentraltrykkeriet AS, Bod¿ Sentraltrykkeriet AS, Bod¿ Lars B¿rge H. Myklevold....... 40 Dersom du ønsker å abonnere på tidskriftet, ta kontakt. Tjuorggam ja tjanádibme: Trykking og innbinding: Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bod¿. Blikk Sentraltrykkeriet AS, Bod¿ Tjuorgos jagen 2003: 500 Opplag år 2003: 500 Hvorforersamiskspråkidetoffentlige såviktig? Ronald Urheim ..................... 49 Skálmmágvvå: ©Àrran Omslagsbilde: © Ërran Bestilling: Árran lulesamisk senter, 8270 DRAG © Báhko © Báhko tlf 75 77 51 00. Fax 75 77 51 01. ISBN 82-7943-012-1 ISBN 82-7943-012-1 e-post: [email protected] - pris:kr. 80,- + omkostninger BÅRJÅS2003 BÅRJÅS2003 Åvddåtjála Vásse giese lij vuostasj tsieggimlávkke mijá åd ja stuoda Bjørg Evjen tjállá aj sámesiebrij ja sáme labudusá birra vuosádusás gergas. Dán jage Bårjås la ållåsit daj temáj Divtasvuonan 1950 rájes gitta udnátjij. Sáme sebrudahka birra ma li vuosádusá vuodon. Vuosádus máhttá guovte lij politihkalattjat dåjmalasj vuostasj lågijt jagijt doaro oajvveoassáj juogeduvvat, nubbe oasse le sáme identi- maññela, valla dat lij bájkálasj politihkka, ij sámepoli- tehta birra julevsáme bájkijn, ienemusát Vuona bielen. tihkka. Jagen 1979 vuododuváj Nuortta-sálto Sáme Sijd- Nubbe oasse le bájkálasj oassálasstemij birra vaj juojd- da. 1980-lågon oattjoj dat sámepolitihkalasj hámev dáv dahka ietjas vidjurij, daj oajbbomij birra vaj sáme maññenagi. kultuvrra ja identitehtta galggá rijbbat mijá guovlon, jav- ladum ietjá bágoj. Bårjjåsa 2003 la ájgodum vijdáp tjieñe- Ájnas dagástallam 1980-lågon lij jus Divtasvuodna galgaj dibmáj vuosádusá temán. adnet sámegielak namáv álmmulasj namman suohkanij. Bjørg Evjen tjielggi tjállagin åvddånahttema birra ja båh- Álggotjállagin subtsas Bjørg Evjen vuostasj sámepoli- tusav nammarijdos, ja tjielggi aj gudi vuosteldin ja gudi tihkkára birra julevsámij bájkijs guhti merkajdahtij ietjas miededin sámegielak namáv. ålggolij guovlluj: Peder Finnesen. Elsa laula Renberga ja Henrik Kvandahla siegen lij sån listan Stuorradikke vál- Ájnas oasse mijá ådå vuosádusás la bájkálasj sáme iden- ljimijda 1924. titehtta. gatjádalájma duot-dát bájkálasj ulmutjis sijá sáme identitehtav. Lars Børge H. Myklevold vuoset tjál- Oddmund Andersen tjállá Johan Johnsena birra, ietjes lagin muhtemijt dajs moattelágásj vásstádusájs majt oatt- vuostasj álggodahkkijs sáme politihkan ja organiserimi- jojma, ja duodden buktá ájádusájt identitehta ja kultuvr- ellemin. Johnsenin lij boatsojællo ja unnes ednambarggo ralasj rievddamijt mijá guovlon. Sáhkavuonan Oarjje-Fuoldán, sujna lidjin moadda luoh- tádusbargo moatten organisasjåvnån, nåv gå Vuona Ronald Urheim ålli Bårjjåsav 2003 ájádusáj sámegiela Ælloniehkij Rijkkalihton, Sáme Siebren ja Nuorttarijkaj birra. Man diehti le giella ájnas, ienebun gå ságastallam- sámeráden. ræjddon? man diehti le ájnas giela stahtusav lasedit, gåk- tu dav máhttádahkat? Måsske Oarjjevuonan la sjaddam dåbddomærkkan ålles julevsáme guovlluj vidtjoma baktu vaj vilá årromsadjen Dåjmadus sihtá gijttet tjállijt ja låhkkijt, ja válldá måjon bissu. Tjállagin ”Vi flytter ikke!” subtsas Bjørg Evjen sij- vuosstij ájádusájt ja vuojnojt. Doajvvop Bårjås buktá da birra dalutjis gå oattjoj stiemmpelav jåhtembájkken dagástallamijt, juogu dal dålå birra jali internehtan. 1950-jagijn, ja gitta 1990-jagijda gå sijda årro nihtodin sij- dav oasen ilmodit. Lars B¿rge H. Myklevold, dåjmadiddje BÅRJÅS2003 1 Forord I sommer stod første byggetrinn til vår nye permanente Bjørg Evjen skriver også om sameforeninger og samebe- utstilling ferdig. Årets Bårjås er i sin helhet viet til de vegelsen i Tysfjord fra 1950 og fram mot i dag. Det tema som utstillingen omhandler. Utstillingen kan grovt samiske samfunn var politisk aktiv i tiårene etter krigen, deles i to hovedelementer. En del handler om den samis- men det var et lokalpolitisk, og ikke samepolitisk, enga- ke identiteten i lulesamisk område i hovedsak på norsk sjement. I 1979 ble foreninga Nuorrta-Sálto Sámij Sijdda side av grensen. En annen del handler om det lokale (Nord-Salten Sameforening) stiftet. Utover 1980-tallet engasjementet for å gjøre noe med sin egen situasjon, om fikk engasjementet en mer samepolitisk profil. den kampen som har vært ført for at samisk kultur og identitet skal overleve i vårt område, for å si det på en En viktig debatt på 1980-tallet var spørsmålet om Tys- annen måte. Bårjås 2003 er ment som en videre fordyp- fjord kommune også skulle benytte det samiske navnet ning i utstillingens tema. som offisielt navn på kommunen. Bjørg Evjen redegjør i artikkelen for utviklinga og utfallet av navnestriden, og I åpningsartikkelen forteller Bjørg Evjen om den første gir også en oversikt over hvem som var henholdsvis for samepolitikeren fra lulesamisk område som markerte og mot det samiske navnet. seg også utad; Peder Finnesen. Sammen med Elsa Laula Renberg og Henrik Kvandahl stilte han på liste til stor- En viktig del av vår nye utstilling er viet til den lokale tingsvalget i 1924. samiske identiteten. Vi stilte blant annet spørsmål til for- skjellige folk lokalt om deres samiske identitet. Lars B¿r- Oddmund Andersen skriver om Johan Johnsen, en ge H. Myklevold gjengir i en artikkel noen av de svært annen av de tidlige pionerene i samisk politisk og orga- forskjellige svar vi fikk, samt gj¿r noen refleksjoner nisasjonsliv. Johnsen var småbruker og reineier fra Sag- omkring identitet og kulturelle forandringer i vårt områ- fjorden i S¿rfold, men hadde en rekke styreverv i for- de. skjellige organisasjoner, blant annet i Norske Reindrifts- samers Landsforbund, Samisk Selskap og Nordisk Ronald Urheim avslutter Bårjås 2003 med tanker Samisk Råd. omkring samisk språk. Hvorfor er språket viktig, utover å være et middel til kommunikasjon? Hvorfor er det vik- Bygda Musken i Hellemofjorden har blitt et symbol for tig å øke språkets status, og hvordan kan man gjøre det? hele det lulesamiske området, gjennom sin stadige kamp for å opprettholde bosettinga. I artikkelen ”Vi flytter Redaksjonen ønsker å takke både artikkelforfattere og ikke!” forteller Bjørg Evjen om bygda fra den fikk fraflyt- lesere, og tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Vi tingsstempel på 1950-tallet, og helt frem til 1990-årene, håper også at Bårjås kan være i stand til å engasjere til da innbyggerne blant annet truet med å avertere bygda debatt, enten det er rundt bålet
Load more

Recommended publications
  • Mo Birget Soađis (How to Cope with War) – Strategies of Sámi Resilience During the German Influence
    Mo birget soađis (How to cope with war) – strategies of Sámi resilience during the German influence Adaptation and resistance in Sámi relations to Germans in wartime Sápmi, Norway and Finland 1940-1944 Abstract The article studies the Sámi experiences during the “German era” in Norway and Finland, 1940-44, before the Lapland War. The Germans ruled as occupiers in Norway, but had no jurisdiction over the civilians in Finland, their brothers-in-arms. In general, however, encounters between the local people and the Germans appear to have been cordial in both countries. Concerning the role of racial ideology, it seems that the Norwegian Nazis had more negative opinions of the Sámi than the occupiers, while in Finland the racial issues were not discussed. The German forces demonstrated respect for the reindeer herders as communicators of important knowledge concerning survival in the arctic. The herders also possessed valuable meat reserves. Contrary to this, other Sámi groups, such as the Sea Sámi in Norway, were ignored by the Germans resulting in a forceful exploitation of sea fishing. Through the North Sámi concept birget (coping with) we analyse how the Sámi both resisted and adapted to the situation. The cross-border area of Norway and Sweden is described in the article as an exceptional arena for transnational reindeer herding, but also for the resistance movement between an occupied and a neutral state. Keyword: Sámi, WWII, Norway and Finland, reindeer husbandry, local meetings, Birget Sámi in different wartime contexts In 1940 the German forces occupied Norway. Next year, as brothers-in-arms, they got northern Finland under their military command in order to attack Soviet Union.
    [Show full text]
  • Intensive Aquaculture and Sustainable Regional Development in the Arctic Region – from Controversy to Dialogue (Aqualog)
    Report 13/2017 • Published August 2017 Intensive aquaculture and sustainable regional development in the Arctic region – from controversy to dialogue (AquaLog) Bjørn Hersoug, Kine Mari Karlsen, Ann-Magnhild Solås, Ingrid Kvalvik, Jahn Petter Johnsen, Nathan Young, Camilla Brattland, Dorothee Schreiber, Knud Simonsen, Erik Olofsson and Helgi Thorarensen Nofima is a business oriented research Company contact information: institute working in research and Tel: +47 77 62 90 00 development for aquaculture, fisheries and E-mail: [email protected] food industry in Norway. Internet: www.nofima.no Nofima has about 350 employees. Business reg.no.: NO 989 278 835 VAT The main office is located in Tromsø, and the research divisions are located in Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø and Ås. Main office in Tromsø: Muninbakken 9–13 P.O.box 6122 Langnes NO-9291 Tromsø Ås: Osloveien 1 P.O.box 210 NO-1433 ÅS Stavanger: Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 P.O.box 8034 NO-4068 Stavanger Bergen: Kjerreidviken 16 P.O.box 1425 Oasen NO-5844 Bergen Sunndalsøra: Sjølseng NO-6600 Sunndalsøra Alta: Kunnskapsparken, Markedsgata 3 NO-9510 Alta Report Title: ISBN: 978-82-8296-501-9 (printed) Intensive aquaculture and sustainable regional development in the Arctic ISBN: 978-82-8296-502-6 (pdf) region – from controversy to dialogue (AquaLog) ISSN 1890-579X Report No.: 13/2017 Tittel: Akvakultur og regional utvikling i Arktis – fra kontrovers til dialog (AquaLog) Accessibility: Open Author(s)/Project manager: Date: Bjørn Hersoug1, Kine Mari Karlsen2, Ann-Magnhild Solås2,
    [Show full text]
  • Working with Traditional Knowledge: Communities, Institutions, Information Systems, Law and Ethics
    Dieđut 1/2011 Working with Traditional Knowledge: Communities, Institutions, Information Systems, Law and Ethics Writings from the Arbediehtu Pilot Project on Documentation and Protection of Sami Traditional Knowledge Edited by Jelena Porsanger Gunvor Guttorm Sámi allaskuvla / Sámi University College Working with Traditional Knowledge: Communities, Institutions, Information Systems, Law and Ethics Acknow ledge ments Many individuals, local Sami com mu nities and institutions have contri buted to the Árbediehtu pilot project in the period from 2008 to 2011. One of the important objectives of the project has been to listen to and take into account what Sami people expect from the work on documentation and protection of their traditional know ledge. Special gratitude is owed to communities and individuals in the Norwegian, Swedish and Finnish parts of Sápmi, who eagerly participated in community meetings and other project activities. Sami communities have been important partners in the project, which would not have been possible without their support, collabo ration and genuine interest. We are grateful to the communities and all individual árbečeahpit (tradition- bearers) in the following places: In the Coastal Sami area c/o the Sea Sami Centre of Expertise: Jáhkovuotna/Kokelv, Čuđegieddi/Kistrand, Billávuotna/Bille fjord, Cuop pogieddi/Sandvik, Jovnnanjárga/Jonsnes, Ráigešája/Igeldas, Rávt toš njárga/Stabbursnes, Leavdnja/Lakselv, Breannjá/Brenna, Keaisa/Kjæs. In the Lule Sami area c/o the Árran – Lule Sami Centre: Ájluokta/Drag, Gásluokta/Kjøps vik, Ájládde/Hellands berg, Måsske/Musken, Vuodnabahta/Hellemobotn. In the Northern Sami area c/o the museum association RiddoDuottarMuseat: Kárášjohka/Karasjok, Näkkälä järvi, Áidejávri, Guovdageaidnu/ Kauto keino. In the Southern Sami area c/o Saemien Sijte (South Sami Museum and Cultural Centre): The following reindeer herding communities: Luvlie-Nåamesjen Båatsoe/Østre Namdal, Åarjel-Njaarke/Vestre Namdal, Fovsen-Njaarke/Fosen, Låarte/Luru, and Trollheimen Sijte.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Benthos Ecology at Nord University Conclusions
    Taxonomic and functional diversity of soft-bottom benthic communities in Tysfjord Introduction The increasing use of coastal areass as locations for aquaculture aquaculture demands biggerbigger knowledge about the ecological functioning of the fjords in order to monitor and manage future impacts of these activities. Fjords are generally dynamic and resilient systems subject to extreme gradients of environmental parameters.param It is then of vital importance to provide an accurate description of ththee system if anthropogenicanthropogenic effects on biologicalbiological communities are to be discerned from natural drivers. Only few fjords in Nordland have been investigated. The presentpresent study investigates the sosoft-bottomft-bottom benthic communities of the deepest fjord of northern Norway: Tysfjorden. The main objective of the study is to identify patterns in community composition and functional diversity of soft-bottom benthic communities together with the prevailing environmental drivers along the Tysfjord system. Preliminar results Study area Phylum abundances, sediment properties and diversity indices Tysfjord is a subarctic fjordfjoord withwwith 3 basins anda 3 main sills (Korsnes(Koorsnes sill: 280 m, HellandHellandll d sill: ill 330330 m and Musken sill: 60 m) from mouth to head. The deepest basin has a maximum depth of 725 m. MuskenMusken sillsill Korsnes HellandHelland sill sillsill BasinBasin 2 BasinBasin 3 36 Van Veenn grab samplessamples of 0.1 m² BasinBasin 1 were collected in May 2017 alonalongg a "mouth"-"head" transect. MouthMouth HeadHead The clusterincclusteringg analysis Community structure (data sqrt. transformed) At least 220 taxa were identified to the lowest possible taxonomic level. The highest showedshowwedwed significantsignificant groups abundances were found around the Helland sill and in the inner-most station.
    [Show full text]
  • Turguide-6-Sider
    Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Adventures in the Realm of Hamsun 52 Your guide with tips and maps for exciting adventures in the Realm of Hamsun! Bognes Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Freshwater fishing Skarberget On the website http://www.toppene.com/knuthamsunsnatur.htm you will find useful Experience the excitement while you wait for the fish to bite! Tranøy links and information that will come in handy when you explore the nature in the We have selected our favourite mountain lakes in our area. Stetind - Norges Nasjonalfjell Realm of Hamsun. You will find an overview of equipment available for rental, We have divided them into three categories: fishing lakes, fishing lakes Storjord suggestions of hikes including maps and much more. The hiking map is on sale at with boat rental and fishing lakes with boat rental and cabins. accommodation providers and at the municipal council’s service centre. Fishing with rods and hand-held lines is permitted at all these lakes. Good fishing! Ulvsvåg Tysfjorden Marked hiking trails Fishing lakes Hamsund 1 Innhav’s Vetten 14 Reinoksvatnet lake 27 Kjøpsvik 2 Round trip on the foreshore 15 Krokvatnet lake 3 The width of Norway – Sørfjorden to the Swedish border 16 Øvre and Nedre Stollovatn 26 Oppeid 53 4 Sørfjorden – Kati – Rago 17 Skånlandsmarka and Markvatnet lake 5 Hamdalsvatnet lake – Styrkesnes 18 Åsjord watercourse 55 25 46 Kalvågfjorden 6 Straumen – Røyrvatn 19 Lakså watercourse Økssundet Drag 7 Straumklumpen Skutvik
    [Show full text]
  • 20:10 We Unite Norway 140Transformer Stations 9Kilometers Power800 Lines 4International Cables
    Annual report 2010 20:10 We unite Norway 140Transformer stations 9kilometers power800 lines 4International cables HIGHLIGHTS (NOK mill) 2010 2009 2008 2007 Operating revenues 7 247 2 862 4 256 3 415 Operating profit/loss 3 279 -403 1 194 1 025 Profit/loss before tax 3 058 -668 1 742 880 Profit/loss for the year 2 198 -480 1 517 651 Total assets 22 070 19 342 20 919 16 439 KEY FIGURES (NOK mill) 2010 2009 2008 2007 Return on capital employed before tax adjusted for higher/lower revenue 6,4 % 3,9 % 3,2 % 7,9 % Return on capital employed 14,0 % -0,3 % 12,5 % 7,6 % Return on total assets 16,8 % -1,2 % 12,5 % 8,4 % Return on equity 33,1 % -7,9 % 25,0 % 12,4 % Equity share 34,7 % 29,0 % 31,5 % 33,8 % Our organisation President and CEO Corporate staff Operation Division Project Division Commercial Division Strategy and Public Affairs Finance ICT Reservoir levels Norway Development investment (mnok) 3500 90 3000 80 70 2500 60 2000 50 40 1500 30 1000 20 500 10 0 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 04 05 06 07 08 09 10 Max 1993-2010 / Min 1993-2010 Median 1993a-2010 2009 2010 Back-up power Investments Statnett In brief Annual report 2010 4 In brief This is Statnett 001 We unite Norway Statnett is Norway’s transmission system operator. This involves 001 Interview with President and CEO operating approx. 10 000 kilometres of high voltage power lines 006 From production to consumers and 140 transformer stations across the country.
    [Show full text]
  • Environmental Drivers of Benthic Community Structure in a Deep Sub-Arctic Fjord System T
    Estuarine, Coastal and Shelf Science 225 (2019) 106239 Contents lists available at ScienceDirect Estuarine, Coastal and Shelf Science journal homepage: www.elsevier.com/locate/ecss Environmental drivers of benthic community structure in a deep sub-arctic fjord system T ∗ Èric Jordà Molinaa, Marc J. Silberbergera,b, , Valentin Kokareva, Henning Reissa a Faculty of Biosciences and Aquaculture, Nord University, 8049, Bodø, Norway b Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences, Powstańców Warszawy 55, 81-712, Sopot, Poland ARTICLE INFO ABSTRACT Keywords: Fjords are unique geomorphological features that are found globally along (previously) glaciated coasts. They Infauna are characteristic for the entire Norwegian coast, where growing human populations and economic development Macrofauna increasingly impact the associated fjord ecosystems, and accordingly basic knowledge about ecosystem structure Sill and functioning is needed. Knowledge about benthic systems within deep basins (over 400 m) of sub-Arctic Deep multibasin fjord fjords is currently missing and it remains questionable whether our understanding of similarly deep temperate Tysfjord fjords or shallower sub-arctic fjords is directly transferable to such systems. This study aims to investigate the Norway patterns of soft-bottom benthic communities within a northern Norwegian deep multibasin fjord system and relate them to the prevailing environmental conditions, following a sampling strategy of many-sites with one- sample each. Here we show that oxygen content of the water and organic matter gradients in the sediment, structure the benthic communities of the fjord reflecting the main basins. We found that the community of the deepest basin (> 700 m) of this sub-Arctic fjord is similar to the community just outside of Tysfjord at the same depth but differ from other communities within the fjord.
    [Show full text]
  • Transport Guide for Parcels, Groupage and Part Loads From
    1 Transportguide, Parcels Parcels, groupage and part loads (national). Prices, services, terms and conditions. Transport guide Valid from 01.07.2020 Finding New Ways 2 Transportguide, Parcels 3 Finding new ways for you Del 1 Parcels and your customers OUR SERVICES LIABILITY AND INSURANCE 1.1 Services p. 5 1.6 Customers and Bring's liability p. 10 This transport guide describes our parcel services for the private and 1.2 Value-added services p. 5-6 1.7 Carriage conditions p. 10-14 business market, including terms and conditions, zone tables and price lists. 1.3 Additional information, services p. 7 1.8 Complaints and compensation p. 14-15 1.4 Posting, collection and delivery p. 7-8 We hope you will find our transport guide useful! TABLES AND PRICES Part 1 Parcels p. 2-61 TRANSPORT CRITERIA 1.9 Zone table and location register p. 17-53 Part 2 Groupage and part loads p. 62-121 1.5 Conditions p. 8-10 with zones for Business Parcel Express Overnight Del 3 Bring and the environment p. 122-123 1.10 Price list p. 54 1.11 Surcharges p. 60 4 Transportguide, Parcels 5 1.1 Our services Our customers have various needs. This is why we offer a range of services that meet needs relating to logistics services – from A to Z. 1.1.1 E-services 1.1.6 Business Parcel Using Bring’s transport services provides access to a Business to business consignments, international. A number of e-services. Besides direct integration with door-to-door service that includes customs clearance our IT system, we offer our customers Mybring, an and delivery to consignees all over the world.
    [Show full text]
  • Fjordfolk På Konsesjonsjakt - Evaluering Av Tildelingen Av Laksekonsesjoner Til Den Lulesamiske Bygda Musken I Tysfjord
    © NORDLANDSFORSKNING – NF-rapport nr. 10/2005 Fjordfolk på konsesjonsjakt - Evaluering av tildelingen av laksekonsesjoner til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord Fjordfolk på konsesjonsjakt - Evaluering av tildelingen av laksekonsesjoner til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord av Håkan T. Sandersen NF-rapport nr. 10/2005 ISBN-nr.: 82-7321-531-8 ISSN-nr.: 0805-4460 © NORDLANDSFORSKNING – NF-rapport nr. 10/2005 Fjordfolk på konsesjonsjakt - Evaluering av tildelingen av laksekonsesjoner til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord 8049 BODØ Tlf.: 75 51 76 00 /Telefaks: 75 51 72 34 REFERANSESIDE - Rapporten kan også bestilles via [email protected] Tittel Offentlig NF-rapport tilgjengelig: Ja nr.: 10/2005 Fjordfolk på konsesjonsjakt ISBN nr. ISSN - Evaluering av tildelingen av laksekonsesjoner 82-7321-531-8 0805-4460 til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord Ant. sider Dato: og bilag: 145 12. desember 2005 Forfattere Prosjektansvarlig Håkan T. Sandersen Håkan T. Sandersen Forskningsleder (sign.): Tone Magnussen Prosjekt Oppdragsgiver Evaluering av tildelingen av to matfisk- Kommunal- og regionaldepartementet konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret Oppdragsgivers referanse på etnisk grunnlag til den lulesamiske bygda Avdelingsdirektør Máret Guhttor Musken i Tysfjord (50 02 04) Sammendrag Emneord De to gratis laksekonsesjonene som ble tildelt den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord på Bygdeutvikling, havbruk, vederlagsfrie særskilt grunnlag høsten 2002 har skapt to-tre laksekonsesjoner, lulesamisk, Musken, Nordland, arbeidsplasser. De svært store forventningene samiske rettigheter, særskilte vilkår, Tysfjord man hadde lokalt har imidlertid ikke blitt kommune. innfridd og fraflyttingen har snarere økt enn avtatt de siste to-tre årene. Evalueringen viser at godt lokalt etnopolitisk entreprenørskap ikke er Keywords tilstrekkelig til å skape lokal næringsutvikling.
    [Show full text]
  • Hamarøy Og Tysfjord
    Rapport 2021-02 Etterundersøkelser i Sagvatnvassdraget, Hamarøy og Tysfjord. Del 1: Sandnesvatn. Del 2: Muskenelva. Sandnesvatn og Muskenelva Tittel: Etterundersøkelser i Sagvatnvassdraget, Hamarøy og Tysfjord. Del 1: Sandnesvatn. Del 2: Muskenelva. Rapport nr: 2021-02 Forfatter(e): Morten Halvorsen, Helle Jørgensen og Pernille Jørgensen Antall sider: 24 Forsidefoto: Muskenelva sett oppstrøms fra brua (kote 10-20) Sammendrag: Del 1. Sandnesvatn Prøvefisket av Sandnesvatn viser at både røye- og ørretbestandene er i en god tilstand. Både røya og ørreten kjønnsmodner ved lengder over 25 cm, noe vi har definert som akseptabelt. Dette er absolutt ikke dårlig i en stor (5 km2) og dyp (ca 65 m) innsjø, og absolutt en fremgang fra undersøkelsen i 1999. Det har vært drevet med utfisking på min. 500 kg røye pr år, basert på teiner og garn. Det ser ut som dette er en god strategi for å vedlikeholde den gode tilstanden. Del 2. Muskenelva I Muskenelva skulle vi vurdere hvilke flaskehalser som begrenser produksjonen av laksefisk. Elvas største problem er at den har så stort fall (gjennomsnitt 4.8 %), noe som gjør at den blir for stri. Den høye vannhastigheten begrenser hvilke arealer som kan benyttes av ungfisken (parren). Dette er forhold som ikke har blitt verre etter utbyggingen. Analysen av elva tilsier at produksjonen ikke har gått så mye ned, men det har fangstene, pga mindre vannmasser og dermed mindre lokkeeffekt i munningsområdet. I tillegg mangler elva gyte- og overvintrings- kulper i nærheten av de aktuelle oppvekstområdene. På toppen av det hele er vandrings- forholdene vanskelige i det bratteste partiet. Skal man gjøre noe for å bedre produksjonen i elva og sportsfisket for allmennheten, må det være å bedre vandringsmulighetene, samt å bedre oppvekstmulighetene ved å lage flere syvdeterskler som kan redusere fallet, samtidig som det kan tilby kulper i det aktuelle produksjonsområdet oppe i dalen.
    [Show full text]
  • Ncgsamplechapter.Pdf
    Norwegian Cruising Guide Sample Chapter Note that this is a big file, so it may be a few minutes before it loads. Scroll down and enjoy. Once you are ready to buy, go to www.norwegiancruisingguide.com. If you would like to see more of the book before buying, the Table of Con- tents and the Preface are also available on the site under Sample Content. www.norwegiancruisingguide.com 68° 30’ N Narvik Skjomenorden Liland Norwegian Cruising Guide 2 Ofotorden Kjeldebotn Ramsundet Ballangen Tjeldøya Sør-Skjomen or Hallarvika 68°N Skarstad Tjelsundet VallebuktaTeppkilenSildpollen Steordbotn Lødingen See Detail Below Tysorden Hinnøya Korsnes Botnøya (NE) Kjøpsvik Beitsorden (SE) Ørnes Kjerrvika Tannøyvågen Tømmervika Tranøy Sommarselvågen Raftsundet Hamsundpollen Presteidvika 67° 30’ N Bjørnvågen Nordland Straumhamn Dalsvær Hamarøya Skutvika Hellemobotn Skarsvåg Oksøysundet Svolvær Trollvika Røtnesvågen Austvågøya Hakvåg Ankersvågen Bogen Tørrisneset Borgvær Henningsvær Coastal Danger Areas Røssøya Vestvågøya #7 Winds: NW-NE, Current/Tide: N-NE Stamsund current generally, Depth: In general, <200m. Leknes and Æsøya #8 Winds: SW-W, Current/Tide: Ebb, Depth: Leknessjøen Nordskot 300-450m. Trolløya/Brennøya Ballstad 16° E Straumøya 8 Kjerringøy Hinnøya Nusord Helnessund Flakstadøya Vestorden Slåtøya/Bukkøya Lofoten Islands Kunna Bodø to Narvik with LofotenSund Vestpollen Map based on C-MAP cartography, Kjerkorden Hamnøya Hjelløya Not for navigation. Reine Kjelbotn Vågøysundet Moskenes Vettøysundet Indre Sørvågen Sandvika Moskenesøya Å Buvågen Bodø Ingelsorden Refsvika 7 Osholmen Værøy Helligvær 14° E Offersøya Hegstadosen Tengelorden Røst Vedøya Kvannkjosen Skomvær Raftsundet Svellingen Grundorden 12° E Trollorden Risvær Tømmervik Digermulen Steinsøya Map based on C-MAP cartography, Ulvågen Not for navigation. Austnesorden Gullvika Store Molla Store Brettesnes Laukvik or Laukvika Fløtningsviken Vestorden Oksøysundet Svolvær Austvågøya without the permission of the publisher.
    [Show full text]