DOCSLIB.ORG

Benthos Ecology at Nord University Conclusions

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Benthos Ecology at Nord University Conclusions Taxonomic and functional diversity of soft-bottom benthic communities in Tysfjord Introduction The increasing use of coastal areass as locations for aquaculture aquaculture demands biggerbigger knowledge about the ecological functioning of the fjords in order to monitor and manage future impacts of these activities. Fjords are generally dynamic and resilient systems subject to extreme gradients of environmental parameters.param It is then of vital importance to provide an accurate description of ththee system if anthropogenicanthropogenic effects on biologicalbiological communities are to be discerned from natural drivers. Only few fjords in Nordland have been investigated. The presentpresent study investigates the sosoft-bottomft-bottom benthic communities of the deepest fjord of northern Norway: Tysfjorden. The main objective of the study is to identify patterns in community composition and functional diversity of soft-bottom benthic communities together with the prevailing environmental drivers along the Tysfjord system. Preliminar results Study area Phylum abundances, sediment properties and diversity indices Tysfjord is a subarctic fjordfjoord withwwith 3 basins anda 3 main sills (Korsnes(Koorsnes sill: 280 m, HellandHellandll d sill: ill 330330 m and Musken sill: 60 m) from mouth to head. The deepest basin has a maximum depth of 725 m. MuskenMusken sillsill Korsnes HellandHelland sill sillsill BasinBasin 2 BasinBasin 3 36 Van Veenn grab samplessamples of 0.1 m² BasinBasin 1 were collected in May 2017 alonalongg a "mouth"-"head" transect. MouthMouth HeadHead The clusterincclusteringg analysis Community structure (data sqrt. transformed) At least 220 taxa were identified to the lowest possible taxonomic level. The highest showedshowwedwed significantsignificant groups abundances were found around the Helland sill and in the inner-most station. differentiatingrentiating the 3 main Molluscs and polychaetes dominated in all stations, but the first increased towards the basins,ns, especiallyespecially the inner- "mouth" while the second increased towards the inner parts. Echinoderms were almostmost most basin (salmon). absent in the deepest stations but were quite abundant around the Helland sill. The shallowesthallowest stations The shallowest stations showed higher diversity (H') and higher evenness (J'). constitutedtituted single units. The stationstations close to the Helland sill also formed a CTD profile showing the dissolved oxygen in the water column consistent group (green). The dierent colours show the dierent signicant groups The physico-chemical Sediment properties driving the properties of the sediments together with depth were community data submitted to forward selection prior to construct the CCA model. The properties of the sediment selected seem to DDatat interpolatedi t l t d fromf 23 CTDCTD castst alongl theththe ordd not fully explain the The CTD profile showed oxygen deficiency ([4 mg/L]) in the patterns observed in the inner-most basin probably due to deep water stagnation. This clustering of the could be an explanation for the difference in community community data. composition. The diierent colours show the diierent signiicant groups Conclusions The community composition revealed different groups according to the 3 main basins, the inner-most ProportionProportion exexplained:plained: basin being more different than the others. The sediment properties did not completely explain the CCA1: 0.1490.14999 community patterns. The oxygen deficiency in the inner-most basin could be a cause for this pattern. CCA2: 0.07020.0702 The measurements from bottom water together with the TOC content on the sediments will be added in future analysis. To identify difference in ecological functioning along the fjord, biological trait analysis (BTA) will be carried out. Acknowledgments: A big thank you to Morten Korgstad and Roald Jakobsen for assisting in the fieldwork and to Corinna Steffensen for her help on the processing of samples for sediment grain size analysis. Èric Jordà Molina Master student at Nord University Follow us on Facebook: E-mail: [email protected] Benthos Ecology Arctos Member at Nord University.
Load more

Recommended publications
  • Norges Fineste Trivelig Jobb Nomade I Tysfjorden Ingen Kø
    Hurtigbåten i Tysfjord er selve limet som binder fjorden, standhaftige småbygder og et flerkulturelt folk sammen. I sommer har hurtigbåten har fartet rundt på Tysfjorden det i dag ikke er så mange hatt tre ukentlige avganger inn og sidefjordene, og kjenner fastboende, kryr det av folk FAKTA Tysfjorden i Hellemofjorde. Helt innerst i fjordene så godt som sin egen sommerstid. Selv folk uten - Tysfjorden er Norges nest dypeste fjord, nest fjorden der Norge er på sitt bukselomme. familiære røtter i fjorden kom- etter Sognefjorden, med dybde ned på 726 smaleste. Langs den veiløse mer tilbake år etter år. Til John Gunnar meter. - Har anløp Drag- Nordbukt- Musken- fjorden fraktes fastboende, Binder fjorden sammen fjorden, fjellene, folkene og Fisking og Skogvoll fra Kjøps- proviant, feriefolk og turister, Hellemobotn, slutt med anløp på Hellandsberg. Tysfjorden er, som mange historien. vik har lånt seg ei - En drøy halvtime tar det fra Drag til Musken. slik det har vært gjort i fjorder i landet, avhengig av bærplukking hytte i Nordbukt - I sommer har hurtigbåten gått torsdag, fredag flerefoldige år. Lokalavisas båtskyss for at folk skal kunne For som en av fjellvandrerne og søndag innerst i fjorden til Hellemobotn. denne helga og har - Tysfjorden strekker seg 58 km sørover til utsendte fikk skyss med den farte mellom fjordbygdene. ombord utbryter; både fisket ørret og svært så lokalkjente skipperen Hellemobotn. Herfra er det bare litt over 6 km til Fjorden har vært og er selve - Det her må være et av Nor- plukket bær. riksgrensa og her er Norge på sitt smalest. Asmund Johansen, som i 30 år livsåra for folket.
    [Show full text]
  • Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (Wgnpbw)
    ICES WGNPBW REPORT 2006 ICES ADVISORY COMMITTEE ON FISHERY MANAGEMENT ICES CM 2006/ACFM:34 REPORT OF THE NORTHERN PELAGIC AND BLUE WHITING FISHERIES WORKING GROUP (WGNPBW) 24-30 AUGUST 2006 ICES HEADQUARTERS International Council for the Exploration of the Sea Conseil International pour l’Exploration de la Mer H.C. Andersens Boulevard 44-46 DK-1553 Copenhagen V Denmark Telephone (+45) 33 38 67 00 Telefax (+45) 33 93 42 15 www.ices.dk [email protected] Recommended format for purposes of citation: ICES. 2006. Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (WGNPBW), 24-30 August 2006, ICES Headquarters. ICES CM 2006/ACFM:34. 294 pp. For permission to reproduce material from this publication, please apply to the General Secretary. The document is a report of an Expert Group under the auspices of the International Council for the Exploration of the Sea and does not necessarily represent the views of the Council. © 2006 International Council for the Exploration of the Sea. ICES WGNPBW Report 2006 i Contents Executive Summary ......................................................................................................... 1 1 Introduction ............................................................................................................. 2 1.1 Participants ...................................................................................................... 2 1.2 Terms of Reference ......................................................................................... 2 2 Ecological considerations .......................................................................................
    [Show full text]
  • Hydrographic-Biological Studies of the North
    Report on Nowegian Fishery- and Marine-In~estigationsVol. 1 1900 No. 6. BY DROGRAQHIC-BIOLOGICAL STUDIES AND BY H. H. GRAN WITH 2 PLATES KRISTIANIA OSCAR ANDERSENS BOGSlIYKI<ERI I 900 Table of Contents Enge 1nti.odiiction ........................ 1 I . The North Atlantic Ocean . 1. Hydrographic investigntions ................. 2 . Plankton investigations in 1898 ................ I1 . The Coast=waters of Nordland . 1. Hydrograpliic investigations ................. 2. Plankton stiidies Introduction ....................... Biogeographical survey of the most important species ........ Chlorophyceæ ............... ...... Flagellata ...................... Bacillariales ...................... Peridiniales ...................... Protosoa ....................... Copepoda ....................... Other aniinals ..................... Plankton coiiiiniinities ........... ....... A. Neritic comm~inities .................. B . Oceanic commiinities .................. (Suantitative plankton investigations . ........... Tlie anniial periods of the coast plankton ............ General view of the diskibiition of the plankton in the siinimer arid autumii 3 . Connectioii between hydrographic and biological conditions ...... Bibliography ........................ Hydrographic Tables Remarks on tlie Hydrograpliic Sables ........... I . North Atlantic Ocean; 1897-98 . l . Norway to Icelaiid: Marcli. 1897 .............. v11 2 . Utsire to Jan Mayen; Yarch 1898 ............... v111 3 . Norway to Iceland; Marcli. 1898 ............... IX 4 . Bergen to Arctic Ocean;
    [Show full text]
  • E6/Rv.827 Tilrettelegging for Lavutslippsferger E6 Skarberget Narvik Kommune
    DETALJREGULERING Politisk behandling Statens vegvesen Statens E6/rv.827 Tilrettelegging for lavutslippsferger E6 Skarberget Narvik kommune Utbygging Merknadhefte Utbyggingsområde nord, Bodø 02.11.2020 Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................................... 2 Høringen .................................................................................................................................................. 3 Mottatte merknader ............................................................................................................................... 4 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) (#32) .................................................... 4 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING (DMF) (#34) ....................................................................... 4 KYSTVERKET (#66) ................................................................................................................................. 4 FISKERIDIREKTORATET (#46) .................................................................................................................. 4 FYLKESMANNEN I NORDLAND (FMNO) (#65) ......................................................................................... 5 NORDLAND FYLKESKOMMUNE (NFK) (#63) ............................................................................................. 6 Vedlegg merknader • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) • Direktoratet for
    [Show full text]
  • For Eksempel Forstudie
    Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS www.transportutvikling.no 11. mars 2015 Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND FYLKE 3 3 DAGENS RUTER 3 4 TRANSPORTSTRØMMER 2007-2014 5 5 UTVIKLINGEN I 2015 9 www.transportutvikling.no 2 of 9 pages Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten 1 Innledning I det følgende gis en kort oversikt over ferger og fergedrift i Ofoten. Oppdateringen er foretatt den 11. mars 2015. Tallmaterialet i den opprinnelige Samferdselsanalysen for Ofoten var oppdatert pr. utgangen av 2011 og rapporten ble ferdigstilt den 9. mars. 2012. Det er i ettertid gjort en oppdatering for Tysfjord kommune pr. november 2014, der siste kjente tall var fra august 2014. I denne oppdateringen er hele 2014 med i tallmaterialet. Datagrunnlaget er hentet fra Statens Vegvesen. 2 Ferger i Nordland Fylke I Nordland Fylke er det ca. 30 fergesamband. Ofoten har relativt få fergesamband sammenlignet med mange andre regioner i Nordland. Totalt finnes det 3 samband som berører regionen, mens f.eks. Helgeland har nærmere 20 samband. Staten har fortsatt ansvar for 4 såkalte Riksvei/Stamnettsamband i Nordland. Samtlige av sambandene som opererer i Ofoten er slike samband. Det fjerde «statlige» sambandet forbinder Bodø med Værøy, Røst og Moskenes. Tysfjord er eneste kommune i Ofoten som har fergesamband, når Lødingen betraktes som en del av Vesterålen. 3 Dagens ruter Dagens fergeruter som berører Ofoten er: Drag-Kjøpsvik, opererer i indre deler av Tysfjorden.
    [Show full text]
  • Merknadshefte Kjøpsvik
    DETALJREGULERING Politisk behandling Statens vegvesen Statens E6/rv.827 Tilrettelegging for lavutslippsferger Rv. 827 Kjøpsvik Narvik kommune Utbygging Merknadhefte Utbyggingsområde nord, Bodø 12.11.2020 Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................................... 2 Høringen .................................................................................................................................................. 3 Mottatte merknader ............................................................................................................................... 4 NARVIK VANN ........................................................................................................................................ 4 NORDLAND FYLKESKOMMUNE, TILSVAR TIL NARVIK VANN SPESIFIKT .......................................................... 4 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) .............................................................. 4 NORD-SALTEN KRAFT NETT AS ............................................................................................................... 4 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING (DMF) .................................................................................. 5 KYSTVERKET ........................................................................................................................................... 5 FISKERIDIREKTORATET ...........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Interkommunal Kystsoneplan for Evenes, Narvik Og Hamarøy 2020-2035
    Planbeskrivelse Interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik og Hamarøy 2020-2035 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING .................................................................................................................................................. 3 PLANENS INNHOLD .......................................................................................................................................................... 4 PLANOMRÅDET .............................................................................................................................................................. 4 AVGRENSNINGER .................................................................................................................................................. 6 2. PLANSYSTEM, PLANPROSESS OG FØRINGER .................................................................................................. 6 FØRINGER ..................................................................................................................................................................... 7 3. MÅL FOR PLANEN .......................................................................................................................................... 9 VURDERINGER .............................................................................................................................................................. 10 4. MEDVIRKNING OG INFORMASJON ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Overvåkning Av Metaller I Tysfjorden 2015 Og 2016
    Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 7984 - 01 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no Geir A. P. Dahl-Hansen 7984 - 01 Guttorm Christensen Dato / Date 21.12.2016 Antall sider / No. of pages 21 Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. referanse / Client’s reference Norcem Kjøpsvik Oppdragsreferanse Sammendrag / Summary Målingene av metaller i vannprøver fra 8 stasjoner i Tysfjord i 2015 og 2016 viste gjennomgående lave verdier i de ulike prøvetakingsperiodene. Unntaket er i mai da bly, kobber og sink viste høyere konsentrasjoner enn på de andre prøvetakingsdatoene på de fleste stasjonene. Årsaken til dette kan være en større tilførsel av metaller fra nedslagsfeltet på grunn av snøsmelting. Gjennomsnittverdiene av alle de målte metallene viser i all hovedsak lave konsentrasjoner i tilstandsklasse I-Bakgrunn og klasse II-God. Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse II, lå gjennomverdiene svær nær øvre grense for tilstandsklasse I-Bakgrunn. Nivåene av løste metaller (analyser fra passive prøvetakere, DGT) i Tysfjord er lave. Sett i forhold til vannprøvene er konsentrasjonene av metaller i DGT'ene allikevel forholdsvis høye. Dette kan komme av at DGT'ene stod ute i en periode (25. mai - 22.
    [Show full text]
  • Delprosjekt 10.2.4 Plan for Næring
    DELPROSJEKT 10.2.4 PLAN FOR NÆRING Utarbeidet: 01.05.19 Delprosjektleder: Per-Elling Braseth Ellingsen Vedtatt: Ansvarlig: Fellesnemnda Sist revidert: 29.04.2019 1. BAKGRUNN Fellesnemnda for nye Hamarøy vedtok 10.12.2018 mandat for arbeidsgruppe næring for å utarbeide et grunnlag for videreutvikling av næringspolitikken i nye Hamarøy kommune. Arbeidsgruppen har forholdt seg til mandatet underveis i arbeidet, og prioritert følgende i tidsperioden som har vært satt av: 1. Beskrive nå-situasjonen for hvordan næringsarbeidet utføres i dag i Hamarøy og Tysfjord kommuner. 2. Gi en status på strukturen i næringslivet og i arbeidsmarkedet (Indeks Hamarøy) 3. Si noe om potensialet i utvalgte sektorer: havbruk, landbruk, mineral, reiseliv/kulturnæring og samiske næringer 4. Foreslå fremtidig organisering av næringsarbeidet i nye Hamarøy Medlemmer av arbeidsgruppen og hovedforfattere av rapporten har vært: • Tor Asgeir Johansen. Ordfører Tysfjord kommune. • Jan-Folke Sandnes. Ordfører Hamarøy kommune. • Lars Filip Paulsen. Næringssjef Tysfjord kommune. • Hilde Irene Fredheim. Næringssjef Hamarøy kommune. • Andreas Sørgård Olsen. The Quartz Corp. • Bente Melby Ness. Selvst. næringsdrivende. • Stig Amundsen. Nordlaks Smolt. • Per Elling Braseth-Ellingsen. Prosjektmedarbeider næringsutvikling, nye Hamarøy kommune. Arbeidsgruppen har i perioden gjennomført åtte møter. I tillegg er det gjennomført to næringsforum/innspillsmøter, samt forankring og informasjonsinnhenting fra aktuelle aktører i næringslivet. Rapporten ble gjennomgått og vedtatt oversendt fellesnemnda av arbeidsgruppe næring 29.04.2019. 2. SAMMENDRAG Næringsarbeidet i Hamarøy og Tysfjord kommuner er i dag preget av en manglende grunnmur. Denne grunnmuren består av strategisk næringsplan, oppdaterte arealplaner, kapasitet til å jobbe med både forvaltning og samfunnsutvikling, samt en bevisst kommunikasjonsstrategi. Dette er ikke på plass i dagens kommuner, og må på plass i nye Hamarøy om man skal få effekt av næringsarbeidet.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]
  • Mo Birget Soađis (How to Cope with War) – Strategies of Sámi Resilience During the German Influence
    Mo birget soađis (How to cope with war) – strategies of Sámi resilience during the German influence Adaptation and resistance in Sámi relations to Germans in wartime Sápmi, Norway and Finland 1940-1944 Abstract The article studies the Sámi experiences during the “German era” in Norway and Finland, 1940-44, before the Lapland War. The Germans ruled as occupiers in Norway, but had no jurisdiction over the civilians in Finland, their brothers-in-arms. In general, however, encounters between the local people and the Germans appear to have been cordial in both countries. Concerning the role of racial ideology, it seems that the Norwegian Nazis had more negative opinions of the Sámi than the occupiers, while in Finland the racial issues were not discussed. The German forces demonstrated respect for the reindeer herders as communicators of important knowledge concerning survival in the arctic. The herders also possessed valuable meat reserves. Contrary to this, other Sámi groups, such as the Sea Sámi in Norway, were ignored by the Germans resulting in a forceful exploitation of sea fishing. Through the North Sámi concept birget (coping with) we analyse how the Sámi both resisted and adapted to the situation. The cross-border area of Norway and Sweden is described in the article as an exceptional arena for transnational reindeer herding, but also for the resistance movement between an occupied and a neutral state. Keyword: Sámi, WWII, Norway and Finland, reindeer husbandry, local meetings, Birget Sámi in different wartime contexts In 1940 the German forces occupied Norway. Next year, as brothers-in-arms, they got northern Finland under their military command in order to attack Soviet Union.
    [Show full text]
  • Intensive Aquaculture and Sustainable Regional Development in the Arctic Region – from Controversy to Dialogue (Aqualog)
    Report 13/2017 • Published August 2017 Intensive aquaculture and sustainable regional development in the Arctic region – from controversy to dialogue (AquaLog) Bjørn Hersoug, Kine Mari Karlsen, Ann-Magnhild Solås, Ingrid Kvalvik, Jahn Petter Johnsen, Nathan Young, Camilla Brattland, Dorothee Schreiber, Knud Simonsen, Erik Olofsson and Helgi Thorarensen Nofima is a business oriented research Company contact information: institute working in research and Tel: +47 77 62 90 00 development for aquaculture, fisheries and E-mail: [email protected] food industry in Norway. Internet: www.nofima.no Nofima has about 350 employees. Business reg.no.: NO 989 278 835 VAT The main office is located in Tromsø, and the research divisions are located in Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø and Ås. Main office in Tromsø: Muninbakken 9–13 P.O.box 6122 Langnes NO-9291 Tromsø Ås: Osloveien 1 P.O.box 210 NO-1433 ÅS Stavanger: Måltidets hus, Richard Johnsensgate 4 P.O.box 8034 NO-4068 Stavanger Bergen: Kjerreidviken 16 P.O.box 1425 Oasen NO-5844 Bergen Sunndalsøra: Sjølseng NO-6600 Sunndalsøra Alta: Kunnskapsparken, Markedsgata 3 NO-9510 Alta Report Title: ISBN: 978-82-8296-501-9 (printed) Intensive aquaculture and sustainable regional development in the Arctic ISBN: 978-82-8296-502-6 (pdf) region – from controversy to dialogue (AquaLog) ISSN 1890-579X Report No.: 13/2017 Tittel: Akvakultur og regional utvikling i Arktis – fra kontrovers til dialog (AquaLog) Accessibility: Open Author(s)/Project manager: Date: Bjørn Hersoug1, Kine Mari Karlsen2, Ann-Magnhild Solås2,
    [Show full text]