DOCSLIB.ORG

For Eksempel Forstudie

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
For Eksempel Forstudie Oppdatering pr. 1.1.2015 Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten For TYSFJORD KOMMUNE www.tysfjord.kommune.no Utført av TRANSPORTUTVIKLING AS www.transportutvikling.no 11. mars 2015 Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Innhold 1 INNLEDNING 3 2 FERGER I NORDLAND FYLKE 3 3 DAGENS RUTER 3 4 TRANSPORTSTRØMMER 2007-2014 5 5 UTVIKLINGEN I 2015 9 www.transportutvikling.no 2 of 9 pages Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten 1 Innledning I det følgende gis en kort oversikt over ferger og fergedrift i Ofoten. Oppdateringen er foretatt den 11. mars 2015. Tallmaterialet i den opprinnelige Samferdselsanalysen for Ofoten var oppdatert pr. utgangen av 2011 og rapporten ble ferdigstilt den 9. mars. 2012. Det er i ettertid gjort en oppdatering for Tysfjord kommune pr. november 2014, der siste kjente tall var fra august 2014. I denne oppdateringen er hele 2014 med i tallmaterialet. Datagrunnlaget er hentet fra Statens Vegvesen. 2 Ferger i Nordland Fylke I Nordland Fylke er det ca. 30 fergesamband. Ofoten har relativt få fergesamband sammenlignet med mange andre regioner i Nordland. Totalt finnes det 3 samband som berører regionen, mens f.eks. Helgeland har nærmere 20 samband. Staten har fortsatt ansvar for 4 såkalte Riksvei/Stamnettsamband i Nordland. Samtlige av sambandene som opererer i Ofoten er slike samband. Det fjerde «statlige» sambandet forbinder Bodø med Værøy, Røst og Moskenes. Tysfjord er eneste kommune i Ofoten som har fergesamband, når Lødingen betraktes som en del av Vesterålen. 3 Dagens ruter Dagens fergeruter som berører Ofoten er: Drag-Kjøpsvik, opererer i indre deler av Tysfjorden. Sambandet berører infrastrukturmessig ikke andre kommuner enn Tysfjord, men er et svært viktig nord-sør samband i landsdelen for bl.a. tunge kjøretøy og som alternativsamband til Bognes-Skarberget. Bognes-Skarberget, opererer i ytre deler av Tysfjorden. Også dette sambandet berører infrastrukturmessig ikke andre kommuner enn Tysfjord. Sambandet ligger på E6. Sambandet er et av de tyngst trafikkerte i landsdelen. Bognes-Lødingen, opererer mellom Tysfjord og Lødingen i Vesterålen. Dette sambandet er også blant landsdelens tyngst belastede bl.a. som følge av trafikken til/fra Vesterålen og Lofoten. Fra 2013 ble fergesambandet Bognes-Lødingen betjent av nye gassdrevne ferger. Disse tre sambandene er de mest trafikktunge i Nordland Fylke, både målt etter transporterte PBE og i forhold til transport av tunge kjøretøy. Ingen av sambandene er kontinuerlig nattåpne, selv om det er enkelte turer for sambandet Bognes- Skarberget. www.transportutvikling.no 3 of 9 pages Andenes Bleik Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Bildet viser Torghatten Nords nye LNG-drevne ferge M/F «Lødingen» på vei inn til Bognes i Tysfjord kommune. Risøyhamn Myre Alsvåg Sortland Strand Straume Sigerfjord (Foto: Transportutvikling AS, mai 2013) E6 Bø Sandnes De 3 Bjerkviksambandene som Stokmarknes Fjelldal E10 berører Ofoten/Tysfjord er vist HOL BOGEN Bogen i figuren. Melbu Ramsund 1 Liland Antallet PBE i 2014 er vist for TJELDSUND hvert samband, slik at det gis 358.883 EVENES Narvik PBE en NARVIKindikasjon mht. Lødingen Håkvistørrelsesmessigk rangering. Lødingen E6 Beisfjord Torghatten Nord AS er operatør for alle sambandene i BALLANGENBallangen NARVIK Ofoten. 258.039 PBE Svolvær Bognes Skarberget BALLANGEN Kabelvåg RV 827 Skrova E6 Henningsvær 211.063 Leknes PBE Stamsund Kommunesenter Gravdal Kjøpsvik KJØPSVIK Hamarøy Fergesamband Ballstad Drag Hovedvei E6 TYSFJORD ©Transportutvikling AS, 2015 Reine Sørvågen 1 PBE (personbilenheter) er en omregningsform for kjøretøy, der en tar hensyn til at store kjøretøy tar mere plass enn små. En vanlig personbil er vanligvis 1 PBE, mens et større kjøretøy regnes om til flere PBE. www.transportutvikling.no 4 of 9 pages Sørland Tall fra 2014 Samband 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 PBE Drag-Kjøpsvik 144 848 160 235 167 113 182 406 194 965 198007 179353 211063 Årlig vekst % 0,0 % 10,6 % 4,3 % 9,2 % 6,9 % 1,6 % -9,4 % 17,7 % Røstlandet Vekst med basis i 2008 0,0 % 4,3 % 13,8 % 21,7 % 23,6 % 11,9 % 31,7 % PBE Bognes-Skarberget 274 869 264 733 245 461 239 249 240 121 239962 256744 258039 Røsvik Årlig vekst % 0,0 % -3,7 % -7,3 % -2,5 % 0,4 % -0,1 % 7,0 % 0,5 % Vekst med basis i 2008 -3,7 % -10,7 % -13,0 % -12,6 % -12,7 % -6,6 % -6,1 % PBE Bognes-Lødingen 236 896 320 655 314 859 321 256 321 488 323 830 329488 358 883 Årlig vekst % 0,0 % 35,4 % -1,8 % 2,0 % 0,1 % 0,7 % 1,7 % 8,9 % Straumen Løpsmarka Strømsnes Løding Bodø Fauske Sørarnøy Sulitjelma Misvær Rognan Inndyr Røkland Reipå Ørnes Glomfjord Husøy Storforshei Lovund MoiRana Hauknes Hemnesberget Nesna Finneidfjord Bjerka Korgen Leland Sandnessjøen Silvalen Mosjøen Tjøtta Gladstad Hattfjelldal Trofors Brønnøysund Hommelstø Berg Vik Terråk Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten 4 Transportstrømmer 2007-2014 Transportstrømmene knyttet til fergedriften består av både passasjerer og kjøretøy. Fergene betjener også en viktig funksjon ved transport av tunge kjøretøy. 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 PBE Drag-Kjøpsvik PBE Bognes-Skarberget PBE Bognes-Lødingen 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figuren over viser utviklingen i transporterte kjøretøy, målt ved PBE, fra 2007 til 2014. Trenden i trafikken fremgår rimelig klart, der Drag-Kjøpsvik har vokst løpende fra og med 2007 til og med 2012. Deretter kom det en nedgang i 2013. Nedgangen må tolkes som en konsekvens av veistengningen som følge av «brunost-brannen» tidlig i 2013. «Brunost-effekten» ser vi også på E6-sambandet (Bognes-Skarberget) som har hatt en fallende tendens helt frem til 2013. I 2013 økte antall PBE over Bognes-Skarberget, omtrent tilsvarende nedgangen på Drag-Kjøpsvik. I 2014 tar Drag-Kjøpsvik igjen «det tapte», med en vekst fra 2013 til 2014 på nærmere 18 %. I samme periode økte Skarberget-Bognes med ca. 0,5 %. Bognes-Lødingen viser en stabil, svakt voksende utvikling fra 2008 til 2013. Den markante økningen i sambandet Bognes-Lødingen fra 2007 til 2008 skyldes etableringen av fastlandsforbindelsen til Lofoten (LOFAST) og den påfølgende reduksjonen i Vestfjordsambandet Svolvær-Skutvik. Fra 2013 til 2014 er det en tydelig vekst i sambandet, med nærmere 9 %. Tunge kjøretøy Godstrafikken som trafikkerer sambandene skjer i stor grad med tunge kjøretøy. Vi har valgt å definere tungtrafikk som kjøretøy over 14 meter. Dette for å unngå at for mange mindre kjøretøy blir inkludert. Det vil imidlertid kunne være noen busser i denne statistikken, men en har fått med alle større kjøretøy som betjener godstransport. www.transportutvikling.no 5 of 9 pages Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Frem til og med 2010 har sambandet Bognes-Lødingen vært det sambandet som har fraktet flest tunge kjøretøy. I 2011 endret dette seg, og Statens Vegvesen registrerte for første gang flere tunge kjøretøy over Drag-Kjøpsvik enn over Bognes-Lødingen. Fra 2012 var det igjen noen flere tunge kjøretøy over Bognes-Lødingen, sammenlignet med Drag Kjøpsvik. Måler man utviklingen fra 2008 til 2014, for å eliminere den spesielle effekten fra omleggingen av sambandet Svolvær-Skutvik i 2007, kan man si at utviklingen over Bognes-Lødingen har vært relativt stabil mht til tungtrafikk. Årlig vekst har i gjennomsnitt vært ca. 3.8 %. Målt med utgangspunkt i 2008 vokser tungtrafikken mer over Drag-Kjøpsvik enn på E6-sambandet (Bognes-Skarberget). Fra 2008 til og med 2014 var veksten 36 % eller ca. 4.5 % pr. år, -for sambandet Drag-Kjøpsvik. For Bognes- Skarberget var veksten 9 % i perioden 2008-2014. Når man sammenligner Drag-Kjøpsvik og Bognes-Skarberget fra 2008 til 2014, inkluderer man «Brunost-effekten». Dvs et negativt avvik fra den «normale» veksten over Drag-Kjøpsvik. Informasjonsskilt i Sætrankrysset ved E6 (Foto: Torbjørn S, 17. februar 2013, Kilde: Wikipedia) Ser man på veksten fra 2008 til 2012, dvs uten å ta hensyn til det nevnte avviket i 2013, hadde man en vekst på sambandet Drag-Kjøpsvik på 26 % (dvs en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 4 %). E6 sambandet hadde i samme periode en nedgang på 15 % (ca. - 2.7 % pr. år). I 2012 ble det fraktet 8.267 flere tunge kjøretøy over Drag-Kjøpsvik, sammenlignet med Bognes- Skarberget. Dvs at nesten dobbelt så mange tunge kjøretøy ble transportert over Drag-Kjøpsvik. I 2013 ble tallet redusert til 4.135, i hovedsak som følge av veistengningen. I 2014 øker igjen Drag-Kjøpsvik, og det ble transportert 7.071 flere tunge kjøretøy over Drag-Kjøpsvik enn over Bognes-Skarberget. Dvs 2.936 flere enn året før. www.transportutvikling.no 6 of 9 pages Oppdatering pr. 1.1.2015 - fergekapittel i Samferdselsanalyse Ofoten Antallet tunge kjøretøy for de enkelte samband fra 2007 til 2014 vises i tabellen nedenfor. Endring 2008-2014 Endring 2008-2012 Over 14 meter (antall) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kjøretøy % Kjøretøy % TUNG Drag-Kjøpsvik 12 684 13 842 14 001 15 880 16 873 17 446 15 711 18 769 4 927 36 % 3 604 26 % TUNG Bognes-Skarberget 10 821 10 787 8 331 8 374 9 150 9 179 11 576 11 718 931 9 % -1 608 -15 % TUNG Bognes-Lødingen 12 643 16 100 15 554 16 786 16 742 18 247 18 719 20 998 4 898 30 % 2 147 13 % De samme tallene er vist grafisk i figuren under. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 TUNG Drag-Kjøpsvik TUNG Bognes-Skarberget TUNG Bognes-Lødingen Legger man sammen alle de tre sambandene, har det fra 2007 til og med 2014 vært en vekst på ca. 42 % i tunge kjøretøy (>14 m). Dette betyr at det ble transportert 15.337 flere tunge kjøretøy over sambandene i 2014 enn i 2007.
Load more

Recommended publications
  • Norges Fineste Trivelig Jobb Nomade I Tysfjorden Ingen Kø
    Hurtigbåten i Tysfjord er selve limet som binder fjorden, standhaftige småbygder og et flerkulturelt folk sammen. I sommer har hurtigbåten har fartet rundt på Tysfjorden det i dag ikke er så mange hatt tre ukentlige avganger inn og sidefjordene, og kjenner fastboende, kryr det av folk FAKTA Tysfjorden i Hellemofjorde. Helt innerst i fjordene så godt som sin egen sommerstid. Selv folk uten - Tysfjorden er Norges nest dypeste fjord, nest fjorden der Norge er på sitt bukselomme. familiære røtter i fjorden kom- etter Sognefjorden, med dybde ned på 726 smaleste. Langs den veiløse mer tilbake år etter år. Til John Gunnar meter. - Har anløp Drag- Nordbukt- Musken- fjorden fraktes fastboende, Binder fjorden sammen fjorden, fjellene, folkene og Fisking og Skogvoll fra Kjøps- proviant, feriefolk og turister, Hellemobotn, slutt med anløp på Hellandsberg. Tysfjorden er, som mange historien. vik har lånt seg ei - En drøy halvtime tar det fra Drag til Musken. slik det har vært gjort i fjorder i landet, avhengig av bærplukking hytte i Nordbukt - I sommer har hurtigbåten gått torsdag, fredag flerefoldige år. Lokalavisas båtskyss for at folk skal kunne For som en av fjellvandrerne og søndag innerst i fjorden til Hellemobotn. denne helga og har - Tysfjorden strekker seg 58 km sørover til utsendte fikk skyss med den farte mellom fjordbygdene. ombord utbryter; både fisket ørret og svært så lokalkjente skipperen Hellemobotn. Herfra er det bare litt over 6 km til Fjorden har vært og er selve - Det her må være et av Nor- plukket bær. riksgrensa og her er Norge på sitt smalest. Asmund Johansen, som i 30 år livsåra for folket.
    [Show full text]
  • Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (Wgnpbw)
    ICES WGNPBW REPORT 2006 ICES ADVISORY COMMITTEE ON FISHERY MANAGEMENT ICES CM 2006/ACFM:34 REPORT OF THE NORTHERN PELAGIC AND BLUE WHITING FISHERIES WORKING GROUP (WGNPBW) 24-30 AUGUST 2006 ICES HEADQUARTERS International Council for the Exploration of the Sea Conseil International pour l’Exploration de la Mer H.C. Andersens Boulevard 44-46 DK-1553 Copenhagen V Denmark Telephone (+45) 33 38 67 00 Telefax (+45) 33 93 42 15 www.ices.dk [email protected] Recommended format for purposes of citation: ICES. 2006. Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (WGNPBW), 24-30 August 2006, ICES Headquarters. ICES CM 2006/ACFM:34. 294 pp. For permission to reproduce material from this publication, please apply to the General Secretary. The document is a report of an Expert Group under the auspices of the International Council for the Exploration of the Sea and does not necessarily represent the views of the Council. © 2006 International Council for the Exploration of the Sea. ICES WGNPBW Report 2006 i Contents Executive Summary ......................................................................................................... 1 1 Introduction ............................................................................................................. 2 1.1 Participants ...................................................................................................... 2 1.2 Terms of Reference ......................................................................................... 2 2 Ecological considerations .......................................................................................
    [Show full text]
  • E6/Rv.827 Tilrettelegging for Lavutslippsferger E6 Skarberget Narvik Kommune
    DETALJREGULERING Politisk behandling Statens vegvesen Statens E6/rv.827 Tilrettelegging for lavutslippsferger E6 Skarberget Narvik kommune Utbygging Merknadhefte Utbyggingsområde nord, Bodø 02.11.2020 Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................................... 2 Høringen .................................................................................................................................................. 3 Mottatte merknader ............................................................................................................................... 4 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) (#32) .................................................... 4 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING (DMF) (#34) ....................................................................... 4 KYSTVERKET (#66) ................................................................................................................................. 4 FISKERIDIREKTORATET (#46) .................................................................................................................. 4 FYLKESMANNEN I NORDLAND (FMNO) (#65) ......................................................................................... 5 NORDLAND FYLKESKOMMUNE (NFK) (#63) ............................................................................................. 6 Vedlegg merknader • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) • Direktoratet for
    [Show full text]
  • Interkommunal Kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord Og Hamarøy
    Mottaker: Evenes kommune Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Hamarøy kommune Fauske, 03.8.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: • Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland (NOF Nordland) • Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland (NJFF Nordland) • Naturvernforbundet i Nordland Vi beklager sent høringsinnspill, og håper våre merknader blir tatt med. Vi vil uansett følge opp dette i innspillsgruppene og i det videre planarbeid. Innspill til planprogram – interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy Viser til høring av planprogram for interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Kommunene har startet en interkommunal planprosess for å utarbeide en kystsoneplan for felles kystområder og fjordsystem. Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om en forutsigbar og bærekraftig forvaltning av sjøarealene. Arbeidet er organisert etter plan- og bygningsloven kapittel 9 interkommunalt plansamarbeid og det er opprettet et eget styre med en politisk valgt representant fra hver kommune. Dette styret har mottatt delegert myndighet fra kommunestyrene/ Bystyret til å varsle oppstart, fastsette planprogram og legge planforslag ut på høring. Endelig planprogram skal fastsettes i september 2019, og endelig vedtak av plan vil være september 2020. Planprosessen bygger på FNs bærekraftsmål og planprogrammet skisserer tre fokusområder for det videre arbeidet med planarbeidet. Dette er: • Akvakultur og fiskeri • Reise - og friluftsliv • Ferdsel __________________________________________________________________________________ forum for Forum for natur og friluftsliv i Nordland natur og Eiaveien 5, 8208 Fauske friluftsliv [email protected] / 90 80 61 46 Nordland www.fnf-nett.no/nordland Org. nr.: 983267998 FNF Nordlands merknader til planprogrammet FNF Nordland viser til de gode uttalelsene fra Narvik og Omegn JFF, Naturvernforbundet i Narvik og slutter oss til disse.
    [Show full text]
  • Bufetat, Fosterhjemstjenesten Bodø Rekrutterer Fosterhjem Fra Bindal I Sør – Til Tysfjord I Nord!
    Bufetat, Fosterhjemstjenesten Bodø rekrutterer fosterhjem fra Bindal i sør – til Tysfjord i nord! Barn og ungdom som flytter i fosterhjem er som alle barn og ungdommer. De har ulike behov. Felles for dem alle er at de har behov for voksne, som kan gi dem den omsorgen og de trygge rammene som de trenger. Vi har behov for mange og ulike fosterhjem, til barn og ungdom i alderen 0 -18 år! Alle som ønsker å bli fosterhjem trenger å få kunnskap om hva det innebærer å være fosterhjem. Til dette benytter Fosterhjemtjenesten PRIDE grunnopplæring - som bl.a. inneholder 3 helgesamlinger og hjemmebesøk. PRIDE er et opplæringsprogram som forbereder, utvikler og støtter fosterhjem. Ta kontakt med oss for en prat. Vi kan gi ytterligere informasjon om fosterhjemsordningen, PRIDE og veien videre, uten at du /dere forplikter dere til noe. Opplæringskurs vår 2015: Bufetat, ved Bodø ungdomshjem vil holde en alternativ opplæring i Bodø for potensielle nye Familiehjem og Beredskapshjem med oppstart i uke 19. Helg 1 9. - 10. mai. PRIDE-kurs høst 2015: Under forutsetning av mange nok deltakere holdes PRIDE kurs både i Bodø og Mo i Rana. Bodø: Mo i Rana: Helg 1 5. – 6. september Helg 1 5. – 6. september Helg 2 17. – 18. oktober Helg 2 17. – 18. oktober Helg 3 28. – 29. november Helg 3 28. – 29. november Ulike fosterhjem og behov for flere: På grunn av at det er viktig å finne det riktige fosterhjemmet til hver enkelt, er det behov for mange og ulike familier. Ordinære fosterhjem: De fleste barn og ungdommer som bor i fosterhjem bor i et ordinært fosterhjem.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune Innstilling
    FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR 11/7482 I I ArkivJouralpostID: saldD.: 11/1779 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Formanskapet Sak nr.: 063/11 I FORMANNSKAP I Dato: 29.08.2011 REFERATSAKER I PERIODEN Sammendrag: Dok.ID ArkivsakID Brevdato Avsender/Mottaker Tittel 11/4738 I 11/1211 23.05.2011 Den norske kirke VISITAS I FAUSKE, SULITJELMA OG VALNESFJORD 14.-18. MARS 2012 11/4741 I 11/922 16.05.2011 Norges vassdrags- og FAUSKE LYSVERK AS - energidirektorat OVERSENDELSE AV KLAGE PÅ FRITAK FRA LEVERIGSPLIKT TIL SAGMO, SULITJELMA 1115613 I 10/1596 14.06.2011 Fylkesmannen i Nordland TREDJE FORDELING SKJØNNSMIDLER 2011 1115849 I 06/1377 22.06.2011 KLP Koinunekreditt AS AVDRAGSUTSETTELSE FOR LÅN MED FYLKESKOMMAL OG KOMMAL GARANTI - VEIPAKSALTEN AS 1115958 U 1111462 28.06.201 L Nærings- og ANGÅENDE OPPRYDDING handelsdepartementet ETTER 100 ARs GRUVEDRIFT - MULIGHETER FOR OPPSTART A V NY GRUVEDRIT 1115931 I 03/4648 13.06.2011 Salten Regionråd REFERAT FRA MØTE I REGIONRDET 9.-10. JU 2011. I BEIARN 1115967 I 1111463 25.06.2011 MuskenSenter AS NY E6 OVER HARØY OG TYSFJORD - FERGEFRI E6 OVER TYSFJORD INNSTILLING: Refererte dokumenter tas til orientering. \& Fa~~ke kommune .. DEN NORSKE KIRKE -Ó~~C)f\- :;4/S-11 . Sør- Hålogaland biskop l Fauske kommune :~i~~~ rL'~L~1 j Postboks 93 8201 FAUSKE Dato: 23.05.2011 Vår ref: 11/59-1 BKM Deres ref: Visitas i Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord 14.-18. mars, 2012 Etter gammel skikk og fastsatt reglement skal biskopen jevnlig holde visitas i hvert sokn i bispedømmet. Biskopen ber med dette om at det legges til rette for visitas i Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord 14.
    [Show full text]
  • A Vibrant City on the Edge of Nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten
    BODØ & SALTEN A vibrant city on the edge of nature 2019/2020 Welcome to Bodø & Salten. Only 90 minutes by plane from Oslo, between the archipelago and south, to the Realm of Knut Hamsun in the north. From Norway’s the peaks of Børvasstidene, the coastal town of Bodø is a natural second biggest glacier in Meløy, your journey will take you north communications hub and the perfect base from which to explore via unique overnight accommodations, innumerable hiking trails the region. The town also has gourmet restaurants, a water and mountain peaks, caves, fantastic fishing spots, museums park, cafés and shopping centres, as well as numerous festivals, and cultural events, and urban life in one of the country’s including the Nordland Music Festival, with concerts in a beautiful quickest growing cities, Bodø. In the Realm of Hamsun in the outdoor setting. Hamsun Centre, you can learn all about Nobel Prize winner Knut Hamsun`s life and works, and on Tranøy, you can enjoy open-air This is a region where you can get close to natural phenomena. art installations against the panoramic backdrop of the Lofoten There is considerable contrast – from the sea to tall mountains, mountain range. from the midnight sun to the northern lights, from white sandy beaches to naked rock. The area is a scenic eldorado with wild On the following pages, we will present Bodø and surroundings countryside and a range of famous national parks. Here, you can as a destination like no other, and we are more than happy immerse yourself in magnificent natural surroundings without to discuss any questions, such as possible guest events and having to stand in line.
    [Show full text]
  • Merknadshefte Kjøpsvik
    DETALJREGULERING Politisk behandling Statens vegvesen Statens E6/rv.827 Tilrettelegging for lavutslippsferger Rv. 827 Kjøpsvik Narvik kommune Utbygging Merknadhefte Utbyggingsområde nord, Bodø 12.11.2020 Innholdsfortegnelse Sammendrag ........................................................................................................................................... 2 Høringen .................................................................................................................................................. 3 Mottatte merknader ............................................................................................................................... 4 NARVIK VANN ........................................................................................................................................ 4 NORDLAND FYLKESKOMMUNE, TILSVAR TIL NARVIK VANN SPESIFIKT .......................................................... 4 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) .............................................................. 4 NORD-SALTEN KRAFT NETT AS ............................................................................................................... 4 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING (DMF) .................................................................................. 5 KYSTVERKET ........................................................................................................................................... 5 FISKERIDIREKTORATET ...........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017
    Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Nordland www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om spesialtransport: Bruksklasse 3 Bruksklasse vinter 3 Aksellast i teleløsningsperioden 3 Ny utformings av veglista etter forvaltningsreformen 2010 4 Forskrift om tillatte vekter og dimmensjoner for kjøretøy på fylkes- og 5 Kommunale veger i Nordland fylke Primære fylkesveger 6 Fylkes- og kommunale veger i de enkelte kommuner 8 Ikrafttredelse 120 Kart over Nordland 121 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Nordland fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Nordland fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse, tillatt totalvekt, veggrupper og vogntoglengde. Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger.
    [Show full text]
  • Overvåkning Av Metaller I Tysfjorden 2015 Og 2016
    Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 7984 - 01 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret Postboks 6606 Langnes, 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Overvåkning av metaller i Tysfjorden 2015 og 2016 Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no Geir A. P. Dahl-Hansen 7984 - 01 Guttorm Christensen Dato / Date 21.12.2016 Antall sider / No. of pages 21 Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. referanse / Client’s reference Norcem Kjøpsvik Oppdragsreferanse Sammendrag / Summary Målingene av metaller i vannprøver fra 8 stasjoner i Tysfjord i 2015 og 2016 viste gjennomgående lave verdier i de ulike prøvetakingsperiodene. Unntaket er i mai da bly, kobber og sink viste høyere konsentrasjoner enn på de andre prøvetakingsdatoene på de fleste stasjonene. Årsaken til dette kan være en større tilførsel av metaller fra nedslagsfeltet på grunn av snøsmelting. Gjennomsnittverdiene av alle de målte metallene viser i all hovedsak lave konsentrasjoner i tilstandsklasse I-Bakgrunn og klasse II-God. Det bemerkes at for de stasjonene der konsentrasjonene av metallene bly og kobber tilsvarer tilstandsklasse II, lå gjennomverdiene svær nær øvre grense for tilstandsklasse I-Bakgrunn. Nivåene av løste metaller (analyser fra passive prøvetakere, DGT) i Tysfjord er lave. Sett i forhold til vannprøvene er konsentrasjonene av metaller i DGT'ene allikevel forholdsvis høye. Dette kan komme av at DGT'ene stod ute i en periode (25. mai - 22.
    [Show full text]
  • Delprosjekt 10.2.4 Plan for Næring
    DELPROSJEKT 10.2.4 PLAN FOR NÆRING Utarbeidet: 01.05.19 Delprosjektleder: Per-Elling Braseth Ellingsen Vedtatt: Ansvarlig: Fellesnemnda Sist revidert: 29.04.2019 1. BAKGRUNN Fellesnemnda for nye Hamarøy vedtok 10.12.2018 mandat for arbeidsgruppe næring for å utarbeide et grunnlag for videreutvikling av næringspolitikken i nye Hamarøy kommune. Arbeidsgruppen har forholdt seg til mandatet underveis i arbeidet, og prioritert følgende i tidsperioden som har vært satt av: 1. Beskrive nå-situasjonen for hvordan næringsarbeidet utføres i dag i Hamarøy og Tysfjord kommuner. 2. Gi en status på strukturen i næringslivet og i arbeidsmarkedet (Indeks Hamarøy) 3. Si noe om potensialet i utvalgte sektorer: havbruk, landbruk, mineral, reiseliv/kulturnæring og samiske næringer 4. Foreslå fremtidig organisering av næringsarbeidet i nye Hamarøy Medlemmer av arbeidsgruppen og hovedforfattere av rapporten har vært: • Tor Asgeir Johansen. Ordfører Tysfjord kommune. • Jan-Folke Sandnes. Ordfører Hamarøy kommune. • Lars Filip Paulsen. Næringssjef Tysfjord kommune. • Hilde Irene Fredheim. Næringssjef Hamarøy kommune. • Andreas Sørgård Olsen. The Quartz Corp. • Bente Melby Ness. Selvst. næringsdrivende. • Stig Amundsen. Nordlaks Smolt. • Per Elling Braseth-Ellingsen. Prosjektmedarbeider næringsutvikling, nye Hamarøy kommune. Arbeidsgruppen har i perioden gjennomført åtte møter. I tillegg er det gjennomført to næringsforum/innspillsmøter, samt forankring og informasjonsinnhenting fra aktuelle aktører i næringslivet. Rapporten ble gjennomgått og vedtatt oversendt fellesnemnda av arbeidsgruppe næring 29.04.2019. 2. SAMMENDRAG Næringsarbeidet i Hamarøy og Tysfjord kommuner er i dag preget av en manglende grunnmur. Denne grunnmuren består av strategisk næringsplan, oppdaterte arealplaner, kapasitet til å jobbe med både forvaltning og samfunnsutvikling, samt en bevisst kommunikasjonsstrategi. Dette er ikke på plass i dagens kommuner, og må på plass i nye Hamarøy om man skal få effekt av næringsarbeidet.
    [Show full text]
  • Quaternary Glaciations and Their Variations in Norway and on the Norwegian Continental Shelf
    Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf Lars Olsen1, Harald Sveian1, Bjørn Bergstrøm1, Dag Ottesen1,2 and Leif Rise1 1Geological Survey of Norway, Postboks 6315 Sluppen, 7491 Trondheim, Norway. 2Present address: Exploro AS, Stiklestadveien 1a, 7041 Trondheim, Norway. E-mail address (corresponding author): [email protected] In this paper our present knowledge of the glacial history of Norway is briefly reviewed. Ice sheets have grown in Scandinavia tens of times during the Quaternary, and each time starting from glaciers forming initial ice-growth centres in or not far from the Scandes (the Norwegian and Swedish mountains). During phases of maximum ice extension, the main ice centres and ice divides were located a few hundred kilometres east and southeast of the Caledonian mountain chain, and the ice margins terminated at the edge of the Norwegian continental shelf in the west, well off the coast, and into the Barents Sea in the north, east of Arkhangelsk in Northwest Russia in the east, and reached to the middle and southern parts of Germany and Poland in the south. Interglacials and interstadials with moderate to minimum glacier extensions are also briefly mentioned due to their importance as sources for dateable organic as well as inorganic material, and as biological and other climatic indicators. Engabreen, an outlet glacier from Svartisen (Nordland, North Norway), which is the second largest of the c. 2500 modern ice caps in Norway. Present-day glaciers cover to- gether c. 0.7 % of Norway, and this is less (ice cover) than during >90–95 % of the Quater nary Period in Norway.
    [Show full text]