Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Vegliste 2017 SPESIALTRANSPORT FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Nordland www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om spesialtransport: Bruksklasse 3 Bruksklasse vinter 3 Aksellast i teleløsningsperioden 3 Ny utformings av veglista etter forvaltningsreformen 2010 4 Forskrift om tillatte vekter og dimmensjoner for kjøretøy på fylkes- og 5 Kommunale veger i Nordland fylke Primære fylkesveger 6 Fylkes- og kommunale veger i de enkelte kommuner 8 Ikrafttredelse 120 Kart over Nordland 121 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Nordland fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Nordland fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse, tillatt totalvekt, veggrupper og vogntoglengde. Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Dispensasjoner: Søknad sendes Statens vegvesen region nord, Vegtrafikksentralen i Nord-Norge: [email protected] Internett: www.vegvesen.no Telefon: 751 14884 Telefon: 22073000 NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis og alfabetisk. For hver kommune listes sekundære og øvrige fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Forkortelser i veglisten: Bf. Boligfelt Rkj. Rundkjøring E Europaveg Rv. Riksveg Fv. Fylkesveg Sv. Sideveg Kv. kommunal veg X Vegkryss FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES OG KOMMUNALE VEGER I NORDLAND FYLKE Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region NORD (18.09.2017) med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 3 nr.2 bokstavene a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til ”Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg”, samt ”Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon” fastsatt av Vegdirektoratet den 01.10.2017 - Veglister oktober 2017 for riksveger. STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT Nordland fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Maks Tillatt vogntoglengde (km) totalvekt(tonn) (m) FV 12 Vikaåsen x Rv 12 - Utskarpen x Fv 17 34,662 Bk10 A 50 19,50 FV 17 N.Trøndelag/Nordland - Sandnessjøen rkj fv.809 149,234 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Sandnessjøen rkj fv.809 - Leirosen x fv.78 22,692 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Leirosen x fv.78 - Levang fk 9,956 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Nesna fk - Løding rkj rv.80 274,433 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Risnes x fv.17 - Åsen x fv.472/fv.473 1,189 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Leines - Leinesodden FK 4,248 Bk10 A 50 19,50 FV 17 Arm til Forvik gml Fk 0,541 Bk10 A 50 19,50 FV 73 Trofors stasjon - Båfjellmo xE6 1,320 Bk10 A 50 19,50 FV 76 Brenna xE6 - Schrøders pl * fv.54 90,699 Bk10 A 50 19,50 FV 76 Arm til Hommelstø 0,560 Bk10 A 50 19,50 FV 78 Kulstad (Mosjøen) x E6 - Leirosen x Fv17 35,810 Bk10 A 50 19,50 FV 78 Ømmervatn x E6 - Drevjamoen x fv78 8,376 Bk10 A 50 19,50 FV 78 Arm til Brattlia x fv241 0,146 BkT8 A 50 19,50 FV 81 Ulsvåg X Ev6 - Skutvik fk 35,823 Bk10 A 50 19,50 FV 81 Svolvær FK - Osanpollen X E10 0,190 Bk10 A 50 19,50 FV 82 Hundneset x E10 - Sortland bru x Rv85 45,625 Bk10 A 50 19,50 FV 82 Sortland bru X Rv 85 - Andenes 99,980 Bk10 A 50 19,50 FV 82 Arm til Andøya flyplass 0,309 Bk10 A 50 19,50 FV 771 N.Trøndelag/Bogen - N.Trøndelag/Horsfjordbotnen 8,980 Bk10 A 50 19,50 FV 801 Årsandøy xF17 - Terråk 12,848 Bk10 A 50 19,50 FV 802 Kjelleidet xF17 - N.Trøndelag/Velen 5,120 Bk10 A 50 19,50 FV 804 Hattfjelldal x rv.73 - Nerli x fv.296 7,382 Bk10 A 50 19,50 FV 804 Nerli x fv.296 - Ivarrud x fv.290 14,154 Bk10 A 50 19,50 FV 806 Korgen xE6 - Bleikvassli xF324 22,328 Bk10 A 50 19,50 FV 808 Varpen x E6 - Hemnesberget Fk 14,851 Bk10 A 50 19,50 FV 808 Leirvika Fk - Levang x fv.17 22,841 Bk10 B 50 19,50 FV 809 Sandnessjøen x fv.17 - Sandnessjøen fk - Bjørn fk - Glein 20,373 Bk10 A 50 19,50 FV 812 Medby x E6 - Medby x Kv20 (gml. E6) 0,670 Bk10 A 50 19,50 FV 812 Medby x Kv.20 (gml. E6) - Vesterli - Misvær sentrum. IKKE OVER LAKSELV BRU 32,282 BkT8 A 50 19,50 FV 812 Lakselv bru 0,041 BkT8 B 50 19,50 Side 1 av 115 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT Nordland fylke Primære fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Maks Tillatt vogntoglengde (km) totalvekt(tonn) (m) FV 812 Lakselv bru - Tuv x fv.17 35,956 Bk10 A 50 19,50 FV 812 arm til Støvset 1,250 BkT8 A 50 19,50 FV 813 Vesterli X F812 - Moldjord - Tverrvik 31,879 BkT8 A 50 19,50 FV 815 Smorten X Ev10 - Skifjord X Fv817 30,400 BkT8 A 50 19,50 FV 815 Skifjord X Fv817 - Leknes X Ev10 7,709 Bk10 A 50 19,50 FV 816 Rørvik X Ev10 - Henningsvær 7,295 Bk10 A 50 19,50 FV 817 Skifjord X Fv815 - Stamsund kai 6,915 Bk10 A 50 19,50 FV 818 Storeidet X Ev10 - Ballstad kai 8,479 Bk10 A 50 19,50 FV 819 Ballangen X Ev6 - Kjeldebotn 20,652 Bk10 A 50 19,50 FV 820 Sortland X Fv82 - Straumsnes 73,123 Bk10 A 50 19,50 FV 821 Frøskeland X Fv820 - Myre 23,700 Bk10 A 50 19,50 FV 822 Austpollen xRv85 - Kaldjord 37,005 Bk10 A 50 19,50 FV 824 Troms gr - Ramsund 14,175 Bk10 A 50 19,50 FV 826 Vargåsen X Ev6 - Røsvik 21,837 Bk10 A 50 19,50 FV 828 Engan - Flostad 8,050 Bk10 B 50 19,50 FV 828 Søvik xFv17 - Søvik FK 1,031 Bk10 B 50 19,50 FV 828 Nord Herøy xF828 - Bjørn x fv.809 24,636 Bk10 B 50 19,50 FV 829 Grovfjord xE10 - Nordland/Troms 2,487 Bk10 A 50 19,50 FV 830 Finneid xE6 - Sulitjelma 35,645 Bk10 A 50 19,50 FV 831 Tjongsfjord X Fv17 - Vågaholmen fk 10,808 Bk10 A 50 19,50 FV 834 Stormyra x80 - Festvåg 28,220 Bk10 A 50 19,50 FV 834 Misten - Vikan xF571 9,700 Bk10 A 50 19,50 FV 835 Tømmerneset X Ev6 - Nordfold 65,696 Bk10 A 50 19,50 FV 835 Skjelvareid X F835 - Ålstad X F638 10,027 Bk10 A 50 19,50 FV 835 arm til Bogen 0,722 Bk10 A 50 19,50 FV 836 Stokkvågen xF17 - Stokkvågen fk 0,596 Bk10 A 50 19,50 FV 837 Kanstadstraumen X Ev10 - Rindbø 21,077 Bk10 A 50 19,50 FV 838 Skaugvoll X Fv17 - Sund 12,818 Bk10 A 50 19,50 FV 839 (Horn fk) - Igerøy fk - Rørøy - Gladstad 11,050 Bk10 A 50 19,50 Side 2 av 115 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT Nordland, Alstahaug kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Maks Tillatt vogntoglengde (km) totalvekt(tonn) (m) FV 131 Mindland fk. - Mæland X Fv132 5,190 Bk10 A 50 19,50 FV 132 Mæland - Mæland 7,713 Bk10 A 50 19,50 FV 133 Tjøtta X F17 - Svines 5,471 BkT8 A 50 19,50 FV 138 Søvik X F17 - Trafostasjon Breimo 6,104 Bk10 A 50 19,50 FV 138 X Trafostasjon Breimo - Arm til Kleiva X F17 5,327 Bk10 A 50 19,50 FV 139 Gårdvik X F17 - Nyhus X F17 4,798 BkT8 A 50 19,50 FV 143 Kleiva X F17 - Rishatten X F17 5,981 Bk10 A 50 19,50 FV 144 Kvaløyhamn FK - Hestøy 12,274 Bk10 A 50 19,50 FV 144 Altra X Fv144 - Austbøsjøen 1,531 Bk10 A 50 19,50 FV 144 Ørnhaugen Fv144 - Hestøysund 0,190 Bk10 A 50 19,50 FV 148 Andvågen X F17 - Siva X kommunal veg 2,007 Bk10 A 50 19,50 Side 3 av 115 STATENS VEGVESEN VEGLISTE SPESIALTRANSPORT Nordland, Alstahaug kommune Kommunale veger Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Maks Tillatt vogntoglengde (km) totalvekt(tonn) (m) KV 1 Arm til kai Storvika 0,096 BkT8 A 40 19,50 KV 22 Adkomst Mølnhushaugen fra F17 0,022 Bk8 B 32 15,00 KV 23 Adkomst Mølnhushaugen fra F17 0,022 Bk8 B 32 15,00 KV 27 xF17 - Milanåsen 0,792 Bk8 B 32 15,00 KV 28 X F17 - Radåsveien - X F17 0,075 Bk10 A 50 19,50 KV 33 Novikveien - Tingvoll 0,526 Bk8 B 32 15,00 KV 34 Adkomst til Ringveien
Recommended publications
  • The Fate of the Mentally Ill During the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause
    The fate of the mentally ill during the Second World War (1940–1945) in Troms and Finnmark, Norway Åshild Fause Introduction Norway was occupied by Germany in 1940–1945 and from February 1942 the Government was led by Nazi German dictatorship. As a part of their withdrawal from the eastern front, th|e Germans effectuated the scorched earth strategy in October 1944, and more than 50,000 inhabitants from the county of Finnmark and from the northern part of the county of Troms were deported southwards. Among them were some mentally ill. From the early 20th century, and until 1930, the publicly supported private care system had become the most common form of mental health care in Norway (Fause 2007, 146). Private care meant to be taken care of by private people, preferably farming families. The family received public compensation for having the mentally ill living in their home. This arrangement was administered by the medical practitioners and by the municipal poor relief, under close inspection and monitoring. Alta, Hammerfest and the western part of Finnmark were the municipalities hosting most mentally ill in private family care. In Germany, more than 300,000 mentally ill were killed during the Nazi regime’s programme of killing institutionalised patients in 1939–1945 (Meyer 1988, Burleigh 1994, Browning 2005, Gittelman 2006). The reason why this could happen in Germany is found in both the eugenic movement and economic causes (Meyer 1988, Mueller and Beddies, 2006). Hospital beds were needed for wounded soldiers. With the greatest number of German soldiers deployed in the country per head of population, it became necessary to reduce the costs in both health arrangements in general and in the mental health care arrangements in Norway (Gogstad 2005, 213).
    [Show full text]
  • Saksfremlegg for Kommunene
    Salten Regionråd Dokument: Saksframlegg for kommunene Pro. 123 Samarbeidsoppgaver mellom kommunene – Brann/redning Side: 1 av 3 Felles saksfremlegg til kommunene i Salten Beiarn - Meløy - Bodø - Saltdal - Fauske - Skjerstad - Gildeskål - Steigen - Hamarøy - Sørfold Sendes også til kommunene Rødøy og Tysfjord Etablering av ”Interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten” ./. Vedlagt til denne saken følger ”Forprosjekt for interkommunalt brann- og redningsvesen i Salten”. Forprosjektet har følgende konklusjon: ”Rådmannsgruppens krav var at tiltak innenfor dette området skulle gi besparelser for kommunene. Denne rapporten dokumenterer at noen kommuner neglisjerer sitt arbeid innenfor brannforebyggende arbeid. Det sier seg selv at når man ikke har stillinger verken innenfor ledelse eller utførende innenfor et fagfelt vil det ikke bli billigere når man går i gang med jobben. En neglisjering av brannforebyggende arbeid er en meget risikofylt vurdering, ikke noe minst storbrannen i Trondheim sist vinter viste. Man skal ha et meget gjennomtenkt forhold til risiko dersom man aktivt velger å ikke drive brannforebyg- gende arbeid. Denne rapporten viser at det er besparelser i å etablere en enhet for brannforebyggen- de arbeid i Salten. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at et felles brannvesen raskt vil gi økt kompetanse i alle ledd. Økt kompetanse vil gi en bedre organisering av tjenesten og en bedre tjeneste i krisesituasjoner. En felles ledelse vil bedre ha oversikt over tilgjengelig utstyr og vil kunne vurdere nye anskaffelser i et helhetlig perspektiv for regionen. Ikke minst for deltidsmannskapet vil et felles brannvesen bety bedre opplæring, bedre øvelser og trening, og bedre oppfølging. Kommunen i Salten har et stort forbedringspotensial innenfor forebyggende brannvern. Samfunnet har årlig store økonomiske tap i branner.
    [Show full text]
  • Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen
    Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? • 3-årig prosjekt • Interkommunalt prosjekt med Brønnøy, Hemnes, Vefsn og fylkeskommunen • Medvirkning og Endring gjennom Dialog • Budsjett på 6 mill Investing in Children • Holder til i Durham, UK • Driver med forskning og medvirkningstjenester • FNs barnekonvensjon • Agenda Days Grenseløst partnerskap • Strategisk Partnerskap, Erasmus+ • Norge, Sverige og England • 2014-2016 • Tre delmål: – Etablere regionalt ungdomsråd på Helgeland og i Södra Lappland – Tilby kompetanseheving for voksne som jobber med barn og unges fritid – Tilpasse metodene til Investing in Children til norske forhold Visjon Gjennom etablering av MED ungdom i fokus skal arbeidet med FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) styrkes. Vi vil at barn og unge skal: • få de samme menneskerettigheter som alle andre og at voksne anerkjenner disse rettighetene • oppleve bedre livskvalitet • gjøres i stand til å ta gode valg og være bidragsytere i utvikling av eget liv og egne lokalsamfunn • få bedre og mer tilpassede tjenester som de selv har vært med og utvikle Formål Vi vil realisere vår visjon gjennom å opprette en virksomhet som i samarbeid med barn og unge skal: • identifisere situasjoner hvor barn og unges rettigheter ikke blir ivaretatt • støtte barn og unge i diskusjoner og beslutninger som angår dem • gjennomgå og forbedre tjenester for barn og unge • legge til rette og arbeide for partnerskap og samarbeide med andre organisasjoner som er opptatt av å utvikle praksis som respekterer barn og unges rettigheter • fungere som katalysator for endring og innovasjon ved å anerkjenne og formidle positive eksempler • bidra til lokal, nasjonal og internasjonal debatt om barn og unges rettigheter Våre prinsipper Dette er våre tanker og motivasjon for å arbeide i prosjektet: • Det er nødvendig, klokt og relevant å involvere barn og unge når deres situasjon og tjenester skal utvikles.
    [Show full text]
  • ADRESSELISTE Myndigheter , Organisasjoner Og Andre Berørte Grunneiere
    Vedlegg til oppstartsmelding – forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat ADRESSELISTE Myndigheter , organisasjoner og andre berørte Fiskeridirektoratet [email protected] Fortidsminneforeningen i Nordland v/Trygve Breivik [email protected] Forum for natur- og friluftsliv Nordland [email protected] Kaikanten rorbuer [email protected] Kårøya Rorbucamping [email protected] Kystverket [email protected] NJFF Nordland [email protected] Nordland Bonde- og Småbrukarlag [email protected] Nordland bonde- og småbrukerlag [email protected] Nordland Bondelag [email protected] Nordland fylkeskommune [email protected] Norsk Institutt for Naturforskning [email protected] Norsk Ornitologiske Forening, Bodø [email protected] Norsk Ornitologiske Forening, Lofoten [email protected] Norsk Ornitologiske Forening, Nordland [email protected] NVE, Region Nord [email protected] Riksantikvaren [email protected] Røst Air [email protected] Røst Bryggehotell [email protected] Røst Havfiskecamping 8064 Røst Røst JFF [email protected] Røst kommune [email protected] Røst næringsforening v/ Tore Ivar Johansen [email protected] Sametinget [email protected] Grunneiere Allendes Borghild Helene Danefjell 13 4550 Farsund Andersen Bjarne Frank Bø 8289 Engeløya Andersen Monrad Albert Marikosveien 17 1715 Yven Andersen Svenn Thorbjørn Demma 19 B 8015 Bodø Andersen Tore Holst Lille Hunstad 8 8019 Bodø Andreassen Jens Albin Markveien 3 8064 Røst Andreassen Karstein Røstlandveien 60 8064 Røst Angelo Tine Vollveien 18 8011
    [Show full text]
  • Geldende Vedtekter for Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter
    Vedtekter for stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter § 1. STIFTELSEN Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter (heretter benevnt som stiftelsen) er dannet i medhold av lov om stiftelser. Stiftelsen er en alminnelig, selveiende, allmennyttig institusjon i Saltdal kommune oppretta av kommunene Hattfjelldal, Grane, Beiarn, Skjerstad, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hadsel, Sortland, Lødingen, og Rana. Fylkesmannen i Nordland, Norges Naturvernforbund, Nordland, Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske Turistforening, Arran, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag og Salten museum. § 2. FORMÅL Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv. § 3. GRUNNKAPITAL Stiftelsen har en grunnkapital på 3 millioner som skal benyttes til utstillinger, bilder og samlinger på bibliotek. Styret kan vedta å øke grunnkapitalen med tilskudd gitt i form av penger, fast eiendom eller gjenstander. Grunnkapitalen skal holdes skilt fra annen eiendom som tilhører stiftelsen. § 4. STYRINGSORGAN Stiftelsens har som styringsorgan et styre og et råd. Styret er stiftelsen øverste ansvarlige og besluttende organ. § 5. STYRE § 5.1 Styrets sammensetning Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer med numeriske varamedlemmer, unntak vararepresentant for Fylkesmannen i Nordland og Saltdal kommune der det foreligger personlig vara. 3 valgt av stifterne 1 representant oppnevnt av Saltdal kommune. 1 representant oppnevnt av Fylkesmannen i Nordland. Styremedlemmer velges for fire år. Ved oppretting av stiftelsen velges dog tre medlemmer for 2 år for å ivareta kontinuitet i styret. Daglig leder har møteplikt og talerett i styret, men ikke stemmerett.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1842 Skjerstad
    Folketeljing 1910 for 1842 Skjerstad Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Innhaldet er registrert av Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 67 Etternamnsregister ........................ 85 Fødestadregister .......................... 103 Bustadregister ............................. 107 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • A Frame - for Community, Celebration and Everyday Life Diploma Program FALL 2017
    A Frame - for community, celebration and everyday life Diploma program FALL 2017 Jon Bjørn Dundas Morå Main Supervisor: Catherine Sunter Institute of Architecture Fauske Population: Fauske City: 6 138 Fauske Municipality: 9729 Fauske is a town and municipality located in Nordland county, Norway. It is part of the traditional district of Salten. The administrative centre of the municipality is the town of Fauske. Other villages include Nystad, Straumsnes, and Sulitjelma. The municipality borders Sweden in the east and the municipalities of Sørfold to the north, Bodø to the west, and Saltdal to the southeast. The town is located on the northern shore of Skjerstad Fjord. The Coat of arms was chosen to represent Fauske’s legacy as a center for trade and transportation along the fjord. There are several Marble quarries located in the municipality, which alongside Salten Kraftsamband and Fauske Lysverk make up the largest employers in the area. Source: Wikipedia Fauske is a community teeming with activity behind closed doors. Cafés and classrooms are home to clubs of everything from radio enthusiasts to dance troupes. A clarinet case on the bus, or an antiquated military jeep passing you on the street might be your only clues to the life transpiring around you. The activities are shaped by the space in which they are performed. Can these everyday activities be made extraordinary simply by providing a new spatial context for the performance? Fauske Municipality has for several years desired a community center for it’s cultural activities. Rodeo and Dyrø Moen architects won a competition for a new “Allaktivitetshus” in Fauske back in 2008 titled “Turbinen”1 The estimated size of their proposal was 4000m2 containing a very broad program: Multipurpose hall, cinema, Library, Youth center, offices and more.
    [Show full text]
  • Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples
    DOCUMENT RESUME ED 458 367 CE 082 168 AUTHOR Lund, Svein TITLE Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples. Country Study: Norway. INSTITUTION Nordic Sami Inst., Guovdageaidnu, Norway.; United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization, Hamburg (Germany). Inst. for Education. PUB DATE 2000-00-00 NOTE 103p.; For other country studies, see CE 082 166-170. Research supported by the Government of Norway and DANIDA. AVAILABLE FROM For full text: http://www.unesco.org/education/uie/pdf/Norway.pdf. PUB TYPE Reports Research (143) EDRS PRICE MF01/PC05 Plus Postage. DESCRIPTORS Access to Education; Acculturation; *Adult Education; Adult Learning; Adult Students; Colleges; Computers; Cultural Differences; Culturally Relevant Education; Delivery Systems; Dropouts; Educational Administration; Educational Attainment; *Educational Environment; Educational History; Educational Needs; Educational Opportunities; Educational Planning; *Educational Policy; *Educational Trends; Equal Education; Foreign Countries; Government School Relationship; Inclusive Schools; *Indigenous Populations; Language Minorities; Language of Instruction; Needs Assessment; Postsecondary Education; Professional Associations; Program Administration; Public Policy; Rural Areas; Secondary Education; Self Determination; Social Integration; Social Isolation; State of the Art Reviews; Student Characteristics; Trend Analysis; Universities; Vocational Education; Womens Education IDENTIFIERS Finland; Folk
    [Show full text]
  • Ballangen Kommune 2014 - 2015 Undersøkelser Av Vannvegetasjon, Fisk Og Erosjon Etter Restaureringstiltak
    RAPPORT L.NR. 6900-2015 Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter restaureringstiltak Børselva, Foto K.J Aanes NIVA Norsk institutt for vannforskning! RAPPORT Hovedkontor* Sørlandsavdelingen* Østlandsavdelingen* Vestlandsavdelingen* * Gaustadalléen!21! Jon!Lilletuns!vei!3! Sandvikaveien!59! Thormøhlensgate!53!D! ! 0349!Oslo! 4879!Grimstad! 2312!Ottestad! 5006!Bergen! ! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! ! Telefax!(47)!22!18!52!00! Telefax!(47)!37!04!45!13! Telefax!(47)!62!57!66!53! Telefax!(47)!55!31!22!14! ! Internett:!www.niva.no! ! ! ! ! Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015. 6900-2015 09.09.2016 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter Prosjektnr. Undernr. restaureringstiltak Sider Pris 20244 68 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Karl Jan Aanes, Marit Mjelde og Hans Mack Berger Vannressurs- Åpen forvaltning Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Ballangen Energi AS Wiggo Knutsen Sammendrag!! Det ble i 2014 og 2015 foretatt oppfølgende undersøkelser i Børselvvassdraget av vannvegetasjon og fisk, samt data for erosjon i øvre deler av vassdaget. Undersøkelsene er gjort etter at omfattende rehabiliteringsarbeider er blitt gjennomført de siste årene for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (gjennom Børselva-prosjektet). Undersøkelsene følger opp tilsvarende studier av fiskebestandene og vannvegetasjonen som ble gjennomført i forkant av tiltakene i vassdraget 1997- 99. Fire!norske!emneord! Fire!engelske!emneord! 1.! Fiskeribiologi, Ørret 1. Fish biologi, Brown trout 2.! Vannvegetasjon 2. Water plants 3.! Erosjon 3. Erosion 4.! Børselv-vassdraget. Ballangen kommune 4. Børselv-River system.
    [Show full text]
  • Call for Coordinators Bodo 2018
    ! CALL for COORDINATORS Young Planning Professionals’ Workshop organised as part of the 54th ISOCARP WORLD CONGRESS BODØ, NORWAY, 27 September - 1 October 2018 Cool and Connected: Planning Bodø through Urban Flows BACKGROUND The Young Planning Professionals’ Programme was initiated in 1991 at the 26th ISOCARP Congress in Guadalajara, Mexico. Since then, senior members of ISOCARP have happily – and at times perhaps a little enviously – observed the competition for admission to the workshop, the creative spirit of the workshop itself, and the enthusiastic response of the participants. It has become tradition to organise the workshops in the week preceding the annual world congress in order to provide unique opportunities to Young Planning Professionals (YPPs) to share their experiences in an attempt to resolve complex and multi-dimensional planning problems. The YPP Programme, together with workshops and intensive training programmes, has become a source of meaningful debate, and new ideas and rejuvenation for the Society; and has made a huge impact on participants’ professional lives. It has contributed towards making life-long friendships beyond borders, languages, cultures and professional backgrounds. According to this tradition, two YPP workshop will be offered this year during the 54th ISOCARP World Planning Congress, one of which will take place in Bodø, Norway. The workshop itself will take place between 27 September and 1 October, and the final presentation will be scheduled during one of the congress sessions. The workshop will be organised in partnership with Bodø Municipality. ISOCARP YOUNG PLANNING PROFESSIONALS’ WORKSHOP . ORGANISED IN PARTNERSHIP WITH BODØ MUNICIPALITY . SEPT 27 - OCT 1, 2018 . BODØ, NORWAY ! OBJECTIVES OF THE WORKSHOP Since 1991, the objective of ISOCARP’s Young Planning Professionals’ Workshops has been to bring together young professional urban planners from all parts of the world.
    [Show full text]
  • Interkommunal Kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord Og Hamarøy
    Mottaker: Evenes kommune Narvik kommune Ballangen kommune Tysfjord kommune Hamarøy kommune Fauske, 03.8.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: • Norsk Ornitologisk Forening avd. Nordland (NOF Nordland) • Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland (NJFF Nordland) • Naturvernforbundet i Nordland Vi beklager sent høringsinnspill, og håper våre merknader blir tatt med. Vi vil uansett følge opp dette i innspillsgruppene og i det videre planarbeid. Innspill til planprogram – interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy Viser til høring av planprogram for interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy. Kommunene har startet en interkommunal planprosess for å utarbeide en kystsoneplan for felles kystområder og fjordsystem. Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om en forutsigbar og bærekraftig forvaltning av sjøarealene. Arbeidet er organisert etter plan- og bygningsloven kapittel 9 interkommunalt plansamarbeid og det er opprettet et eget styre med en politisk valgt representant fra hver kommune. Dette styret har mottatt delegert myndighet fra kommunestyrene/ Bystyret til å varsle oppstart, fastsette planprogram og legge planforslag ut på høring. Endelig planprogram skal fastsettes i september 2019, og endelig vedtak av plan vil være september 2020. Planprosessen bygger på FNs bærekraftsmål og planprogrammet skisserer tre fokusområder for det videre arbeidet med planarbeidet. Dette er: • Akvakultur og fiskeri • Reise - og friluftsliv • Ferdsel __________________________________________________________________________________ forum for Forum for natur og friluftsliv i Nordland natur og Eiaveien 5, 8208 Fauske friluftsliv [email protected] / 90 80 61 46 Nordland www.fnf-nett.no/nordland Org. nr.: 983267998 FNF Nordlands merknader til planprogrammet FNF Nordland viser til de gode uttalelsene fra Narvik og Omegn JFF, Naturvernforbundet i Narvik og slutter oss til disse.
    [Show full text]