Sluttrapport

Byregionsprogrammet Fase II: Vekstkraft .

2015 – 2016 – 2017

Innledning KMD har stillet noen krav til rapporteringen, først gjennom tilsagnsbrevene sendt ut i 2015, 2016 og 2017. Videre har rapportering vært et emne på nettverkssamlingene flere ganger. I denne rapporten forholder vi oss til kravene til rapportering i så stor utstrekning som det er mulig.

Fra prosjektbeskrivelsen Hovedaktiviteter i Byregionsprogrammet fase II (heretter ByR) i Ofoten: Ofoten består av kommunene , , , og . I fase 1 av programmet ble det utarbeidet en samfunnsanalyse som pekte på fortrinn og hemmende faktorer for samspillet i regionen, samt muligheter og anbefalinger for å imøtegå dette.

Samfunnsanalysen trakk frem 6 hovedutfordringer for Ofoten.

1. Demografi og tap av arbeidsplasser 2. Kommuneøkonomi- og kapasitet 3. Regional integrering 4. Samspill og samarbeid 5. Holdning til endringer 6. Boligmarkedet

Det ble designet et prosjekt som skulle imøtegå en del av de problemene som samfunnsanalysen pekte på. Prosjektet skulle drives og koordineres fra sekretariatet i Ofoten regionråd. I seg selv ville prosjektplasseringen styrke «regionale arenaer» og «regional integrering» ved at man kunne koordinere med alle kommunene, samt at man fikk en god koordinering med sekretariatet i Sør- regionråd.

Mål fra prosjektbeskrivelsen Styrke regionale arenaer og overordnede samarbeidsprosjekter. Konkret prosjektmål for fase 2 er: Utarbeide interregional utviklingsplan for økonomisk vekst og samhandling.

Delmål I et forsøk på å forbedre Ofoten på de områder de er svake på (ut fra Samfunnsanalysen) ble det utformet 5 delprosjekter som ble koordinert fra sekretariatet. Noe av arbeidet ble gjort i sekretariatet og noe arbeid ble kjøpt inn. Kommunene bidro med egeninnsats i alle prosjekter. Delprosjektene var:

I Strategisk næringsplan Ofoten II Marin kartlegging Ofoten, Efjord og Tysfjord III Stedsutvikling IV Tidligfasekapital V Nye arbeidsplasser i Narvik og Ofoten

Slikt sett kan man beskrive ByR som 6 ulike aktiviteter som både må koordineres seg imellom og koordineres i forhold til andre aktiviteter i regionen drevet av andre private og offentlige institusjoner og organisasjoner. De 6 aktivitetene er: «paraplyen» som er samarbeidet med Sør-Troms regionråd, og 5 delprosjekter. De 5 delprosjektene er enkeltstående, relativt store prosjekter i seg selv. Prosjektene og samarbeidet med Sør- Troms har vært planlagt, ledet og koordinert fra sekretariatet i Ofoten regionråd.

I. Strategisk næringsplan Ofoten (SNPO) Planen legger vekt på en bred og inkluderende prosess i utformingen, som vil bedre regionens felles forståelse for hva som er de riktige tiltak og har en del om samspill mellom Ofoten og Sør-Troms. Den skal ha en samlet oversikt over tilgjengelige og regulerte næringsarealer.

II. Forprosjekt: Marin kartlegging.

Samfunnsanalysen peker på at regionen må legge til rette for å «Utnytte naturgitte fordeler» (s.50). Det har vært betydelig motstand mot bruk av marine områder ikke alltid basert på fakta. Regionen bør få på plass en marin kartlegging slik at fremtidige debatter kan orientere seg i forhold til kartlagte faktakunnskaper. Marin kartlegging er dyre og kompliserte vitenskapelige prosesser.

III. Stedsutvikling

Prosjektet henter sin legitimitet i samfunnsanalysen som sier noe om boforhold og bokvalitet. I forbindelse med kommunestrukturprosessen ser man at lokalsamfunnene bør styrkes i fremtiden med samarbeid mellom det offentlig og det private. Lokalsamfunnene er avhengige av gode forbindelser til byene for at de skal kunne være attraktive steder å bosette seg på. I forbindelse med kommunestrukturprosessen ønsker man å opprette lokale utviklingslag som høringsinstans for kommunene. Utviklingslagene kan også spille inn saker for kommunale politikere. Lokalsamfunnene blir i mange henseende drevet av stor grad av frivillighet, med grupper og/eller enkeltpersoner som er opptatt av utvikling i sitt nærområde.

IV. Tidligfasekapital

Samfunnsanalysen s.50 slår fast under avsnitt Tidligfasekapital: «… skal man skape en kultur for nyskapning må det være en stabil tilgang på tidligfasekapital og støtteordninger for bedrifter i etableringsfasen.» Vi ønsket å utvikle et nettverk bedre mulighetene til å hente inn kapital regionalt fra lokale investorer. Nystartede bedrifter blir i stor grad blir flyttet ut fra regionen fordi eierinteressene ikke har noen regional eller nasjonal forankring. Nettverket vil koble lokal kapital til lokale grundere og forretningsutviklere under den forutsetning av at lokal kapital gir knoppskyting.

V. Nye arbeidsplasser i Narvik og Ofoten. Delprosjekt som vil svare til problemene som det store tapet av arbeidsplasser har medført i de seneste årene, med å utarbeide presenterbare case for investorer som vil vise at det vil lønne seg å investere i spesifikke industriprosjekter, et såkalt bedriftsakseleratorprogram. Større etableringer gir gode ringvirkninger og store investeringer. Innsatsområder under nye arbeidsplasser vil være:

- etablering av industri - etablering av nye logistikkløsninger - oppstart av eller ny mineralutvinning - fornybar energi Styringsgruppen velger case som utredes (5 stk, en i hver kommune) ut fra en økonomisk synsvinkel, ved funn av lønnsomhet vil det forsøkes å selge dette ut til investorer. Mulige case kan være: Bruk av spillvarme ved Norcems fabrikk i Tysfjord til marin produksjon (alger/hummer/ østers ect). Etablering av fiskeforfabrikk i Ballangen, oppstart av gruvedrift i Ballangen, nikkel og kobber. Evenes Airport hotell, mineralforekomster i Tjeldsund (kalk). Direkteredusert stålverk i Narvik (ingen CO2 utslipp).

«Paraplyen», samarbeidet med Sør-Troms Ofoten og Sør-Troms består til sammen av 12 kommuner. Man kan si at det geografiske området i stor grad, er sammenhengene både historisk og samferdselsmessig. Det er også et av de tettest befolkede områder i Nord-Norge. Imidlertid er området delt opp ved at det inngår i to fylker. Fylkesgrensen har over lang tid vært oppfattet lokalt til å være et problem i samfunnsutviklingen. Fylkesgrensen inngriper i politisk organisering, satsning på samferdsel, skolestruktur, næringsarbeid etc. Det har til og med vært vanskelig å få på plass en bussforbindelse mellom de to regionene. I mange saker spilles regionene ut imot hverandre i en splitt og hersk taktikk.

Derfor har det vært og er ansett som viktig å få forbindelsene og samarbeidet med Sør- Troms til å fungere mer sømløst og komplementært. Ofoten og Sør-Troms hadde et godt politisk samarbeid i forbindelse med det politiske påvirkningsarbeidet med å etablere en kampflybase på Evenes. Også med arbeidet med Hålogalandsveien var det et politisk samarbeid som var fruktbart. Videre støttet regionene hverandre i viktige enkeltsaker, eksempelvis flyttingen av veterinærinstituttet fra Harstad.

Samarbeidet mellom regionene innenfor ByR har blitt ivaretatt og utviklet av begge sekretariatene.

Sekretariatene hadde flere møter og telefonisk kontakt. Målsetningen var å gjennomføre to politiske møter der alle 12 kommunene var representert. Møtene ble gjennomført 29. april 2016 i Harstad og 12. nov i Narvik. Møtet ble innledet med sosialt samvær kvelden før.

Fra møte 29. april 2016 Generelt: Man må være enig om at man kan være uenig i enkelte spørsmål. Man skal kunne samarbeide i de områdene der regionene har felles interesser og ikke la punkter av uenighet ødelegge for videre samarbeid. Kommuner med særinteresser bør bli flinkere til å arbeide sammen over regiongrensene enkeltvis. De to regionene må ha en klar stemme utad, noe som gir regionene større slagkraft, da vi i mange saker spilles ut mot hverandre. Samferdsel: fremsettes ønske om større krav/satsninger imot større samferdselsprosjekter i Nord-Norge. Eksempelvis Nord-Norge bane. Synes å være enighet rundt at dette spørsmålet ikke hører hjemme i et slikt begrenset forum som to regioner. Levere en felles uttalelse til samferdselsdepartementet innen 1. juli angående NTP i STOR regionen (STOR regionen består av de 12 kommunene i Sør-Troms og Ofoten regionråd). Utdanning: Begge byregioner har nå tilknytning til Universitetet i Tromsø. Det er viktig for samfunnsutviklingen at universitetet tar en aktiv rolle i utviklingen av samfunnet. Næringsliv: involvere næringslivet i videre prosess. Er viktig å finne og støtte opp rundt næringsliv som er villig til å kjempe for felles prosjekter. Det ytres ønske om et fokus på produksjon, ikke bare regionen som råvareleverandør. Sykehusene: de to sykehusene i sine respektive regioner stå i fare for å få reduserte tilbud på sikt. Man må utarbeide en strategi som sikrer regionene en god helsetjeneste. Landbruk: økt samarbeid innen utviklingen av arktisk landbruk og den «blå åker».

Reiseliv: bidra til at Visit Narvik og Destinasjon Harstad samarbeider godt. Offentlige arbeidsplasser: støtte hverandre i satsninger. Undersøke nærmere nå når det er foreslått å flytte statlig virksomhet ut av . Videreutvikling av samarbeidet: Kjøre felles sak på politireformen. Regionreformen, utvikle noen kvalifiserte meninger rundt den. Kriminalomsorgen, etablering av fengsel i Midtre Hålogaland.

Fra møte den 11. nov 2016 Møtedeltagerne ble delt inn i grupper på tvers av regionene og ble utfordret med spørsmål som de skulle besvare.

Utfordringsspørsmål til hvert tema: Hva er det viktigste strategiske tiltaket ift mulighetsområdet? Hva er målet/målene for dette? Hva antas å være kritiske suksessfaktorer? Hva bør være neste skritt ift tiltaket? TEMA: STEDSUTVIKLING/ REISELIV Innledning av Ragnar Norum, styreleder i Visit Narvik. Gruppenes svar: - tettere samhandling mellom Ofoten og Sør-Troms om reiseliv - forpliktende samarbeid mellom de to destinasjonsselskapene Destinasjon Harstad og Visit Narvik. Eierstyring. Fusjon på sikt. - mål om å skape en komplett opplevelsespakke av høy kvalitet - overnattingsfasiliteter - «Flyplasshub» på Evenes. - beholde turistene lengst mulig i fellesregionen Ofoten og Sør-Troms. - Kritiske suksessfaktorer: økonomi, markedsføring, felles internettsider, profesjonalitet, regionvise vedtak og samarbeid på administrativt og politisk plan.

TEMA: SAMFERDSEL Innledning av Stig Nerdal, Transportforum Nord. Gruppenes svar:

- samhandling et stikkord. - felles transportplan Midtre Hålogaland - regionen må være døgnåpen, enten det gjelder ferge eller grenseoverganger - transportårene ut og inn av regionene må være tidsmessige. - miljøhensyn ble nevnt med et ønske om mer gods fra bil til båt og bane. - styrking av Harstad/ Narvik lufthavn, Evenes - vurdering av havneavgift - balanse vareflyt ut/inn - Kritiske suksessfaktorer: økonomi, politisk vilje til prioritering og felles forståelse av virkeligheten.

TEMA: NÆRING Innleder Bjørn Akselsen, næringssjef i Harstad. Gruppenes svar:

- viktigheten av samarbeid mellom næringsliv, reiseliv og det offentlige. - kommunene må være gode medspillere og gi gode rammebetingelser til næringsutvikling. - Vilje til å løfte blikket bort fra egen kommune - gode oppvekstvilkår og ungdomspolitikk - tilgang på risikovillig kapital - felles næringsplan og felles møteplasser med næringsliv i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Vilje og evne til å løfte blikket, ikke tenke lokalisering, felles satsning på f.eks. Arctic Race, VM 2025 og Evenes lufthavn. Framsnakke hverandre.

KOMPETANSE Innleder Edel Storelvmo, viserektor UiT Norges Arktiske universitet Campus Narvik. Gruppenes svar:

- tett samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv. - viktig med nærhet til videregående opplæring. - interregionalt traineeprogram som gir flere ønske om å bli i Ofoten og Sør-Troms. - større åpenhet fra utdanningsinstitusjonene. - næringslivet må tilrettelegge for flere lærlingeplasser. - inngå forpliktende avtaler og felles planer i regionen. - Kritiske suksessfaktorer: Tilbud utdanning må matche etterspurt kompetanse fra næringsliv.

Konklusjonene ble videre tatt inn i de respektive regionråd med påfølgende vedtak om oppfølging. Enstemmig vedtak i Ofoten regionråd 09.12.16

«Følgende satsinger følges opp i fellesskap med Sør-Troms regionråd: Reiseliv: Tett samhandling mellom destinasjonsselskapene i Harstad og Narvik Kompetanse: Få i gang samarbeidsforumet med UiT Harstad og Narvik, og har målrettet agenda for samarbeid med FOU/næringsliv Næringsutvikling: Risikovillig kapital, løfte fram investorer og akselerere bedrifter. Felles begeistringskonferanse, f.eks. videreføring av Re:tenk som ambulerer på sted. Koordinert utvikling på Evenes. Samferdsel: Ofoten og Sør-Troms med felles stemme utad, som ved fellesinnspill til NTP. Styrke offentlig kommunikasjon mellom regionen, shuttlebuss Narvik-Evenes-Harstad T/R» Det ble behandlet og vedtatt en lignende sak i Sør- Troms.

Nedkjøling og gjennombrudd? Etter 2016 var stemningen god i begge regioner. Man hadde lagt et politisk grunnlag for et videre samarbeid, i hvert fall på overflaten syntes det slik. Imidlertid falt debatten mellom regionene tilbake til gammel retorikk. Enkeltuttalelser i media og lokalavisenes vilje til å slå disse stort opp medførte at samarbeidet på mange måter stoppet opp og gikk i pausemodus. Enkelte private utviklingsaktører hadde også noen lite diplomatiske utspill og handlinger som tilførte mer «sand i maskineriet». Utviklingsmiljøene er små i begge regioner, slik at negativitet har en egen evne til å spre seg som ild i tørt gress. Ordtaket om «mange kokker, mye søl» passer også godt inn i denne sammenheng. Viljen til nye møter og igangsetting av tiltak var derfor fraværende. Begge regioner var i et «revirmarkerende» modus, der man ikke ønsket å ta med den andre parten i prosjekter som man hadde allerede hadde politiske vedtak om. Vedtak kunne heller ikke igangsettes, da sentrale aktører ikke ville dele informasjon. Derfor kunne man fra administrativ side ikke ha noe håp om å igangsette tidligere vedtak i regionrådet. Selv om samarbeidet var i en kald periode i 2017 var man enige om samferdselsutbygging. , Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten Regionråd møtte i felleskap Nord-Norgebenken på Stortinget 14. februar 2017. Regionrådene sto her sammen om viktigheten å gjennomføre utbyggingen av Hålogalandsveien. Veien vil bety mye for nærings- og samfunnsutvikling i regionene. Spesielt for utviklingen av sjømatnæringen, grønn transport og turisme. Det ble videre gjort forsøk på å løse opp på samarbeidsproblemene med et møte mellom ledelsen i Sør-Troms og Ofoten 6. mars 2017. Tema 1: samarbeidsrelasjonene regionrådene imellom. Enighet om at begge regionråd må stå samlet utad. Tema 2: Forsvarssatsningen på Evenes ikke koordinert eller under felles paraply. Flere ukoordinerte prosjekter med flere aktører på begge sider. Tromsiden står i fare for å tape arbeidsplasser, mens Ofoten vinner. Tema 3: UiT Narvik og UiT Harstad.

Kommuner involvert i kommunereformen i ett eller flere alternativer. Kommunereformen medfører store endringer på regionrådstrukturen i Ofoten. 4 av 5 kommuner i Ofoten inngår i nye kommunealternativer. Nye Narvik og Nye Tjeldsund kommuner drar også med seg både Hamarøy og Skånland som ligger i andre regioner. Det har derfor internt vært øket fokus på hvordan regionrådstrukturen skal se ut etter 2020. Ofoten har således begynt å snakke internt, noe som også har blitt lagt merke til eksternt. Et av alternativene er en sammenslåing med Sør-Troms. Hovedgrunnene til dette er både Hålogalandbrua og Hålogalandsveien som vil krympe regionen og at begge regioner blir i utkanten av hvert sitt nordnorske fylke. Fellesnemda i Nye Tjeldsund tok initiativ i november til at Sør-Troms og Ofoten burde slå seg sammen. I november ble også regionrådstrukturen behandlet i Ofoten regionråd, med innstilling på at man skal snakke med de andre regionene om strukturen i fremtiden. Sør-Troms inviterte i november til møte med Ofoten og Midt - Troms for å avklare hvordan man skal se for seg regionrådstrukturen i etter 2020. Slik at man stå muligens foran et gjennombrudd i 2018 der byregionsprogrammet er en av forklaringsvariablene for utfall. 3. jan 2018 ble det gjennomført møte med ledere og nestledere, samt administrasjon i Sør-Troms, Midt-Troms og Ofoten. Det var et positivt møte der man isolerte ut flere større samfunnsområder der regionene har felles interesser. Hvert regionråd skal utnevne 2 politiske representanter i løpet av januar/februar som skal inngå i en arbeidsgruppe som vil komme med et forslag på ny regionrådsstruktur til kommunestyrene. Det er tenkelig at debatten kan bli noe vanskelig da det er mange aktører med forskjellig utgangspunkt og særinteresser de ønsker å ivareta. Noen av de mindre kommunene har uttalt at de ønsker å beholde nåværende organisering, men de største kommunene uttaler at de ønsker å endre organisering. Arbeidsgruppen gjennomførte første møte 2. mars 2018.

Gjennomføring av delprosjektene I. Strategisk næringsplan Ofoten Prosessen med å lage en ny næringsplan for Ofoten kommunene var faseinndelt og lagt opp på følgende måte. Mye av arbeidet har vært gjort av FUTURUM, som er Narviks kommunes næringsselskap i samarbeid med sekretariatet i Ofoten regionråd.

Fase 1

Først ble det gjennomført enkeltvise møter med hver av de fem kommunene. Hensikten var å få frem den enkelte kommunes komparative fortrinn og hva de anså som viktig regional utvikling for kommunen. Altså hva skal til i regionen for at kommunen skal utvikle seg på best mulig måte. Hver kommune deltok med politikere, administrasjon og representanter fra lokalt næringsliv. Narvik den største kommunene, deltok også med sine kommunale selskaper. Næringsforeningen gjennomførte også møter med bransjeforeningene og med de lokale avdelingene i de mindre kommunene.

Fase 2

Etter at den første møterekken hadde samlet inn data om næringsliv og kommunenes standpunkter, samt innspill og ideer om hvordan planen skal brukes ble det gjennomført et fellesmøte med alle kommunene. Her ble sammendrag fra de individuelle møtene presentert og det ble etablert en felles forståelse for «nåsituasjonen». Det fremkommer i løpet av møtet en klar forståelse på hvordan kommunene prioriterer mellom de forskjellige strategiene. Vektingen av prioriteringene gjøres ved en poengtildeling. Videre ble det jobbet med å få frem en visjon og målsetning for fremtiden. Fase 3

Visjon, mål og strategier. Arbeidet med dette tema ble gjennomført i en mindre gruppe enn sist. Her ble man mer konkret. Innholdet på samlingen besto hovedsakelig av disse tema: En felles visjon for regionen ang. næringsutvikling. Hvilke mål skal vi sette oss. Hvilke strategier skal vi ha for å oppnå målene. Man gikk også gjennom nasjonale og internasjonale megatrender som vil spille inn på lokal utvikling. Neste steg – fra plan til handling.

Kortversjon av planen:

Visjon: «En vekstkraftig region med en attraktiv by» Hovedmål: «Skape ny aktivitet og næring som øker antallet sysselsatte og innbyggere i regionen»  2000 nye arbeidsplasser innen 2025  Etablere/tiltrekke seg 5 større industri-/teknologietableringer i regionen innen 2030  Heve rangeringen på indeks barometer fra nr. 4 i 2016 til nr. 2 i 2021

Måleindikatorer:  Vekst i sysselsetting i privat og offentlig sektor  Befolkningsvekst  Økt verdiskaping  Årlig økning i nyetableringer  Overnattingsdøgn  Antall tonn/stykkgods/containere/pax

Prioriterte strategiske satsingsområder for Ofoten: Teknologi og innovasjon, grønt skifte, digitalt skifte og kompetanse Grønn transport, Forsvaret Reiseliv Blå næringer Fornybar logistikk og Sørge for maksimal Løfte Øke utnyttelsen av energi/kraft infrastruktur kapitalisering på Narvikregionen til Ofotens marine Gjøre Narvik Befeste Ofoten Forsvarets å bli den mest ressurser til fornybar- som det viktigste kraftsamling. spennende betydelig. hovedstaden nasjonale og reiselivs- i Nord-Norge. internasjonale destinasjonen i transportknutepun Nord-Norge. ktet i nordområdene. Suksesskriterier: - Sørge for felles forståelse av viktigheten av å skape nye arbeidsplasser. - Økt samhandling mellom kommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og utviklingsaktører. - Etablere og styrke nettverk og arenaer. - Ha fokus på stedsutvikling, attraktive og levende byer og tettsteder. - Årlige handlingsplaner, ansvarsfordeling og evalueringer. - Ressurser som samsvarer med planene.

Politisk behandling Hovedstyret vedtok 22.09.17 planen som høringsutkast, og at den skulle sendes ut på en begrenset høring med frist 1.nov 2017. Innen fristens utløp var det kommet inn innspill fra 5 forskjellige organisasjoner. Etter fristen kom det ytterligere 1 innspill. Man vurderte alle innspill. Strategisk næringsplan for Ofoten ble så behandlet etter en kort høringsrunde i neste hovedstyremøte.

Enstemmig vedtak i HS 20/17 1) Ofoten regionråd vedtar det fremlagte forslag til strategisk næringsplan for Ofoten for 4 års perioden 2018-2021 med de endringer som fremkom i møtet. 2) Deltagerkommunene anmodes om å vedta planen som overordnet styringsdokument som legges til grunn for næringsutvikling i de respektive kommuner. 3) Ansvar for utarbeidelse av handlingsplan plasseres hos næringsansvarlig i de respektive kommuner.

Jamfør punkt 2 forventes det at planen vil bli behandlet i de respektive medlemskommuner i løpet av des 2017 og jan 2018.

II Marin kartlegging, Ofoten, Efjord og Tysfjord.

Kart over prøvetakingspunkter

Oppdrett og bruk av fjordene har medført en opphetet debatt og da spesielt i Narvik. Det ble samlet inn 6000 underskrifter imot oppdrettsanlegg i Narvik i 2009. Derfor er det vanskelig for lokalpolitikere å gå inn for oppdrett i Ofotfjorden. Enkelte partier gikk sogar imot egne landsstyrevedtak. Oppdrett og marine næringer forventes å få en vekst i Norge i årene fremover. Det ligger et stort potensial i å utnytte disse. Tidligere har det blitt sagt at Ofoten har meget gode forutsetninger for å drive oppdrett, siden det er meget stor vanngjennomstrømning i fjorden. For regionen vil det være viktig å kunne delta i denne verdiskapningen ved å utnytte lokale fortrinn. Det er allerede oppdrettsanlegg i fjordene og næringen ønsker å utvide, men blir stoppet politisk grunnet den folkelige motstand imot oppdrett. Debatten har i liten grad vært basert på fakta. Den Marine kartlegging vil kunne gi en mer faktabasert debatt. Narvik kommune har en kystsoneplan, men planen er ikke understøttet med undersøkelser, kjemiske og biologiske som kan gi grunnlag for å tillate eller nekte oppdrett ut fra prinsipper om bærekraftig bruk av sjøarealene. Det vil si at man arealplanlegger ut fra det arealet man ser på overflaten, mens livet i sjøen primært lever under overflaten. Videre betyr dette at man ikke har gode nok forutsetninger for å kunne plassere eksempelvis et oppdrettsanlegg på en lokasjon der anlegget vil få minimal innvirkning på livet i fjorden.

Hvis man skaffer seg marine grunnkart (undervannslandskapet) og gode strømmodeller, samt kartlegging av gyteområder og bunnliv etc kan man med større grad av sikkerhet beregne hvilken effekt evt oppdrett vil ha på livet i sjøen.

Det har i og for seg været noe problematisk å få gjennomført prosjektet. Mye grunnet tregheten i offentlige systemer gjorde at man måtte utsette det først datainnsamlingstoktet med 1 år (tokt må foregå på sommeren). Imidlertid kom vi i gang med datainnsamling i 2017 og vil gjennomføre et lignende tokt i 2018. Høsten 2018 vil data gjøres tilgjengelig for kommunalt bruk. ByR har vært essensielt for å få dette til, da det har skaffet administrativ ressurs til å planlegge, koordinere og pådrive. Noen foreløpige resultater Generelt kan man si at fjordene fremstår som forurensningsfrie. De er forholdsvis næringsfattige. Flere steder kan man ikke detektere forurensning, dvs måleverdiene er så lave at de gir ikke utslag som forurensning. Imidlertid har man funnet noen «hotspots» der verdiene er betydelig høyere. Disse vil bli undersøkt nærmere til neste sommer. Man har funnet steder med lave oksygenverdier, grunnet råtnede organisk materiale, naturlig indusert. Det er også tatt videolinjer på fjordbunnen. Generelt kan vi allerede si at fjordene er «friske».

Kreatur funnet i havdypet III Stedsutvikling Det ble gjennomført oppstartsmøte med Byregionsprosjektet 12 og 13 nov, spesielt 13. nov var det et fokus på Stedsutvikling. Det ble gjennomført en workshop med fokus på hvilke ressurser vi har til rådighet i Ofoten og hvordan vi kan utvikle disse.

-Natur Opplevelser rundt fjorden, i fjellet eller på havet?

Ski, alpint, vandring, fiske, overlevelse?

Aktive eller trim?

Norge eller verden? Evenes og Tjeldsund Trollkirka en av Norges største dryppestensgrotter Havfiske ut med båt, fisk egen fisk og tilbered den i fjæra eller på Liland brygge. Padling rundt Tjeldøya kanskje ser du spekkhogger ørn eller nise. Topptur til Helligtind Media Thule skulpturlandskap

Naturattraksjoner i Tysfjord og Ballangen • Stetind Norges nasjonalfjell • Båttur Lulesamisk bygd • Hummerfiske i Tysfjord • Skarstad med "Himmel på jord» • Pippira Sida samisk miljø

Norges nasjonalfjell Stetind

Narvik: Ofotbanen en av verdens mest spennende togreiser Rallarveien, fin fottur Nordic walking – raskeste voksende turismen i verden Merkede løyper i alle kommuner Alle vanskelighetsgrader Overnatt ute i naturen eller i kulturhistorisk spennende overnattingststeder.

Krigshistorie Det finnes et utrolig materiale fra andre verdenskrig – men den er ikke systematisert eller digitalisert. Prosjektet: Finne alle historiene, både de store og de små – samle de i en app (evt. nettside) – med GPS-koordinater. Små og historier servert utfra hvor du går eller er. ”koppen som er funnet” ”gå turen til grenselosene” etc. Tilgjengeliggjøring - skape egne eller guidede turer. Appen kan utvides og gjelde hele Ofoten. Vil passe til alle målgruppene. Slaget ved Narvik har et stort filmpotensiale internasjonalt som igjen vil gi flere muligheter.

Arbeid med Stedsutvikling i Regionrådet.

Historikk I søknadsfasen var det enighet om at man skulle ha et element av stedsutvikling innenfor ByR. Det ble gjennomført et arbeidsmøte i forbindelse med ekstraordinært representantskap i 2015. Der fremkom det mye positivt om regionen som helhet. Grunntanken var at man kunne ha et lignende konsept som det Sør-Troms har, men ikke nødvendigvis med samme innhold. Konseptet i Sør-Troms går på å lage en reiserute i regionen mellom forskjellige steder, derfor fikk prosjektet navnet Imella. Man tenkte vel det slik, at man kunne ha en lignende rute i Ofoten, men med et annet grunnlag. Det kunne eksempelvis være knyttet til krigshistorien, gruve eller industrihistorie. Konseptet reiserute kan vel sies å koble de enkelte stedene inn i en større sammenheng og koble dette opp imot en regional identitet for å styrke denne. Hovedstyret fikk presentert Imella prosjektet i Sør–Troms 16. sep 2016 Styringsgruppa ByR 23. sep, sendte saken til AU med den hensikt å få avklart om hver kommune evt vil forplikte seg til innsats innen en felles stedsutvikling. Hvert kommunalt prosjekt kan inngå i en felles satsning innen stedsutvikling der man søker om midler til prosjektleder som kan samordne slik at enkeltdelene inngår i en større helhet. Arbeidsutvalget 7. okt drøftet stedsutvikling og kom frem til at man ikke prioriterer et felles tema for Ofoten. AU bifaller ikke Imella modellen umiddelbart men ønsker å drøfte dette videre. Det blir referert til Husbankens sider der stedsutvikling er definert som gode bomiljøer der man har tilgang til gode boliger, møteplasser, kultur og fritidstilbud. Deltagelse fra lokalsamfunnets ildsjeler og frivillige organisasjoner er nøkkelbegreper. Det blir videre drøftet muligheten for å lage en kulturell reiserute basert på Skulpturlandskap Nordland som evt kan kobles opp imot destinasjonsselskapet. Skulpturlandskap Nordland, der kommunene Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund inngår, har jubileum i 2017. Saken ønskes videre drøftet i Hovedstyret.

Stedsutvikling for kommunene i Ofoten Hver enkelt kommune har egne oppfatninger av hvordan stedsutvikling kan være. Narvik kommune ønsker å gjøre et områdeløft i sentrum og vil jobbe med dette gjennom Europan programmet. Der blir unge arkitekter utfordret til å tegne løsninger for et kvartal. Løsningene vil bli basert på moderne forestillinger om hvilken funksjon den moderne byen har. Byer skal være produktive og innovative møteplasser for folk og ideer. Det er implisitt ønske om å knytte studentmiljøene tettere til sentrum av Narvik. En moderne by skal være en produktiv by. Evenes kommune jobber med et forprosjekt stedsutvikling Bogen. Prosjektet vil knytte sammen offentlige og frivillige aktører for å kunne utvikle Bogen ut fra stedets historiske forutsetninger og derigjennom styrke befolkningens bevissthet om identitet til stedet Bogen. Det vil etableres en bred involverende prosess som øker samhandlingen mellom aktørene. Tjeldsund kommune ønsker å gjennomføre en stedsutvikling som har tilknytning til Imella modellen. Ballangen kommune har tidligere gjennomført et sentrumsløft, men har i dag ikke noen satsning på stedsutvikling. Imidlertid har det vært en del negative oppslag i nasjonal og lokal presse som vil kunne underbygge et behov for stedsutvikling der en sterkere positiv identitet underbygges. Stedsutvikling med rent fysiske tiltak og stedsutvikling som en mental prosess henger sammen. Endringer på det mentale planet vil kunne medføre endringsvilje og en ny oppfatning av stedet man bor på. I forbindelse med arbeidet med ny kommune var det til hensikt å etablere lokale utviklingslag. Våren 2018 blir det foreslått å etablere det første i i Ballangen kommune. Tanken er at disse primært blir drevet av lokale ildsjeler med noe støtte fra kommunen. Hvert lokalsamfunn/tettsted skal ha sitt eget lokalutviklingslag som kan spille inn saker til kommunestyret.

Tysfjord kommune har også i det siste opplevd et negativt fokus som innvirker på hvordan både utenforstående og innbyggere ser på kommunen. Det kan derfor være nyttig med identitetsoppbyggende tiltak som tar tak i de positive sidene med tettstedene rundt . Det har blitt gjennomført et folkemøte i Kjøpsvik der man med frivillige krefter snakket om enkle tiltak i lokalmiljøet. Det finnes også kommunestyrevedtak for sentrumsutvikling i Kjøpsvik. Slik som med Ballangen er vel utfordringen å finne kapasitet innenfor kommunen til å drive frem et slikt prosjekt, men kan kanskje løses gjennom et utstrakt samarbeid med ildsjeler og private/frivillige organisasjoner/foreninger. Regional identitet? Imella prosjektet har forsøkt å skape en felles regional identitet ved å knytte enkeltsteder sammen i en større sammenheng. Slik at i en regional sammenheng, bør man i Ofoten ta stilling til om de enkelte prosjekter innen de enkelte kommuner skal underbygge en definert regional identitet. Oppbygging av en lokal identitet på det enkelte sted, står ikke nødvendigvis i et motsetningsforhold til en regional identitet. Mennesker tar frem sine forskjellige roller og identiteter i forskjellige sammenhenger. Eksempelvis i utlandet er man norsk, mens i Oslo er man nordlending. En regional identitet kan være viktig å underbygge, spesielt hvis Ofoten skulle ende opp som en ny regionkommune. Mulig fremgangsmåte Hver enkelt kommune bør nedsette en arbeidsgruppe bestående av viktige aktører i lokalsamfunnet. Gruppen kan definere hva stedsutvikling skal være på eget sted. Et koordinert prosjekt mellom kommunene i Ofoten krever sterk forankring i hver enkelt kommune. Man kan siden forsøke å sette de lokale prosjektene inn i en større sammenheng og knytte dem sammen til en større helhet som kan brukes i reiselivssammenheng eller innen nyetablering av bedrifter og bosetning. Stedsutvikling vil være både hvordan man presenterer seg utad, men også «indremedisin» ved at man er stolte av det sted man kommer fra. Hvis Tjeldsund ser det hensiktsmessig, ut fra geografiske forhold å knytte seg til Imellaprosjektet er dette uproblematisk. For Ballangen og Tysfjord vil det være viktig at de forsøker å dra i gang egne prosjekter mye basert på frivilligheten i lokalsamfunnet. Hvis man får opp lokale prosjekter kan man i fellesskap søke fylket om midler til stedsutvikling der tiltakene i den enkelte kommune inngår i en pakke som underbygger en regional identitet.

Møte 16. sept 2016 Korshamn fort.

Stedsutvikling i Sør-Troms, Imella Prosjektleder Nina Dons Hanssen, Sør-Troms regionråd Se vedlagte presentasjon. Prosjektet drøftes i styringsgruppa for Byregionprogrammet før det tas videre til Arbeidsutvalget.

Styringsgruppe 23. sept 2016

Styringsgruppa anbefaler et prosjekt etter mål av Imella. Saken sendes til arbeidsutvalget i regionrådet der det avklares hvordan hver kommune evt vil forplikte seg til innsats innen en felles stedsutvikling. Hvert kommunalt prosjekt kan inngå i en felles satsning innen stedsutvikling der man søker om midler til prosjektkoordinator som kan samordne slik at enkeltdelene inngår i en større helhet. Sekretariat vil utarbeide en søknad til NFK om midler der enkeltprosjektene bindes sammen i en større helhet som henger sammen i regionen. Nina Dons-Hansen fra Sør-Troms regionråd vil hjelpe med skisse.

Fredag 7. okt 2016

Sak i arbeidsutvalget.

Prosjektet forutsetter sterk forankring i hver enkelt kommune. Det må legges til grunn en mer enhetlig forståelse av hva stedsutvikling er. Et felles tema prioriteres ikke i denne omgang. AU bifaller ikke modellen til Imellaprosjektet umiddelbart, men ønsker å drøfte mer før avgjørelse blir tatt. Det refereres til Husbankens sider om stedsutvikling. En mulighet er å koble prosjektet på Skulpturlandskap Nordland, eller at kommunene deler seg. Det kan tenkes ei kulturell reiserute som evt kan kobles til Visit Narvik. Arbeidsutvalget ønsker å gå i tenkeboksen og anbefaler at saken tas i hovedstyret den 28. oktober.

Fredag 28. okt 2016 Ramsund Orlogstasjon. Forslag til vedtak: «Under forutsetning at den enkelte kommune ønsker å arbeide med stedsutvikling, opprettes det en arbeidsgruppe i hver kommune som skal jobbe med stedsutvikling i egen kommune. Gruppen vil definere hva stedsutvikling skal være i egen kommune, gruppen må forsøke å sette eget sted inn i en regional kontekst. Arbeidsgruppen er avhengig av å få støtte gjennom kommunestyrevedtak. Sekretariatet i Ofoten regionråd får en koordinerende og støttende rolle»

Vedtak ble i HS 25/16 Enstemmig vedtak: «Sekretariatet ser på mulighet for finansiering av prosjektstilling som skal jobbe med stedsutvikling i Ofoten, basert på forslag til prosjekt fra den enkelte kommune.»

Når denne prosessen med Stedsutvikling har blitt skissert slik som ovenfor, kan prsessen oppsummeres slik. Ingen av kommunene var villige til å bruke større ressurser til Stedsutvikling innenfor en felles målsetning sammen med andre kommuner. Tiden var ganske enkelt ikke inne for å dra Stedsutvikling videre. Kommuene har heller ikke etterspurt noen fortsettelse av en felles utvikling innen stedsutvikling. Kommunene har på den annen side forskjellige prosjekter som til en viss grad kan ses i sammenheng.

Tjeldsund kommune Tjeldsund har påbegynt tilknytning til Imella prosjektet. Tjeldsund vil slå seg sammen med Skånland og Troms fylke, slik at det er naturlig at de inngår i Imellaprosjektet som alle de andre kommunene er medlem av i Sør-Troms. Imella har søkt om midler for å oppgradere den gamle lekeplassen med nye tidsmessige lekeapparater. Dette området ligger rett ved broene, og ved den gamle bålplassen ved «Stien langs leia». Dette vil gi et nytt aktivitetstilbud til barna som besøker Sandosen friluftsområde. Evenes kommune Forprosjekt stedsutvikling Bogen. Stedsutvikling er mer enn bare de fysiske rammene rundt et sted, stedsutvikling må òg sees i sammenheng med både næringsutvikling, kultur, miljø, arealplanlegging og samferdsel. Det er en utfordring å skape attraktive og miljøvennlige tettsteder der mennesker i alle aldre trives og kan fungere på tilnærmet lik linje, og spesielt er det viktig å utvikle steder slik at nye landsmenn og generasjoner ungdom finner det attraktivt å bosette seg. Der det er attraktivt å bo, gror det lett fram ny næringsvirksomhet, som gjør at områdene kan tiltrekke seg kvalifisert og motivert arbeidskraft. Stedsutvikling handler om mer enn arbeidsplasser. Det handler om å skape attraktive boområder. Det handler om å legge til rette for felles møteplasser og varierte kultur- og naturopplevelser. God stedsutvikling kan òg være god næringsutvikling. Evenes skal bli Quick reaction base (QRA) for Luftforsvarets nye jagerfly. I den forbindelse er det mye privat aktivitet som kan medføre kjøpesenter, treningsenter og hotell. Dette vil heve områdets attraktivitet betydelig.

Bilde av planlagt konferansesenter med butikker etc. Tysfjord kommune Tysfjord kommune har gjennom ByR perioden opplevd kanskje den verste krise en kommune kan oppleve og den er pågående i dag. Overgrepssakene som nå begynner å nå rettssystemet har satt folk og kommunen som helhet i en veldig omdømmekrise. Mye av kommunens ressurser har vært brukt til å følge opp overgrepssaken. Det har vært et privat initiativ for å få i gang enkle tiltak i Kjøpsvik for å forbedre livskvaliteten. Disse fortsetter fremover. Der er det ildsjeler som ser at skal de gjøre noe med lokalmiljøet, så er det bare å hive seg rundt å få det gjort, enn å vente på at det offentlige skal gjøre det for dem.

Narvik kommune Narvik kommune mangler en sentrumsplan som henger sammen med stedsutvikling. Prosjekter har ofte oppstått og blitt fullført simultant med mindre tanke om hvordan totalresultatet blir for sentrum som sådan. Det har i de seneste årene blitt bygget nytt hotell, renovert Rådhuset og bygget Narviksenteret i sentrum. Ny videregående skole er også vedtatt bygget. Det er i ferd med å vokse frem en forståelse av at man trenger målrettede tiltak som står i sammenheng til hverandre hvis man skal kunne utvikle sentrum bedre. Narvik har deltatt i Europan som er en europeisk arkitektur- og byutviklingskonkurranse for arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere under 40 år. Målet med konkurransen er innovasjon innen arkitekturfaget og å gi unge arkitekter oppdrag. Kostnaden for å delta er i overkant av 1 million og tre norske kommuner bidrar med konkrete tomter som de ønsker utvikling av. Tomtene ligger i Alta, Lillestrøm og Narvik. Europan-tomten i Narvik ligger i hjertet av byen. Teknisk kvartal skal etter planen bli en bydel hvor unge kan møtes, bo og starte opp nye bedrifter. Det nye kvartalet skal bidra til økonomisk og sosialt mangfold i byen. Det kom inn 27 forslag på hvordan tomta kunne utnyttes. Vinnerforslaget «On reflection» foreslår en trinnvis utvikling av kvartalet der man skaper to nye byrom, et formelt ut mot kongen gate og et uformelt i bakgården. Prosjektet, hvis realisert, vil benytte eksisterende bygningsmasse i stor grad.

Bilde fra arkitekten.se

IV Tidligfasekapital Samfunnsanalysen s.50 slår fast under avsnitt Tidligfasekapital: «… skal man skape en kultur for nyskapning må det være en stabil tilgang på tidligfasekapital og støtteordninger for bedrifter i etableringsfasen.» Vi vil utvikle et nettverk som skal forbedre mulighetene til å hente inn kapital regionalt fra lokale investorer. Nystartede bedrifter blir i stor grad flyttet ut fra regionen fordi eierinteressene ikke har noen regional eller nasjonal forankring. Nettverket vil koble lokal kapital til lokale grundere og forretningsutviklere under den forutsetning av at lokal kapital gir knoppskyting.

Med utgangspunktet ovenfor ble tidligfasekapitalprosjektet igangsatt. Modellen er etter business angels. En business angels er en person med overskuddskapital som han investerer i en typisk «start up», dvs en forretningsidè. Vanligvis sammen med andre «angles» for å dele risikoen ved oppstart. Tidligfasekapitalprosjektet ville bygge opp et lokalt nettverk og knytte dette til nettverk i Nord-Norge og Norge ellers.

Gjennomførte aktiviteter Business Angel Network Ofoten (BAN Ofoten) ble etablert, og er et nettverk av personer som ønsker å investere og utvikle bedrifter i Ofoten. o Første del av dette prosjektet var fokusert på å informere hva en ”engleinvestor” er, for å få samlet personer med interesse innenfor området. o Kontakt med 80 investorer i Ofotenregionen i 2016, med personlig invitasjon til å være med i nettverket. Betydelig interesse, men også en god del som ”satt på gjerdet”, men som gjerne ville være med på bedriftspresentasjonene når disse kom. o 14 personer fra Ofoten ble med i BAN Ofoten. Disse 14 personene hadde gjennomført rundt 90 investeringer, med ca 115 mill kr investert, og gjort exits på ca 60 mill kr i profitt. Neste fase var å utvikle case sammen med Connect Nord-Norge for å presentere til denne investorgruppen, for å se om det var mulig å koble lokal kapital og lokale bedrifter gjennom dette møteforumet. Bedrifter som ble presentert: o Mitta AS – Tysfjord: dronebasert festing av markører på kraftlinjer Resultat: Ballangen Energi ble partner og ønsket dette utviklet, men gründeren hoppet over på et annet case o Sous – Tysfjord: sous-vide maskin for matlaging Resultat: kjørt Springbrett, men tekniske utfordringer stoppet prosjektet. o DeCom – Ballangen: profesjonell opphugging av oljeplattformer Resultat: 500.000 kr i investering + 400.000 kr i lån fra Ballangen kommune. o FantasyBet – Tromsø: gaming selskap Resultat: flere interesserte investorer, men ingen investering. o Kolos AS – datasenter Ballangen Resultat: 20,9 mill kr investert. 7 lokale investorer investerte 3,3 mill kr. Totalt 34 investorer signerte seg med i gjennomsnitt 350.000 kr 637 investorer kontaktet, både lokalt, regional, nasjonalt og internasjonalt. Det var klart ganske tidlig at man måtte gå mye bredere ut enn kun lokalt/regionalt for å få til denne investeringen. Ballangen kommune investerte 8,9 mill kr i form av tomtearealer.

Kort evaluering av delprosjektet: totalt ble prosjektet støttet med 428 800,- i medfinansiering, men denne støtten utløste investeringer for 4,2 mill lokalt og 21,8 mill totalt.

V Nye arbeidsplasser i Narvik og Ofoten Arbeidsmetode/ konsept Prosjektet skal tilføre kompetanse til kommunene som kommunene vanligvis har liten forståelse for og kontakt med. Prosjektet blir en «døråpner» for begge sider, både investorer og det offentlige. Det ble gjennomført innledende møte med hver kommune, unntatt Narvik som ikke viste noe interesse. Så ble det gjennomført møter med 3 av 5 kommuner der case ble avgrenset. 3 av kommunene hadde dårlig kapasitet/interesse til å følge opp fra kommunal side. Man må ha evne og forståelse av fleksibilitet eller «pivot». Ny informasjon kan gi ny kurs. Man kan ikke se alt på forskudd, man må tilpasse underveis. Sammenbinding av nettverk, skaper nye nettverk. Delprosjektet skulle svare til problemene som det store tapet av arbeidsplasser har medført i de seneste årene, med å utarbeide presenterbare case for investorer som vil vise at det vil lønne seg å investere i spesifikke industriprosjekter. Større etableringer gir gode ringvirkninger og store investeringer. Mye av satsningen på gründere og mindre på etableringer gir tvetydige resultater. En plass mellom 80 og 90 % av nyetableringer går dukken i løpet av de 2 første årene. Store etableringer har langt bedre statistikk fordi utredningene og risikoen er langt bedre utredet. Man vet at det i regionen finnes komplementære fortrinn man kan utnytte, og at det ligger mange interessante «skuffeprosjekter» som ingen jobber seriøst med. Tanken var at man skulle undersøke ett utbyggingsprosjekt i hver kommune, for å jobbe intensivt med ett av dem frem til en etablering. Innsatsområder under nye arbeidsplasser kan være: - etablering av industri. - etablering av nye logistikkløsninger. - restart eller ny mineralutvinning. I dette prosjektet ble det hovedsakelig arbeidet med kartlegging av muligheter i Ballangen, Tysfjord og Tjeldsund kommune. Narvik og Evenes valgte, til tross for mange purringer, ikke å benytte seg av kompetansen innen kartlegging av industrielle muligheter. Det ble gjennomført innledende møter med 4 kommuner. Bare Ballangen fulgte opp og la ressurser inn i prosjektet. Dette gav etter hvert store resultater.

• Fra rundt 15 potensielle case i Ballangen som var bla. fiskeforfabrikk, smoltanlegg, pukkverk, nikkelutvinning og hogging av oljeplattformer ble etter en sortering fokusert på datasenter som hovedcase.

Konkrete resultater • “Prosjektet har som klar målsetning å vesentlig bidra til at minst 25 millioner i egenkapital blir investert i en av prosjektets caser i løpet av perioden.” o Resultat oppnådd: Selskapet Kolos Norway AS ble etablert og oppkapitalisert med 20,9 mill kr i risikokapital (serie A1). Serie A2 var også klar med signaturer i september 2017 med 11,4 mill kr i ytterligere kapital, men Kolos Norway AS valgte ikke å gjennomføre denne kapitalinnhentingen. o I tillegg ble det signert investeringsavtale med Headwaters Merchant Bank i USA om å hente $250 millioner i neste finansieringsrunde. Selskapet har potensial til å bli verdens største datasenter på 1.000 MW.

• Kolos Norway klarte å skape en svært suksessfull presseinteresse ved lansering 18.8.2017 i Ballangen, noe som resulterte i 800 internasjonale artikler om selskapet med en dokumentert verdi på mer enn $4,6 millioner (Meltwater rapport).

• Direkte arbeidsplasser som var skapt per 30.06.2017 var 5. Potensialet ved suksess i Series B er direkte ca 90 arbeidsplasser (3 arbeidsplasser per MW, og planen var 30 MW etter Series B) og indirekte trolig rundt 400-500 arbeidsplasser. Potensialet videre (ved 10 års perspektiv) ved 1.000 MW er rundt 2.000-3.000 arbeidsplasser direkte, og indirekte trolig rundt 10.000-15.000 arbeidsplasser.

• Industriell case i Ballangen rundt bergverksdrift (Nikkel & kobber) er identifisert. Vil kreve betydelig jobb for å gjøre dette investeringsmodent, og faktisk hente inn kapital.

• Mulig industriell case i Tysfjord rundt algeoppdrett er identifisert. Muligheter for å jobbe videre med dette, men det vil kreve ytterligere ressurser. Fiskefor er en arbeidstittel da norsk oppdrett baserer seg med ca 25% av fiskeforet på soyaprodukter dyrket på land, gjerne på land som tidligere var jungel. Hvis man kunne produsere dette i sjø, samtidig som man reduserer utslippene av CO2 ville dette bare innebære fordeler.

Eksempel på bio-reaktor for produksjon av alger til fiskefor. Sementfabrikken i Kjøpsvik slipper ut store mengder CO2 som vil være råstoff.

Case Kolos AS – HIVE datalagring i Ballangen Som nevnt tidligere, for å svare på tap av arbeidsplasser og nedgang i befolkningen ble det satt fokus på å skape arbeidsplasser. Kapital er sjeldent et problem hvis man klarer å vise lønnsomhet. Større etableringer gir klare ringvirkninger og store investeringer. Vi visste at det lå mange «skuffeprosjekter» i kommunene som ingen jobbet videre med. Eksempelvis ny mineralutvinning nikkel, airporthotell, kalkforekomster, marin produksjon hummer/østers, DRI verk uten CO2 utslipp. Komparative fortrinn 1) 600 mål selvdrenert og ferdig regulert og byggeklar industritomt. Tidligere deponi for slagg fra gruvedrift. 2) Regionen har et stort kraftoverskudd, der mye kraft forsvinner i overføringstap. Å bruke denne kraften industrielt i Norge er langt bedre økonomisk og økologisk, enn å overføre den til Tyskland, for så å bruke den industrielt der. 3) Datasentre trenger kjøling. I tempererte strøk bruker man energi til kjøling, mens her er kjølingen gratis (primært luftkjøling). 4) Det ligger allerede svart fiber både gjennom Norge og Sverige. Således har man en back-up løsning hvis en av dem faller ut. 5) Egen ingeniørutdanning ved UiT- Campus Narvik. 6) Narvik er et logistikksenter i Nord-Norge, derfor lett å transportere inn det som måtte trenges til utbygging.

600 mål flat selvdrenerende og byggeklar tomt.

-det ble gjennom prosjektet påbegynt å skaffe finansiering av A-serie aksjer for 21 mill som var nødvendig for å legge mediestrategi, få tegnet nye bygg og legge til rette for nødvendig infrastruktur. En del av disse midlene kom lokalt gjennom et annet delprosjekt i ByR-Ofoten, «tidligfasekapital». -Investeringsbanken Headwaters Merchant Bank har spesialisert seg på å investere i datasentre, ser seg villig til å skaffe US 200 mill til serie B aksjer. Mye av midlene vil gå til å kjøpe datasentre i Europa, for så å flytte kapasiteten til Ballangen. Dvs man kjøper kundene, i motsetning til Facebook og Google eksempelvis som bygger sine egne anlegg. -Markedet vokser med opptil 30% i året. -Ser på caset i Ballangen som et av de mest interessante (60% lavere driftsutgifter enn i Europa). -Personlig involvering fra toppnivå i selskapet. -Det engasjeres firma for å ivareta mediestrategien i New York. -Ansettes salgsapparat. Det engasjeres arkitektfirma som tegner utkast til datasenter.

Fra sjøsiden

Fra landsiden Fremgangsmåten til Kolos i forhold til å leie inn profesjonelle firma for å legge mediestrategi viser seg å være meget god investering. Prosjektet får en enorm oppmerksomhet i alle de store internasjonale mediekanalene. Rundt 800 oppslag. Det er sannsynlig å tro at den arktiske dimensjonen la til et ekstra salgsargument som gjorde hele konseptet eksotisk http://kolos.com/press/ . Oppmerksomheten medfører stor interesse blant investorer noe Headwaters MB merker ved at de nesten hadde fulltegnet for serie B aksjer. Prosjektet får videre støtte fra Bellona ved at denne utbyggingen vil gi en global klimabesparelse på CO2 ved å fortrenge vekst i datasentre i områder med fossil kraftproduksjon. Støtte og besøk fra Miljøvernministeren ved lansering i august 2017.

Aksjonærkonflikt Det brøt ut en alvorlig aksjonærkonflikt i selskapet utover høsten 2017. Grunnene til dette er noe uklare. En av gründerene døde, aksjene hans «byttet» side i selskapet, slik at det står mellom en fraksjon som eier 48 % mot en fraksjon som eier 52 %. Det ble også byttet daglig leder og gjort endringer på strategien framover. Konflikten medførte også at Headwaters MB trakk seg som kilde for investeringer, da de ikke hadde tro på den nye ledelsen. Selskapet var således i en fastlåst situasjon, da man ifølge aksjeloven er avhengig av 2/3 flertall i generalforsamlingen for å gjøre aksjeutvidelser. Planene kunne derfor ikke realiseres slik som opprinnelig forutsatt. Den fastlåste konflikten medførte at konkurs etter hvert ble et sannsynlig utfall. En annen mulighet var at en av partene kjøper den andre ut. Ideen er for god og utarbeidet for å skrapes.

Ny utvikling Kolos selges til HIVE Blockchain Tec 26. mars 2018 selges Kolos AS til HIVE Blochchain Technologies Ltd, et Toronto notert selskap som driver med såkalt crypto currency mining. Kjøpsummen er 100 millioner. Ballangen kommunes eierandel blir således kraftig redusert ned til 10%. HIVE har signalisert at de ønsker å eie selskapet 100 %, slik at det forventes at HIVE vil innløse tomten for 10 millioner. Adm. Dir i HIVE Harry Porandt sier at Ballangen blir deres «flaggskip» i selskapets satsning. https://www.hiveblockchain.com/news/hive-blockchain-to-acquire-kolos-norway-as-build- major-data-centre/ Datasenteret som er planlagt vil bli tre ganger større enn de største som finnes i dag i Norge. I dag driver selskapet virksomhet i Sverige og på Island med et samlet energiforbruk på 44 MW. I Ballangen vil man så rask som mulig bygge ut til 30MW og videre i løpet av 1 år ha tilgjengelig 120 MW. Kryptovaluta er definert som: «en digital eller virtuell valuta som bruker kryptering som sikkerhet». Ifølge cryptovest.com er en kryptovaluta vanskelig å forfalske på grunn av denne sikkerhetsfunksjonen: «En viktig egenskap ved en kryptovaluta, som legges til grunn for dens popularitet, er at den er organisk i sin natur og ikke utstedes av noen sentral myndighet. I teorien er kryptovaluta immun mot statlig forstyrrelse eller manipulasjon» Kilde: Hegnar.no HIVE kommer til Ballangen 2-3 mai for å orientere kommunen.

Snøballeffekten Det bør også nevnes at det jobbes med et mindre datasenter i Ballangen på en annen tomt. Bak denne satsningen står to av aktørene som var medeiere av Kolos, slik at byregionsprosjektet har fått noen utilsiktede effekter ved å sette fokus på muligheter i regionen. De spesielt gode logistikkforhold og tilgang på billig nullutslipp elektrisk kraft. Senteret planlegges å bli 50 MW og vil være brukerfinansiert. Facebooks senter i Luleå er i dag 70 MW til sammenligning, slik at 50 MW er rimelig stort, men langt unna størrelsen som opprinnelig var planlagt av Kolos. 9. april 2018 kunngjøres det et nytt selskap som skal kartlegge egnede tomter for datalagring, Arctic Renewables AS, bak selskapet står Nordkraft, Ballangen Energi og Narvikgården. Hovedmålsettingen er å skaffe ny aktivitet til regionen og ikke nødvendigvis tjene noe vesentlig på tomtene. Universitetet i Tromsø Campus Narvik ser store muligheter for å etableringer som rundt et nytt datasenter i Ballangen. Erfaringer fra Luleå viser at det vil komme mange relaterte teknologi etableringer ved datasentre og gi mange høyteknologiarbeidsplasser. Også innenfor forskning og utvikling innen informatikk vil en etablering bety mye. Det har også vært fremsatt muligheter for å skape en utdanning som går imot direkte drift av datasentre. Dan snakker man om teknikere med bakgrunn innen elektro, elektronikk og ventilasjon som er viktig for driften av datasentre.

Ble målsetningene for ByR Fase II oppnådd i Ofoten? Byregionprogrammets hovedformål er: «Å komme fram til og sette i gang tiltak innenfor et tema med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen.»

Det som kanskje er noe spesielt for ByR i Ofoten er at ByR både leverer på planleggingssiden med at det utarbeides en ny Strategisk næringsplan og at man har igangsatt datainnsamling til en Marin kartlegging. Begge planene vil gjøre beslutninger rundt utvikling mer faktaorientert og vil være basert på tidligere kjente prosesser. Samtidig med de rent planmessige oppgavene har man også gått direkte inn på tiltakssiden i et forsøk på å skape arbeidsplasser. Mangel på arbeidsplasser er noe vi har visst om lenge før samfunnsanalysen i Fase I kom. Grunnene til befolkningsnedgang er primært drevet av tapet av arbeidsplasser. Mange industribedrifter har måttet legge ned i de siste 25 år i tillegg til at større offentlige organisasjoner som Forsvaret og Telenor har redusert sin aktivitet. Investeringen fra HIVE i tillegg til randsoneaktiviteter vi skape arbeidsplasser innen 2023.

Samfunnsanalysen pekte på at man måtte utvikle regionens fortrinn innen kompetanse ved at næringsliv og offentlig forvaltning får større kontakt med Høyskolen i Narvik. Under prosjektperioden har HiN blitt fusjonert med UiT. Vi kan si at man er underveis med å nå dette målet, mye fordi at UiT har helt andre ressurser å spille på enn høyskolen hadde tidligere. Videre må man regne med at denne prosessen vil måtte ta lengere tid, og kanskje noe man må jobbe med kontinuerlig i årene fremover. Vi har inngått en formell rammeavtale med UiT og vil fylle denne ut med underavtaler som dreier seg inn mer imot spesielle sektorer eller saker.

Styrking av regionale arenaer og overordnede samarbeidsprosjekter var en av målsetningene. Vi kan si at ByR har styrket regionrådet som en utviklingsaktør ved å tilføre ressurser og kompetanse innen utvikling. Prosjektet har også «smurt tannhjulene» i det regionale samarbeidet og fått dette til å virke bedre og gi en bedre regional integrering. Det bør nevnes at endringene i kommunestruktur ikke har kommet av seg selv, men som et resultat av stadig bedre samarbeid og tillit mellom partene. At regionrådet har vært involvert og drevet frem prosjekter på egen hånd har styrket rådet som arena for utvikling. Det har vært mange fruktbare diskusjoner og utveksling av idéer og en arena som har skapt et eget narrativ for en felleskapstanke angående utvikling av samfunn og næring.

Konklusjon Tiltak og forventede resultater ved prosjektslutt. ByR har levert ganske nært opp til de målsetninger som var skissert i søknaden. Imidlertid er ikke alle prosesser er avsluttet. Det er levert ny næringsplan gjennom prosjektet som er koordinert med naboregionen, videre er det i gang en prosess for å slå sammen regionrådene, noe som kanskje forteller mer enn noe annet at prosessen som har vært ført har vært reell og riktige. Marin kartlegging er i gang, mye har også skjedd på stedsutvikling, men vi har ikke fått til den fellesskapstanken vi hadde planlagt i utgangspunktet. Angående nye arbeidsplasser er vi ennå ikke i havn, men vi oppnådde mye på kort tid ved å gå direkte inn i materien. Det bør legges til at den enorme oppmerksomheten ikke er direkte bortkastet da det har skapt en positiv følelse av at det er mulig og å få til store ting i periferien av Norge. Prosessen er heller ikke her avsluttet.

Økonomi I etterpåklokskapens navn ser vi at budsjettet var lite tilpasset det relativt kompliserte byregionsprogrammet i Ofoten. Dette fordi ByR Ofoten var 5 delprosjekter der 2-3 var ganske omfattende. I tillegg hadde man hovedprosjektet imot Sør Troms. 1-2 av disse prosjektene genererte langt mer egeninnsats i form av timer enn man hadde forutsett ved søketidspunkt. Dette mye fordi prosjektene også fikk en positiv egendynamikk.

Det er svært mye arbeid som kunne vært rapportert fra spesielt Ballangen kommune med tilrettelegging av tomteforholdene til Kolos/HIVE etableringen, samt arbeid i sentraladministrasjonen. Rådmannen i Ballangen anslår at det er brukt 1,5 årsverk over 18 måneder til spesielt denne jobben. Denne egeninnsatsen er ikke tatt med i regnskapet. Likeledes er det meste av reiseutgiftene ikke tatt med i prosjektregnskapet. Dette er reiser i forbindelse med spesielt møter i regionrådet der man har drøftet hovedsakelig saker som er en del av ByR. Kostnadsplan som ble sendt KMD høsten 2015

ByR fase II Narvikregionen Kostnader 2015 2016 2017 totalt Nettverkssamlingene 50 000 50 000 50 000 150 000 Prosjektledelse internt 300 000 400 000 400 000 1 100 000 Prosjektledelse eksternt 230 000 450 000 420 000 1 100 000 Konsulent-prosessarbeid 230 000 210 000 320 000 760 000 Kunnskapsinnhenting 350 000 350 000 350 000 1 050 000 Møte-og reisekostnader 100 000 210 000 150 000 460 000 Workshop 50 000 220 000 150 000 420 000 Nettverksbygging 250 000 400 000 200 000 850 000 Diverse 80 000 120 000 100 000 300 000 Totalt 1 640 000 2 410 000 2 140 000 6 190 000

Finansiering

5 kommuners bidrag 50 000 100 000 100 000 250 000 Prosjektansvar Ofoten regionråd 20 000 20 000 20 000 60 000 Nettverkssamlinger 50 000 50 000 50 000 150 000 Eika bankene 100 000 100 000 100 000 300 000 Nordland fylkeskommune 200 000 200 000 400 000 Regionalt næringsfond 100 000 100 000 200 000 Connect Nord Norge 150 000 250 000 250 000 650 000 Interreg prosjekt BAN 50 000 100 000 100 000 250 000 Connect Nord Norge Akselerator 250 000 500 000 500 000 1 250 000 Tilskudd KMD 50% 670 000 990 000 1 020 000 2 680 000 1 640 000 2 410 000 2 140 000 6 190 000

Justert kostnadsplan sendt inn 06.04.2017

ByR fase II Narvikregionen Kostnader 2015 2016 2017 totalt Nettverkssamlingene 50 000 50 000 50 000 150 000 Prosjektledelse internt 300 000 400 000 400 000 1 100 000 Prosjektledelse eksternt 230 000 450 000 420 000 1 100 000 Konsulent-prosessarbeid 230 000 210 000 320 000 760 000 Kunnskapsinnhenting 350 000 350 000 280 000 980 000 Møte-og reisekostnader 100 000 210 000 150 000 460 000 Workshop 50 000 220 000 150 000 420 000 Nettverksbygging 250 000 400 000 200 000 850 000 Diverse 80 000 120 000 100 000 300 000 Totalt 1 640 000 2 410 000 2 070 000 6 120 000

Finansiering

5 kommuners bidrag 50 000 100 000 100 000 250 000 Prosjektansvar Ofoten regionråd 20 000 20 000 20 000 60 000 Nettverkssamlinger 50 000 50 000 50 000 150 000 Eika bankene 100 000 100 000 100 000 300 000 Nordland fylkeskommune 200 000 200 000 400 000 Regionalt næringsfond 100 000 100 000 200 000 Connect Nord Norge 150 000 250 000 250 000 650 000 Interreg prosjekt BAN 50 000 100 000 100 000 250 000 Connect Nord Norge Akselerator 250 000 500 000 500 000 1 250 000 Tilskudd KMD 43% 670 000 990 000 950 000 2 610 000 1 640 000 2 410 000 2 070 000 6 120 000

Regnskap Regnskapet ble revidert av BDO 30. august 2018. De totale kostnader for prosjektet er beregnet til 6.538.404,-. Det må nevnes at en god del egeninnsats eller ubetalte timer er ikke tatt med i det reviderte regnskapet. Tidligere nevnt Ballangen kommunes tidsbruk ved Kolos etableringen som ikke er tatt med. I tillegg mye ubetalte timer i prosjekt IV og V . Grunnen til dette er at prosjekt V virkelig tok av med stor internasjonal interesse.

Regnskap ByR Budsjett 2015 Regnskap 2015 Differanse Notater Budsjett 2016 Regnskap 2016 Notater Budsjett 2017 regnskap 2017 Notater Kostnader/budsjett Nettverkssamlingene 50 000 13 016 50 000 39 605 50 000 252 923 Prosjektledelse internt 300 000 298 575 400 000 400 000 400 000 394 605 Prosjektledelse eksternt 230 000 25 924 450 000 418 347 420 000 424 187 konsulent- prosessarbeid 230 000 311 053 210 000 257 840 320 000 382 050 Kunnskapsinnhenting 350 000 124 183 350 000 322 700 280 000 180625 Møte- og reisekostnader 100 000 38 467 210 000 223 575 150 000 224 106 Workshop 50 000 192 415 220 000 287 600 150 000 203 775 Nettverksbygging 250 000 364 000 400 000 444 007 200 000 103 675 Diverse 80 000 303 600 120 000 120 000 100 000 187 550 Totalt 1 640 000 1 671 234 2 410 000 2 513 674 990651 egeninnsats fra prosjekt IV 2og 070 V ikke 000 fordelt 2 353 496 1741230 i egeninnsats fra IV og V ikke fordelt.

Finansiering

5 kommuners bidrag (timer) 50 000 100 000 100 000 Prosjektansvar OR 20 000 20 000 20 000 Nettverkssamlingene 50 000 50 000 50 000 Eika bankene 100 000 100 000 100 000 Nordland Fylkeskommune 200 000 200 000 Regionalt næringsfond 100 000 100 000 Connect Nord Norge 150 000 250 000 250 000 Interreg prosjekt BAN 50 000 100 000 100 000 Connect Aksellerator 250 000 500 000 500 000 Tilskudd KMD 670 000 990 000 950 000 1 640 000 2 410 000 2 070 000 6 538 404 Totale omkostninger for prosjektperioden

Egeninnsats internt: 550 pr/time

Egeninnsats timer 2015 2016 2017 303600 tidsbruk minus prosjekt IV og V 592 900 tidsbruk prosjekter minus IV og V 1 014 200 tidsbruk prosjekter minus IV og V 333625 kostnad IV 107 200 utbetales for prosjektet 685 577 158400 utbetales for prosjektet 1 361 730 Kostnad IV 2017 163200 utbetales for prosjektet 2017 51125 kostnad V 19734 utbetales for prosjektet 1 169 875 237600 utbetales for prosjektet 787 500 Kostnad V 2017 244800 utbetales for prosjektet i 2017

2015 2016 2017 Sum regnskap ført i NK 448 256 1 868 129 1 376 822 3 693 207 Egeninnsats prosjekter ikke tatt med det 1 som 910 gjort700 internt i IV og V 1 910 700

Differanse prosjekt IV 226 425 527 177 1 198 530 1 952 132 Differanse prosjekt V 31 391 932 275 542 700 1 506 366 Total: 9 062 405

Regnskap 2015 Tjeneste Sted Stedsart Bilagstekst År Periode Mva kode Beløp 29050 67003 Fra lønn, Periode 101 2015 10 153 2 857,41 29050 67003 @Fra lønn, Periode 101 2015 10 0 228,59 29050 67003 @Fra lønn, Periode 101 2015 10 0 -228,59 29050 67003 Fra lønn, Periode 101 2015 10 0 3 361,80 29050 67003 Fra lønn, Periode 101 2015 10 153 2 797,22 29050 67003 @Fra lønn, Periode 101 2015 10 0 223,78 29050 67003 @Fra lønn, Periode 101 2015 10 0 -223,78 29050 67003 Ref. bilag 240947/2 2015 12 151 4 000,00 29050 67003 @Ref. bilag 240947/2 2015 12 0 1 000,00 29050 67003 @Ref. bilag 240947/2 2015 12 0 -1 000,00 13 016,43

29050 67003 Int konsulentarb Byregionpr 2015 12 150 298 575,00 timer i sekretariat ByR

298 575,00

29050 67005 @SEA ECO 2015 9 0 6 004,90 29050 67005 @SEA ECO 2015 9 0 -6 004,90 29050 67005 SEA ECO 2015 12 150 1 904,50 29050 67005 SEA ECO 2015 2 015 151 24 019,60 25 924,10

311 053,00 311053

29050 67005 Int konsulentarb Marin kartl 2015 12,00 150 26 325,00 Nye arbeidsplasser HL prosjektledelse 47 458,00 29050 67005 Int konsulentarbeid Str næring 2015 12,00 150 50 400,00 124 183,00 29050 67003 TERRASSEN CAFE OG CATERING 2015 5 153 6 712,96 29050 67003 @TERRASSEN CAFE OG CATERING 2015 5 0 537,04 29050 67003 @TERRASSEN CAFE OG CATERING 2015 5 0 -537,04 29050 67003 EVENES HOTELL 2015 9 150 6 793,44 29050 67003 AGENDA AS 2015 8 150 1 250,00 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2015 11 150 20 121,00 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2015 11 150 1 090,00 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2015 11 150 2 500,00 38 467,40

29050 67003 BENNETT REKLAMEBYRÅ AS 2015 12 150 47 568,00 29050 67003 ABLEMAGIC 2015 12 150 48 639,35 96 207,35 192 414,70 Tidligfasekapital Q4 2015 364 000,00 Timer egeninnsats HL prosjekter Q4 2015 levert 08.01.16

Direkte kostnader

Tidsbruk

303 600,00 Egeninnsats fra regionen

Bunke Bilag Konto (art)Ansvar Tjeneste Sted Stedsart Bilagstekst År Periode Mva kode Beløp

222888 2 11207 670 29050 67003 COMFORT HOTEL RUNWAY 2016 2 150 3638 hotell 2076 GKH reiseregning 5107 GKH reiseregning 6600 Timer 12x550 8984,45 Reiseregning Hanne Winther 6600 Timer 12x550 6600 Timer Elisabeth 0 Timer Sigbjørn(dekket av lønn) 39605

602065 4 12700 670 29050 67003 Internt prosjektarbeid 2016 12 150 400 000 Delt mellom strategisk næringsplan og prosjektkoordinering (estimat) totalt 722700

227933 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 5 151 85760 227933 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 5 0 21440 227933 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 5 0 -21440 227934 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 5 151 15787,2 227934 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 5 0 3946,8 227934 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 5 0 -3946,8 232089 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 6 151 54512 232089 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 6 0 13628 232089 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 6 0 -13628 232090 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 6 151 41968,8 232090 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 6 0 10492,2 232090 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 6 0 -10492,2 235321 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 8 151 72208 235321 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 8 0 18052 235321 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 8 0 -18052 235322 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 8 151 48724 235322 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 8 0 12181 235322 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 8 0 -12181 244071 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2016 12 151 99387,2 244071 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 12 0 24846,8 244071 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2016 12 0 -24846,8 418 347

244146 2 12700 670 29050 67003 FUTURUM AS 2016 12 151 43 800,00 244146 2 14290 670 29050 67003 @FUTURUM AS 2016 12 0 10 950,00 244146 2 17290 670 29050 67003 @FUTURUM AS 2016 12 0 -10 950,00 244642 2 12700 670 29050 67003 VINN NARVIK 2016 12 151 14 040,00 244642 2 14290 670 29050 67003 @VINN NARVIK 2016 12 0 3 510,00 244642 2 17290 670 29050 67003 @VINN NARVIK 2016 12 0 -3 510,00 200 000,00 Prosjekt IV og V 257 840,00

Strategisk næringsplan arbeid i sekretariatet 322 700 Estimat fordeling av lønnsutgifter sekretariat

224821 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2016 3 150 294,00 226287 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2016 4 150 1 040,00 226295 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2016 4 150 360,00 236875 2 11501 670 29050 67003 HARSTAD KOMMUNE 2016 9 150 1737 228875 2 11151 670 29050 67003 RICA HOTEL HARSTAD 2016 5 150 12 459,50 228875 3 11207 670 29050 67003 RICA HOTEL HARSTAD 2016 5 151 12 902,00 228875 3 14290 670 29050 67003 @RICA HOTEL HARSTAD 2016 5 0 3 225,50 228875 3 17290 670 29050 67003 @RICA HOTEL HARSTAD 2016 5 0 -3 225,50 229224 2 11200 670 29050 67003 TROMS FYLKESKOMMUNE 2016 5 150 3 000,00 236875 2 11501 670 29050 67003 HARSTAD KOMMUNE 2016 9 150 1 737,00 244021 2 11151 670 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2016 12 150 22 585,00 244021 3 11900 670 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2016 12 150 3 960,00 245139 2 12700 670 29050 67003 HARSTAD KOMMUNE 2016 12 151 3 500,00 245139 2 14290 670 29050 67003 @HARSTAD KOMMUNE 2016 12 0 875,00 245139 2 17290 670 29050 67003 @HARSTAD KOMMUNE 2016 12 0 -875,00 63 575 160 000 Egeninnsats møter 223 575 120427 1 12700 670 29050 67003 Bilag 220712 201612:201612 2016 12 0 87 600 Åsunn Lyngedal innleid i en periode 200 000 Egeninnsats timer Strategisk næringsplan + fellesmøte med Sør Troms 287 600

236874 2 11501 670 29050 67003 DYRØYSEMINARSENTERET 2016 9 150 1800 236874 3 11502 670 29050 67003 DYRØYSEMINARSENTERET 2016 9 150 1800 592900 tot egeninnsats 236876 2 11502 670 29050 67003 DYRØYSEMINARSENTERET 2016 9 150 1800 160000 fordelt møte og reisekostnader 236876 3 11501 670 29050 67003 DYRØYSEMINARSENTERET 2016 9 150 1800 200000 workshop 241234 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2016 11 150 360,00 232900 nettverksbygging 241880 2 11001 670 29050 67003 FRYDENLUND KONTORSPAR 2016 11 151 547,20 592900 kontroll 241880 2 14290 670 29050 67003 @FRYDENLUND KONTORSPAR 2016 11 0 136,80 241880 2 17290 670 29050 67003 @FRYDENLUND KONTORSPAR 2016 11 0 -136,80 244051 2 11403 670 29050 67003 DIVERSE LEVERANDØRER 2016 12 150 1 500,00 244052 2 11403 670 29050 67003 DIVERSE LEVERANDØRER 2016 12 150 1 500,00 200 000 Prosjekt IV og V 211 107 232 900 egeninnsats møter 444 007

120000 Direkte kostnader 2 513 674,35

Ikke betalte timer/egeninnsats 932275 Kostnad trukket fra 237600 som ble utbetalt fra OR til prosjektet se revidert sluttregnskap Ikke betalte timer/egeninnsats 578376 Kostnad trukket fra 107600 utbetalt fra OR 1510651 Noe av prosjekt IV og V egeninnsats fordeles mellom postene. 200000 nettverksbygging 200000 konsulent og prosessarbeid 120000 diverse 520000 990651 Prosjekt IV og V ikke fordelt Regnskap 2017 Bunke Bilag Konto (art) Ansvar Tjeneste Sted Stedsart Bilagstekst År PeriodeMva kode Beløp Nettverkssamlingene

5973 Lars N Andersen ByR samling Ålesund 5. stk 27500 ByR samling 5. stk 33000 ByR samling 5. stk 35750 Haugesund Byreg.samling 5 stk 27500 Haugesund Byreg.samling 5 stk 33000 Haugesund Byreg.samling 5 stk 35750 54450 egeninnsats i timer 252 923

Prosjektledelse internt 500001 1425 10500 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 11 2017 1 0 4033,75 500001 1428 11700 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 11 2017 1 150 48 500001 1749 10990 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 11 (A) 2017 1 0 205,72 500013 1291 10500 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 91 2017 9 0 144 500013 1293 11600 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 91 2017 9 0 1129 500013 1605 10990 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 91 (A) 2017 9 0 7,34 500016 1556 11207 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 121 2017 12 153 2868,18 500016 1556 14290 670 29050 67003 @Fra lønn, Periode 121 2017 12 0 286,82 500016 1556 17290 670 29050 67003 @Fra lønn, Periode 121 2017 12 0 -286,82 500016 1559 11600 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 121 2017 12 0 733 500016 1561 11700 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 121 2017 12 153 3960,91 500016 1561 14290 670 29050 67003 @Fra lønn, Periode 121 2017 12 0 396,09 500016 1561 17290 670 29050 67003 @Fra lønn, Periode 121 2017 12 0 -396,09 500017 852 10500 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 122 2017 12 0 314,6 500017 854 11600 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 122 2017 12 0 773,5 500017 1067 10990 670 29050 67003 Fra lønn, Periode 122 (A) 2017 12 0 16,05 602110 10 11709 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 150 567 602110 11 11151 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 150 720 602110 12 11600 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 0 366,5 602110 13 11600 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 0 102,5 602110 14 10500 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 0 264 602110 15 11207 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 150 3380 602110 16 11700 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 153 263,64 602110 16 14290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 26,36 602110 16 17290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 -26,36 602110 17 11700 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 153 113,64 602110 17 14290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 11,36 602110 17 17290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 -11,36 602110 18 11700 670 29050 67003 Korr anordn jan 18 2017 12 153 143,64 602110 18 14290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 14,36 602110 18 17290 670 29050 67003 @Korr anordn jan 18 2017 12 0 -14,36 54450 egeninnsats i timer Timeforbruk P 67003 2017 12 150 320000 394605

Prosjektledelse eksternt 120260 1 12700 670 29050 67003 Bilag 220712 201612:201612 2017 1 0 -87600 140001 1291 10990 670 29050 67003 Anordning varlønn jan 17 2017 1 0 -204 140002 4727 10500 670 29050 67003 Anordning varlønn jan 17 2017 1 0 -4000 140002 5154 11700 670 29050 67003 Anordning varlønn jan 17 2017 1 0 -48 227014 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2017 4 151 301466,4 227014 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2017 4 0 227014 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2017 4 0 -75366,6 241560 2 12700 670 29050 67003 BUSINESSIZER AS 2017 11 151 115489,6 241560 2 14290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2017 11 0 28872,4 241560 2 17290 670 29050 67003 @BUSINESSIZER AS 2017 11 0 -28872,4 54450 egeninnsats i timer Timeforbruk P 67003 2017 12 120000 424187,4 konsulent- prosessarbeid 220712 2 12700 670 29050 67003 FUTURUM AS 2017 1 151 87600 220712 2 14290 670 29050 67003 @FUTURUM AS 2017 1 0 21900 220712 2 17290 670 29050 67003 @FUTURUM AS 2017 1 0 -21900 54450 egeninnsats i timer Timeforbruk P 67003 2017 12 240000 382050

Kunnskapsinnhenting

54450 Timeforbruk P 67003 126175 180625

Møte- og reisekostnader 17 383,56 Hanne Winther SNPO Reise/ bil 5973 Lars N Andersen 6600 timer LNA 100125 222,5 timer Elisabeth S, SNPO og hovedprosjekt med Sør Troms (samarbeid). 222621 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2017 2 150 1605 224135 2 11151 670 29050 67003 AGENDA AS 2017 3 150 1200 229537 2 11900 670 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2017 5 150 3000 229537 3 11151 670 29050 67003 SCANDIC NARVIK 2017 5 150 2085 54450 egeninnsats i timer 31684 vedlegg reiseregninger 224 105,56

Workshop Orientering dialog med8 stykk banker fra banker 8800 Strategisk næringsplan35 stk 125125 SNPO 2 stk 2200 Blå kompetanseklynge4 stk SNPO 13200 54450 egeninnsats i timer 203775

Nettverksbygging egeninnsats møter Møte med FUNN 3 stk 3300 egeninnsats møter Samarbeidsmøte 2 stk 1650 egeninnsats møter SamarbeidsrelasjonerEvenes STOR region5 stk 6875 egeninnsats møter Rådmenn Tjeld-Eve, 2samarbeid stk i regionråd. 2200 egeninnsats møter Narvikregionen 20203 stk 6600 egeninnsats møter SNPO 10 stk 16500 egeninnsats møter By og regionsenterpolitikk8 stk 8800 egeninnsats møter Møte med Futurum 3 stk 3300 54450 egeninnsats i timer 103675

Diverse Lansering Kolos 40 stk 132000 Datalagringssenteret2 stk 1100 54450 egeninnsats i timer 187550

Kostnader 2017 2 353 496

Ikke betalte timer/egeninnsats 542700 Kostnad trukket fra 244800 som var avtalt støtte i 2017 Ikke betalte timer/egeninnsats 1198530 Kostnad trukket fra 163200 som var avtalt støtte i 2017 1741230 Overstående egeninnsats er fra prosjekt IV og V

egeninnsats timer regionrådet se vedlegg Fordelt noe direkte til bud.post annet fordelt jevnt, se vedlegget udefinert egeninnsats 490050 flat fordeling. definert inn i poster 524150 Timeforbruk P 67003 totalt 2017 12 150 806175 Timeforbruket fordeler seg slik mellom postene. Estimat. 320000 prosjektledelse intern 120000 prosjektledelse eksternt 240000 konsulent/prosess 126175 kunnskapsinnhenting 806175 tot