DOCSLIB.ORG

Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit Market Statistics OGES OISIEE SAISIKK II

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit Market Statistics �O�GES O��ISIE��E S�A�IS�IKK �II r ffll ttt r I II oways Oicia Saisics seies I a II I rt Nr. 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway — 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease — 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education — 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics — 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer norvggiens — 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics — 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics — 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics — 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II — 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics — 353 Syketrygden 1958 Health insurance II rt 60 Nr. 1 økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey — 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics — 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances , — 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics — 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roun,clwood cut — 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables' — 7 Telegrafverket 1958-59 Tglggraphes et td6phones de l'Etat — 8 Forsikringsselskaper 1958 Societe;s d'assurances — 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry — 10 Norges postverk 1959 Statistigue postale — 11 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1952-1954 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 12 Meieribruket i Noreg 1958 Norway's dairy industry — 13 Norges handel 1958 I Foreign trade of Norway I — 14 Ulykkestrygden for sjømenn 1954-1956 Ulykkestrygden for fiskere 1M4-1956 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen — 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report — 16 Kriminalstatistikk 1958 Criminal statistics — 17 Norges fiskerier 1958 Fishery statistics of Norway — 18 Skattestatistikk 1956 og 1957 Tax statistics — 19 Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit market statistics OGES OISIEE SAISIKK II KEIMAKESAISIKK 8 Crdt Mrt Sttt 8 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 60 Tidligere utkommet Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aarene 1870, 1871 og 1872 NOS ældre Rækker D. No. 2, 1873, 1874 og 1875 D. No. 2, 1876, 1877 og 1878 NOS ny Række D. No. 2, 1879 ny Række D. No. 2. 1880, 1881, 1882 og 1883 ny Række D. No. 2. Tabeller vedkommende Norges Sparebanker i Aaret 1884 NOS III nr. 3, 1885 III nr. 20, 1886 III nr. 45, 1887 III nr. 65. Sparebanker 1888 NOS III nr. 91, 1889 III nr. 111, 1890 III nr. 136, 1891 III nr. 156, 1892 III nr. 173, 1893 III nr. 193, 1894 III nr. 215, 1895 III nr. 241, 1896 III nr. 265, 1897 III nr. 293, 1898 III nr. 322, 1899 III nr. 344, 1900 IV nr. 13. 1901 IV nr. 43, 1902 IV nr. 71, 1903 IV nr. 93, 1904 IV nr. 122. 1905 V nr. '18, 1906 V nr. 44, 1907 V nr. 68, 1908 V nr. 94, 1909 V nr. 118. Norges Sparebanker 1910 NOS V nr. 153. 1911 V nr. 176, 1912 V nr. 219, 1913 V nr. 25, 1914 VI nr. 58. 1915 VI nr. 91, 1916 VI nr. 118, 1917 VI nr. 147. 1918 VI nr. 164, 1919 VII nr. 6, 1920 VII nr. 35, 1921 VII nr. 67, 1922 VII nr. 109, 1923 VII nr. 149, 1924 VII nr. 184, 1925 VIII nr. 5, 1926 VIII nr. 41, 1927 VIII nr. 82, 1928 VIII nr. 109, 1929 VIII nr. 143, 1930 VIII nr. 170. For 1931 se Statistiske Meddelelser 1932. Private aktiebanker 1900 NOS IV nr. 23, 1901 IV nr. 47, 1902 IV nr. 67, 1903 IV nr. 100, 1904 IV nr. 121, 1905 V nr. 14, 1906 V nr. 43, 1907 V nr. 67, 1908 V nr. 95, 1909 V nr. 129, 1910 V nr. 156, 1911 V nr. 193, 1912 og 1913 VI nr. 32, 1914 VI nr. 62, 1915 VI nr. 86, 1916 VI nr. 116, 1917 VI nr. 140. 1918 VI nr. 161, 1919 VI nr. 194, 1920 VII nr. 28, 1921 VII nr. 57. 1922 VII nr. 99, 1923 VII nr. 147, 1924 VII nr. 185, 1925, Statistiske Meddelelser 1926, 1926 VIII nr. 45, 1927 VIII nr. 76, 1928 VIII nr. 106, 1929 VIII nr. 132, 1930 VIII nr. 156, 1931, Statistiske Meddelelser 1932. Norges private aktiebanker og sparebanker 1932 NOS IX nr. 14, 1933 IX nr. 41 1934 IX nr. 66, 1935 IX nr. 93. Norges private aksjebanker og sparebanker 1936 NOS IX nr. 120, 1937 IX nr. 145, 1938 IX nr. 174, 1939 X nr. 5, 1940 X nr. 27, 1941 X nr. 47, 1942 X nr. 106, 1943 X nr. 109, 1944 X nr. 113, 1945 X nr. 126, 1946 X nr. 156, 1947 og 1948 XI nr. 18, 1949 XI nr. 51, 1950 og 1951 XI nr. 122, 1952 XI nr. 161. Bankstatistikk 1953 NOS XI nr. 208, 1954 XI nr. 241. Kredittmarkedstatistikk 1955 NOS XI nr. 281, 1956 NOS XI nr. 321, 1957 NOS XI nr. 348. Forord Kredittmarkedstatistikk 1958 følger stort sett samme opplegg som tidligere. 1 bilag 1 er det gitt en oversikt over de hovedprinsipper statistikken bygger på, og de definisjoner som er brukt. En viser ellers til oversiktsavsnittet i publika- -jonen for 1955. Av nytt materiale som er tatt med i publikasjonen, kan en nevne en statistikk over de kommunale pensjonskasser og pensjonsfond. Disse pensjonsinnretningene var tidligere en del av Andre norske sektorer, men går nå inn som en undergruppe i Sosiale trygder. Et par nye tabeller viser bankinnskott over 100 000 kr. i for- retnings- og sparebanker fordelt etter innskyternes næring. Endelig er oversikten over landets fordringer og gjeld overfor utlandet gjort mer detaljert enn tidligere. I oversiktsavsnittet er det gitt en del opplysninger av metodisk art. En mer analysemessig oversikt over hovedtrekkene i utviklingen ph penge- og kreditt- markedet er gitt i Økonomisk utsyn over året 1958 (NOS XI. 322). Enkelte av de tilbakegående tall i sektorbalansene er korrigert siden forrige publikasjon. Tall som betraktes som foreløpige og som senere kan bli rettet, er merket med en stjerne. Aktuelle måneds- og kvartalstall som er fullt jamforbare med tilsvarende tall denne publikasjonen, er gitt i tabellavsnitt XIII i Statistisk månedshefte og i Statistisk ukehefte. En viser til disse publikasjoner. Tallmaterialet i denne publi- kasjonen må nødvendigvis bli mindre aktuelt. Dette skyldes dels at årsoppgavene fra enkelte grupper oppgavegivere kommer sent inn, dels at bearbeidingen er relativt arbeidskrevende og dels at trykningen som regel tar lang tid. Da publi- kasjonen gir en systematisk totalbeskrivelse av det samlede penge- og kreditt- marked, vil tallmaterialet likevel være verdifullt for mange analyseformål. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstesekretær Robert v. Hirsch. Førstesekretær E. Knutzen har stått for utarbeidingen av bankstatistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 14. mai 1960. Signy Arctander. Mikael Selsjord. Preface Credit Market Statistics 1958 has been prepared according to the same prin- ciples as previously. A survey of the main principles and definitions on which the statistics are based, is given in appendix 1. Reference should also be made to the survey in the publication for 1955. Some new statistics have been introduced in this publication. Statistics de- scribing the balance sheets of the municipal pension funds have been given as part of the sector Social insurance. In previous publications the municipal pension funds were incorporated in Other Norwegian sectors. Some new tables describing bank deposits above 100 000 kroner in commercial banks and savings banks by industry, may also be mentioned. Finally the statistics of claims and debts toward other countries have been given a more detailed presentation. In the general survey some information of methodological nature has been given. As for an analytical survey of the main trends of the monetary develop- ment, reference should be made to the publication <<Economic Survey 1958» (NOS, XI, 322). Some of the previously published figures in the sectors' balance sheets have been revised since the preceding publication. Figures considered as preliminary, which later on may be corrected, have been marked by an asterisk. Up-to-date monthly and quarterly figures which are fully comparable with those given in this volume, are published in the table section XIII in the Monthly Bulletin of Statistics and in the Weekly Bulletin of Statistics. Reference should be made to these publications. The statistics presented in this volume are neces- sarily far from up-to-date. This is due to the fact that some annuel rcturns are delayed and that the statistical compilation and especially the printing require a long time. However, as the publication gives a systematic description of the money and credit market, the statistics are supposed to be of value for many analytical purposes. This volume has been prepared under the supervision of Mr. Robert v. Hirsch. Mr. E. Knutzen has been responsible for the compilation of the banking statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, May 14, 1960. Signy Aretander. Mikael Selsjord. Innhold o v er sikt Side I. Den finansielle generalbalanse 13 II. De enkelte sektorer 3 A. Offentlig forvaltning 13 B. Finansinstitusjoner 15 C. Andre innenlandske sektorer 17 D. Utlandet 18 I Ii. Obligasjonsmarkedet 18 IV. Aksjemarkedet 19 V. Lånemarkedet 19 Sammendrag på engelsk 20 Tabeller. Den finansielle generalbalanse. 1. Alle sektorer. Finansiell balanse pr. 31. desember 1958 24 2. Alle sektorer. Forskyvninger i den finansielle balanse i 1958 28 A. Offentlig forvaltning. 3. Offentlig forvaltning. Sammendrag av den finansielle balanse etter art og debitor- kreditorgrupper 32 A 1. Statskassen. 4. Statskassen. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 34 A. 2. Offentlige fond. Offentlige fond. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper 36 6. Finansdepartementets fond. Balansen etter art og debitor-kreditorgrupper 37 7. Finansdepartementets fond. Utlån etter låntakergrupper 38 8. Kirke- og undervisningsdepartementets fond. Balansen otter art og debitor-kre- ditorgrupper 38 9.
Load more

Recommended publications
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar April 2021 Møre og Romsdal www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillaten last og vogntoglengde Møre og Romsdal fylke Innleiing Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Møre og Romsdal fylke inneheld opplysningar om kva for bruksklasse som er tillaten på vegen sommar og vinter, tillaten totalvekt og vogntoglengde. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er ein del endringar av vegnummer - -- spesielt på fylkesvegar, men også noko på riksveg. Du finn oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. I veglista er det opna for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan køyre på deler av vegnettet som er tillaten for 24 m tømmervogntog. Kva vegar dette gjeld, står i den nye kolonna «tillaten for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», kor «JA» betyr at vegen også er tillaten å køyre med modulvogntog type 1 og 2 og 24- metersvogntog. Tillaten aksellast og totalvekt i kolonna «Bk/totalvekt» gjeld også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle same sporingskrav som tømmervogntog. Modulvogntog type 1 og 2 som ikkje oppfyller dette krav, og modulvogntog type 3, kan berre køyre på vegar som står i vegliste for modulvogntog. Reglar om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnest i forskrift om bruk av køyretøy § 5-5 nr. 1, 2 3 og 7. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er den generelle bruksklassen som er tillaten på vegen utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysinga.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 55 Type Navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li
    Side 1 av 55 type navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li Almebakken Dal Almedalen Dal Almedalen Li Almelia Li Almelia Li Almelia Rygg Almelirøra Tjern Almelivatnet Skar Almeskaret Skar Almeskaret Jorde Almevåtå Ås Alnøva Li Alpilane Stein Alteret Haug Alterhaugen Haug Ambjørnslihaugen Skar Amtmannsreset Gard Amundsgarden Haug Amundsgardhaugen Seter (sel, støl) Amundsgardsetra Tjern Amundtjønna Bekk Andersbekken Vik i sjø Andersbukta Nes i sjø Apalneset Skar Apalskaret Dal Arsdalen Bekk Arsdalselva Li Aspelia Gard Aspelunden Strand Aspelundrøysa Os Aspelundøyan Gard Aspholen Li Asphollia Haug Aspholåsen Ås Aspholåsen Ås Aspholåsen Li Attaste Løklia Skar Attaste Skaret Ås Audunsheia Tjern Audunstjørnan Haug Aukrahaugen Side 2 av 55 Bakke Aurbakken Holme i sjø Aurikkelholmen Li Aurvegan Li Auspalia Haug Ausphaugen Haug Ausphaugen Bruk (gardsbruk) Bakken Fritidsbolig (hytte,sommerhus) Bakkesetra Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li baklia Ås Baklihammaren Myr Baklimyrane Haug Banehaugen Stup Banhammaren Hylle (hjell) Banken Vik i sjø Barbukta Gard Baret Haug Barnosa Haug Beinhaugen Stup Bekkerhammaren Skole Bekkevoll Myr Bekkholå Gard Berg Gard Berg Gard Berg Rygg Berget Haug Berghaugen Bruk (gardsbruk) Berglund Bruk (gardsbruk) Bergly Bakke Bergsbakken Haug Bergseterhaugen Skar Bergseterskaret Myr Bergsmyra Seter (sel, støl) Bergssetra Seter (sel, støl) Bergssetra Tjern Bergstjønna Elv Bergsvasselva Tjern Bergsvatnet Bruk (gardsbruk) Bergsvik Gard Bergsvika Vik i sjø Bergsvikbukta Side 3 av 55 Bekk Bergsvikgrova Seter (sel,
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Omstilling 2020
    Omstilling 2020 Rapport for prosjektfase 3: «Møre og Romsdal fylkeskommune - omstilling av organisasjonen mot 2020» Vedlegg til sak T-XX/20. Forord Prosjektorganisasjonen for Omstilling 2020 blir no avvikla og vidare oppfølging vil skje i linjeorganisasjonen. Denne rapporten tek utgangspunkt i tidlegare rapport for fase 2, jf. sak T-89/19, og gjer greie for korleis det har vore arbeidd med gjennomføring av administrative og politiske vedtak for dei ulike tiltaksområda i hovudprosjektet. Rapporten omtalar også vidare oppfølging i linjeorganisasjon der tiltaka ikkje er ferdigstilte. Gjennomføringa av prosjektet og oppfølginga av administrative og politiske vedtak har følgt den framdriftsplanen som vart satt ved oppstart. Det har vore nødvendig med nokre mindre justeringar av innretninga for arbeidet med enkelte av tiltaksområda. I all hovudsak har ein nådd dei kortsiktige effektmåla som vart fastsett for prosjektet, jf. sak T-13/19, men mange av tiltaka og effektmåla er slik innretta at gevinstane ikkje kan takast ut før på noko lengre sikt. Ottar Brage Guttelvik Dag Lervik Fylkeskommunedirektør og prosjekteigar prosjektleiar Omstilling 2020 Innhaldoversikt 1. Innleiing – formål og faseinndeling ........................................................................................................................ 4 1.1 Prosjektplan ................................................................................................................................................. 4 2. Målhierarki ............................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Romsdal Museum Yearbook, 1997 Translated from the Norwegian by Christine Spangler
    NORWEGIAN TEXTILE LETTER Vol. V No. 3 May, 1998 Damask Weaving in Romsdal, A Registration By Bjorn Austigard From The Romsdal Museum Yearbook, 1997 Translated from the Norwegian by Christine Spangler Introduction In 1980 I interviewed Johan A. Friisvold (1897-1996), a farmer from Ner-Frisvold in Eidsbygda, about the cultivation of linen on his farm. He explained that each year until about 1930, they grew an eighth acre of linen, which they retted, hackled and sent to Oslo to be spun. Later on in the conversation he 1 2 mentioned that his grandmother, Kari Friisvold (born Hatle) , had taught herself picture weaving, when she was young, and there were eight textiles she had woven. This awoke my interest. Upon closer questioning it turned out he was referring to damask. I photographed some of the textiles there. Later I asked about the loom and found that it was quite special. The question that presented itself was this: Was this the only example in Romsdal or were there others who practiced this art? After awhile I realized that there were others in the immediate area, who had woven on Kari Friisvold' s loom. I contacted Oline Bredeli, a weaving teacher at M0re and Romsdal Home Crafts School in K viltorp. Between the two of us we managed to find six looms of the same type. In 1981-82 Oline and some of her students set up one of the looms at the Romsdal Museum. In the years that followed many weaving specialists from various parts of the country have visited to study this "treasure." I know relatively little about weaving.
    [Show full text]
  • Språktradering I Bolsøy Språktradering Avhandling for Graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) Avhandling for Graden Philosophiae
    2015 Språktradering i Bolsøy En variasjonslingvistisk analyse med vekt Språktradering i Bolsøy på familietilhørighet som sosial variabel Edit Bugge Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) University of Bergen, Norway 2015 • Edit Bugge www.uib.no ISBN: 978-82-308-2617-1 Graphic design: Division of Communication, UiB Print: AIT Oslo AS 6SUnNWUDGHULQJL%ROV¡\ (QYDULDVMRQVOLQJYLVWLVNDQDO\VHPHGYHNW SnIDPLOLHWLOK¡ULJKHWVRPVRVLDOYDULDEHO (GLW%XJJH Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen Dato for innlevering: 18. desember 2014 Disputasdato: 19. juni 2015 2 3 Fagmiljø Hoveddelen av arbeidet med denne avhandlinga har jeg gjort mens jeg har vært stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, mellom september 2008 og august 2013. Av de fem lønna åra som stipendiat har et halvt år vært avsatt til gjennomføring av opplæringsdelen i forskerutdanninga, og to og et halvt år har vært satt av til ph.d.-prosjekt og avhandlingsarbeid. Resten av arbeidstida har vært bundet til anna arbeid ved instituttet. Den avhandlinga som foreligger her er en revisjon av en tidligere versjon. Revisjonen er gjort mens jeg har arbeida ved Høgskolen i Bergen og ved Norskkursa, UiB. Prosjektet er knytta til Forskergruppa i samfunn og språkendring (FORSE). I stipendperioden har jeg også vært knytta til Forskerskolen i språkvitenskap og filologi ved Universitetet i Bergen. Jeg har hatt stor nytte av lokale, nasjonale og internasjonale forskerkurs ved Universitet i Bergen og ved Københavns Universitet. I tillegg har jeg hatt nytte av tilbakemeldinger på nasjonale og internasjonale konferanser. 4 5 Forord De romsdalingene som jeg har reist rundt og gjort opptak med i arbeidet med denne avhandlinga, er anonymisert i tråd med regelverket fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
    [Show full text]
  • Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995
    kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N.
    [Show full text]
  • BIOLOGISK MANGFOLD MOLDE Molde Kommune
    John Bjarne Jordal og Geir Gaarder BIOLOGISKMANGFOLD MOLDE Del 2 Flora og fauna Molde kommune Forfatternes adresser: John Bjarne Jordal 6610 øksendal tlf. 71 69 54 45 Geir Gaarder Miljtdaglig Utredning ans Postboks 66 6630 Tingvoll tlf. 71 53 17 50 Rapporten kan bestilles fra: Molde kommune v/Knut Sørgaard Rådhuset 6400 Molde tlf. 71 21 92 00 John Bjarne Jordal og Geir Gaarder, 1995: Biologisk mangfold i Molde. Del 2. Flora og fauna. Molde kommune. Se også: Del 1 Hovedrapport. Forsidefoto: Bldluer er en av Moldes vel 2150 kjente arter, og en av dem vi kan ha mye glede av. Selv om vi pr. i dag ikke vet å bruke mange av de andre artene til noe, er det likevel mange grunner til å bevare dem. Foto: Arne Strømme. FORORD Denne rapporten er et biprodukt av prosjektet Biologisk mangfold i Molde, fmansiert av Miljøverndepartementet i 1994. Den inneholder innsamlete og systematiserte grunnlagsdata for artsmangfoldet. Metodikk ved innsamling, beskrivelse av naturtyper mm. er plassert i hovedrapporten. Vi har ikke bare laget en enkel liste med arter fordelt på de respektive hovedgrupper, men også utarbeidet egne oversikter over truete arter, signalarter på verdifulle naturtyper, arter med nordgrense i Mo/de, og arter med kystutbredelse som er kjent fra Molde. Vi har lagt vekt på å få med norske navn der disse finnes. Til tross for alle mangler er dette et forsøk på å samle det som er kjent om Moldes flora og fauna. Det er vårt håp at rapporten blir brukt som en kilde til kunnskap og naturopplevelse av flest mulig.
    [Show full text]
  • UTFYLLENDE BESKRIVELSE Revisjon 3
    UTFYLLENDE BESKRIVELSE Revisjon 3 29. Juni 2019 Stor samfunnsøkonomisk gevinst med Romsdalsaksen Oversjøisk løsning er langt å foretrekke på grunn av: Miljø – Uten kunstige høydeforskjeller Trafikksikkerhet – Møtefri vei og uten katastrofepotensial ved bilbranner Myke trafikanter – Gang og sykkelvei over hele Romsdalsfjorden Kjøreopplevelse – Gjennom en av verdens flotteste natur Turistnæring – Panoramaveien med kulturperle Verftsnæring – skaper ny nisje med eksportmuligheter Drifts og vedlikeholdskostnader – Langt rimeligere enn med tunneller Størstedelen av befolkningen foretrekker oversjøisk løsning Bo-arbeidsmarkedsregionene er likeverdige for ytre og indre trase Indre trasê er snarveien mellom E39 og Eksportvegen E136 Figur 1: Rød ytre trase er Møreaksen, Blå indre trase er Romsdalsaksen Romsdalsaksen As • Kaibakken 11 • N-6390 VESTNES• Tlf: +47 9585 1964 • Org.nr: 918681426 www.romsdalsaksen.no Side 2 av 21 Innhold 1. Bakgrunn ........................................................................................................................................... 3 2. Strekning ........................................................................................................................................... 4 3. Kostnader RA .................................................................................................................................... 5 4. 3-felt vs 4-felt.................................................................................................................................... 7
    [Show full text]
  • Vik Peder (1925–1966)
    Forkorting. R. B. Romsdals Budstikke - R. U. Romsdal Ung- domssamlag - U. R. Unge Romsdal - NJLS. Norsk Tids- skrift for Jordskifte og Landmåling. Soga åt Nesjestranda Ungdomslag 1890-1925, i 30-årsskriftet for R. U. 1925, s. 19 ff. «Romsdal» og fylkesnamnet, rundspurnad til tingmenn og tingmannsemne i fylket om dei vil stø det kravet at nemninga Romsdal kjem med i fylkesnamnet. I Romsdalspressa o. a. 25/2 1925. Husflid, foredrag på ei husflidsutstilling i Røvik 1926 Innkal- ling til skiping av eit Romsdal Husflidslag, i romsdalspressa. Laget vart skipa i Molde 6. januar 1928. R. U. set i verk arbeid med å skipa eit Romsdals Portrettgal- leri i gamle Romsdalsheimen. Plan frå 5. desember 1929. Mykje vart samla, men vart ikkje fullgodt berga under Molde-brannen i 1940. Vel Møtt! Helsing til det nye ungdomsbladet Unge Romsdal - U. R. 4. januar 1930. Halvårsprogram i ungdomslaga, fylkes- namnet - alle bladstykke i same nummer av U. R. Romsdalsnamnet, svar til prof. Koht i romsdalsbl. 1931. Ved årsskiftet U.. R. 13/1 1931. Fyikesnamnet, U. R. 14/4 s. å. Melding i U. R. 31/3 1931: Romsdal, navnet og området i lenstid og sagatid, av Didrik Arup Seip og Sverre Steen. (U.R. 31/3-51). Vedtak i folkemøte på Romsdalsmuseet 7. juni 1931 med tale av dosent, då var, professor Sverre Steen, formannen i R. U. o. m. Namnet på det fylke som nå heiter Møre bør få namnet Møre og Romsdal. Romsdal og Fylkesnamnet. Svar til prof. Halvdan Koht i romsdalspressa dat. i mars 1931 og i Gula Tidend s.
    [Show full text]