Kornelius Gustad Har Jobbet Med Vann for Kirkens Nødhjelp. Årets TV-Aksjon Skal Sikre Én Million Menne- Sker Rent Vann

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kornelius Gustad Har Jobbet Med Vann for Kirkens Nødhjelp. Årets TV-Aksjon Skal Sikre Én Million Menne- Sker Rent Vann Kornelius Gustad har jobbet med vann for Kirkens Nødhjelp. Årets TV-aksjon skal sikre én million menne- sker rent vann. Side 6 og 7 påMENIGHETSBLAD FORkirkebakken MOLDE BOLSØY KLEIVE SEKKEN RØVIK OG VEØY NR 3 2014 NY SOGNEPREST KRISTEN TRO Grethe Lystad Hvordan kan Johnsen er ny foreldre formidle sogneprest i Molde en kristen tro til menighet. Hun tar barna sine? Det er over stillingen etter utgangspunket for Harald Sunde. reportasjene på Side 3 side 4 og 15 1 Innhold Perspektiv på livet Ny sogneprest ................................ 3 Tid for tro ......................................... 4 Vann forandrer alt ......................... 6 Smånytt ............................................. 9 Bolsøy, Røvik, Veøy, Kleive og Sekken sokn ............................. 10 Molde domkirke............................. 12 Fakkeltog for forfulgte kristne .. 14 Hjemmet - den viktigste arena for trosopplæring .......................... 15 Kjetil Sigerseth, Avtrykk .............................................. administrasjonsleder i Molde menighet 15 Tett på Reidar Andestad ............. 16 Sammen i tro, PÅ KIRKEBAKKEN håp og kjærlighet Utgis av Molde, Bolsøy, Røvik og Veøy, Sekken og Kleive menigheter Når du hører de tre hovedklokkene I Apostlenes gjerninger kan vi lese om Molde kirkelige fellesråd kime fra domkirketårnet, er du kanskje de første kristne som ble omtalte som Rådhusplassen 1 ikke klar over at hver av dem har et eget Veien (Apg. 22,4 el. 24,14). Dette sa navn og bærer med seg et unikt bud- også Jesus om seg selv. «Jeg er veien, 6413 Molde skap. Om du i tillegg får vite at symbo- sannheten og livet» (Joh. 14,6). Som www.molde.kirken.no lene som er innfelt i klokkene utgjør mennesker står vi sjelden stille. Livet er [email protected] et kors, et anker og et hjerte, skimter bevegelse. Livet er nye erfaringer. Livet du kanskje tre begreper som har vært er endring. Derfor blir også troen en vei. Framsidebilde: sentrale i kirken i alle fall de siste 2000 Mest sannsynlig en lang og kronglete årene. vei, men en vei med retning. En vei til Kornelius Gustad frelse. Foto: Anne Vik Pettersson Tro, håp og kjærlighet beskriver kjernen i vår åndelighet og vårt liv som kristne. • En tro som gir rom for vekst. Redaksjonen Derfor er disse tre enkle, men store, • Et håp som fornyes hver eneste dag. ordene også kjernen i den nye visjo- • Og en kjærlighet med forvandlende Anne Vik Pettersson (redaktør) nen som vi har for arbeidet i domkirka. kraft. Rune Hvidsten Sammen i tro, håp og kjærlighet kan Finn Arild Fjøren beskrive både fortid og nåtid, men Dette er budskapet fra klokketårnet. først og fremst peker visjonen på en vei Hver eneste søndag. Og hver gang E-post redaksjonen fremover. En vei vi ønsker at ingen skal klokkene kimer over Molde by vitner de [email protected] måtte gå alene, men sammen. Sammen om Veien. Veien sammen i tro, håp og med et annet menneske. En god venn. kjærlighet. Produksjon og trykk: En medvandrer. EKH Grafi sk 2 Molde domkirke har fått ny sogneprest. Kapellan Grethe Lystad Johnsen har tatt over stillingen etter Harald Sunde som har gått av med pensjon. Ny sogneprest i Molde domkirke Av Finn Arild Fjøren på oss. Likevel har jeg etter så mange år heten og vil derfor fremdeles ha et stort i samme stilling, kjent behov for å få nye engasjement for det som skjer på den Menighetsbladet har tatt en prat med utfordringer. Sogneprest stillingen tror fronten. Grethe Lystad Johnsen for å høre hvilke jeg vil gi meg det. tanker hun har om stillingen som sog- – Hvilke utfordringer ser du for deg for neprest. – Hva er forskjellen på en kapellan og en menigheten i domkirken fremover. sogneprest? – Kirken generelt har en utfordring – Det er nå ti år siden du og familien fl yttet – Sognepresten har et overordnet an- fordi store deler av det norske folk får til Molde og du begynte som kapellan svar for menighetslivet i domkirken. Det et fj ernere forhold til kirken. Færre blir i domkirken. Hvorfor søkte du stilling i er en lederstilling der jeg blant annet døpt, konfi rmert og færre og færre Molde domkirke? er fast representant i menighetsrådet gifter seg i kirken. Vi har en utfordring i å – Før jeg kom hit var jeg prest i Mo i og får være med å påvirke retningen på gjøre troen aktuell for mennesker i dag. Rana. Jeg ønsket å komme til en større utviklingen i menigheten fremover. En Menneskene må få bli kjent med Jesus, menighet, en menighet som satset på kapellan kan ha ulikt ansvarsområde. I se at han er relevant for livet vårt og arbeid for barn og unge og da var Mol- domkirken har kapellanen i tillegg til å oppleve at det å samles til gudstjeneste de domkirke et fl ott sted å komme til. ha vanlige presteoppgaver, hatt et spe- i menigheten er et sted for påfyll som vi Dessuten er jeg fra Ørsta og jeg ønsket å sielt ansvar for å være prest i barne- og trenger. komme tilbake til Møre. ungdomsarbeidet. – Hvilke drømmer har du for menigheten? – Hva har vært kjekkest å jobbe med i Gjør troen aktuell – Jeg drømmer om at vi i domkirken har domkirken disse årene? – Vi er vant å se deg i arbeidet blant barn et menighetsfellesskap der folk kjenner –Det uten tvil alle menneskene som jeg og unge. Vi du nå gå ut av dette? hverandre på tvers av alder og andre møter og får arbeide sammen med. De –I domkirken har vi en ansvarsfordeling ting som grupperer oss. Alle skal kunne bryr seg om menigheten og de er med i blant prestene. Denne blir gjort ikke kjenne tilhørighet i fellesskapet. Jeg fellesskapet fordi de vil noe. bare ut fra stillingstittel, men også ut fra drømmer om at alle skal oppleve guds- de nådegavene vi har. Jeg går ut av noe tjenesten som noe de bare MÅ være en – Du har vært i domkirkemenigheten i ti av det jeg har vært med på i barnearbei- del av, fordi når de ikke er der, opplever år, men likevel har du søkt og gått inn ny det, men jeg vil fortsette å ha ansvar for de at de går glipp av noe som er viktig en stilling på samme arbeidssted. Hvorfor gudstjenester for små og store, som er for livet og hverdagen. vil du bli sogneprest i Molde? noe av det kjekkeste jeg vet å arbeide – Både jeg og familien trives godt i med. Ellers er jeg jo mor som har barn Molde og har ikke noe behov for å fl ytte i barne- og ungdomsarbeidet i menig- 3 Bordverset hører med når familien Drøpping setter seg til bords. Tid for tro Av Inger Marie Lillevik Hjemme hos Marie og Nils vane, sier Nils Ingar. – Å synge bordvers, studerte jeg menighetspedagogikk i for eksempel, når det blir en rutine er det Bergen. Der kom det så tydelig fram at Ingar Drøpping er kjøkken- ikke så vanskelig å få det til i hverdagen. hvordan foreldre praktiserer tro hjemme har utrolig stor innvirkning på barnas tro. bordet dekt og kveldsma- Og hverdagen til Marie og Nils Ingar er Og at uansett hvor mye trosopplæring ten står klar. Det er tid for å lik hverdagen til ganske mange andre i barna kan få på søndagskole eller i kirka samme fase av livet. Husbygging tar tid. eller hvor det måtte være, så er trosopp- lande etter en lang dag. Likedan ny jobb. Og så er det tilvenning læring først og fremst foreldres ansvar. i ny barnehage for Bjørnar og Anna. Men – Hjemme, det er jo der det aller meste mat og søvn trenger man uansett, og av trosopplæringa skjer. Så da vi skulle Studietiden i Bergen er over for ektepa- når de setter seg til bordet for å spise, bli foreldre var vi opptatt av at vi skulle ret og de har tatt med seg ettåringen synger de bordvers. Om kvelden er det være ærlige overfor barna våre med troa Bjørnar og Anna på tre år og flyttet til prat, sang og kveldsbønn på sengekan- vår, fortsetter hun. Ikke skjule den og Raneset på Skålahalvøya. Men huset i ten. Både Marie og Nils Ingar opplever gjøre det til noe veldig privat. Raneset er egentlig bare en mellomlan- at disse enkle punktene i hverdagen – Vi ville for eksempel være ærlige over- ding, før deres eget hus i Gjeitnesvågen betyr mye for ungene. for barna på at vi ber til Gud, forteller står klart. Nils Ingar. – Fra min egen barndom husker jeg – Noen ganger blir det kveldsmat i at jeg faktisk var litt lei meg da jeg ble Ber for bestemor sofaen foran tven, sier Marie, -Men det så stor at foreldrene mine sluttet å be Og slik har det blitt. Anna på 3,5 er mer er jo veldig kjekt å kunne samles rundt kveldsbønn med meg, sier Marie. enn gjerne med og ber. bordet og spise også. – Jeg ber for bestemor, sier hun. – For Vær ærlig ryggen hennes og foten og for hele Anna får velge bordvers, og bestemmer – Snakket dere om at dere ønsket å ha bestemor. seg raskt for «Å du som metter liten det slik før dere fikk barn? – Anna har bedt for bestemor i mange fugl» på «Emil-melodien». –Ja, det snakket vi faktisk en del om, sier måneder nå, sier Marie. – Og hun har jo – Det er så greit med alt som blir en Marie. – Mens jeg var gravid med Anna ikke blitt frisk. 4 Kos, prat og kveldsbønn på sengekanten når Nils Ingar Drøpping legger barna Bjørnar og Anna. – Noen ganger kan man dø også, skyter – Da prøver vi å formidle at det går an å Kveldsmaten i Raneset går mot slutten Anna inn. –Men det håper jeg ikke skjer, fortsette å tro likevel og fortsette å be.
Recommended publications
  • Antall Arter I Molde
    2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning.....................................................................................................................5 Antall arter i Molde.......................................................................................................6 Truete arter i Molde......................................................................................................8 Signalarter (indikatorarter) på verdifulle naturmiljø i Molde.....................................12 Arter med nord- og vestgrense i Molde......................................................................20 Kystarter av karplanter, moser, lav og sopp................................................................22 Karplanter...................................................................................................................25 Moser..........................................................................................................................37 Alger...........................................................................................................................45 Lav..............................................................................................................................49 Sopp............................................................................................................................52 Pattedyr.......................................................................................................................67 Fugler..........................................................................................................................69
    [Show full text]
  • Molde Og Romsda L Il~Rigstiden 1940
    N ils Parelius: Molde og Romsda l i l~rigstiden 1940 - 1945 Try kt med støtte fra Norges Hjemmefrontmuseum og Møre og Romsdal fylke. Nils Parelius Molde og Romsdal i krigstiden / 1940 - 1945 En. bibliografi Med noen. utdrag fra bøkene Utgitt av Romsdalsmuseet «Kongen Omslagetog Kronprinsen viser et ved utsnitt Molde av 1940> Axel Revolds maleri (Tilh�rer Oslo Handelsstands Forening) Klisj eene velvillig utlant av H. Aschehoug & Co. E. K. Hansens trykkeri Molde 1970 Mens de spilte gamle stykker i vår blodige april , /!ertes teppet for et ann et, vilt og ukjent skuespill, aldr i øvet, aldri prøvet , jagende fra sted til sted - det var Norges skjebnedrama . Nordah l Grieg. Innledning Bibliografien tar sikte på å registre re den litt erat ur som fore­ ligger om Molde og Romsdal i krigstiden 9. april 1940 til 8. mai 1945. Litteratur hvor Molde og Romsdal bare nevnes uten nær­ mere omtale, er ikke tatt med. Det samme prinsipp er fulgt når det gjelder lokale publik asjoner som innskr enker seg til å nevn e krigstiden. Bibliografien omfatter ikke avisartikler, unntatt i de tilfelle hvor de er inntatt i samleverker . I ett tilf elle har en imid­ ledtid funn et grun n t il å ta med en større serie avisartikler . Så­ vidt mulig er også billedstoff angitt. Molde og Rom sdal har fått en forhol dsvis bred plass i litte ­ rat uren om kri gsbegiven hetene i 1940. Det skyldes for det første den militære rolle distriktet kom til å spille. Alt 8. april kom Romsdalsk ysten i bren npunkt et.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar April 2021 Møre og Romsdal www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillaten last og vogntoglengde Møre og Romsdal fylke Innleiing Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Møre og Romsdal fylke inneheld opplysningar om kva for bruksklasse som er tillaten på vegen sommar og vinter, tillaten totalvekt og vogntoglengde. Vegnettets referansesystem er lagt om og det medfører at det er ein del endringar av vegnummer - -- spesielt på fylkesvegar, men også noko på riksveg. Du finn oversikt over gamle -> nye vegnummer og omvendt på www.vegvesen.no/veglister. I veglista er det opna for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan køyre på deler av vegnettet som er tillaten for 24 m tømmervogntog. Kva vegar dette gjeld, står i den nye kolonna «tillaten for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», kor «JA» betyr at vegen også er tillaten å køyre med modulvogntog type 1 og 2 og 24- metersvogntog. Tillaten aksellast og totalvekt i kolonna «Bk/totalvekt» gjeld også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle same sporingskrav som tømmervogntog. Modulvogntog type 1 og 2 som ikkje oppfyller dette krav, og modulvogntog type 3, kan berre køyre på vegar som står i vegliste for modulvogntog. Reglar om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnest i forskrift om bruk av køyretøy § 5-5 nr. 1, 2 3 og 7. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er den generelle bruksklassen som er tillaten på vegen utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysinga.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 55 Type Navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li
    Side 1 av 55 type navn Berg Aberget Idrettsanlegg Aker Stadion Li Almebakken Dal Almedalen Dal Almedalen Li Almelia Li Almelia Li Almelia Rygg Almelirøra Tjern Almelivatnet Skar Almeskaret Skar Almeskaret Jorde Almevåtå Ås Alnøva Li Alpilane Stein Alteret Haug Alterhaugen Haug Ambjørnslihaugen Skar Amtmannsreset Gard Amundsgarden Haug Amundsgardhaugen Seter (sel, støl) Amundsgardsetra Tjern Amundtjønna Bekk Andersbekken Vik i sjø Andersbukta Nes i sjø Apalneset Skar Apalskaret Dal Arsdalen Bekk Arsdalselva Li Aspelia Gard Aspelunden Strand Aspelundrøysa Os Aspelundøyan Gard Aspholen Li Asphollia Haug Aspholåsen Ås Aspholåsen Ås Aspholåsen Li Attaste Løklia Skar Attaste Skaret Ås Audunsheia Tjern Audunstjørnan Haug Aukrahaugen Side 2 av 55 Bakke Aurbakken Holme i sjø Aurikkelholmen Li Aurvegan Li Auspalia Haug Ausphaugen Haug Ausphaugen Bruk (gardsbruk) Bakken Fritidsbolig (hytte,sommerhus) Bakkesetra Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li Baklia Li baklia Ås Baklihammaren Myr Baklimyrane Haug Banehaugen Stup Banhammaren Hylle (hjell) Banken Vik i sjø Barbukta Gard Baret Haug Barnosa Haug Beinhaugen Stup Bekkerhammaren Skole Bekkevoll Myr Bekkholå Gard Berg Gard Berg Gard Berg Rygg Berget Haug Berghaugen Bruk (gardsbruk) Berglund Bruk (gardsbruk) Bergly Bakke Bergsbakken Haug Bergseterhaugen Skar Bergseterskaret Myr Bergsmyra Seter (sel, støl) Bergssetra Seter (sel, støl) Bergssetra Tjern Bergstjønna Elv Bergsvasselva Tjern Bergsvatnet Bruk (gardsbruk) Bergsvik Gard Bergsvika Vik i sjø Bergsvikbukta Side 3 av 55 Bekk Bergsvikgrova Seter (sel,
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Omstilling 2020
    Omstilling 2020 Rapport for prosjektfase 3: «Møre og Romsdal fylkeskommune - omstilling av organisasjonen mot 2020» Vedlegg til sak T-XX/20. Forord Prosjektorganisasjonen for Omstilling 2020 blir no avvikla og vidare oppfølging vil skje i linjeorganisasjonen. Denne rapporten tek utgangspunkt i tidlegare rapport for fase 2, jf. sak T-89/19, og gjer greie for korleis det har vore arbeidd med gjennomføring av administrative og politiske vedtak for dei ulike tiltaksområda i hovudprosjektet. Rapporten omtalar også vidare oppfølging i linjeorganisasjon der tiltaka ikkje er ferdigstilte. Gjennomføringa av prosjektet og oppfølginga av administrative og politiske vedtak har følgt den framdriftsplanen som vart satt ved oppstart. Det har vore nødvendig med nokre mindre justeringar av innretninga for arbeidet med enkelte av tiltaksområda. I all hovudsak har ein nådd dei kortsiktige effektmåla som vart fastsett for prosjektet, jf. sak T-13/19, men mange av tiltaka og effektmåla er slik innretta at gevinstane ikkje kan takast ut før på noko lengre sikt. Ottar Brage Guttelvik Dag Lervik Fylkeskommunedirektør og prosjekteigar prosjektleiar Omstilling 2020 Innhaldoversikt 1. Innleiing – formål og faseinndeling ........................................................................................................................ 4 1.1 Prosjektplan ................................................................................................................................................. 4 2. Målhierarki ............................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • The Romsdal Museum Yearbook, 1997 Translated from the Norwegian by Christine Spangler
    NORWEGIAN TEXTILE LETTER Vol. V No. 3 May, 1998 Damask Weaving in Romsdal, A Registration By Bjorn Austigard From The Romsdal Museum Yearbook, 1997 Translated from the Norwegian by Christine Spangler Introduction In 1980 I interviewed Johan A. Friisvold (1897-1996), a farmer from Ner-Frisvold in Eidsbygda, about the cultivation of linen on his farm. He explained that each year until about 1930, they grew an eighth acre of linen, which they retted, hackled and sent to Oslo to be spun. Later on in the conversation he 1 2 mentioned that his grandmother, Kari Friisvold (born Hatle) , had taught herself picture weaving, when she was young, and there were eight textiles she had woven. This awoke my interest. Upon closer questioning it turned out he was referring to damask. I photographed some of the textiles there. Later I asked about the loom and found that it was quite special. The question that presented itself was this: Was this the only example in Romsdal or were there others who practiced this art? After awhile I realized that there were others in the immediate area, who had woven on Kari Friisvold' s loom. I contacted Oline Bredeli, a weaving teacher at M0re and Romsdal Home Crafts School in K viltorp. Between the two of us we managed to find six looms of the same type. In 1981-82 Oline and some of her students set up one of the looms at the Romsdal Museum. In the years that followed many weaving specialists from various parts of the country have visited to study this "treasure." I know relatively little about weaving.
    [Show full text]
  • Språktradering I Bolsøy Språktradering Avhandling for Graden Philosophiae Doctor (Ph.D.) Avhandling for Graden Philosophiae
    2015 Språktradering i Bolsøy En variasjonslingvistisk analyse med vekt Språktradering i Bolsøy på familietilhørighet som sosial variabel Edit Bugge Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) University of Bergen, Norway 2015 • Edit Bugge www.uib.no ISBN: 978-82-308-2617-1 Graphic design: Division of Communication, UiB Print: AIT Oslo AS 6SUnNWUDGHULQJL%ROV¡\ (QYDULDVMRQVOLQJYLVWLVNDQDO\VHPHGYHNW SnIDPLOLHWLOK¡ULJKHWVRPVRVLDOYDULDEHO (GLW%XJJH Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen Dato for innlevering: 18. desember 2014 Disputasdato: 19. juni 2015 2 3 Fagmiljø Hoveddelen av arbeidet med denne avhandlinga har jeg gjort mens jeg har vært stipendiat i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, mellom september 2008 og august 2013. Av de fem lønna åra som stipendiat har et halvt år vært avsatt til gjennomføring av opplæringsdelen i forskerutdanninga, og to og et halvt år har vært satt av til ph.d.-prosjekt og avhandlingsarbeid. Resten av arbeidstida har vært bundet til anna arbeid ved instituttet. Den avhandlinga som foreligger her er en revisjon av en tidligere versjon. Revisjonen er gjort mens jeg har arbeida ved Høgskolen i Bergen og ved Norskkursa, UiB. Prosjektet er knytta til Forskergruppa i samfunn og språkendring (FORSE). I stipendperioden har jeg også vært knytta til Forskerskolen i språkvitenskap og filologi ved Universitetet i Bergen. Jeg har hatt stor nytte av lokale, nasjonale og internasjonale forskerkurs ved Universitet i Bergen og ved Københavns Universitet. I tillegg har jeg hatt nytte av tilbakemeldinger på nasjonale og internasjonale konferanser. 4 5 Forord De romsdalingene som jeg har reist rundt og gjort opptak med i arbeidet med denne avhandlinga, er anonymisert i tråd med regelverket fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
    [Show full text]
  • Innholdslister for Årsskriftene I Perioden 1921-1995
    kapittel 2: innholdslister for 1921-1995 Innholdslister for årsskriftene i perioden 1921-1995 De første årene kom årsskriftene hvert år. Dette varte fram til og med 1928. I 1930 kom årsskriftet for 1929-30 og i 1932 for 1931-32. Disse årsskriftene er i registeret kalt 1930 og 1932. Det ble nå stans i utgivelsene i mange år, men i 1947 kom 25-årsskriftet for tiden 1921-46, dette blir kalt 1947 i registeret. I 1948 kom så det siste dobbeltnummeret for 1947-48, dette blir kalt 1948 i registeret. Fra 1949 har årsskriftet kommet hvert år. I 1977 ble det utgitt en artikkelsamling «Blad av Romsdals historie. Utvalgte artikler fra Romsdal Sogelags årsskrift 1921-1932», dette kalles rett og slett Blad i registeret. Her er alle innholdslistene gjengitt, årsskrift for årsskrift. De gjengitte inn­ holdslistene er komplette og avviker en del fra de ufullstendige og unøyaktige innholdslistene i de første årsskriftene. Den originale skrivemåte er beholdt, men aa er erstattet med å. Åpenbare trykkfeil er rettet opp. Forfattere bare angitt med initialer i årsskriftet har fått disse erstattet med sitt fullstendige navn. 1921 Fyreord 3 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens Historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 5 Olafsen, Olaf Jordbruk og Havebruk i Romsdalen i ældre Tid 32 Skeidsvoll, Agnar Futen Eeg og bøndeme på Daugstad og Villa 49 Foss, Knut Fra vor Folkeskoles Barndom 51 Skeidsvoll, Agnar Tresfjord-segner 56 Aure, Anton Gamle vermerkje frå Fræna og Bud 59 Lov for Romsdals Sogelag 61 1922 Olafsen-Holm, Jørgen Av Romsdalens historie. Oversigt over Den forhistoriske Indledning 3 Hertzberg, N.
    [Show full text]
  • BIOLOGISK MANGFOLD MOLDE Molde Kommune
    John Bjarne Jordal og Geir Gaarder BIOLOGISKMANGFOLD MOLDE Del 2 Flora og fauna Molde kommune Forfatternes adresser: John Bjarne Jordal 6610 øksendal tlf. 71 69 54 45 Geir Gaarder Miljtdaglig Utredning ans Postboks 66 6630 Tingvoll tlf. 71 53 17 50 Rapporten kan bestilles fra: Molde kommune v/Knut Sørgaard Rådhuset 6400 Molde tlf. 71 21 92 00 John Bjarne Jordal og Geir Gaarder, 1995: Biologisk mangfold i Molde. Del 2. Flora og fauna. Molde kommune. Se også: Del 1 Hovedrapport. Forsidefoto: Bldluer er en av Moldes vel 2150 kjente arter, og en av dem vi kan ha mye glede av. Selv om vi pr. i dag ikke vet å bruke mange av de andre artene til noe, er det likevel mange grunner til å bevare dem. Foto: Arne Strømme. FORORD Denne rapporten er et biprodukt av prosjektet Biologisk mangfold i Molde, fmansiert av Miljøverndepartementet i 1994. Den inneholder innsamlete og systematiserte grunnlagsdata for artsmangfoldet. Metodikk ved innsamling, beskrivelse av naturtyper mm. er plassert i hovedrapporten. Vi har ikke bare laget en enkel liste med arter fordelt på de respektive hovedgrupper, men også utarbeidet egne oversikter over truete arter, signalarter på verdifulle naturtyper, arter med nordgrense i Mo/de, og arter med kystutbredelse som er kjent fra Molde. Vi har lagt vekt på å få med norske navn der disse finnes. Til tross for alle mangler er dette et forsøk på å samle det som er kjent om Moldes flora og fauna. Det er vårt håp at rapporten blir brukt som en kilde til kunnskap og naturopplevelse av flest mulig.
    [Show full text]
  • UTFYLLENDE BESKRIVELSE Revisjon 3
    UTFYLLENDE BESKRIVELSE Revisjon 3 29. Juni 2019 Stor samfunnsøkonomisk gevinst med Romsdalsaksen Oversjøisk løsning er langt å foretrekke på grunn av: Miljø – Uten kunstige høydeforskjeller Trafikksikkerhet – Møtefri vei og uten katastrofepotensial ved bilbranner Myke trafikanter – Gang og sykkelvei over hele Romsdalsfjorden Kjøreopplevelse – Gjennom en av verdens flotteste natur Turistnæring – Panoramaveien med kulturperle Verftsnæring – skaper ny nisje med eksportmuligheter Drifts og vedlikeholdskostnader – Langt rimeligere enn med tunneller Størstedelen av befolkningen foretrekker oversjøisk løsning Bo-arbeidsmarkedsregionene er likeverdige for ytre og indre trase Indre trasê er snarveien mellom E39 og Eksportvegen E136 Figur 1: Rød ytre trase er Møreaksen, Blå indre trase er Romsdalsaksen Romsdalsaksen As • Kaibakken 11 • N-6390 VESTNES• Tlf: +47 9585 1964 • Org.nr: 918681426 www.romsdalsaksen.no Side 2 av 21 Innhold 1. Bakgrunn ........................................................................................................................................... 3 2. Strekning ........................................................................................................................................... 4 3. Kostnader RA .................................................................................................................................... 5 4. 3-felt vs 4-felt.................................................................................................................................... 7
    [Show full text]
  • Kredittmarkedstatistikk 1958 Credit Market Statistics OGES OISIEE SAISIKK II
    r ffll ttt r I II oways Oicia Saisics seies I a II I rt Nr. 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway — 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease — 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education — 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics — 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer norvggiens — 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics — 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics — 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics — 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II — 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics — 353 Syketrygden 1958 Health insurance II rt 60 Nr. 1 økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey — 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics — 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances , — 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics — 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roun,clwood cut — 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables' — 7 Telegrafverket 1958-59 Tglggraphes et td6phones de l'Etat — 8 Forsikringsselskaper 1958 Societe;s d'assurances — 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry — 10 Norges postverk 1959 Statistigue postale — 11 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1952-1954 Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. — 12 Meieribruket
    [Show full text]