Innst. S. nr. 102 (2001-2002)

Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet Dokument nr. 8:35 (2001-2002)

Til Stortinget

SAMMENDRAG opp mot 50 øre literen i enkelte distrikter, samtidig som Undertegnede fremmer med dette forslag om tiltak oljeselskaper nå varsler at bensinstasjoner vil bli ned- som tar sikte på å oppnå mer like priser på bensin og lagt. At fraktutjevningsordningen nå faller bort bidrar autodiesel i hele landet. Etter undertegnedes vurdering altså til å forsterke en allerede betydelig prisforskjell. kan dette best oppnås ved hjelp av følgende to tiltak: På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Det opprettes et selvfinansierende fraktutjevnings- "Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene fond. kan bli mest mulig like i hele landet." 2. Oljeselskapene leverer drivstoff til reelt samme pris til alle sine drivstofforhandlere i landet. "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører De fleste politiske partier har programfestet som et full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodie- viktig mål å opprettholde hovedtrekkene i vårt boset- sel." tingsmønster. Skal dette lykkes er det en forutsetning at levekårene ikke blir for forskjellige i ulike deler av lan- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselska- det. Et viktig virkemiddel for å kunne opprettholde et pene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris desentralisert samfunn er å redusere de såkalte til alle sine forhandlere." avstandskostnadene. I denne forbindelse er drivstoff- prisene av stor betydning. Prisene på bensin og autodiesel er i dag betydelig høyere i distriktene enn i mer sentrale områder av lan- KOMITEENS MERKNADER det. Dette er uheldig så vel fra en fordelingspolitisk - som fra en miljøpolitisk synsvinkel. Prisforskjeller på Komiteen, medlemmene fra Arbeider- 50 øre og gjerne betydelig mer pr. liter er ikke uvanlig. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Både for den enkelte husholdning, og ikke minst for Hansen, , Torstein Rudiha- næringslivet i distriktene, er dette uakseptabelt. gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, De store prisforskjellene på drivstoff skyldes i Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi hovedsak tre forhold, nemlig: Larssen og , fra Frem- skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, – Fraktutgiftene, som i stadig økende grad belastes lederen og , den enkelte bruker. fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein – Priskonkurransen mellom oljeselskapene og mel- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og lom de enkelte forhandlere, særlig i bymessige Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- områder. parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- – Forhandlernes avanseberegning. resdal, fra Senterpartiet, Karin Gal aaen, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Stortingsflertallets beslutning om å fjerne fraktutjev- Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til ningsordningen bidrar til at bensinprisene vil øke med at dokumentet er forelagt finansministeren til uttalelse 2 Innst. S. nr. 102 - 2001-2002

17. januar 2002. Hans svarbrev 13. februar 2002 er ringen Bondevik II foreslo å kutte ut ordningen med vedlagt innstillingen. pristilskudd i sitt forslag til statsbudsjettet for 2002, og fikk flertall for dette. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene D i s s e m e d l e m m e r støtter likevel ikke forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar- om et selvfinansierende fraktutjevningsfond. D i s s e tiet, viser til sine respektive merknader nedenfor og m e d l e m m e r viser til Innst. O. nr. 95 (1998-1999) foreslår at dokumentet vedlegges protokollen. der Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk imot en slik ordning fordi merkostnadene for drivstoff- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- brukerne er for høy for å forsvare en slik ordning. telig Folkeparti og Venstre ser det som lite Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk ønskelig at drivstoffprisene varierer for mye mellom den gang inn for en ordning med frakttilskudd finansi- ulike deler av landet, noe som eksempelvis slår nega- ert over statsbudsjettet, og det mener d i s s e m e d - tivt ut for næringslivet og husholdningene i distriktene. l e m m e r også er den beste løsningen. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at prisen på D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra Finansde- drivstoff generelt må gjenspeile miljøpolitiske målset- partementet 13. februar 2002 og synes at det er positivt ninger. at Regjeringen vil snakke med oljeselskapene om at de D i s s e m e d l e m m e r viser til at tidligere ordninger tar ulik pris på drivstoff fra forhandlerne. med fraktutjevningstilskudd ikke har gitt de ønskede resultater på prisdannelsen mellom ulike deler av lan- det. Dette er blant annet omtalt i Konkurransetilsynets Komiteens medlemmer fra Sosialistisk rapport "Prisspredning bensin og diesel" av 28. novem- Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar- ber 2001. D i s s e m e d l e m m e r mener at forslaget t i e t viser til at det i dag finnes en betydelig forskjell i om et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil ha de drivstoffprisene i ulike deler av landet. Stortingsflertal- samme virkningene på prisdannelsen som den fraktut- let fjernet frakttilskuddsordningen for bensin og auto- jevningsordning som ble avviklet fra 1. januar 2002. diesel med virkning fra 1. januar 2002. Flertallet argu- Heller ikke denne ordningen vil således garantere like menterte for dette ved å peke på at prisforskjellene på drivstoffpriser til forbrukerne. drivstoff i Norge blant annet skyldes varierende grad D i s s e m e d l e m m e r mener at forslaget om selvfi- av konkurranse mellom forhandlere i de ulike delene nansierende fraktutjevningsfond kan ha den samme av landet. virkning som å sette opp særavgiftene på drivstoff. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det utfra miljøpo- Dette fordi en slik ordning vil overføre kostnadene ved litiske målsettinger ikke er ønskelig å generelt stimu- å administrere innkrevingen og fordelingen av fraktut- lere til prisfall i dette markedet. Det er nødvendig med jevningsfondet over på bilistene. D i s s e m e d l e m - en relativt høy pris på drivstoff for å begrense miljø- m e r mener denne merkostnaden ikke gjenspeiler de skadelige utslipp av klimagasser. Derimot er det fordeler ordningen kan ha. I tillegg vil en slik ordning ønskelig med andre former for regulering for å sikre at hemme konkurransen, hvilket er den viktigste faktoren prisen på drivstoff blir mest mulig lik i hele landet. for å få lavere drivstoffpriser ifølge Konkurransetilsy- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er bred enighet i nets rapport "Prisspredning bensin og diesel". Norge om at det er ønskelig å opprettholde et spredt D i s s e m e d l e m m e r viser til at de områder som bosettingsmønster i landet vårt, og et levende nærings- har hatt noen av de laveste drivstoffprisene er de områ- liv i distriktene. Da må også politiske myndigheter dene der lavpriskjeder har etablert seg, og hvor det der- legge til rette for dette ved hjelp av tiltak som utjevner for er god konkurranse. En bedre tilretteleggelse av noen av merkostnadene som faller på dem som er forholdene slik at slike kjeder kan etablere seg flere bosatt og driver næring i disse delene av landet. Ved steder i landet kan også være en aktuell måte å få redu- hjelp av slike tiltak kan myndighetene sørge for at til- sert drivstoffprisene på i større deler av landet. gangen til ressurser og infrastruktur blir god også uten- D i s s e m e d l e m m e r viser til at finansministeren i for sentrale strøk. Et selvfinansierende fraktutjev- brev til finanskomiteen 13. februar 2002 ønsker å gå i ningsfond vil virke kostnadsutjevnende ved at alle dialog med oljeselskapene for å finne løsninger på forbrukere ilegges samme bidrag til dekning av frakt- ulike drivstoffpriser til ulike forhandlere. D i s s e utgifter, uavhengig av hvor i landet drivstoffet kjøpes. m e d l e m m e r ser positivt på et slikt tiltak og tror en Med en ordning som dekker de totale fraktkostnadene slik tilnærming vil gi nye innspill på hvordan man kan utenfor 0-sonen ved frakt av drivstoff fra depotene til få likere drivstoffpriser mellom ulike deler av landet. forhandler, vil fraktkostnader ikke være en faktor som kan forklare prisforskjeller. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at et t i e t mener at det er ønskelig å jevne ut prisforskjel- selvfinansierende fraktutjevningsfond vil være et tiltak lene på bensin og diesel i ulike landsdeler og mellom som ivaretar både distrikts- og miljøpolitiske hensyn. distriktene og byene. Arbeiderpartiet går derfor inn for Et slikt fond vil redusere drivstoffprisene i strøk med en ordning med utjamning av prisen på frakt av driv- høye frakttillegg, men uten samtidig å redusere prisene stoff. D i s s e m e d l e m m e r beklager derfor at regje- i pressområder hvor det er viktig å begrense bilbruken. Innst. S. nr. 102 - 2001-2002 3

D i s s e m e d l e m m e r mener dette både er god dis- Komiteens medlemmer fra Senterpar- triktspolitikk og god miljøpolitikk. tiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r understreker at bortfallet av fraktutjevningsordningen ser ut til å kunne føre til ned- "Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene leggelse av bensinstasjoner og -pumper på steder som kan bli mest mulig like i hele landet." har vært spesielt tilgodesett under den gamle ordnin- gen. Slik blir priskonkurransen som flertallet i høstens "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres budsjettbehandling var så opptatt av svakere i utkant- et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører strøk, noe som kan føre til enda sterkere forskjellsut- full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodie- vikling i prisnivå. En innføring av et selvfinansierende sel." fraktutjevningsfond kan stoppe denne utviklingen. Disse medlemmer viser til at finansministeren i "Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselska- sitt brev av 13. februar 2002 argumenterer for at et pene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris eventuelt fraktutjevningsfond bør finansieres over til alle sine forhandlere." statsbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på behovet for forutsigbarhet og langsiktighet i distrikts- og næringspolitikken. Et selvfinansierende FORSLAG FRA MINDRETALL fond vil være en tryggere og mer stabil ordning enn et Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet tilskudd over statsbudsjettet. og Kystpartiet: D i s s e m e d l e m m e r fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag: Forslag 1 Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om et "Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om et selv- selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører finansierende fraktutjevningsfond som medfører full full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodie- utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel." sel.

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet: p a r t i e t viser til brev fra Finansdepartementet v/ Forslag 2 finansminister Per-Kristian Foss av 13. februar 2002, Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene hvor det vises til at en fraktutjevningsordning ifølge en kan bli mest mulig like i hele landet. rapport fra Konkurransetilsynet ikke er et egnet virke- middel for å få til like drivstoffpriser over hele landet, Forslag 3 idet prisforskjellene fylkene imellom er relativt Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres beskjedne, mens prisforskjellene innad i fylkene ofte et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører kan være større. Konkurranse fra automatstasjoner og full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodie- etterspørrernes prisbevissthet og mobilitet synes å sel. være viktigere for stasjonenes prissetting. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at et liknende Forslag 4 forslag tidligere har blitt nedstemt i Stortinget, og at Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselska- finanskomiteens flertall den gang la til grunn at en slik pene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris ordning ville gi en merkostnad for enkelte drivstoff- til alle sine forhandlere. brukere, og at denne merkostnaden ikke kunne forsva- res i forhold til virkningen av forslaget. D i s s e m e d - l e m m e r slutter seg til en slik vurdering. KOMITEENS TILRÅDING D i s s e m e d l e m m e r vil videre hevde at problemet K o m i t e e n viser til dokumentet og til det som står for norske forbrukere ikke er de relativt beskjedne for- foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt skjellene i drivstoffpriser i ulike deler av landet, men at vi i et land med så store avstander, og som samtidig er vedtak: en av verdens største oljeeksportører, har drivstoffav- gifter helt i verdenstoppen. Dokument nr. 8:35 (2001-2002) - forslag fra stor- D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn gå tingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like imot forslagene. drivstoffpriser i hele landet - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 7. mars 2002

Siv Jensen Audun Bjørlo Lysbakken Ingebrigt S. Sørfonn leder ordfører sekretær 4 Innst. S. nr. 102 - 2001-2002

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til finanskomiteen, datert 13. februar 2002

Dokument 8:35 (2001-2002) - forslag om tiltak for automatstasjoner som JET og REMA Bensin, i tillegg like drivstoffpriser i hele landet til etterspørrernes mobilitet og prisbevissthet, synes Det vises til forslag fra stortingsrepresentant Odd viktigere for stasjonenes prissetting. Dette kan blant Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele annet ses i Konkurransetilsynets undersøkelse, der det landet, der jeg er blitt bedt om å gi min vurdering. De vises til at den gjennomsnittlige bensinprisen pr. 15. konkrete tiltakene som er foreslått er et selvfinansi- juli i sonene der JET eller REMA Bensin hadde eta- erende fraktutjevningsfond, som skal medføre full blert seg var 2 pst. lavere enn landsgjennomsnitt. For utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel, og diesel var det i de samme sonene ingen forskjell fra at oljeselskapene pålegges å levere drivstoff til reelt landsgjennomsnittet. Dette skyldes at JET og REMA samme pris til alle sine forhandlere. Bensin ikke selger diesel. En løsning med et selvfinansierende fraktutjevnings- Jeg ser det som ønskelig at drivstoffprisene ikke fond vil kunne komme i stand ved at det opprettes et varierer for mye mellom ulike regioner. Økt konkur- fond, der oljeselskapene betaler inn en sum per liter ranse i drivstoffmarkedet er trolig den enkeltfaktor drivstoff. Et slikt finansieringsbidrag fra oljeselska- som kan bidra mest til utjevning av bensinprisene mel- pene vil ha samme virkning som å øke særavgiftene på lom ulike geografiske områder (jfr. det som står over bensin og autodiesel. om JET og REMA Bensin). Jeg viser også til Ot.prp. Utbetalingssiden kan eventuelt være basert på en nr. 73 (1998-99) hvor det står at "for å oppnå et mål om videreføring av den tidligere frakttilskuddsordningen, like priser over hele landet ville direkte prisregulering og Konkurransetilsynet kan ta seg av utbetalingene. være nødvendig. Prisregulering vil bl.a. kunne hemme Kostnader til administrasjon kan dekkes av fondets priskonkurransen lokalt, og anses ikke å være et aktuelt midler. Fra fondet kan det betales frakttilskudd slik at virkemiddel". Jeg er enig i denne vurdering. fraktkostnadene kompenseres fullt ut utenfor 0-sonen. En fraktutjevningsordning over statsbudsjettet kan En slik ordning ville innebære at bilbrukere tett opp til være en bedre ordning enn et selvfinansierende fraktut- drivstoffdepotene betaler for lavere drivstoffpriser til jevningsfond. Finansieringsbidraget kan tas inn ved bilbrukere i områder fjernt fra drivstoffdepotene. omdisponeringer innenfor statsbudsjettets inntekts- Et lignende forslag er tidligere nedstemt i Stortinget. eller utgiftsside. En vil da unngå de administrasjons- Finanskomiteens flertall la da til grunn at en slik ord- kostnadene som vil være knyttet til opprettelse og drift ning ville gi en merkostnad for enkelte drivstoffbru- av eget fond. Et selvfinansierende fond vil dessuten i kere, og at denne merkostnaden ikke kunne forsvares i større grad bli unndratt Stortingets kontroll og priorite- forhold til virkningen av forslaget. ringer i forbindelse med statsbudsjettet. Det kan stilles spørsmål ved om en fraktutjevnings- Regjeringen har ingen mulighet til å instruere olje- ordning er det som må til for å få like priser på drivstoff selskapene når det gjelder deres prispolitikk, men vil i i ulike deler av landet. En rapport fra Konkurransetil- forbindelse med arbeidet med neste års statsbudsjett og synet - "Prisspredning bensin og diesel" - av 28. i forkant av fremleggelsen, ta initiativet til en dialog november 2001 tyder på at så ikke er tilfelle. Det viste med oljeselskapene rundt spørsmålet om pris på driv- seg at prisforskjellene mellom fylkene i Norge er rela- stoff til ulike forhandlere. tivt beskjedne, og at prisforskjellene innad i fylkene Jeg har også lagt ved et brev fra Arbeids- og adminis- ofte kan være større enn prisforskjellene mellom fyl- trasjonsdepartementet som gjør nærmere rede for kene. Det ble konkludert med at fraktutjevningsordnin- begrunnelsen for og effektene av å oppheve ordningen gen tilsynelatende ikke er et særlig treffsikkert prisut- med frakttilskudd over statsbudsjettet. jevnende virkemiddel. Konkurranse fra

Undervedlegg

Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Finansdepartementet, datert 30. januar 2002

Dokument 8:35 (2001-2002) - forslag om tiltak for Vi viser til at spørsmålet om å gjennomføre en selv- like drivstoffpriser i hele landet finansierende frakttilskuddsordning for drivstoff ble Vi viser til Finansdepartementets telefaks datert behandlet i Stortinget i 1999, jf. Ot.prp. nr. 73 (1998- 21.1.2002 vedlagt ovennevnte forslag fra stortingsr- 99) og Innst. O. nr. 95 (1998-99). Siden Ot.prp. nr. 73 epresentant Odd Roger Enoksen. ble fremmet av Finansdepartementet, antar vi at Innst. S. nr. 102 - 2001-2002 5

Finansdepartementet selv eventuelt kan kommentere tilskuddssatser opp mot 50-70 øre/liter. Gjennomsnitt- forhold som knytter seg stortingsbehandlingen av lig frakttilskudd for hele landet utgjorde ca. 11,5 øre/ denne og til momenter som gjelder innføring av en liter. For en bilist som kjører forholdsvis mye, 2000 mil selvfinansierende ordning generelt. Våre merknader pr. år, med en bil som bruker 0,8 liter/mil, vil bortfallet nedenfor er i hovedsak knyttet til begrunnelsen for og av gjennomsnittlig frakttilskudd utgjøre ca. kr 185 pr. effekten av å oppheve ordningen med frakttilskudd år. over statsbudsjettet. Det kan ellers nevnes at av mer enn 2000 bensinsta- Den tidligere frakttilskuddsordningen for bensin og sjoner i Norge, lå mindre enn 1 pst. av stasjonene autodiesel var utformet slik at frakttilskuddet ble utbe- innenfor soner som ga støtte på mer enn 30 øre/liter talt til oljeselskapene slik at disse ved salg til bensin- inkl. mva., og mindre enn 4 prosent av stasjonene var forhandler maksimalt krevde et frakttillegg på 7 øre pr. berettiget støtte på mer enn 20 øre/liter. liter inklusive merverdiavgift. Erfaringene fra de siste Innføring av en selvfinansierende fraktutjamnings- årene viser at ordningen ikke har hatt de ønskede virk- ordning vil stort sett ha de samme reelle effekter som ninger på bensinprisene. Bl.a. viser prisundersøkelser en ordning over statsbudsjettet, men vil være adminis- som Konkurransetilsynet har gjennomført at prisfor- trativt mer krevende fordi det må etableres et eget skjellene er større enn det som følger av ulike frakt- apparat for å kreve inn en særskilt avgift og adminis- kostnader, trolig som følge av varierende grad av kon- trere et eget fond. I tillegg vil ordningen i større grad kurranse i ulike lokale markeder. I skrifter fra bli unndratt Stortingets løpende vurdering og kontroll. Konkurransestilsynet nr. 5/2001 framgår det for Det er således etter Arbeids- og administrasjonsdepar- eksempel at forskjellen i gjennomsnittspris mellom tementets mening ikke noe å vinne på å innføre en selv- Oslo og Finnmark pr. 15.7.2001 var 58 øre/l. finansierende ordning, jf. forslagets pkt II, i forhold til Den samme undersøkelsen fra Konkurransetilsynet å ha en ordning over statsbudsjettet. Hvis en skal ha en viser for øvrig at prisforskjellene kan være større innen ordning med frakttilskudd på bensin og autodiesel, bør de enkelte fylker enn mellom fylkene. I november 2000 denne finansieres over statsbudsjettet. Men av grunner varierte prisen på bensin i Østfold (som da var det bil- som ovenfor nevnt, vedtok altså Stortinget ved ligste fylket) mellom kr 9,45/liter og kr 10,67/liter. I behandlingen av budsjettet for 2002 å avvikle fraktut- Finnmark, som dyreste fylke, varierer prisen mellom jamningsordningen over kap. 1560 Pristilskudd. kr 10,25/liter og kr 11,01/liter. Det var m.a.o. godt Forslagets pkt III ber Regjeringen sørge for at olje- mulig å finne bensin i Finnmark som var billigere enn selskapene for ettertiden leverer drivstoff til reelt bensin kjøpt i Oslo. Skrifter fra Konkurransetilsynet nr. samme pris til alle sine forhandlere. Under den tidli- 5/2001 vedlegges til orientering. gere ordningen var det et krav for å motta frakttilskudd Det var flere grunner til at Regjeringen mente at at oljeselskapenes engrospriser før transporttillegg var frakttilskuddsordningen kunne avvikles. For det første like over hele landet, og at det ikke ble tatt høyere pris bidrar frakttilskuddsordninger generelt til å redusere på transport til forhandler enn det som fulgte av de insentivene til å holde fraktkostnader nede, og dermed godkjente satser for transporttillegg. Dog hadde olje- til mindre effektiv ressursbruk. Videre gikk en relativt selskapene anledning til å drive aktiv konkurranse i stor andel av den samlede bevilgning til mer sentrale lokale markeder. Uten en frakttilskuddsordning vil det strøk som følge av høyere trafikktetthet, selv om til- ikke være aktuelt å regulere oljeselskapenes priser eller skuddssatsene er høyest i distriktene. Regjeringen å pålegge dem å ta samme pris ved leveranser til alle mente at den distriktsmessige betydning av ordningen forhandlere. Det vil i tilfelle innebære et krav til selska- var begrenset, og at ordningen kunne avvikles uten pene om å drive intern utjamning. Et strengt pålegg til store konsekvenser. Satt opp mot andre prioriterte opp- oljeselskapene om å holde like priser over hele landet gaver i en situasjon med generelt stramme budsjetter, vil etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets ønsket ikke Regjeringen å prioritere en frakttilskudds- vurdering virke sterkt konkurransebegrensende, bl.a. ordning med begrenset distriktsmessig betydning. fordi den lokale priskonkurransen vil falle bort. Et Avviklingen av frakttilskuddsordningen vil ha vari- system som pålegger oljeselskapene å drive intern pris- erende prisvirkninger. Innenfor nullsonene som omgir utjamning mellom sine kunder/stasjoner vil også virke oljeselskapenes depotanlegg (lokalisert rundt omkring konkurransevridende mellom oljeselskapene. De sel- i hele landet) vil prisvirkningen være null siden det skaper som har en relativt stor del av sin omsetning i ikke utbetales pristilskudd. Hvor store prisøkningene distrikter med høye fraktkostnader vil få en konkurran- vil bli utenfor nullsonene, kan ut fra frakttilskuddenes seulempe i forhold til selskaper med en stor del av størrelse variere noe fra landsdel til landsdel. I Sør- omsetningen i sentrale strøk med lave fraktkostnader. Norge var frakttilskuddssatsene av størrelsesorden fra Dette kan bidra til en sterkere tendens til nedlegging av 0 til maksimalt 25-30 øre/liter. I Nord-Norge var til- bensinstasjoner i distriktene. Forslagets pkt III bør der- skuddssatsene en del høyere, av størrelsesorden fra 0 for heller ikke gjennomføres. og opp mot 30-40 øre/liter. Noen helt få steder hadde