DOCSLIB.ORG

Strukturert 102.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 102.Fm Innst. S. nr. 102 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet Dokument nr. 8:35 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG opp mot 50 øre literen i enkelte distrikter, samtidig som Undertegnede fremmer med dette forslag om tiltak oljeselskaper nå varsler at bensinstasjoner vil bli ned- som tar sikte på å oppnå mer like priser på bensin og lagt. At fraktutjevningsordningen nå faller bort bidrar autodiesel i hele landet. Etter undertegnedes vurdering altså til å forsterke en allerede betydelig prisforskjell. kan dette best oppnås ved hjelp av følgende to tiltak: På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Det opprettes et selvfinansierende fraktutjevnings- "Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene fond. kan bli mest mulig like i hele landet." 2. Oljeselskapene leverer drivstoff til reelt samme pris til alle sine drivstofforhandlere i landet. "Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører De fleste politiske partier har programfestet som et full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodie- viktig mål å opprettholde hovedtrekkene i vårt boset- sel." tingsmønster. Skal dette lykkes er det en forutsetning at levekårene ikke blir for forskjellige i ulike deler av lan- "Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselska- det. Et viktig virkemiddel for å kunne opprettholde et pene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris desentralisert samfunn er å redusere de såkalte til alle sine forhandlere." avstandskostnadene. I denne forbindelse er drivstoff- prisene av stor betydning. Prisene på bensin og autodiesel er i dag betydelig høyere i distriktene enn i mer sentrale områder av lan- KOMITEENS MERKNADER det. Dette er uheldig så vel fra en fordelingspolitisk - som fra en miljøpolitisk synsvinkel. Prisforskjeller på Komiteen, medlemmene fra Arbeider- 50 øre og gjerne betydelig mer pr. liter er ikke uvanlig. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Både for den enkelte husholdning, og ikke minst for Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- næringslivet i distriktene, er dette uakseptabelt. gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, De store prisforskjellene på drivstoff skyldes i Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi hovedsak tre forhold, nemlig: Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, – Fraktutgiftene, som i stadig økende grad belastes lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, den enkelte bruker. fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein – Priskonkurransen mellom oljeselskapene og mel- Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og lom de enkelte forhandlere, særlig i bymessige Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- områder. parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- – Forhandlernes avanseberegning. resdal, fra Senterpartiet, Karin Gal aaen, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Stortingsflertallets beslutning om å fjerne fraktutjev- Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til ningsordningen bidrar til at bensinprisene vil øke med at dokumentet er forelagt finansministeren til uttalelse 2 Innst. S. nr. 102 - 2001-2002 17. januar 2002. Hans svarbrev 13. februar 2002 er ringen Bondevik II foreslo å kutte ut ordningen med vedlagt innstillingen. pristilskudd i sitt forslag til statsbudsjettet for 2002, og fikk flertall for dette. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene D i s s e m e d l e m m e r støtter likevel ikke forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar- om et selvfinansierende fraktutjevningsfond. D i s s e tiet, viser til sine respektive merknader nedenfor og m e d l e m m e r viser til Innst. O. nr. 95 (1998-1999) foreslår at dokumentet vedlegges protokollen. der Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk imot en slik ordning fordi merkostnadene for drivstoff- Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- brukerne er for høy for å forsvare en slik ordning. telig Folkeparti og Venstre ser det som lite Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk ønskelig at drivstoffprisene varierer for mye mellom den gang inn for en ordning med frakttilskudd finansi- ulike deler av landet, noe som eksempelvis slår nega- ert over statsbudsjettet, og det mener d i s s e m e d - tivt ut for næringslivet og husholdningene i distriktene. l e m m e r også er den beste løsningen. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at prisen på D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra Finansde- drivstoff generelt må gjenspeile miljøpolitiske målset- partementet 13. februar 2002 og synes at det er positivt ninger. at Regjeringen vil snakke med oljeselskapene om at de D i s s e m e d l e m m e r viser til at tidligere ordninger tar ulik pris på drivstoff fra forhandlerne. med fraktutjevningstilskudd ikke har gitt de ønskede resultater på prisdannelsen mellom ulike deler av lan- det. Dette er blant annet omtalt i Konkurransetilsynets Komiteens medlemmer fra Sosialistisk rapport "Prisspredning bensin og diesel" av 28. novem- Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar- ber 2001. D i s s e m e d l e m m e r mener at forslaget t i e t viser til at det i dag finnes en betydelig forskjell i om et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil ha de drivstoffprisene i ulike deler av landet. Stortingsflertal- samme virkningene på prisdannelsen som den fraktut- let fjernet frakttilskuddsordningen for bensin og auto- jevningsordning som ble avviklet fra 1. januar 2002. diesel med virkning fra 1. januar 2002. Flertallet argu- Heller ikke denne ordningen vil således garantere like menterte for dette ved å peke på at prisforskjellene på drivstoffpriser til forbrukerne. drivstoff i Norge blant annet skyldes varierende grad D i s s e m e d l e m m e r mener at forslaget om selvfi- av konkurranse mellom forhandlere i de ulike delene nansierende fraktutjevningsfond kan ha den samme av landet. virkning som å sette opp særavgiftene på drivstoff. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det utfra miljøpo- Dette fordi en slik ordning vil overføre kostnadene ved litiske målsettinger ikke er ønskelig å generelt stimu- å administrere innkrevingen og fordelingen av fraktut- lere til prisfall i dette markedet. Det er nødvendig med jevningsfondet over på bilistene. D i s s e m e d l e m - en relativt høy pris på drivstoff for å begrense miljø- m e r mener denne merkostnaden ikke gjenspeiler de skadelige utslipp av klimagasser. Derimot er det fordeler ordningen kan ha. I tillegg vil en slik ordning ønskelig med andre former for regulering for å sikre at hemme konkurransen, hvilket er den viktigste faktoren prisen på drivstoff blir mest mulig lik i hele landet. for å få lavere drivstoffpriser ifølge Konkurransetilsy- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er bred enighet i nets rapport "Prisspredning bensin og diesel". Norge om at det er ønskelig å opprettholde et spredt D i s s e m e d l e m m e r viser til at de områder som bosettingsmønster i landet vårt, og et levende nærings- har hatt noen av de laveste drivstoffprisene er de områ- liv i distriktene. Da må også politiske myndigheter dene der lavpriskjeder har etablert seg, og hvor det der- legge til rette for dette ved hjelp av tiltak som utjevner for er god konkurranse. En bedre tilretteleggelse av noen av merkostnadene som faller på dem som er forholdene slik at slike kjeder kan etablere seg flere bosatt og driver næring i disse delene av landet. Ved steder i landet kan også være en aktuell måte å få redu- hjelp av slike tiltak kan myndighetene sørge for at til- sert drivstoffprisene på i større deler av landet. gangen til ressurser og infrastruktur blir god også uten- D i s s e m e d l e m m e r viser til at finansministeren i for sentrale strøk. Et selvfinansierende fraktutjev- brev til finanskomiteen 13. februar 2002 ønsker å gå i ningsfond vil virke kostnadsutjevnende ved at alle dialog med oljeselskapene for å finne løsninger på forbrukere ilegges samme bidrag til dekning av frakt- ulike drivstoffpriser til ulike forhandlere. D i s s e utgifter, uavhengig av hvor i landet drivstoffet kjøpes. m e d l e m m e r ser positivt på et slikt tiltak og tror en Med en ordning som dekker de totale fraktkostnadene slik tilnærming vil gi nye innspill på hvordan man kan utenfor 0-sonen ved frakt av drivstoff fra depotene til få likere drivstoffpriser mellom ulike deler av landet. forhandler, vil fraktkostnader ikke være en faktor som kan forklare prisforskjeller. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at et t i e t mener at det er ønskelig å jevne ut prisforskjel- selvfinansierende fraktutjevningsfond vil være et tiltak lene på bensin og diesel i ulike landsdeler og mellom som ivaretar både distrikts- og miljøpolitiske hensyn. distriktene og byene. Arbeiderpartiet går derfor inn for Et slikt fond vil redusere drivstoffprisene i strøk med en ordning med utjamning av prisen på frakt av driv- høye frakttillegg, men uten samtidig å redusere prisene stoff. D i s s e m e d l e m m e r beklager derfor at regje- i pressområder hvor det er viktig å begrense bilbruken. Innst. S. nr. 102 - 2001-2002 3 D i s s e m e d l e m m e r mener dette både er god dis- Komiteens medlemmer fra Senterpar- triktspolitikk og god miljøpolitikk. tiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r understreker at bortfallet av fraktutjevningsordningen ser ut til å kunne føre til ned- "Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene leggelse av bensinstasjoner og -pumper på steder som kan bli mest mulig like i hele landet." har vært spesielt tilgodesett under den gamle ordnin- gen.
Load more

Recommended publications
  • Strukturert 176 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 176 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG sikre at energi levert fra alternative energikilder som Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning av fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdi- elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finn- avgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i mark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdiavgifts- Finnmark, Troms og Nordland." loven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de klima- KOMITEENS MERKNADER tiske forholdene i Nord-Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Alternative energiformer som for eksempel fjern- partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omset- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, er en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi som energikilde. Forslagsstillerne vil peke på behovet Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- for likebehandling både ut fra prinsipielle betraktninger skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, så vel som ut fra det faktum at konkurransevridningen lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, gjør at fjernvarmeutbygginger som ville ha vært lønn- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein somme ved avgiftsmessig likebehandling, fortrenges til Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og fordel for elektrisk kraft - på tross av klare Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- miljømålsettinger om økt bruk av fjernvarme.
    [Show full text]
  • Strukturert 31.Fm
    Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig.
    [Show full text]
  • Trygt Enkelt
    Sannsynligvis Veritas-godkjent kurs i arbeidspsykologiske Norges beste tester 28.–30. august CRM-system Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: PER LARS TONSTAD 2. JUNI 2006 NR. 21 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK KREVER TILTAK Nokas-dommer MOT FALSKE Helge Bjørnestad: MERKEVARER VIL SJEFE MOT KRIMINALITET SIDE 34 SIDE 20 FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Fra krise til vekst Mo i Rana, Sulitjelma, Kongsberg, Sydvaranger, Porsgrund, Askim, Odda og Raufoss er blitt utsatt for nedleggelser eller nedbemanning. Krise og kraftig omstilling har skapt ny vekst og framgang. SIDE 39–44 INTERNASJONALE LEDERSKIKKELSER: Kvinnelige UDI-ledere presset ut Politikerne har presset ut to kvinnelige ledere i UDI uten å ha arbeids- «Koseonkel» rettslig grunnlag for å be om at de trekker seg. Dette mener jurister, Jim Goodnight, samfunnsvitere og tidlige ledere i staten som vi har snakket med. LEDERVERKTØY: SAS Institute Paula Tolonen og Manuela Ramin-Osmundsen har latt seg ofre på Og så ringer SIDE 22 politikkens alter for å skape ro rundt UDI. Side 14 KRISE!journalistenSIDE 24 … PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd.
    [Show full text]
  • Åpne Hefte Som
    l T Ta vare på lokallagets historie Et studiehefte i Senterpartiskolen 1 Senterpartiet – nær folk i 100 år Jorden er en arv som vi forplikter å forvalte for våre etterkommere. Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene. Senterpartiet vil gjøre de fornybare naturressursene, og bruk av disse i lange verdikjeder, til fundamentet for økonomien. Senterpartiets verdigrunnlag I 2020 har Senterpartiet vært nær folk i 100 år. Når vi nå skal feire jubileum, får vi også en gylden anledning til å ta vare på den nære senterpartihistorien. Mange lokallag skrev sin egen historie til Senterpartiets 70-årsjubileum i 1990. Nå er det igjen tid for å ivareta historien vår før den går i glemmeboka. Dette haster, fordi vi lever i ei tid hvor de fysiske protokollbøkene går ut av bruk. Da vil ikke lenger lokallagets historie finnes mellom to permer. Protokoller, årsmøtepapirer, bilder og annen dokumentasjon ligger nå ofte lagret på en PC, kanskje hos leder eller sekretær. Når vedkommende går ut av styret, forsvinner i verste fall dokumentasjonen. Da vil vi kunne miste lokallagets historie. Hvis vi mister vår egen historie, mister vi også oss selv. Da risikerer vi at andre skriver en historie om Senterpartiet som vi ikke kjenner oss igjen i. Det er mange utenfor partiet som kan tenke seg å gi sin versjon av Senterpartiet, politikken og historien. Derfor er det vårt ansvar å skrive ned, formidle og ta vare på vår egen lokale historie. Slik løfter vi også fram de verdiene som er viktige for oss, og for Senterpartiet.
    [Show full text]
  • 2002 2050 Møte Onsdag Den 20. Mars Kl. 10 President: Inge
    2050 20. mars – Muntlig spørretime 2002 Møte onsdag den 20. mars kl. 10 Valg av settepresidenter President: Inge Lø nning Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 66): som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. 1. Spørretime – muntlig spørretime Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk – ordinær spørretime (nr. 14) Nørve og Anne Berit Andersen. 2. Referat Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Berit Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad, Julie Andersen er foreslått som settepresidenter. – Andre for- Christiansen og Morten Høglund, som har vært permit- slag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve og Anne tert, har igjen tatt sete. Berit Andersen anses enstemmig valgt som settepresiden- Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et pri- ter for dagens møte. vat forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Ulf Erik Sak nr. 1 Knudsen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme et Spørretime forslag om å avskaffe ordningen med boplikt for helårs- – muntlig spørretime boliger. – ordinær spørretime Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal vil fremsette et privat forslag. Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil på vegne av represen- fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- tantene Øyvind Korsberg, Kenneth Svendsen, Øystein medlemmer vil møte til muntlig spørretime: Hedstrøm og meg selv sette fram forslag om endringer i – utenriksminister Jan Petersen hjemfallsordningen slik at kraftverk i privat eie og kraft- – statsråd Lars Sponheim verk i offentlig eie likestilles med hensyn til konsesjons- – statsråd Kristin Clemet tid, og at verkene blir solgt til høystbydende etter at kon- De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi sesjonstiden er utløpt.
    [Show full text]
  • Årsberetning Slottet-05 Ny
    Hoffsjefens sammendrag side 3 hoffsjefens sammendrag Markeringen av hundreåret for unionsoppløsningen med Sverige, Prins Sverre Magnus´ fødsel og H.M. Kongens sykdom preget Kongehuset og Det Kongelige Hoffs virksomhet i 2005. Under H.M. Kongens sykefravær fungerte H.K.H. Kronprinsen som regent. H.M. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005, da han sammen med H.M. Dronningen og DD.KK.HH. Kron- prinsen og Kronprinsessen var til stede ved Stortingets minnemøte over beslutningen om oppløs- ningen av unionen med Sverige 100 år tidligere. I helgen 25. til 27. november 2005 deltok Konge- familien ved markeringene av at det var 100 år siden Prins Carl av Danmark ble valgt til norsk Konge under navnet Haakon VII. Kongehusets medlemmer har hatt et omfattende offisielt program nasj- onalt og internasjonalt dette året. I tillegg til det daglige virke på Slottet ble 42 kommuner besøkt, fordelt på 18 fylker. Kongehuset gjennomførte 25 besøk i utlandet i 2005. Det har vært statsbesøk til Norge fra Japan, mens det svenske Kongepar og H.K.H. Kronprinsesse Victoria var på offisielt besøk i juni. Kongeparet har besøkt USA, Sverige, Storbritannia og Danmark. Ved besøkene til Stockholm og København deltok også H.K.H. Kronprinsen. Kronprinsparet deltok ved besøket til Storbritannia. I tillegg har DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessen vært på offisielt besøk til Polen. H.M. Dronningen gjennomførte i februar en reise til Antarktis hvor hun åpnet forskningsstasjonen Troll. I forbindelse med reisen besøkte hun også Sør-Afrika som et ledd i hundreårsmarkeringen. H.K.H. Kronprinsessen har gjennomført en arbeidsreise til Malawi, mens H.K.H.
    [Show full text]
  • 63 M Ø T E I EØS-Utvalet Tirsdag Den 25. Mai Kl. 15.15 Møtet Var Leidd Av
    63 M Ø T E i EØS-utvalet tirsdag den 25. mai kl. 15.15 Møtet var leidd av leiaren i EØS-utvalet, Haakon Blankenborg. Til states var: Frå utanrikskomiteen: Haakon Blankenborg, Jan Petersen, Einar Steensnæs, Dag Danielsen, Harald Hove, Johan J. Jakobsen, Marit Nybakk, Elsa Skarbøvik, Erik Solheim, Siri Frost Sterri og Tom Thoresen. Frå EFTA/EØS-delegasjonen: Grete Knudsen, Bror Yngve Rahm og Morten Lund. Vidare møtte for Framstegspartiet Vidar Kleppe. Frå kommunalkomiteen møtte: Sylvia Brustad, Karin Andersen, Torbjørn Andersen, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Olaf Gjedrem, Sverre J. Hoddevik, Inga Kvalbukt, Leif Lund, Lars Arne Ryssdal (for Erna Solberg), Ivar Østberg og Signe Øye. (Under sakene nr. 1 og 2) Frå finanskomiteen: Lars Gunnar Lie, Hill-Marta Solberg, Siv Jensen, Dag Terje Andersen, Arvid Falch (for Steinar Bastesen), Michael Momyr (for Børge Brende), Øystein Djupedal, Per-Kristian Foss, Ranveig Frøiland, Jørgen Holte og Kjellaug Nakkim. (Under sak nr. 1) Av Regjeringas medlemmer var til stades: Utanriksminister Knut Vollebæk og kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen. Følgjande embetsmenn vart gitt tilgjenge til møtet: Ekspedisjonssjef Atle Leikvoll, Utanriksdepartementet, ekspedisjonssjef Gundla Kvam, Kommunal- og regionaldepartementet, avdelingsdirektør Anders Erdal, Utanriksdepartementet, underdirektør Mona Næss, Kommunal- og regionaldepartementet, byråsjef Beate Ekeberg, Utanriksdepartementet og rådgjevar Jartrud Steinsli, Kommunal- og regionaldepartementet. Vidare var til stades komiteens faste sekretær, Åge B. Grutle. 64 Dagsorden 1. Orientering om EFTA-domstolens dom vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift v/kommunal- og regionalministeren. 2. Orientering om utviklingen i EØS-avtalens regler om helse og sikkerhet på arbeidsplassen og arbeidsrett v/kommunal- og regionalministeren. 3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 28. mai 1999.
    [Show full text]
  • English Post-Election
    The Norwegian electoral study 2001 The post-election questionnaire. This is the second and final part of the 2001 electoral study. This time the questions will primarily focus on the election campaign itself, but you will probably recognize some of the questions we asked you prior to the election. We kindly ask you to make an effort, and answer both the old and the new questions to the best of your ability. Q.1 Looking back on the election this fall, would you say that you personally cared a great deal about which party or parties won or lost the election, did you care to some degree, or didn’t it matter to you personally? 1 CARED A GREAT DEAL 2 CARED TO SOME DEGREE 3 IT DIDN'T MATTER 8 DON'T KNOW Q.2 We would like to know if you have participated in discussions about politics prior to this year's election. How often did you talk about politics with your family, friends or acquaintances. Would you say that it was……. 1 On a daily basis 2 A couple of times a week 3 Quite rare 4 Never 8 DON'T KNOW We will now ask you a few questions that deal with this year's election campaign. Let's first take a look at the newspapers. Q.3A What newspaper would you say was your most important source of information regarding the election? In this we also include the web editions of the different newspapers. BY MOST IMPORTANT NEWSPAPER WE MEAN THE ONE R. READ MOST OFTEN AND MOST THOROUGHLY.
    [Show full text]
  • Nils Aarsæther
    Nils Aarsæther SENTERPARTIET OG DEN RAUDGRØNNE REGJERINGA På Senterpartiet sitt landsmøte i mars 2005 blei det samrøystes vedtatt å gå til val på eit regjeringsalternativ som representerte noko heilt nytt i norsk politikk: Senterpartiet skulle ta mål av seg til å regjere saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti i det som SP konsekvent kalte eit «sentrum-venstre-samarbeid». Den følgjande valkampen blei gjennomført av tre sjølvstendige parti som signaliserte vilje til å ta ansvar for å danne ei fleirtalsregjering, og då på eit breitt velferdspolitisk grunnlag. LO var sterkt på banen i valkampen og oppmoda sine medlemmar til å stemme på «eit av dei raudgrønne partia». Stortingsvalet gav dei tre partia eit knapt fleirtal. Senterpartiet greidde seg etter måten bra ved 2005-valget, med 6,5% oppslutnad mot 5,6% i 2001. Det er verd å merke seg at Senterpartiet ikkje blei straffa av veljarane for å ha forplikta seg på eit sentrum-venstre- samarbeid. Denne artikkelen er ikkje skriven av ein nøytral observatør, men av ein samfunnsforskar som også deltar i Senterpartiet, som fast møtande i partiet sitt sentralstyre frå april 2005, og i tillegg som leiar av Senterpartiet sin programkomité 2008–2009. Stoffet til artikkelen er såleis også basert på deltakande observasjon av partileiinga. Rett etter valet kom utvalde representantar frå dei tre partia sine stortingsgrupper saman på Soria Moria for å utarbeide ei regjeringsplattform. Senterpartiet sin delegasjon til Soria Moria bestod av tre kvinner: Partileiar Åslaug Haga, nestleiar Liv Signe Navarsete og stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa. Som kjent blei det eit positivt resultat av for- handlingane, i den forstand at det viste seg mogleg å føre i pennen eit relativt omfattande dokument, Soria Moria-erklæringa.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap 2005-2009
    1 Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2005-2009 Innhold: Stortingsgruppen…………………………………………………… …. 3 Politisk regnskap, sammendrag………………………………………… 4 Venstres alternative statsbudsjett, finanskrise og RNB………………… 5 Om Regjeringen og Stortinget………………………………………… . 10 Trontaledebatten 2008………………………………………………….. 12 Venstres grunnlovsforslag……………………………………………….14 Profilområde miljø 15 Energi- og miljøkomiteen……………………………………… 16 Transport- og kommunikasjonskomiteen……………………… 18 Profilområde småbedrifter 21 Næringskomiteen……………………………………………… 22 Finanskomiteen………………………………………………… 24 Profilområde utdanning/kultur 29 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen…………..……… 30 Familie- og kulturkomiteen………………………………….. .. 32 Profilområde sosialt ansvar 36 Arbeids- og sosialkomiteen……………………………………. 37 Helse- og omsorgskomiteen…………………………………… 39 Andre saksområder ……….42 Kommunal- og forvaltningskomiteen………………………... 43 Utenrikskomiteen……………………………………………… 48 Justiskomiteen………………………………………………… xx Forsvarskomiteen……………………………………………… xx Kontroll- og konstitusjonskomiteen…………………………… xx Venstres representantsforslag………………………………………… 53 Forsidebilde av gruppa: Venstres stortingsgruppe fotografert på Café Engebret 21. mai 2008, under feiring av gruppas 125 år. Bak fra venstre: Gunvald Ludvigsen, Gunnar Kvassheim, André N. Skjelstad, Lars Sponheim, Leif Helge Kongshaug, Odd Einar Dørum. Foran: Anne Margrethe Larsen, Borghild Tenden, Trine Skei Grande, Vera Lysklætt. (Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto). Foto Sponheim og Dørum: Scanpix. Foto Sponheim: Caroline Roka Foreløpig utgave
    [Show full text]
  • J Ø Rgen Kosmo D Agsorden (Nr. 75): 1. Spørretime – Muntlig Sp
    2380 24. april – Muntlig spørretime 2002 Møte onsdag den 24. april kl. 10 det er behov for nyetablering og rehabilitering av sen- ter med dårlig standard.» President: Jø rgen Kosmo Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen vil Dagsorden (nr. 75): framsette et privat forslag. 1. Spørretime – muntlig spørretime Odd Roger Enoksen (Sp): På vegne av meg selv vil – ordinær spørretime (nr. 17) jeg foreslå at Evjemoen leir snarest mulig overføres til 2. Referat Evje og Hornnes kommune med et vedlikeholdsfond. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal, som Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- har vært permittert, har igjen tatt sete. mentsmessig måte. Den innkalte vararepresentant for Troms fylke, Arne Bergland, har tatt sete. Sak nr. 1 Representanten John I. Alvheim vil framsette to pri- vate forslag. Spørretime – muntlig spørretime John I. Alvheim (FrP): På vegne av stortingsrepre- – ordinær spørretime sentant Harald T. Nesvik og meg selv har jeg to forslag å legge frem for Stortinget. Muntlig spørretime Det er forslag om å be Regjeringen foreta en endring i forskrift om lisens til medisinske studenter og til helse- Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse personell over 75 år slik at eldre leger som kan utføre sitt fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings- yrke på en forsvarlig måte, innvilges lisens uavhengig av medlemmer vil møte til muntlig spørretime: det omfang eller den art deres virksomhet skal ha. – statsråd Odd Einar Dørum Og det er forslag om å be Regjeringen legge godkjen- – statsråd Svein Ludvigsen ningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets – statsråd Erna Solberg sykehjem til Helsedirektoratet, slik at pleietrengende De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig nivå på be- vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 166 S 1999-2000 2000 2481 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 166 2000 22. mars – Dagsorden 2481 Møte onsdag den 22. mars kl. 10 Statsråd Grete Knudsen, Nærings- og handelsde- partementet samt ansvaret for samordning av Regje- President: Hans J. Rø sjorde ringens IT-politikk Statsråd Jørgen Hårek Kosmo, Arbeids- og admi- Dagsorden (nr. 60): nistrasjonsdepartementet 1. Erklæring fra Regjeringen Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Finansdepar- 2. Referat tementet Statsråd Sylvia Kristin Brustad, Kommunal- og re- Presidenten: Representantene Ursula Evje, Erik Dal- gionaldepartementet heim, May-Helen Molvær Grimstad, Odd Eriksen, Rei- Statsråd Tore Tønne, Sosial- og helsedepartemen- dun Gravdahl og Anne Helen Rui, som har vært tet, helsesaker permittert, har igjen tatt sete. Statsråd Ellen Horn, Kulturdepartementet Fra Statsministerens kontor foreligger tre brev til Statsråd Guri Ingebrigtsen, Sosial- og helsedeparte- Stortinget, datert 17. mars 2000. Det første brevet lyder: mentet, sosialsaker «Statsministerens kontor har den ære å meddele: Statsråd Terje Moe Gustavsen, Samferdselsdepar- I statsråd for Hans Majestet Kongen holdt 17. mars tementet 2000 kl. 1000 er bestemt: Statsråd Otto Gregussen, Fiskeridepartementet 1. Statsminister Kjell Magne Bondevik, statsrådene Statsråd Anne Kristin Sydnes, Utenriksdeparte- Odd Roger Enoksen, Valgerd Svarstad Haugland, mentet, bistandssaker Lars Sponheim, utenriksminister Knut Vollebæk og Statsråd Siri Bjerke, Miljøverndepartementet statsrådene Gudmund Restad, Kåre Gjønnes, Eld- Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, Landbruksdepar- bjørg Løwer, Odd Einar Dørum, Jon Lilletun, Dag tementet Jostein Fjærvoll, Magnhild Meltveit Kleppa, Dag- Statsråd Hanne Harlem, Justis- og politideparte- finn Høybråten, Marit Arnstad, Hilde Frafjord mentet Johnson, Guro Fjellanger, Laila Dåvøy, Åslaug Statsråd Karita Bekkemellem Orheim, Barne- og Marie Haga og Lars Peder Brekk gis etter søknad familiedepartementet avskjed i nåde fra sine embeter som medlemmer av Statsråd Olav Akselsen, Olje- og energideparte- Kongens råd fra 17.
    [Show full text]