Gilja Vindkraftverk – Søknad Om Dispensasjon Fra Arealplan
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Gilja vindkraftverk – søknad om dispensasjon fra arealplan 1 Innledning Med henvisning til plan- og bygningsloven § 19-2, søker Gilja Vindkraftverk AS herved om varig dispensasjon for etablering av Gilja vindkraftverk, som er meddelt anleggskonsesjon ved endelig vedtak 10. oktober 2017 fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), se Bilag 1. Tiltaket krever formell dispensasjon fra arealformål fastsatt i arealplan. Vi bemerker samtidig at konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven er unntatt fra krav om reguleringsplan, se plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd. 2 Tiltaket 2.1 Energianlegg Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og drive elektriske anlegg som følger: a. Gilja vindkraftverk med en samlet installert effekt på inntil 135 MW b. En 22/132 kV transformatorstasjon sentralt i planområdet c. En 132 kV kraftledning fra planområdet til transformatorstasjon i Gilja d. Nødvendig høyspennings apparatanlegg Søknaden om dispensasjon gjelder anleggene i bokstav a. Anleggene i bokstav b, c og d er omfattet av unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd, slik at de kan bli etablert uavhengig av plansituasjon. Gilja vindkraftverk vil bli etablert innenfor det konsesjonsområdet (planområdet) som er fastsatt i anleggskonsesjonen, se Bilag 2. Konsesjonsområdet omfatter arealer av gnr. 55, bnr. 52, gnr. 56, bnr. 1, 2 og 3, gnr. 65, bnr. 4, gnr. 66, bnr. 1 og 2 samt gnr. 70, bnr. 1, 2, 3, 4, 5 og 6, alle i Gjesdal kommune. 2.2 Veianlegg Anleggskonsesjonen forutsetter at det blir etablert nødvendig atkomstvei til selve konsesjonsområdet (planområdet). Ettersom atkomstløsningen først vil bli avklart i detaljplan, se Gilja Vindkraftverk AS Organisasjonsnummer: 979 660 723 c/o Fred. Olsen Renewables AS P.O. Box 1159 Sentrum NO-0107 Oslo Tel + 47 22 34 10 00 Side 2 av 10 vilkår nummer 12 i anleggskonsesjonen, er det nødvendig å søke om dispensasjon for to alternative atkomstveier. De to atkomstalternativene er vist på vedlagte kart, se Bilag 3. Søker vil bare opparbeide ett av de to alternativene. Så snart det ene alternativet er godkjent ved endelig detaljplan, er det ikke aktuelt å bruke dispensasjonen for det andre alternativet. Vi viser også til plan- og bygningsloven § 21-9 første ledd, som angir at dispensasjonen faller bort dersom tiltaket ikke er satt i gang innen tre år. Atkomstalternativ 1 («Giljastølen») følger eksisterende privat vei over Giljastølen fra avkjørsel til Giljastølveien (fylkesvei 4414). Ny vei vil bli opparbeidet fra det eksisterende parkeringsarealet på Giljastølen. Lengden på ny vei vil være om lag 2 300 løpemeter. Atkomstalternativ 2 («Dybing vest») går på vestsiden av Dybingsvannet. Vi presiserer at dispensasjonssøknaden gjelder en endret versjon av den veitraseen som ble vist under nabovarslingen, se punkt 5 nedenfor. Under nabovarslingen hadde alternativ 2 sitt utgangspunkt i Hunnedalsvegen (fylkesvei 45). Alternativ 2 er nå begrenset slik at veitraseen får sitt utgangpunkt i Giljastølveien (fylkesvei 4414). Herfra vil alternativ 2 følge eksisterende privat vei frem til Litla Dybing. Derfra er det nødvendig å etablere ny vei opp til konsesjonsområdet (planområdet). Lengden på ny vei vil være cirka 3 900 løpemeter. Som følge av endringen fra nabovarsel til søknad, kan man legge til grunn at alternativ 2 ikke kommer i konflikt med dyret mark. 2.3 Oppfølgning Som vi skal si mer om nedenfor, er dispensasjon etter plan- og bygningsloven er en del av rammeforutsetningene for vindkraftanlegget. Den videre detaljplanleggingen av anlegget skal ligge innenfor de rammer som følger av konsesjon og dispensasjon. Den endelige utformingen av vindkraftanlegget vil bli fastsatt i detaljplan og MTA. Slike planer vil bli utarbeidet i samsvar med gjeldende regelverk, se særlig veileder 1-2016 fra NVE. Et sentralt poeng i den forbindelse er at planarbeidet skal skje i samråd med så vel kommunen som berørte grunneiere og rettighetshavere. Anleggsstart kan ikke finne sted før planene er godkjent av NVE som konsesjonsmyndighet for vindkraft. Siktemålet er å inngi detaljplan og MTA til NVE så snart den foreliggende dispensasjonssaken er avklart. Gilja vindkraftverk – søknad om dispensasjon fra arealplan Side 3 av 10 3 Dispensasjonsbehovet 3.1 Energianlegg Etableringen av det konsesjonsgitte tiltaket forutsetter at berørt areal er avsatt til hovedformålet bebyggelse og anlegg, se plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 1 og § 12-5 nr. 1, eventuelt særskilt regulert til vindkraftanlegg, se kart- og planforskriften IA. I vår sak er de berørte arealene disponert på en annen måte, slik at det formelt sett er nødvendig med dispensasjon fra gjeldende arealformål. Det alt vesentlige av konsesjonsområdet (planområdet) er i arealdelen til kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, såkalt LNF(R), se plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5. To mindre deler konsesjonsområdet (planområdet), som ligger lengst mot vest, er i arealdelen avsatt til idrettsanlegg (alpinanlegg) og fritidsbebyggelse. I bestemmelsene til kommuneplanen § 1 er det for øvrig fastsatt at reguleringsplaner «som ikke er i motstrid med gjeldende regionale eller sentrale bestemmelser og som er vedtatt før kommuneplanen», fortsatt skal være gjeldende. Det området som i arealdelen er avsatt til idrettsanlegg, er også omfattet av detaljregulering for Giljastølen camping og alpin, arealplan-ID 201208, som delvis erstatter: a. «Giljastølen, reguleringsplan for gnr. 70, bnr. 4, 7», arealplan-ID 19880003 b. «Giljastøl, del av gnr. 73, bnr. 1, 2, og 20», arealplan-ID 19810001 c. «Disposisjonsplan for del av Giljastøl», arealplan-ID 19760001 Rundt deler av idrettsanlegget (alpinanlegget) finner man for øvrig et stripeareal som regulert til friluftsformål. Det området som i arealdelen er avsatt til fritidsbebyggelse, er også omfattet av reguleringsplan for Giljastølen, gnr. 70, bnr. 4, 7, arealplan-ID 19880003, se bokstav a ovenfor. Gilja Vindkraftverk AS søker om dispensasjon fra ovennevnte arealformål, slik at vindkraftanlegget kan bli etablert i samsvar med konsesjonen. Som det fremgår av kartet over konsesjonsområdet (planområdet), se Bilag 2, vil det ikke være aktuelt med oppføring av energianlegg innenfor de begrensede arealene som er regulert til idrettsanlegg og fritidsbebyggelse. Vi vedlegger også et utsnitt av arealdelen til kommuneplanen som viser forholdet mellom arealformål og konsesjonsområde (planområde), se Bilag 4. Gilja vindkraftverk – søknad om dispensasjon fra arealplan Side 4 av 10 3.2 Veianlegg Atkomstalternativ 1 går hovedsakelig over arealer som i arealdelen til kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LFN(R). En mer begrenset del av veitraseen treffer også arealer som i detaljreguleringen for Giljastølen camping og alpin, arealplan-ID 201208, er avsatt til idrettsanlegg (alpinanlegg) og friluftsformål. Atkomstalternativ 2 berører bare arealer som i arealdelen til kommuneplanen er avsatt til LNF(R). Ingen deler av alternativ 2 treffer arealer som er omfattet av reguleringsplan. Som nevnt ovenfor, vil det omsøkte alternativ 2 også gå klar av dyrket mark. Gilja Vindkraftverk AS søker om dispensasjon fra arealformål som angitt ovenfor, noe som er nødvendig for at vindkraftanlegget kan bli etablert i tråd med konsesjonen. Vi vedlegger utsnitt av arealplankart hvor begge atkomstalternativene er inntegnet etter beste skjønn, se Bilag 5. Gilja vindkraftverk – søknad om dispensasjon fra arealplan Side 5 av 10 4 Dispensasjonsvurderingen 4.1 Overordnede merknader Som fremholdt av departementet i Ot.prp. 32 (2007-2008) side 40, bygger gjeldende lovgivning om energianlegg på et forslag om «sterkere og pliktig samordning mellom konsesjonsbehandlingen og behandlingen etter planbestemmelsene». Poenget med samordning er blant annet å unngå unødig dobbeltbehandling av energianlegg. Departementet bemerker videre at det foreligger et behov for å «effektivisere plan- og konsesjonsprosessene knyttet til anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi.» Effektiv behandling er viktig for å avklare om prosjekter er gjennomførbare. I forlengelsen av hensynet til samordning og effektivitet uttaler departementet følgende: «Konsesjonsbehandlingen etter energi- og vannressurslovgivningen ivaretar langt på vei kravene til saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder særlig for de tiltakene som faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Dette vil alltid være tilfellet for (…) vindkraftanlegg på mer enn 10MW (…). For disse sakene vil kravene til offentlighet, medvirkning og dokumentasjon av virkninger alltid innebære mer omfattende prosesser enn det en ordinær reguleringssak etter plan- og bygningsloven krever.» Det ovennevnte får også betydning i saker hvor det er nødvendig med dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2. Vi viser uansett Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) side 243, hvor departementet legger til grunn at relevante sektormyndigheter, som følge av adgangen til å fremsette innsigelse, må ta stilling til tiltaket under konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Departementet gir deretter en klar og entydig føring for behandling av søknader om dispensasjon for energianlegg med nødvendig konsesjon: «Vilkårene for å gi dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon etter [energiloven].» På den bakgrunn er det er grunnlag for dispensasjon i vår sak. I brev 24. juni 2019 fra Gjesdal kommune er det anmodet om ny konsekvensutredning for vindkraftanlegget. Mer konkret