SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER

149 Frafjordvassdraget Ol Giljastølsvatn 02 Frafjord

ROGALAND FYLKE GJESDAL OG FORSAND KOMMUNER

Stavanger, april 1984

Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland

ISBN-82-7243-298-6 FORORD

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mullge vannkraftplaner iFrafjordvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventueH utbygging av prosjektet.

Utbygging er vurdert i 4 alternativer med l kraftstasjon for selve Frafjordvassdraget og i 2 alternativer for Gl1jastøJsfeltet.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventue11 utbygging. Videre er det i tabel1en foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventueH utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særllg når det gjelder interessene naturvern, frl1uftsllv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bH endret når en foretar regionale vurderinger hvor aHe prosjekter/vassdrag i et område sammenHknes.

Vassdrags rapporten er sammenstl1t og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland PaHesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ullke fagområder, jfr. bidragsHsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Frafjordvassdraget i Samlet Plan.

Stavanger, april 1984

Per Frøyland Pa11esen Kjell-Ove Hauge INNHOLD side 1- NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l I.l. Naturgrunnlag l 1.1.1. Beliggenhet l 1.1.2. Geologi l 1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4-. Vegetasjon 3 1.1.5. Arealfordeling 3 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 4- 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 4- 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 5 1.2.3. Kommunale ressurser 7

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 8 2.0. Is og vanntemperatur 8 2.1. Naturvern 8 2.2. Friluftsliv 11 2.3. Vilt 12 2.4-. Fisk 13 2.5. Vannforsyning 15 2.6. Vern mot forurensing 16 2.7. Kul turminnevern 16 2.8. Jord- og skogbruk 17 2.9. Reindrift 18 2.10. Flom- og erosjonssikring 18 2.11. Transport 18

3. VANNKRAFTPROSJEKTET 19 3.1. Utbyggingsplaner i 14-9 Frafjordelva 19 3.2. Hydrologi. Reguler ingsanlegg 24- 3.3. Vanm"eier 29 3.4-. Kraftstasjon 33 3.5. Anleggsveger. Tipper. Masseuttak.Anleggskraft.Samband 37 3.6. Kompenserende tiltak 4-0 3.7 • Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 4-0 3.8. Kostnader pr. 01.01.82 4-1 3.9. Utbyggingsplaner i Giljastølfeltet 4-5

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 58 4-.0. Virkninger på naturmiljøet 58 4-.1. Virkninger for natun"ern 59 4-.2. Virkninger for friluftsliv 60 4-.3. Virkninger for vilt 62 4-.4-. Virkninger for fisk 62 4-.5. Virkninger for vannforsyning 63 4-.6. Virkninger for vern mot forurensing 64- 4-.7 • Virkninger for kulturminne\"ern 65 4-.8. Virkninger for jord- og skogbruk 66 4-.9. Virkninger for reindrift 67 4-.10. Virkninger for flom- og erosjonssikring 67 4-.11. Virkninger for transport 68 4-.12. Virkninger for regionaløkonomi 68

5. OPPSUMMERING 72 5.1. Utbyggingsplaner 72 5.2. Konsek\"enser ved eventueil utbygging 70 5.3. Tabell for områdeklassifiserlng, konsek\"ens\"urdering og klassif iser ing av datapålitelighet 76

6. BIDRAGSLISTE 81 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG

TEMA KARTBILAG NR.

Utbyggingsplan 3.2/3.6.A/3.6.B Anleggsveier, tipper, linjer 3.3/3.7.A/3.7.B

Bosetting, kommunegrenser lA/A, B/e, D/B Naturvern 2A/A, B/e, D/B Friluftsliv 3A/A, B/e, D/B Vilt 4A/A, B/e, D/B Fisk SA/A, B/e, D/B Vannforsyning 6A/A, B/e, D/B Vern mot forurensing 7A/A, B/e, D/B Kulturminnevern BA/A, B/e, D/B Landbruk, flom- og erosjonssikring 9A/A, B/e, D/B Is/vanntemperatur/klima lOA/A, B/e, D/B l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1. Na tu rgrunnlag

1.1.1.

Det meste av nedbørfeltet til Frafjordvassdraget ligger i Gjesdal kommune, det resterende i Forsand kommune. Feltet som er på ca. 160 km 2, går i NØ-SV-lig retning fra de indre deler av Frafjord, opp Frafjorddalen og Fidjadalen inn til enden av Blåfjelldalen. Prosjektet omfatter også tilstøtende deler av Espedalsvassdraget som ligger NV for Frafjordvassdraget.

1.1.2.

1.1.2.1. Berggrunnsgeologi

Frafjordvassdraget ligger helt vest i det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergartene tilhører det såkalte Agderkomplekset med granittiske og fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser som viktigst. Det forekommer også bånd av øyegneis. Typiske trekk ved grunnfjellet i Ryfylke er den utpregede og dyptgående oppsprekkingen. Dette gir seg markante utslag i geomorfologien. De dominerende sprekkeretningene tyder på at årsakene til oppsprekkingen ligger i områdets nærhet til den kaledonske fjellkjedefoldningen og den senere (tertiære) landhevningen.

1.1.2.2. Geomorfologi

Store deler av nedbørfeltet består av et høyfjellplatå. I dette er det skåret ned markerte daler hvor spesielt Frafjorddalen og Fidjadalen samt Røssdalen­ Indredalen skiller seg ut. Høyfjellplatået synes å være rester etter en pa1eisk (gammel)overflate fra før istidene i kvartær. Platåkarakteren er så dominerende at de glasiale dalene danner en klar diskontinuitet. Dalene er dypt nedskåret og utpreget rettlinjede, typisk for Ryfylke. Langsetter dalsidene ligger det ofte store mengder rasmateriale, ofte i vifteform nedenfor dype gjel. Et typisk fenomen ved de glasialeroderte dalene er deres trappetrinnsstruktur i lengderetningen. Dette er tydelig i Frafjord-Fidjadalen. Høyden på trinnene varierer og er hele 175m mellom Månadalen og Eikjeskog, mens de i alminnelighet er mellom 50 og 100 m. Området rundt Lauvvatnet - Valevatnet - Fodnastølsvatnet - Stølsvatnet er ikke typisk platåpreget, men er mer kupert og oppsprukket.

1.1.2.3. Kvartærgeologi

Det fins flere markerte randavsetninger og andre formelementer knyttet til avsmeltingsfasen innen Frafjordvassdragets nedbørfelt.. Løsmassedekningen er høyst vekslende. Enkelte av høyfjellspartiene og dalsidene er så godt som fullstendig frie for løsavsetninger • I andre områder og da særlig i dalene kan det være tildels mektige avleiringer.

I Fidjadalen er både Månavatn og Fidjavatn demt opp av markerte og mektige grovblokkede randmorener. Ved Brådlandsstølen i Brådlandsdalen fins også et tydelig trinn på tvers av dalen. Disse randmorener er i tid bestemt til Ra­ stadiet i Yngre Dryas (lI 000 - 10 000 år før nåtid). I dalene innenfor disse morenetrinnene fins også betydelige morenemasser, men det er her vanskelig å skille ut eventuelle randmorener • 2

Rundt vatna nord for Frafjorddalen, dvs. Lauvvatn, Valevatn, Fodnastølsvatn og Stølsvatn, er det større løsmasseavsetninger enn det som er typisk for de høyereliggende partier av nedbørfeltet. Materialet er flere steder utformet i terasser i forskjellige nivåer. Dette kan skyldes at det er avsatt i tidligere bredemte sjøer. Rygger som må være mindre randmorener er også representert i dette området. Også i Røssdalen fins det mektige løsmasser, vesentlig mektige blokkmorener som foran Indrevatn.

Dreneringen i feltet har hatt betydelig modellerende effekt for landformene både med tanke på erosjon og akkumulasjon (avleiring). Størst virkning og intensitet har naturligvis dreneringen under avsmeltingen hatt.

De klare strukturene i berggrunnen har gitt vannerosjonen gode betingelser. I daltrinnene har det vært særlig kraftig erosjon med utforming av mektige tilpasningsgjel, - canyoner. Den mest imponerende fins i det største trinnet med den 90 m høye Månafossen. Karakteristisk for denne canyonen og flere av de andre i feltet, er de tilnærmet loddrette veggene. Sør for Mån har elva først skåret seg 3-4 m ned i løsmateriale, deretter i en 10- 15 m dyp canyon i fjellet, Mångjelet, før den faller utfor i Månafossen.

Nedenfor Eikjeskog har elva skåret seg ned i den nesten like store Eikjeskogcanyonen. Ved utløpet har elva skåret seg ca. 30 m ned l løsmassene.

Både lenger inn i Fidjadalen og i Brådlandsdalen fins tilsvarende tilpasningscanyoner i dal trinnene.

Fossåna fra Fossvatn drenerer ned til Indredalen gjennom det markerte Fossjuvet. Også fra sør kommer en bekk ned et markert juv. Disse er forkastningsbestemt, men utgravd av store smeltevannsmengder under isavsmeltning.

I tilknytning til elvegjelene forekommer hyppig jettegryter av varierende størrelse og andre erosjonsformer dannet av rennende vann.

Dreneringens avdelinger er størst i de store slettene med sedimentasjonsmateriale. Sedimentasjonen har vært betydelig og de tre morenedemte vatna Molaugsvatn, Månavatn og Fidjavatn er aUe grunne og nesten oppfylte av sedimenter. Sletta rundt plassen Mån synes å være et helt gjenfylt tidligere vatn.

1.1.3.

Klimaet i området er maritimt, men med store klimaforskjeller mellom lavlandet ved Frafjorden og de høyestliggende deler av nedbørfeltet. Det foreligger ikke representative temperaturmålinger fra noen del av nedbørfeltet eller nærliggende områder. I de høyestliggende deler av nedbørfeltet er normal årsnedbør over 3000 mm.

Nedenfor Månafossen er Frafjordelva som oftest isfri bortsett fra Molaugvatn som vanligvis er islagt i vintermånedene. Ovenfor Månafossen kan en regne med at vassdraget normalt er islagt i vintermånedene. Alle vatna over 400 m.o.h. kan en regne med er islagt til ut i mai. Det er opplyst at Frafjorden har lett for å islegge seg ut til samløpet med Høgsfjorden. Videre utover er det sjeldent is. Hyppigheten og varigheten av isleggingen i Frafjorden er ikke kjent. Frafjord har et naturlig nedbørfelt på 179 km2 hvorav de øvre 18 km2 (10%) er overført til Fløyrli. Midlere avløp fra det nåværende felt er 13,3 m3/s ved utløpet i Molaugvatnet og 14,1 m3/s i Frafjord. Spesifikk avrenning er følgelig 89 Ils km2• 3

Ved de ulike alternativer til kraftutbygging vil det i hovedsak bli tørrlegging eller redusert vannføring i deler av vassdraget ovenfor Molaugvatn, mens det vil bli økt vannføring mellom vatnet og sjøen. Ved alle alternativ tas praktisk talt hele vannføringen vekk fra Norddalsåna (34,6 km2, middelvannføring 3, l m3/s) mens tilskuddet i middelvannføring til Molaugvatnet ved alt.A (fra Espedalselv) blir 0,84 m3/s i middelvannføring. P.g.a. reguleringen blir imidlertid økningen i vannføring fra Molaugvatn til sjøen relativt større om vinteren enn om sommeren. Ved alt.B blir Brådlandsåna tatt inn på kote 530. Restfeltet ved samløpet med Frafjordelva blir 5..t0 km2 (tilsvarende 0,34 m3/s) av et naturlig felt på 33,6 km 2 (tilsvarende 3,0 mJ/s). Ved alt.C overføres ytterligere 30,6 km 2fra Espedalselv, tilsvarende en økning i middelvannføring fra Molaugvatnet til sjøen på 2,7 m3/s. Total økning i middelvannføring blir da ca. 3,6 m3/s mens en tilsvarende vannføring faller bort i Espedalselv (fra 41,1 km2). Dette tilsvarer en økning på 25% i middelvannføring. Ved utløpet av Røssdalen (Øvre Espedal) blir restfeltet 18,0 km 2 tilsvarende 37% av det naturlige nedbørfelt.

Espedalselvas naturlige nedbørfelt er 138 km 2 hvorav 12 km 2 tidligere er overført til Fløyrli. Sammen med overføringene av felter til Frafjord etter alternativene C og D vil i alt ca. 38 % av det naturlige nedbørfelt være fjernet. Midlere vannføring ved utløpet i Høgsfjord er i dag 13,5 m3/s. Reduksjonen i middelvannføring blir henimot 4 m3/s.

Ved alt.D fjernes også avløpet fra den øvre del av Fidjadalen, 40,6 km 2• Fra før er 17,6 km2 overført til Fløyrli. Av Månafossens nedbørfelt vil da i alt (inkl. bekkinntak) 60 km 2 av 80 være overført (75%).

Ved tilløpet til Molaugvatnet vil restfeltet være 36 km 2 tilsvarende 2,5 m3/s middelvannføring (24 % av dagens),

Vannkvaliteten i vassdraget er god bortsett fra problemer med forsuring. Målte pH­ verdier (juli 1983) ligger omkring 5,0. Vannet er såvidt surt at det er fare for rekruttering for laks og aure.

1.1.4.

Frafjordvassdragets nedbørfelt er dominert av lavalpin heivegetasjon over skoggrensen (som går på ca. 600 m) og fattig bjørkeskoger under denne. Med unntak av Røssdalen er området generelt fattig når det gjelder høyere planter(karplanter), men er svært rikt på oseaniske (fuktighetskrevende) moser og lav. Floraen forøvrig er også generelt fuktighetskrevende.

1.1.5.

Tabell 1. Arealfordeling i nedbørfeltet

Jordbruksareal (dyrka og beite) 1,5 km 2 Produktiv barskog 1,4 km 2 Produktiv lauvskog 0,2 km2 Vatn 14,2 km2 Fjell og annet areal 143,7 km2

Totalt 161,0 km 2 4

1.2. Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1. ~-~~~~~~i~sJ_~~~_~!!~~g_~g_~~_~_~_~~~~~~l~~_ Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal og Forsand kommuner. I tillegg regnes kommunene Sandnes, Time og Bjerkreim med til dagpendlerområdet. Som fellesbetegnelse på disse 5 kommunene brukes heretter "regionen".

Tabell 2. Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året.

År Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand Regionen

1900 2563 8274 1761 2853 1232 16683 1946 3463 17564 1820 4899 1158 28904 1970 4447 30624 1862 8072 896 45901 1980 5651 36901 2100 10132 973 55757 1982 5958 38085 2208 10678 975 57904

Kilde:Statistisk sentralbyrå

Tabell 3. Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i % gjennomsnitt for årene 1980-82.

Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand Fylket

Naturlig tilvekst 1,7 1 , l 1,5 1,4 0,3 0,8

Netto flytting 1,0 0,6 1,1 1, O -0,2 0,5

Samlet tilvekst 2,7 1,7 2,6 2,4 0,1 1,2

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en økende vekst i folketallet i den siste tiårsperioden. Samlet tilvekst for 1980-82 er høyere enn for de andre kommunene i regionen og betydelig høyere enn fylkesgjennomsnittet. Dette skyldes både høy naturlig tilvekst og stor tilflytting. Kommunen har en relativt ung befolkning (54% av befolkningen er under 30 år). 5

Tabell 4. Folketallet i kommunene pr.31.12.1982 og framskriving av folketallet j kommunene, fordelt på a ldersklasser. Alt.KI 82- Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.

1982 1990 2000 ------0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Totalt 156667. Totalt 156667. Totalt 156667.

Gjesdal 5958 3 1 59 10 7173 2962 9 8705 2865 7 Sandnes 38085 2764 9 41918 24 66 10 45782 22 67 11 Bjerkreim 2208 2959 12 2340 2860 12 2549 28 62 11 Time 10678 3062 8 12437 2864 8 14168 2765 8 Forsand 975 2853 19 1030 2559 16 11 03 2564 li

Regionen 57904 2863 9 64898 2565 10 72307 24 66 10 ------Fylket 3 12550 2763 li 337584 24 64 12 363024 23 65 11

Kilde: Statist isk Sentralbyrå

Det bor ca.lOO personer i Frafjordvassdraget.

E 18 so m går gjennom de vestlige delene av kommunen er hovedtrafikkåre f or Gjesdal. Fra E 18 ved Limavatnet går riksvei 45 (til Hunnedalen) sør og sørøst for vassdraget. Fylkesvei 281 går fra Gil ja til Frafjord. Fra Frafjord til kommunesenteret Ålgård er det ca. 35 km.

1.2.2

,..... " ! . Yrh ••H 'n. '6 b "" ...... _"0 . ...."" "" _'''''''. ' 91<1 (i pa . on'•• ' "" , ,,"o. 0... '00 u_ • .

...... ! '?'! " ~ ! ""!''!'I!'I!''l'P!'_ . . .

0 ",oh. .. ,-, "'9 • • ....1 ,.... n.p.off./~"o . •...... 'n.. ' T<>,. It • ndu.... .n' .... ".".". '-- " " "" ...Glo .... ' U" 11>6', 'ro ",,, "ro (i~'OI 11Ul> )410), 16011 n, 'I "I 20"" _.. 9'" ,06111 Hl. fl.n, ,s." ""U, 21\101 1911'1" n nUll . 'or>TOi. 1<611 1>10, "n, ",61\" " " " " 1011" '" 1>1." IS.,'" !l1811 ol" IlPl' "'l" )1\1" \lill' 1.1161 ". ... (17» '" '" " " " " " " " 1811 1)60' ,,,,,, "" ...... '" .. '" ,. lO" ,sns, " " " n n," "n 'n " Il)O'Sl •• 11 1191, ...... '_n _. _."'SS_._. _-----.----_. __ ._--_1»"1 .. _-_ ...... -_. __'10811) .. _. . -_.. _.9\\6, __ ..... __l'Oll .. _. _.. __ ..." _._-" _._--_._.Ull" "_- _.n. _... "''''" _.. _-_ ._...... ,. .. """l Pli"" "_ 011161 lll1lJ Il""'''''' '0") WfllI '''0) 11Ul' 6

Tabell 6. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.

Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand

Tilbud arb.kraft 2222 15502 816 4-223 313 - Arbeidsløshet 2 67 5 26 1 Sysselsatte bosatt i kommunen 2220 154-35 811 4-197 312 - UtpendJing 927 4568 147 1413 43 + Innpendling 131 34-69 4-0 1527 42 Etterspurt arbeidskraft 1424 14336 704 4311 311

Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB

Gjesdal gikk tidlig over fra å være en typisk jordbrukskommune til en blandet industri- og jordbrukskommune. Fra 1970-80 har sysselsettingen innen primærnæringene og bergverk/industri gått ned, mens virksomheten innen bygg/anlegg, varehandel, transport og offentlig/privat tjenesteyting har økt i omfang. Sysselsettingen i tradisjonelle virksomheter som uJlvare og tekstilindustri har gått nedover, mens sand- og grusdrift og knusing av stein har fått økt betydning. Det regionale arbeidsmarkedet betyr mye for Gjesdal. Omlag 35% av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen.

Pr imærnæ ringene

Det totale jordbruksarealet for regionen er 196438 dekar hvorav ca. 59% ~r fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 115 dekar og 51 % av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal. 8lJ.% av eiendommene har mindre enn 250 dekar produktivt skogareal, mens 3% har mer enn 1000 dekar skogareal.

Tabell 7. Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket (hele regionen).

Antall bruk Prosentvis fordeling

<10 10-49 50-89 90+

1701 214 24-9 238 1000

Kilde: Landbrukstellinga 1979

Industri, bygge og anleggsvirksomhet

Følgende foretak i Gjesdal kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging: Et titalls bedrifter innen bygg-og anleggsbransjen med totalt ca.130 ansatte, ca. 15 firma innen transportsektoren med totalt ca.25 ansatte, 4 foretak innen sand- og grusproduksjon med totalt 40-50 ansatte og ett sagbruk (J ansatt). 7

1.2.3. Kommunale ressurser

Tabell 8. Kommuneregnskaper 1981

Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand Fylket

Folketall 31.12.1981 5814 37413 2152 10448 971 308706 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm.avgift. 4040 5292 4181 4692 13793 5171 Skatteutjamn. O O 1278 O O 120 Overf. til undervisn. 676 510 1188 589 941 648 Dr iftsinnt. * 6633 8452 8002 6922 34998 8368 Driftsutg. * * 6022 7230 6538 6693 16695 7497 Utg.nybygg/nye anlegg** 2266 1932 20 12 816 7102 1858 ~_~~~gj~J~______~~Q9 ______~~~} ______~~§? ______}_~~~______~?3_~ ______.

Renter/avdr.i % av skatter og skatteutj. 15 12 28 16 4 % tilskudd underv isn. 55 35 70 40 45

Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl.skatter, overføringer, ekskJ.kommunens forretningsdrift * * Ekskl. kommunens forretningsdrift

Fullførte boliger i 1980 var 75, i 1981 81 og i 1982 55. Kommunen har som følge av deltakelse i interkommunalt boligsamarbe id lagt opp til en utbygging på omlag 800 nye boliger i generalplanperioden 1982-91. Ca. 600 av disse forutsettes lokalisert til Algårdområdet.

De største industriarealene er lokalisert til Algårdområdet. På Opstad er 40-50 dekar ledig. Det er videre planlagt industriområde på ca.IOO dekar øst for Figgjoelva (ved E 18), i Oltedal (ca.90 dekar ved riksvei 45) og mindre områder i Frafjord og Giljaområdet.

Eksisterende skolebygg sammen med planlagte utvidelser vil gi tilstrekkelig skolekapasitet fram mot 1990.

Kommunen har jevnt over tilfredsstillende vannforsyning. I Oltedal hvor det er grunnvannsuttak er det av kapasitetsmessige årsaker aktuelt med ny brønn. Utførte og pågående arbeider innen avløps/kloakksektoren vil gi kommunen tilfredsstillende forhold innen dette området. 8

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0. [s og vanntemperatur

Bruk av isen antas vesentlig å være knyttet til friluftsaktiviteter som skigåing, skøyting og isfiske på fjorden. [sen i fjorden kan være til hinder for båttrafikken.

2.1. Naturvern

· 2.1.1. 2.'!'_':.~9~_~s_~.&<:!:I~L~ Frafjordvassdraget er preget av høyfjellsområdenes platåkarakter nedskåret av et markert dalføre fra Frafjorden til Blåstøldalen. Trappetrinnstrukturen som er et typisk fenomen i glasialeroderte daler er svært tydelig iFrafjord - Fidjadalen med i alt 9 ulike trinn. Elvene har i disse daltrinnene skåret seg ned i mektige tilpasningsgjel og det er en rekke imponerende stryk og fosser i området. Flere av vatna er demt opp av markerte grovblokkede randmorener og den store sedimenttilførselen har nær fylt igjen endel av ·disse.

Landskapet er generelt preget av storform er , med kraftige komponenter og markerte kontraster. Hoveddalføret ligger i NØ-SV-Iig retning som er karakteristisk for området. Daldraget har videre et assymetrisk tverrprofil, og dalsidene er markert brattere på sørøst enn nordvestsiden. På begge sider av hoveddalføret ligger vidstrakte heiområder, med et småkupert, vekslende kolle landSkap, hvor lavalpine lyngheier dominerer vegetasjonen.

Frafjordvassdraget er rikt på oseaniske moser og lav. Spesielt i bakliene(på skyggesidenli lavlandet er det velutviklede samfunn, som også skiller seg ut som interessante i landssammenheng. De gamle, fattige bjørkeskogene er også karakteristiske for vassdraget. Spesielt i Fidjadalen er det eksempler på gammel, velutviklet bjørkeskog (bregne-bjørkeskog).

Ved de fraflyttede gårdene ved Mån, Fed og Litlastølen er det innslag av gammelt fint kulturlandskap, som står i sterk kontrast til det ville og dramatiske naturlandskapet i områdene omkring. Dette skaper spenning og variasjon i landskapet.

Frafjordvassdraget er, med unntak av Giljastølsområdet og Frafjorddalen, lite påvirket av tekniske inngrep, hyttebygging og moderne skogdrift/skogplanting. Beitepresset er imidlertid hardt i deler av heiene og i liene.

2.1.2.

I geofaglig sammenheng kan det pekes på en rekke interessante lokaliteter, som kort beskrives her. Nærmere undersøkelser vil trolig komplettere listen ytterligere:

En rekke av dalt rinne ne som er meget markerte iFrafjord - Fidjadalen med velutviklede tilpasningscanyoner. Canyonen rundt Månafossen. Dette er den mest imponerende canyonen og Månafossen med sitt 90 m høye fall er blant de 10 høyeste urørte fosser i landet. Et noe underlig trekk ved denne canyonen er dens utstrekning på tvers av Måndalens retning, mens fossen faller ut over canyonens ene sidevegg omtrent midt på denne. Dette skulle være en klar indikasjon på at vassdraget i sin nåværende form ikke alene har formet den dype canyonen, men at tidligere erosjon (fra istiden) har spilt en avgjørende rolle. Eikjeskogcanyonen. Denne er 10-15 m dyp. Ved utløpet har elva skåret seg ca. 30 9

m ned i løsmassene. Langs canyonen fins flere velutviklede jettegryter. Canyoner av tilsvarende art i Brådlandsdalen er også interessante Fossjuvet i Indredalen. I denne canyonen ligger det store rasvifter. Denne mektige formasjonen er gravd ut av store smeltevannsmengder, men er bestemt av svakhetslinjer i undergrunnen. Morenetrlnn som i tid er datert til Ra-trinnet fra Yngre Dryas (lI 000 - la 000 år før nåtid). Disse består alle av tildels meget grovblokket materiale. Morenen som demmer opp for Månavatn. I nordvestre dalside er finmaterialet vasket ut slik at morenen er permeabel (gjennomtrengelig). Ved normale vannføringer drenerer derfor elva gjennom morenen. Morenen som demmer opp for Fidjavatn. Denne er av relativt mektige dimensjoner og tildels av meget uvanlig karakter. Under fjellveggen i dalens sørøstside nedenfor Fidjavatn når morenematerialet opp 100 m over vannflata, men synker mot nordvestsida. Morenen er gjennombrutt av elva. Den er ellers svært oppstykket med en rekke hauger (ofte kalt Trollhaugene eller Huldrehaugene). Den mest sannsynlige dannelsesforklar ing er at morenematerialet muligens sammen med rasmateriale fra de steile fjellsidene har blitt remorenisert ved et sent og kortvarig breframstøt. Haugene kan da være lagt opp under og foran isen. Morenen på tvers av dalen ved Brådlandstølen i Brådlandsdalen er også av interesse. Området rundt plassen Mån. Denne sletta er bygd opp av materiale som trolig ble avsatt i et tidligere vatn og som til slutt ble helt gjen fylt. Også i de andre vatna, Månvatn, Fidjavatn og Røssdalsvatn har det blitt avsatt store mengder materiale. Området rundt vatna nord for Frafjorddalen. Relativt store mengder løsmateriale karakteriserer dette området. Det fins en rekke formelementer som er interessante for den kvartærgeologiske avsmeltingshistorien og som typeområde for breddemte sjøer.

I botanisk sammenheng bør følgende delområder framheves:

Området rundt Fodnastølvatnet inneholder et større myrområde Tausamyrene, og flere mindre myrer. Disse er undersøkt i forbindelse med lILandsplan for vern av myrerIl og er vurdert som verneverdige i landssammenheng. Det er fattigmyrer med mindre terrengdekkende elementer. Rome-bjønnskjegg-bakkemyr fins sammen med strengmyr og vanlige matteutforminger. Stølsmyrene ligger i samme området og har en lignende vegetasjon. Fidjadalen. Sør for Fidjavatn og sØr for Fidjastølen er det større areal med gammel og interessant bjørkeskog som dekker både dalbunnen og liene. Dalbunnen er dekket av svære hauger med blokk morene. Dette, sammen med at skogen ligger høyt, gjør at treskiktet er åpnere, lavere og mer krokete enn andre steder. Skogen har ikke vært hogget på lang tid, men er noen steder nokså hardt beitet. Sørøst for Fidjastølen er hele lia dekket med rike vierkratt og fjellburkneenger, hvor det fins bl.a. turt og kvann. Det er også flere fine myrer her, bl.a. en mellom myr som er sjelden i disse traktene ørestø. Her ligger en ca. 60 dekar stor, grovvokst, styvet eikeskog og en liten gråor-aske-snelleskog med slakkstarr . Eikeskogen har stor botanisk verneverdi samtidig som den er et viktig kulturdokument. Oreskogen representerer videre en sjelden variant.

Sørsiden av Frafjord. Liene på begge sider av dalen er rike på moser og lav. Brattberga og Brekka er foreslått som typeområde for nedbørrike oseaniske områder med rik lav- og moseflora (Regionplanrådet for Jæren 1977). Arten IIPlagiochila spinulosa" er i Norge bare kjent fra Brattberga. IIHerberta aduncall er bare kjent fra Frafjord, Lyse og Hjelmeland, og fins helst i og ved bekker i baklier. 1 O

I Røssdalen er det kartlagt flere svært verneverdige bestander av edellauvskog. V.idere inneholder Røssdalen sjeldne mosesamfunn, velutviklet og verneverdig bj~rkesk~g samt fragmenter av eikeskog. Dalbunnen har i vest en åpen, sterkt b:ltet bjørkedominert skog som representerer et verdifullt kulturlandskap som tildels har karakter av parklandskap. Røssdalen er også plantegeografisk interessant ved at svakt nordøstlige arter som f.eks. rustjerneblom og turt møter kystplanter som purpurmose og hinnebregne.

I ornitologisk sammenheng har Frafjordvassdraget også betydelige vernekvaliteter. Området ved Brekkestøisvatn, Lauvvatnet, Valevatnet, Fodnastølsvatn, Grastjørn og Stølsvatn bør nevnes som spesielt viktige områder for storlom og smålom. I store deler av vassdraget er det en rekke viktige rovfugllokaliteter for flere arter. Området Mån-Fed, spesielt rundt Fidjavatn er også ornitologisk rikt både hva spurvefugl, vannfugl og rovfugl angår. Det fins bl.a. en god bestand av fossekall i Fidjadalen. Røssdalen er trolig den mest fuglerike dalen i Ryfylke, (rovfugl, vannfugl, spetter, spurvefugl). De indre delene av nedbørfeltet representerer en yttergrense for viHreinens utbredelse l Ryfylkeheiene.

Sette under ett og i sammenheng med Espedalsvassdraget hører Frafjordvassdraget til landsdelens mest verneverdige hei- og fjellområder.

2.1.3. Referanseområder

Sammen med Espedalsvassdraget har Frafjordvassdraget stor referanseverdi i denne del av landet. Området er relativt stort og er lite berørt av tekniske inngrep og negativ kulturpåvirkning forøvrig. Vassdraget kan også vise til et stort antall interessante og verneverdige enkeltforekomster/delområder. I geografisk sammenheng må det pekes på det store innhold av interessante og velutviklede formelementer som setter vassdraget i særklasse.

Når det gjelder botanikk er Frafjordvassdraget(i sammenheng med Espedalsvassdraget) velegnet som referanseområde for lav- og mellomalpin oseanisk fjellvegetasjon . Området har også noe av den aller mest verdifulle bjørkeskogen i fylket. Mose- og lavfloraen er enestående også i landsmålestokk med flere sjeldne arter, og vassdraget egner seg derfor meget godt til vitenskapelige studier og forskning. Fuglelivet er også interessant med bl.a. en rik rovfugl- og spurvefuglfauna.

2.1.4.

Frafjordvassdraget ligger innenfor "Ryfylkes fjord- og heistrøk", og representerer både typiske og atypiske element for regionen og landsdelen. Hoveddalføret skiller seg markert ut på flere måter, og er i landskapssammenheng meget spesielt og av svært høy verdi.

I geofaglig sammenheng forøvrig har området også typeverdi med sin store formrikdom og karakteristiske løsmasseavsetninger. Når det gjelder botanikk, fins fint utviklede lav- og mellomalpin oseanisk fjellvegetasjon, og mellomalpin oseanisk bjørkeskog, som har stor typeverdi for denne del av landet. Mose- og lavvegetasjonen er videre spesielt godt utviklet og har svært stor verneinteresse.

Sett under ett har Frafjordvassdraget svært stor verneinteresse, både i fylkes- og nasjonal sammenheng. Området har tidligere (i sammenheng med Espedalsvassdraget) vært aktuelt å foreslå fredet som nasjonalpark etter naturvernloven. Den mest aktuelle verneformen i dag er imidlertid landskapsvernområde. Deler av Frafjordheiene (sammen med Espedalsvassdraget) er tidligere foreslått vernet (NOU 1974: 39), som en såkalt profil fra Frafjord til Øvre Sirdal. Rogaland er dårlig stilt ilandssammenheng m.h. t. vern av fjellområder og de mest sentrale delene av området er også foreslått vernet som landskapsvernområde i fylkesplan for Rogaland (1983-87). 11

2.2. Friluftsliv

2.2.1.

Det meste av Frafjordvassdraget og tilstøtende deler av Espedalselva ligger i store, uberørte naturområder som har stor verdi for det tradisjonelle friluftslivet i , Rogaland. Nedbørfeltet omfatter dessuten 2 naturområder hvor det knytter seg sterke rekreasjonsinteresser med intensiv bruk. Disse to omtales for seg. Naturområdene har stor opplevelsesverdi. Gjennom hele Frafjord-vassdraget forekommer det store og brå variasjoner i relieff. HØydeforskjellene er stedvis opptil 800 meter og tilfører landskapet dramatiske effekter. En mengde større og mindre vatn er med på å skape variasjoner i landskapet. Det samme gjelder mektige kvartæravsetninger og vekslende vegetasjon som stedvis er svært gammel og urskogpreget. Vassdraget har dessuten flere regionalt og nasjonalt kjente naturattraksjoner. Mest iøyenefallende er Månafossen og Fidjafossen, samt de to enorme blokkmorenene som demmer opp henholdsvis Månavatnet og Fidjavatnet. Tilsvarende er Røssdalen med det dramatiske Fossjuvet i Espedalsvassdraget.

To av vassdragets naturområder skiller seg vesentlig ut: Månafoss-området og Giljastøls-området. Månafossen er, etter at veiforlengelsen og parkeringsplassen ved Eikjeskog ble bygget, en praktfull og mye besøkt natur/(turist)attraksjon. De aller fleste som besøker Månafossen er korttidsbesøkende, men området er også innfallsport til fjellområdet. Giljastølområdet er et av tre snøsikre skiutfartsområder i regionen. Her er bilvei helt fram og det blir brøytet en rekke parkeringsplasser for dagsturbesøkende i ski­ sesongen. De mange hyttene i området gjør at det også i stor grad nyttes til helgeutfart og ferie. Området er svært mye brukt av folk fra hele regionen. Reisetiden fra Stavanger/Sandnes-området er ca. l - l t time. Terrengets småkuperthet og de gode adkomstmuligheter gjør området svært godt egnet for barnefamilier. Området er vel tilrettelagt for rekreasjonsinteressene. Foruten de mange hyttene er det ved Giljastølsvatnet bl.a. kafe med overnattingsmuligheter, campingplass (mest brukt til vinterstasjonerte campingvogner) og skitrekk i forbindelse med et alpinanlegg.

For naturområdene ellers i nedbørfeltet er tilgjengeligheten til innfallsportene god i sommerhalvåret. Veier inn i naturområdene fins ikke. Dette gjør de sentrale deler av vassdraget til et område som er velegnet for utøving av tradisjonelt, villmarksorientert friluftsliv.

Farbarheten i naturområdene er tilfredsstillende. Terrenget har varierende "vanskelighetsgrad" - dvs. de som ønsker mindre krevende terreng å gå i kan følge dalbunnens stier. Samtidig fins det en mengde typer av bratt og utfordrende terreng for alle som ønsker var ias jon eller større fysiske anstrengelser. 12

2.2.2. Q.c::g~_~~_~~~~. Av tilgjengellghetsårsaker er områdene for friluftsliv, med to unntak, i dag vesentlig i bruk i sommerhalvåret. Giljastølsområdet og området NV for Østabø (Hunnedalen) bllr mest brukt vinterstid. Sommerens aktiviteter er i første rekke tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som helg- og flerdagsfotturer, ofte med sideaktiviteter som sportsfiske, fotografering , naturstudier m.v., men med naturopplevelse som hovedmotiv.

Stavanger Turistforenings planer om å knytte Frafjord-området til sitt eksisterende løype- og hyttenett, vil gi økte bruksmuligheter. Da vil naturområdene få betraktelig bedre tilgjengelighet, samt tilfredsstillende overnattingsmuligheter i f lerdagstursam menheng.

Det fins ikke alternativer av samme kvalitet til noen av naturområdene i nedbørfeltet. Månafossen er unik både i regional og nasjonal sammenheng. Med en fallhøyde på ca. 90 meter er den nr. 7 på rangeringslista (fritt fall) over uregulerte norske fosser. Det fins heller ikke alternativer til Giljastølsområdet, fordi det er for få sikre snøområder i regionen. Det er stor grad av trengsel i regionens skiutfartsområde på store utfartsdager. Alternative områder til det øvrige Frafjordområdet fins ikke i Rogaland.

Utøvere av friluftsliv har som viktige kriterier villmarkspreg og uberørthet. Bl.a. som følge av den kraftige vassdragsutbyggingen i fylket, er Frafjordvassdraget og de omkringliggende områder, det eneste sammenhengende naturområde i Sør-Rogaland av tilstrekkelig størrelse for flerdagsturer i villmarkspreget natur.

2.2.3.

Nedbørfeltets naturområde har meget stor verdi for både rekreasjonsinteresser og friluftslivsinteresser. Store deler av naturområdene har meget særpreget og variert landskapskarakter . Nedbørfeltet er velegnet til varierte og spesielle friluftslivsaktiviteter , og har store potensielle brukergrupper. Det fins dessuten ingen tilsvarende naturområder i fylket eller landsdelen.

Utenom Månafossområdet er ingen deler av nedbørfeltets naturområder sikret til friluftslivsformål. Vassdraget er imidlertid anbefalt varig vernet mot kraftutbygging av fylkestinget (Fylkesplan for Rogaland 1983-87) og er i Gjesdal kommunes generalplan vist som naturområde. Deler av området er registrert som høyeste prioritets friluftsområde (Regionplanrådet for Jæren 1977). Nedbørfeltet er dessuten del av et større sammenhengende naturområde som i Fylkesplan for Rogaland (1983- 87) er foreslått opprettet som landskapsvernområde.

2.3. Vilt

2.3.1. Generelt

Villrein kan av og til trekke ned på fjelltungen mellom Fidjadalen og Hunnedalen. Rådyr forekommer i skogsområdene og elg ses som streifdyr. Mår og særlig rødrev forekommer i bra bestander. Steinkobbe er vanlig i fjorden. Frafjordvassdraget har stor variasjon av biotoper fra lavland til høyfjell og en spesielt rik og interessant fuglefauna. Lirype og fjellrype forekommer i fjellet og i skogsområdene er det mye orrfugl og noe storfugl. Av våtmarksarter hekker bl.a. storlom og smålom. Fossekall og strandsnipe er vanlige hekkearter. De viktigste våtmarksområdene er i Fidjadalen og i det planlagte magasinområdet på nordsida av 1 3

Frafjorden. En del sjeldne og sårbare fuglearter hekker også i nedbørfeltet, og området antas å være blant de beste i fylket for rovfugl. Røssdalen/lndredalen er trolig den mest fuglerike dalen i Ryfylke (spesielt rovfugl, spetter og spurvefugO.

2.3.2.

Nedbørfeltet har stor variasjon i natur typer og et høyt antall viltarter, spesielt når det gjelder fugl. Representativiteten vurderes til stor.

2.3.3. Referanseverdi

Nedbørfeltet (med unntak av GiljastØlsområdet og selve Frafjorddalen) er nærmest uberørt av moderne tekniske inngrep. Referanseverdien vurderes til meget stor.

2.3.4.

Produksjonsverdien er middels og kan neppe økes ved kultivering.

2.3.5. Bruksverdi

Det jaktes rådyr i Frafjord og villrein i indre Fidjadalen (Blåstøldalen), men avskytingen er liten. Revejakt er viktig og annen småviltjakt drives i hele området. I Giljastølsfeltet er småviltjakten utleid til Stavanger og Rogaland Jeger og Fiskeforening som selger jaktkort til medlemmene. Foruten i tradisjonell jaktsammenheng har området stor verdi i friluftssammenheng der fuglestudier inngår. Bruksverdien vurderes til stor.

2.4. Fisk

2.4.1. Generelt

Målinger av pH i Frafjordvassdraget i 1983 viser verdier fra 4,86 - 5,03 og aluminiumsinnholdet var høyt. Vassdraget er såpass surt at rekrutteringen for aure er i fare, og for laks er forholdene enda verre. Både Dirdal- og Espedalsvassdragene har bedre vannkvalitet, ihvertfall i de lavereliggende delene.

Stølsvatn, Fodnastølsvatn, Valevatn og Lauvvatn ligger alle i tiltalende omgivelser på nordsida av Frafjorddalen. Forholdene for utøving av fiske er fine og gyteforholdene er jevnt over gode. Alle vatna har tette, sjølrekrutterende aurebestander . K vali tet og størrelse er jevnt over fin. Det blir fisket litt med garn i Stølsvatn, Fodnastølsvatn og kanskje i Lauvvatn. En del fotturister passerer vatna på ruta fra Frafjord til Espedal. Trolig fisker disse en del med stang, og i alle tilfelle utgjør fiske i disse vatna et fint rekreasjonstilbud. Giljastølsvatn ligger i et område med mange hytter. Aurebestanden i vatnet er uvanlig tett, mens kvalitet og størrelse på fisken er dårlig. Fiskeforholdene er fine, gyte forholdene sparsomme, men tilstrekkelige til å opprettholde den tette bestanden. Til tross for de mange hyttene viser den tette fiskebestanden at det blir fisket relativt lite i vatnet. Ved utfisking vil dette vatnet bli et svært fint tilbud til fiskeinteresserte. Vatnet ligger ved bilvei og det er underlig at det ikke blir fisket mer. Fiskeforholdene er ukjente i de andre vatna i vassdraget som blir påvirket aven eventuell utbygging. 1 4

Frafjordelva er laks/sjøaureførende. Fangsten av laks har vært liten de siste årene og trolig har rekrutteringen sviktet på grunn av surt vatn. Fangsten av sjøaure var 315 kg i 1983. Sjøaurebestanden er sjølrekrutterende og trolig ligger de viktigste gyteområdene i sidebekker som er mindre sure enn hovedelva. Siden 1981 har Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening hatt en leieavtale med grunneierne om fisket i elva. Foreningen har i disse årene drevet et omfattende kultiveringsarbeid, bl.a. blir det hvert år satt ut 7000 laksemolt og tilsvarende mengde l-årig settefisk av laks. Resultatene av dette arbeidet begynner å vise seg og i 1983 ble det fanget klart mer laks i elva enn årene før.

Fiskeforholdene i Espedalsvassdraget er behandlet i egen vassdragsrapport, men den planlagte overføringen til Frafjord omfatter i tillegg områder som ikke ble omtalt der. BrekkestøIsvatn ligger i karrige omgivelser på sørsida av Espedalen. Det ligger 2 hytter ved vatnet. Prøvefiske i 1983 viste at aurebestanden er svært tynn, men her fins stor fisk av flott kvalitet. Fiskeforholdene er fine, men gyteforholdene er svært sparsomme. Stølsvatn. Det blir opplyst fra lokalt hold at vatnet har en tett aurebestand. Fisken har fin størrelse og kvaliteten omtrent som i Lauvvatn. Fiskeforholdene er fine og gyteforholdene trolig gode l innløpselvene i østenden. Nær østenden ligger Eikelandsstølen. Omfang av fiske er ukjent.

Råssavatn i Dirdalsvassdraget har en tynn aurebestand, men fisken er av uvanlig flott kvalitet og størrelse. Bestanden er klart tynnere nå enn i begynnelsen av 1970- årene. Det ligger mange hytter ved vatnet og uttynningen er trolig et resultat av omfattende fiske og sparsomme gyteforhold. Trolig fins det brukbare gyteforhold bare på små flekker i utløpselva. En annen årsak til uttynningen kan være surt vatn. Vatnet er lett tilgjengelig og har stor verdi irekreasjonssammenheng.

Dirdalselva fører laks og sjøaure, men fangsten er relativt liten. Effektene av den tidligere reguleringen på fisket er det ikke mulig å si noe om ennå.

2.4.2.

Representativiteten for Espedal- og Frafjordvassdragene er stor til svært stor. Frafjordvassdraget er interessant i samband med overvåking av effektene av sur nedbør på overleving hos fisk, da store deler av vassdraget har såpass lave pH­ verdier at rekrutteringen kan svikte.

2.4.3. Referanseverdi

Espedal og Frafjordvassdragene er idag lite påvirket av kraftutbygging og referanseverdien er stor til svært stor.

2.4.4.

Produksjonsverdien av innlandsfisk er størst i Frafjordvassdraget, men med hensyn til laks/sjøaure har Espedalsåna større produksjon enn Frafjordelva. Samlet er produksjonsverdien middels til stor.

2.4.5. Bruksverdi

Bruksverdien av laks/sjøaurefisket i de 2 elvene er stor til svært stor. Innlandsfisket har stor bruksverdi i Frafjordvassdraget og i Råssavatn. Potensielt er bruksverdien svært stor. 1 5

2.5. Vannforsyning

2.5.1. Bruksverdi

Utbyggingen berører brukerinteressene i alle de vassdrag som omfattes av utbyggingsplanene: Espedalsvassdraget, Frafjordvassdraget og Dirdalsvassdraget. Brukerinteressene i Espedalsvassdraget er i første rekke knyttet til den spredte bosettingen i området og til driften av gårdsbruk. Fra Øvre Espedalen og langs Espedalsåna finner en ca. 30 gårdsbruk i drift samt et mindre antall bolighus nederst i dalen. Det benyttes i hovedsak vann fra private brønner, men nederst i dalen er det et mindre, grunnvannsbasert kommunalt vannverk. Dette har reserveinntak i elva. Et mindre, kommunalt byggefelt som er planlagt på Mele, skal benytte uttak fra felles grunnvannsbrønn anlagt i løsavsetningene. Ellers er direkte uttak av vann fra elva ikke vanlig. M.h. t. mindre bekker som tørrlegges, forsynes 5 boligenheter fra bekken som fører fra Stølsvatnet til Espedalsåna, bekken fra Brekkestølvatn gjennom nedre Espedal forsyner 7-8 husstander og bekken fra Tungevatnet til Øvre Espedal forsyner 3 husstander. I Frafjordvassdraget er vannforsyningen basert på private anlegg og på Eikeskog, Brådland og Håland finnes brønner anlagt i forbindelse med elvene. På Molaug har bebyggelsen et uttak direkte i Norddalsåna som renner fra Stølsvatn til Frafjordelva. På Frafjord har noen gårdsbruk uttak til Migaren og kilder på nordsida av dalen mens andre forsynes fra brønner i elveavsetningene og dalsiden. Permeabiliteten i massene er hØg p.g.a. periodevis lav vannstand. I brønnene er avløpet fra Giljastølsvatnet vurdert som felles vannkilde. I dag blir avløpet fra Giljastølsvatnet i stor grad brukt som kilde for vanningsanlegg, men også det spredte bebyggelsen nederst i dalen benytter vann fra dette vassdraget i husholdningen. Omkring Giljastølsvatnet er det et stort antall hytter og det må antas at noen av disse henter vann direkte fra dette vatnet.

I Dirdalen er bebyggelsen på Gilja (300 p.e.) koplet til Gilja vannverk som henter vann fra Dypingsvatnet via et inntak i Giljabekken. Resten av bebyggelsen har private brønner eller private uttak fra små delvassdrag til Dirdalsvassdraget. Bl.a. henter flere gårdbruk vann fra Skjerabekken som kommer fra Råssavatnet.

2.5.2. Alternative kilder

Frafjord er det mange småvassdrag som kunne vært potensielle vannforsyningskilder, planlagt ledet inn på tunnelene. Utvalget av alternative kilder reduseres dermed. På Eikeskog, Brådiand, Håland og Kommedal antar en at eksisterende kilder kan forbedres, eventuelt at brønnene legges om. Brønner kan også bores i fjellgrunnen. Vann kan tas ut fra elvas restvannføring og eventuelt renses før bruk. Et alternativ til dagens direkte uttak er å anlegge nye brønner i løsmassene der disse viser seg å være gode nok. Bebyggelsen vest for Molaugvatnet (Frafjord) er forholdsvis tett og kan forsynes fra et felles vannverk. Vannforsyningen kan hentes fra mindre sidevassdrag som ikke berøres av utbyggingen, eller fra en rikelig dimensjonert grunnvannsbrønn. Dersom kvaliteten er god nok, kan vanningsvann hentes fra Molaugvatnet eventuelt Frafjordelva. I Espedal kan mindre sidevassdrag eventuelt grunnvannsbrønner benyttes. Vann tatt direkte fra elva må sannsynligvis renses før bruk. I Dirdal kan bebyggelsen koples til det kommunale vannforsyningsnettet eller mindre sidevassdrag, eventuelt grunnvannsbrønner kan benyttes. 16

2.6. Vern mot forurensing

2.6.1. Bruksverdi

Avløp fra bebyggelsen i Espedalen, Frafjorddalen og Dirdalen føres i hovedsak ut i grunnen og lite avløpsvann ledes direkte til vassdraget. I Espedalen og Frafjorddalen er det ingen kommunale avløpsanlegg, men i Dirdalen ledes avløpsvannet (200 p.e.) fra et kommunalt byggefelt ut i grunnen på Gilja. Ellers er vassdragene resipient for avrenning fra punktkilder fra driftsbygninger og diffuse forurensingstilførsler fra jordbruksområder. Til Espedalsvassdraget dreneres ca. 30 gårdsbruk samt et mindre antall separate bolighus. Til Frafjordvassdraget dreneres ca. 22 driftsbygninger og 35 bolighus. Løsmassene er i hovedsak godt egnet for infiltrasjon og små forurensingsmengder antas å nå vassdragene direkte. I dalførene, og især i Espedalen, er det en betydelig sandtaksdrift. Ved stor nedbør er det fare for utvasking av finstoff fra sandtakene til vassdragene.

2.6.2.

For Espedalen er Høgsfjorden eneste alternative resipient og for Frafjorddalen og Dirdalen er Frafjorden alternativ resipient.

2.7. Kulturminnevern

2.7.1. 2.~~~~~_t..K~'.:!~!"~J! Giljastølsområdet Spor etter fangstfolk kan finnes på moreneryggen ved Vatne. De kulturminnene som er kjent, er knyttet til nyere tids gårds- og stølsdrift. Her er en bevart kvern og dessuten kvern tufter og dammer. Videre er det tufter etter en gård, støler og utløer. Vatne var tidligere gård, senere støl. Det gamle kulturlandskapet er forringet av at det er bygd skisenter med parkeringsanlegg og hytter.

Frafjorddalen Sannsynligvis kan en finne steinalderboplasser i området. Den faste bosetningen går tilbake til forhistorisk tid. Sannsynligvis er det i området kulturminner fra jernalder og middelalder knyttet til gårdsdrift, stølsdrift og bruk av andre utmarksressurser. Fra gården Eikeskog, gjennom Månadalen og over til Sirdal går en gammel ferdselsvei. Eikeskog er i dag den øverste gård i dalen, her er det gamle bygninger og et interessant kulturlandskap. På en øy i elva er det spor etter en husmannsplass. På Mån, Fed og Blåfjellenden er det bevart tufter, åkre, åkerreiner, rydningsrøyser, steingjerder, foruten et stående hus som vitner om lang tids gårdsdrift. Ihvertfall de to første gårdene går tilbake til middelalderen. Dette er et stort og viktig kildemateriale aven type som er sjeldent i området. Det er også sannsynlig at en kan finne spor etter boplasser i Blåstøldalen, ved Fidjavatnet og langs de fem vatna mellom Espedalen og Frafjorddalen som planlegges utbygd. Fra utmarksdrifta er det bevart hellere, støler, stølstufter , løer, løetufter og diverse andre tufter. Foruten stølsdrift, beiting og forsanking, avspeiler disse kulturminnene reinsdyrjakt, snarefangst etter ryper og fiske etter aure. En kjenner i alt 27 støler i det berørte området og 14 hellere. Bare en liten del av de mange løetuftene og stakkeplassene er kartfestet.

2.7.2.

Giljastølsområdet En del av kulturminnene har kunnskapsverdi i lokal sammenheng og de har nær kontakt med elver og vatn. Området er imidlertid sterkt berørt av et moderne skisenter og hyttebygging, noe som reduserer kulturminnenes verdi. 17

Frafjorddalen Kulturminnebestanden er typisk for området. Den er rik og mangfoldig og dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har spesielt stor opplevelsesverdi på grunn av samspillet med naturen. De har også stor kunnskapsverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Mange av dem ligger nær elver og vatn. Området er ikke berørt av moderne tekniske inngrep og dette forsterker verneverdiene.

2.8. Jord- og skogbruk

2.8.1. ~~!j!1.B.~~~~~~I,L~~~Lsj~t.. Tabell 9. Landbruket sitt omfang i Frafjord og Espedal/Helle i forhold til hele Gjesdal og Forsand kommuner.

Frafjord Gjesdal Espedal/ Forsand kommune Helle kommune

Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 22 257 47 120 Jordbruksareal i drift(dekar) 1473 26168 3473 8592 Produktiv barskog (dekar) 20 7305 1347 10219 Produktiv lauvskog (dekar) 200 15510 4237 19747 Hogstkvantum 1978(m3) 41 716 18 655 Bruk med vatningsanlegg 12 30 Husdyrhold Storfe totalt 266 5417 536 1573 Kyr 113 2268 217 618 Sauer og lam 1620 32830 6118 12059 Griser totalt 565 3525 252 667 Høns 89 16395 381 1273

2.8.2 Jordbruk

2.8.2.1. Næringsmessig betydning

Som tabellen viser er hovedproduksjonen knyttet til husdyrhold med sau og storfe. Gras til slått (silo) dominerer planteproduksjonen. Beiting av kultiverte beiteareal og særlig utmarksareal, er en viktig ressurs for jordbruket i området. Utmarksområdene blir og nyttet av sau fra andre distrikter.

2.8.2.2. Utv iklingsmuligheter

I området er det et godt og aktivt jordbruksmiljø. Det er gjennomført en vesentlig utbygging av nye driftsbygninger, inn hus og fulldyrking av jord. I Frafjorddalen er gårdsbruka og utbygd med hensyn til vatningsanlegg.

2.8.3.

2.8.3.1. Næringsmessig betydning

Tabellen viser at lite av både barskogen og lauvskogen i Gjesdal kommune ligger i dette området. 13% av barskogen i Forsand kommune ligger i Espedal/Helle. Avvirkingen er liten i begge kommunene og skogbruket har således hittil hatt lite å si næringsmessig. 18

2.8.3.2. Utviklingsmuligheter

Skogarealene er små, men det har foregått ikke lite skogreising innen området. Videre kan det skogreises relativt store areal på det som i dag er lauvskog. I framtida vil således skogen kunne utgjøre en ikke uvesentlig del av næringsinntekten på en del gårdsbruk, særlig innen Forsand kommune.

2.9. Reindrift

Det fins ikke reindriftsinteresser i området.

2.10. Flom- og erosjonssikring

Frafjordelva er sårbar for flom- og erosjon fra Brådland til utløpet i Frafjorden. De bekkene på sørsiden av Frafjord som blir berørt av utbyggingsplanene er masseførende flombekker som skaper problemer ved store vannføringer. Det er utført en rekke forbygningsarbeider langs Frafjordelva (jfr. temakart).

2.11. Transport

Det fins ingen transportinteresser i vassdraget. 1 9

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 Utbyggingsplaner i 149 Frafjordelva

149 Frafjordelva ligger i Gjesdal og Forsand kommuner i Rogaland. Vassdraget grenser i nord mot Espedalen og i øst mot Fløyrlivassdraget.

Frafjordelva har et samlet nedbørfelt på 179 km2. AvlØpet fra Hogganvatn øverst i Fidjadalen er fra 1938 ført over til Fløyrli­ vassdraget. Gjenværende nedbørfelt utgjør 161 km2 og av dette har 149 lan2 avl'1>p til Molaugvatnet. Midlere avlØp i elva er beregnet til 13,3 m3/s ved Molaugevatn og 14,1 m3/s i utlØpet iFrafjorden.

Det er i alt undersøkt 4 alternative utbygginger iFrafjordelva

Alternativ A

02 Frafjord kraftverk bygges i fjellet nord for Molaugvatnet med adkomst fra Håland. Kraftverket nytter det ca. 480 m høye fallet fra Stølsvatn til Molaugvatn.

Et magasin på 65 mill. m3 etableres ved oppdemming og senkning av StØlsvatn, FodnastØlsvatn, Valevatn og Lauvvatn. Fra nord og vest foreslås avlØpet fra 5 felter på tilsammen 10,5 km2 ført over til magasinet i Stølsvannene. Disse feltene har naturlig avlØp til RØssdalen og Espedalen.

Alternativ B

Kraftstasjonen bygges i fjellet nord for Molaugvatn som for alt. A.

Utover alternativ A overføres avløpet fra Brådlandsdalen og Ur­ dalen samt 7 bekker på sydsiden av Frafj orden til magasinet i Stølsvannene. Magasinet i Stølsvannene utvides til 123 mill. m3 ved at dam Stølsvatn bygges hØyere samt at BrekkestØisvatn in­ kluderes i magasinet via en senkningstunnel fra Lauvvatn.

Alternativ C

Alternativ C omfatter hele alternativ B samt overføring av av­ løpet fra felter nord og øst for Røssdalen til Ernsttjern og derfra til magasinet i StØlsvannene som beholdes som ved alt. B.

OverfØringen fra nordsiden av RØssdalen berører de samme ned­ børfeltene som er foreslått nyttet i Ol Bringa kraftverk i 150 Espedalsåna. (Egen prosjektrapport).

Alternativ D

Alternativ D omfatter alternativ C og i tillegg foreslås avlØpet fra Øvre del av Fidjadalen ført over til kraftverket. Det etab­ leres et kunstig magasin på 11,5 milL m3 ovenfor Litlestølen ca. kote 490 ved at det bygges en fyllingsdam over dalen. 20

3.l.A Kraftverksprosjekter. Alternativ A

Bilag 3.l.A VU-skjema Bilag 3.2. Kart

3.l.l.A 02 Frafjord kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 40 MW Produksjon 134,4 GWh Utbyggingskostnad 263 mill. kr

02 Frafj ord kraftverk nytter fallet mellom Stølsvannene (HRV kote 506 LRV kote 479) og Molaugvatn (NV kote 23).

Magasinet i StØlsvannene etableres ved bygging aven 37 m hØY og 420 m lang fyllingsdam i utlØpet, av Stølsvatn. OverlØpet bygges i fjell ved dammens høyre anslutning. OmlØpstunnelen legges også på hØyre side av elva. Fra Fodnastølsvatn sprenges en senknings­ tunnei mot Valevatn og herfra igjen en senkningstunnel mot Lauv­ vatn. Samlet vil magasinet i disse 4 vannene utgjøre 65 mill. m3 ved en foreslått regulering på 27 m. Dette tilsvare.r 56,1 % av midlere årlig tilsig fra nedbørfeltene.

StØlsvatn kote 606 foreslås overført til Brekkestøisvatn i en 2100 m lang tunnel. Sammen med avlØpet fra Brekkestøisvatn føres så vannet videre over til Lauvvatn i en ca. 200 m lang kanal. Begge disse feltene har naturlig avløp til Espedalen.

Fra nordØst foreslås avlØpet fra Tungevatn overfØrt til Lauvvatn i en ca. 900 m lang tunnel. Tungevatn har naturlig avlØp til Espedalen like ovenfor Espedalsvatn.

AvlØpet fra Torfridvatn og Jonså fØres over til FodnastØlsvatn i en ca. 2700 m lang tunnel. Jonså har naturlig avlØp til Espedalen mens Torfridvatn har avløp til RØssdalsvatn.

Kraftstasjonen bygges ca. 600 m inne i fjellet nord for Molaug­ vatn. Påhugget for adkomsttunnelen legges i overkant av jordene på gården Håland hvor det er påvist fjell i dagen. Fra kraftsta­ sjonen drives en ca. 400 m trykktunnel og 620 m trykksjakt opp til inntaket i Stølsvatn. Trykksjakten blir stående uforet. Inn­ taket bygges på Østsiden av vannet. Det drives her en'stoll inn mot topp trykksj akt, dessuten sprenges lukesj akt for montering av inntaksluker.

Midlere brutto fallhøyde for kraftverket vil bli 472 m.

I kraftstasjonen foreslås installert en vertikal Francis turbin med slukeevne 9,6 m3/s og effekt 40 MW.

Fra kraftstasjonen ledes vannet i en ca. 900 m lang avlØpstunnel ut til en bratt fjellskråning på nord-vestsiden av Molaugvatn.

Utbygging etter alternativ A krever i alt sprengning av ca. 10, O km tunneler og sj akter samt bygging av ca. 8,8 km anleggs­ veier. 21

3.1. B Kraftverksprosjekter. Alternativ B

Bilag 3.1.B VU-skjema Bilag 3.2. Kart

3.1.1.B 02 Frafjord kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 75 MW Produksjon 272 GWh Utbyggingskostnad 474 mill. kr

Utbyggingsalternativ B er en utvidelse av alternativ A.

02 Frafjord kraftverk nytter fallet mellom StØlsvannene (HRV kote 519, LRV kote 479) og Molaugvatn (NV kote 23).

Dam Stølsvatn bygges på samme sted som foreslått for alter­ nativ A. Dammen utføres som fyllingsdam med morenetetning og overlØp i fj ell ved hØyre anslutning. Største damhØyde vil bli ca. 49 m og damlengden ca. 500 m.

Valevatn og Lauvvatn knyttes til hovedmagasinet via senknings­ tunneler. I tillegg drives en senkningstunnel fra Valevatn til BrekkestøIsvatn. I utlØpet mot Espedalen bygges en ca. 2 m hØY betongterskel. Samlet magasinvolum for alternativ B vil bli 123 mill. m3 eller 53,3 % av midlere årlig tilsig.

OverfØringene av Stølsvatn kote 606, Tungevatn, Torfridvatn og Jonså blir som for alternativ A. I tillegg foreslås avlØpet fra Svammabekken øst for Stølsvatn samt Brådlandsdalen, Urdalen og 7 bekker på sydsiden av Frafjorden overført til magasinet i Stølsvannene . Fra tillØpstunnelen drives en trykktunnel under Fidjadalen og videre sjakt opp mot tunnelen fra Urdalen og inn­ taket i Brådlandsdalen. Fra tverrslag ca. kote 300 i Urdalen drives en tunnel på to stuffer, en østover med inntak av 7 min­ dre bekker og en nordover til sj akten mot Fidj ada len . Samlet tunnellengde for denne overfØringen vil bli ca. 12,4 km.

AvlØpet fra Svammabekken tas inn i en ca. 750 m lang skråsj akt fra overføringstunnelen mot Brådlandsdalen. Denne inntakssjakten vil fungere som svingesjakt for systemet når kraftstasjonen kjØres med avlØp fra Brådlandsdalen.

Kraftstasjonsplasseringen og driftsvannveiene blir som for alternativ A. Midlere brutto fallhØyde for kraftverket vil bli 482 m. I kraftstasjonen installeres en vertikal Francisturbin med slukeevne 17,6 m3/s og effekt 75 MW.

Utbygging etter alternativ B krever i alt sprengning av 22,8 km tunneler og sjakter samt bygging av ca. ll,7 km anleggsveier. Marginalt vil utvidelse fra alternativ A til B koste 1,53 kr/kWh. 22

3.1. C Kraftverksprosjekter. Alternativ C

Bilag 3.l.C VU-skjema Bilag 3.2. Kart

3.1.1.B 02 Frafjord kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 132 MW Produksjon 376,3 GWh Utbyggingskostnad 665 mill. kr

Utbyggingsalternativ C er en utvidelse av alternativ B.

Fallhøyae og magasinstØrreise vil bli de samme som for alter­ nativ B.

I tillegg til de omtalte overføringene i alternativ A og B fore­ slås avlØpet fra felter øst og nord for Røssdalen overført til StØlsvannene. Fra trykktunnelen mot Brådlandsdalen drives en ca. 7,7 km tunnel mot inntak i Ernsttjern kote 585.

Tunnelen tenkes drevet konvensjonelt og det vil bli nødvendig å etablere tverrslag ved Fidjavatn. Tverrslaget kan unngås dersom tunnelen kan fullprofilbores.

AvlØpet fra Følvatn og Gjuvvatn på sydsiden av Røssdalen føres over til Ernsttjern.

Ved Følvatn sperres det naturlige utlØpet og vannet ledes mot Gjuvvatn i en ca. 100 m lang kanal. Fra Gjuvvatn ledes vannet videre i en 1300 m lang tunnel drevet fra påhugg ved Småvatna kote 779. Småvatna har naturlig avlØp til Ernsttjern.

Fra Ernsttjern foreslås drevet en overfØringst~nnel til Fossåna og videre til inntak iSletteskardet. ' Denne tunnelen samler avlØp fra Radekvevatn og Fossvatn samt fr.a 0ykjavatn som tenkes ført over til Fossvatn i en 600 m lang overføringstunnel. Dessuten tas avløpet fra Nordre Dunsen inn på tunnelen i en kort sjakt. Samlet vil disse overføringene utvide nedbørfe~tet til Molaug kraftverk med 30,6 km2.

Kraftstasjonsplasseringen vil bli som for alternativ B. Det foreslås her installert 2 stk. vertikale Francisturbiner med samlet slukeevne 31,0 m3/s og effekt 132 MW.

Utbygging etter alternativ C krever sprengning av i alt 36,6 km tunneler og sjakter samt bygging av 18,2 km anleggsveier.

Marginalt vil utvidelsen fra alternativ B til C koste 1,83 kr/kWh. 23

3.l.D Kraftverksprosjekter. Alternativ D

Bilag 3.1.D VU-skjema Bilag 3.2. Kart

3.l.1.D 02 Frafjord kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 150 MW Produksjon 532,2 GWh Utbyggingskostnad 750 mill. kr

Alternativ D er en utvidelse av alternativ C.

FallhØyde for kraftverket og magasinstørreise i StØlsvannene vil bli de samme som for alternativ B og C.

AvlØpet fra BlåstØldalen (øvre del av Fidjadalen) foreslås over­ ført til Molaug kraftverk. Ved Litlestølen bygges en ca. 47 m hØY og 185 m lang fyllingsdam over dalen. Det kunstige magasinet tenkes regulert 40 mme110m HRV kote 530 og LRV kote 490. HRV legges 11 m over HRV i StØlsvannene for å kompensere for falltap i overføringstunnelen. Inntakslukene monteres inne i overfør­ ingstunnelen og bygges for å kunne tette begge veier.

Det kunstige magasinet i Fidjadalen vil få en overflate ved HRV på ca. 0,4 km2 og strekke seg 1,5 km innover fra dammen. Maga­ sinvolumet er beregnet til ca. 11,5 mill. m3. OverfØringstunnelen fra LitlestØlen tenkes drevet fra 4 stuffer ved at tverrslaget ved Fidjavatn blir som for alternativ C.

For alternativ D tenkes også HØgstØlbekken og MånastØlbekken som har avløp til Fidj adalen tatt inn på overføringen i inntaks­ sjakter.

I kraftstasj onen foreslås installert 2 3tk. vertikale Francis­ turbiner med samlet slukeevne 35,2 m3/s og effekt 150 MW.

Utbygging etter alternativ D krever sprengning av i alt 40,0 km tunneler og sjakter samt bygging av 21,7 km anleggsveier.

Marginalt er utvidelsen fra alternativ C til D kalkulert til å koste 0,55 kr/kWh. 24

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg

3.2.1 Vannmerker

VM 576 Moluf bru i 149 Frafjordelva ble opprettet i 1914 og har vært i drift i ~rene 1914-1950. Vannmerket er plassert ved Molaug bru ovenfor Molaugvatn og registrerer avlØpet fra Fidjadalen og Br~dlandsdalen.

Nedbørfeltet var opprinnelig p~ 130 km2, men ble redusert til 112,3 i 1938 ved overføring av Hogganvatn til Fløyrlivassdraget. Vannmerket viser en fordeling mellom sommer og vinteravlØp p~ 54,7/45,3 %.

VM 1708 Byrkjedal bru ligger i 148 Dirdalselva. Vannmerket ble opprettet i 1969 og det foreligger observasjoner for perioden 1969-1977. Vannmerket har et nedbørfelt p~ 101 km2 og fordel­ ingen mellom sommer og vinteravlØp er ca. 54,4/45,6 %.

I produksjonsberegningene har en her brukt ukedata for VM 576 Holuf bru. Avløpets feltvise fordeling er beregnet ut fra fore­ lØpig isohydatkart mottatt fra N.V.E. i august 8J.

Beregningene gir et spesifikt avløp for nedbØrfeltet til VM 576 p~ 88,8 lis km2, mens m~lt avlØp her angis til 95 lis km2 + 5 lis km2.

I samråd med Hydrologisk avdeling er derfor de beregnede avlØpene justert slik at beregnet spesifikt avløp stemmer med det som er m~lt i VM 576 Molaug bru. Avløp fra felt som ikke registreres ved vannmerket er ikke justert.

J.2.2.A Magasin. Alternativ A

Magasin FØr regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill. m3) (km2) Demn. Senkn. Sum

StØlsvatn 0,19 479 506 479 11 ,8 O 11 ,8 Fodnastøls- vatn 0,41 481 506 479 17 ,4 0,8 18,2 Valevatn 0,95 502 506 481 4,0 14,3 18,3 Lauvvatn 1,18 504 506 484 2,5 14,2 16,7

Sum 35,7 29,3 65,0

Merknad:

Bunnkotekart eksisterer ikke for vannene. Magasinvolum er bereg­ net ved hjelp av Økonomisk kart i malestokk 1:5000. 25

3.2.2.1.A Stølsvatn, Fodnastølsvatn, Valevatn, Lauvvatn.

Alternativ A.

Magasin for kraftverket etableres ved oppdemming av StØlsvannene.

NedstrØms utlØpet av StØlsvatn bygges en ca. 37 m hØy fyllings­ dam med tetningskjerne i morene. Damkronen får en lengde på ca. 420 m, og det bygges overløp i fjell ved dammens hØyre anslut­ ning.

på hØyre side av elva er damstedet dekket" aven grunn (blokkete) morene. Venstre side består vesentlig av mosegrodd fjell.

Fodnastølsvatn senkes 2 m ved at utlØpet av vannet og elvestrek­ ningen ned mot Stølsvatn utvides.

Valevatn foreslås senket 21 m ved hj elp aven ca. 1000 m lang senkningstunnel drevet fra Fodnastølsvatn. Det er observert en­ del løsmasser ved påhugget for tunnelen.

Etter nedtapping av Valevatn drives en ca. 600 m lang senknings­ tunneI Over til Lauvvatn på venstre side av elvelØpet.

Dammen i Stølsvatn samt senkningen av Valevatn og Lauvvatn vil danne et magasin på 65 mill. m3 som tilsvarer ca. 56,1 % av mid­ lere årlig tilsig.

Det foreligger ikke bunnkotekart eller seismiske målinger i van­ nene, men ut fra topografien er det vurdert at de foreslåtte senkningene lar seg gjennomfØre. Masseberegning av dam Stølsvatn er utfØrt ved hjelp av damstedskart i målestokk 1:1000. Midlere magasinkostnad i Stølsvannene er kalkulert til 1,39 kr/m3.

3.2.2. Magasin. Alternativ B og e B, e

Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill. m3) (km2) Demn. Senkn. Sum

Stølsvatn 0,19 479 519 479 20,4 O 20,4 FodnastØls- vatn 0,41 481 519 479 30,1 0,8 30,9 Valevatn 0,95 502 519 481 18,9 14,3 33,2 Lauvvatn 1,18 504 519 484 22,3 14,2 36,5 BrekkestøIs- vatn 0,36 518 519 512 0,4 1,6 2,0

Sum 92,1 30,9 123,0 26

3.2.2.1 StØlsvatn, Fodnastølsvatn, Valevatn, Lauvvatn, BrekkestØisvatn. B,C Alternativ B og C.

Dammen i Stølsvatn plasseres som for alternativ A. Dammen blir her ca. 49 m høy og får en kronelengde på ca. 500 m.

Senkning av FodnastØlsvatn, Valevatn og Lauvvatn blir som for alternativ A.

Brekkestøisvatn kote 518 foreslås senket 6 m ved at det drives en ca. 400 m lang senkningstunnel fra Lauvvatn. UtlØpet av BrekkestØisvatn mot Espedalen sperres med en 2-2,5 m hØy og 50 m lang betongterskel.

på høyre side av elva i damstedet er det påvist fjell i dagen. på venstre side er fjellet dekket aven forholdsvis grunn, men grovblokket morene.

Midlere magasinkostnad i Stølsvannene er kalkulert til 1,25 kr/m3.

3.2.2.D Magasin. Alternativ D

Magasin FØr regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill. m3) (km2) Demn. Senkn. Sum

Stølsvannene som alter- nativ B og C 519 479 92, l 30,9 123,0 Fidjastølsvatn 530 490 II ,5 II ,5

Sum 103,6 30,9 134,5

Merknad:

Det eksisterer ikke økonomisk kart i området ved Fidjastølen. Magasinvolum er her beregnet ved hj elp av kart i målestokk 1:50 000 med ekvidistanse 20 m.

3.2.2.1.D StØlsvatn, Fodnastølsvatn, Valevatn, Lauvvatn og Brekkestøisvatn

Som pkt. 3.2.2.1 B og C.

3.2.2.2.D Fidjastølsvatn

Ved FidjastØlen foreslås etablert et kunstig reguleringsmagasin med volum ca. 11,5 mill. m3. Magasinet er i denne rapporten kalt Fidjastølsvatn. Dammen bygges som fyllingsdam med morenetetting og vil få en største hØyde på ca. 47 m og lengde ca. 185 m.

Damstedet er ikke undersøkt med hensyn tilløsmasseoverdekningen, men ut fra flyfotostudier synes denne å være liten. Dammen antas derfor å kunne fundamenteres i sin helhet på fjell. 27

FlomlØp, omlØpstunnel og lukesjakt for tappeluke foreslås plas­ sert i fj elI ved dammens venstre anslutning. FlomlØpet bygges med overlØpsgrop og avløp til omlØpstunnelen via en ca. 10 m2 sj akt.

Egnede morene- og grusmasser forutsettes å finnes innen 2 km fra damstedet. Steinbrudd legges under framtidig HRV i magasinet.

Fra magasinet drives en o"verfØringstunnel mot kraftstasjonen med avgrening til Ernsttjern. Inntaksluker monteres i lukesjakt ca. på hØyde med damaksen.

Masseberegning av dammen er utført på grunnlag av damstedskart i målestokk 1:2000. Midlere magasinkostnad i FidjastØlsvatn er kalkulert til 2,30 kr/m3.

3.2.3 NedbØrfelt - Avløp

Feltets Inntaks­ Areal Spesifikt Midlere avlØp navn kote km2 avløp ca.m.o.h. Ils km2 m3/s mill m3/år

Stølsvatn kote 606 606 2,80 70,0 0,196 6,18 BrekkestøIsvatn 418 2,50 81,0 0,203 6,39 Tungevatn 641,5 1,10 74,0 0,081 2,57 Jonså 630 2,80 91,5 0,256 8,08 Torfridvatn 644 1,30 82,5 0,107 3,38 Stølsvatn 479 32,31 87,6 2,830 89,22 Sum 02 Frafjord alternativ A 42,81 85,8 3,673 115,82

Svammabekken 600 0,68 82,1 0,056 1,75 Brådlandsdalen 530 25,00 101,8 2,545 80,26 Urdalen 525 4,10 93,3 0,383 12,06 Graslåttknuden 525 0,70 90,0 0,063 1,99 Dei longe tjØdnane 572 0,65 90,0 0,059 1,84 ØstabØtjørna 575 1,34 90,0 0,121 3,80 Degå 580 1,75 90,0 0,158 4,97 GiltjØrna 720 1,63 85,0 0,139 4,37 Tangatjørna 775 0,44 85,0 0,037 1,18 Longe TjØdnane 730 0,96 90,0 0,086 2,72 Sum 02 Frafjord alternativ B 80,06 91,4 7,320 230,76 28

Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avlØp navn kote km2 avløp ca.m.o.h. Ils km2 m3/s mill m31 år

FØlvatn 827 0,76 92,5 0,070 2,20 Gjuvvatn 804 2,54 92,5 0,235 7,41 Ernsttjern 585 13,35 90,0 1,200 37,89 Nordre Dunsen 605 0,18 74,0 0,013 0,42 Fossåna 620 10,83 91,8 0,994 31,36 Øykjavatn 804 1,72 86,6 0,149 4,70 Slettaskardet 670 1,25 81,0 0,101 3,19 Sum 02 Frafjord alternativ C 110,69 91,1 10,082 317,93

MånastØlbekken 530 0,70 85,9 0,060 1,90 HØgstØlbekken 530 1,45 87,5 0,127 4,00 BlåstØldalen 490 40,56 99,3 4,027 127,02 Sum 02 Frafjord alternativ D 153,40 93,2 14,296 450,85

Restfelt alt. A:

Norddalen til utlØp iMolaugvatn 2,3 68 0,156 4,93

Restfelt alt. B:

Brådlandsdalen til samløp med Frafjordelva 5,0 67 0,34 10,6

Restfelt alt. C:

RØssdalen til samlØp med elv fra Vinddalen 18,0 76,3 1,373 43,3

Restfelt alt. D:

Fidjadalen til Månafossen 20,0 75 1,50 47,3

Fidjadalen til Molaugvatn 36, l 70 2,52 79,5

3.2.4 VannfØring etter utbygging

Bilag 3.4 Profil av de berørte vassdragene med beskrivelse av vannfØringen etter utbygging.

Merknad:

Utbygging etter alternativ A, B eller C vil ikke berøre Fidja­ dalen og dermed heller ikke gi endret vannføring i Månafossen. Etter alternativ D vil nedbørfeltet ovenfor fossen reduseres fra 62,7 til 20 km2 og midlere vannfØring reduseres fra 5,7 til 1,5 m3/s. 29

3.3 Vannveier

3.3.l.A OverfØringer. Alternativ A

AvlØpet fra Stø Isvatn kote 606 ledes over til Brekkestøisvatn i en tunnel drevet fra Brekkestøisvatn. Videre ledes vannet i en ca. 200 m kanal med største dybde ca. 7,5 m over til magasinet i Lauvvatn.

AvlØpet fra Tungevatn føres over til Lauvvatn i tunnel drevet fra nordenden av Lauvvatn, og Torfridvatn og Jonså tas inn på en overfØringstunnel drevet fra Godt jørn ca. kote 620 nord-vest for Fodnastølsvatn.

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2

StØlsvatn kote 606 - Brekkestøisvatn Sjakt/tunnel 65/2100 4/6

Brekkestøisvatn - Lauvvatn Kanal 200 Bunnbredde 2 m

Tungevatn - SvarttjØrnbekken Sj akt/ tunnel 20/900 4/16

Torfridvatn - GodtjØrn Sjakt/tunnel 20/2700 4/6

Inntak Jonså Sjakt 20 4

3.3.l.B OverfØringer. Alternativ B

Kanalen fra BrekkestØisvatn - Lauvvatn utgår ved at BrekkestøIs­ vatn inngår i reguleringsmagasinet.

Fra trykktunnelen drives en lavtliggende tunnel under Fidjadalen ca. på hØyde med Månafossen og herfra en sjakt opp til inntak i elva fra Brådlandsdalen ca. kote 530.

Fra tverrslag ca. kote 300 i Urdalen drives tunneler mot Bråd• landsdalen med inntak i Urdalen og vestover for oppsamling av 7 mindre bekker som har avlØp til Frafjorden.

AvlØpet fra Svammabekken tas inn på overføringstunnelen mot Brådlandsdalen. Prosjektet vil ha negativ nytteverdi, men inn­ taket er likevel tatt med fordi sjakten vil bedre stabiliteten i vannveien når kraftverket kjØres på avlØpet fra Brådlandsdalen. 30

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2

StØlsvatn kote 606 - BrekkestØisvatn Sjakt/tunnel 65/2100 4/6

Tungevatn - Svarttjørnbekken Sjakt/tunnel 20/900 4/16

Torfridvatn - Godt jørn Sjakt/tunnel 20/2700 4/6

Inntak Jonså Sj akt 20 4

Brådlandsdalen - trykktunnelen Sjakt/tunnel 610/4100 8/18

Inntak bekk fra Longe TjØdnane - Brådlandsdalen Sjakt/tunnel 30/5900 4/18

Inntak Svammabekken Sjakt 750 4

Inntak Urdalen Sjakt 95 ø 1,5 m

Inntak Groslåttknuden Sjakt 140 ø 0,6 m

Inntak Dei longe tjØdnane Sjakt 340 ø 0,6 m Inntak 0stabØtjørn Sjakt 150 ø 0,6 m

Inntak Degå Sjakt 40 4

Inntak Giltjørna Sjakt 60 ø 0,8 m

Inntak Tangatjørna Sjakt 65 ø 0,6 m

Inntak Brådlandsdalen Sjakt 70 16

3.3.l.C OverfØringer. Alternativ C

I tillegg til alternativ B drives en overfØringstunnel fra trykktunnelen til Ernsttjern. Det er her antatt konvensjonell tunneldrift slik at det vil bli nødvendig med tverrslag i Fidja­ dalen.

Fra Ernsttjern drives en tunnel mot Fossåna og Sletteskardet.

Øykjavatn fØres over til Fossvatn og Følvatn og Gjuvvatn ledes over til nedbørfeltet til Ernsttjern. Arbeidsstedene Ernsttjern, Fossvatn, Gjuvvatn og Følvatn tenkes drevet uten veiforbindelse. 31

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2

Følvatn - Gjuvvatn Kanal 100 Bunnbredde 2 m

Gjuvvatn - Småvatna Sjakt/tunnel 30/1300 4/16

0ykjavatn - Fossvatn Sjakt/tunnel 30/600 4/16

Sletteskardet - Ernsttjern Sjakt/tunnel 30/3900 4/6

Inntak Fossåna Sjakt 30 4

Inntak Nordre Dunsen Sjakt 30 4

Ernsttjern - trykktunnelen Sjakt/tunnel 30/noo 8/18

3.3.l.D OverfØringer. Alternativ D

Fra magasinet i FidjastØlsvatn drives en overfØringstunnel mot kraftstasjonen med avgrening til Ernsttjern. Feltene MånastØI• bekken og HØgstØlbekken tas inn på tunnelen i sjakter.

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2

FØlvatn - Gjuvvatn Kanal 100 Bunnbredde 2 m

Gjuvvatn - Småvatna Sjakt/tunnel 30/1300 4/16

0ykjavatn - Fossvatn Sjakt/tunnel 30/600 4/16

Sletteskardet - Ernsttjern Sjakt/tunnel 30/3900 4/6

Inntak Fossåna Sjakt 30 4

Inntak Nordre Dunsen Sjakt 30 4

FidjastØlsvatn - trykktunnelen Tunnel 10000 18

Ernsttjern - overfØring fra FidjastØlsvatn Sjakt/tunnel 30/700 8/18

Inntak HØgstØlbekken Sjakt 130 4

Inntak MånastØlbekken Sjakt 300 4 32

3.3.2.A,B Driftsvannveier. Alternativ A og B

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Alt. A Alt. B

Inntak Stølsvatn - topp trykksjakt Tunnel 400 18 18

Trykksjakt Sjakt, 620 8 13 råsprengt

Trykktunnel Tunnel 400 18 18

Foret tilløp Innstøpt 60 ø 1,6 m ø 2, l m stålrør

Avløpstunnel Tunnel 900 18 18

3.3.2.C,D Driftsvannveier. Alternativ C og D

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt m m2 Alt. C Alt. D

Inntak Stølsvatn - topp trykksjakt Tunnel 400 23 28

Trykksjakt Sjakt, 620 16 18 råsprengt

Trykktunnel Tunnel 400 23 28

Foret tillØp Innstøpt 2x60 ø 2,0 m ø 2,1 m stålrør

AvlØpstunnel Tunnel 900 23 28

Geologi

Berggrunnen i området utgj Øres av grunnfj ell, vesentlig bestå• ende av gneiser og granitter. Endel steder er berggrunnen dekket av lØsmasser som vesentlig består av morene. Sorterte masser (grus, sand) synes å forekomme relativt sparsomt.

Generelt synes fjellmassene å være noe mer oppsprukket enn nor­ malt. Over store partier opptrer gjennomsettende ofte lange parallelle sprekker og det synes også å være enkelte svakhets­ soner som ventelig vil kunne gi stabilitetsproblem i tunnelene. 33

3.3.3 FallhØyder

02 Frafjord kraftverk Alt. A Alt. B Alt. C Alt. D

Overvann max/min kote 506/479 519/479 519/479 519/479 Undervann " " 23/23 23/23 23/23 23/23 Brutto fall middel (m) 472 482 482 482 Netto fall middel (m) 469 479 479 479

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Teknisk beskrivelse

Beliggenhet av kraftstasjonen vil bli den samme for alle utbyg­ gingsalternativene. Stasjonshallen sprenges ut ca. 600 m inne i fjellet nord for Molaugvatn. Adkomsttunnelen drives fra Håland, og avlØpstunnelen vil munne ut i Molaugvatn ca. 100 m nedenfor innlØpsosen.

Alternativ med avlØpstunnel til Frafj orden er vurdert, men kan neppe forsvares ut fra økonomiske kriterier og er ikke tatt med her.

Nedenfor fØlger en oversikt over foreslått installasjon for de 4 alternative utbyggingene.

Turbin Kraftstasjon Antall Type Sluke- Instal- Brukstid 02 Frafjord evne lasjon kraftverk m3/s MW timer

Alternativ A l Vertikal 9,6 40 3350 Francis

Alternativ B l Vertikal 17,6 75 3640 Francis

Alternativ C 2 Vertikal 2x15,5 2x66 2850 Francis

Alternativ D 2 Vertikal 2x17,6 2x75 3560 Francis

3.4.2 ManØvrering

For magasin i Stølsvannene og Fidj adalen (alternativ D) forut­ settes magasinene fylt opp i løpet av sommersesongen (l. mai - 30. sept.) og tappet i lØpet av vinteren. 34

3.4.3 Beregningsmåte for produksjonen

Kraftproduksjonen er beregnet ved hjelp av EDB-modellen EMSIKT.

Dette programmet simulerer kraftverksdriften i et system med ett magasin.

For alternativ A, B og C er dette riktig, mens alternativ D har magasin både i Stølsvannene og i Fidjastølsvatn. Som en tilnærmelse er for alternativ D magasinene slått sammen med HRV lik HRV i StØlsvannene.

Tappingen bestemmes ut fra en såkalt siktepunktsstrateg~, dvs. at for hver uke bestemmes ønsket magasininnhold og tapping ut fra aktuell magasinbeholdning og forventet tilsig fram til neste siktepunkt. Siktepunktene som her er brukt er l. oktober (fylt magasin) og l. mai (tomt magasin).

Dette medfører en ganske jevn tapping av magasinet om vinteren og tapping om sommeren for å unngå flomtap, men likevel sikre en god fylling av magasinet før vinteren.

Programmet bruker ikke Økonomiske kriterier (vannverdi, kraft­ pris på kjøp og salg) til styring av tappingen.

FallhØyden beregnes ut fra magasinbeholdningen og det tas hensyn til friksjonstap i vannveiene. 35

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 02 Frafjord kraftverk

Alt. A Alt. B 1.0 TILLØPSDATA

NedbØrfelt (km2) 42,8 80,1

Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill mJ/GWh) 115,8/134,1 230,8/273,0

Magasin (mill m3/%) 65,0/56,1 123,0/53,3

2.0 STASJONSDATA

Midlere brutto fallh. (m) 472 482

Midlere energiekvi. (kWh/mJ) 1,158 1,183

Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 40 75

Maksimal slukeevne ved midlere fallhØyde (mJ/s) 9,6 17,6

Brukstid (timer) 3350 3640

3.0 PRODUKSJON

Midlere vinterprod. (GWh/år) 127,0 249,2

Midlere sommerprod. (GWh/år) 7,4 22,8

Midlere produksjon (GWh/år) 134,4 272 ,O

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD

Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 263,0 474,0

Utbyggingskostnad (kr/kWh) 1,96 1,74

Kostnadsklasse III IlB

Byggetid (ca år) 2,5 3

5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK

Midlere energiekv. (kWh/m3) o o

Økt produksjon (~Jh/år) o o 36

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

02 Frafjord kraftverk

Alt. C Alt. D 1.0 TILLØPSDATA

Nedbørfelt (km2) 110,7 153,4

Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 317,9/376,1 450,9/533,4

Magasin (mill m3/%) 123,0/38,7 134,5/29,8

2.0 STASJONSDATA

Midlere brutto fallh. (m) 482 482

Midlere energiekvi. (kWh/m3) 1,183 1,183

Installasjon ved midlere fallhØyde (MW) 132 150

Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 31,0 35,2

Brukstid (timer) 2850 3560

3.0 PRODUKSJON

Midlere vinterprod. (GWh/år) 305,2 379,8

Midlere sommerprod. (GWh/år) 71,1 152,4

Midlere produksjon (GWh/år) 376,3 532,2

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD

Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 665,0 750,0

Utbyggingskostnad (kr/kWh) 1,77 1,41

Kostnadsklasse IIB IlA

Byggetid (ca år) 3 3

5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK

Midlere energiekv. (kWh/mJ) o o Økt produksjon (GWh/år) o o 37

3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

3.5.1 Anleggsveier

Bilag 3.3

For utbyggingen er det forutsatt anleggsveier på fØlgende strek­ ninger.

Strekning Lengde Nybygging/utbedring km

Bru over Frafjordelva Utbedring for 26 t ved Håland Akseltrykk

Vei fra eksisterende vei til på hugg for adkomsttunnel 0,2 Nybygging

Adkomsttunnel til kraftstasjonen, F=30 m2 0,6 Nybygging

Håland - damsted Stølsvatn 4,0 Nybygging

Veitunnel på samme strekning, F=2S m2 1, O Nybygging

Damsted Stølsvatn - påhugg overfØringstunnel til Torfridvatn 3,7 Nybygging

Stikkvei til landgangs­ brygge iFrafjorden 0,3 Nybygging

Strekning Lengde Nybygging/utbedring km

Bru ved Brådland Utbedring for 26 t Akseltrykk

Vei fra Brådland til tverrslag i Urdalen 2,9 Nybygging

Strekning Lengde Nybygging/utbedring km

Eikjeskog - tverrslag Fidjavatn 6,5 Nybygging 38

Alternativ D

Strekning Lengde Nybygging/utbedring km

Tverrslag Fidjavatn - FidjastØlen 5,5 Nybygging

3.5.2 Øvrige transportanlegg

Det er planlagt bygget landgangsbrygge i Frafjorden for innskip­ ing av anleggsutstyr og permanent utstyr for kraftverket.

Ellers er arbeidsstedene BrekkestØisvatn. overfØring Tungevatn. FØlvatn, Gjuvvatn, Ernsttjern og Øykjavatn forutsatt drevet ved hjelp av helikoptertransport.

3.5.3 Tipper - Masseuttak

Bilag 3.3

For dambygging ved Stølsvatn forutsettes steinbrudd åpnet innen­ for magasinet slik at det blir liggende under fremtidig HRV. Det er påvist mulige grusforekomster i Kjosen på Østsiden av Fodna­ stølsvatn og ved utlØpet av elva fra Valevatn. Begge disse sted­ ene vil bli neddemmet etter anleggsperioden.

Moreneforekomster er ikke påvist, men en regner med å finne slike i området. Ved åpning av morenetaket vil eventuelle jord- og humusmaterialer bli lagt i depot for bruk ved arrondering av terrenget etter at masseuttaket er ferdig.

Tunnelmasser fra senkningstunnelen mot Valevatn og overfØrings• tunnelen til Torfridvatn vil bli brukt til dambyggingen.

Ved overfØringstunnelene fra Tungevatn og Stølsvatn kote 606 vil tunnelmassene bli lagt i tipp ved påhuggene. Tippene vil bli arrondert og tilsådd.

Av tunnelmassene fra kraftstasjonsområdet vil endel bli brukt i dam Stølsvatn. Overskuddsmasser foreslås lagt i tipp ved Komme­ dal på andre siden av Frafjordelva. Plassering og utforming gjøres i samråd med landskapsarkitekt.

Alternativ------B, C, D Tunnelmasser fra tverrslag i Urdalen foreslås lagt i tipp i en forsenkning på østsiden av Brådlandsasen ca. 700 m nedenfor tverrslaget. Denne plasseringen vil ikke bli synlig fra Fra­ fjorden. 39

Tunnelmasser fra tverrslag ved Fidj avatn foreslås lagt ut i Fidjavatn.

Ved Småvatna vil massene fra overfØringstunnelen fra Gj uvvatn kunne legges ut i vannet. Dette vil sannsynligvis også kunne gjøres ved Ernsttjern.

Alternativ D

Masser fra tunneldriften fra Fidj astølsvatn brukes i dambyg­ gingen. Overskuddsmasser legges i tipp oppstrøms dammen og under framtidig HRV.

I forbindelse med dambyggingen vil det bli åpnet steinbrudd samt grus og morenetak. Steinbruddet kan legges innenfor magasinet. Det er ikke foretatt undersøkelser for å finne grus eller morenemasser i området.

3.5.4 Anleggskraft

Bilag 3.3

Anleggskraft tas fra lokalnettet iFrafjorden , som muligens må forsterkes.

Fra Håland bygges en kraftlinj e via damsted ved Stølsvatn til påhugg for overfØringstunnelen fra Torfridvatn. Linjen til Stølsvatn vil bli permanent for styring av inntaksluken.

Til arbeidsstedet ved Brekkestøisvatn bygges en midlertidig linje fra Espedalen.

OverfØringstunnelen til Tungevatn forutsettes drevet uten kraft­ linje.

Det bygges en midlertidig kraftlinje fra Brådland til tverrslag i Urdalen.

Alternativ C

Fra Brådland bygges en midlertidig linje i Fidjadalen til tverr­ slag ved Fidjavatn og videre via påhugg for overfØringstunnelen fra Gjuvvatn til arbeidsstedet ved Ernsttjern.

OverfØringen fra Øykjavatn og Følvatn - Gjuvvatn er forutsatt drevet uten tilknytning av el. kraft. 40

Alternativ D

Kraftlinj en fra Brådland bygges fram til damstedet ved Fidj a­ stølen, med avgrening til Småvatna og Ernsttjern.

Styring av inntakslukene i Fidjastølsvatn skjer enten ved at kraftlinjen blir permanent eller ved at det legges kabel i tun­ nelen fra kraftstasjonen til FidjastØlsvatn.

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Terskler vil bli bygget i henhold til eventuelle pålegg.

Ved overfØringer fra uregulert vann vil inntaket bli utformet med hensyn på at vannstandsvariasjonene i vannet ikke skal av­ vike fra de naturlige. Sperreterskler vil bli bygget i betong og forsøkt utformet slik at de ikke blir for iØynefallende.

Terskelbygging i RØssdalen og Fidjadalen for å holde oppe vann­ speilet i elva etter regulering kan også bli aktuelt.

3.6.2 Landskapspleie

I områder der det skal plasseres tipper vil matjord og humus bli fjernet og lagt i depot. Etter at tippen er ferdig arrondert vil matjorden bli lagt tilbake og områdene tilsådd.

Ellers vil utforming av masseuttak og tipper bli gjort i samråd med landskapsarkitekt.

3.6.3 Det er i produksjonsberegningene ikke regnet med minstevannfØring i noen deler av vassdraget. Det er heller ikke lagt restriksjoner på vannstanden i reguleringsmagasinene.

3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet

Kraftverket forutsettes samkjørt med de øvrige kraftverkene i området.

3.7.2 Linjetilknytning

For utbygging etter alternativ A eller B vil 02 Frafjord kraft­ verk bli koblet til eksisterende 132 kV linje fra Lysebotn til Stokkeland ved Sandnes.

Dersom alternativ C eller D velges vil kraftverket sannsynligvis bli koblet til en planlagt 300 kV linje på samme strekning. 41

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7 % rente i byggetiden)

3.8.1 02 Molaug kraftverk. Alternativ A mill. kr

l. Reguleringsanlegg 71,9

2. Overføringsanlegg 30,2

3. Driftsvannveier 23,8

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 10,8

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 36,8

6. Transportanlegg - anleggskraft 27,2

7. Boliger - Verksteder 1,0

8. Terskler - Landskapspleie 4,0

9. Uforutsett Inkludert

10. Investeringsavgift 17,2

Il. Planlegging - Administrasjon 12,0

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 6,4

13. Finansieringsutgifter 21,7

Sum utbyggingskostnad 263, O mill. kr

Kostnadsklasse Ill: 1,96 kr/kWh

Økonomi mill. kr

Verdi av sommerproduksjon 7,4 x 2,0 14,8 Verdi av vinterproduksjon 127,0 x 3,5 444,5

Sum 459,3 - Driftsutgifter kapitalisert 35,1

Brutto nytteverdi 424,2 - Investering 263,0

Netto nytteverdi 42

3.8.2 02 Frafjord kraftverk. Alternativ B mill. kr

l. Reguleringsanlegg 118,9

2. Overføringsanlegg 110,7

3. Driftsvannveier 25,4

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 18,4

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 52,5

6. Transportanlegg - anleggskraft 36,0

7. Boliger - Verksteder 1,0

8. Terskler - Landskapspleie 5,0

9. Uforutsett Inkludert

la. Investeringsavgift 30,5

11. Planlegging - Administrasjon 19,0

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 10,0

13. Finansieringsutgifter 46,6

Sum utbyggingskostnad 474,0 mill. kr

Kostnadsklasse IIB: 1,74 kr/kWh

Økonomi mill. kr

Verdi av sommerproduksjon 22,8 x 2,0 45,6 Verdi av vinterproduksjon 249,2 x 3,5 872 ,2

Sum 917,8 - Driftsutgifter kapitalisert 63,2

Brutto nytteverdi 854,6 - Investering 474,0

Netto nytteverdi 43

3.8.3 02 Frafjord kraftverk. Alternativ C mill. kr

l. Reguleringsanlegg 118,9

2. Overføringsanlegg 196,2

3. Driftsvannveier 30,5

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 25,0

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 90,4

6. Transportanlegg - anleggskraft 49,7

7. Boliger.- Verksteder 1,0

8. Terskler - Landskapspleie 5,0

9. Uforutsett Inkludert

10. Investeringsavgift 43,1

11. Planlegging - Administrasjon 25,2

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 15,0

13. Finansieringsutgifter 65,0

Sum utbyggingskostnad 665, O mill. kr

Kostnadsklasse IIB: 1,77 kr/kWh

Økonomi mill. kr

Verdi av sommerproduksjon 71,1 x 2,0 142,2 Verdi av vinterproduksjon 305,2 x 3,5 1.068,2

Sum 1. 210,4 - Driftsutgifter kapitalisert 88,7

Brutto nytteverdi 1.121,7 - Investering 665,0

Netto nytteverdi 44

3.8.4 02 Frafjord kraftverk. Alternativ D mill. kr

l. Reguleringsanlegg 139,7

2. OverfØringsanlegg 216,5

3. Driftsvannveier 32,3

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 26,0

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 95,7

6. Transportanlegg - anleggskraft 57,6

7. Boliger - Verksteder 1,0

8. Terskler - Landskapspleie 10,0

9. Uforutsett Inkludert

10. Investeringsavgift 48,2

Il. Planlegging - Administrasjon 28,6

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 21 ,O

13. Finansieringsutgifter 73,4

Sum utbyggingskostnad 750,0 mill. kr

Kostnadsklasse IlA: 1,41 kr/kWh

Økonomi mill. kr

Verdi av sommerproduksjon 152,4 x 2,0 304,8 Verdi av vinterproduksjon 379,8 x 3,5 1.329,3

Sum 1.634,1 - Driftsutgifter kapitalisert 100,0

Brutto nytteverdi 1.534,1 - Investering 750,0

Netto nytteverdi 45

3.• VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 Utbyggingsplaner i 149 Gi lj astØls feltet

149 Frafj ordelva ligger i Gj esdal kommune i Rogaland fylke. Vassdragets totale nedbørfelt er ca. 171 km2 og grenser i nord mot 151 Espedalsvassdraget og i sØr mot 148 Dirdalsvassdraget. Midlere årsavløp er ca. 487,5 mill.m3, tilsvarende 15,5 m3/s.

Foreliggende forprosj ekt behandler kun utbyggingsmulighetene i vassdragets sØrlige områder. Det forutsetter en utbygging av fallet GiljastØlsvatn - Frafjorden, en fallhØyde på ca. 410 m. Prosjektet gis navnet Ol GiljastØlsvatn kraftverk.

Foruten dette prosjekt foreligger planer for utnyttelse av vassdraget i 02 Frafj ord kraftverk. Dette verk vil utnytte en adskillig større andel av vassdragets nedbØrfelt, vesentlig nord og øst for Frafjorddalen.

Foreliggende prosj ekt, 01 GiljastØlsvatn kraftverk, utarbeides nedenfor i 2 alternativer, alternativ A og B.

Alternativ A utnytter foruten Giljastølsvatn's lokale nedbørfelt også nedbørfeltet rundt Råssavatn i 148 Dirdalsvassdraget. Videre utnyttes fire mindre felter som overføres ved hjelp aven separat takrenne tunnel fra 149 Frafjordvassdragets sør-østre deler. Sistnevnte felter inngår også i 02 Frafjord kraftverk.

Alternativ B er samme prosjekt som antydet ovenfor, men uten takrennetunnelen østfra.

Samlet utnyttes ca. 11,8 km2 nedbørfelt i alternativ A og ca. 8,6 km2 i alternativ B. De tilsvarende midlere årsavløp blir for alternativ A 31,1 mil1.m3 (0,99 m3/s) og for alternativ B 22,1 mil1.m3 (0,70 m3/s). 46

3.l.A Kraftprosjektet. Alternativ A

Bilag 3.5.A VU-skjema Bilag 3.6.A Kart

3.l.l.A Ol GiljastØlsvatn kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 6,4 MW v/q 1,8 m3/s Produksjon ca. 27,8 GWh max Utbyggingskostnad 71,8 mill.kr

Ol GiljastØlsvatn kraftverk utnytter fallhØyden mellom Gilja­ stølsvatn (NV+410) og sjøen (Frafjorden). Kraftverket bygges som et anlegg i fj elI med lavtliggende tunneler til Gilj astølsvatn og Råssavatn.

Adkomsttunnelen hugges på ca. kote +10 ca. 500 m rett sØr av Frafjordelva's utløp. Tunnelen får tverrsnitt ca. 20 m2 og lengden inn til stasjonen blir ca. 140 m.

Fra adkomsttunnelen drives (via en kort transporttunnel) til­ løpstunnelen i stigning 1:9. Tverrsnittet blir her 16 m2. Ca. 390 m innenfor konuspartiet deler tunnelen seg til henholdsvis GiljastØlsvatn og Råssavatn, fortsatt i stigning 1:9.

Innerst ved Giljastølsvatn og Råssavatn avsluttes vannveien med borede skråsjakter. Sjaktene drives ved boring av pilothull fra toppen og opprømming nedenfra. Inntakssjakt GiljastØlsvatn gis 0 en diameter på 1,8 m og drives i 45 . Lengden blir 426 m. Inn­ 0 takssjakt Råssavatn gis en diameter på 1,5 m og drives i 50 • Lengden her blir 430 m. Tilrigging for boring av begge sjakter er avhengig av helikoptertransport.

AvlØpstunnelen fra kraftverket får også tyerrsnitt 16 ml (av hensyn til hjuldriften) og drives fra en transporttunnel av­ grenet fra adkomsttunnelen. Lengden på avløpet blir ca. 120 m.

OverfØringstunnelen fra de sørøstre felter får påhugg ca. kote 700 ved Djubatjørna. Tunnelen drives med skinnedrift i minimumstverrsnitt (ca. 6 m2). Lengden inn til det innerste inntak i GiltjØrna blir ca. 2170 m. på veien tas ytterligere 3 bekker inn i tunnelen. Drift av tunnel og bygging av inntakene er avhengig av helikoptertransport.

Det regnes med mindre reguleringer i Råssavatn og GiljastØlsvatn hvorav sistnevnte blir hovedmagasinet.

GiljastØlsvatn forutsettes hevet 0,5 m og senket 1,5 m i forhold til normalvannstanden (~N) på kote 410. Dette gir et magasin på ca. 1,64 mill.ro3. Det blir nØdvendig å bygge en liten betong­ terskel i utlØpet for fiksering av HRV. Inntaket antas å få sin beliggenhet ca. 100 m sØr for vannets utlØp. 47

Råssavatn ligger i dag på ca. kote 458,5. Etter økonomisk kart­ verk å dØmme er det en gammel dam i utløpet som fikserer denne vannstanden. Det foreslås kun senkning av vannet ved reguleringen. l m senkning vil gi ca. 0,32 mill.m3 magasin.

De beskjedne reguleringer som skissert foran har også sammenheng med at både GiljastØlsvatn og Råssavatn ligger i typiske turist­ områder med en god del hytter.

Kraftstasjonen blir liggende ca. 150 m inne i fjelllet ved foten av Skreeknuden innerst i Frafjorden. I stasjonen installeres en to-strålet horisontal Peltonturbin. Aggregatets ytelse blir ca. 6,4 MW ved max pådrag 1,8 m3/s. Produksjonen blir ca. 27,8 GWh hvorav ca. 48 % er vinterkraft. Brukstiden blir ca. 4340 timer.

Utbyggingen av Ol Giljastølsvatn kraftverk alternativ A omfatter bygging av ca. 5,2 km tunneler og sjakter, ca. 150 m vei, 6 større og mindre inntak og en kraftstasjon i fjell. 48

3.1. B Kraftverksprosjektet. Alternativ B

Bilag 3.5.B VU-skjema Bilag 3.6.B Kart

3.l.l.B Ol GiljastØlsvatn kraftverk

Hoveddata for kraftverket

Installasjon 4,6 MW v/a = 1,3 m3/s '1Ilax Produksjon ca. 20,1 GWh Utbyggingskostnad 49,3 mill. kr

Prosj ektet er identisk med det som er skissert i alternativ A med unntak av overføringen (takrenne tunnelen) fra de sør-østre nedbørfeltene. Overføringen sløyfes i alternativ B.

Utnyttet nedbørfelt blir i dette alternativ redusert til ca. 8,6 km2 med et tilsvarende midlere årsavlØp på 22,1 mill.m3 (0,70 m3/s).

Kraftstasj onen får samme arrangement og beliggenhet som i for­ rige alternativ. Det blir heller ingen endring av trase og tverrsnitt for de øvrige tunnelene.

I stasj onen installeres en to-strålet horisontal Peltonturbin. Aggregatets ,ytelse blir ca. 4,6 MW ved max på drag 1,3 m3/s. Produksjonen blir ca. 20,1 GWh hvorav ca. 51 % er vinterkraft. Brukstiden blir 4370 timer.

Utbyggingen av Ol GiljastØlsvatn kraftverk alternativ Bomfatter bygging av ca. 2,9 km tunneler og sjakter, ca. 150 m vei, 2 inntak og en kraftstasjon i fjell.

3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg

3.2.1 Vannmerke

Som grunnlag for de hydrologiske beregninger er det brukt obser­ vasjoner i perioden 1921-50 ved vannmerke 576 (Moluf bru) i Frafjord.

Vannmerket har et totalt nedbørfelt på ca. 130 km2 og et til­ svarende midlere årsavløp på ca. 385,89 mill.m3 (12,3 m3/s).

på grunn av sin store andel av høytliggende felter anses vann­ merket også representativt for Ol Giljastølsvatn kraftverk.

Den prosentvise fordeling mellom vinter- og sommeravlØpene er ca. 45,3/54,7 ved VM 576. 49

3.2.2 Magasin. Alternativ A og B

Magasin FØr reg. Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill. m3) (km2) Demn. Senkn. Sum

GiljastØlsvatn 0,82 410 410,5 408,5 0,41 1,23 1,64

Råssavatn 0,32 458,5 458,5 457,5 0,32 0,32

Sum 0,41 1,55 1,96

Det foreligger ikke loddinger i de respektive vann, og magasin­ volumene er anslått etter planimetrert overflateareal på kart i 1:5000.

3.2.2.1 Gilj astø lsva tn

Giljastølsvatn har sitt avlØp mot Frafjord. Magasinet etableres ved Q,5 m hevning og 1,5 m senkning. Fiksering av HRV kan enkelt skje ved bygging av mindre betong overlØpsterskel i utlØpet.

UtlØpet er beliggende ca. l km fra eksisterende vei og det antas derfor at det kan bli behov for noe helikopterhjelp ved sprengnings- og betongarbeidene.

3.2.2.2 Råssavatn

Råssavatn har sitt utløp mot 148 Dirdalselva. Kartene viser inntegnet en eksisterede mindre dam i utlØpet, men det er uklart hva slags type og i hvilken forfatning denne er. Et mindre belØp avsettes til eventuell forsterkning/ reparasj on av denne for om mulig å redusere feilmarginen i kostnadsoverslaget.

Vannet forutsettes senket ca. l m og det bØr sannsynligvis bygges en terskel i inntaket for fiksering av LRV.

Både inntaks- og eventuelle damreparasj onsarbeider må påregnes utført med noe helikopterhjelp. 50

3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp

Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote km2 avløp ca.m.o.h. Ils km2 m3/s mill m3/år

Råssavatn 458,5 2,67 75 0,20 6,3

Giljastølsvatn 410,5 5.90 85 0,50 15,8

Sum alt. B 8,57 0,70 22,1

OverfØrings• tunnel:

Bekk 1 (Longe Tjødnane) 730,0 0,96 85 0,08 2,6

Bekk 2 (TangatjØrna) 775,0 0,44 85 0,04 1,2

Bekk 3 760,0 0,24 85 0,02 0,6

Bekk 4 (Giltjørna) 724,0 1,63 90 0,15 4,6

Sum alt. A 11 ,84 0,99 31,1

Merknader:

Nedbørfeltene er planimetrert dels etter kart i målestokk 1:50 000 og dels etter kart i målestokk 1:5000.

Data for spesifikt avlØp er etter nyere (forelØpige) isohydat­ kart fra NVE. Tallene er hØyst forelØpige og kan ha feil av stØrrelsesorden opptil + 10-20 %.

3.2.4 Vannføring etter utbygging

Bilag 3.8.A Lengdeprofiler i vassdragene. Alternativ A.

Bilag 3.8.B Lengdeprofiler i vassdragene. Alternativ B. 51

3.3 Vannveier

3.3.1 OverfØringer

Fra -til Type Lengde Tverrsnitt Falltap Anm. (m) (m2) (m) (m)

x) Giltjørna _ DjubatjØrna Tunnel 2170 6 Sjakt 30 0,5 Boret " 54 0,3 " " 45 0,3 " " 5 4 " Råssavatn - tillØpstunnel Tunnel 760 Iq " 40 8 Sjakt 430 1,8 Boret

x) Inngår ikke i alternativ B.

3.3.2 Driftsvannveier. Alt. A og B

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap Anm. (m) (m2) (m) (m)

Inntak Sjakt 426 2,5 Boret

Bunn sjakt - konus Tunnel 840 16

Konus - stasjonen StålrØr 50 1,5

Stasjonen-Frafjord Tunnel 120 16

3.3.3 FallhØyder. Alt. A og B

Ol GiljastØlsvatn kraftverk

Overvann max/min kote 410,5/408,5 Undervann " " O/O Brutto fall, middel (m) ) 407,8 Netto fall, Middel (m)x 407,5

x) Ved midlere vannføring. 52

3.4 Kraftstasjonen

3.4.l.A Tekniske data. Alt. A

Turbin Kraftstasjon Antall Type Sluke- Instal­ Brukstid evne lasjon m3/s MW timer

Ol GiljastØls• vatn l Horisontal Pelton 1,8 6,4 4340

3.4.l.B Tekniske data. Alt. B

Turbin Kraftstasjon Antall Type Sluke- Instal­ Brukstid evne lasjon m3/s MW timer

Ol GiljastØls• vatn l Horisontal Pelton 1,3 4,6 4370

3.4.2 ManØvrering

Da magasinene i vassdraget er små vil tappingen b li styrt av vannfØringen som tilsiget tilsier. Kraftverket må periodevis stanses om vinteren på grunn av lite tilsig.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjonen

Beregningene er foretatt med EDB-modellen "SIMPRO", som er et driftssimuleringsprogram til planlegging av utbyggingen i sammen­ satte vannkraftsystemer. Programmet er utviklet ved Glommens og Laagens Brukseierforening.

Tappingen bestmmes av såkalt siktepunktstrategi , dvs. at for hver uke bestemmes ønsket magasininnhold og tapping ut fra aktuell magasinbeholdning og forventet tilsig frem til neste siktepunkt. Siktepunktene som her er brukt er l. oktober (fulle magasi~er) og l. mai (tomme magasiner).

Hvis det oppstår flomtap ved kraftverket kan tappingen fra Råssavatn strupes slik at flomtapet reduseres til et minimum. 53

Programmet forvalter energien i systemet på en fornuftig måte, men bruker ikke økonomiske kriterier til styring av tappingen. Programmet benytter tilsigsdata i 30 års serien 1921-50 ved vannmerke VM 576 Moluf bru (i Frafjord) til simuleringen.

Dataene er på ukebasis og viser en fordeling vinter/sommer på 45,3 %154,7 %. 54

3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksjoner). Alternativ A og B

Ol GiljastØlsvatn kraftverk Alternativ A Alternativ B

1.0 TILLØPSDATA

Nedbørfelt (km.2) 11 ,84 8,57

Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/GWh) 31,1/30.4 22,1/21,6

Magasin (mill m3/%) 1,96/6,3 1,96/8,9

2.0 STASJONSDATA

Midlere brutto fallh. (m) 407,8 407,8

Midlere energiekvi. (kWh/m3) 0.977 0,977

Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 6,4 4,6

Maksimal slukeevne ved midlere fallhØyde (mJ/s) 1,8 1,3

Brukstid (timer) 4340 4370

3.0 PRODUKSJON

Midlere vinterprod. (GWh/år) l3 ,S 10,2

Midlere sommerprod. (~Jh/år) 14,3 9,9

Midlere produksjon (GWh/år) 27,8 20,1

4. UTBYGGINGSKOSTNAD

Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 7l ,8 49,3

Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,58 2,45

Kostnadsklasse III III

Byggetid (ca år) 2,5 2

5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK

Midlere energiekv. (kWh/mJ) o O

Økt produksjon (GWh/år) 55

3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband

3.5.1 Anleggsveier

Bilag 3.7.A

Det blir nødvendig å bygge ca. 150 m adkomstvei til kraftsta­ sjonens portalbygg.

Det er ikke nØdvendig å bygge andre veier enn nevnt foran.

ovenstående gjelder både alternativ A og B.

3.5.2 Øvrige transportanlegg

Det må påregnes en god del bruk av helikoptertransport.

3.5.3 Tipper - Masseuttak

Bilag 3.7.A Bilag 3.7.B

Massene fra tunnelsystemet i forbindelse med kraftverket, inklu­ sive sjaktene mot GiljastØlsvatn og Råssavatn, forutsettes tatt ut gjennom kraftverkets adkomsttunnel. Massene her representerer ca. 35.000 mill.m3 (lØs masse) og forutsettes tippet i sjØen eventuelt benyttet til ny kaibygging (eller annet).

OvefØringstunnelen mot de sør-østre deler av 149 Frafj ordvass­ draget (kun alt. A) forutsettes drevet uten veiforbindelse. Massene fra tunnelen ca. 20.000 mill.m3 (lØs masse) blir kjØrt ut på skinnegående vagger og tippet ut i DjubatjØrna.

Det blir sannsynligvis ikke nØdvendig med egne massetak i kraft­ verksområdet. 56

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Det er i kostnadsoverslaget ikke tatt med noe belØp til terskel­ bygging . Terskler vil imidlertid bli bygget i det omfang som blir pålagt.

3.6.2 Landskapspleie

Tippene blir tilpasset terrenget og tilsådd.

3.6.3 Restriksjoner

Det er i produksj onsberegningene ikke regnet med minstevann­ føringer i noen elver i vassdragene som berøres. Det er heller ikke satt noen restriksjoner (ut over angitte reguleringsgrenser) på vannstanden i magasinene.

3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet

Kraftverket vil fungere som et rent energiverk som til enhver tid mater inn på nettet den effekt som vannføringen tilsier.

3.7.2 Linjetilknytning

Kraftverket forutsettes tilknyttet 20 kV-linjen OLTESVIK GILJAST0L - FRAFJORD som går like i nærheten. 57

3.8 Kostnader pr. 1.1.82 (7 % rente i byggetiden)

3.8.1 Ol GiljastØlsvatn kraftverk Alt. A Alt. B mill. kr mill. kr

l. Reguleringsanlegg 0,7 0,7

2. OverfØringsanlegg 23, l 8,6

3. Driftsvannveier 12,7 12,7

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 4,5 4,5

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 11 ,8 10,0

6 .. Transportanlegg - anleggskraft 1,5 1,3

7. Boliger - Verksteder o o

8. Terskler - Landskapspleie 1,0 0,8

9. Uforutsett Inkludert Inkludert

10. Investeringsavgift 4,7 3,3

11. Planlegging - Administrasjon 4,2 2,9

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 1,7 1,2

13. Finansieringsutgifter 5,9 3,3

Sum utbyggingskostnad 7l ,8 49,3

Kostnadsklasse III 2,58 kr/kWh (Alternativ A) Kostnadsklasse III 2,45 kr/kWh (Al ternativ B)

Økonomi Alt. A Alt. B mill.kr mill. kr Verdi av midl. sommerproduksjon (2 x 14,3) mill.kr 28,6 .(2x9,9) " " 19,8

Verdi av midl. vinterproduksjon (3,5 x 13,5) mill.kr = 47,3 (3,5 x 10,2) " " = 35,7

Sum 75,9 55,5 - Driftsutgifter, kapitalisert 9,6 6,6

Brutto nytteverdi 66,3 48,9 - Investering 71,8 49,3

Netto nytteverdi -5 5 -o 4 ==~======~======BILAG 3.1.A VU-SKJEMA 149 02 FRAFJORD

- 65,0 115,8 srøLSV ANNENE 75,3 56,1 134, 1 ~ -...-

65,0 115,8 02 40 1,158 FRA80RD KRAFTVERK 9,6 1J58

S .... NDVIKA MARSTAD i.JII,RVIK

100184 T.T. BILAG 3.1.8 VU-SKJEMA 149 02 FRAFJORD

- 123,0 230,8 STØlSVANNENE 145,5 53,3 273,0

123,0 230,8 02 75 1,183 FRA~ORD KRAFTVERK 17,6 1,183

SANDVIKA HARSTAO L,AFlV1K

100184 T. T. BILAG 3.1.( VU-SKJEMA 149 02 FRAFJORD

- 123,0. ~~9 STØlSVANNENE 145,5 38,7 376,1

123,0 317,9 02 FRA80RD KRAFTVERK 132,0 1,183 31,0 1,183

SANDVIKA HÅRSTAO LARVIK

100184 T. T. ...------BILAG 3.1.0 VU-SKJEMA 149 02 FRAFJOR.D

FIOJASTØLSVATN 9,1

STØlSVANNENE 29,8

134,5 450,9 02 FRAFJORD KRAFTVERK 150 1,183 35,2 1,183

SANDVIKA I-4AASTAO L"ARVII(

100184 T.T. BilAG J.Z OVERSIKT OVER NEDB8RFELT OG AVUlP ; ... ."..' I, ,. -.-... ::1-:-- S1&111'.11IM .. ... -., "M .. __StIU ..... '. u .,. U" ..,. l hMl..... 11I ., " ...... _.... •. -' U .... lO ''''tll " .VIM l tClHll'fAlII U IU'" -.. , lO Stan.....: .... n, ua MIftIf m • .... JIM Aln.u.,,., A 'U .., un ..,. a.. '~ " r,- ."'-,. "- • .. '.' .... '" J !.su MM -- a. _ULlIA I '. ",' \ • I . ._ ...... "" ,I VJ." ._\. _.,. .... ~ \, I ,---j .. -...... '.' m Uti •• (' ; ...... , ,. u-,.I ® • " ~ , ..... -.." J \ • aøL.u:'.... " M.' ..." ... .. ft"''''_ U M.' ..... lO a .... M.' .... •.n •. CiI.'_ "...... ,. .. ,.... ,- '.' M.' un .. UICiI t.-- lO M.' u .. ,.'" SIl! Al~1W I o.' o.. '.'" DO." a ...,...111 u n, UH uo .. 5ANfA11I U 'U UB ". •. GllSn .. ... M.' "" n .. • U U.I ..... •.u ...... n ...... - ., ". ... NO Zl 1TUl..... 11I " ., l .• ' '.' ...... u n • .... '.' SIl! Al1UMIIW [ .. , ." • .m tn.1I ~ . KlIIu'1UOJD; ... "...... •• 15. ~l-...oøJ1 " '" .... •• l< ""'...... u, ., ~ .tn Vf.tI SlM I&.fOIIU,frf o !li).' ... o,.. .u

STlISVAIIIMUtt flOJASTI!.S'ØI. Am'''An, I ::::::::: HIV-UlV HAII'-U' Sl." ...... ", S " .... 'III.. IM. "1'11'11 ..1 •• • 5 , _,,, • 51 -u, • _.

IUMIUl ....1U!II.IIII' T.gnforido.ring SA"LET PlAN fOR FOR\alJNINIi A.I.{ OG o AV VANNRESSURSER c=) nOUliUll IffiUUAT , .... --- l_C !liD --_.- 149 FRAFJORDELVA ------C ali o ~ IfliUI.UT 'AIIN ROGALAND ~ UIIlliUl!Rl,....,... "41._ Katt - stokk: sa" VIST .ed!.nt. 1.2 '=' O IlRAfTSTASJON Dato: n -I-u utbngingsphlllf Tegn : Tr ~.B~~ CiltNSl NUillasFlU Alt. A.B .C. O Kartbl 1312 nr BilAG 3.3

.~",-. J I \ .-.,._.,' \ I i. ~ " '\01 '---'-',,.

/.-. \ " ,-,_.}

, (

5IIlO.

SAMLET PLAN FOR FORVALTNING Tegnforklarmg TUNNEL AlTt.ANAnv AV VANNRESSURSER ___ A.8,(OGO JERN8ANE _. ____ 8.(000 149 FRAFJORDELVA -______(OG O EKSISTERENDE VEG ROGALAND

====::::: :::.-:: ANLEGGSVEG Mdle - IKart - stokk: SD" VIST .edl. nr. 3.3 '"--::::;:''' Il I KRAFTUNJE UtbyggIngsplaner L-- ,.!~~~ ~ TI PI> AIt.A.B.e,O ., ------.. -- ._---~_.-

lTIuh BilAG 34.

100 I Ihuh

'.1111 ':. ~ "''''HU." ',"'ol Il ~1Y I A, I A b ... ~" j 60U 1 !!:!!i!~~ ~1!~tJ~ ~~i!.lLl!!.. _ '"' 600 ~ ,00 I :1 i ~~ 4 ti. ~uo ~ ..il / ~ .00 I ~ .a ~ I i .00 \ . > N lOO f '....J" b .~ ~ r 4 JOO ~ § ~ 100 I 'f 4 ':;:. 200 .. t ~ '!~ 100 I ""~,J 100 km ti u trutJurut:11 '~ ~ -12---20---18 . ------ku. tf. F-r,dJu'd~n 16 l. 12 ~ ~ 10 U.IIJr" R

LENGDEPIWFIL fiD IAOALEN AL TERNA TlV O LENGDEPROFIL NORDOAlEN Al TERNA nv A,B,C,D z > muh ~ ~ il i: o" dOO :A. S dUO

100 I ~ 100

60ij j 600 500 il "- i ~OO " 400 l, 00 ~ i j. i -, lOa > 5'1 lOO i ol. lOa i,~: 200 I WO 100 ~-.;.r-----l .... ~ km Ir. fr.1 jord.n - km Ira bpodal"illn 16 14 12 10 a 0;' ~-l 14 12 10 l, 100 - 9S • 260-140% "kl U.ndre' """"""g _____~ ,.nnf."ng ~~ Regul.!:..!.. y.nnh~ 111 ;annhrmg ---of 100-65 /. Rt:dusert Yinnhrln'J ".1% ~_ Alf S.C 35% I .w. __ I I j - 11,9 fR Af JORDflVA LENGDfPROFll BR},OlANDSDALfN Alt O 15% ~d;;;:,,-;:i- 1-:.:;,:; ~M~n~ - LENGDEPROfil RØSSOAlEN t'MOtl 4'1 'UI~lf Y.lS~AC. N.O AL TERNA nv B,C,O 8fSKAWU!d: AV 'I.uH1A1Ht (ff Ul AL TERNA TlV e,o, UlBTGf...H", 1 '""""'I 1J fU~~~.gM --I~ BILAG 3.5.A

BEKKEINNTAK/ RÅSSAVATN / 1----=-"'----4 OVERFOR ING OVERFORING

GILJASTOLSVATN 6,3

1,96 31,1 01 GILJASTOLSVATN 6,4 0,977 KRAFTVERK 1,8 0,977

:t O F RA FJOR DEN

149 FRAFJORDELVA TEGN 7~ SAK NR. TEGN.NR. 01 GILJASTOLSVATN KRV t-KO_ N_TR_._~ A L T. A GODKJ. BI LAG 3.5. B

- 0,32 lO 6,3 RASSAVATN / o OVER FORING O

1.64

f 15,8 I GILJASTOLSVATN \ 1,9 8,8 21"6--I

1,96 22,1 01 GILJASTOLSVATN 4,6 0,977 KRA FTVERK 1,3 0,977

'V ± O FRA FJ ORDEN

149 FRA fjORDELVA TEGN "1~ SAK NR. TEGN.NR. 01 GILJASTOLSVATN KRV. t-KO_N_TR_.--f A L T. 8 VU-SKJEMA GOOKJ. BILAG 3,6,A

4: 1,63/4,6

3:0,24/0,6

2: 0,44 / 1,2

_ Bl KK 1 : U, ~6 / 2,6

MO LAUG VATN

, \

5,90/15,6

01 GI LJA STO L SVATN 6,4 l? GILJASrOLSVATN 1,64 410,5 -408,5 )I, ~...... "..~ '"\ , .\ . .~~,~ .Y 2,67/6,3 .'/

FRAFJOR ,) RÅSSAVATN 0,32 S 4S6~~ ) V 1...... ;-.

r t-' . !nto r ... 1,lr II'HI

149 FRAFJORDELVA 171 KM2 ROGA L AND

Male - t',;'I rI -

___ I Slok> 1: 50 000 ,edi. n< 3 ~ A Tunn.'i Dilta F~---~ U ttl VY~I .ny ~ - ,.. r .1 ,: • ~ 1 ;., :J f'\ o p:.~-!..!L_T~fl n T B ~ P ldflf::'r ""'!LI 1312 IV ALTERNATIV A BILAG 3.6.8

/

MOlAUGVATN

01 GI LJ AS TOl SVATN 4,6

I.' GI LJASTOlSVATN 1,64 '~I.(·~ 410,5 - 408,5 \~-.~ ) 2.67/6,3',

, R SSAVATN 0,32 (> 458,5 -~57,5 l .~

(~. ° 1 2 KM F====-~==I~====='~=1~

" • ~'. L ~ ~.. t'f \

..... ~ • '<- ... 1 r j ..... , I ~...... - 2 ~ Idl c,· • , : r :. : ~ 149 FRAFJORDELVA 171 KM ROGALAND ~ ..., t:' '),. It" ~ , ~ ~ , r [1/:,,('- .:::oANUVIKA ur ,,'JUler! t",H 1- HARSTAD ~ "finn LARVIK str.J~l· 1 .50000 v~'Cl; nr 3.6 .13 .1IiO!Ii~g Tu 'Ilpl

o K f I f' ·~t :5.\Gn

1,1' ku':' 1312 IV A l TERNATIV B BIL AG 3.7.A

: Oil!!

MOL AUGVATN

2 KM ~======~======~I

5:·~ · ~ ET Pc':' N f OR fOR V t. LTI ;It ~ u :"v V .:..rJNR~ S S d RSER 2 149 FRAFJORDELVA 111 KM --- ROGALAND

, ... ,.OY,.. " H"''''STAO r.. 1 ille - ' Kdrf- LA"''''"' Slo'. 1 ,50000 ved!.n, 3.1.A

[Ja l O ] ] 1""'''''-----1 Ulb,gQ,ngs - ~.!!~.__ .. .- .... ~_...... ",.. .. Tegn TB ~=-=--I p lan e r ~ .pp ~ kM lhl 1312 IV AL TERNATI V A BILAG 3.7.B

= z xc

1 2 KM F======~I======~I

T"r.nfLrkl"rlfill S:·f\'~E T PLI\N FOR FORVMHOINC, 1-'; vf.r

1,1,11,' - K,\r t- ~tohk150000 yedl.nr 3.7.6 D;lIo ] ] !--'-';';;""'-T-B--4 U t bygg mgs­ Tegn 1------1 planer Kartbl 1312 IV ALTERNATIV B 111LAG lIA ·1)00 ... ..hSAVA'fir,I "lO --~- ---~- --- -;-r

100 ",{AfOAES III ult JASTOlW.l'1Il

100 ~

"Gl DIRDALEN J

-~, I

~~~!....~1!~!!_~(OIJ~~~~~!NGEN . _____. ____ . ,:.:,::0-'1 lirEt.! o V;'NNform~6 ------.L ------_.-. IHiJtJL[RT ...... "',. - I ------Ik. l>. . H. H. ". ... h. Fia ~O[N LENGDEPROF IL RAsSAVATN -DIRDALEN - FRAF JORD

100 f •.•

rJ~::" .------~ ~-' 1,'IItOAHA 'IlO .'_ __ ,"', - \ /_~,L------~_ .. _--_. ___ ~ __ i- _ .•. __ :....t ____ -~::,"-:'---':--"--- .r

'00 , ----..L---______... ,,/ SIlO /"'-

.. /' '00 /-~~!_a;=-.~. 1OO~ I! 100 ~ r ~ JCIII • li: ~ / '~-I I --~" NOf R(OUSERT lITEN'O ...... N"tfO~I ... (j nWJQRO ~V'NNFORI>(; ------.RHiULE R' VAN,.. - l._--- O,.;E r ,.l,..NFORING l 1 2.!'~RfORI~ !!!~~!.Q~ !!~~~!~!!~~~~ ~g~. ~ v.u~,.~Q~~~~ ___ tlJl .... ------+-- t- 1- - o +------+------1- - l>. Ik. ". H. ... ". 711191 flU ')10(" .!l!iQDEPROFIL GIL r JORNA -GILJASTOlSVATN-fRAfJORD .... - 149 FRAFJORDHVA

l[IIiIjØ('.O'ILU I V'~S.O'&GUIf. aUtlNlTl'Y .. ~~r':'I~ TIll G"'~·A'.1iTNALY Il.A.LIITOIC. __ J .~!\g!~ 11615 J!-i6-!~'J,

\00 ..... ah t,,, .....

j ... ~ ~fIt· ..." .. 100 I ,'" l'" I '''' DIRDAL EN ,

LInN -I _"fO.'MO ''''~~-1:-~ ~== =::"'''".."" · -.,,""------l L ... 1 -+---- t • 1 Il. lO. ". l'. n. ,.. Id'tA !.IUfIi L[N

600 .... 0"

'100 /~-~~ (iILJASiOlSVATfIII tN.4.10 000 '----- a~ IDO ! lOe e "~ E 'CI ~ I tO , --_ .... UHPf-O \'ANHFOAINIJ AEGULIR' • .,." __ U8fRO!! ~~~'B'({jGI~~_ FAAFJOAO S'V.A'J:..!..!~ l AIOUkSJOH AV -----1 " ••• FilOlOG ---+----- ". 10. lo. Ua FR' '5JO[~ LENGDEPROFIL GILJASHilSVATN -FRAFJORD

1., fRAfjORDny.- ---.r .. ,.000000 .... t."" YiJ l __MIld I yano.A6(1I!: ,...... ~L • .,O.. Am_I" • .i~!\.11m- 58

4. VIRKNINGER AV UTB VGGINGEN

4.0. Virkninger på naturmiljøet

4.0.1. Arealkonsekvenser

Det mest omfattende alternativ (D) vil føre til neddemming av ca. 2400 dekar, mens alt. A vil føre til neddemming av ca.llOO dekar. For alt.B og C er tallet ca. 2000 dekar. Arealene er for det meste jorddekt fastmark av høy til middels bonitet. 125-150 dekar er dyrkbart.

4.0.2.

Vanntemperatur Alt.A Når kraftstasjonen kjøres, vil temperaturen i Molaugvatn og elva nedenfor stasjonen stige 0-20 C om vinteren og synke flere grader om sommeren. Vatna i Stølsvatnmagasinet vil få mer preg av gjennomstrømming med et mer temperaturhomogent topplag.

Alt.B De samme konsekvenser som er omtalt for alt. A vil gjelde, men temperaturstigningen i elva om sommeren kan bli litt sterkere p.g.a. større tappedyp.

Alt.C. De samme konsekvensene som er omtalt for alt.B gjelder for alt.C. I tillegg vil temperaturen i Røssdalselva kunne bli litt høyere på våren og forsommeren fordi smeltevann fra høytliggende felter tas bort.

Alt.D De samme konsekvenser som er omtalt for alt.C gjelder for alt.D. I tillegg kan temperaturen i elva fra nedenfor Fidjastølen til Molaugvatn bli litt høyere på forsommeren fordi smeltevann fra høytliggende felt tas bort og oppholdstida i Fidjastølsvatn forlenges.

Isforhold Alt.A På Stølsvatnmagasinet vil isen i strandsonen sprekke noe opp etter hvert som magasinet tappes ned. I sundene mellom vatna vil det kunne bli ustabile isforhold og til dels åpne råker, det samme gjelder områdene ved tunnelåpningene. I det hele vil Stølsvatnmagasinet kunne bli en usikker ferdselsvei om vinteren. P .g.a. større vannvolum må en også regne med en forsinkelse i tidspunktet for islegging. I Molaugvatn vil det bli en råk utenfor kraftstasjonen når denne kjøres og elva ned til fjorden vil holde seg åpen. Frafjorden og Høgsfjorden vil neppe islegge seg i særlig større omfang enn i dag, men i kalde vintre kan istykkelsen øke noe og isen bli liggende noe lenger p.g.a. den jevne tilførselen av ferskvann.

Alt.B Samme konsekvenser som nevnt for alt.A, men råka i Molaugvatn blir noe større. Utenfor elvemunningen i Frafjorden vil det holde seg en åpen råk.

Alt.C Samme konsekvenser som nevnt for alt.A gjelder, men Molaugvatn vil stort sett være isfritt når begge aggregatene kjøres. I Frafjorden utenfor elveosen vil det holde seg et større område med åpent vann eller ustabil is når stasjonen kjøres. Den ytre delen av Frafjorden kan islegge seg omtrent som i dag.

Alt.D Samme konsekvenser som nevnt for alt.C. I tillegg vil det nye Fidjastølsmagasinet få en sone med oppsprukket is etter hvert som det tappes ned. 59

4.0.3.

Alt.A På grunn av forsinket islegging vil det bli høyere lufttemperatur og økt luftfuktighet om høsten i området over og like ved Stølsvatns-magasinet. Vinterstid vil det bli noen åpne partier på dette magasinet, men temperaturforholdene i området er slik at det sjelden vil dannes tåke/frostrøyk over åpent vann. Ved utløpet fra Frafjord kraftverk l Molaugvatnet vil det bli en åpen råk. Like ved denne råken vil det vinterstid bli litt høyere lufttemperatur og luftfuktighet. Det ventes ikke hyppigere islegging eller større utbredelse av fjordis i Frafjord/Høgsfjord etter en eventuell regulering. Derimot kan isen enkelte år bli liggende litt lenger utover våren enn nå i Frafjorden, og dette kan føre til litt lavere lufttemperatur i lavlandet nederst ved fjorden.

AJt.B Forholdene ved Stølsvatns-magasinet blir som beskrevet under alt.A. Råken i Molaugvatnet blir større enn ved alt.A. Like ved denne råken vil det vinterstid bli litt høyere lufttemperatur og fuktighet. På grunn av større vintervannføring vil det bli større råk i eventuell fjordis på Frafjorden. Klimavirkningene blir som beskrevet under alt.A.

Alt.C Forholdene ved Stølsvatns-magasinet blir som beskrevet under alt.A.Molaugvatnet ventes å bli isfritt når kraftverkene kjøres, og det vil da bli høyere lufttemperatur og fuktighet vinterstid over og like ved vatnet. På grunn av stor vintervannføring i elva ventes Frafjorden å bli isfri i innerste del. Langs fjorden ventes utbygging etter alLe ikke å føre til lokale klimaendringer av betydning.

Alt.D Like ved Fidjastølsvatn vil det om høsten bli litt høyere lufttemperatur og fuktighet. Forøvrig vil klimavirkningene bli som beskrevet under alt.C.

4.1. Virkninger for naturvern

4.1.1.

Den planlagte utbyggingen vil ha meget store negative konsekvenser for naturverninteressene. Vassdraget vil generelt miste sin verdi som type- og referanseområde, og mulighetene til å opprette et større landskapsverneområde i sammenheng med Espedalsvassdraget i Sør-Rogaland vil bli ødelagt. Hovedverdien av vassdraget i dag, foruten de mange verneverdige enkeltforekomstene, ligger i det urørte preget området har. Alle utbyggingsplaner vil derfor være meget konfliktfylte. Konkret medfører utbyggingsplanene (4 alternativer) regulering av 7 vatn, tørrlegging aven rekke bekker og elver (noe avhengig av alternativene) samt bygging av flere anleggsveier og kraftlinjer gjennom de mest sentrale naturområdene. Videre vil et større myrområde bli demmet ned ved ett av alternativene.

4.1.2. Konfliktom råder

Det planlagte magasinet Brekkestølsvatn-Lauvva tnet- Valevatnet-Fodnastøls'vatn­ Stølsvatn (alt.A,B.C.D) utgjør et stort konfliktområde, Områdets landskapsmessige verdi vil bli sterkt redusert, og neddemming vil komme i konflikt med viktige geofaglige interesser, De verneverdige myrene ved Stølsvatn vil bli neddemmet, likeså større arealer med verneverdig heivegetasjon og bjørkeskog. De nevnte vatna er også viktige tilholdssteder for sårbare arter som stor10m og smålom.

Den planlagte anleggsveien og kraftlinja fra Håland til Jonsstein vil også være konfliktfylt (alt.A,B,C,D). GHjastølsvatnet planlegges også regulert i noen grad, og det bør spesielt nevnes at 60 bekken som drenerer til FrafjorddaJen (Ø for vatnet) blir tørrlagt. Dette kan få store negative konsekvenser for det verneverdige området ved Brekka.

Det planlagte takrennesystemet (ah, B,C,D) vil ta med seg de fleste og viktigste bekkene i Frafjorddalen, noe som er meget konfliktfylt. Disse bekkene, som ofte går i fosser og stryk, er en viktig faktor for lokalklimaet i dalen, som igjen er avgjørende for det spesielle og interessante plantelivet (spesielt når det gjelder moser og lav).

Alternativ B,C,D innebærer også anleggsvei og kraftlinje fra Brådland til Urdalen, som også er svært uheldig, både ut i fra landskapsinteressene og verneverdige enkeltforekomster innen fagfeltene geologi, botanikk og ornitologi.

Alternativ C og D innebærer nye konfliktområder. Her planlegges bl.a. Fossåna som drenerer til Indredalen (Espedalsvassdraget) tatt inn i takrennesystemet, noe som medfører at fossen i det praktfuHe Fossjuvet blir borte, Videre planlegges tørrlegging av bekken ved Nordre Dunsen og elva fra Erntstjønna, som sammen med at Fossåna tas bort medfører sterkt redusert vannføring i Indredalen og Røssdalen. Dette er meget konfliktfylt, p.g.a. de store naturverninteressene i Indredalen - Røssdalen ( mer utførlig beskrevet i vassdragsrapport for Espedalsvassdraget).

Alternativ O medfører i tiHegg neddemming av myrområdene ved Fidjastølen, bygging av anleggsvei kra.ftHnje fra Eikeskog gjennom hele Måna- og Fidjadalen fram til damstedel:. vU komme i meget stor konflikt med de mange enkeltforekomstene i dalføret, samt at dalens landskapsmessige verdi og villmarkspregede natur blir helt ødelagt.

4.1.3.

Det er ingen positive effekter for naturverninteressene ved en eventuell utbygging.

4.1.4,

Ut fra hensynet til områdets store verdi som type- og referansevassdrag er det ingen aktueHe kompensasjonstiltak. Med utgangspunkt i verneverdige enkeJtforekomster er konfliktgraden noe forskjellig i de ulike alternative, avtagende i rekkefølgen D1CjB,Ao Alternativ A er likevel også meget konfliktfylt,

4,2. Virkninger for frih.l~tsHv

4.2.1.

Alle alternativer til utbyggingsplan for Frafjordvassdraget medfører regulering av 7 vatn. I alternativ D er også et større dalparti planlagt som magasin. I tillegg tørrlegges et stort antall elver og bekker i forbindelse med det planlagte takrennesystemet for vassdraget og det bygges omfattende veier og kraftlinjer.

Resultatet vil være en total endring av naturområdets karakter og en direkte fjerning av uberørthet og 'JiHmarkspreg, som er naturområdets mest verdifulle kvalitet i friluftsHvssammenhengo Rekreasjonsområdet ved Månafossen har minimal verdi fra den dagen fossen tørrlegges. Og i rekreasjonsområdet ved Giljastølen ligger svært mange av hyttene rundt de to vatna som er planlagt regulert.

En eventuell utbygging vil etter alle altelnativ føre til meget stor negativ verdiendring for området,

4.2.2. Konfliktom råder

På grunn av inngrepenes massive karakter er det r1Jc."rriggende å betegne hele 61

nedbørfeltet som et konfliktområde. Når de 4 utbyggingsalternativene betraktes separat, vil utbyggingen gi følgende konfliktområder:

Ved alternativ A demmes Lauvvatnet, Valevatnet, Fodnastølsvatnet og Stølsvatnet opp til 506 m.o.h. til ett sammenhengende magasin. Reguleringssonene her vil spolere områdets høye verdi for friluftsliv. Ved Giljastølen reguleres både Giljastølsvatnet og Råssavatnet med henholdsvis 2 meter og 1 meter. De mest brukte stiene rundt Giljastølsvatnet vil dermed bli demt ned. Reguleringene medfører at 7 bekker/elver tørrlegges mot Frafjord og Espedal. Dessuten blir det bygget en 8 km lang anleggsvei fra Håland til Jonsstein som følges aven like lang kraftlinje.

Alternativ B er som alternativ A, men med følgende tilleggsreguleringer: Brekkestøisvatnet, Lauvvatnet, Valevatnet, Fodnastølsvatnet og Stølsvatnet demmes med henholdsvis 5 m, 15 m, 21 m, 43 m og 44 m til ett stort sammenhengende vatn som dekker et område på omkring 5300 dekar og som ytterligere vil rasere dette heiområdet. I tillegg tørrlegges 10 elver og bekker utenom de 7 i alternativ A. Det skal dessuten bygges en 2,9 km lang anleggsvei fra Brådland til tverrslaget i Urdalen. Også denne anleggsveien får følge aven ny kraftlinje.

Alternativ C er som alternativ B, men får ytterligere 7 bekker tørrlagt i tillegg til de 17 fra alternativ B. Her vil i tillegg til ulempene i Frafjord, også vassdraget i Røssdalen bli tørrlagt. Virkningene i Espedalselva for sportsfiske og annet friluftsliv, samt for landskapskarakter, vil også være klart negative.

I tillegg til de samme inngrep som for alternativ C, er det i alternativ O planlagt å regulere områdene ved Fidjastølen til magasin. I denne forbindelse er det planlagt å bygge en 1,2 mil lang anleggsvei fra Eikjeskog til dam stedet ved Fidjastøl. Langs hele anleggsveien vil det dessuten bli reist en kraftlinje. Dermed vil også Fidjadalen være praktisk talt spolert for friluftsliv. Ferdsel forbi magasinet vil bli praktisk talt umulig.

Utbyggingsplanene er konsentrert nettopp om de deler av vassdraget som har størst verdi for friluftslivet: Månadalen/Fidjadalen, området ved Frafjordhatten og Røssdalen. Rennende vann spiller en sentral rolle for opplevelsesmuligheten i disse naturområdene. Fossjuvet og Månafossen er lite verd som' naturattraksjoner uten vann. Uten rennende vann vil det vakre og særpregete løpet til elva i Røssdalen og elva i Månadalen/Fidjedalen være tapt som en levende del av landskapsbildet.

Det enorme bassenget som skal dannes av Brekkestølsvatnet - Stølsvatnet vil i tillegg til å fjerne viktige landskapspartier med stor opplevelsesverdi, være en barriere for ferdselen i området ved Frafjordhatten.

En eventuell utbygging vil etter alle alternativer få meget store negative konsekvenser for friluftslivsinteressene, men økende fra A til D.

4.2.3.

Det kan ikke påvises positive effekter. Anleggsveiene viI sammen med de øvrige inngrep rasere meget verdifulle naturområder bg vil ikke bedre atkomsten.

4.2.4. ~~!:2P~_~~~~!~~.:>!i!!~~_ Skadene kan ikke kompenseres. Bare uavkortet vern er tilfredsstillende for fr Huf tsli vsin teressene. 62

4.3. Virkninger for vilt

4.3. J. !S.<.?,]!~~~!~!!:I!.!l_,!",~_<.?!U)~_sJ}lY~_~_fJ_~~!~! Etablering av magasiner på nordsida av Frafjorden (Stølsvatna, Fodnastølsvatn, Valevatn, Lauvvatn og Brekkestøisvatn) vil demme ned viktige beiteområder og ødelegge dette innsjøkomplekset for våtmarksfugl. Ved alt. C og D vil fuktighetsforholdene i Indredalen/Røssdalen bli endret og det rike fuglelivet bli skadelidende. Ved alt. D vil viktige viltbiotoper ved Fidjastølen bli neddemmet ved etablering av et kunstig magasin her. Regulering av Giljastølsvatn vil ødelegge den naturlige strandsonen rundt vatnet, men vil neppe gi store negative effekter ·for viltet. En eventuell regulering vil føre til at store elvestrekninger får sterkt redusert vannføring. Dette vil være negativt for våtmarksfugl. 4.3.2.

Skadene kan neppe kompenseres.

4.3.3. Y_~':.~~"'']~!J!'~1_

4.4. Virkninger for fisk

4.4. J. !S.<.?,]!!~~!~!!:I!.!l_,!",~_<.?g_~~!J}lY~_~ll_~~!~! Ol Giljastølsvatn Råssavatn er planlagt regulert I m ved senking og utløpet blir stengt. Dette innebærer noe nedsatt næringsdyrproduksjon og gyteforholdene blir trolig helt ødelagte. Giljastølsvatn skal reguleres 2 m. På grunn av liten magasinprosent må en anta at vannstanden vil pendle raskt, noe som innebærer ulemper for båthold og fiske. I dette grunne vatnet vil senking på 1,5 m føre til en tydelig reduksjon i næringsdyrproduksjonen uten at gyteforholdene blir påvirket i særlig grad. Disse forholdene gjelder begge alternativ. Ved alt.A blir 2 sidebekker til Frafjordelva overførte til Giljastølsvatn. Disse bekkene er trolig viktige gyte/oppvekstområder for sjøauren i Frafjordelva. Bortføring av vann i elva kan ha en del å si for fiskeoppgang og fiske i tørre perioder. Ved alt. B blir vannføringen noe redusert i nederste delen av Frafjordelva uten at dette får tydelige følger for fisket. Laks/sjøaure kan gå mot avløpstunnelen fra kraftstasjonen. Dirdalselva får redusert vannføring. I denne ellers regulerte elva kan dette innebære noe redusert fiske.

02 Frafjord

Alt.A Ved dette alternativet inngår 4 vatn i det store magasinet. En tid etter oppdemming kan en vente økt næringsdyrproduksjon, men på sikt vil denne bli sterkt redusert. Gyteforholdene blir nær på eller helt ødelagt i alle vatna. Utøving av fiske og båthold blir vanskeliggjort og attraksjonsverdien sterkt redusert. Overføring av Stølsvatn får trolig liten virkning for dette vatnet, men kan innbære overføring av aure til Brekkestøisvatn. Bortføring av vatn fra Espedalsåna fører til redusert vannføring her. Dette får innvirkning på forholdene for oppgang og fiske av laks/sjøaure. Gyte/oppvekstarealene for disse artene blir redusert. Frafjordelva får økt vintervannføring og redusert sommervannføring fra Molaugvatn og nedover. Dette fører til reduserte oppvekstareal og redusert fiskeoppgang. Antall dager med passende vannføring for fiskeutøving blir redusert. 63

Alt.B For de 4 vatna i Frafjordvassdraget som inngår i magasinet blir følgende forsterket i henhold til alt.A. Brekkestøisvatn skal reguleres 7 m under dette alternativet, noe som trolig innebærer reduserte gyteforhold og redusert næringsdyrproduksjon. Båthold og fiske blir vanskeliggjort. For fisket i Espedalsåna blir følgene som under alt.A. For Frafjordelva innebærer alt.B at elva periodevis får svært lav vannføring om sommeren. Gyte/oppvekstarealene blir sterkt reduserte, det samme gjelder forholdene for oppgang og utøving av fiske. l Alt.C Konsekvensene for Frafjordvassdraget blir som under alt.B. Vannføringen i Espedalsåna blir i dag regnet for marginal med hensyn til oppgang og utøving av fiske. De store overføringene som er planlagt i alt.C innebærer at elva nær på blir ødelagt som fiskeelv og produksjonsforholdene blir sterkt reduserte.

Alt.D Konsekvensene for fisket i Espedalsåna blir som under alt.C. I Frafjordelva medfører oppdemming ved Fidjastølen at gyte/oppvekstforholdene i elva nedover mot Fidjavatnet blir sterkt reduserte. Magasinprosenten i vassdraget blir høy og regulert felt blir ca. 70% av uregulert felt i dag. Dette innebærer svært lav vannføring i fiskesesongen, da alt smeltevannet kan magasineres. Elva vil nær på bli tørr i perioder. For fisket blir Frafjordelva uinteressant etter utbygging av al t.D.

4.4.2. !S.~!:'2P~~~~~i~0~~1!!~~_ Aktuelle kompensasjonstiltak kan være:

- Utsetting av fisk i vatn og elver. - Utfisking i Giljastølsvatn. - Bygging av båtdrag. - Rydding av skog i reguleringssoner. - Minstevannføring i Frafjordelva og Espedalsåna. - Sperregitter i avløpstunnelene fra kraftstasjonene. - Terskler.

4.4.3. Y_~~~~~0~!j!1_8.}_~~_~~~~~~_t_ En eventuell utbygging vil føre til at mange fiskevatn får sterkt redusert produksjon og verdi som fiskevatn. Enkelte vatn blir tilnærmet ødelagt som fiskevatn og både Espedalsåna og Frafjordelva får meget sterkt redusert verdi. Totalt sett er verdiendringen meget stor i negativ retning.

4.5. Virkninger for vannforsyning

4.5.1. !S.~0!1~~!?~.!"~_c!~~_~g_p.9_sj~lY~_~}}_~~!~.!"_ For Frafjordutbyggingen fører alt.A til at Norddalselva til Frafjord og små bekker til Espedalen og Røssdalen får sterkt redusert vannføring. Dette fører til at mange husstander får en svært usikker vanntilførsel. Den omfattende oppdemmingen vil sannsynligvis føre til en utvasking av finstoff som vil sette ned vannkvaliteten. Med utløp i Molaugvatnet vil sannsynligvis ikke bruk av kraftverket virke inn på grunnvannsnivået i Frafjord bortsett fra perioder med driftsstans. Overføring av Espedalsvassdragets delvassdrag til Frafjord vil få konsekvenser for grunnvannstanden omkring Espedalsåna. 64

Alternativ B \"il medføre de samme konsek\'enser som for alternath' A, men \'il i tillegg medføre fare for sterkt redusert tilsig til brønner på Brådiand. Grunnvannstanden i området vil kunne bli senket og brønner \'il bli skadelidende. Alternativ C vil ytterligere forsterke konsek\'ensene for Espedalsvassdraget, men også til en \'ISS grad for Frafjordvassdraget. Ca. 41 km2 a\' Espedalens nedslagsfelt vil da være overført og de overførte områdene er blant de som er mest nedbørrike og som har mest å si for vassdragets sel\Tegulering. Grunm'annstanden langs vassdraget \'il sannsynligvis bli sterkt skadelidende og mange brønner kan bli rammet. Det vil bli økt fare for sjøvannsinnslag i brønner nær utløpet.

Alternativ D vil få økte konsekvenser for Frafjordvassdraget, men konsek\'ensene for områdene øst for Molaugvatn vil kunne \ære de samme som i Espedalen m.h.t. grunnvannsforsyningen. Redusert \'annføring i oppsamlingsperioder kan også her føre til økt fare for sjøvannsinnslag. Utbyggingen som omfatter Giljastølsvatnet \'il sannsynligvis medføre at forsyningen til boligene nederst i Frafjorden blir skadelidende samt at mulighetene for uttak a\' \'atningsvatn reduseres. I Dirdal vil effekten bli redusert tilsig til brønnene \'ed Skjerabekken samt en generell reduksjon i grunm'annsnivået i Kjer\'ollområdet. Inntak av de mindre bekkene sØr for Frafjorddalen vil sannsynligvis ikke føre til direkte inm'irkning på vannforsyningen, men en \'iss reduksjon i grunnvannstanden omkring bekkene må fon'entes. Faren for sjøvannsinnslag i brønner økes.

4.5.2.

I Espedalen må de uttak og brønner som rammes av reduserte vannføringer bli erstattet med kilder som gir tilsvarende mengder vann. En minstevannføring kan opprettholde grunnvannstanden langs de elvestrekninger der vannføringen reduseres. Bygging av terskler kan gi en tilsvarende effekt. I Frafjord blir brønner og uttak også rammet og de samme kompensasjonstiltak er aktuelle her. I Dirdal kan brønner som rammes av redusert tilsig erstattes med vann fra Gilja vannverk.

4.5.3.

Uten kompensasjonstiltak vil området bli utsatt for negativ verdiendring p.g.a. alle direkte og inndirekte konflikter. Kompensasjonstiltak kan gjøre endringen i verdi liten, men fremtidig utvikling og bruk av vannressursene kan hemmes.

4.6. Virkninger for vern mot forurensing

4.6.1.

Utbyggingen av Frafjord kraftstasjon etter alternativ A medfører en reduksjon av Espedalsvassdragets nedslagsfelt. Dette vil til en viss grad sette ned vassdragets resipientkapasitet. En økning i Frafjord\'assdragets \'annføring nedstrøms Molaug vil bedre dette vassdragets resipientkapasitet, men for Norddalsåna vil virkningen bli redusert resipientkapasitet. Reguleringene i Stølsvatna vil kunne føre til utvasking av finstoff som kan forurense og misfarge Molaugvatnet og \'assdraget nedstrøms. Alternativ B vil forsterke effekten i Frafjordvassdraget og delvassdragene fra Urdalen og Brådlandsdalen vil få sterkt reduserte resipientkapasiteter . Imidlertid er det liten bebyggelse som sokner til disse deh'assdragene. Alternativ C vil sannsY'llig\'is' få store konsekvenser for Espedalsvassdraget p.g.a. at selvreguleringse men reduseres samtidig med at de mest nedbørrike områdene fjernes fra vassdraget. Overføringene vil medføre enendring av vannkvalitet og en sterkt nedsatt resipientkapasitet. Vinddøla drenerer et større myrområde som er under oppdyrking og intensiv drift medfører diffuse forurensinger som \'il øke i konsentrasjon dersom deler av Vinddølas nedbørfelt fjernes. Espedalsvatnet vil få økt opphcldstid og forurensinger vil akkumuleres. 65

AlternatIvene C og D har de laveste magasin prosentene og alt. D har det største reguleringsmagasinet. Slike forhold forsterker faren for utvasking av finstoff som kan forurense vassdragene. I tillegg \'il alt.D medføre en kraftig reduksjon i resipientkapasiteten for de øvre deler a\' Frafjordvassdraget. I oppsamlingsperioder og ved driftsstans \'il denne effekten omfatte hele Frafjordvassdraget. Utbyggingen av Råssavatnet og Giljastølsvatnet vil kunne få en \'iss betydning for resipientkapasiteten i både Dirdals\'assdraget og Frafjordvassdraget. E [fekten \'il bli størst ved en kombinert utbygging av 02 Frafjord alt. D og Ol Giljastølsvatn alt. A. Alternativ A for Giljastølsvatnet har lavest magasin prosent og reguleringene i Råssavatnet og Giljastølsvatnet medfører størst fare for utvasking av finstoff til sjøen. 4.6.2. ~~~P.~_~~~~i~~.:>!i!!~!.<_ For å opprettholde resipientkapasiteten i de regulerte vassdrag, og især i Espedalsvassdraget, må det slippes vann slik at en minste\'annsføring kan opprettholdes. I de nedre delene av Espedalen og Frafjord kan virksomheten kloakkeres til sjøen. Punktkilder innen landbruket kan utbedres og kloakkanlegg for spredt bebyggelse kan bygges e\'entuelt opprustes.

4.6.3.

Området vil bli utsatt for en \'erdiendring i negativ retning og områdenes \'erdi som resipient for framtidig virksomhet vil bli redusert.

4.7. Virkninger for kulturminne\'ern

4.7.1.

For \'urdering av prosjektet for Samlet Plan har det \'ært en kort befaring ved Giljastøls\'atnet. Ellers bygger en på opplysninger ,'ed Arkeologisk museum i Sta\'anger og hos lokalkjente.

4.7 .2. Konfliktområder

02 Gil jastøls\'a tn Alt.A Ved regulering a,' Giljastøls\'atn "il en båtstø bli demt ned. Kulturlandskapet blir forringet ,'ed regulering a\' \'atnet og \'ed minsket \'annføring når bekkene tørrlegges. Kulturminner \'ed \'isuell og funksjonell tilknytning til vann vil dermed komme ut a\' sin sammenheng.

Alt.B Som \'ed alt. A, men skadene antas å bli noe mindre fordi et mindre område blir berørt.

02 Frafjord Alt.A Det store magasinet i Stølsvatna med en 37 m høy og 420 m lang fyllingsam i utløpet a\' Støls\'atn \'il Ødelegge mange kulturminner, sannsynligvis langt flere enn de som til nå er kjent. Også anleggsveien vil ødelegge kulturminner. Kulturlandskapet i dette området vil bli fullstendig ødelagt og kulturminnene falle ut a\' sin sammenheng. O\'erføringen av Støls\,atn, Tungevatn og Torfrid\'atn kan også berøre kulturminner. Kraftstasjon med påhugg og avløpstunnel samt tipper kan ødelegge kulturminner og kulturlandskapet "il bli forringet.

Alt.B Konsek\'ensene \'il bli som for alt. A, men skadene blir større fordi dammen ,'ed Stølsvatn blir enda større. I tillegg vil o\'erføringen a\' avløpet fra S\'ammabekken, Brådlandsdalen, Urdalen og 7 andre bekker forringe kulturlandskapet. Det samme gjelder den tilhørende anleggsveien og tippen. 66

Alt.C Konsekvensene vil bli som ved alt.B. I tillegg vil den omfattende overføringen fra feltene øst og nord for Røssdalen til Stølsvatnmagasinet bety et alvorlig inngrep. Kulturminner vil bli ødelagt eller sterkt berørt, blant annet Månestølen. Anieggsvei og kraftlinje vil gå gjennom et viktig kulturlandskap med blant annet ødegården Mån og kan ødelegge kulturminner. Også tipper kan ødelegge kulturminner. Minsket vannføring vil i tillegg til de øvrige inngrep bety en sterk forringelse av kulturlandskapet.

Alt.D Konsekvensene vil bli som ved alt.C. I tillegg vil det kunstige magasinet Fidjastølsvatn som skal reguleres 40 m ødelegge eller sterkt berøre viktige kulturminner, blant annet tre stølsanlegg og ødegården Blåfjellenden samt den gamle ferdselsveien. De samme kulturminnene trues av anleggsvei og kraftlinje. Minsket vannføring i et enda større område enn ved de øvrige alternativene vil i tillegg til de øvrige inngrep ytterligere forringe kulturlandskapet. 4.7.3.

Giljastølsvatn, alt.A og B

En eventuell utbygging vil føre til en viss reduksjon av kunnskapsverdi. Kulturminner vil bli ødelagt.

Frafjord, alt. A,B,C og D

En eventuell utbygging vil føre til meget sterk reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Mange kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet vil bli sterkt forringet slik at kulturminnene faller ut av sin sammenheng. Aller størst skade oppstår ved alt.C og D.

4.7 .4. ------Behov for videre -undersøkelser------_. Det er behov for systematiske registreringer.

4.8. Virkninger for jord- og skogbruk

4.8.1. Arealkonsekvenser

Prosjektet omfattende Frafjord kraftstasjon vil føre til neddemming av h.h.v. ca. 1100, 2000, 2000 og 2400 dekar ved alt.A,B,C og D. Ved Giljastølsvatn vil 15-20 dekar bli neddemmet ved begge alternativ. De neddemte arealene er hovedsaklig jorddekt fastmark av høy og middels bonitet, delvis med lauvskog. 125-150 dekar av disse er registrert som dyrkingsjord. 4.8.2.

Neddemmingsområdene er klare konfliktområder p.g.a. tap av gode og tildels tidlige beitearealer. Støler og tilvante stier for dyr vil også bli neddemt med så store reguleringsinngrep. Ved alle alternativer vil en rekke elver og bekker bli tørrlagt. Dette skaper problemer med reduserte muligheter for drikkevatn til dyr på beite og naturlig gjerdehold, og reduserte muligheter for vatningsvatn.

I Frafjorddalen hvor stort sett alt jordbruksareal blir vatnet eller trenger vatning, blir alt vatningsvatn med naturlig trykk borte. Mulighetene som idag er i Espedalen 67

og Nødland i Dirdal til å utnytte vann til drikkevatn for dyr og vatningsvatn fra områder som blir overført til Frafjordvassdraget, blir tildels sterkt redusert. Redusert/økt vannføring i enkelte elve/bekkestrekninger kan få konsekvenser for jordbruksavlinger , men dette er foreløpig vanskelig å vurdere mer konkret. Kraftlinjer, veibygging, steintipper o.l. vil kunne føre til konflikter, men anleggsveier inn i heiområdene vil også kunne få positiv effekt. Konfliktene er størst ved alt.D der en får de største neddemmingene og hvor alminnelig ferdsel gjennom Fidjadalen blir stengt ved etablering av det kunstige magasinet ved Litlestølen.

4.8.3. ~~~I?~_~~~~i~!:l~!l!~!<_ Aktuelle kompensasjonstiltak kan være:

Oppsetting av gjerde der sjølgjerde forsvinner. Drikkevannforsyning til dyr på beite. Minstevannføring i elver og bekker som sikrer tilstrekkelig trykk til vatningsvatn. Nybygging/flytting av støler som blir neddemt. Anlegging av stier/bruer over bekker som får økt vannføring og der beitedyr nå kan passere. Forbygning av erosjonsutsatte elvestrekninger.

4.8.4. Y_~r:.~~~!:l9!"J!.1J~!_~r:._~~_r:.~~~_t_ En eventuell utbygging vil ved alle alternativ føre til en klar negativ verdiendring for landbruket, men graden vil avhenge av alternativ og av de kompensasjonstiltak som eventuelt blir utført.

4.9. Virkninger for reindrift

Ingen.

4.10. Virkninger for flom- og erosjonssikring

Alt.A Magasinering som angitt må normalt forventes å få gunstig effekt for flomforholdene og derved også for erosjonsforholdene i Norddalsåna og i noe mindre grad iFrafjordelva. Overføring av de fem feltene som har naturlig avløp til Røssdalen og Espedalen vil kunne føre til økte flommer i Norddalsåna og Frafjordelva (flom på fulle magasiner) avhengig av manøvreringsreglementet. Espedalsåna vil på den annen side få tilsvarende reduksjon av vannføringen, men det er ikke ventet store endringer for flom- og erosjonsforholdene.

Alt.B Som for alt.A må forventes redusert vannføring og noe flomdemping i Norddalsåna og Frafjordelva, men som nevnt under alt. A må forventes at maksima1flommene vil kunne bli like store eller større i Norddalsåna og Frafjordelva etter en utbygging. En må videre forvente økt vintervannføring i Frafjordelva, noe som vil kunne føre til økte erosjonsproblemer.

Alt.C Dette alternativet vil normalt føre til redusert vannføring og noe flomdemping i Røssdalen, Vinddalen og Espedalsåna, noe som ventes å virke positivt på erosjonsforholdene i vassdraget. Maksimalflommene vil kunne bli like store som før en utbygging. Overføringen av feltene til Frafjordvassdraget vil under uheldige 68 omstendigheter kunne føre til økte flommer i Norddalsåna og Frafjordelva og derved øke faren for flom- og erosjonskader. En ytterligere økning a v vintervannføringen vil øke faren for erosjon tilsvarende i Frafjordelva nedenfor kraftstasjonens utløp.

Alt.D I tillegg til alt.e vil en normalt få noe redusert vannløring og flomdemping i Fidjadalen, men det ventes ikke større endringer for flom- og erosjonsforholdene. F lom- og erosjonsforhold ventes å bli tilsvarende al t.e.

4.11. Virkninger for transport

Ingen.

4.12. Virkninger for regional økonomi

4.12.1.

Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. H ovedsak1.ig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom.

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, \'ises det til kap. 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling.

Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng en utbygging av både Giljastølsvatn kraftverk og Frafjord kraftverk.

Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 1485 årsverk gjennom hele perioden, med noe \'ariasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

Tabell 10. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsni ttssysselsetting over året

Arbeidsoperasjon Antall F aser i anleggsper loden årsverk arb. O 2 3

Dammer 310 Kraftst., rørgater m.v. 150 ------Tunneler 575 ----- Veger, brakkeleir m.v. 155

Antall Gjennomsn.sysselsetting over året årsverk 1 2 3 4 5

Anleggsarbeidere 1190 423 383 383 O O Brakkepersonale* 118 42 38 38 O O Funksjonærer* 177 63 57 57 O O

Sum 1485 528 478 478 O O

* 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for fUni"jonærer 69

I tabellen er ,'ist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det ,'ære mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er bygging a\' fyllingsdammer. For arbeidskraft knyttet til dette kan sesong\'ariasjonene bli relativt store, idet typen arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere, sjå fører m. v.). vanskelig kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i \interhal våret. F orø\Tig skal det også bygges noen betongdammer, og arbeidskraft knyttet til dette vil lettere kunne skaffes sysselsetting også i vinterthal,'året.

4.12.2

Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det ,'ære ,'anskelig å skaffe nok folk med erfar ing lokal t.

Gjennomsnittlig antar vi følgende rekruttering regionalt: - 35 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, ,'eger, dammer m.v. - 20 prosent av tunnelarbeidere. - 90 prosent a\' brakkepersonell (kokker, sen'er ingspersonale m. \'.).

Den regionale rekruttering a\' anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca.4,6 prosent a,' de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget \'il således \'ære av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsni\'ået innenfor bygge- og anleggsbransjen.

Tabell Il. G jennomsni ttlig regional rekrutter ing pr .år.

Type Regional Anleggsår personale rekr.96 2 3 4 5

Brakkepersonale 90 37 34 34 O O Anleggsarbeidere 28 130 99 99 O O

Sum 167 133 133 O O

Anslagsvis vil 36-40 arbeidere de første par år fl ytte til regionen skattemessig forstand, og da med familie.

Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent a,' disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. Flesteparten av de som flytter, inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

4.12.3. 12'!.!~9_e_!.lxs_s_~~~~!!~r:.g_ A.Under anleggsperioden Ringvirkningene på regionnivå \'il a"henge a\ tIere forhold, som næringsstruktur, lokal iser ing og tilpassings-/ konkurr anseeme. I dette tilfelle forutsetter vi at det for h,'er anleggsarbeidsplass blir 0.15 arbeidsplasser i det ø\Tige næringsli\'. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 71 arbeidsplasser pr .år. 70

En usikkerhet i anslaget på +/- 33 prosent \'il utgjøre ca. +/- 24arbeidsplasser for regionen som helhet.

B. E Her anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen \'il være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Uto\'er dette antas kraftanlegget å gi l varig arbeidsplass.

4.12.4. f_~c~~l~~g_~_V_!~_g~~~~l_c~~!_~~~~C~~g_~g_~~!~_q~!_~~~~~l~~!!i~1iJ:~ kommunene

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 12 har vi ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling a\' innfl ytt erne inngår også i tabellen.

Tabell 12. Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting mellom kommunene

Kommune Reg.rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. l 2 3 4 5

Gjesdal 20 50 41 41 O O Øvrige komm. 80 199 164 164 O O

Sum 100 249 205 205 O O

4.12.5. ~_~~~!~~i~1i~~!:~~!~~g_ Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap.1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

4.12.6.

A. Under anleggsperioden

Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m. v. vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 49,0 mill. kroner. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktiviteten.

For regionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 13,5 mill.kroner pr. år, med noe \'ariasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. 71

B. Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil \'ære omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

4.12.7.

A. Under anleggsperioden

Inntektsska tt

De kommunale skatteinntekter \'il \'ariere noe fra år til år, avhengig av anleggsakti d teten. F or hele regionen \'il anlegget gjennomsnittlig gi ca. 1,6 mill. kroner i skatteinntekter pr. år O\'er 3 år. Dette \'il fordele seg på kommunene omtrent slik:

Gjesdal 0.3 mill. kroner pr. år Øvrige kommuner 1. 3 mill. kroner pr. år

SkatteØkningen vil ikke o\'erstige de skatteutjamningsmidier kommunene idag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører beho\' for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 721,5 milLkroner . Nedbørfeltet ligger i Gjesdal og Forsand kom muner, og de årlige skatteinntekter for disse kommunene vil utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftanl. 3.6 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanl. 2.4 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 1.4- 5.1 mill. kr. pr. år

Sum skatteinntekter 7.4- 11.1 mill. kr. pr. år

Konsesj onsa vgift er ikke beregnet. Maksi mal a vgif tssa ts er, ifølge regel \'erket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres a\'taler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de beho\' som er tilstede og den fantasi kommunen kan \'ise i sine kra\'. Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg os\'. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet i distriktet. 7'2

5. OPPSUMMERING

5.1 Utbyggingsplaner

Utbyggingsmulighetene i Frafjordvassdraget, inkludert deler a\' Espedalsvassdraget er skissert i fire hovedal terna ti \'er.

Alternati\" A utnytter fallet på ca. 480m fra Stølsvatn til "Frafjord" kraftstasjon i fjellet nord for Molaug\'atn. Støls\'atn blir regulert med en oppdemming på 27m (til kote 506). Støls\atn vil da flyte sammen med Fodnastøls\'atn (som gis 2m senking og 25m heming). Vale\'atn (21m senkning og 4m hevning) og Lauvatn ( 20m senkning og 2m hevning). Det overføres tre felter fra Stølsvatn (2,8km2) Tunge\'atn U,lkm2) og Torfrid\'atn/Jonsåna (4,lkm2) tilhørende Espedalsvassdraget til magasinet (tilsammen 8,Okm2). Det forutsettes bygget \'ei fra Håland opp til Støls\atn, inn til Valevatn og til o\erføringstunnel fra Torfrid\'atn.

Kraftstasjonen får ved alt. A en installasjon på 40M W og en midlere årsproduksjon på 134 GWh. Utbyggingskostnaden blir 1,96 kr/kWh (kostandsklasse 1Il, pr. 1.1.82).

Alternatd\' B bygger på alt.A, men oppdemmingen av ho\'edmagasinet økes Stølsvatn fra 27 til 40m (til kote 519). Det innebærer at magasinet også går inn i Brekkestøisvatn (i Espedals\'assdraget) som reguleres med l m hevning og 6m senkning. Feltene som o\'erføres fra Espedalen blir da i alt 10,5km2. Videre bygges en "takrenne" langs Frafjorddalens sørside (f.o.m. tilløpsbekk til Molaug\'atnet på kote 730). Denne fanger inn alle tilløp, inkludert åna i Brådlandsdalen (på kote 530), går under Fidjadalen \'ed Mån og inn på tilløpstunnelen til kraftstasjonen ( S\'ammabekken dEikjeskog tas inn underveis). Det forutsettes bygget en ny \'eistrekning nederst i Brådlandsdalen til tunnelpåhugg (2,9 km).

Frafjord kraftstasjon får i dette alternati\' en installasjon på 75 MW og en årsproduksjon på 272 G Who Utbyggingskostnaden blir 1,74 kr/kWh. (kostnadsklasse IIB).

Alternativ C bygger videre på alt.B men har i tillegg en takrenne langs Fidjadalens \'estside på ca. kote 530. Denne går \'idere til Ernsttjern og fanger med a\'grelnlnger inn felter både sør og nord for Indredalen (Røssdalen) i Espedalsvassdraget. Dermed blir alle vesentlige tilløp til denne dalen tatt med i prosjektet, i alt 30,6km2. Totalt vil overføringene fra Espedalsåna utgjøre ca. 41 km2 (l/3) a\' det nå\'ærende felt på 126km2.

Det forutsettes bygget \ei fra Eikjeskog 6,5 km Innover Fidjadalen til tunnelinnslaget ved vestenden av Fidja\'atnet.

Frafjord kraftstasjon får \'ed alt.C en installasjon på 132 1'v1W og en årsproduksjon på 376 G Who Utbyggingskostnaden blir 1,77 kr/kWh (kostnadsklasse IIB).

Alternativ D tar i tillegg til alt.C inn to små felter på Fidjadalens vestside (2,2 km 2), og takrennesystemet gis dessuten en a\'greining til et kunstig magasin ved Fidjastølen. Dette får et felt på ca. 40km 2. Det bygges en 47m høy fyllmassedam på t\'ers a\' dalen ovenfor Litlestølen. Magasinet gis en regulering på 40m (kote 490 - 530) og vil få en lengde på 1,5 km. Det må bygges vei og kraftlinje gjennom hele Fidjadalen til dammen.

Frafjord kraftstasjon dl da få en installasjon på 150 MW og en årsproduksjon på 532 GWh. Utbyggingskostnaden blir 1,41 kr/kWh ( kostandsklasse IlA). 73

Det dl \'ære følgende restfelt igjen \ed regulermgen:

feit Midelh'annf.

Alt.A 2,3km2 0,16m3/s Norddalen til utlØp Molaugvatn Alt.B 5, O" 0,34" Brådlandsåna til Frafjordeh-a Alt.e 18,0" l ,37" Røssdalsåna i øvre Espedal Ait.D 20,0" 1,50" I Månafossen (a\' nå 62,7km2/5,7m3/s) 36, l" 2,52" Til Molaugvatn

Frafjordeh'a nedenfor Molaugvatn \'il få økt \'annføring i forhold til nå, økende fra A til C/O. Økningen \'il gjennomgående bli størst i \interhal\'året.

I tillegg til Frafjord kraft\erk kan det også bygges Giljastølen kraft\'erk som utnytter fallet fra Giljastøls\'atn til Frafjord, ca. 41Om. Dessuten tas inn \'annet fra Råssa\'atnet (2,7 km 2) som drenerer til Dirdalseha. Giljastøls\'atnet reguleres med O,5m heming og 1,5 m senkning. Råssavatnet reguleres m ed l m senkning. Ved alternativ A tas også inn bekkene som drenerer til Frafjorddalen til o\'enfor Molaug\'atn i et takrennesystem ( i alt 3,2 km 2, disse feltene inngår også iFrafjord ait.B-D). Kraftstasjonen som bygges i fjell og får en installasjon på 6,4 MW og en årsproduksjon på ca 28 GWh. Utbyggingskostnaden blir 2,58 kr/kWh (kostnadsklasse Ill). Alternati\' B er tils\'arende A, men uten takrennesystemet langs Frafjorddalen. Stasjonen får da en installasjon på 4,6 MW og en årsproduksjon på ca. 20 GWh. Utbyggingskostnaden blir da 2,45 kr/kWh (kostnadsklasse III).

5.2 Konsek\'enser \'ed e\'entuell utbygging

Ved Frafjord alt.A \'il Norddalsåna bli praktisk talt tørrlagt nedenfor Stølsvatn. Det samme gjelder de større tilleggsbekkene til Espedalseh'a på østsiden av Espedalen. I ytre del a\' Røssdalen (sørsiden) \'il tilløpsbekkene få redusert \'annføring. Elva fra Molaugvatn til Frafjord får økt \'annføring. Ved alt.B blir dessuten alle tilløpsbekkene fra Molaugvatn til Brådlandsdalen fra Frafjorddalens sørside tørrlagt. Eh'a forbi Brådland vil få kraftig redusert \'annføring. Reduksjonen blir forholdS\'is mindre fra samløpet med el\'a fra Eikjeskog og ned til Molaug\'atn. Ved alt.C \'il Røssdalsel va med sideeh'er bli praktisk tal t tørrlagt, og det vil bli en \'esentlig reduksjon i Espedalsel\'a nedenfor ø\Te Espedal. Frafjordelva fra Molaug\'atn til Frafjord dl få ytterligere økt \'annføring. Dette gjelder også alt.D, men her \'il i tillegg elva gjennom Fidjadalen bli tørrlagt, og vannføringen i Månafossen og videre til Molaug\'atn \'il bare \'ære en liten del a\' den naturlige.

Gil jastølsprosjektet vil medføre at bekken fra Gil jastølsva tn til Frafjordelva tørrlegges. Skjerabekken som renner fra Råsså\'atn til Dirdal \'il også miste mye av sin vannføring. Ved alt.A tørrlegges dessuten bekkene på samme side a\' dalen som renner til Molaugvatn og til eh'a ca.! km o\'enfor \atnet. Tilløpsbekkene i nord-øst enden av Giljastøls\'atn \'il derimot få betydelig økt \'annføring. 74

Neddemmet areal

En eventuell utbygging vil føre til at 1100 - 2400 dekar blir neddemmet (avhengig av alternativene). Store deler av disse arealene er godt fjellbeite.

Felles for alle alternativene gjelder at isen i Stølsvatnmagasinet vil bli vanskeligere å bruke til ferdselsvei. Magasinet vil også islegges seinere enn i dag. På Molaugvatn blir det lite elJer ingen islegging. Vanntemperaturen iMolaugvatn og i elva nedenfor vil stige 0-2oC om vinteren og synke noen grader om sommeren. Alt.A og B kan resultere i tykkere og mer stabil is i Frafjorden, mens alt.C og D kan føre til mindre eller dårligere is i den indre delen av fjorden.

Naturvern

Den planlagte utbyggingen (alle alternativer) vil få meget store negative konsekvenser for naturverninteressene. Frafjordvassdraget ( i sammenheng med Espedalsvassdraget) er et av de største og mest verdifulle uberørte fjell/heiområder i landsdelen, og har svært stor verdi som type- og referanseområde (nasjonalt verneverdig). Området er foreslått vernet som landskapsvernom råde.

Friluftsliv

Det aktuelle nedbørfeltet representerer et stort sammenhengende område for friluftsliv, som er Sør-Rogalands eneste uberørte område for aktiviteter som flerdagsturer til fots m.V. I nedbørfeltet ligger også 2 regionalt viktige rekreasjonsområder, et mye brukt skiutfartsområde med stor hyttebebyggelse og et attraksjonsområde ved den kjente og praktfulle Månafossen. Øvre del av Frafjord støter dessuten opp til det viktige utfartsområdet i Hunnedal. Naturområdene har store potensielle brukergrupper som følge av geografisk nærhet (1-1 t time) til den tett befolkede Jærregionen (ca. 200.000 innbyggere). Den planlagte utbyggingen vil få meget store negative konsekvenser for både rekreasjon og friluftsliv ved at det uberørte preget forsvinner fra villmarksområdene, at Månafossen ødelegges og at de viktigste skiutfartsområdene får redusert bruksverdi.

Vilt

Frafjordvassdraget har et meget rikt fugleliv. I tilknytning til skogområdene er det en stor bestand av rev, mens rådyr og elg forekommer. En eventuell utbygging innebærer stor konflikt med viltinteressene da viktige beiteområder for vilt og hekkeplasser for sjeldne og sårbare fuglearter vil bli ødelagt. Områdets høye verdi som referanse- og typeområde vil bli sterkt forringet.

Fisk

Giljastølsvatn får redusert fiskeproduksjon og gyteforholdene i Råssavatn blir trolig ødelagte. Ved alle alternativ blir fiskeforholdene i de 4 stølsvatna mellom Frafjord og Espedal ødelagte. Ved alt.A blir laks/sjøaurefisket i Espedalsåna og Frafjordelva redusert, ved de andre alternativene sterkt redusert eller tilnærmet ødelagt. Ved alle alternativ taper vassdragene sin store verdi som referanseområder.

Y_~'!!~Ls'y"'2~'2S_ Ved reguleringene vil svært mange direkte uttak fra de større vassdragssidegreiner kunne bli rammet av redusert tilsig. Vannkvaliteten i vassdragene kan bli redusert pga. redusert vannføring og utvasking av suspendert stoff. Grunnvannstanden og tilsiget til brønner vil kunne komme i fare og især i Espedalen vil det kunne oppstå fare for sjøvannsintrusjon. Konsekvensene må karakttseres som store negative ved full utbygging. 75

Uibyggingen medfører betydelige reguleringer og erosjonsfaren er forholdsvis stor. Suspendert stoff kan forurense store deler av Frafjordvassdraget, men også de andre vassdragene i flomperioder. Resipientkapasiteten i de berørte \'assdrag vil bli redusert og i Espedals\'assdraget kan dette gi seg merkbart utslag i form a \' begroing og vannkvalitetsendring. Oppholdstiden i Espedalsvatnet vil bli økt og vannhaliteten vil fon'erres. Minste\'annsføring er nødvendig i Espedals\'assdraget. Framtidig utbygging kan bli hemmet og konsekvensene er store negative.

Kul turm inne vern

Giljastølsvatn har kulturminner som er typiske for området, men de er sterkt berørt av moderne inngrep. Ved begge alternati\' vil kulturminner bli ødelagt og kulturlandskapet ytterligere forringet. Frafjord har en rik kulturrninnebestand som dekker et langt tidsrom. Det er muligheter for å finne steinalderboplasser. Ødegårder , støler, hellere, en gammel ferdselsvei os\'. er \'iktige kulturhistoriske dokumenter. Området er ikke berørt av moderne tekniske inngrep og dette forsterker \'erne\'erdiene. Ved alle alternath'er vil mange kulturminner bli ødelagt, kulturlandskapet blir sterkt forringet og kulturminnene vil falle ut av sin sammenheng.

Landbruk

Avhengig av alternativ vil 1100-2400 dekar bli neddemmet. Dette vil føre til tap av gode og tildels tidlige beitearealer, samtidig som støler og tilvante stier for beitedyr \'il gå tapt. Tørrlegging a\' en rekke elver og bekker vil skape problemer med vannforsyning til \'atningsanlegg, til dyr på beite og med gjerdehold. Anleggsveier inn i heiområdene kan få positive effekter.

Frafjordelva er florn- og erosjonsutsatt fra Brådland til fjorden. Det er utført en rekke forbygningsarbeider i vassdraget. En utbygging ventes normalt å føre til mindre vannføring og noe flomdemping I Frafjordeh'a og i berørte tilløpselver/bekker. Men høstflom på fulle magasiner \'il kunne bli like stor eller større i Norddalsåna og Frafjordel\'a om en ikke tar spesielle hensyn ved utforming a\' manø\Teringsreglement. Økt \'inten'annføring ventes å øke erosjonsfaren i Frafjordeh'a nedstrørns kraftstasjonenes utløp mest for alt.C og D.

I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Gjesdal og Forsand samlet får mellom 7.4 og 11.1 mill. kr. pr. år. I tillegg til dette kommer inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg a\' konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 144- personer fra Gjesdal og regionen forøHig. Det kan regnes m'ed l varig arbeidsplass ved kraftanlegget.

Reindrift. Transport. 76

OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 149 01 Alternativ: A/ B Vassdrag: Frafjordvassdra e t ) Fylke(r): Rogaland Kommune(r): Gjesdal (Gilj astØlsfelt \t r------Maks. ytelse (MW): 6,4/4,6 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,58/2,45 MidLere årsproduksjon (GWh/år): 28/2 O Kostnadsklasse: III

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern * Små neqative B Friluftsliv *** Middels negative B Vilt Små negative B . _ ... ------~- - ** Fisk Store negative C .. . __ .. '-'--- **** Vannforsyning Middels negative B Vern mot forurensning ~~~ Små negative B Kulturminnevern * Små negative B

Jord- og skogbruk ~~Wti~f~;;f Små negative C Reindrift Ikke aktuelt Flom- og erosjonssikring

Transport Ingen B

Is og vanntemperatur .. ~:. Ingen C I--- __ o • Klima Inqen C Regionaløkonomi Antatt byggetid er 3 år og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 13 personer fra Gjesdal og regionen forøvrig. Etter anleggsperioden kan jet regnes med l varig arbeidsplass. Gjesdal kommune antas å få 0.3-0.4 mill. kr. i Økte skatteinntekter pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamningsmidier idag.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi

--_.--

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN POSITIVE ELLER MEGFf NEGATIVE MEGET SfOR, STORE MIDDELS SMA KONc,FKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I L I I I l I I I I ... NFGATI'JI' '.ONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER .. .. _.-_0- _. _____" . ______----. . _------_... - - -,------_._--~------.------

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. e: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt : 1 49 02 Alternativ: A Vassdrag: Frafj ordvas sdr a Fylkel rl : Rogaland Kommunelr): Gj esdal, Forsand

Maks. ytelse IMW): 4 O Spesifikk kostnad (kr.lkWh) : 1, 96

Midlere årsproduksjon IGWh/år): 134 Kostnadsklasse: I I I

Bru keri nteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser g run n ~ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern **** store B Friluftsliv **** store neg. B Vilt *** Fisk c Vannforsyning B

Vern m ot forurensning

Kulturminnevern Jord - og skogbruk c Re indrift kke aktuelt

Fl om - og erosjonssikring

Transport B Is og vanntemperatur c Klima

Regionaløkonomi Antatt byggeti~ er ) å r og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 144 personer f r a G)e~dal og r e g ionen forøvrig. Etter anleggsperioden kan det ~ei~e~ :~~I 1 va~lg arbei~splass . Gjesdal og Forsand kommuner saml et antas det i~ke d;15~;!!' ~: . l .økt e. skatteinntekter pr. år. For Gjesdal overstiger eu ]amnlngsm ldler komm unen mottar idag.

Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjekt uavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konse kvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ••• Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ ingen verdi

2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Di sse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med anØre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klass ifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN rOSlTIvE ELLER M[Ci[ 1 NEGA1IV[ MEGEl sroru srORE MIDDELS SMA KONSEKVENSUl SMA MIDDELS STORE STORE

• NEGATIVE KONSEKVENSER PQSIfIVE I';ONSfKVENSER • -~- - -.------1 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 78

OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENS KLASSIFISERING, )amlezt plan DATAGRUNNLAG

f--. ------~-- ProsJekt: 149 02 Alternativ: B Vassdrag: Frafjordvassdra et Fylke(r): Rogaland Kommune(r): Gjesdal og Forsand

Maks. ytelse (MW): 75 Spesifikk kostnad (krJkWh): 1 ,74 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 272 Kostnadsklasse: I I B

Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag r----- I Naturvern **** Meget store neg. B

--',--".--' Friluftsliv **** Meget store neg. B ------Vilt *** Middels negative B

Fisk **** Meqet store neq. e

Vannforsyning ~}, , Middels neg_ative B Vern mot forurensning b/~~ll1;, " Middels negative B Kulturminnevern **** Meoet store neo Ble Jord og skogbruk ~t:j:~J~;~ Middels negative 1------e Reindrift Ikke aktuelt f-'------"-- Flom- og erosjonssikring ~if; ..S.m.å neoati ve _C Transport Ingen B 1,:- '. , Is og vanntemperatur Middels negative ,-- e

Klima c/; c/, Små negative e

Regionaløkonomi Antatt byggetid er J år og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 144 personer fra Gjesdal og regionen forØvrig. Etter anleggsperioden kan det regnes med l varig arbeidsplass. Gjesdal og Forsand kommuner samlet antas li få 7.4-11.1 mill. kr. i Økte skatteinntekter pr. år. For Gjesdal overstiger det ikke de skatteutjamningsmidier kommunen mottar idag.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi r------..

2 ForeløpIge konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prOSjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt

INGEN PUSITIVE ELLER MEGfcr ~,EGATIVE MEGET STOm srORE MIOOELS SMA KON SF KVEN SER SMA MIDDELS STORE STORE

L___ l l l I .- l l l I ... NEGATIVE KONSEKVENSER l'OSITlvr KONSEKVENSER • -_._.- _.. __..

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 79

OMRADEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlatplan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 149 01 Alternativ: C Vassdrag : Frafj ordvas sdL cl let Fylk e( r) : Rogaland Kommune(r) : Gjesdal og Forsand

Maks. ytel se (MW) : 1 32 Spesifikk kostnad (kr./kWh) : 1 ,77

Midlere årsproduksjon (GWh/ år) : 376 Kostnadsklasse: Il B

Brukerinteresse/ tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern **** I Meoet store neo. B Friluftsliv !Meqet store neg. B . ------_. **** Vilt *** Store negative B --- - Fisk **** store neo C Vannforsyning -tBi~' ...< Store neqative B Vern mot forurensning r:Y5r/':{j(.. ' ";< .'-" .; Store negative B

Kulturminnevern **** IMeaet stor", n",a Ble Jord- og skogbruk ~i?iiB~;;: Middels neoative C Reindrift Ikke aktuelt r-; . Florn - og erosjonssikring ?3'; Middels negative C .. Transport r( l;i~ I Inoen B I-- !> Is og vanntemperatur ~~i:' Ingen C Klima Små negative C

Regionaløkonomi Antatt bygget i d e r 3 år og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 144 persone r f ra Gje sdal og regionen forøvrig. Etter anleggsperioden kan det regnes me d l varig arbei dsplass . Gjesdal og Forsand kommuner samlet antas å få 7 ,4-11.1 mi ll. kr. i Økte skatteinntekter pr. år . For Gjesdal overstiger det ikke de s ka tte ut j amningsmidler komm unen mottar idag.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi Liten/ ingen verd i

2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/ temaer endres når Jlfosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. F'1lgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

ING EN f'OStT IVE Ell ER MEGEI NEG ATIV!: MEGET S TORE S I ORE MIDDELS SM A t> QrISfK Vf ,,", Sf f! SMI. MIDDEl S SIORE s rOH E ,i ~- I I ) I t ~ I • IJEGAll'/E KONSEKVE r>l SER P0SII IVF r ONSEKVE NS!: R •

. ---_._--._------~------3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: , A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 80

OMRÅDEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )am'at ()Ian DATAGRUNNLAG ,-- .. ------_._------_._--_._. ._---- ProsJekt: 149 02 Alternativ: D Vassdrag:Prafj ordvassdra et Fylke(r): Rogaland Kommune(r): Gjesdal og Forsand

____ o

Maks. vtelse (MW): 150 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 1 141 Midlere arsproduksjon (GWh/ar): 532 Kostnadsklasse: Il A f------.--- Brukeri nteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag I

Naturvern **** Meqet store neq. B ~._------Friluftsliv **** Meget store neg. B Vilt *** Store negative B --- Fisk **** Meget store neg. C 1------~ Vannforsyning Store negative B

Vern mot forurensning !~J;~~./;i' .. Store negative B 1------Kulturminnevern **** Meget store neg. Ble f--. ~8&JJG:7;~-~ Jord- og skogbruk i;}~;/,"~ ,> Middels. neqative C r----- Reindrift Ikke aktuelt f------Flom- og erosjonssikring iS- Middels negative C ~::/ Transport t:,-: Ingen B f------. :;:- .,.- Is og vanntemperatur :':: ,- Ingen C :} /.' Klima :::~}vJ!~j0L;_ Små neaative C Regionaløkonomi Antatt byggetid er 3 år og anlegget antas i gjennomsnitt å sysselsette 144 personer fra Gjesdal og regionen forøvrig. Etter anleggsperioden kan det regnes med l varig arbeidsplass. Gjesdal og Forsand kommuner samlet antas å få 7.4-11.1 mill. kr. i Økte skatteinntekter pr. år. For Gjesdal overstiger det ikke de skatteutjamningsmidler kommunen mottar idag.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi r------

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prOSjekter i Samlet Plan, Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN f'OSITIVE ELLER MFCit / NEGATIVE MEGeT SfO/lf S/ORE MIDDELS SMA KON~FKVENSER SMA MIDDlclS STORE STORE L I I I ! I I I I

6. BIDRAGSLISTE

Bidragsytere til \"assdragsrapporten:

Geofag Forsker Odd Erling Sjuisen, Kontaktut\"alget for vassdragsreguleringer, Universitetet i Oslo.

Botanikk Konsulent Audun Steinnes, Fylkesmannen i Rogaland.

Natur\"ern Naturverninspektør Bjørn S.Berg, Fylkesmannen i Rogaland.

Friluftsliv Konsulent Eli Viten og natun"erninspektør Bjørn S.Berg, Fylkesmannen i Rogaland.

Klima Statsmeteorolog Eirik J.Førland, Det norske meteorologiske institutt.

Vilt Viltkonsulent Odd Kjos-Hansen, Fylkesmannen i Rogaland.

Fisk Fiskerikonsulent Øivind Vasshaug, Fylkesmannen i Rogaland.

Vannforsyning og vern mot forurensing A vdelingsingeniør Kristian Solberg, Fylkesmannen i Rogaland.

Kulturminnevern Prosjektleder kulturminne\"ern Anne-Berit Ø.Borchgrevink, Miljøverndepartementet og fagkonsulent Lil Gustafson, DKNVS-Museet.

Landbruk Herredsagronom Odd Øvstebø, Forsand kommune, herredsagronom Einar Dybesland , Gjesdal kommune og fylkesskogmester L ars Slåttå, Fylkeslandbrukskontoret.

Flom- og erosjonssikring Sjefingeniør Haakon Haga og ingeniør Jakob Gjerde, NVE-F orbygningsa \"del ingen.

Is og vanntemperatur Statshydrolog Arve M.Tvede, NVE-Iskontoret.

Transport O\"erarkitekt l\"ar Sæveraas, NVE.

Regional økonomi SP-sekretariatet i Rogaland og ASPLAN A/S, Sandvika.

Kap.) Vannkraftprosjektet Ingeniør A.B.Berdal A!S,Høvik.

Vassdragsrapporten (unntatt kap.3) er maskinskre\"et a\" Karin Birkeland, Fylkesrådmannen i Rogaland. p

.III~»';' ~ -r- ./": --r/" r7

b "

-'

eosETI' N (;SSII!~lER " o

,~~ o ~ ' (~ ...... " • l~. / - '• ...... " ... f...-".. ... _,." 'o. ...."HO("" ... , , M •••••., .. ,..-., .. _Tl" ...... I.."'-, --_4 _..... _-~,

p '), , . SAMLET PLAN FOR VASSDRAG L ... " '-'~ ( ;.- ogaland : FRAFJORDALT. Aog GIWASr0LSVATN ALT.A 4i FRAFJORDELVA .•~ ljo...~·., _ ....'-, ...... ------,.\- .. TEMANAVN :

BOSETT IN GI L.---,--'--_--J"',._, ... KO MMUNEGRE NSER _T_,_...... ,'­ _. 1 --_ _: lOGO. _ ..... ~_ •• __--- ~. ~.~~ .•.~ _ ."~ ....8OSmI " .....N...Gs.s ,.,,_.I A~ L E A o '"".",.. '" O "''''"T''''-.. ..-.... -

,.. G,,"- ""'''_nf Jo, """"'1'- ...... ,. ..- ...... ",.. "• •,," ... - ...... " r ( , ..""'._•o."." ...... _ ... ,_...... " •• - r G ""."•• oon'lM1 • ____ ...... -.-..o,,.o.s..a. - -""''-.-'-00' -

MLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland.SA . FRAFJORD ALT. BIIQ C 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN :

BOSETTINGI KOMMUNEGREN~ER =...... ,..~-,­ ,...... ,,-

"_ ". 1 _ _ o _...... ~ ... ~~=. . ---. • .,t.,J... --•. 3&

e O

'" ~ ~.t ~ "!"\. _.~~~

.""' ...... _J 8OSETTINGSS'RKlEII O "'."."""'-" ., .... ,... _. O ~:-;::~' .---.

-1--1--_ 'M ,., .•.~ ... ~ ~ _ ... ., ... .-...... - ~ .. _.. , ..... """"-,",,

O '''''If• .- " •• ,.. , ••0 ...... 710 .""" _ .-, ".''''"''0"'''' .... ,... _ .. f00v 3 ::. ~ ••o;:;',::~ ",-"", ... ' ... " ...... _ ...... c,~, -- - "'= (QJ -......

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland' FRAFJOR 149 FRAF~ORDELVA DALT.oogGILJASrøLSVATN ALT.B T TEMANAVN:

...... :1; ••oøo. BOSffilNGI .c;;;;;;:;;;;:;;;-'''. KOMMUNEGRENSER -,-..~' ...... - ,- ,...... __. 1 TO,."-

..ol ..... : 1000. _ "'711._ 11'2-"->-- IV .. ,:to", 1111111 /3I.l'i-1 H1 11111 1111 1~~I 11111

TEGNfORKLARING OIIMolll Mil 't'l!IDITUQ 1l0N"-,I(T KAN @ OPfI'STA IlIJIIlEIIU MIO flltOT ... illlIll : ~ ...... _... NP --...... 'OREKOMST NR"'~" z - (J]]]IIIII 5=' NM "'- GF -~__ ..... -o., ~ @ LV 8 __ PF ____' .. @ - OF ...... L ~ -'_..- ... IIn'" ,,_0HI1fT_' _,_"", SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD,m.ADg GilJAST0LSVATN ,m. A 1.49 FRAFJORDELVA TEMANAVN: "' __ "00- • , ,. NATURVERN -,_.-_. .._ _...... - ,,- _. 2 _on: 1100. _ 11111._ '~12--- N .1111 , y i·- , ,ttH+1..l f '';;;};:.j r

... .;,.". -"7"!r' ...... , I ....t.l:

TEGNFOAKlAItlJolG

OMMIMEIlIMEII WUfIITUtI IIQfUUlCT ""'" @ OI'I'S,A "'A""UU "fD ,.OT ". ~ I @ .. _- NP FOREKOMSt NR --..., ____of Z -~ 4lIl111111 ==' NM "'- G .~. @ ..-.. ..,.- LV .--.._1OAOl F ..-,-- ...... PF __ B @ ,_o L --~ - OF ' ...... OOOUA_ ... """·_·..-- .. • ... _, ..... ·_·· SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD ALT. 80ge 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN : ... _ ....'" l .• I • -..- NATURVERN ..... ,., .. • .._,t_,_ _ .. ,...... ,t_ ,.""., _. 2 _ : NOO._II711._nu",--- .. ,'''' ' ~ ~\_ ..:.- -- - +

\,"....,. '-, \ "'v< - 'j/ -~ r-l, ' nGNFORKLARING l~-t;'';<:''-;7 11 4 _1Iløf:~ DP YUlJfTlIII KON!',",,(' K.... ,~ @;:II @ O!'NTA _~.PU _Ul MDl

~- ' NP -""' fOREKOMST ~ ...... "" ...... " ...... """' ...... , Z NR - (\]]jllli l æ::' NM ""- G -~ _"__ D< ... @ OUMO'_'-' LV F ...... __ PF ...... ,...... B ~,- @ 0_- -- ..,.. , ..... DF "OD'" ,,-'.. L ~ -,...... _....-r-. ... _"" ...... , ..... ,_ ... ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORO.UT. Dog GILJAST0LSVATN ALT.B 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN : ...... -.','00000- , - _""• . .. NATURVERN __ -,,-,-.. '-""-' .._ , .. _. 2 -_.- ..110-.•• , NGO. _ 111711 ..... Utt'" _ , .... . •

TEGNfORKLAFlING OIIIIADER DlR YEHNTUG ~ONflJlt ~AH , OI'PITA. MAU(RUlito ft8DT '''.11111 .' . Mn "u'" i-...tJ: a ...... '''''TlLc U_TVIl... , Lr.~ ...... '" , * .... """"n, "...... f-.. u~- ...... --.,...... _ ••D .ADUlOI" ..... -o- ...... 'HYfTDn' ~ ""' .... m onsoou. _....,.. ..., ...... Lr:! ...... m:. Ifl @ .. "... '"'-lT ..... ~ ..

fe, ~ -f!!!!!!!!I -'-,"""o , ~I III =~"." ' '.OM __ ,,- TIl unYGG-...-....f1"T ...... , ...... _ M" ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland; FRAFJORD,m,Aog GILJASrøLSVATN .m.A 49 FRAFJORDELVA TEMANAYN; 11 ...... ,'1:1110_ . FRILUFTSLIV • ... """"'--'.... ,_ ...... -,,- ' ...... ,,- T."". ._. 3 11.. 1 ...... , NGO. _ M"'._ U'2---- IV un, ,

-v' 1;.- ~",l!.~.... •-:~ " TEQNFORKLARING OM""'OE~ DU VEUIHlIO KON'lI~' KAN E"-; , , , 0I'nd. . "~KEIID MED IIIIOT .1111 .• I....t.t ...... , E:1 ...... 'HUTOU uaoo:...-., ~/'.. ~ ;~~ .- H..".lflLl ...... ,~. * ..<>

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD ALT. BO(IC 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN : ,...... ""..":100000 , . ... FRILUFTSLIV ... ,...... _-.... ,_,...... -,,- ' ...... ,,-- ""rIIO, _. 3 -'-on, 111'- rv ..- 'ru,_.- NGO. _ 11,,,._ TEGNFORKLARING ØtI'IJ.OU Mil VEKOITUG KO"~L»<' KA" ,. , , OI>I'$l.I. .YANlllWI 111((1 ...Dl C • ~:n"'""1CT e """ ..... ' ... Tlll uT ...... ' ~ ,M"."" C "DVUS& _'O ... ~I'TT"'LT * r '..... ··· -O- ...... a' MI'Tl .....' ----:=.:::. --E--E ...... lEI ...... 'OI1"""TIL' •• (fl ...... - ill """'"""". . @ "'_ULL""'u"-"" e OO1'fllJpf;OWOOIAT !c, ,~ I !I!! "....M.n' ~IIII~=~'- ,..,0100II...... 6 m u'n_..,.,....Tfl ...... , OU..,..... U H' 1 .1 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Rogaland : FRAFJORDALT. Dog GILJASTØLSVATN ALT. B 149 FRAFJORDELVA TEMANA VN:

...... 101<.: 1 "00000. ...., ru __, FRI LUFTSLIV ... ._T_,_ ~ ...... ,...... ,,- "'" _. 3 • ..1 ..... , 0100. _ .1" .... 0<1 U,~ ---.-IV "1121 , •. o GH oOl.l>olo .. AF ...... • O SVAN~ .._ 00- SPE unT•• . GJ ~ SP_ EN_ KF. __ DY ~ FK.~

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

Rogarand: FRAFJORDAlT.Aog GILJASr0LSVATN ALT. A 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN: "' __0"00_ • , .- VILT ..... "' .. , ...... _'_r_ -...... -,.- , "--, • TO"" •. _ .... , /MI.O. _ 11111._ U" -_.-IV _ ..... ,'-... ; r..J;:-t-~yt-""'""i5...-ff''-:2l.\-::~

~-1' ~; ! .~." .. ; /. . I ',._. ~~ ..... ,~~ ~ ""!,,. __ . ' :- ~~-

., .: 1:.,6 __~70""'_38 .' 11 "·'~::i·rPJ\i _ .....;."'1:..;:,. -f;Q.. --: (JI1..4

• • :,.n ... _ r .. :...... ' ~ ...... '~ 4.

TEGNFORKLARING 0.""",-:" 00 YUOfYUQ IIONn., lUoH 0f'I0tlJ. _atR ....O !leDT '" CJ H. VIKTIG V'UOMIU,OE V'LTARTER, FlIf1-" • ~. t Oy ...... W . . FK ...... ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD ALT. Boge 149 FRAFJOA'DElVA TEMAN4VN: __IOU. : ':1011_ • • ... VILT .... tvI'>', ._. -,_.-...... ,...... ,,- _•. • tO""., -,IIIGO, _ . 701. _ .,,~-_.- nr _ ,,, •• ',',

:. '- ... ,I

•

~. \ \ ...... ,

Il, ./'\.J ~; ..... ·"'1

-,:~ .. ' ,,--" -....+- .,.. <>, ""---4~ ~ .~ , ,-' --lo'"'''

TEGNFOAK ..... AING OM!lADU ØU VUDtnlG ~o""Uln UH O'~f'" " AIlKIlIIII"fD ...Of '" CJ H. VI~flQ VIl TO"FIADE VILT.o,ATEA '1,IN~5.J(l" :'----'\ REG'$TREATE., ARTER EA UNOERSTAUEl' ~----_/ - E RY ·_ å ""._'. ""(o•• R~ LR~ • O h H -, FR~ --'.-,-. v ..... ~ ...... , 110''''' u,(, v~ SF~ .. - B..... ST ..."...... , vå IA_..... H. ~ OF~ ...... ~B( O OD JE _ .._.- VA~ ·++.__._no_-,-.. - ..... ,..... LO~ MÅ :=.OO -.. _, GHG...... G.. AFDU ....._ _. ...,. • AN~ ,...... _""'- SV "'-"VI SPE -...... GJ ...... U'"_fl'-...... , SP _._ -, .... EN_ KF ...... ,...,. OY """", .. FK -......

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORDALT. O og GILJAST0lSVATN ALT. B 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN: ,...... : 1 :100_ VILT " . -,,-."""",-,.... ,-, .. .. -...... ,,- _4 -. _:OIGO._ "711._ U'ZIW--- Illtl OIIIIAloIfJl OPI VUV

~-. ...-n_. ~.

Fi$I

~

~

..-"1+,/_ ~ 18>-i ....,. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG --q ogaland : FRAFJORD,m.Aog GILJASTØLSVATN ALT. A 49 FRAFJORDELVA TEMANAVN:

i' '----''---'". FISK ..... ~, _T_'_.. _.. ' ...... ,,- ~. . _ ... 5 _, IIGO. _ 11111 1._"12--_.- IV nu I • I f • \.

..!.. ... ,~

.....'!'.,~ ,,~ J:,,,,-, .... , .. ,.,,-~\,:_- -1 r -". ~-'

__o

....­n ...... ~,

F'SKEART(~ : ARb ••=; _ .. L ~ S _ A I_-'- G _ _._-.~

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG " Rogaland : FRAFJORD ALT. B~ C 149 FRAFJOftDElVA TEMANAVN :

FISK ~"""~~;;~;;~;::- .. ''''''0' '" -'-....,­' ..Tl",,, - ...... ,.­

..oIat;orI : 1000. _ 11711. _ UU---.- IV ,tu I .-__o- .- -

.g

.. _ .. f ...... "_ -"-'--TO". , 5 ...... -_ - f "'t-OL-1 --- -t

TEGNFORKLARING OM.u.OI~ 111"11 VUUlTllCl otON'UlCl lIAN O,,,,,, IIJU'ltllln 1110 ...or YANN'OR$YNIN'(; _ v. ~ K ~- ·_w_­ VO ~.­ M -- -~. A '-- B -- ..- - _... ~- F - . -­ O _- ...... J(~ --_-~- .. T_ .. ---, I ...... ·O

VA NNFORSYNING , "_ .. 6 -_._- ..., ...... : HGO._.'''._ ' 2U IV UU! \, i

...... ' '41.-I

TEGNfOFlKLARING

o-U.Dl_ I)t~ VUlNTllO ~O"H.JI(r K.UI Of'f'SJA IlAJtItlIlU MG MOT

Y"'NN~ORSYN t >lO: V• •_ '_ ...... r

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland : FRAFJORD ALT. Boge 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN:

";;;;;;;;;;;;;;;;;:-"- VANNFORSYNING """"""" '"'...... _.- .... .- ,,- _. . ,,- I._ort: NOO. _ .711. _ 1StlIV--- 1211' TEGNFORKLARING

OMII.lDfiR 111:11 VUUITUO KO"'hIllT K.Ut O,,"'.lIUJlKllIIU MUOI!eOT '" ® ~~"''''FOA5VN'NO: , * Q -__.... --... .. , ...... ,- K v. :=..:.':.7" v ...... " •• '00 .lI''''''. ~-- ....-.g- .... , no. •• _ .... M -...... - ...... VO ·-_.~... -- ...... , *-er V"'.WfT" CJ--- C;;-_._oo. -...."...... A ~ .... - • F • -- ...... _ ••• g...... 00· - ...... -mm .. --,-~ O - ---,._""'...... , ...... I --...... ""'- ~ --- T TTT • ...... S ... =- _MO FOI!VArNSN''''O ~ ...... 0<00IAlII • • •• aMl .... _ " oG .---.-,_o S"V ~ .... A.:'-=::-·"- AF"' :='--- ve ._-.~. -~ . ... @ ._~ AO·...--...... -..of AF"V =- va ~.__ -- .._..-no."""----...."...... ' ...... -... ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJOROAlT. DogGILJAST0LSVATN ALT. 8 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN: ,. ___-,- __-".ø VANNFORSYNING UImIf_' ...-.....- ...... ,-...., ­,,­ ~". 6 , ..I .. . ", NOO. _ . ,,,,_ 1112--- IV 121 2' TEGNFORKLARINQ 0II11lDV1 .... YUlf

-. ,~ B SV ~, F - -. O ~ ---, - _ ...... UI1VI AF. I --- ~, +_ ... _, AFV "-- --_~M _ ...... n_ ..." _-"... ,,""" -{l ~-,-- -)--.---.... * -~. I- ,_-- ...... o I 1/' -,- -.--... ~ ' . , ____- '''''''_• ... ,--- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG og.llnd: FRAFJOROAlT. ... og GILJASTØLSVATN AlT. A 49 FRAFJORDELVA , - TEMANAVN: 111 _ _ ":>011-. VERN MOT , , " . FORURENSNING ---'-""'-.. .. - "_.. '_10 ,,_ T . ...: _. 7 - , NGO. _ 111711._ un 1\1 ---'fUl --4}+-'.-' 7 •

1-

• •

> • • • , l , • • ,

'u

• h- • ,• \ 1 TEQNFORKLAAING • - 00IlIA~~ ØDt VUf:1ffi.1G ~ONI'I.II(1' UN ... J).II#'!I S 't' 0."'" MAIII!!IIU MID "'OT f1' 'O""OIl~'NG ~AHNFORSV"'''G A. :,:"_U."OO .--- V. :::::=- A O ::::"'1--- r """-f ...... 6. VO :::::= • K ~- ~ - ~ ---, ., • - S't' --..... ". " ~- - • ~ ....- M-- - F - S V' ~. O ->'~ / .-- I 20--- ' AF't' -- .- , _.- ...... ~. , + ."...... _.. ' AFV' ~. --a_...... _n.. • .."\'UJIICIOO_ _ ..... Tf_ ~> :~ {I G_-"" -~ ..-...... * • • ...... I ._- .~- .- ,._-l1I...... ".. __ - ...... _ ...... -• ... ,- -- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD AU. s ove • 149 FRAFJORDELYA TEMANAVN: , • "', ... ,_., "'00_ • • • > • Il VERN MOT • .- FORURENSNING -.. _.. ' ...... ',- -'-'-••• _. 7 -_.- _on, 1tGO, _ M'I1. _ "U 1'1 11121 .--.., .)

TEGNFOAkLAAJHQ

0lIA.\0I:1I Dt:1l1fDPInJO lIOII'u\T ll.UI _A .""lIIQlmI_, ,u I'ONIRENSHING' ~ . S" _...... VAHN'ORSVNIM:I A. ==--- n_.o. v. ~ AO =-- r ..... """ .. VO·... -...... -. r ""-f ~,_ ...... , K .-...... _._._, +- ... _...... ,., .. M ...... - " - S" 0- A ., ...... - --~, B _.- S V' ~-- F .... L_ --- ow_ O I w -, AF" o- I --~ ow_ + ...... _... AFV' ~, --.-...... , , __ .....n_ ~, -~ ...... -..... -,_ .. {!* --- '- I .... • --- ~ .--...... _- "... Tn._, ...... ,----- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland : FRAFJORO,m . O og GILJASr0LSVATN ALT. e 149 FRAFJORDELVA TEMANAYN :

VERN MOT .-.... ,: .".- ...... • , _. " . FORURENSNING -'-'-.. -.. _.. ,.- _. 7 -, -OIl: NGO. _ 11111._ U'llY ---Ull . ~~ --"'• ,]6 •.... _." .... ' ,!:;:.. l I

-_ ...... ~ ...... _l ,.,.., t4

TEQNFORKLAIIING

00111.1.01"11 01:11 YfIOlfUCI KOft1l.lll.Ul Ekl O~.l"""KUlU III(II ..OT _ O ...... "., • _ ...... ·_··_·.... __G ...... T .... '_"'~ • ~ ...... " ...... • _ L _'~ X -....0..,-- ...... -.-- -~ . <:> _...... o..vn&. _ow_' ....._ ... ".. • --'rl'-.-o 8 ~"':'::,..:u"": ... --...... O ...... Q _u_...... _. • -,...... - ...... • ~ ...... -...... "'--...... -- .... ,_-.... -...... ~ -.·oo...... r..00._ o

Rogaland: FRAFJORD.m. Aog GILJASTØLSVATN ALT. A 49 FRAFJORDELVA TEMANAVN: .. - ..... ' .' .000lI0. • , ,,- KULTURMINNEVERN _'T_,_...... ",. .. .._ -... _--.... - _S "-OIl,NGO , _ "T11 , !lUfY--- ." , •

I , . ~~ "-_.', ,37">·,...,..,·,38 i~ \" .... \"·::;·1~J-\; :: ,.:"' {Jf\;.i'j ...... ~~ .. " ....

TEGNFORKLARING

OMI',lou DI!~ V!SlNTLIO ~O .. nIOCT UH Ol'l'SrllUAURU MED MDT '" W O ot ...... "'-'>IWJTH ...... ,•• ,,""' •.,. """"la "." ...... '''''' ..,.....". ~ • ...... o ..,~ "OH ...... ' ...... , '.' .. ""'._..... , ..... T. oooust. .... -.""...... "~'~"', \ • GA._UO, ...... X ....TIU.I ...... "'" '\2 -..01- .. ' 0I0$>.I0,,,,,,",,-,,,,,0...... -.a..... IT... . <> ""'...... u. ....""" JlUO<>I'UM 8 ~!~::::. _ I, .....• • Q e ...... ,. .TlI ~._ , .OOl. MIl.. , ...... "" .... ~ ",; .:~ .... O., .. •...... -. .. , ... • , ,,,,-uu. MITf" N A",' """"" ...... • """'"".M,,, • "O..,.N<"'-"" ",,",'01._. "._ .... 'U... 'NN'. ~ ,.~,; .("("N",", O " " ...... ~ ,•...... 01._ . 01."'...... " '-i SlIT...... _ ...... Ra ...... , .... _ ..... 'Si·" ..u .. , '"" -~- "~- " ....onun,_ ..... ~ ~._"" c ...... "'ECfI""". .. '"._'UN",,,. .... ()" ... A"...... " ... H -- ø ...... IT. ..." ..... '"N'. '"""TO' ...... " ~ ' ...... ".'_... . '""0, ~ ...... , ..N ...... O. . ..N . X "'.-.no""'· ...._... •...... • ...... YOH ...., ...... ,...... :"' ...... ~ * ...... G...... ,.·.. '!I• •.60 _ ••, ... ,.,."•• ,, " IdI...... * ...... ,.... _O'U.UEJI. "...... MJ." O •• aGE ...... , _ ...... "'00 ...... "' •••

• ' ...... a ... ..,._'...... ou, •• ....TT

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland; FRAFJORD ALT. Bog C 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN; .._ ...... : 1 : 100000. • . ,,- KU LTURMINNEVERN ._,"'OT"'_""'",-.... ,- ...... ,... ~ .. ,'- lO"': ._ .. , 8 1 ••111<0<1 : JtOO. _ ..r". , ~,t---- ... • , TEQHFORKLARIHQ

OIIIlV.ot:lII Dlilll 'tUVtTUO ~ON'lIl1 l ""'" H _ l . ... III.oU . 10 "'Ol • ...... O • ...... ·_.. "" .. OO_~u .-...... _..,- , • --...... -..... -...... ,-- ...... _... -- , • -..Ol ... __ _--...... • 8 '-'----'- ..... --'IL._ . - ...... "-"-'0 .... '" _.. - • ----...... "...... 0,.... -. Q _u_o...... _, ...... ~- ,_6_, ... - ...... -..~.- • ~-~ ."oo.-. .. . Ol_ O • ....• .... 'U_... ~ 00l_• ...... , ... " O ...... _-- .".... "<10 ...... " •• U.... ' -~' Ol""....'"" .. ."0o ...... ' • ""...... -.... < ...... ,.. , () ... A"...... "'...... ",,-, ~ ~"n •••'"_. ·_.... ,IUQIU, ...... _ ø...... X ...... •__ ...... " ~ .- ,---. *6.. __...... " ...... ,-_ .. ~_._• .~ ...... -...... , "'-'UUI- ...... ~ .-.- "' ...... --.-...... -. '''''.ul! ...., ... , o..ou ... *_.... _-- ._.".".__O ..... 0 ·...... _._._--...... ÆU _.- .-.- ...... ~..,.-... - """ __'lO .... - ...... "' ... ~.It, ..... u, ...... ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORDALT. o og GllJASTØLSVATN ALT. 149 FRAFJORDELVA e TEMANAVN : ."",.", ,,,00_ , ... KULTURMINNEVERN ....• '.in .. _, -'-'-"-"-"...... , "- _. 8 _ ... , IfUO. _ 111: 71 " 1I'2---1W ' 212 , TEGNFORKLARING .. ""'J.""""""" .." . ..." " OMII.I.DEJII DU VUEHTUG KOH'UKY ..... H , , '. OI1'$TA ....,."EIIU "lO "DY .. ~ -{i)-- , , ,,,""Ilt .. ,,""' ...... ~ ...... u&Utl O'" LÆJ ...-----.. """ 000"''''' ----®-- ".'''''' __""'so" --®-- .A,.",. ~ ...... 1f." ~ ...... ' .. E.'.'.. ~ "'. ... ,..... --

TEGNFORKLARING _.~ QMIl.lDtR OtR VESEHTUG KOftFllI('f u.H , . OfOI'$lA ...... K(RU .. lD MOT .. O JOROBRUKSAREAL ...... IItU" = ..... ' ...... ""'.00 SKOG. REAl. U = ooan:•• u.,,"... ..,.. ''''' "" ...... - ..... m" * ..... "" F .."".""su... Lu'" "' ...... ,...... ,., ••• tuA .OULI * 0) ."u.-. ""'''",,00 " • ,,""'u .... , _. " ~Æ: ""'""' .. y• IIONrreTSAN C; '~ELSE "_.L"'" 00 __ ' NNA AREAL ' OTRKJN(;SOMI'.A,OER • "'-"0_"" ." , ...... ,..", -.. .. 00 , • 11/1111 111 ~ ..~O •• .. ... _.. ~'HH'"''''00 '." .... " aH."" ...... a TlL u, ...... ", "•• '", ...... a •• '

TEGNfORKLARING '00_

O.. RAOIR DU YE&l:NnlO KONFLII(' ..... N OM'STA MARKERES .. ED 1100' ,.. \.\'-' l ...... _~ -,.. .. ""' ...... "'" -_ ~ .....-...."" !60YE!...-u'H ...... _ ... ~ ...... +-+-+ ...... IM'_...... ,..,...,.. .. "" 00."_ ~- -$ ...... -. fO.I'llRD' ~.-_e_ .. ~ -- O _.-.-..so """ :~.,:_ . HI...... ,."" \ \ '-: ",_O. _____ ::::!" o. - ..... _'... H lTTQ ... • .m.. "" ..... ,.. , ...... 1-R ~ '" ...... H"". •l ._. V ""''',,""I w...... ____ :!..mwo"""", OY ~ O d ...... "' .... oowo ... m. ~ _...... , ...... • S ~ h -,... ,. ""...... , TIL "'.,-....r1'OT._u, ...... _ •• ,

d' •. ~Aog~YM'" m.A ~ ,...... "" 00000_ REINDRIFT • " ...... '." _....." II'!,QM ...... '- -,-...... ~..... ' ...... ,'- 1·_,·' ---- ...... _, t(QNFORKLARING ,_.. Offlll4ot:II Dlrll IO'UVfTlIO I(ONHIICT ...... oPl'nA MAIIUIIQ Mm "OT '" ~ -

~ ._,._,- n_ ~ ...... '"- , ,._'-...... ~,-, ...... ,

TEQNFORKLARING

OII ....ot:llIMEII VUOfT\JO KON'UOCT ...... _TA ....IIKun MlO "OT - __o J0R08I11JkSAREAl; '" O - ...... SJlOOAREAl - =00"""...... _ _ U •... u,,_ === .... .fnl! * -~ F .... ,u, .. " ...... "A ...... ,., ... - - * 0) ...... "- ", • -. " _00 ~' "-,.. ,, r ••IN _,.... 8ONITE1'5.lI

TEGNFORKLARINQ

OMl\Aæll Dill VUOfT\JO I(ONFUO u" OPI'tfA __ M(O _OT -- - ".~\,\ l ...... ~~- !e ØYE--- I =---=o":!.":.':' ~ 00 . .... ~ ...... - -~. .,- ..... ,...... "" ~ -.- " YTlC1.OI, ...... - .- -~ O ~,- .... ,-"'-'-.. -..... ,- ~ =::.'-. -- -~ ,-....., ~\'\~- .. • ~-. --- ~ •l {-R ----=..- -- v ---_. ~ -~ ----::..-,.. o .-. 5 - • -~ h ------'-_... _ ....~,. __ Tn .....os, ....,_ ... , --- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORD ALT. B"9C 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN: LANDBRUK • __"" 00_ REINDRIFT , , ". FLOM- OG ___EROSJONSSIKRING 9 .. .. ' ...... ,,- --'-'-...... - , .._, NOO. _ . 1" . _ 13U,... ---U ll . TEGNFORKLARING

0I'I1Iløf.~ DI~ Yf:HlfTUCIlOllfLMT ...... ",,"TA M"~U~" MEII MOT ... ,'A ', ~ ----~'"...... '""" , ...... l.IC

~ ...."o .. ,,'". 0'0011 .0..... ". ----..,. ...,., "0"'''· ....

TEGN f ORKLA RING ....w. u.

OIIII.lOU .~ 'tUENT\.JØ KOIIfLMT Ulf ~TIo M,,~n~" "m MOT '" C) 11111111 .... 'ull." = .... 'o.. . . iOOooo U 'O, urt...... = oGo""",,,.,, •• ,o •• F ...... u, .. rt == ....."'r • "''''01 ...... u .. . . '• • Ol '--''''''' oG ..... "" .. '...... 01 ...... 01 .:t ,,·-...... u •• to.. ,T(T$·-..c·"e l $< !ol 01. ,OOftO"'_'" .... • ... ~._""OI ·· ...... , '.... n_._.M O Ol "m,,,' " • • • .,...... t ~ u...... ,...,..", ...... ' ...... ,

TEGNFORI< LARIttG __

OMII.lOU O(~ wlHlftUQ lOllfLMT """ ru OH1ITA """llllll"IO MOT \.\" 1 ...... •••n ... .. <; .. ~ .. -...... ~øVE I ...... __-- _ -0_' .._ ... - ~ ...... _~ o<> ~ Ol ..... ~ \ "~, ...... -...... ""'. 'UN .. .. - ....-,_ ...... O - ~ ...... , ...... no ,,\,,~- - M ...... • ...... ,.------:::'::'"" •1 ...... -}R ...... ~.... • --- - ~ -,- • --- ::...-, .. E!l -- .- ~- • ~ . - _ ..ml S ~ h --

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ogII"nd: FRAFJORDAlT.OogGIUASTØLSVATN AlT. 8 " 49 FRAFJORDELYA TEMANAYN: LANDBRUK :,"""-- " REINDRIFT flOM· OG _. EROSJONSSIKRING_.. --- ,-,_.",,-_""".1. ~ ...... , 1.. ' .." ...... 1$< ...... __ ...... _" .~rm.lII'I ... ~ ._-­__.M_ -_ Is& "'--...... 'GKJ ...... • ...... _-- -­--- -,~_- .. ,C3:d1 .... , '_...... _ ,.. _," _-- o.

T' - T o. •• •

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG og.land: FRAFJORD,m,Aog GILJASTØLSVATN AtT. A 49 FRAFJORDELVA TEMANAVN:

VIRKNING pA M_ ..... , ' :1I111DOD. IS t ". VANNTEMPERATUR owmn", _ . KLIMA .-_.... ' ...... ,,- _ ... 10 - '-'­ '-*l0 NGO. _ 111 7' ,.""" n121V--- .tu I ~ __., .. _- .A ..,_ ...... " ...... ,""- - .. .-- ~muUTl_ ---00 • ~ 'Af''' --­_UTO""""'...... ,__ . F?;J -_... ---...... , _- ...... -.._IJI . 0d1 __.. ..,_ .. m..,. ...,...... ~­ ...... , ._ , ...... -- ...... __ .. _,

T ..••

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogal.nd : FRAFJORD ALT. Soge 149 FRAFJORDELVA TEMANAVN: VIRKN ING pA IS VANNTEMPERATUR ....",,=::c=':c::---". ""-, KLIMA .. _...... ,,- -'-'­,.... , _ ... 10 '--t: NOO, _ M1'11._ unIV--- Ull' -...... , ...... ·_' .... "oa,ou_ 00_ •• Is<.... . ~ 00 • • , . n __ ... -...... , ·_...... 00_ - '-...-.-- 1.>+ ...... ~ 00 ••,.. .. • m:...... -_ ...... _UTI"_--- __ _... - _ 64J Is&.. ru..u __.. -,~_____."'--_...... UT · @?f Is8. _., .... -~-­-- ...... _.... " "'"'

T,."

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Rogaland: FRAFJORO,m. O og GILJAST0LSVATN AlT. B 49 FRAFJORDELVA ,. TEMANAVN: VIRKNING pA IS VANNTEMPERATUR KLIMA __. 10 ' ...... , _ ... , 1fGO. _1111T._ '~121\1--- ,ru I