SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 149 Frafjordvassdraget Ol Giljastølsvatn 02 Frafjord ROGALAND FYLKE GJESDAL OG FORSAND KOMMUNER Stavanger, april 1984 Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland ISBN-82-7243-298-6 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet Plan-arbeidet i Rogaland. Rapporten redegjør for mullge vannkraftplaner iFrafjordvassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventueH utbygging av prosjektet. Utbygging er vurdert i 4 alternativer med l kraftstasjon for selve Frafjordvassdraget og i 2 alternativer for Gl1jastøJsfeltet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventue11 utbygging. Videre er det i tabel1en foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventueH utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særllg når det gjelder interessene naturvern, frl1uftsllv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bH endret når en foretar regionale vurderinger hvor aHe prosjekter/vassdrag i et område sammenHknes. Vassdrags rapporten er sammenstl1t og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland PaHesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ullke fagområder, jfr. bidragsHsten bakerst i rapporten. Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v. og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Frafjordvassdraget i Samlet Plan. Stavanger, april 1984 Per Frøyland Pa11esen Kjell-Ove Hauge INNHOLD side 1- NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l I.l. Naturgrunnlag l 1.1.1. Beliggenhet l 1.1.2. Geologi l 1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4-. Vegetasjon 3 1.1.5. Arealfordeling 3 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 4- 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 4- 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 5 1.2.3. Kommunale ressurser 7 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 8 2.0. Is og vanntemperatur 8 2.1. Naturvern 8 2.2. Friluftsliv 11 2.3. Vilt 12 2.4-. Fisk 13 2.5. Vannforsyning 15 2.6. Vern mot forurensing 16 2.7. Kul turminnevern 16 2.8. Jord- og skogbruk 17 2.9. Reindrift 18 2.10. Flom- og erosjonssikring 18 2.11. Transport 18 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 19 3.1. Utbyggingsplaner i 14-9 Frafjordelva 19 3.2. Hydrologi. Reguler ingsanlegg 24- 3.3. Vanm"eier 29 3.4-. Kraftstasjon 33 3.5. Anleggsveger. Tipper. Masseuttak.Anleggskraft.Samband 37 3.6. Kompenserende tiltak 4-0 3.7 • Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 4-0 3.8. Kostnader pr. 01.01.82 4-1 3.9. Utbyggingsplaner i Giljastølfeltet 4-5 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 58 4-.0. Virkninger på naturmiljøet 58 4-.1. Virkninger for natun"ern 59 4-.2. Virkninger for friluftsliv 60 4-.3. Virkninger for vilt 62 4-.4-. Virkninger for fisk 62 4-.5. Virkninger for vannforsyning 63 4-.6. Virkninger for vern mot forurensing 64- 4-.7 • Virkninger for kulturminne\"ern 65 4-.8. Virkninger for jord- og skogbruk 66 4-.9. Virkninger for reindrift 67 4-.10. Virkninger for flom- og erosjonssikring 67 4-.11. Virkninger for transport 68 4-.12. Virkninger for regionaløkonomi 68 5. OPPSUMMERING 72 5.1. Utbyggingsplaner 72 5.2. Konsek\"enser ved eventueil utbygging 70 5.3. Tabell for områdeklassifiserlng, konsek\"ens\"urdering og klassif iser ing av datapålitelighet 76 6. BIDRAGSLISTE 81 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2/3.6.A/3.6.B Anleggsveier, tipper, linjer 3.3/3.7.A/3.7.B Bosetting, kommunegrenser lA/A, B/e, D/B Naturvern 2A/A, B/e, D/B Friluftsliv 3A/A, B/e, D/B Vilt 4A/A, B/e, D/B Fisk SA/A, B/e, D/B Vannforsyning 6A/A, B/e, D/B Vern mot forurensing 7A/A, B/e, D/B Kulturminnevern BA/A, B/e, D/B Landbruk, flom- og erosjonssikring 9A/A, B/e, D/B Is/vanntemperatur/klima lOA/A, B/e, D/B l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Na tu rgrunnlag 1.1.1. Det meste av nedbørfeltet til Frafjordvassdraget ligger i Gjesdal kommune, det resterende i Forsand kommune. Feltet som er på ca. 160 km 2, går i NØ-SV-lig retning fra de indre deler av Frafjord, opp Frafjorddalen og Fidjadalen inn til enden av Blåfjelldalen. Prosjektet omfatter også tilstøtende deler av Espedalsvassdraget som ligger NV for Frafjordvassdraget. 1.1.2. 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi Frafjordvassdraget ligger helt vest i det store sørnorske grunnfjellsområdet. Bergartene tilhører det såkalte Agderkomplekset med granittiske og fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser som viktigst. Det forekommer også bånd av øyegneis. Typiske trekk ved grunnfjellet i Ryfylke er den utpregede og dyptgående oppsprekkingen. Dette gir seg markante utslag i geomorfologien. De dominerende sprekkeretningene tyder på at årsakene til oppsprekkingen ligger i områdets nærhet til den kaledonske fjellkjedefoldningen og den senere (tertiære) landhevningen. 1.1.2.2. Geomorfologi Store deler av nedbørfeltet består av et høyfjellplatå. I dette er det skåret ned markerte daler hvor spesielt Frafjorddalen og Fidjadalen samt Røssdalen­ Indredalen skiller seg ut. Høyfjellplatået synes å være rester etter en pa1eisk (gammel)overflate fra før istidene i kvartær. Platåkarakteren er så dominerende at de glasiale dalene danner en klar diskontinuitet. Dalene er dypt nedskåret og utpreget rettlinjede, typisk for Ryfylke. Langsetter dalsidene ligger det ofte store mengder rasmateriale, ofte i vifteform nedenfor dype gjel. Et typisk fenomen ved de glasialeroderte dalene er deres trappetrinnsstruktur i lengderetningen. Dette er tydelig i Frafjord-Fidjadalen. Høyden på trinnene varierer og er hele 175m mellom Månadalen og Eikjeskog, mens de i alminnelighet er mellom 50 og 100 m. Området rundt Lauvvatnet - Valevatnet - Fodnastølsvatnet - Stølsvatnet er ikke typisk platåpreget, men er mer kupert og oppsprukket. 1.1.2.3. Kvartærgeologi Det fins flere markerte randavsetninger og andre formelementer knyttet til avsmeltingsfasen innen Frafjordvassdragets nedbørfelt.. Løsmassedekningen er høyst vekslende. Enkelte av høyfjellspartiene og dalsidene er så godt som fullstendig frie for løsavsetninger • I andre områder og da særlig i dalene kan det være tildels mektige avleiringer. I Fidjadalen er både Månavatn og Fidjavatn demt opp av markerte og mektige grovblokkede randmorener. Ved Brådlandsstølen i Brådlandsdalen fins også et tydelig trinn på tvers av dalen. Disse randmorener er i tid bestemt til Ra­ stadiet i Yngre Dryas (lI 000 - 10 000 år før nåtid). I dalene innenfor disse morenetrinnene fins også betydelige morenemasser, men det er her vanskelig å skille ut eventuelle randmorener • 2 Rundt vatna nord for Frafjorddalen, dvs. Lauvvatn, Valevatn, Fodnastølsvatn og Stølsvatn, er det større løsmasseavsetninger enn det som er typisk for de høyereliggende partier av nedbørfeltet. Materialet er flere steder utformet i terasser i forskjellige nivåer. Dette kan skyldes at det er avsatt i tidligere bredemte sjøer. Rygger som må være mindre randmorener er også representert i dette området. Også i Røssdalen fins det mektige løsmasser, vesentlig mektige blokkmorener som foran Indrevatn. Dreneringen i feltet har hatt betydelig modellerende effekt for landformene både med tanke på erosjon og akkumulasjon (avleiring). Størst virkning og intensitet har naturligvis dreneringen under avsmeltingen hatt. De klare strukturene i berggrunnen har gitt vannerosjonen gode betingelser. I daltrinnene har det vært særlig kraftig erosjon med utforming av mektige tilpasningsgjel, - canyoner. Den mest imponerende fins i det største trinnet med den 90 m høye Månafossen. Karakteristisk for denne canyonen og flere av de andre i feltet, er de tilnærmet loddrette veggene. Sør for Mån har elva først skåret seg 3-4 m ned i løsmateriale, deretter i en 10- 15 m dyp canyon i fjellet, Mångjelet, før den faller utfor i Månafossen. Nedenfor Eikjeskog har elva skåret seg ned i den nesten like store Eikjeskogcanyonen. Ved utløpet har elva skåret seg ca. 30 m ned l løsmassene. Både lenger inn i Fidjadalen og i Brådlandsdalen fins tilsvarende tilpasningscanyoner i dal trinnene. Fossåna fra Fossvatn drenerer ned til Indredalen gjennom det markerte Fossjuvet. Også fra sør kommer en bekk ned et markert juv. Disse er forkastningsbestemt, men utgravd av store smeltevannsmengder under isavsmeltning. I tilknytning til elvegjelene forekommer hyppig jettegryter av varierende størrelse og andre erosjonsformer dannet av rennende vann. Dreneringens avdelinger er størst i de store slettene med sedimentasjonsmateriale. Sedimentasjonen har vært betydelig og de tre morenedemte vatna Molaugsvatn, Månavatn og Fidjavatn er aUe grunne og nesten oppfylte av sedimenter. Sletta rundt plassen Mån synes å være et helt gjenfylt tidligere vatn. 1.1.3. Klimaet i området er maritimt, men med store klimaforskjeller mellom lavlandet ved Frafjorden og de høyestliggende deler av nedbørfeltet. Det foreligger ikke representative temperaturmålinger fra noen del av nedbørfeltet eller nærliggende områder. I de høyestliggende deler av nedbørfeltet er normal årsnedbør over 3000 mm. Nedenfor Månafossen er Frafjordelva som oftest isfri bortsett fra Molaugvatn som vanligvis er islagt i vintermånedene. Ovenfor Månafossen kan en regne med at vassdraget normalt er islagt i vintermånedene. Alle vatna over 400 m.o.h. kan en regne med er islagt til ut i mai. Det er opplyst at Frafjorden har lett for å islegge seg ut til samløpet med Høgsfjorden. Videre utover er det sjeldent is. Hyppigheten og varigheten av isleggingen i Frafjorden er ikke kjent. Frafjord har et naturlig nedbørfelt på 179 km2 hvorav de øvre 18 km2 (10%) er overført til Fløyrli. Midlere avløp fra det nåværende felt er 13,3 m3/s ved utløpet i Molaugvatnet og 14,1 m3/s i Frafjord. Spesifikk avrenning er følgelig 89 Ils km2• 3 Ved de ulike alternativer til kraftutbygging vil det i hovedsak bli tørrlegging eller redusert vannføring i deler av vassdraget ovenfor Molaugvatn, mens det vil bli økt vannføring mellom vatnet og sjøen.