SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER
147 SrøLSVATNBEKKEN
01 DIRDAL
ROGALAND FYLKE GJESDAL KOMMUNE
Stavanger/februar 1986
Per FrØyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere/Rogaland
ISBN -- 82 7243 - 578 o Denne vassdraqsrapporten er utarbeldet som en del av Samlet ~lan-arbeidet i Roqaland. Rapporten redeqiør for muliqe vannkraftPlaner i StØlsvatnbekken.Dirdal beskriver brukerinteresser i området oq vurderer konse kvensene ved en eventuell utbyqqinq av prosiektet.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummerinq med et skiema der det er foretatt en klasslfiserinq av prosiektområdets verdi/bruk før eventuell utbyqqinq. Videre er det i tabellen foretatt en vurderinq av konsekvensene ved en eventuell utbyqqinq.
Når det qielder konsekvensvurderinqene.vil vi understreke at disse er forelØpiqe Oq har skiedd ut fra en vurderinq av prosiektet isolert. Særliq når det qielder interessene naturvern.friluftsliv.vilt oq kulturminner er det nØdvendiq å se prosiektet i sammenhenq med andre Samlet Plan prosiekter.eventuelt oqså vernede vassdraq i området. De forelØpiqe konsekvensvurderinqene kan bli endret når en foretar reoionale vurderinoer hvor alle prosiekter/ vassdraq i et område sammenliqnes.
Vassdraqsrapporten er sammenstilt Oq redioert av Samlet Plan medarbeiderne i Roqaland.Per Frøyland Pallesen 00 Kiell-Ove Hauoe. En rekke faqmedarbeidere har bidratt på ulike faqområder.ifr. bidraqslisten bakerst i rapporten.
Rapporten sendes på hørino til berØrte kommuner, lokale interesseqrupper m.v. oq vil sammen med hørinqsuttalelsene danne qrunnlaqet for vurderinq av Stølsvatnbekken i samlet Plan.
Stavanger/februar 1986
Per FrØYland Pallesen Kiell-0ve Hauqe INNHOLD 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN side 1 . 1 . Naturgrunnlag 1 1 .1 . 'I. BeligCJenhet 1 1.1.2. Geologi 1 1.1.3. Meteorologiske/hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4. Vegetasjon 2 1.1.5. Arealfordeling 2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 3 1.2.1. Befolkning,bosetting og kommunikasjon :3 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3. Kommunale ressurser 4
2 BRUKSFORMER OG INTERESSER J VASSDRAGET 2.0. Is og vanntemperatur 5 2. 1 . Naturvern 2.2. Friluftsliv 6 2.3. Vilt 7 2.4. Fi:3k 8 2.5. Vannforsyning 9 2.6. Vern mot forurensing 9 2.7. Kulturminnevern 10 2.8. Jord- og skogbruk 10 2.9. Reindrift 1 1 2.10. Flom- og erosjonssikring 1 1 2. 11 . Transport 11
3 VANNKRAFTPROSJEI 4 VIRKNINGER AV UrBYGGINGEN 4.0. Virkninger på naturmiljØet 20 4. 1 . Virkninger for naturvern 20 4.2. Virkninger for friluftsliv 20 4.3. Virkninger for vilt 21 4.4. Virkninger for fisk 22 4 . ~; . Virkninger for vannforsyning 22 4.6. Virkninger for vern mot forurensing 23 4.7. Virkninger for kulturminnevern 23 4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 24 4.9. Virkninger fur reindrift 24 4.10. Virkninger for flom- OCJ erosjonssikring 24 4. 11 . Virkninger for transport 24 5 OPPSUMMERING 5. 1 . utbyggingsplaner 25 5.2. Konsekvenser ved eventuell utbygging 25 5.3. Tabell for områdeklassifisering,konsekvensvurdering 27 og datapålitelighet 6 BIDRAGSLISTE 28 I 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 . 1 . Naturgrunnlag 1. 1 . 1 . Beliggenhet Det aktuelle området ligger i fjellområdet mellom Dirdal og Oltedal i Gjesdal kommune. NedbØrfeltet utgjør ca.3.3 km2 og drenerer til HØgsfjorden. 1 . 1 . 2 . Geologi 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi Områdets berggrunn består av prekambrisk grunnfjell repre sentert ved granittiske gneiser. Det er noe innslag av båndgneiser og granittmigmatitt i den sØrØstlige delen. 1.1.2.2. Geomorfologi Grunnfjellets overflate tilhØrer rester av det subkam briske peneplan; et gammelt lavt sletteland som utgjorde det meste av Fennoskandia. Senere erosjon i dette har gitt brattkanter og bassenger, hvilket trer tydelig fram i undersØkelsesumrådet. StØlsvatnet ligger i en typisk botn som kan være glasialt utformet. Under klimaforverringen i Yngre Dryas (11~10 000 år fØr nåtid) oppstod det 10kaJgla siasjon utenfor hovedisen flere steder langs kysten av Norge. Dette kan også ha skjedd med bassenget der StØls~ vatnet ligger. Imidlertid fins det ingen endemorener her etter noen botnbre sum kan bekrefte dette. 1.1.2.3. Kvartærgeologi Den største kvartærgeologiske avsetningen innen undersØ• kelsesområdet er en breelvavsatt vifte. Denne ligger fra munningen av Sva rtedalen :,wm er et gjel nedsk jært i f j elJ grunnen, og ned mot StØlsvatn. Viften har antakeJ.ig blitt avsatt under kraftig drenering mot Øst gjennom Svartedalen under isavsmeltingen. Det resterende området langs StØls• vatnets vestside dekkes av morene, mens Østsiden for det meste består av ur. Mesteparten av områdets sydlige de] dekkes av et stort myr område - Viermyr på ca. 750 dekar. UndersØkelsesområdet forøvrig består av bart fjell med enkelte spredte morene aV:3et~ninger . 2 1. 1 .3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold Klimaet i nedbørfeltet er maritimt, men med relativt store klimaforskjeller mellom lavlandet ved fjorden, og de høy estliggende deler av nedbørfeltet . Normal årsnedbør i fel tet er Cd . 2500 mm. - med mest nedbØr (>300 mm/måned) i oktober, november og desember; minst nedbør «125mm/ måned) i mars og mai . Vassdragets nedbørfelt er på 3,3 km2 med en middel vannføring på O,28m3/s. Berggrunnen i nedbørfeltet besår av tungtløselig og kalkfattig grunnfjell med lav bufferkapasitet. Vannkvaliteten er fullt brukbar for fisk med pH på 5,5 og relativt høyt elektrolyttinnhold . 1 . 1 .4. Vegetasjon Nedbørfeltet ligger naturgeografisk på sørgrensa for 'Ryfylkes fjord- og heiområder'. Det strekker seg fra havnivå opp til 710m. Fordi berggrunnen består av grunn fjell er vegetasjonstypene fattige. Det nedbørrike kyst klimaet fører til mye fuktige vegetasjonstyper og en flora med mange kystarter. Mos erike smAbregnebjørkeskoger dominerer under skoggrensa opp til ca. 450m. Over dette dominerer subalpine fuktheier og fattigmyrer. 1 . 1 . 5 . Arealfordeli ng Tabe ll 1. Arealfordeling l nedbørfeltet Jordbruksareal (dyrka og beite) ° km2 Produktiv barskog ° Produktiv lauvskog 0,5 Vatn 0,2 F i e Il o 9 anne t ar e"a,",,1~ ______~2,-,.--,6~:-'---:c- Totalt 3.3 km2 3 1.2. Samfunn og samfunnsutviklil}Q 1.2.1. Befolkning,bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal kommune. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger like ved riksvei 45 i Dirdal/ca 20 km fra kommunesenteret Algård. Tabell 2. Utvikling i folketall fra 1900-1982 og for ventet folketall i 1990 (Kilde:SSB). Ar Folketall 1900 2563 1946 3463 1970 4447 1980 5651 1982 5958 1990 7173 Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en Økende vekst i folketallet i den siste tiårsperioden. Samlet vekst i folketallet for 1980-82 er betydelig hØyere enn fylkesgjennomsnittet. Kommunen har en relativt ung befolkning. 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting Av tabell 3 framgår fordelingen av yrkesaktive på ulike næringer i kommunen og fylket. Tnhp.Jl 3. Yrkesaktivf', 16 år og over, etter n/l'riog og )tjønn, !(J7Q (i parentE.>s) og 1980. Over 500 timer. ______~::~~~~~_ !_~'!E! ~:.1~~~ ~['['~~~ ______Primær Bergv. Bygg/ Varf'h. Transp. Off/priv. KnlTlllllll1 f~ Kvinner Totalt næring industri anlegg tjeneste 14 Hl (12f,')) 7g0 (67]) 2220 (1940) 12(21) 34(43) 16 (12} 11 ( 6) 7 (6) 20 (Il ) 41<;(,(, (J122fi) \17373 (!04'l%) 9(1'i) 24(27) '111:1) ))(n) Fra 1970-1980 har sysselsettingen innen primærnæringene og bergverk/industri gått ned,mens virksomheten innen byggjanlegg,varehandel,transport og offentlig/privat tjenesteyting har Økt i omfang. Sysselsettingen i tradisjonelle virksomheter som ullvare og tekstilindustri har gått nedover,mens sand- og grusdrift og knusing av stein har fått Økt betydning. Det regionale arbeidsmarkedet betyr mye for Gjesdal. Omlag 35% av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen. 4 1.2.3. Kommunale ressurser Tabell 4. Kommuneregnskaper 1981. Giesdal Fylket Folketall 31.12.81 5814 308706 (kr. pr innbygger) Skatter og alm. avg. 4040 5171 Skatteutjamning 120 Overf. undervisning 676 648 Driftsinntekter * 6633 8368 Driftsutgifter ** 6022 7497 Utgifter nybygg/nyanl.** 2266 1858 Lånegjeld 4300 Renter/avdrag i % av skatter og skatteutj. 15 % tilskudd undervisning 55 Kilde:SSB. * Inkl. skatter,overfØringer,ekskl. kommunens forr.drift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. 5 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. ~ __ og vanntemperatur StØlsvatn kan en regne med blir islagt en periode hver vinter. StØlsvatnbekken går i stryk mellom StØlsvatn og fjorden og har neppe noe sammenhengende isdekke. Frafjorden kan islegge seg et stykke forbi Dirdal. Det foreligger ikke opplysninger om bruk av isen. 2. 1 . Naturvern 2."1.1. Områdets egenart Det aktuelle området bærer preg av å være dominert av grunnfjellsbergarter og lite lØsmassedekke. StØlsvatn med sin botnform, samt Viermyras platåpreg er særpregede ele menter i landskapet. Vegetasjonen er hovedsaklig fattig, og ligner tilsvarende områder med samme berggrunn og nedbØr lenger mot NØ. Lav- og mosefloraen er imidlertid uvanlig rik med mange sjeldne kystarter. Området er lite kulturpåvirket. 2. 1 .2. Verneverdige og interessante områder og forekomster I geologisk sammenheng er det ingen delområder eller fore komster som peker seg ut som verneverdige. Når det gjelder botanikk, er det imidlertid flere lokaliteter av stor interesse. Området langs StØlsvatnbekken/Yleskog, er en klassisk, godt undersØkt lokalitet for moser og lav. Av meget sjeld ne arter finnes levermosene HerbeJt9, adunca og EJaqi.QcI-Ltla spinulosa, de:3suten laven lJ~ha_e_.ro(§±l?uS mel9-J10Ca~J2Us. Mange avartene må antas å være avhengige av spray og fuktighet fra bekken. Lokaliteten har meget stor verdi for vitenskap og naturvern og er av nasjonal interesse. Viermyr som ligger sØr for StØlsvatnet dekker ca. 750 dekar. Den består mest av fattig flatmyr og bakkemyr, men mindre arealer med nedbØrmyr fins også. Kystarter domi nerer, men nordlig/alpine innslag er interessante. Myra har meget stor verneverdi, (nasjonal interesse) og er med i utkast til verneplan for myrer i Rogaland. (Fylkesmannen l Rogaland 1981). Mellom myra og StØlsvatnet ligger bratte myrer og fukthei er med mye v i er, dessuten 811 del kildc!- vegetasjon. I strandsonen finnes flaskestarr-belter. 6 2. 1 .3. Referanseområder Det aktuelle området er lite kulturpåvirket og berørt av tekniske inngrep. På grunn av de store botaniske verne interesseneutgj~r det derfor et meget viktig vitenskap elig refer~nseområde . 2. 1 .4. Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng På grunn av områdets beskjedne størrelse har vassdraget mindre interesse som type- og referansevassdrag. En del botanisk interessante og verneverdige lokaliteter har derimot nasjonal interesse . 2.2. [Iilufts.liv 2 . 2 . 1. Områdets egnethet for friluftsliv Stølsvatnbekken er det minste av "Samlet Plan- vassdragene " i Rogaland, men nedbørfeltet grenser opp mot store natur områder som er velegnet til tradisjonelle former for friluftsliv. De tilgrensende områder er i Fylkesplan for Rogaland (1983-87) vist som "Turområder av regionj fylkesinteresse hvor de allmenne friluftsinteresser bør gis prioritet" . Selv om nedbørfeltet er lite, er naturen variert . Grøneknuten .er høyeste punkt 710 m. o . h . Omkring Stølsvatnet er terrenget formet til en botn. Dette står i sterk kontrast til den omlag kvadratkilometer store Viermyr på platået oven10r . Viermyr er dessuten botanisk verneverdig (foreslått naturreservat) og gir landskapet særpreg samtidig som opplevelsesmulighetene både i este tisk og naturvite~skapelig sammenheng økes. Det er særlig som dagsturområde at nedbørfeltet og om kringliggende naturområder har verdi, både for fotturer om sommeren og skiturer om vinteren. Tilgjengeligheten er dårlig, om en betrakter nedbørfeltet isolert, men som del av tur- og skiutfartsområdet Mad landsheia er tilgjengeligheten fullt ut tilfredsstillende. Veien til Madland holdes åpen hele året og det er oppar beidet parkeringsplass for 300-500 biler . Farbarheten i terrenget er bra både sommer og vinter . Nedbørfeltet krysses aven god sti som går mellom Dirdal og Madland, men det er lett å ta seg fram i terrenget også utenom stien . 7 2.2.2. Dagens bruk Nedbørfeltet er en del av Madlandsheia som er et svært mye brukt tur - og skiutfartsområde. Brukerne kommer fra hel e J ær-regionen hvor det bor nesten 200.000 mennesker. Bruken av selve nedbørfeltet er vanskelig å beregne. Det ligger perifert i forhold til hovedinnfallsporten ved Madland, men nær tettstedet Dirdal. Opplysninger fra bl.a. Stavanger Turis tforening tyder på at nedbørfeltet var adskilling mer brukt tidligere, særlig før det økte privatbilholdet gjorde det vanlig å starte og avslutte turen på samm e sted. Stien fra Madland til Dirdal er derfor gradvis blitt mindre brukt, og det er grunn til å tro at bruken av området idag er meget moderat - ikke minst fordi adkomststien fra Dirdalssiden er bratt. Lokalbefolkningen nytter området bl.a. til bærturer. 2.2.3. Vurdering Selv med nedbørfeltets begrensede geografiske utstrekning er de estetiske og funksjonelle kvaliteter for frilufts livet gode. Den reduserte bruken skyldes m.a .o. ikke naturområdets iboende kvaliteteter, men at brukernes tran sportvaner har endret seg. Som følge av nedbørfeltets begrensede utstrekning vil det isolert sett ikke ha mer enn middels verdi for frilufts livet. 2.3. 2.3 . 1 . Generelt Det er observert rådyr i liene og arten antas å opptre i normale bestander. Ellers er rev vanlig og det fins mår og mink . Av andre pattedyr opptrer hare, men bestanden er tynn. Rype og orrfugl sees vanlig i område, men det fore ligger ingen oversikt over forekoms ter av rovfugl, ugler e ller vannfugl. Det antas imidlertid at Viermyr har en viss betydning som biotop for vannfugl. Området er i det he le tatt lite undersøkt. 2.3. 1 . Representativitet Representativiteten vurderes til middel s. 2.3.3. Referanseverdi Området er av liten størrelse og viltbestanden er liten, både kvantitativt og kvalitativt. Referanseverdien vurde res til liten. 8 2.3.4. Produksjonsverdi Produksjonsverdien er liten og kan neppe Økes ved kulti vering. 2.3.5. Bruksverdi Det drives noe rådyrjakt i liene, men området er lite brukt til jakt. Grunneierne jakter lite selv, og etter spØrselen er lav. Bruksverdien vurderes til liten. 2.4 2.4. 1 . Generelt Vassdraget er lite og StØlsvatn er eneste store vatn. Vannkvaliteten er fullt brukbar for fisk med pH på 5,5 og relativt hØyt elektrolyttinnhold. Berggrunnen i nedbØr• feltet består av tungtlØselig og kalkfattig grunnfjell og bufferkapasiteten er lav. PrØvefiske i StØlsvatn ga negativt resultat og vatnet er sannsynligvis fisketomt. Det var fisk i vatnet tidligere. Gytemulighetene er sparsomme og manglende rekruttering er sannsynligvis årsaken til at fisken har gått ut. Store deler av vatnet har produktive grunnområder og vatnet kan produsere fisk dersom det blir foretatt utsettinger. Det ligger to hytter ved vatnet som er forholdsvis lett tilgjengelig på god sti. Området blir brukt en del til friluftsliv og StØlsvatn egner seg godt som sportsfis kevatn. Elva fra StØlsvatn til sjøen har ingen betydning for fisk/fiske. 2.4.2. Representativitet Vassdraget er lite og har idag ikke fisk. Vannkvaliteten er fullt brukbar for fisk, men p.g.a. dårlige gytemulig heter i StØlsvatn må en fiskebestand holdes oppe ved utsettinger. Representativiteten vurderes til liten. 2.4.3. Referanseverdi Vassdraget har ingen fiskebestand idag. Referanseverdien vurderes til liten. 9 2.4.4. Produksjonsverdi Vannkvaliteten i StØlsvatn er fullt brukbar for iisk, men p.g.a. dårlige gytemuligheter må en fiskebestand holdes oppe ved utsettinger. Vatnet er etter forholdene produk tivt med store grunne områder. StØlsvatn er eneste større vatn i vassdraget og vurdert under ett må produksjons verdien bli liten. 2.4.5. Bruksverdi StØlsvatn kan utvilsomt produsere fisk av god kvalitet forutsatt utsetting av fisk. Området vassdraget ligger i blir brukt endel til friluftsliv, men bruksverdien vur deres likevel til liten. 2.5. Vannforsyning 2.5.1. Bruksverdi Ved riksveg 45 har Singel og Grussenteret et vannuttak for dusjing av transportbånd og til sanitært vannforbruk. Det har også vært planer blant beboere i Dirdal om å benytte samme vannkilde istedenfor brØnnvann, aven kvalitet som ikke er tilfredsstillende. 2.5.2. Alternative kilder Som alternative kilder fins mindre delvassdrag i Oltedals vassdraget og Dirdalsvassdraget. GrunnvannsbrØnner i fjel let kan sannsynligvis også benyttes. Dersom vannkvaliteten er god, kan vann tappes ut fra kraftverksledningen. 2.6 Ve.rn mot forurell:?ing 2 . 6 . 1 . Bruksverdi Vassdraget er ikke resipient for noen virksomhet. 10 2.7. Kulturminnevern 2.7.1. Området generelt Ved Dirdalsåna er det kjent mange kulturminner fra forhi storisk jordbruksbosetning, som gårdsanlegg fra jernalde ren og gravhauger/røyser. Et gravfelt ligger ved utlØpet av Dirdalsåna. Det foreligger opplysninger om tufter ved StØlsvatn, som tyder på at det her ligger et forhistorisk gårdsanlegg. En slik Ødegård i et marginalområde urørt av moderne tekniske inngrep, har stor kulturhistorisk verdi. Her kan en belyse interessante spørsmål omkring forholdet stØlsbruk og fast bosetting, over et langt tidsrom. Her er også tufter etter stØlsanlegg og en innhegning fra nyere tid. Tufter etter stØlen Yleskog som ble drevet fra en gård i Dirdal, ligger ved nordvestsiden av vatnet. Den gamle stØlsveien fra Dirdal går i bratt terreng opp til StØlsvatn og videre vestover til stØlen. Fra Yleskog fortsetter veien videre sørover. 2.7.2. Vurdering Kulturminnene er typiske for regionen. Ødegårdsanlegg i seterregion har spesiell interesse. Området har meget stor kunnskapsverdi av regional betydning, stor opplevelses verdi og pegagogisk verdi. 2.3 Jordbruk og skogbruk 2.8.1. Næringsmessig oversikt Tabell 9. Landbrukets omfang i Dirdal grunnkrets i forhold til hele Gjesdal kommune. Det finns ikke jordbruksareal (fulldyrka + kulturbeite) i selve nedbØrfeltet. Gjesdal Dirdal kommune Antall bruk med minst 5 dekar jordbruksar. 20 257 Jordbruksaral i drift 1136 26168 Produktiv barskog (dekar) 30 7 30~) Produktiv lauvskog (dekar) 1730 15510 Hogstkvantum 1978(m3) 42 716 Jlusdyrhold Storfe, totaJt 145 5417 Kyr 33 2268 Sauer og lam 609 32830 Svin 273 3525 HØns 800 16395 Il 2.8.2. ,Jordbruk 2.8.2.1. Næringsmessig betydning Som tabell 9 viser er hovedproduksjonen i jordbruket knyttet til husdyrhold med sau og storfe. Gras til slått dominerer planteproduksjonen. Beiting av kultiverte beite areal og i utmark og hei er en viktig ressurs som blir ut nyt.t.et. i området. Det er ikke jordbruksareal i nedbØrfei'· tet, men her var stØlsbruk i eldre tid. 2.8.2.1. Utviklingsmuligheter I Dirdalen er det et godt jordbruksmiljØ. Utbygging etter foreliggende plan vil få lite å si for utviklingsmulighet ene i jordbruket. 2.8.3. Skogbruk 2.8.3.1. Næringsmessig betydning Av tabell 9 går det fram at skogbruket har lite å si l området idag. 2.8.3.2. Utviklingsmuligheter En del av lauvskogarealet egner seg til skogreising, men skogbruk vil fremdeles ha lite å si som næringsvei i om rådet. 2.9. Reindrift Det fins ingen reindriftsinteresser l området. 2.10. Flom- og erosi<;m~'3sikring En er ikke kjent med flom- og erosjonsproblemer i StØlsvatnbekken. 2.11 Transport Det fins ikke transportinteresser l StØlsvatnbekken. I2 UTB YGGINGSPLANER I 147 STØlSVATNBEKKEN [ ROGALAND 3.1 Generell heskrivelse Bilag nr. 3.1 kart Stølsvatnbekken renner ut i Frafjorden ved Dirdal. Nedbørsfeltet begrenses av Husafjellet og Lunnane mot vest - mot sør av Synneidstølsvatn- mot øst av Grøneknuten og mot nord av Stølsvatnets utløp. Midlere vassføring er beregnet ut fra tilnærmet samme spesifikke avløpstall som er benyttet i smakraftverkregistrerinqen. Kraftverket tenkes plassert ved sjøen ca. 500 m vest for Dirdal kai med rørgate opp til inntak i Stølsvatn pa kote ca. 420. 3.1.1 Dirdal kraftverk Hoveddata: Installasjon 1,6 MW Produksjon 6,5' Gwh/ar Utbyggingskostnad 19,0 mill kr Dirdal kraftverk nytter fallet mellom Stølsvatn og sjøen. (Frafjorden) Kraftverket utføres med rørgate og kraftstasjon "i dagen". Røraaten blir ca. 900 m lang. Stølsvatn foreslas regulert 4 m, 1 m heving 00 3 m senkinq. Midlere brutto fallhøyde blir ca. 420 m. 3.2 Hydrologi - Regulerinqsanleag 3.2.1 Vannmerker Vannmerket 1074 BrekkestøI er benyttet. 13 3.2.2 Magasin Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill m3) Km2 Dem. Senkn. Sum Stølsvatn 0,2 420 421 417 0,2 0,6 0,8 Magasinprosenten blir ca. lOOxO,8 = 9,1 % 8,8 ----- 3.2.2.1 Stølsvatn Omr~det rundt Stølsvatn er frodig og blir blant annet brukt som sauebeite. Vatnet foresl~s regulert 4 m, (l m heving og 3 m senking). Damstedet har fjell i dagen over alt, kfr. fotos. Total damlengde ca. 60 m, max. høyde ca. 1,5 m. Det m~ sprenges en ca. 30 m lang senkingskanal i elveutløpet. Strandlinjen rundt vannet har for det meste fjell rett under vegitasjonen. 14 3.2.3 Nedbørsfelt - Avløp Feltets Inntakskate Areal Spesifikt Midlere avløp navn km2 avløp I/s/km2 m3/s mill m3/ar Stølsvatn. 420 3,3 85,0 0,28 8,8 Restfei t: 0,4 85,0 0,04 1,1 3.2.4 Vassføring etter utbygging Kfr. lengdeprofil av Stølsvatnbekken bakerst i heftet. Midlere vassføring ved utløp i sjøen vil bli redusert med ca. 85 %. Det meste av sommeren vil elva f~ bidrag fra Stølsvatnets overløp. Vassføringen blir derfor ikke s;'!! sterkt redusert. 3.3 Vassveier 3.3.2 Driftsvassveier Fra inntaksdammen ved Stølsvatn, ca. kote 420 tenkes rørqate "i daqen", ned mot sjøen. Det benyttes sU31rør ø 400 mm. Lengde ca. 900 m. Falltap ca. 12,0 m ): ],3 m/lOOm i gjennomsnitt. >.3.3 Fallhøyder Dirdal kraftverk Overvann maximin. kote 421/417 Undervann maximin. kote O BruttofaH, middel (m) 420 Nettofall, middel (m) 408 3.4 Dirdal kraftstasjon 3.4.1 Teknisk beskrivelse Dirdal kraftstasjon blir liggende i "i dagen" ca. 500 m vest for Dirdal kai. Inntak i Stølsvatn og utløp iFrafjorden. Det tenkes installert en pel tan turbin med ytelse 1,6 MW som tilsvarer en qmax p~ ca. 0,45 m3!s. 6,5 mill kWh . Brukstid ca. .1600 kW = ca. 4000 timer IS 3.4.2 Manøvrering Avløp fra nedbørsfeltet er relativt jevnt fordelt over ~ret): man f~r forholdsvis konstant produksjon selv med bare ca. 9% magasin. Midlere flom tap beregnes til ca. 24%. Ca. 76% (6,7 mill m3) av midlere avløp nyttes til produksjon. Det meste av sommeren vil magasinet være fullt. 3.4.3 Beregningsmetoder for produksjon Produksjonen er beregnet p~ grunnlag av varighetskurver fra vannmerket 1074 Brekkestøl. 3.4.4 Data for kraftverket 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) 3,3 Midlere tilløp inklusiv flom tap ved inntakene (mill m3/Gwh) 8,8/8,5 Magasin (mill m3/%) 0,8/9,1 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde (m) 420 Midlere enerqiekvivalent (kWh/m3) 0,971 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 1,6 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 0,45 Brukstid (timer) ca.4000 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (Gwh/~r) 3,8 Midlere sommerproduksjon (Gwh/~r) 2,7 Midlere produksjon (Gwh/~r) 6,5 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetiden. (Kostnadsniva 01.01.82) (milI.kr) 19,0 Utbyggingskostnad kr/kWh 2,92 Kostnadsklasse IV Byggetid (ca. ~r) H 16 3.5 Anleggsveier - Tipper - Masseuttak - Anleggskraft - Samband 3.5.1 Anleggsveier Det vil bli for kostbart a bygge vei opp til Stølsvatn. Til kraftstasjonen kan en benytte eksisterende veg fra Riksveg 45 og ned til Singel & Grus AlS sitt pukkverk pa Dirdal. Denne vegstrekningen, ca. 150 m, ma imidlertid forsterkes. Rørgaten ned til kraftverket kommer til a krysse under Riksveg 45. Det ma derfor bygges en bro evt. kulvert i krysningspunktet. 3.5.2 Øvrige transportanlegg. Veiløs transport, taubane eller helikopter for a utføre reguleringsarbeidene ved Stø Isvatn. Montering av rørgaten utføres ved hjelp av trallebane. 3.5.4 Anleggskraft - Samband. Tilkoplingslengden til eksisterende 22 kv kraftlinje (16 mm2) er ca. 150 m. Tilkoplingslengden er den samme for telefon. 3.6 Kompenserende tiltak Det er regnet med generell opprydding, planering oq tilsa ing etter anlegqsarbeidenes slutt. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytninq. Det forutsettes at kraftproduksjonen skal inng~ i samkjøringen, oq at produksjonen tas inn pa eksisterende 22 Kv linje. 17 3.8 Kostnader pr. 01.01.82 (7 % rente i byggetiden) 3.8.1. O.l Dirdal kraftverk 1.0 Reguleringsanlegg 1,5 mill kr 2.0 Overføringsanlegg 0.0 mill kr 3.0 Driftsvassveier 4,0 mill kr 4.0 Kraftstasjon - bygningsmessig 1,5 mill kr 5.0 Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 5,5 mill kr 6.0 Transportanlegg - anJegqskraft 0,3 mill kr 7.0 Boliger - verksteder 0,5 mill kr 8.0 Landskapspleie 0,3 mill kr 9.0 Uforutsett 0,9 mill kr 10 .0 Investeringsavgi ft 1,3 mill kr 11.0 Planlegging - Administrasjon 1,9 mill kr 12.0 Erstatninger (ervervelse etc.) 0,3 mill kr 13.0 Finansiering, 2 ars bygqetid gir 5,5 % renter av totalkostnader 1.0 mill kr Total sum 19,0 mill kr Kostnadsklasse nr 19 O --t5=, 2,92 kr/kWh Beregnet etter midlere arlig produksjon. / / / / / ø MORKAFJ. ( t'\ e!3 ~HUSAFJ. MIGANSFJELLET v "_ 57... ." VÅ~lANOSKNUTEN o= 1 2km SAMLET PLAN FOR VASSORAG GLOPPEVN. 147ST0LSVATNBEKKEN 3,3 km' ROGALAND MALE STOKK KARTVEOl. NA. 1 ' 50000 DATO 06.07.84 PROSJ. NR. TEGN .~ • 2272 KARTBLAD UTBYGGINGSPLANER 1212 BILAG 12 LENGDEPROFIL ST0LSVATNBEKKEN MO H. 700 600 500 STØlSVATN K 420 400 300 H \.Q 200 100 FRAFJORDEN 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 km FRA FRA FJORDEN REG I RESTFELT O-O,04m'ls VATN, UBERØRT AV KRAFTUTBYGGING ,,-- '1 20 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger for naturmiljØet 4. O. 1 . Arealkonsekvenser Oppdemming av StØlsvatnet med 1m vil bare fØre til at små arealer blir neddemmet. 4.0.2. Endringer for is og vanntemperatur Den planlagte utbyggingen vil ikke påvirke vanntempera turen. En nedtapping av StØlsvatn med 3 m om vinteren ventes ikke å skape problemer for skilØpere. Andre endringer i isforholdene ventes heller ikke. 4.0.3. Lokale klimaendringer Utbyggingen vil ikke fØre til lokale klimaendringer av betydning i noen del av nedbØrfeltet. 4. 1 . Yirkninger for naturverg 4 . 1 . 1 . Verdiendring av vassdaget Da vassdraget er lite berØrt fra fØr vil en utbygging redusere områdets verdi som vitenskapelig referanseområde i botanisk sammenheng. 4.1 .2. Konfliktområder FØlgende botaniske lokaliteter vil bli påvirket/Ødelagt: StØlsvatnbekken/Yleskog. TØrrlegging av bekken vil fjerne en vesentlig Økologisk faktor og vil sannsynligvis Øde• legge lokaliteten. Anlegg av rØr gate og kraftstasjon i dagen medvirker også til å redusere verdien av området, men de direkte skadevirkningene av dette er ikke kjent. Viermyr - StØlsvatn. En regulering vil redusere verdien av området, og den nederste delen av bakkernyrene og strand sonen vil bli Ødelagt. 4. 1 .3. Positive effekter av utbyggingen Det kan ikke påvises positive effekter for naturvern int:eressene. 4.1.4. Kompensasjonstiltak Kompensasjonstiltak er neppe aktuelle. 21 4.2. Virkninger for friluftsliv 4.2. 1 . Verdiendring av vassdraget Den planlagte reguleringen kan medfØre estetiske og funk sjonelle problemer for friluftslivsinteressene. Bruken av nedbØrfeltet til friluftsliv er imidlertid moderat, slik at konflikten oppfattes som liten. 4.2.2. Konfliktområder Regulering av StØlsvatnet vil gi strandområdene et ero sjonsbelte som reduserer opplevelsesverdien av landskapet. Deler av rørgaten fra StØlsvatnet til sjøen kan dessuten fØre til problemer med atkomsten fra Dirdal, samt negative landskapsestetiske effekter. 4.2.3. positive effekter av utbyggingen Den planlagte utbyggingen får ingen positive effekter for friluftsinteressene. 4.2.4. Kompensasjonstiltak Det er tilsynelatende ikke aktuelt med kompensasjons tiltak. 4.3. Virkninger for vilt 4.3. 1 Konfliktområder og positive effekter StØlsvatnet reguleres med 1 m heving og 3 m senking. Konflikten vil knytte seg til at fugler som idag benytter strandområdene til næringssØk vil få dårligere forhold. Evertebratfaunaen vil endres og reduseres. StØlsvatnbekken får redusert vannfØring. Dette kan ha betydning for fugl, men i hvilken utstrekning er ikke kjent. 4.3.2. Kompensasjonstiltak Terrengforholdene gjør terskelbygging i StØlsvatnbekken uaktuelt. En minstevannfØring vil være eneste alternativ. 4.3.3. Verdiendring for området En eventuell utbygging vil gi området liten negativ verdi endrin(;T . 22 4.4 . Virk~inger for fisk 4.4.1 Konfliktområder og positive effekter StØlsvatn er planlagt regulert 4 m ved 1 m heving og 3 m senking . Magasinet vil være fullt det meste av sommeren . Vatnet er i dag fisketomt, men har potensielt fine forhold for fiskeproduksjon dersom det blir satt ut fisk. Disse potensielle mulighetene blir noe redusert ved regulering da næringsdyrproduksjonen vil bli redusert . 4.4.2. Kompensasjonstiltak Utsetting av fisk . 4 . 4.3 . Verdiendring for området Den potensielle verdien vatnet har for fiske blir noe redusert ved reguleringen . 4 . 5 . Virkninger for vannforsyning 4 . 5 . 1 . Konfliktområder og positive effekter Det vil bli begrensede, men for holdsvis store negative konsekvenser av utbyggingen for dem som bruker vassdraget idag, og b r uk av vassdraget til d r ikkevann sformål kan bli sterkt hemmet . 4.5 . 2 . Kompensasjonstiltak Tap/reduksjon av eksisterende vannforsyning kan lett kompenseres ved å ta vann fra kraftstasjonen . 4 . 5 . 3 . Verdiendring for området Området blir utsatt for en verdiendring l negativ retning . 23 4.6. Virkninger for vern mot forurensinq 4 .6. 1 . Konfliktområder og positive effekter Det vil ikke bli noen store negative konsekvenser p.g.a. reduserte vannfØringer, men variasjonene i vannstand kan fØre til at erodert materiale vaskes ut i vassdraget og sjøen. 4.6.2. Kompensasjonstiltak Det vil ikke bli aktuelt med kompensasjonstiltak. 4.7. 4.7. 1 . Grunnlag for vurderingen Det er ikke foretatt befaring i prosjektområdet for Samlet Plan. Opplysninger er hentet fra arkiv og intervju. 4.7.2. Konfliktområder Reguleringen av StØlsvatn (+1/-3) vil kunne Ødelegge kul turminner, muligens et forllistorisk gårdsanlegg, og får sterk negativ virkning for et verdifullt kulturlandskap. RØrgate og kraftstasjon vil kunne berØre kulturminner. Alle inngrep og redusert vannfØring vil forringe kultur landskapet. 4.7.3. Verdiendring En eventuell utbygging vil fØre til sterkt redusert kunn skapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kultur minner kan bli Ødelagt og kulturlandskap forringes. 4.7.4. Behov for videre undersØkelser Det er behov for systematiske registreringer. 24 4 . 8 . Virkninger for iord- og skogbruk 4 . 8 . 1 . Arealkonsekvenser Neddemming a v arealer ved StØlsvatn vil fØre til reduserte beitemuligheter . RØrgaten vil hindre skogproduksjon i et område . 4.8 . 2 . Konfliktområder og positive effekter Erosjon i reguleringssonen ved StØlsvatnet kan gi dyr på beite vanskeligere tilgjengelighet til drikkevatn . Tørrlegging av StØlsvatnbekken vil gi tapt sjølgjerdeef fekt. Andre arealinngrep som rørgate og steintipp vil kunne fØre til konflikt . 4.8 . 3 . Kompensasjonstiltak Der sjØlgjerde forsvinner må det reises nye gjerder . Stier for mennesker og dy r må omlegge s om slike fjerne s. 4 . 8 . 4 . Verdiendring for området Den planlagte reguleringen vil fØre til relativt små negative konsekvenser for jordbruket. Ingen positive effekter kan registreres. 4 . 9 Virkninger for reindrift Ingen . 4.10 . Virkninger for flom- og erosjonssikring Med en magasinprosent på ca 9% må en forvente at den flom dempende virkningen blir relativt liten . Det er derfor ikke ventet at en utbygging vil endre flom- og erosjons forholdene i StØlvatnbekken nevneverdig. Senking av StØlsvatn vil kunne fØre til Økt erosjonsfare i tillØpselva. 4. 11. Virkninger for transport Ingen. 4.12 Regionaløkonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regional økonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon som er mindre enn 15-20 GWh. 25 5. OPPSUMMERING 5 . 1 . Utbyggingsplane~ Planene går ut på å utnytte fallet på ca 420 m i StØls• vatnbekken i en kraftstasjon ved HØgsfjorden. Det samlede nedbØrfelt som utnyttes blir 3,3 km2. StØlsvatnet reguleres med 1m heving og 3m senking. Det bygges en 900m lang rørgate til en ny Dirdal kraftstasjon. Installasjonen vil bli 1,6 MW og midlere årsproduksjon ca. 6,5 GWh. Utbyggingskostnaden blir 2,92 kr/kWh, m.a.o. kostnadsklasse III (pr. 1.1.82). Stasjonen vil gi 58% midlere vinterkraftproduksjon. Det forutsettes veilØs transport til reguleringsarbeidene ved StØlsvatn. Montering av rørgaten utfØres ved hjelp av trallebaner. Adkomst til kraftstasjonen er mulig på eksisterende veg, som må forsterkes. Det forutsettes ikke nye kraftlinjer. 5.2 Konsekvenser ved eventuell utbygging Redusert vannfØring StØlsvatnbekken tØrrlegges Neddemmet areal Ca. 10 dekar utmark/fjellbeite vil bli neddemmet ved StØlsvatn. Is og vanntemperatur Prosjektet gir meget små endringer l vanntemperatur og isforhold. Naturvern Den planlegte utbyggingen er lite omfattende og berØrer små naturområder. Pga. vassdragets store verdi i botanisk sammenheng er imidlertid de planlagte inngrepene konflikt fylte. Friluftsliv Den planlagte utbyggingen vil bl.a. redusere opplevelsesverdien i naturomrAdene. Dette gir små ulemper for friluftslivet fordi bruken av nedbØrfeltet er moderat. 26 Vilt Regulering av StØlsvatnet innebærer en forringing av strandsonen rundt StØlsvatnet. Skadevirkningene på vilt vil likevel bli etter måten små. Fisk Vassdraget er lite og har bare ett større vatn. Det er idag ikke fisk her, men i StØlsvatn ligger forholdene godt til rette for fiskeproduksjon dersom det foretas jevnlige utsettinger. Vannforsyning Det vil oppstå konflikter i forhold til eksisterende vannuttak i bekken. Dette kan kompenseres. Kulturminnevern I Dirdal er det gårdsanlegg og gravhauger fra forhistorisk jordbruksbosetting. Spesielt interessant er opplysningen om et mulig forhistorisk Ødegårdsanlegg ved StØlsvatn,som bl.a. kan belyse forholdet mellom stØlsbruk og fast bosetting fra forhistorisk tid til nyere tid. Her fins også tufter etter stØlsanlegg fra nyere tid. Ødegårds• anlegget og andre tufter kan bli berØrt ved en utbygging. Landbruk En eventuell utbygging vil fØre til bortfall av sjØI• gjerde, minsket tilgjengelighet til drikkevatn for dyr og tap av noe beiteareal. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under 15-20 GWh, vil normalt få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske forhold for dette utbyggingsprosjektet. FØlgende interesser synes ikke å bli berØrt Vern mot forurensing Klima Reindrift Flom- og erosjon Transport 27 OMRÅDEKLASSIFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. }amlczt plan DATAGRUNNLAG Prosjekt: 1470 I Dirdal Alternativ: Vassdrag: StØlsva tnbekken Fylke(r): Rogaland Kommune( r): Gj esda 1 Maks. ytelse (MW): 1,6 MW Spesifikk kostnad Ikr'/kWh): 2,92 Midlere årsproduksjon (GWh/ år): 6,5 Kostnadsklasse: I Il Brukerinteressel tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn· utbygging av evt. utbygging lag Naturvern +++ Friluftsliv ++ Små tive c Vilt Fisk Vannforsy ning tive B Vern mot forurensning B Kulturminnevern Jord- og skogbruk B Reindrift ______-4~----_+~~~a~k~t.uelt Flom- og erosjonssikring Transport Is og vanntemperatur B Klima B Regionaløkonomi Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assifiseringsnøkkel: verdiibruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .--- Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. • •• Høy verdi naturvern og. friluftsliv. Middels verdi Liten/ ingen verdi 2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: INGEN POSITIVE EL LE R MEGET NEGATIV E MEGET STORE ST ORE MIOOELS SMA KONSEK VE NSER SMA MIOOElS ST ORE STORE • NEGATIVE KONSEKVENSER POSlnVE KONSEKyENSEA • 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A : Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 28 6 . BIDRAGSLISTE Geofag Cand. real. Ivar Holst Sollie,Universitetet i Bergen. Botanikk Konsulent Audun Steinnes,Fylkesmannen i Rogaland. Na!;urvt;):n Naturverninspektør Bjørn S. Berg,Fylkesmannen i Rogaland . Friluftsliv Konsulent Eli Viten og naturverninspektør Bjørn S. Berg,Fylkesmannen i Rogaland. Klima Statsmeteorolog Eirik J. Førland,Det norske meteorologiske institutt . Vilt Viltkonsulent Odd Kjos-Hanssen og konsulent Kåre Hebnes, Fylkesmannen i Rogaland. Fisk Sivilarbeider Torgeir Eidnes,Fylkesmannen i Rogaland. Vannforsyning oq vern mot forurensing Avdelingsingeniør Kristian Solberg,Fylkesmannen 1 Rogaland . Kulturminnevern Kjersti Granum,Ressursavdelingen,Miljøverndepartementet. Landbru~ Herredsagronom Einar Dybesland,Gjesdal kommune og fylkes skogmester Lars Slåttå,Fylkeslandbrukskontoret. Flom og erosjonssikring Sjefingeniør Haakon Haga,NVE og ingeniør Jakob Gjerde, NVE-Forbygningsavdelingen. Is og vanntemperatur Statshydrolog Arve M. Tvede,NVE- Iskontoret. Transport Overarkitekt Ivar M. Sæveraas,NVE . RegionalØkonomi SP-sekretariatet i Rogaland. Kap. 3 Vannkraftprosjektet Sivilingeniør Christian Norman A/S,Bergen . • ".1,.. o "- -l' 1 ... , i I l -' d ... .' ~ BJERKREIM\ "'';''~k r, , TEGNFORKLAAING BOSETIING ._•• 0 ••••• ' ...... _ .fl...... ,.. "ru...... " "'IQ. 'N .. ~ ,. IL .""'''''NO.'' AHTA"-_ IH HO'GG.,'".' TEGNFORKUUlING UT8YGG IN'GS .... OSJ~KT OOSETTO NG SS'~Kl ( R ,"",,,,_0< '.""IOMl~ o (TYNN ..... ) -+1---- O lD - ..... ,...... o (l..... ' ''' TEGNFORKlARING tlAf UIM:IlN IHU.ADt!1I DU VIlEOHLIO KOfIHIKT ~.N @ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 0"1'.1. "'A"UIIU MlD IIIlID' ... @!IIIIII NP FOfIEKOMST: Dirdal, Rogaland ~ ...... """",- "_ ...... NR .. ,...... , Z 147 Dirdal (J]]jlllil ~' -- TEMA: :'00_ NM .. G -~~ -, - t . ,,- @ _.-..-st LV ...... _0&00 F ,--._- NATURVERN ...... _'UTFOII_ __ I M_ .. ' @ PF IUMT'"" ","' B .... ,..,-.,.,. ... ,,- ...... , .. ~ , "" ---'-"" ",""", -- OF ...... L ,... KART8IL\G NR. 2 --, -~ ,..".,-...... 0 , ...... --..., _•• ,-.., ....,,_""-, _,11<,_""'._"'" -- '.- " - H~_ ... ' - o.. ILlO[~ on VUUf'lIG ~ONH"'T KAH .. ' P • SAMLET PLAN FOR VASSDRAG 0"""1. ....IIItUIIIUO MilT Eka ' Mn .....' e ...... '''''mL .... _.. Dirdal, Rogaland '" ~-, ",,",,",- ,,/' ~ 147 Dirdal .~ .... ' __'Ol * TEMA: O- ...... ' .,,, ..... M.," ..... ~ ' , ,~- --- _ul'_n"""":~=.. "'::. , ." ...... Ifl t ,,- - "" FRILUFTSLIV æ ...... @ .. _ .. " IVoItTVTroft_1 Mi""" "",... A ~" 1oo,,.,..AtS...... ,eo_,,_.. .. e ""'~' ...... , ... ot_ II!!!!!!!I ,_""n" g ~IIII~=~'- IWlIIILAG NR 3 -, -~- _-'_"'''._'.'21 -~ OMOOU DEft Y(S(NTLIC KONH .n K ~ N O"$TA MARUNES MED NØD ' '" ~ Jll!#III ST ...... 00, ...... ,.,,'. TEGNFORKLARING VANNfORSYNING I GRUNNVANN "OGI! .. " ... ".,..,,,,, ... ,,., " ...... " ... • 0"""'.""". TlH"'. """,.u, GM",,""".... "A •• ...... ,u rrD )( _ ..,..l f .....,,"" Il ~:::"~... 'U ... - ....lU' ... , ....mu.oooo. • ...... 0'"".... _ ...... -... ..- . . ~ !",.!'.':;.':'::::'~~ 8 =.~l~.... ':"..:.":':.... """'''Uf...... O,...... • li! ....H...... , .. TU ...."' .. _ • SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ...... ' ...... H ...... !il .". .. IOMM.. ' ...... oOl_",OlOV. 'V 000._" Dirdal, Rogaland l'J ••, ...,u n ...... " ... o ,';':",~~::"i<'.".. :lMH .. < ..'''' "".,", ..UD'...... ,.. " ...... 147 Dirdal €I :~~'::~~.~~~ :-.... ,--, ••"'''"' ..... '''0" .0. .... " TEMA: )( ::~~= .... , ".... M ~:::~. !."::.',~~ ... 0 ...... " ...... , .. -9- :~ ::':':~:;:.:,..~...... MU' ••" ...... KULTURMINNEVERN IUJlTUTfOR ..'NO I AfPllO : .._ ...... , .. 011 * ...T...... 'r_. TA""'. , , ...... t.6, .. • H' .... "..,,",,, KARTBIlAG NR. 8 ~-~ ....o>.ott SK._" 111."" ti,.,