SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 147 SrøLSVATNBEKKEN 01 DIRDAL ROGALAND FYLKE GJESDAL KOMMUNE Stavanger/februar 1986 Per FrØyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere/Rogaland ISBN -- 82 7243 - 578 o Denne vassdraqsrapporten er utarbeldet som en del av Samlet ~lan-arbeidet i Roqaland. Rapporten redeqiør for muliqe vannkraftPlaner i StØlsvatnbekken.Dirdal beskriver brukerinteresser i området oq vurderer konse­ kvensene ved en eventuell utbyqqinq av prosiektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummerinq med et skiema der det er foretatt en klasslfiserinq av prosiektområdets verdi/bruk før eventuell utbyqqinq. Videre er det i tabellen foretatt en vurderinq av konsekvensene ved en eventuell utbyqqinq. Når det qielder konsekvensvurderinqene.vil vi understreke at disse er forelØpiqe Oq har skiedd ut fra en vurderinq av prosiektet isolert. Særliq når det qielder interessene naturvern.friluftsliv.vilt oq kulturminner er det nØdvendiq å se prosiektet i sammenhenq med andre Samlet Plan prosiekter.eventuelt oqså vernede vassdraq i området. De forelØpiqe konsekvensvurderinqene kan bli endret når en foretar reoionale vurderinoer hvor alle prosiekter/ vassdraq i et område sammenliqnes. Vassdraqsrapporten er sammenstilt Oq redioert av Samlet Plan medarbeiderne i Roqaland.Per Frøyland Pallesen 00 Kiell-Ove Hauoe. En rekke faqmedarbeidere har bidratt på ulike faqområder.ifr. bidraqslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på hørino til berØrte kommuner, lokale interesseqrupper m.v. oq vil sammen med hørinqsuttalelsene danne qrunnlaqet for vurderinq av Stølsvatnbekken i samlet Plan. Stavanger/februar 1986 Per FrØYland Pallesen Kiell-0ve Hauqe INNHOLD 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN side 1 . 1 . Naturgrunnlag 1 1 .1 . 'I. BeligCJenhet 1 1.1.2. Geologi 1 1.1.3. Meteorologiske/hydrologiske og limnologiske forhold 2 1.1.4. Vegetasjon 2 1.1.5. Arealfordeling 2 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 3 1.2.1. Befolkning,bosetting og kommunikasjon :3 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 3 1.2.3. Kommunale ressurser 4 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER J VASSDRAGET 2.0. Is og vanntemperatur 5 2. 1 . Naturvern 2.2. Friluftsliv 6 2.3. Vilt 7 2.4. Fi:3k 8 2.5. Vannforsyning 9 2.6. Vern mot forurensing 9 2.7. Kulturminnevern 10 2.8. Jord- og skogbruk 10 2.9. Reindrift 1 1 2.10. Flom- og erosjonssikring 1 1 2. 11 . Transport 11 3 VANNKRAFTPROSJEI<rET 3 . 1 . Utbyggingsplaner 12 3.2. Hydrologi.Reguleringsanlegg 12 3.3. Vassveier 14 J.4. Kraftstasjon 14 3.5. Anleggsveier.Tipper.Massetak.Anleggskraft.Samband 16 3.6. Kompenserende tiltak 16 3.7. Innpassing i produksjonssystemet.Linjetilknytting 16 J.B. Kostnader pr. 01.01.82. 17 4 VIRKNINGER AV UrBYGGINGEN 4.0. Virkninger på naturmiljØet 20 4. 1 . Virkninger for naturvern 20 4.2. Virkninger for friluftsliv 20 4.3. Virkninger for vilt 21 4.4. Virkninger for fisk 22 4 . ~; . Virkninger for vannforsyning 22 4.6. Virkninger for vern mot forurensing 23 4.7. Virkninger for kulturminnevern 23 4.8. Virkninger for jord- og skogbruk 24 4.9. Virkninger fur reindrift 24 4.10. Virkninger for flom- OCJ erosjonssikring 24 4. 11 . Virkninger for transport 24 5 OPPSUMMERING 5. 1 . utbyggingsplaner 25 5.2. Konsekvenser ved eventuell utbygging 25 5.3. Tabell for områdeklassifisering,konsekvensvurdering 27 og datapålitelighet 6 BIDRAGSLISTE 28 I 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 . 1 . Naturgrunnlag 1. 1 . 1 . Beliggenhet Det aktuelle området ligger i fjellområdet mellom Dirdal og Oltedal i Gjesdal kommune. NedbØrfeltet utgjør ca.3.3 km2 og drenerer til HØgsfjorden. 1 . 1 . 2 . Geologi 1.1.2.1. Berggrunnsgeologi Områdets berggrunn består av prekambrisk grunnfjell repre­ sentert ved granittiske gneiser. Det er noe innslag av båndgneiser og granittmigmatitt i den sØrØstlige delen. 1.1.2.2. Geomorfologi Grunnfjellets overflate tilhØrer rester av det subkam­ briske peneplan; et gammelt lavt sletteland som utgjorde det meste av Fennoskandia. Senere erosjon i dette har gitt brattkanter og bassenger, hvilket trer tydelig fram i undersØkelsesumrådet. StØlsvatnet ligger i en typisk botn som kan være glasialt utformet. Under klimaforverringen i Yngre Dryas (11~10 000 år fØr nåtid) oppstod det 10kaJgla­ siasjon utenfor hovedisen flere steder langs kysten av Norge. Dette kan også ha skjedd med bassenget der StØls~ vatnet ligger. Imidlertid fins det ingen endemorener her etter noen botnbre sum kan bekrefte dette. 1.1.2.3. Kvartærgeologi Den største kvartærgeologiske avsetningen innen undersØ• kelsesområdet er en breelvavsatt vifte. Denne ligger fra munningen av Sva rtedalen :,wm er et gjel nedsk jært i f j elJ­ grunnen, og ned mot StØlsvatn. Viften har antakeJ.ig blitt avsatt under kraftig drenering mot Øst gjennom Svartedalen under isavsmeltingen. Det resterende området langs StØls• vatnets vestside dekkes av morene, mens Østsiden for det meste består av ur. Mesteparten av områdets sydlige de] dekkes av et stort myr­ område - Viermyr på ca. 750 dekar. UndersØkelsesområdet forøvrig består av bart fjell med enkelte spredte morene­ aV:3et~ninger . 2 1. 1 .3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold Klimaet i nedbørfeltet er maritimt, men med relativt store klimaforskjeller mellom lavlandet ved fjorden, og de høy­ estliggende deler av nedbørfeltet . Normal årsnedbør i fel­ tet er Cd . 2500 mm. - med mest nedbØr (>300 mm/måned) i oktober, november og desember; minst nedbør «125mm/ måned) i mars og mai . Vassdragets nedbørfelt er på 3,3 km2 med en middel ­ vannføring på O,28m3/s. Berggrunnen i nedbørfeltet besår av tungtløselig og kalkfattig grunnfjell med lav bufferkapasitet. Vannkvaliteten er fullt brukbar for fisk med pH på 5,5 og relativt høyt elektrolyttinnhold . 1 . 1 .4. Vegetasjon Nedbørfeltet ligger naturgeografisk på sørgrensa for 'Ryfylkes fjord- og heiområder'. Det strekker seg fra havnivå opp til 710m. Fordi berggrunnen består av grunn­ fjell er vegetasjonstypene fattige. Det nedbørrike kyst­ klimaet fører til mye fuktige vegetasjonstyper og en flora med mange kystarter. Mos erike smAbregnebjørkeskoger dominerer under skoggrensa opp til ca. 450m. Over dette dominerer subalpine fuktheier og fattigmyrer. 1 . 1 . 5 . Arealfordeli ng Tabe ll 1. Arealfordeling l nedbørfeltet Jordbruksareal (dyrka og beite) ° km2 Produktiv barskog ° Produktiv lauvskog 0,5 Vatn 0,2 F i e Il o 9 anne t ar e"a,",,1~ ________~2,-,.--,6~:-'---:c- Totalt 3.3 km2 3 1.2. Samfunn og samfunnsutviklil}Q 1.2.1. Befolkning,bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal kommune. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger like ved riksvei 45 i Dirdal/ca 20 km fra kommunesenteret Algård. Tabell 2. Utvikling i folketall fra 1900-1982 og for­ ventet folketall i 1990 (Kilde:SSB). Ar Folketall 1900 2563 1946 3463 1970 4447 1980 5651 1982 5958 1990 7173 Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en Økende vekst i folketallet i den siste tiårsperioden. Samlet vekst i folketallet for 1980-82 er betydelig hØyere enn fylkesgjennomsnittet. Kommunen har en relativt ung befolkning. 1.2.2. Næringsliv og sysselsetting Av tabell 3 framgår fordelingen av yrkesaktive på ulike næringer i kommunen og fylket. Tnhp.Jl 3. Yrkesaktivf', 16 år og over, etter n/l'riog og )tjønn, !(J7Q (i parentE.>s) og 1980. Over 500 timer. __________________ ~::~~~~~_ !_~'!E! ~:.1~~~ ~['['~~~ ______________ _ Primær Bergv. Bygg/ Varf'h. Transp. Off/priv. KnlTlllllll1 f~ Kvinner Totalt næring industri anlegg tjeneste 14 Hl (12f,')) 7g0 (67]) 2220 (1940) 12(21) 34(43) 16 (12} 11 ( 6) 7 (6) 20 (Il ) 41<;(,(, (J122fi) \17373 (!04'l%) 9(1'i) 24(27) '111:1) ))(n) Fra 1970-1980 har sysselsettingen innen primærnæringene og bergverk/industri gått ned,mens virksomheten innen byggjanlegg,varehandel,transport og offentlig/privat tjenesteyting har Økt i omfang. Sysselsettingen i tradisjonelle virksomheter som ullvare og tekstilindustri har gått nedover,mens sand- og grusdrift og knusing av stein har fått Økt betydning. Det regionale arbeidsmarkedet betyr mye for Gjesdal. Omlag 35% av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen. 4 1.2.3. Kommunale ressurser Tabell 4. Kommuneregnskaper 1981. Giesdal Fylket Folketall 31.12.81 5814 308706 (kr. pr innbygger) Skatter og alm. avg. 4040 5171 Skatteutjamning 120 Overf. undervisning 676 648 Driftsinntekter * 6633 8368 Driftsutgifter ** 6022 7497 Utgifter nybygg/nyanl.** 2266 1858 Lånegjeld 4300 Renter/avdrag i % av skatter og skatteutj. 15 % tilskudd undervisning 55 Kilde:SSB. * Inkl. skatter,overfØringer,ekskl. kommunens forr.drift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. 5 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0. ~ __ og vanntemperatur StØlsvatn kan en regne med blir islagt en periode hver vinter. StØlsvatnbekken går i stryk mellom StØlsvatn og fjorden og har neppe noe sammenhengende isdekke. Frafjorden kan islegge seg et stykke forbi Dirdal. Det foreligger ikke opplysninger om bruk av isen. 2. 1 . Naturvern 2."1.1. Områdets egenart Det aktuelle området bærer preg av å være dominert av grunnfjellsbergarter og lite lØsmassedekke. StØlsvatn med sin botnform, samt Viermyras platåpreg er særpregede ele­ menter i landskapet. Vegetasjonen er hovedsaklig fattig, og ligner tilsvarende områder med samme berggrunn og nedbØr lenger mot NØ. Lav- og mosefloraen er imidlertid uvanlig rik med mange sjeldne kystarter. Området er lite kulturpåvirket. 2. 1 .2. Verneverdige og interessante områder og forekomster I geologisk sammenheng er det ingen delområder eller fore­ komster som peker seg ut som verneverdige. Når det gjelder botanikk, er det imidlertid flere lokaliteter av stor interesse. Området langs StØlsvatnbekken/Yleskog, er en klassisk, godt undersØkt lokalitet for moser og lav. Av meget sjeld­ ne arter finnes levermosene HerbeJt9, adunca og EJaqi.QcI-Ltla spinulosa, de:3suten laven lJ~ha_e_.ro(§±l?uS mel9-J10Ca~J2Us. Mange avartene må antas å være avhengige av spray og fuktighet fra bekken. Lokaliteten har meget stor verdi for vitenskap og naturvern og er av nasjonal interesse. Viermyr som ligger sØr for StØlsvatnet dekker ca. 750 dekar. Den består mest av fattig flatmyr og bakkemyr, men mindre arealer med nedbØrmyr fins også. Kystarter domi­ nerer, men nordlig/alpine innslag er interessante. Myra har meget stor verneverdi, (nasjonal interesse) og er med i utkast til verneplan for myrer i Rogaland.