-ave Bedriftsblad for Statens vegvesen Rogaland

Av innhaldet: - Transportplan for Ryfylke - Gjennomslag i Auglendstunnelen - Veg til Ropeidhalvøya - Politikarkommentar om Kyststamvegen -2

INNHALD • 3 Vedlikehold og trafikksikkerhet 4 Ropeidhalvøya får veg 5 Ny E 18 i Stavanger 6 EDB de nærmeste årene Teknisk spalte ..----+--RYGJAVEGEN-i=n-RTFTSB"·,-,LA..-.D�Fo...,.....--R - i-i------��-�-�------i1---1 ire saut et menn STATENS VEGVESEN ROGALAND 8 Plantur til nord-fylket Nr. 2 - 1987 9 Ny veg til Rekefjord Redaktør Gjennomslag i Auglendstunnelen Harald Sel 10-11 Personal- og organisasjonsutviklings­ Redaksjonsråd prosjektet 1987 Bodil Dam Bustad 12 Møter med sjåfører og maskinkjørere Georg Eie 13 Storlygaren Tormod Nag Mette Skjerve Mi meining Ole Tambarstuen 14-17 Transportplan for Ryfylke 18 Elektronikk til trafikantene? Layout Arbeidstidsreduksjonen Harald Sel Sats og trykk 19 Vern og helse Allservice A/S 20 Kryssord Opplag 21 Opprop frå Pensjonistforeninga 1600 eksemplar Anleggs-lærlingar i Sand Omslagsfoto: 22 Tilbygg ved Biltilsynet i Stavanger Framside: Faren for isras har i pe­ 23 Ny veg i Målandsdalen riodar vore stor til denne tid i vin­ 24 Veg for 25 millionar i Vats ter, mellom anna i Gyadalen. For Personalnytt å få ned rasfarleg is blir mauseren flittig brukt. Her er det Lars Sør­ 25 Vegbrukarspalta dalen som gjer klar til å sikte. 26 Politikarkommentaren 1 bakgrunnen Trygve Espedal Vegvesenet vann anbudskonkurranser (Foto: Pål Christensen) 27 Harald Christensen til minne Baksida: Olav Haugland i arbeid Tillitsmannens spalte med å legga på plass koppartråda­ ne i ei tellesløyfe. Sjå artikkel på s. 18. (Foto: Arne G. Vasbø) Statens vegverk Etaten vår skal truleg skifta namn til Statens vegverk. reaksjonar då «Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen» Dette har har ført til sterke reaksjoner og store avis­ blei til «Norges vassdrags- og energiverk», for to, tre år overskrifter . Det er ikkje namneforandringa det i første sidan. rekke blir reagert på, men dei økonomiske konsekven­ Me er alle meir eller mindre konservative, og me rei­ sane det nye namnet skal føra med seg. Stavanger Af­ ser gjerne bust mot endringar. Me reagerer på at det tenblad t.d. kallar det «Norges dyraste vits». kjente og gammalmodige, Statens vegvesen skal bli Det er etatens eige blad «Vegen og Vi» som for ein borte. Truleg burde ikkje dette innarbeidde namnet blitt stor del er skuld i denne fokuseringa. På eit lausleg endra. Eitt offentleg «vesen» kunne me vel gjerne hatt grunnlag hevdar bladet at det vil kosta 10 millionar kr. å igjen, etter at Postvesenet Telegrafvesenet og alle dei skifta ut «sen» med «rk». Då reknar ein med at alle skilt andre har gått over til «verk». og emblem skal skiftast straks. Men snart blir me alle vande med at det heiter Sta­ I praksis vil det ikkje foregå slik. Namneendringa vil tens vegverk. Dei fleste vil tinna det nye etatsnamnet skje gradvis og naturleg, etter kvart som ein får nye bi­ godt og tenleg. lar og maskinar, eller treng nye brevark osv. Meirkost­ Dette er det saka dreier seg om. Like lite når Statens nadane vil bli små. vegvesen som når andre offentlege etater eller private Når alle offentlege «vesen» i tur og orden tidlegare bedrifter endrar namn, er det i første rekke snakk om eit har skifta namn, har me høyrt lite om at dette skal ha økonomisk spørsmål. Og det er slett ikkje snakk om kosta store pengar. Folk har også fort vent seg til dei «Norges dyraste vits». nye namna og funne dei naturlege. Me høyrde t.d. får Harald Sel 3 - Vedlikehold og trafikksikkerhet

Av anleggssjef Olav Øyvind Hamre

I slutten av fjoråret fikk vi stortingsmelding om trafikksikkerhet og trafikkopplæring. Den nedad­ gående tendens i ulykkestallene vi hadde i slutten av 70- årene har dessverre snudd seg, og i alle år­ ene etter 1980 har vi på landsbasis igjen hatt en økning i antall drepte og skadde i trafikken. Med en trafikkvekst i årene 1986-89, som nå ventes å bli dobbelt så sterk enn den som var forutsatt i Norsk vegplan, vil trafikken i 1989 bli 21 % høyere enn i 1985. Stortingsmeldingen peker på at der­ som vi ikke foretar oss andre tiltak enn de som er forutsatt i Norsk vegplan, må vi som følge av den­ ne sterke trafikkvekst regne med ca. 500 flere skadde og drepte hvert år fram mot 1989. Dette er et alvorlig varsku til trafikantene og alle de instanser som har ansvaret for og innflytelse på trafikksikkerhetsarbeidet. For vårt fylke viser stati- stikken for 1986 en gledelig reduksjon f ulykkestallene. Vi får håpe at dette ikke bare skyldes tilfeldigheter, men tro at det er et resultat av felles insats fra politi, Trygg Trafikk, massemediene, vegvesenet og andre som er engasjert i trafikksikkerhetsarbeidet. I det mangfold av tiltak som stortingsmeldingen peker på for å øke trafikksikker­ heten, har også vegvedlikeholdet fått sin spesielle omtale. Det er spesielt pekt på 3 vedlikeholdsoppgaver med antatt sikkerhetsgevinst som bør prioriteres: - Bedre skilting - Bedre oppmerking - Bedre vintervedlikehold Vi har idag ikke helt sikker viten om hvor stor effekt vedlikeholdets trafikksikker­ hetsgevinst er. Vi vet imidlertid at når vegen/trafikkmiljøet stiller større krav til tra­ fikantenes dyktighet enn det vedkommende mestrer, inntreffer ulykkene. Kan vi derfor gjennom bedre vedlikehold av alt vegutstyr som skal rettlede trafikantene om vegens linjeføring og hvor de skal kjøre, gjøre det lettere for dem å oppfatte trafikksituasjonen, reduserer vi mulighetene for ulykke,. Dessverre er det slik at trafikantene ofte tar ut bedret vedlikeholdsstandard i be­ dre framkommelighet (økt fart) i stedet for i økt sikkerhet. Trafikksikkerhetsgevin­ sten av bedre strøtjeneste er f.eks. ikke entydig dokumentert. I verste fall kan det jo være dem som tror at en sandstrødd vinterveg tilsvarer sommerføre. Det er altså ikke nok med tiltak på vegsiden, dersom det ikke følges opp med opplæring, infor­ masjon og overvåking. Selv om trafikksikkerhetsmeldingen peker spesielt på de ovennevnte 3 vedlike­ holdsoppgaver, er det knapt en arbeidsprosess i vedlikeholdet som ikke har mer el­ ler mindre innflytelse på sikkerheten. Det kan gjelde dekkevedlikehold, vedlikehold av rekkverk, rydding av busk og kratt, rensk av skråninger, sikring av svake veg­ kanter, arbeidsvarsling m. v. Min konklusjon vil derfor bli at til tross for knappe budsjettrammer må vi alle i vår daglige virksomhet tenke trafikksikkerhet og utnytte de muligheter vi har. Vedlikeholdstiltak som bidrar til å lette de krav som vegen og trafikkmiljøet setter til trafikantene vil redusere sannsynligheten for at det skal skje en ulykke. (Olav Øyvind Hamre begynte i stillinga som anleggssjef i februar. Dette innlegget er skrevet mens han framdeles var vedlikeholdssjef.J -4 � Ropeidhalvøya får veg Ferjefri kryssing av Sandsfjorden midt 90-åra?

Vegen langs Vindafjorden blir i eit vi/It og vanske/eg terreng. Men store ser ul til å halda, trass i ein del ufor­ maskinar med dyktige førarar kjem seg fram over alt, utru/eg raskt og effek­ utsette vanskar, f.eks. med sprukke tivt. og vanskeleg fjell. Inntaket for den ca /000 meter lange tunnelen til Midvikdalen, vil koma ved dalsida i bakgrunnen, omtrent midt på bi/ete!. Sandsfjorden ferjefri Som det vil vera kjent, er vegen til Tekst: Harald Sel Foto: Bjørn Sandvik Ropeid-halvøya ein del av ei større Arbeidet med å skaffa vegulløysing til Ropeid-halvøya har pågåll i omlag 50 omlegging for rv 13, med kryssing av år. Eller kvart som bilen og landtransport har fått stadig meir å seia, er veg­ Sandsfjorden ved Jårvik. I 1986-kr saka meir og meir blill eit spørsmål om framtida for dci omlag 500 menneska reknar ein med cin kostnad på mel­ som bur her. Etter kvart har bygdelag og grender i Rogaland fått vegsam­ lom 70 og 80 milloner til å hyggja ve­ band, slik at det i dag er heller få menneske i faselands-Rogaland som ikkje gen vidare frå Øvrabø til Jårvik med kan køyra bil til sitt eige hus. Ropeid-halvøya er i dag det siste større landfaste bru over Sandsfjorden. Med dagens bygdesamfunnet i fylket utan veg eller som er avhengig av l'erje for å koma til kroneverdi vil såleis heile den plan­ lagde omlegginga av rv 13 kosta vel og frå heimen med bil. 130 millioner kr. Det er å håpa at ar­ Men nå er arbeidet i gang. Ca. l km - Brukar ein vit og er forsiktig, beidet med veguløysing for Ropeid­ av vegen er alt grovplanert. Arbeidet går det godt, seier han. halvøya berre er første steget i eit sa­ starta ved Ropeid i august i fjor, og Elles er det grunn til å understreka manhengancle arbeid, som endar opp om det ikkje går gale med den øko­ at arbeidet så langt har gått svært med ferjefri kryssing av Sands­ nomiske sida, blir det vegopning raskt og effektivt. Kostnadsrammene fjorden ein gong i 1990-åra. fram til Øvrabø sommaren 1991. Frå Øvrabø til Marvik er del frå før ein gardsveg, som vil bli opprusta.

Vanskeleg terreng Vegen frå Ropeid til Øvrabø blir ca. 9 km, og er koslnadsrekna til borti­ mot 60 mill. 1986-kr. Del blir 2 tun­ nelar, ein på 1000 meter og ein på 600 meter. Den første parsellen som nå er bygt langs Vindafjorden, går i eit villt og vanskeleg terreng. Kjell Helgeland, som er formann på anlegget og Nils Krogdal, som er skytebas, er begge velrøynde anleggsfolk, mellom anna frå Suldalsvegen og vegen Ropeid - Saudasjøen. - Dette er truleg det verste og van­ skelegste terrenget der det er bygt veg i til nå i Rogaland, seier Krogedal. Kjell Helgeland er ikkje så sikker Arbeidsgjengenfotografert julafta i fjor uranfor anleggskontoret på Ropeid. på det. I alle tilfelle vil han ikkje kal­ Frå v.: 0. J. Båtsvik, B. H. Røyland, K. Helgeland, A. Staple, H. Leverskjer, la anleggsarbeidet her for meir farleg 8. Andriasen, J. Tednes, P. T. Våge, S. Haugs/and, K. Nordbø, J. 0. Jensen, enn det som er forsvarleg. S. Vårvik, 0. J. !Istad og N. Kråkedal. 5 -- Ny E 18 i Stavanger Miljøprioritertgjennomkjøring

Av Gunnar Nærum

Stavanger bystyrets enstemmige vedtak om El8 den 12. desember 1983 ut­ trykte to hovedmål: Nøkkeltall

* Ny E18 skal avlaste Østre bydel for gjennomgangstrafikk * Lengde ny E/8 ca. 1200 m. * Ny E18 skal avlaste sentrum for gjennomgangstrafikk, samt omfordele * 32 eiendommer blir berørt. lokaltrafikken slik at miljøbelastningen i sentrum blir minst mulig * 4 felts veg for E/8 fra Løkke­ Med dette for øye ble det gjennom­ Nyanleggets funksjon er satt i nær veien til Teaterveien. ført grundige analyser av trafikk­ sammenheng med bymessig form og strømmen i byen for å kunne dimen­ tilpasning, beplantning og parkmes­ * 3 felts bru for E/8 over Jern­ sjonere og utforme vegsystemet på sig behandling. I stor grad er det be­ baneområdet. best mulig grunnlag. Konsekvensana­ nyttet modeller i formarbeidet. Det er lyser er gjennomført for aktuelle al­ ingen tvil om at Jernbaneområdet vil * 2 felts tunnel under Storhaug, ternativer. tjene på at parkerings- og terminal­ 560 m Jjelltunnel og 145 m be­ Det omfattende planleggingsarbei­ anlegget bygges ut samtidig med EI8. tongtunnel. det førte kort sagt frem til «Forslag Det kan nevnes at Stavanger kom­ til reguleringsplan for ny E 18 fra mune og vegvesenet sammen har en­ * Fem nye rundkjøringskryss. Kannik til Verksalmenningen (i bru gasjert et Trondheimsfirma til å fore­ over jernbanen og i tunnel under ta tredimensjonal datamodellering av * 3 nye underganger eller bruer Storhaug)». Reguleringsplanen ble planlagt prosjekt og omgivelsene spe­ for fotgjengere og syklister. enstemmig vedtatt av bystyret 24. ju­ sielt i Jernbaneområdet. Hensikten er ni 1985. bl.a. å anskueliggjøre plassøkningen Kostnader Samtidig med vedtaket om EI8 ba foran Rogaland Teater og studere ny Det foreligger en finansieringsavtale bystyret om at «det tilrettelegges for El8 bru med og uten tilstøtende par­ mellom Stavanger kommune og Sta­ at parkeringsanlegg sør for ny El8 keringsanlegg. tens vegvesen Rogaland. Vegvesenet over jernbanen bygges ut samtidig skal etter avtalen bære 900/o av kost­ med utlegging av Teaterveien og byg­ nadene og kommunen 10%. Kom­ ging av ny EI8». Positive virkninger munen skal forskottere alle kostna­ Det nye vegsystemet vil ha merkbar dene. Tilbakebetalingen skal etter av­ Detaljplanen positiv virkning på trafikksikkerhet, talen skje over 8 år fra 1990 . Utarbeidelse av detaljerte byggepla­ fremkommelighet og miljø i byen. Totale kostnader i 1986-kroner er ner pågår for fullt. Hovedorganet i Mer enn halvparten av trafikken på beregnet til ca. 158 mill.kr, hvorav det nære og gode samarbeidet mel­ Ei8 i Kannik vil benytte seg av den grunnervervet alene utgjør 45 mill. lom Stavanger kommune og vegves­ nye tunnelen under Storhaug (ca. kroner. Totalkostnadene ble to år enet er den såkalte koordinerings­ 18.000 kjøretøyer pr. døgn i 1990). tidligere anslått til ca. 94 mill. kr. gruppen. Denne gruppen består av i For byens sentrum sett under ett viser Kostnadsøkningen har flere årsaker. alt 12 personer, 5 fra kommunen, 5 beregningene at den gjennomsnittlige Ikke minst har det vært en eksplo­ fra vegvesenet, 1 fra NSB og 1 fra reisetiden vil bli kraftig redusert. Be­ sjonsartet økning i prisene på fast ei­ Norges Rutebileierforbund avd. Ro­ sparelsen i kjøre- og tidskostnader er endom i Stavanger de siste årene. galand. De to sistnevnte er med i så stor at investeringen samfunns­ Prosjektet har også blitt dyrere p.g.a. gruppen fordi prosjektet i sterk grad messig sett er meget lønnsom. reguleringsendringer og ekstra kon­ berører NSB' s område og fordi ut­ Flere nye planskilte krysninger struksjoner som har kommet til. byggingen av nytt parkeringsanlegg mellom billister og myke trafikanter Signaler er gitt om at kostnads­ og kollektivtrafikkterminal i samme bedrer både kapasitet og trafikksik­ økningen er uakseptabelt stor. Det vil område planlegges parallelt med EI8. kerhet. derfor være nødvendig å vurdere be­ Strekningen fra Kannik til tunnel­ Den tradisjonsrike Kannikparken sparelser f.eks. å legge opp til redu­ innslaget ved Bergjeland er prosjek­ får utvidet sitt areal mot nord med sert standard og eventuelt også redu­ tets mest sentrale del. Det ferdige an­ ca. 7-8 meters bredde. Rogaland Tea­ sere omfanget av utbyggingen. legg her vil prege bybildet og påvirke ter får en sårt tiltrengt økning av sitt 2 det tilgrensende miljø i lang tid frem­ uteareal med nærmere 1000 m • Tidsplan over. Den nye El8 legger ikke minst for­ Veganlegget starter med byggingen Som en separat oppgave er det der­ holdene til rette for å gjøre sentrums­ av tunnelen under Storhaug. 10 hus for gjennomført et grundig forpro­ kjernen mer tjenelig for gående, syk­ er allerede revet for å klargjøre tun­ sjektstudium for denne strekningen. lister og kollektivtrafikk. Et lenge ut­ nelpåhugget ved Verksalmenningen. I tillegg til ny E 18 og tilstøtende veger trykt ønske fra byplanleggernes side Tunnelen skal settes bort på entrepri­ inneholder forprosjektet nytt parke­ om å stenge Haakon Vil' s gate foran se, og det forventes byggestart i annet ringsanlegg og nytt terminalanlegg Domkirken vil trolig også kunne rea­ kvartal i år. for busser og drosjer i Jernbaneom­ liseres når El8- trafikken er lagt i sin Hele veganlegget er planlagt ferdig rådet. nye trase. i 1989. -6 � maskin vil bli byttet ut med en ny Nord 500. (Dette vil etter all sansyn­ EDB de nærmesete årene lighet skje allerede i 1987). For vegkontorets del er situasjonen HVOR STÅR VI, OG HVA KAN VI FORVENTE noe mere komplisert, men vesentlige utvidelser vil måtte gjennom føres hvis ikke anlegget skal stoppe helt Av Tor A. Andreassen opp. Det som er lagt frem fra EDB­ kontoret som en minimums løsning EDB, eller elektronisk data behandling har væ ri brukt innen vegvesenet i er følgende: mange år, både på regnskapssiden og på teknisk sektor. Et nytt platelager på 450MB = == =="" == 40 >-r. ______,l,-d ""e�s1'stif3_..,� årene har v1 dessuten fån egne Eo-ø---�mask"""iner-. På* �v�eg"""ko-n.... to- (M - million B - tegn) ret har vi en NORD 500 maskin, samt S-6 PC' er. I biltilsynet har vi idag en MB = MEGABYTE NORD 100 CX, og i utedriften har vi en 8-10 PC' er stasjonert rundt om på Ny bandstasjon for backup og digita­ vegstasjonene og enkelte anleggskontorer. lisert kart. Utvidelse av primærhukommelsen Biltilsynet og vegkontoret må komme oss ut av. Disse er at vi med 4MB. Utviklingen så langt har nok gått ras­ har fått store kapasitetsproblemer på Oppgradering av hele maskinen til en kere enn det som var tiltenkt, og jeg vitale deler av maskinparken vår. større type. tror at den bare vil fortsette videre Først og fremst på biltilsynet og veg­ Dataveksler (denne er nødvendig for minst like raskt som frem til idag. kontorets Nord-anlegg. å kunne henge på tlere Denne raske utviklingen har ført For biltilsynet synest det å være av­ oss inn i noen kritiske punkter som vi klart at deres nåværende Nord- Forts. side 25 I !IKllSK IPAL!I I Breddeutvidelse på eksisterende veg Alternativet til dette vil være å bru­ ke lette materialer som det finnes en­ Av Karl Støle del av på markedet bl.a. isopor, sipo­ rex, leca. Av disse materialer er det I håndbok 018 står litt om dette på si­ krakeleringer i dekker som vil gjenta brukt en god del av rundt om i lan­ de 99. Blant annet om krav til fyll­ seg år etter år. det, også i vårt fylke har det blitt masse, hvor det står a.t fyllmasse med En annen sak er at man får ett galt brukt noe, men ikke i noe stort om­ samme teletekniske egenskaper som i profil p� vegen, da man som tidligere fang. Dette skyldes nok først og den eksisterende veg bør tilstrebes. nevnt stort sett bare utvider den ene fremst at disse materialene vil bli en Når vi vet at det rundt om i fylket siden, dermed vil takprofilet bli lig­ god del dyrere enn vanlig fyllmasse. finnes en god del eldre veger, både gende på ett galt sted. Med 2-3% Men om en slik oppbygging med lette riks- og fylkesveger, som stort sett tverrfall vil dette kunne få innf1ytelse masser ville gjøre vegen stabil, kunne bare består av fast dekke, asfalt, kald på trafikken. Dette kan selvfølgelig det kanskje også bli en økonomisk asfalt og oljegrus, og under dette er gjøres bedre ved at hele vegens bred­ vinning på dette. det forvitret masse eller rett og 'slett de får nytt del

Ovenfor ser vi fire staute, unge menn som alle ble ferdige bygningsingeniører ved Norges Tekniske Høgskole i 1954. De må hatt sammenfallende interesser, disse kull­ kameratene. De har endt i same etat og i samme stil­ ling. Alle fire er vegsjefer i hvert sitt Vestlandsfylke. Da vi traff dem, var de på møte i Kyststamvegsutvalget som ble holdt i Bergen i januar. ( Bildet under). Og det er kan­ skje ikke så merkelig at firkløveret går inn for en samling av regionen?

Vegsjef Chester Danielsen, Rogala,;id, vegsjef Josef Martinsen, Hordaland, vegsjef Knut Skjånes, Sogn og Fjordane og vegsjef Eivind Vollseth, Møre og Rornsdal. - 8 RJIDaV*n Plantur til nord-fylket Tekst og foto: Harald Sel

•

•

Gassterminal-anlegget på Kårstø er kjempemessig og imponerande. Frå dette utsiktspunktet, rett ved tunnelmunningen der gassledningen kjem fram i da­ gen, ser me litt av gass-separerings tårn og andre sinnrike innretningar. Plandistrikt 1 stilte med eigen bussjå­ før. Ingeniør Harald Lødemel (t.v.) Ein bedriftstur er oftast nyttig og utbytterik, både fagleg og sosialt. Det var så viste at han kan føra buss både på visst også tilfelle då Planavdelinga drog på dagstur over Boknafjorden sein­ breie og smale vegar. Her ser me han haustes i fjor. For dei som arbeider med prosjekt i andre distrikt er det interes­ saman med ledar for Trafikkteknisk sant å få betre kjennskap til det som er på gang elles i fylket. Og for planleg­ seksjon, Eddie Westad. gjarane som er på heimebane, er elet gildt å få orientcra kolegaer om det dei sjøl steller med.

Johannes Sønstabø og hans stab har hatt mange planleggingsprosjekt i nordfylket dei siste åra og nye store planar er under arbeid. Bjørn Alsa­ ker hadde hovedansvaret for å orien­ tera om ein del av dette, etter kvart som bussen for fram over Karmøy, gjennom Haugesund, til Haveri­ vernskulen, på den siste parsellen av vegen Sunfør - Våg {til Våg) og vida­ re til Aksdal, Susort og Kårstø. lkkje minst når Bjørn gjer greie for Bokn­ sambandet er det med entusiasm� og glød. Då kjem gjerne også framtids­ vyene fram, med undersjøiske tun­ neler både den eine og andre plassen. Men innimellom alt dette faglege Kari Bjørheim (t.v.) og Magnhild Ødegård på plass i bussen. Dei hadde æra hadde også maten og kulturen sin for at alle Jekk kaffi og vinerbrød under rastepausen ved Haraidshaugen. plass. Kaffipause med niste og viner­ brød blei inntatt på historisk grunn, ved Haraidshaugen. Etter som timane gjekk, melde li­ kevel matlysten seg på ny. Og kva naud er elet med føda når Statoil spanderer. Ein viktig del av turpro­ grammet var nemleg eit besøk på - gassterminalen på Kårstø. Etter in­ teressant omvisning med framifrå orientering av informasjonskonsu­ lent Thorleif Heggebø, vanka det eit måltid av beste merke. Så den som reiste svelten heim att over Bokna­ fjorden, hadde seg sjøl å takka.

Plansjef Lidvard Skorpa (t.v.) saman med to av nordfylkets vegplanleggjarar, Bjørn Alsaker og distriktsleder Johannes Sønstabø. Ved denne anledningen viste dei 2 sistnemte at dei også kan kunsten å planleggja avdelingstur. 9- � Ny veg til Gjennomslag i Auglendstunnelen

Rekefjord Tekst og foto: Harald Sel

Tekst og foto: Harald Sel

Arbeidet med den nye fylkesvegen frå Tothammer til Rekefjord i Sokn­ dal er i gang. Godt begynt er halvt fullført, heiter det gjerne. Men for eit påbegynt fylkesveganlegg i økono­ misk vanskelege tider for Rogaland, er ikkje dette med fullføringa så heilt opplagt.

Vegen som blir 1,5 km lang, er kostnadsrekna til 7 ,5 mill. kr. l år har ein 2,8 millonar til å byggja for. Om dei manglande 4,7 millionane kjem på budsjettet for 1988 er ikkje sikkert. Men ein håpar at så vil skje, og at vegen kan bli ferdig neste år.

l år er planen å grovplanera ein parsell på ca. I km. frå Tothammer. Til nå har arbeidet gått utan vanskar. For tida er ein kommen lenger med arbeidet enn det ein hadde rekna med i framdriftsplanen. Frå vegvesenet er 3 - 4 mann i arbeid. l tillegg kjem ma­ skinførarar på innleigde maskinar. Midt i februar blei den siste salven fyrt av i tunnel nr. 2 gjennom Auglends­ høgden. Det er store mengder av stein og Orclførar Kari Thu utløyste den siste salven. På bifetet ovanfor får ho dei annan masse som skal sprengjast ut siste instruksjonane av skytebas og vegsjef, før ho skal /tykka på utløysar­ og flyttast på ved dette anlegget. For knappen ... at ikkje stigninga skal bli for stor, Alt gjekk som planlagt. Då drønnet hadde lagt seg og dynamillrøyken trengs det store fjellskjeringar. 1 alt hadde dreve bort, kunne ein sjå lyset i andre enden. vil det bli sprengt ut ca 16.500 kubikk­ Dermed var det bare å samlast på røysa til den tradisjonelle sermonien. På meter fjell. Dessutan er 3000 kbm. bi/eta nedanfor ser me vegsjef Chester Danielsen som påpasseleg sørger.for at myrmasse utskifta. alle får sin velfortjente skål. - 10

Personal- og organisasjonsutviklingsprosjektet 1987 For å følge opp arbeidet med disse satsingsområdene har ledermøtet pekt ut 4 personer som skal hjelpe til med å koordinere arbeidet mellom Satsingsområder 1987 - 88 avdelingene og være behjelpelig med å fremskaffe nødvendig informa­ sjon. Av Svein Magne Olsen Ansvaret for at målene nås ligger Etter en lang prosess ble ledelsen og • Kompetanseoppbygging, herun­ imidlertid på linjelederen. tillitsmennene enige den 12. februar der særlig kompetanseoppbygg­ 1987 om følgende 4 satsingsområder ing/ - spredning innen EDB. Den koordineringsgruppen som er for vår første periode med målsty­ valgt er sammensatt slik: ring: • Kvalitetssikring, hvor begrepet omfatter kvalitet såvel på planer Advokat J. Lund: • Innføring av målstyring i Statens som på ferdig produkt. Målstyring Vegvesen Rogaland. I tiden som kommer vil vi utforme mer detaljert hva hver enkel avdeling Trafikkpedagog S. Dale: • Trafikksikkerhetsarbeidet, herun­ skal bidra med innenfor disse sats­ Trafikksikkerhet der en særlig innsats for bedre ingsområdene. Hver avdeling har koordinering av alt arbeid innen­ frist til 31. mars 1987 for å kommer Avd.ing. E. Brigtsen: for denne sektoren. med forslag i denne sammenheng. Kompetanseoppbygging Driftsjef Njå: Målstyring - målstruktur Kvalitetssikring - Driftsjef Njå er leder av gruppen Innføring av målstyring er et av de vært vanlig at man har konsentrert og vil rapportere til ledermøtet. viktigste målene for det personal­ seg for mye om penger og stillings­ planleggingsprosjektet vi har salt hjemler, og for lite om hva som fak­ egnet/nyttet til praktisk styring. Vi igang. tisk blir resultatet av vår aktivitet. må derfor utarbeide mål for en en­ Vegsjefen har gitt en kort oriente­ I Statens Vegvesen er «Grunnlag kelte del av vår virksomhet som er ut­ ring om hva målstyring er i Rygjave­ og Hovedmål for Statens vegvesen» formet, slik at de kan nyttes i plan­ gen nr. I, det er som kjent en ny måte relativt godt kjent. Det har vært et av legging og styring av det daglige ar­ å styre vår virksomhet på. våre overordnede styringsdokument i beidet. Offentlig virksomhet har i stor flere år. Dokumentet er imidlertid For å operasjonalisere hovedmål­ grad vært preget av detaljstyring og generelt formulert og gir ingen priori­ ene har vi derfor utviklet følgende av regler og innskrenkelser for selve teringer mellom mange viktige ho­ målstruktur i forbindelse med vårt saksbehandlingen. Det har således vedmål, og det er derfor lite personalplanleggingsprosjekt. Skissen viser at vi tar utgangs­ Grunnlag og hovedmål punkt i Grunnlag og Hovedmål, og for Statens vegvesen. at hver avdeling ut fra dette utformer ,------> - Fremkommelighet mål for de oppgaver avdelingen er til­ - Trafikksikkerhet lagt ansvaret for. Målene skal utfor­ - Milj0 mes slik at en kan måle resultater og - Service finne om målene er nådd. Samtidig innebærer vår modell at ledermøtet i samarbeid med de tillits­ valgte skal velge ut noen områder hvor man vil sette inn en ekstra inn­ Satningsområder Avdelingsvise mål kap. 8 . Manifestet sats - vi velger ut noen «satsingsom­ råder». Disse satsingsområdene er - Målstyring Mål for de oppgaver felt innen vår virksomhet hvor vi me­ - Trafikksikkerhet hver avdeling har ner alle avdelinger/tilsatte bør gjøre - Kompetanseoppbygging ansvar for. en spesiell innsats slik at vi kan heve - Kvalitetssikring standarden på arbeidet, og oppnå be­ dre resultat enn tidligere. Satsings­ områdene angir således en priorite­ ring blant ellers mange gode og vikti­ ge mål. På grunnlag av målene som hver Forbedringsmål avdeling har satt opp skal så under­ liggende ledd være med å utforme konkrete forbedringsmå! (delmål). Man skal nå bryte med mer generelle formuleringer til helt praktiske mål/­ Tiltak krav til endringer som skal gjennom- føres. t, 7' li -- Refleksjoner omkring MANIF'EST FOR SvR

Av Arne Sandnes Formann i Fylkessamferdselsstyret

Jeg har med interesse lest Rygjave­ at det var behov for en gjennom­ gen nr. 1 for 1987, som i sin helhet er gripende analyse av bedriftens orga­ DU kjenner vanskelighetene best. viet « Personal- og organisasjonsut­ nisasjon. Etter en tid fant han ut at viklingsprosjektet 1987». Jeg går ut i han hadde med følgende kategorier å fra at Vegsjefen med glede konstan­ gjøre: terer at det blandt ansatte som har uttalt seg om prosjektet, jevnt over - De som får ting til å skje synes å herske en positiv holdning. - De som ser på hva som skjer Noen uttrykker riktignok en viss - De som spør: «Hva skepsis m.h.t. resultatet: Blir det skjedde?» kanskje bare med store og fine ord? - De som lurer på om noe har Dette er en reaksjon man bør regne skjedd med, særlig i den innledende fase når � hensikt og målsetting skal formuleres Lykke til med prosjektet. Flere hoder tenker bedre enn ett.· og defineres for et så omfattende prosjekt. Det er da vanskelig å kom­ me utenom en del vel innarbeidede uttrykk og formuleringer innen orga­ Hva er kvalitetssirkel? nisasjonslæren. Disse kan i første omgang synes noe abstrakt. En En kvalitetssirkel er en gruppe på 4- teres muntlig for beslutningstaker grunnleggende forutsetning må der­ 10 personer som med en fast leder, i sirkelmøte for være at slike ord og uttrykk blir møtes regelmessig 1-2 timer, 2-4 gan­ * Det skal sies ja eller nei i løpet gjort tilgjengelige for alle som skal ger pr. måned for å ta opp proble­ av 14 dager delta i et organisasjonsutviklingspro­ mer, undersøke årsaker og utarbeide * Innpasses i eksisterende organisa- sjekt. Jeg synes i denne forbindelse løsninger innenfor det felles arbeids­ sjon og beslutningsmønster at Vegsjefen på en relativt enkelt og og kompetanseområde. grei måte har definert begreper - Medlemmene i en sirkel bør kom­ Mål som f.eks. «etatskult.ur». me fra samme avdeling - bør utføre Kvalitets.sirklenes formål er å frigjøre Etatskultur, eller organisasjonskul­ samme type arbeid - slik at de proble­ energi og skapende evner hos de en­ tur (generelt) har altså noe med fel­ mer som tas opp er kjente av alle. kelte medarbeidere i den hensikt å: leskapet å gjøre. Det at man har en Deltakerne bør ha noenlunde samme felles forståelse av etatens mål og ar­ status på bedriften. * gjøre del mulig for den enkelte å beidsmåte og hva som holder etaten Deltakerne i kvalitetssirkeler er utvikle og benytte flere av sine sammen. 100% frivillig. Ingen plukkes ut for å evner og anlegg i arbeidssitua­ Vegsjefen har i sine omtaler og for­ delta og ingen kan nektes deltakelse. sjonen klaringer av prosjektet ettertrykkelig Det som skiller kvalitetssirkler fra * skape forutsetninger for mer inn­ slått fast at han ønsker at alle skal andre samarbeidsformer i Norge er i holdsrike jobber være med i arbeidet, og inviterer bl.a. første rekke reglene. Disse er utarbei­ * . få ryddet av veien det plunder og til reaksjoner fra de som blir berørt. det ut fra det vi vet om effektivt heft som finnes i de fleste pro­ Ikke uventet, men sikker klokt å slå gruppearbeid og problemløsninger i duksjonssituasjoner dette fast fra starten av. Han har kan­ en organisasjon. * bidra til en produktivitetsøkning, skje hørt om bedriftslederen som fant videreutvikling og styrking av be­ Følgende grunnregler gjelder: driften Til sist skal arbeidslaget/saksbe­ handlerene selv delta i arbeidet med å * Arbeid i faste grupper utforme tiltak for at vi skal kunne nå * Frivillig deltagelse åpen for alle målene. I denne sammenheng plan­ * Deltakere fra samme arbeidsom- legger vi å bruke såkalte «Kvalitets­ råde og med samme status i be­ sirkler» - se nærmere om dette ned­ driften enfor. * Regelmessige møter på betalt tid Arbeidet med satsingsområder, * Selvvalgte oppgaver innen eget mål og forbedringsmål skal være en arbeidsområde kontinuerlig prosess. I vårt opplegg * Systematisk opplæring i pro­ vil vi imidlertid vurdere såvel mål og blemløsning og gruppearbeid resultater spesielt i forbindelse med * Problemene skal løses, og løs­ det årlige budsjettarbeidet. Vi vil ningsforslagene kostnadsberegnes m.a. gjøre opp status, og foreta * Organisasjonens spesialister har endringer/justeringer av våre informasjonsplikt i sirkelmøter Vekk med plunder og heft' * satsingsområder. Løsningsforslagene skal presen- Jobben blir triveligere. Nytt tiltak fra Maskinavdelinga: Utsagnet om at «maskinførerne er viktigste element i vedlikeholdet av maskiner og utstyr» ble stadfestet av Møtermed sjåfører og maskinkjørere flere, selv om det ble påpekt at reperatør/verksformann - arbeids­ Tekst og foto: Johannes Bø ledelse - maskinkvalitet - maskinens Kostnader geografiske plassering også har inn­ Maskinavdelingen har i begynnelsen Siden utnyttelsen er relativt god, gikk virkning på ele totale reperasjons­ av februar avholdt 4 distriktsvise mø­ vi lite inn på inntektsiden på disse kostnader. ter med førere på egne maskiner. møtene. Vi fokuserte derfor på ut­ Førerne ble oppfordret til å kom­ Møtene som var de første i sitt giftspostene drivstoff og vedlike­ me med synspunkter på disse ting og slag, var i utgangspunktet lagt opp hold/reperasjoner som samlet utgjør enkelte ønsket en større egeninnsats i som orienteringsmøter hvor vi ville ca. 25% av de totale kostnadene. Her dette bildet. orientere førerne om hvor maskin­ utgjør de faste kapitalkostnader og Ellers ble det på møtene en del avdelingen og egne maskiner står i førerlønn/inkl.sosiale utgifter ca. spørsmål og diskusjoner om problem dagens situasjon. 65% som kan oppstå i den daglige arbeids­ Når det gjelder drivstoff kan vi et­ situasjon. ter gjeldene avtaler med oljeselskap­ Bedre resullat i -86 ene, spare ca. kr. 0.70 pr. liter diesel Nyttig tiltak Det ble først gitt en generell oriente­ ved å tanke på våre egne tanklager. Vi håper med disse møtene å ha satt ring om maskinpolitikken og hvilke Et årlig forbruk på ca. 1.5 mill. liter igang en prosess som på sikt vil gi re­ resultater vi har hatt de siste år m.h. t. viser at dette utgjør store krone­ sultater. Umiddelbare reaksjoner fra egendekning, utnyttelse og drifts­ beløp, det samme gjelder for motor­ enkelte møtedeltakere som «dette resultater. Det ble videre lagt vekt på oljer. burde vi visst før», tyder på at de konkurransesituasjonen - at vi i alle På enkelte av møtene gikk vi også hadde sin berettigelse. ledd blir målt opp mot den private inn på besparelse utfra rent kjøre­ Vi vil nå bygge videre på de erfa­ virksomhet. tekniske forhold ved bl.a. å utnytte ringer som er gjort, notere ele syns­ Maskinanskaffelse og budsjett­ gearkassen på lastebilene optimalt. punkter som er kommet fram og for­ rammer for 1987 ble også gjennom­ håpentligvis legge opp til en fast ord­ gått og diskutert. Fører og vedlikehold ning med slike møter. Uttalelser etter Budsjettåret 1986 viser meget gode Vedlikeholdskostnadene på maski­ møtene tyder på et nesten enstemmig resultater for egne maskiner i nene ble viet en del oppmerksomhet. ønske om det. maskinavdelingens totalregnskap. Vi har laget en oversikt over disse på Det synes som om førerne er villig Innrapportert utnyttelse i ren pro­ den enkelte maskin og maskingrup­ til å stå på for å bedre konkurranse­ duksjonstid, er for de fleste grupper per områdevis, for å se om eler er evnen og dermed sikre at vegvesenet meget høy. Enkelte grupper viser særtrekk som vi kan arbeide videre fortsatt skal ha egen maskinpark. faktisk over 1000/o i alle distrikter. med. Kjensgjerningen om at nedbygging av egen maskinpark i realiteten betyr nedbygging av vegvesenet som utfø­ rende etat, ligger sikkert i bakhodet på de fleste av *oss. Dårlig reklame? I en brosjyre utgitt av Høgsfjord­ bruene A/S, er forsidebildet tatt av vår stolte og kjære naturperle, Preke­ stolen i Lysefjorden. For den som har kjennskap til Pre­ kestolen, vil med en gang merke at dette bildet ikke stemmer med terren­ get. Bildet er nemlig speilvendt. Jeg synes at dette er meget beklage­ lig når de ansvarlige er likegyldige til dette. De opplyser at de viste om fei­ len, ute å rette den opp. Hvis andre detaljer i Høgsfjord­ Sjåførene og maskinførerne gjør en god innsats, og resultatenefor 1986 viser bru-prosjektet skal være like unøyak­ meget gode regnskapsresultater. Og innstillinga på møtet viser al førerne er er tig, kan det få alvorlige følger. Slike villige til å stå på for at konkurranseevnen skal bli enda bedre. Om bare for­ feil burde vært unngått. holdene blir lagt til re/fe frå de bevilgende myndigheter, med hensyn til inn­ kjøp og fornying, skulle der ikke være noen jare for at feks. de gule bilene Hilsen blir erstatta med private biler. Torstein Rein Larsen 13 --

Frå årsskiftet blei arbeidstida i utedrifta sett ned frå 40 timar i veka til 37,5 timar. Sam­ tidig blei det innført fast arbeidstid frå kl. 07.00 til 15.00 heile året. Tidlega re var arbeids­ tida om vinteren frå kl. 07.30 til 16.00 og om sommaren frå 07.00. til 15.30. Det blei også innført nye reglar for avvikling av ferien. Tidlegare har heile ferien (4 ve­ ker) blitt avvikla som felles sommarferie. Nå blir det 3 vekers felles sommarferie. men den 4 veka skal tas i vinterhalvåret. Storlygaren Korleis er du fornøgd med endringane i tida for arbeidsstart om vinteren og avviklinga av ferien?

Bård Ve/an Tor-Oscar Walskaar Voster Hommersåk Vedlikehold- Tau Oppsynsmann-Motorvegen Uten sammenligning med vegves­ enet forøverig vil jeg fortelle føl­ A få fast arbeidstids-start kl. 07 .00 Eg likar å begynne tidleg og bli tidleg gende historie: heile året var fint. Så får det heller vå­ ferdig med dagens arbeid. Vinterferie ga seg med sommarferien. For der vil eg gjerne ha, så også den endringa En franskmann, en nordmann og ville eg heller hatt 4 veker samman­ er i orden for meg. en amerikaner diskuterte sine res­ hengande. Det er vel så, at me kan pektive kvinner. ikkje få både i pose og sekk. - Vi kan ta kvinnene i Paris rundt livet med begge hendene. Ikke fordi vi har så store hender, men fordi kvinnene i Paris har så smale midjer, sa franskmannen. - I Texas rekker kvinnenes føt­ ter ned til jorden n!Jr de rir. Ikke fordi hestene er så små, men fordi våre kvinner har så lange bein, sa amerikaneren. Nordmannen hørte på dette, så kom det: � Hjemme i Stavanger gir vi våre koner et klaps på enden når vi går p!J jobb. Og det disser fortsatt når vi kommer hjem. Ikke fordi vå­ re kvinner har så store ender, men fordi vi har så kort arbeidstid. Randulf Dirdal Øystein Austarå Oltedal Nesflaten Sender utfordringen videre til Knuse- oljegrusverket-Dirdal Anlegg-Sand seksjonsleder Sigmund Holgersen Eg kunne tenkt meg å hatt det som i Haugesund. Har hørt rykter om Arbeidstidsendringa fungerer ypper­ det var. Forsåvidt er det greit å starta at han er så glad i å fortelle his­ leg. Eg har alltid ønska å begynna kl. kl. 07.00 heile året, men på den andre torier. 07.00, også om vinteren. sida var det greit å drøya det ein halv For ferien sin del likte eg ordninga time før ein starta arbeidet i den mør­ Hilsen med å ha fri ein månad til endes. Eg ke tida. føler lite behov for å ha ferie om vin­ Ei ferieveke om vinteren er eg lite Reidun Lanne teren, men det går vel greit det og. interessert i. �- 14 �--� RJlll"*8 ------Transportplan for Ryfylke Djerve og framtidsretta mål for transport Tekst: Olav Haugå Kart: Ellen Jebson

KVITSØY

Transportplan for Ryfylke Arstal/ene antyder mulig anleggs-/byggestart FASEI ----- FASE li 11111•••111111•11111111 FASE 111 ( etter Ar 2000) · • ferjestø (Fase fl ----====eks. veier ...... eks. ferjer �;;;;J,..-'-�-'--_._--�----''------'

Slik kan det nye kommunikasjonskar/el /or Ryfylke komme til å se ut om 20 år. I så fall kan trafikantene velge om de vil kjøre ferjeji·ilf mellom Jæren og Nord-Rogaland, eller om de vil kjøre om Rennesøy og ferje videre til Bokn. Ryfylke kan bli landfast ved bru over Fisterøyene til Randøy. 15- Hvordan vil fylkeskartet for Roga­ FASE!: Følgende prosjekt forutsettes realisert: land se ut om noen år? Dersom inten­ sjonen fra innstillingen fra Tran­ Nr Rv/Fv PROSJEKT Kostn. Kommune sportplanutvalget for Ryfylke blir overs!. gjennomført, vil fylkeskartet se helt mill anderledes ut enn idag: kr. 1987

1 Rv 512 Bokns fastlandsforbindelse 170 Bokn/ - Fergefri forbindelse gjennom hele (Susort-Bokn) Tysvær Ryfylke 2 Rv Rennesøys fastlandsforbindelse 450 Rennesøy I - Fergefri forbindelse fra Stavanger Randaber g til Bokn/Tysvær 3 Fv Bru Sokn-�skje. 16 Rennesøy - Fergefri forbindelse fra Rennesøy 4 Fv Bru Sokn-Amøy 35 Rennesøy til Fisterøyene og Finnøy 5 Rv 13 Ropeid-J aarvik m/bru over - Ny forbindelse fra Karmøy til Sandsfjorden 130 Suldal Tysvær 6 Fv 681 Øv ra bø-Marvik 15 Suldal 7 Rv 13 Fergeleie Hjelmeland/Nesvik 14 Hjelmeland 8 Fv Fergeleie Ombo 6 Hjelmeland 9 Fv Fergeleie Helgøy m/bru Talgje 16 Finnøy Dette vil naturlig nok ligge en del 10 RV Fergeleie Rennesøy østside år inn i fremtiden, men steg for steg v/veg Vikevåg-Hanasand 33 Rennesøy vil denne visjonen delvis bli realisert I I Rv Bru over Lysefjorden 50 Forsand gjennom de kommende prosjekter 12 Rv 13 Oanes-Jørpeland 60 Forsand/Stran, som fastlandsforbindelse til Bokn, 13 Rv 13 Lauvik-Vatnekrossen 30 Sandnes fastlandsforbindelse til Rennesøy, 14 Fv Wireferge Helgøy-Fisterhalvøya 2 Hjelmelan d bru over Sandsfjorden og bru og Høgsfjorden. Blir disse prosjektene realisert er man et langt steg fram FASE Jf: Følgende prosjekt forutsettes realisert: mot den visjon som Transportplan­ utvalget har. 15 Rv 13 Bru over Høgsfjorden 400 Forsand/Sandnes 16 Fv Bru over Fisterøyene 260 Hjelmel./Finnøy Forelø1>ig innstilling 17 Rv Ny forhindelse over Karmsund 300 Karmøy Høsten 1984 ble det nedsatt el tran­ sportplanutvalg for Ryfylke med for­ mann Olaf Aurdal og utvalget avle­ FASE !Il: Følgende prosjekt forutsettes realisert: verte innstilling i desember i fjor. Utvalget har vært opptatt av de 18 Rv 13 Fast forbind. over Jøsenfjorden 400 Hjelmeland overordnede og langsiktige perspekti­ 19 Rv Tunnel Rennesøy-Fogn 550 Rennesøy/ Finnøy ver. Det understrekes at realiseringen 20 Rv Talgje-Finnøy 400 Finnøy av disse djerve og fremtidsrettede 21 Rv Tunnel under Boknafjorden 800 Rennesøy/Bokn mål og strategier krever en samlende 22 Rv Tunnel under Førdesfjorden 250 Karmøy/Tysvær og helhetlig tenkning som gjennom­ syrer valg av transportløsninger i år­ ene som kommer. Følgende prosjekt forutsettes realisert i tillegg innen fase!, fl eller Ill: Utvalget ser innstillingens overord­ nede mål og strategier som en konse­ 23 Fv Veg til Songesand 70 Forsand kvent og målrettet distriktspolitikk. 24 Fv Veg til Lysebotn 100 Forsand Det er en hovedide at på lang sikt er 25 Rv 13 �ørpeland-Bjørheimsbygd 80 Strand den beste distriktpolitikk en politikk 26 Fv Ardal-Nessa-Nordskår 30 Hjelmelan d som fremmer bæredyktige løsninger 27 Rv 13 Bru over Årdalsfjorden 40 Strand/Hj eime!. med et minimum av ekstern støtte og 28 Fv Sammenbindingsveg Randøy 5 Hjelmefan d hjelp. 29 Fv Sammenbindingsveg Ombo 7 Hjelmelan d Utvalgets inntilling bygger ikke 30 Fv Bru N. Talgje-Tjul 40 Finnøy primært på omfattende nye analyser 31 Fv Landsnes-Bog 20 Suldal og detaljestudier, men innstillingen 32 Fv Jelsa-Tveiterå-Landsnes 30 Suldal bygger på at det er skapt nye premis­ 33 Fv Tengesdal-Hylen 80 Suldal ser for transportmønster i fylket, 34 Rv 46 Bratlandsdalen 30 Suldal nemlig gjennom ny teknologi og ved 35 Rv 46 lglatjørn-Ropeid 10 Suldal nye og utvidete finansieringsmåter 36 Rv Nordstølsdalsvegen 40 Sauda som har utkrystallisert seg i de senere 37 Fv Vikjo-Høye 15 Tysvær år.

Faseinndeling Transportplanen foreslår konkrete øys fastlandsforbindelse, bru over I stedet for å angi handlingsprogram løsninger når det gjelder fergesam­ Sandsfjorden og Høgsfjorbrua er innen forutsatte tidsperioder har band, hurtigbåtnett o.s. v., og baserer etablert. transportplanen basert sin fremstil­ seg da på fase II, d.v.s. etter at fast­ ling på en faseinndeling i tre faser. landsforbindelse for Bokn, Rennes- Forts. neste side -16

Transportplanutvalget for Ryfylke sammen med samferdselssjef,fylkesplansjefen og vegsjefen under orienterings­ møte på Vegkontoret om planen. f Fra venstre: Fylkessamferdselssjef Jahn Bastiansen, fylkesplansje Arild Karlsen, Tor Finnesand, Håkon Hel­ gøy, utvalgets formann Olaf Aurdal, Herleiv Haugland, Vidar Aarhus og vegsjef Chester Danielsen. Forbindelse Ryfylke - Jæren Utvalget finner at alternativ 2, øy samlet må vurderes som best. Før­ Fylkeskommunen og berørte kom­ Høgsfjord, er det alternativsom med ste etappe i denne løsningen vil måtte muner arbeider med bru over Høgs­ størst rimelighet kan erstatte både bli bru over Høgsfjord, hvilket er det fjord som fergefri forbindelse mel­ Tau- og Høgsfjordfergene. Imidler­ enkeltalternativ som best tilretteleg­ lom Ryfylke og Jæren. Transport­ tid finner utvalget at ikke noe enkelt­ ger for nedlegging av både Tau-og planutvalget har oppsummert de al­ alternativ for fergefri forbindelse Ry­ Høgsfjordsambandet og er dermed ternativer og momenter som utvalget fylke - Jæren er rimelig godt i alle gunstigst med hensyn til etappevis ut­ ser som basis for å velge denne ferge­ viktige henseender samt kombinerer bygging. frie forbindelsen mellom Ryfylke og regionale og lokale behov. På lang Jæren. sikt bør det komme en kombinasjon Ferjesamband av enkeltalternativ. Utvalget har gitt en grundig vurde­ Alternative forbindelser er: ring av ulike al(ernativ for framtidig Utvalget har skissert tre kombina­ ferjeforbindelser. Del anbefales et Alt. I Vei rundt Frafjord (inkl. ny sjonsalternativer: rutenett for lokalferjene som vist på vei Oanes - Jørpeland og kartet. tunnel Frafjord - Dirdal) Alt. A: Frafjord/Tau - Åmøy Det nåværende Midtsambandet Alt. B: Høgsfjord/Randøy - Fogn - bør etter utvalgets mening få navnet Alt. Il Bru over Høgsfjorden (inkl. Rennesøy Finnøy-sambandet. Dette fordi sam­ Alt. ny vei Oanes - Jørpeland og C: Frafjord/Tau - Talgje - bandet bare skal omfatte Finnøy Lauvik - Yatnekrossen). Rennesøy kommune med endestasjon Rennes­ øy. Alt. Ill Tunnel Tau - Åmøy Kostnader For Foldøysambandet bli det for­ Alt. A: 1.150 mill. kroner eslått at ferja går til Nedstrand men Alt. IV Tunnel Tau - Talgje - Ren­ med enkelte anløp av Nesheim i Sjer­ nesøy Alt. B: l .300 mill. kroner All. C: 1.250 mill. kroner narøy. Når det gjelder Boknsambandet vil Alt. V Bru/tunnel - Randøy - Fogn Utvalget finner al alternativ B det i framtida bare blir ett samband - - Rennesøy Høgsfjord/Randøy - Fogn - Rennes- mellom Rennesøy og Arsvågen på Vestre Bokn. Nedstående tabell gir en grov sammenligning mellom alternativene. Kvitsøysambanclet bør bli som i dag, mellom Mekjarvik og Kvitsøy. Alt. I Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Etter at Oanes - Jørpeland og Lau­ Fra- Høgs- Tau- Tau- Randøy vik - Vatnekrossen er bygget, men før ./Jord fjord Åmøy Rennesøy Rennesøy Høgsfjordbrua er realisert kan ett av fergesambandene Høgsfjord eller I. lnnvest. Tau nedlegges. kostn. 350 540 600 920 640 Utvalget konkluderer med at Tau­ sambandet best kan legges ned . 2. Reiseavst. 56 km Jørpel. -Stvg 90 km 41 km 68 km Jf I km Hurtigbåter Kartet viser hvordan ul valget tenker 3. Reisetid seg del framtidige hurligbåtmøns­ Jørpel. -Stvg It 30min 45min 40min it 05min I 40min terel i Ryfylke. (Tilsammenlikning er reisetider med ferge over Tau-Stavanger ca. 85 min inkl. Med vei/bru over Sandsfjorden ventetid). kan turen Sauda - Jelsa foretas på 1 time med buss og ca. 1 time og 20 min. med båt. Regulariteten til Sauda i vinterhalvåret er meget dårlig for hurtigbåt. Tatt i betraktning at paral­ lelle ruter bør søkes unngått og at kapasitetsutnyttelsen på eksisterende ruter i gjennomsnitt er svært lav, for­ utsetter utvalget at hurtigbåten ikke går til Sandeid - Vikedal og Sauda i fremtiden. Utvalget finner at endepunkt Jelsa er det beste og bør velges. Utvalgets mindretall Haugland anbefaler at Sauda er endepunkt. Jørpeland mister sin hurtigbåt. Det T sl ullen av januar ble det holdt orienteringsmøte om Transportplan for Ry­ blir foreslått at Tau skal være den fylke på Vegkontoret. Her ser vi litt av den store og engasjerte forsamlingen. nye og eneste endestasjon for hurtig­ båter i Strand. Med en finansiering med bompen­ Dessuten vil bompengefinansiering Bompengefinansiering ger må det vurderes om hvert enkelt av trafikksterke forbindelser til en De ordinære investeringsrammer i prosjekt skal finansieres for seg eller viss grad gjøre at ordninære bevilg­ Norsk Vegplan er ca. 100 mill. kro­ om grupper av prosjekt skal finasie­ ninger kan kanaliseres til distriktet i ner pr. år i årene framover. Med et res samlet, eller at samtlige bompen­ større grad. slikt nivå på statlige bevildninger vil geprosjekt i fylket finansieres under realisering av prosjektene som fore­ ett. Følgende grupperinger antydes: slås måtte forutesette utstrakt bruk Distriktspolitisk vil det være en - Høgsfjorcl/ Jøsenljord/Sands- av bompengefinansiering, samt eks­ fordel at grupper av prosjekt finan­ fjord/Lysefjord traordinære statstilskudd på særlig sieres samlet, etter som trafikksterke - Rennesøy/Finnøy/Fisterøycne/­ kostbare prosjekt eller særlig trafikk­ vegforbindelser dermed kan støtte Bokn/Karmøy/Tysvær svake strekninger. opp under trafikksvake forbindelser. - Stavanger/Sandnes LOKALFERJENE Framtidig rutenett �==i H�bnes

Utvalget foreslår at den framtidige hurtigbåtruta skal gå mellom Jelsa og Stavanger med anløp av Judaberg. Enkelte ruter skal gå innom de fleste øyene i Finnøy. Hurtigbåten mellom Stavanger og Strand skal gå til Tau.

De fremtidige ferjesamband i Ryfylke, slik utvalget foreslår. -18 � Elektronikk til trafikantene?

Til v.: Terje Marvik i arbeid med asfaltsaga, mens Olav Haugland Vi har tidligere omtalt det nye opplegget for trafikktellinger i Rygjavegen. Det gjørklar kablene som skal monteres er nalurlig å spørre om hvordan arbeidet med dette har utviklet seg. i fresesporene. Mellom Marvik og Trafikktall har vi alltid bruk for, såvel til planlegging som til grunnlag for å Haugland står utstyrsbilen med til­ vurdere vedlikeholdsinnsatsen. henger, som blir brukt i forbindelse De som har vært med på de landsomfattende manuelle tellingene husker med trajikktellings-arbeidet. sikkert også det store oppbud av mannskaper som opplegget krevde. Nå har elektronikken overtatt og det gjør oppgaven enklere. Stort sett utfø­ Ovenfor: Etter at koppertråden er res jobben ute av Olav Haugland og Terje Marvik. Kristoffer Mortensen og montert i fresesporene, blir disse undertegnede bruker en del av vår tid til å legge planer og ta vare på telleresul­ tettet igjenmed flytende bek. Her er ta lene. Olav Haugland i arbeid med dette.

Telleoppdraget eles til vegdirektoratet. Til tapping og opp på landsbasis. Etter hvert som en De systematiske tellingene foregår på programmering ute har vi små, tran­ får samlet resultatene i vegdirektora­ flere måter. På K vassheim - rv 44, sportable EDB-maskiner. tet, vil en kunne regne ut gode verdier Auglendshøyden - El8 og ved Golf­ Tellingen følger rutiner som er lagt for årsdøgnstrafikken på vegnettet. banen på rv 509 har vi nivå I punk­ ter. Dette er steder der all trafikk re­ gistreres sammenhengende året rundt. Arbeidstidsreduksjonen Det er det tredje året vi nå freser Da det har vært en del diskusjoner og misforståelser angående de forhand­ ned nivå 2 punkter. Dette er steder linger som ble ført om reduksjon av arbeidstida, har jeg lyst til å komme som skal telles minst 6 ganger hvert 4 med noen kommentarer angående dette. år. Vi har etablert omlag 75 punkter Forhandlingene ble holdt på vegkontoret den 18.12.86. Det hadde ikke og regner med å nærme oss 100. Til kommet ut noen forslag fra ledelsen før møtet startet, så vi visste ikke hva sommeren tar vi fatt på de siste som deres forslag gikk ut på. skal legges langs vegnettet i Ryfylke, Det forslag som ble fremlagt av driftsjef Njå gikk ut på det at de ønsket at fra Vikedal til Tau. arbeidet startet kl. 08.00 i 4 vintermåneder og kl. 07.00 resten av året, og at Tellepunktene etableres solid med ferien skulle forandres fra 4 til 3 uker sammenhengende om sommeren. nedfreste kobbertrådsløyfer eg faste Jeg, fremholdt da til dette forslag, at skulle ferien forandres, så måtte vi skap der tellerne står. l tillegg til disse få begynne kl. 07 .00 hele året, og at den siste ferieuken skulle tas ut når det legger vi ut nivå 3 punkter. Tellingen selv passet en i vinterhalvåret. her foregår med slange. De foregår Etter en del diskusjon om dette fremmet så ledeslen et slik forslag: samtidig med tellingen i nivå 2 punk­ Arbeidstiden er fra kl. 07.00 til kl. 15.00 hele året. Ferien tas ut i 3 sam­ ter og elet holder med en telling hvert menhengende uker om sommeren mens den 4. ferieuken tas fortrinnsvis i 4. år. forbindelse med Jul og Påske. Det ble her fremhevet at den 4. uken kunne I tillegg besørger vi oppdrag fra tas i andre tider (f.eks. Jakt/vinterferie) hvis den enkelte ytret ønske om planavdelingen, politi, kommuner og det, og at det ikke ellers gikk ut over driften. enkeltindivider. Det gjelder tellinger Dette forslaget mente vi var brukbart, så vi gikk inn for dette. av biltrafikk, fotgjengere og hastig­ Når en tar i betraktning det at vi har kjempet i mange år for å få en lik ar­ hetsmålinger. beidstid (07.00) hele året, og.at reduksjonen av arbeidstida (40t - 37,5t) ble Presentasjon lagt på ettermiddagen, synes vi at dette ble en bra løsning. At vi mistet en Tellingene foregår elektronisk ved uke av ferien i sommerhalvåret er jo noe dårligere, men en bør huske på det hjelp av små EDB-maskiner på stør­ at i forhandlinger kan en ikke bare kreve og få, en må gi noe. relsen av et gammeldags 5-liters mel­ Dessuten er sommeren den beste arbeidstida, og skal vi greie den pro­ kespann. Disse programmeres for det duktivitetsveksten på 2% som er pålagt oss er dette den beste måten å nå aktuelle stedet de skal stå. Etter om­ den på. lag en uke tar vi dem inn. Registrer­ Ole Tamburstuen ingene tappes over på diskett og sen- Hovedtillitsmann NAF 19- _.. Utviklingstrekk Arbeidet med å etablere og vedlike­ holde punktene våre har tatt en del tid i den fasen vi er i nå. Vi trenger VERN OG HELSE også tid for å lære oss å bruke utsty­ Attføringsutvalget Ny fysioterapeut ret. Det har vært mange forandringer og tilpasninger under vegs, men vi har gitt ut eit informasjonshefte. Her Vi har fått ny fysioterapeut ved regner nå med at det meste har fun­ blir det orientert om den bedrifts­ Bedriftshelsekontoret. Hun heter net sin form. interne attføringa og elles fins det råd Britte Leiro og begynte i stillingen I. l tiden fremover kan vi vente at det og rettleiing om forebyggande tiltak februar. Hun har sendt oss følgende bygges opp en mer profesjonell data­ og attføringstiltak. hilsen: tillegg vil en se hvordan trafikken va­ Kjære kolleger rierer over døgnet og året. Dette vil i Verneombud 1987 /88 Jeg har begynt som fysioterapeut ved neste omgang hjelpe oss lokalt til å Statens vegvesen Rogaland har inn­ Bedriftshelsekontoret I. februar. Jeg fremskaffe trafikktall på resten av delt fylket geografisk i 6 faste verne­ har allerede besøkt noen av arbeids­ vegnettet, basert på kortvarige tell­ områder. plassene, men dessverre vil det fort­ inger. Det er også valgt faste verneombud satt ta tid før jegfår hilst på dere alle. Diskettene bli i vegdirektoratet be­ med varamenn ved vegkontoret, bil­ Mill ønske er at dere også kan ta handlet statistisk, men før vi sender tilsynet i Haugesund, Stavanger og kontakt med meg om det er noe dere dem, lager vi en kopi til oss selv også. Egersund. lurer på eller vil ha hjelp til. Et par ganger i året skriver vi ta!lene Dessuten blir det valgt midlertidige Jeg kommer til å være på kontoret ut og regner ut en foreløpig ADT verneombud med varamenn ved luk­ her på Posthuset hver mandag slik at (årsdøgnstrafikk). Tallene har etter kede anlegg og tunneler. Dersom det dere kan oppsøke meg eller ta en tele­ hvert fått så stor interesse at vi liker å blir arbeidet på skift, blir det også fon (52 24 04). være ute tidlig for å yte god service til valgt verneombud med varamenn på Jeg håper på flittig og godt samar­ kundene. hvert skift. beid. Vi har Jaget en egen liste over resul­ tatene som sendes til ca 35 personer Faste verneombud med varamenn på vegkontoret og i distriktene. Vi­ dere kommer det stadig forespørsel VO 1 Verneombud Birger Steine 5540 Førdesfjorden fra kommuner og konsulentfirma Varamann Olav Tørresdal 5574 Skjold som jobber med alt fra vegplanleg­ ging til lokalisering av gatekjøkken. VO 2 VerneombudNils Krogdal 4220 Sandeid Varamann Osmund Berge 4230 Sand Forts. side 20 VO 3 Verneombud Tor Thorkildsen 4120 Tau Varamann Harald Østerhus 4137 Årdal Ny informasjons­ VO 3 VerneombudJan Undset, Gulaksveien, 7, 4000 Stavanger medarbeidar Varamann Karsten Reiersen, Agneveien 19, 4300 Sandnes VO 5 VerneombudPål Undheim 4342 Undheim Varamann Martin Nødland 4335 Dirdal

VO 6 Verneombud Willy Åmodt 4460 Moi Varamann Karsten Karlsen 4387 Bjerkrem Andre faste verneombud med varamenn

VEGKONTORET I STAVANGER VerneombudMagne Goa, Håland 2 4000 Stavanger Varamann Svein Nyback Nilsen, vikingv. 17, 4040 Madla

BILTILSYNET I HAUGESUND Verneombud Willy Buch, Solvangv. 45A 5500 Haugesund Varamann Harald Baadsvig 5510 Vormedal

BILTILSYNET I STAVANGER VerneombudGuro Flokketvedt, Bjaalandsgt. 2E 4000 Stavanger Unni Evang har begynt i ny stilling Varamann Svein Kyte, Madlamarkv. 52 4000 Stavanger som informasjonsmedarbeidar. Ho skal i første rekke arbeida med utad­ BILTILSYNET I EGERSUND retta (ekstern) informajon. VerneombudSverre Julshamn, Leidland 4370 Egersund Unni Evang har i dei siste 2 Vi åra Varamann Oddveig Levang 4389 Vikeså arbeidd som programsekretær ved Norsk rikskringkasting sitt distrikts­ Hovedverneombud med varamenn kontor i Stavanger. Hovedverneombud Jan Undset, Gulaksveien 7, 4000 Stavanger Tidligare har ho mellom anna vore Varamann Birger Steine 5540 Førdesfjorden journalist i Norsk telegrambyrå. -20 RJl1laV*n Kryssord nr. 1-1987 Løsning nr. 2-86

Mellom innsente løsninger til forrige kryssord har vi trukket ut følgende 2 vinnere.

Marit Marki, Vegkontoret, 4000 Stavanger

Vilfrcd Vcslerli, Vegkontoret, 8000 Bodø

22. Pronomen 23. Hete 24. Karakter 25. Beveger 27. Fisk Løsningen sendes Rygjavegen, Postboks 197, 4001 Stavanger 28. Legges fisken i innen 10. april 1987. 29. I ørkenen 33. Pengebenevnelse Innsendt av: ...... 35. Hutrer 39. Popgruppe Adresse: ...... 42. Land ...... 44. Keiser 45. Dyr Vannrett 43. Salmene 47. Bolig for innsekter 46. Ikke 49. Plateselskap 50. Organisasjon 1. Tallord 47. Ho vedkvarier 48. Blåser opp 52. Politisk parti 3. Hovedstaden i Irak 53. Kjell Iversen 8. Retn. adv. 50. Av 10. Sl. Spiser en 12. Isstadion 54. Oppdrar - Elektronikk - 15. Stillhet 55. lnslrumenl (eng) Forts. fra side 18 16. Oljeselskap 18. Militær polili Radarmålingene er av spesiell inte­ 20. Pronomen Loddrett resse for politiet. Som regel vil poli­ 22. M.navn tiet foreta synlige kontroller som 25. Verb 2. Utropsord strekker seg over noen få timer. Våre 26. Sted i Stavanger 3. Byggverk registreringer kan gå over 7 til 10 da­ 28. By i England 4. Til ger kontinuerlig. De gir et riktigere 30. Roy Kristiansen S. Sted i Søndre del av Palestina bilder av fartsnivå og hvordan hastig­ 31. United Kingdom 6. Politisk parli heten varierer over døgnet. 32. Damp .... 7. Heter Chester Vi i tellergjengen stikker ikke un­ 34. Russisk overhode 8. To like der stolen at vi gleder oss over å ha 35. Ny og ne 9. Frosl godt utstyr som gir oss gode resulta­ 36. Eli Alvær 11. Bruker alle ter og setter oss i stand til å yte serv­ 37. Ei 13. Substantiv ice. Vi vil sette mye inn på å fortsette 38. Klovnen 14. To like med det. 40. Igjen (n. n) 19. Legen 41. Statlig kringkastingsselskap 21. Drikken Forts. <;ide 23 21- .... Bil medlem Anleggs-læ rlingar Opprop frå Hovedstyret, vegvesenets Pensjonistforening Pensjonerte vegfolk er ein verdifull resur�, som vårt samfunn er stor takk i Sand skuldig. Den ekspertise og sakkunnskap våre pensjonistar har tileigna seg i sitt Ordninga med lærlingar i faget Bygg lange liv i Vegvesenents kravfulle arbeide, må vi syte for, at våre etterkomarar og anlegg er nokså ny i Statens veg­ kan dra nytte av. Den nye generasjon vegfolk, vil også gjerne halde vedvaren­ vesen Rogaland. I september 1985 de kontakt med oss utrangsjerte kongstjenarar. Og eit slikt forhold er vi stor­ blei det første lærlingeinntaket gjort. leg glad for. Og på dette område har vår pensjonistforening eit godt utgangs­ I fjor haust blei nye lærlingear tatt punkt for nær kontakt med administrasjon og arbeidarar i Statens vegvesen. inn. - Vi vil også gjerne få takke for velvilje og godt samarbeide med vår Vegsjef og Me presenterer her dei to lærling­ hans stab. ane som er knytta til anleigsavdel­ For oss som steller med foreningsarbeidet, er det særs viktig å ha god kontakt inga på Sand, Leiv Einar Arhus og med våre gamle og nye medlemmer. Vi vil så gjerne stå til teneste, og hjelpe Sigmund Vårvik. Begge er Suldølar, til, om vanskelege spørsmål skulle korne fram. Vi vil, så langt vi kan, vere til Leiv Einar frå Bråtveit og Sigmund hjelp og nytte, og svare på spørsmål om uklare pensjonsforhold og rettigheiter frå Vasshus. det kan vere tvilsmål om. Lærlingane har 5 års læretid og må Vi vil helse alle avgående tenestefolk i Statens Vegvesen i Rogaland velkom­ ein dag i veka delta på teoretisk opp­ men til Vegvesenets Pensjonistforeninger omkring i Fylket. Vi vil så gjerne, at læring ved ein lærlingeskule. Dei to alle som kan, møter fram på våre samkomer for hyggeleg samvær og koselag første åra skal lærlingane gjennomgå med enkel servering og triveleg underhaldning som passar for oss eldre. ei generell opplæring i faga * Å verne om medlemmenes felles interesser på det sosiale, økonomiske og tunneldriving/fjellarbeid, armering, kulturelle område: betongarbeid, forskaling og grunnar­ beid. Det siste året er avsett til for­ NORSK PENSJONISTFORBUND VIL ARBEID FOR: djupning i eit av faga og til å avleggja * Boligspørsmål vises større oppmerksomhet, slik at det blir adgang for fagprøve i dette faget. pensjonister og handikapped å skaffe seg lettdrevne og hensiktmessige lei­ ligheter for en pris som svarer til deres inntekter. Staten så vel som kom­ munene og Husbanken må her tre støttende til. * Det blir gitt tilskudd til opprettelse av stillinger for konsulenter for opp­ lysning og velferd for pensjonister. * Staten må øke sin støtte til Norske Pensjonister. * Utredningene av trygdene forenkles, slik at pensjonistene bedre kan få oversikt over hva pensjonen består av. * Det opprettes helsesentraler, servicesentra i alle kommuner, hvor pensjo­ nistene kan få ordnet ting som klesvask, hårpleie, fotpleie og kjøp av middagsretter til rimelige priser samt ambulerende tjenester der hvor hel­ sesentraler og servcesentraler ikke .kan opprettes. * Det fortsatt bygges tilstrekkelig antall syke og aldershjem. * Få igang legeundersøkelse en gang i året, for alle pensjonister. * Det gjennomførers skoleringstilbud og annen opplysningsvirksomhet som forberedelse for overgang til pensjonistalderen. * Krav om eldreråd og representasjon av pensjonister i alle offentlige orga- ner som arbeider med eldreomsorg straks løses. Leiv Einar Århus * Egenandeler ved legebesøk - transport til lege sløyfes. * Utbetaling av trygd ved innleggelse på institusjon tas opp til revisjon. * Særfradraget ved beskatningen økes. * TV-lisensen reduseres til det halve for pensjonister. * Bostøtte forbedres. * Pensjonister fra stat, kommuner og fylkeskommuner må få sin pensjon beregnet etter den til enhver tid gjeldene lønn i den stilling de hadde ved pensjonsavgang. * Arbeide for fred og avspenning i verden. * Någjeldende ordning med tellerskritt på telefon bibeholdes. * Gravferdshjelpen økes i takt med prisstigningen. Hovedstyret vil med dette streke under at vårt arbeid fram foralt er framtids­ retta og omfattar såvel pensjonistar som yrkesaktive. Tegn deg som medlem ved å melde frå til den næraste av underforeningane. Herman Hovland Per Hole Birger Sandvik (Form. distrikt 4, 5 og 6) (Formann) (Form. distrikt 2)

Alfred Rake Marit Garborg Sigurd Stangeland (Formann, distrikt 3) (Sekretær) (Form. distrikt 1) Sigmund Vårvik Her er heile staben på Kjøretøyseksjonen samla { tilbygget sin ekspedisjon, rett etter innflyttinga i januar. Framme frå venstre: Dagmar Johnsen, Turid A nonsen (som seinare har begynt i ny stilling på vedlikeholdsavdel­ inga på vegkontoret), seksjonsledar Thorsten Thorsen og Harald Haugland. Bak: Odd Jåthun. Lars Helge Øland, Sigbjørn Ef(f(ebø, 0/!(ol Olsson, Lars Arvid Bråtveit, Alf Kristiansen og Sigurd Samsonsen.

Tilbygg ved Biltilsynet i Stavanger Kjøretøyseksjonen ved Biltilsynet i Stavanger har fåtl sitt eige tilbygg. Dette er plasser på sørvest-sida av stasjonen. Kjøretøyseksjonen i «eige hus» Kjøretøyseksjonen hadde tidligare nokså kommerlege forhold. Jnspek­ tørane var f.eks. upraktisk plassert i Tekst og foto: Harald Sel forhold til resten av personalet på sek­ sjonen. Nå får alle kontorplass sam­ la, med dei fordelane dette fører med seg. Også for dei andre tilsette ved sta­ sjonen er det merkbart at ein nå to­ talt har fått meir plass til disposisjon. Plasseringa av nybygget er prak­ tisk for publikum, etter som det Jigg like ved innkjøringa til kontroll­ hallen.

Tilbygget er bygt av Moelven brakker. Dette har gitt ei billig og praktisk løy­ sing. Plasseringa er gunstig iforhold til kontrollhal/en, som me ser til venstre for tilbygget. 23-- Ny veg i Målandsdalen

Tekst og foto: Harald Sel

I del framtidige kommunikasjons-mønsteret i Rogaland vil rv 13 bli ei endå viktigare hovud-samfcrdselsåre enn i dag. Samanlikna med dei store prosjekta som skal koma, l'orhåpentlegvis i ei ikkje alt for fjern framtid, er det arbeidet som nå er i gang i Målandsdalen berre småputl. Mens me ventar på Høgs­ fjordkryssing, ny veg Høllesli - Botne og bruer over Sandsfjorden og Jøsen­ fjorden, er utbelringar som den i Målandsdalen viktige nok. Vegen gjennom Målandsdalen har periode då hadde ein store vanskar vore både smal og kronglete. lkkje på grunn av den uvanlege store ned­ minst har det vore ei problemstrek­ børen. Særleg førte dette til problem ning på vinterstid, då det ofte kunne i•arbeidet med å flytta elveleiet. bli farleg glatt i dei svingete bakkane. Det er mykje sprengningsarbeid i Grøftegraving og drenering høyrer Det er ei strekning på nesten 2 km samband med omlegginga. I Erlia er også med når ein veg skal byggjast. som nå blir utvida og retta opp. Går f.eks. fjellet sprengt vekk i ein høgde Og då hender del framleis at ein også alt etter planen, skal arbeidet vera av­ på 24 meter. må ta spada i bruk. Her er Hjalmar slutta før ferien. Når ein veit korleis Men trass i flaumar og mykje van­ Sæbø i arbeid med oppreinsking i ei geografien er i området, seier det seg skeleg fjell, vegmeister Tormod Nag, av grøftene. sjølv at dette arbeidet ikkje er gjorl i som er ansvarleg for prosjektet, seier ei handvending. Mellom anna er elve­ at kostnadskalkylen og framdrifta leiet flytla på ein del av strekninga. ser ut til å halda. Den nye vegen vil Dermed blir det ikkje bruer lenger, kosta ca 3.5 millionar kr. På det mes­ - Elektronikk - mens den gamle vegen kryssa elva 2 te vil 12 mann vera i arbeid på anleg­ Forts. fra side 20 plassar. get. Arbeidet tok til i fjor haust. I ein Data fra tellerne kan legges inn og vi vil kunne ta resultatene ul på for­ skjellig måte, også vist på kart over fylket. Her venter vi på opplæring og tekniskt utstyr. Det har lenge vært arbeidet med program for lengdemåling og hastig­ hetsmåling med det samme utstyret vi har nå. Videre er det forsøk i gang med akseltrykkmålinger. Det er tydelig at den ledige tiden vi får etter at vi er ferdig med etablering av punkter, skal finne god anvendel­ se i en stadig utvidelse av oppgavene. Vi vil om kort tid måtte regne med å drive oppfølging av trafikken på en helt annen måte enn nå. På bedre grunnlag kan vi gjøre opp meninger om trafikkens sammensetning og av­ vikling. Det bør være naturlig at vi derfor blir mer opptatt av trafikkav­ viklingen, veivalg og kjøreruter. Vi regner også med at vi i større grad vil ta radarene våre i bruk for å følge opp hastighetsutviklingen på andre deler av vegnettet. l vårt fylke har vi fylkesveier med standard opp mot riksveiene. På dem har vi ikke tellesløyfer, til tross for at de avvikler stor trafikk. Hva som ligger bak der igjen, kan vi bare gjette, men det er vel ingen umulig tanke at noen av oss, kanskje i samarbeid med politiet, blir sittende fremfor EDB og fjernsynskjermer for å kontrollere og styre trafikken. Like gjerne i vår fredelige andedam Kjell Johan Vigane, BjarneByrkja, Bård Va/and og Tormod Nag konstaterer som i byer som ligger noen år foran at arbeidet i Målandsdalen går etter planen. oss i utvikling. -24 Gullfaks C gir ringverknader: Personalnytt Svein Magne Olsen Veg for 25 millionar i Vats er tilsett som ny administrasjonsjef Tekst og foto: Harald Sel Johan Lund har, etter 25 år som administrasjon­ sjef, gått over i ny stilling som advo- kat ved Vegkontoret. Han skal ta seg av dei juridiske siden ved vegvesenet si verksemd. Dessutan skal han utfø­ ra spesialoppdrag for vegsjefen.

Lidvard Skorpa har tatt til i eit toårig engasjement som prosjektleiar for Høgsfjordbru­ ene og Kyststamvegen (Rv 14). l den­ ne tida har han permisjon frå stillin­ ga som plansjef.

Halvor Folgerø har overtatt stillinga som plansjef i den tida Skorpa har permisjon.

Olav Øyvind Hamre går over i stillinga som anleggsjef i staden for Folgerø, i den tida han er plansjef. ;,til".. �-- Ein kort og hektisk anleggperiode med knallharde tidsfrister. Men alt har gått Alv Moi etter planen, med stor innsats frå arbeida rane og effektive maskinar. overtok som fungerende vedlikehold­ sjef frå 1. februar, då Hamre gjekk Eit intenst anleggsarbeid starta opp i sitt anleggsarbeid ved Raudnes i sam­ over i stillinga som anleggsjef. Vindafjord like etter ferien i fjor. Ar­ band med utrustinga av Gullfaks C­ beidet skal vera avslutta før ferien i plattforma. Gullfaks C blir etter pla­ Torstein Rein Larsen år. nen slept til Vats i juli, og til då er har vikariert som ledar for personal­ Og det er ikkje lite vegarbeid som vegnettet ferdig til å ta imot mange seksjonen si dan I . februar, då Svein skal gjerast på denne korte tida. På tunge og store transporter. Magne Olsen gjekk over stillinga fylkesveg 738 frå Kårhus til Raudnes som administras onsjef. ______- _ _ J· ______- skal det byggjast nesten 3 km ny veg 1..- _ ---- og 3,2 km skal utbetrast. 1 tillegg blir "-.I det bygt 600 meter gang- og sykkelsti. Frå Kårhus til Vatne skal rv 46 ut­ betrast på ein 800 meter lang strek­ ning. Her skal det også byggjast gang- og sykkelsti. Riksveg 46 skal dessutan gjennom­ gå omfattande utbetringar på den 3,4 km lange strekninga frå Røyrvik til Kårhus. Arbeidet til nå har gått etter pla­ nen. Arbeidsstyrken frå vegvesenet har vore bortimot 20, maskinkjø­ rarar og oppsyn medrekna. I tillegg kjem innleige av maskinar og lastebi­ lar. Parsellen Kårhus - Vatne og Ei­ kanes - Raudnes er bygt av private entreprenørar. Totalkostnadane for arbeidet i Vats er kalkulerte til ca 25 mill. 1986- kr. Norwegian Contractors betaler halvparten av kostnadane og forskot­ terer den andre halvparten mot til­ bakebetaling i perioden 1990-97. Når Norwegian Contractors enga­ sjerer seg så sterkt i denne utbygginga To av vegvesenet sine arbeidarar på veganlegget i Vats, Reidar Grinde t. v. og kjem dette seg sjølvsagt av firmaet Jan Rossabø. 25 -- VEGBRUKARSPALTA.. �ampanjen mot· bilavgifter

Som medlem av Nørges Automobil sempler av de mange oppgaver ,som Forbund i nesten 20 år vil jeg ta sterk staten står for. Vi som arbeider for' å avstand fra den barnslige og usaklige betale gildet er heller ikke beskjedne i kampanjen om bilavgifter som NAF våre krav om ulike samfunnstjen­ driver for tiden. Jeg synes at det er ester. Alt dette koster penger som høyst kritikkverdig at organisasjonen igjen må innhentes gjennom skatter kan tillate seg å sette i gang en poli­ og avgifter. tisk kampanje uten først å innhente Norge er også velsignet fordi lan­ medler.nmenes tilatelse. Selv ville jeg det i en årrekke er blitt styrt av stort ha nektet å gi min tillatelse av følgen­ sett ærlige og arbeidsomme politik­ de grunner: ere fra begge sider av det politiske Til tross at Norge er et land med spektrummet. Dette står i motset­ store avstander, spred befolkning, og ning til situasjonen som gjelder for Brian Oliver vanskelige geografiske og klimatiske nitti prosent av verdens befolkning, Amanuensis ved Stavanger lærarskole forhold, har vi som er priviligert å bo som enten er underlagt kommunist­ Privatbilist gjennom 20 år og dagpendler her fått en levestandard som bare få iske eller fascistiske diktaturer, eller med bil mellom Sandnes og Stavanger. land i verden kan vise maken til. Bort­ som blir bedratt av korrupte politikere imot enhver voksen innbygger som som snylter på de samfunn de er er villig tjl å yte en rimelig innsats er valgt til å tjene. dobeltmoral. Tro ikke at dere har en garantert arbeid med god lønn og ar­ Til tross for alt dette, forsøker NAF slags monopol på moralsk dømme­ beidsvilkår. I tillegg til de vanskelig­ gjennom sine annonser å formidle kraft. Kampanjer som den jeg sikter hetene som er nevnt, har landets el­ det inntrykk at det er våre politikere til, bekrefter heller det motsatte. dre mennesker et økende behov for som skor seg på bilavgiften, isteden­ NAF har ikke fått noen mandat til å trygder og helsetjenester. En behøver for å innrømme sannheten, nemlig at slenge billig skit på politikerne, som i vel ikke minne om at det er nettopp hele samfunnet drar fordel av disse. det minste er villige til å ta ansvar for disse menneskene . som gjennom Nå er det sannelig nok, - NAF og vanskelige avgjørelser i en vanskelig kamp og hardt arbeid har skapt alle andre egoistiske, nærsynte tid. Slik mistenkeliggjøring tjener ba­ grunnlaget for vår velstand. «yap' er» som sutrer verre enn bort­ re til å slite på vårt demokratiske sam­ Et omfattende skoleverk, som er skjemte småbarn når de må dele på funnsapparat. NAF har heller ikke åpen for alle, må forberede våre barn noe de vil ha for seg selv. Jeg er lut noe mandat til å bruke våre medlems­ og ungdom til å møte morgendagens lei av å høre på dette forvirrede, ado­ kontingenter for å ta andre til inntekt kunnskaps- krav. Dette er bare to ek- lesente skriking om urettferdighet og for sine politiske meninger.

Nye medarbeidarar Olav Øslbø -EDB- Oppsynsmann, Anlegg-Vats Forts. fra side 22 Helen Lomeland Oppsynskvinne, Grunnseksjonen Britt Andersen terminaler/PC'er). PC= Personlig Kontorfullmektig, Allmennseks.- Datamaskin (Computer). Bjørn Harry Røyland Vegkontoret PC-nett. (For å kunne koble alle Oppsynsmann, Anlegg-Sand PC' er sammen, og bruke samme Kristen Alveskjer programvare uten å kjøpe samme Svein Gjuvsland Kontorfu li mektig, Regnskapsseksj. - program til hver enkelt PC) Spesialarbeidar, Vedlikehald-Sand Vegkontoret Ovenstående må sannsynligvis gjø­ res allerede i begynnelsen av 1987, Bjørn Serigslad Ellen Karin Voll for at maskinen i det hele tatt skal Mekanikar, Vedlikehald-Egersund Kontorfullmektig, Personalseksj.- kunne fungere. Vegkontoret Videre vil det ved vegkontoret Danny Norvald Vik være behov for ytterligere en Nord Spesialarbeidar Eva Vivoll 500 maskin innen svært kort tid. AJlmennseksj.-Vegkontoret Øyvind Langemyr Oppsynsmann, Anlegg Unni Evang Uledrifta Informasjonskonsulent-Vegkontoret For utedrifta syntes det å være behov Jostein Wagle for 6-10 nye PC'er innen utgangen Oppsynsmann, Vedlikehald-Tau av 1988. Flere av disse bør komme i Takk for samarbeidet 1987, slik al ikke utviklingen her Nidunn Sandvik stopper opp. Avdelingsingeniør, Trafikk teknisk­ Andreas Gjesdal seksjon Mekanikar, Vedlikehald-Egersund Forts. side 26 26 POLITIKARKOMMENTAREN Vegbygging og samfunnsutvikling

Det har alltid vore stor interesse for å vest har grunnlag for å skapa ein bygga veger i dette landet. På alle motpol mot det tyngdepunktet som i politiske plan, frå kommunenivå og dag er samla i Oslo-regionen. opp til Stortinget, er det få saker som skaper større debatt enn nettopp i Ved å nytta ut dei moglegheitene spørsmål om korleis vegpengane som finst i dag både når ein ser på evner best kan nyttast. Ein har vel ofte inn­ folketal, økonomi og og tiltaks­ trykk av at vegane kjem for seint inn i lyst, skulle ein ved eit effektivt og samfunnsutviklinga. I staden for å godt samarbeid ha store mogleghei­ nytta planlegging og bygging av ve­ ter for å utvida i denne landsdelen. gar og andre kommunikasjonsmidlar Mangel på kommunikasjon, og då som ei rettesnor for den samfunnsut­ særleg landevegskommunikasjonar vikling ein ynskjer, vil ofte invester­ er utan tvil ei hovudårsak til at det er ingane koma etterpå, pressa fram dei vanskeleg å spreia aktivitet, tildømes krava som utviklinga har ført med oljeverksemnda, langs kysten. I sta­ seg. Planene om å erstatta båt og fer­ den for å samarbeide nyttar vi dei go­ jesamband langs kysten vår, frå Eger­ de kommunikasjonane austover til å sund til Trondheim, med mest mog­ motarbeide og konkurrera med kvar­ leg fast vegsamband er eit unntak og andre i departement og Storting. steg i rett lei etter mitt syn. Sjølv om Eg håpar difor at dei tankane som i Ole Gabriel Ueland båten si rolle i norsk samferdsel på in­ dag meir og meir tek form i konkrete Stortingsrepresentant gen måte er eit avslutta kapittel, er planar om å knytta Vestlandet saman for Senterpartiet det ingen grunn til å diskutera at fc1::.t verkeleg kc1r1 realiserast. Her skulle vegsamband byr på store føremunar. det ikkje vere nokon grunn til å splitta Vi her på Vestlandet har ein vegstan­ krefter på lokale spørsmål og tradisjo­ Eg trur difor at dei framtidsretta dard samanlikna med resten av lan­ nell tankegang. Er det noko sak som ideane som ein i dag arbeider med vil det som heilt utand samanlikning, er bør kunne samle alle gode, lokale kunne resultera i konkrete prosjekt den dårlegaste i landet. Med ein krefter både innen administrasjon og innan rimeleg tid. Her ser eg ein ho­ stamveg langs kysten ville det vera politikk, så må der vere å la Vestlan­ vudoppgåve som bør kunna realise­ mogleg å sameina kreftene og dei ri­ det få utvikla seg i takt med resten av rast på tvers av politiske motsetnin­ ke ressursene landsdelen har. Vi her landet. gar og lokal patriotisme.

-EDB- Vegvesenet vann sine eigne Forts. fra side 25 Del bør dessuten plasseres PC' er anbudskonkurranser istedefor terminaler hos alle drifts­ ledere og dri rtspersonell ved vegkon­ Av Haral Sel toret, slik at disse kan kjøre stort sett samme programvare som utedriften, Ordninga med eigenanbud eller ei­ parsell på 1,7 km mellom Kårhus og og slik at disse også kjenner bruken genregikalkyler har tidligarc vore Nesheim på rv 46 i Vats og ny Øvre av programmene som brukes av ute­ omtala i Rygjavegen. Særleg kam mc Hetland bru mellom Sviland og Sei­ driften og ikke lager sine egne som visa til «Aktuell kommentar» av an­ da! i Sandnes. Då tilbuda blei opna, kun kan benyttes på Nord-anlegget. leggsjef (nå plansjef) Halvor Folgerø viste det seg at Vegvesenet i begge til­ Ovenstående viser i grove trekk i nr. 4-1986. fella vann sine eigne konkurranser. hva jeg tror at vi kan forvente oss i ...... - Kort sagt går ordninga ul på at Anlegget i Vats fekk Vegvesenet i Vegvesenet, på same vilkår som pri­ konkurranse med 3 private entrepre­ vate entreprenørar, deltar i anbuds­ nørar. Arbeidet skal utførast for ca. starta. Så står det igjen å sJa om konkurransen. V ecl el elle får ein eit 2,9 millionar. Dette var omlag eigenkalkylene held, når oppgjeret binclande grunnlag for samanlikning 200.000 billigare enn tilbudet som var time kjem. Men redselen for kostnad­ mellom utføring i eigen regi og ved nest lågast. sprekk er minimal hos dei anbuds­ entreprise. Øyre Hetland bru skal Vegvesenet ansvarlege i Vegvesenet. Dei meiner Ordninga med eigenanbud blei sett bygja i eigen regi for omlag 500.000 at dei har vore svært så realistiske og i verk frå årsskiftet. Rogaland var kr. Tilbodet var nesten 50.000 kr. lå­ nøkterne ved utarbeidinga. Så sant at tidleg ute med å prøva den nye meto­ gare enn det nest lågaste. det ikkje dukker opp heilt urorutsette den. I januar blei det levert inn tilbud Arbeidet i Vats er alt godt i gang. vanskar, vil kalkylane halde, meiner på 2 anlegg. Desse var bygging av ny På Øvre Hetland er bruarbeidet ny leg dei. Harald Christensen til minne ILLl!SIIA.RalRS 10. november nådde sørgebudskapet til Biltilsynet om at en av våre pensjo­ nister, Harald H. Christensen var død. SPAL!I Han kom til det som dengang var ·statens Bilsakkyndige høsten 1966 i forbindelse med at bilregistrerings­ Lønnsoppgjøret 1986 arberdet ble overført fra politiet til Statens Bilsakkyndige, som senere ble til Biltilsynet. Bilregisteret var I de siste tyve år har samfunnet en­ dengang plassert i etasjen over Hille­ dret seg mer enn en så kort tid skulle våg Apotek. tilsi. En av grunnene til dette er selv­ Christensen hadde ansvaret for be­ følgelig oljeindustrien som har hatt handling av salgsmelding_er dvs. over­ en eventyrlig vekst. Men de gode år føring av bruktbiler. Selv om Chris­ for denne industrien medførte til dels tensen nådde aldersgrensen i 1974 store ulemper for andre. Ett av utsla­ pensjonerte han seg ikke. Straks før gene var at det ble vanskeligere å re­ han nådde aldersgrensen ble det gjen­ kruttere arbeidskraft med høyere ut­ nomført en nyordning for pensjoni­ dannelse til offentlig sektor. Ved ut­ ster som han nyttet seg av. Som den lysning av stillinger har man opplevd første og hittil eneste i Biltilsynet at det ikke har meldt seg søkere i det fortsatte han i enda 3 år og utførte i hele tatt. denne tiden flere spesialoppdrag. Etter år med frustrasjon var derfor ikke forventningene store foran lønns­ Bl.a. oversatte han teoriskjema for oppgjøret. Desto mer gledelig er det å kunne si seg rimelig godt fornøyd førerprøve og fornyelse til engelsk og med resultatet. Riktignok minket ikke lønnsgapet mellom private og offent­ andre språk. Han var i det hele et lige sektor i særlig grad men oppgjøret forteller likevel at myndighetene språkgeni. Han tok seg elegant av ut­ innser det ikke er nok å bare produsere olje her i landet. lendinger og rettledet dem slik at de Selv om oppgjøret var bra i forhold til det man er vant med hadde det og­ fornøyet kunne forlate Biltilsynet. så sine negative sider. I første rekke tenkes det på de personli!'.le tilleggene Dette var i oljealderens spede begyn­ mange hadde fått i tariffperioden og som ble beskåret. nelse. Etter opphold i Frankrike had­ Begrunnelsene fra Vegdirektoratet var flere, men her skal jeg bare ta de han således heller ingen vansker med de to jeg synes er best: «De personlige tilleggene som ble gitt er å be­ med fransken. trakte som forskudd på lønnsoppgjøret.» og «Det er ikke nødvendjg å opp­ Christensen var et overskuddsmen­ rettholde de personlige tilleggene da man antar det i fremtiden vil bli lettere neske. Til tross for dårlig helse i de se­ å rekruttere akademikere». nere år, klaget han aldri. En god hi­ En slik holdning bidrar ikke til løsning av problemene mange fylker står storie kunne løse opp etter en hektisk overfor. For å møte utfordringene trengs mindre sentraldirigering slik at det arbeidsdag. Besøk på våre årlige jule­ enkelte fylke gjøres i stand til selv å løse problemene når de oppstår. Tross avsluttninger og ellers, var rike stun­ alt er det den som har skoen på som best vet hvor den trykker. der. Fremover ser vi store og krevende oppgaver. For å løse disse best mulig Vi sitter igjen med gode minner om er det nødvendig med en fremtidsrettet og fleksibel lønns- og personalpoli­ en dyktig og avholdt kollega. tikk. Tendensene ved lønnsoppgjøret 1986 var som sagt positive. Det er derfor å håpe at disse vil forsterkes og at Vegvesenet igjen vil komme på Ø. Førland offensiven. Jens 0. Aanderaa den nærmeste tiden (1987-1990) på Norsk sivilingeniørers forening maskin-siden. Men vi skal jo som NJF/SVFRogaland kjent ikke spå for meget om fremti­ den, og spesielt ikke innen EDB hvor utviklingen foregår med hastigheter må få lov og muligheter til dette. innen dette feltet. Skal vi kunne gjen­ opp mot lysets. Våre ledere må arbeide aktivt for at nomføre de store teknisk vanskelige vi kan få beholde de ressursperson­ anleggsprosjektene så som fastlands­ Omstillingsfase ene vi idag allerede har innen etaten, forbindelse av Rennesøy, og even­ Hva vil dette medføre for hver enkelt med alle tenkte og utenkte mulig­ tuelt rørbru over Høgsfjorden, vil det av oss, og hva vil dette medføre for heter. være stort behov for dataekspertise vegvesenet som etat? Disse bør plasseres lønnsmessig på alle plan. Jo, jeg tror at vi alle må gjennom slik at dette punktet ikke er hoved­ en omstillingsfase for å kunne nyttig­ grunnen til at disse vil forlate etaten, gjøre oss dette verktøyet fullt ut. I og de bør gis alle muligheter for vi­ denne fasen vil det være et enormt dere utdannelse. Her har våre topple­ behov for opplæring, vi vil ha behov dere et meget stort ansvar å ta vare for å knytte til oss EDB-spesialister på, da dette etter mitt syn kanskje vil på alle plan. De som innen våre egne være den største faren for at etaten rekker ønsker å gjøre en innsats her, skal kunne være langt fremme også Retur <,\dresse: Postboks 197 4001 St�vanger C