Vår dato: Vår ref: 18.01.2021 2020/11788

Deres dato: Deres ref: 26.11.2020

Rogaland fylkeskommune Kontakt saksbehandler Postboks 130 Kirsten Redmond Kristiansen, 51568777 4001 Stavanger Att. Mona Bue

Vedtak om midlertidig utslippstillatelse for midlertidig anleggsvirksomhet – Frafjordtunnelen, kommune

Statsforvalteren i gir Rogaland fylkeskommune midlertidig tillatelse til utslipp av renset anleggsvann i forbindelse med oppgradering av Frafjordtunnelen. Vilkårene fremgår på side 10. Giljabekken, Dirdalsåna, Skreetjørna og er svært sårbare resipienter. Stats- forvalteren har derfor besluttet at den omsøkte midlertidig anleggsvirksomheten ikke kan unntas behov for utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 8. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Vi varsler gebyr for saksbehandling av søknaden.

Statsforvalteren viser til søknad mottatt 19.11.2020 fra Rambøll på vegne av Rogaland fylkes- kommune, samt annen dokumentasjon som er kommet frem under saksbehandlingen.

At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen ikke fritar for erstatningskrav for eventuelle skader eller ulemper som følger av virksomheten, jf. § 53. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt, kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven § 73.

Tillatelsen etter forurensningsloven fritar ikke virksomheten fra plikter i henhold til annen lovgivning.

Bakgrunn for saken Frafjordtunnelen, som er en veitunnel på fylkesvei 281 i Gjesdal kommune i Rogaland fylke, skal i henhold til tunnelforskriften oppgraderes. I forbindelse med etablering av havarinisjer og tekniske rom vil det genereres anleggsvann og slam som må håndteres før utslipp til resipient. I den

E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 51 56 87 00 [email protected] Postboks 59 Lagårdsveien 44 www.statsforvalteren.no/ro Sikker melding: 4001 Stavanger www.statsforvalteren.no/melding Org.nr. 974 763 230 Side: 2/12

forbindelse søker Rogaland fylkeskommune (org.nr. 971 045 698) om tillatelse til midlertidig utslipp av renset anleggsvann fra oppgraderingsarbeidene i Frafjordtunnelen.

Innenfor den aktuelle tunnelstrekningen vurderes det å benytte Giljabekken – Dirdalsåna og/eller Skreetjørna – Frafjorden som utslippspunkt. Begge resipientene ble benyttet til utslipp av renset anleggsvann ved driving av tunnelen på 1990-tallet. Resipientene mottar i dag drensvann/overvann/ vaskevann fra tunnelen i driftsfasen.

Søknad om utslipp av renset vann fra tunneldriving Det søkes om tillatelse til utslipp av renset anleggsvann til sjø via vassdrag fra midlertidig anleggsvirksomhet i forbindelse med oppgradering av Frafjordtunnelen. Vannet skal renses i sedimenteringsbasseng med oljeutskiller før utslipp til vassdrag/sjø. Tunnelen ble oppført i 1999 og går mellom tettstedene og Frafjord. Tunnelen består av to kjørefelt og er om lag 3 800 meter lang (Figur 1).

Oppgradering av tunnelen er planlagt å starte opp i august 2021, og skal foregå over en periode på 8-10 måneder.

Figur 1. Oversikts over plassering av Frafjordtunnelen (rød linje) og tilgrensende områder. © Norgeskart

Tunnelvann Volumet av anleggsvannet som produseres under oppgraderingsarbeidene i tunnelen er forutsatt å være avhengig av følgende forhold:  Vannforbruk under anleggsarbeider. Estimert til ca. 200m3 per døgn  Innlekket og påboret vann. Lite trolig at utsprenging medfører merkbar økning i innlekkasje.  Avrenning fra anleggsområdets dagsone. Per nå er det usikkert hvor stort anleggsområdet i dagsonen vil være, og om det skal etableres anleggsområde ved begge tunnelportalene.

Aktuelle forurensningsparametere fra utslippsvannet er:  Partikkelspredning Side: 3/12

 Tilførsel av nitrogenholdige næringssaltforbindelser fra sprengstoff  Høy pH som følge av betongarbeider  Plastforurensning i forbindelse med sprenging av steinmasser  Avrenning av metaller og andre forbindelser i bergarter  Avrenning fra midlertidige rigg- og anleggsarealer

Vannhåndtering Før oppgradering av tunnel starter skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for anleggsvann. Anlegget skal til enhver tid være dimensjonert for maksimal belastning fra tunnelen. Endelig utforming/valg av rensemetode gjøres av entreprenør, men det skal sørges for at følgende forutsetninger tilfredsstilles:  Det skal etableres nok sedimentasjonsbasseng/-containere for oppsamling av forurenset tunnelvann.  Containerne må være tette og sikre minst mulig turbulens i vannstrømmen for å få så ideell sedimentasjon som mulig. Det skal være god adkomst for drift og kontroll av anlegget. Plassering av containere bør gjøres i tunnelen.  Det skal være mulig å måle slamnivået i bassenget. Nivået av slam i hele renseanlegget skal kontrolleres. Kontroll av nivå samt tømming av slam registreres.  Det skal være mulighet for å rense utslippsvannet i oljeutskiller før utslipp til resipient for å overholde omsøkte grenseverdier for olje. Det er viktig at oljeutskilleren er tilpasset dimensjonerende vannmengder.

 Renseløsningen skal ha mulighet for pH-justering. Normalt brukes syre eller CO2-gass. Det må være mulighet for å ha pH-justering hvis nødvendig for å overholde omsøkte utslippsverdier.  Dersom det er nødvendig å vaske maskiner og utstyr, skal all vask foregå på tette flater med oppsamlingsutstyr og oljeavskiller for vaskevannet. Såpe som benyttes i forbindelse med vasking må være godkjent i henhold til den norske produktforskriften, hvilket også har tatt inn EUs regler for vaske- og rengjøringsmidler (EC regulation No 48/2004).

Drift av renseanlegg i anleggsperioden:  Renseanlegget skal ha daglig drift og tilsyn.  Oljeabsorbenter i rensebasseng kontrolleres.  Nivået av slam i hele renseanlegget skal kontrolleres. Kontroll av nivå samt tømming av slam registreres.  Loggere i renseanlegget skal kontrolleres at er i orden daglig, og skal rengjøres med klut og rent vann minst ukentlig.  Kalibrering av loggere utføres i samråd med leverandør av renseanlegget.  Skjema for daglig kontroll fylles ut. Ansvarlig må pekes ut.

 Det skal kontrolleres at det er tilstrekkelig tilgjengelig CO2-gass på renseanlegget dersom dette er aktuelt. Filter skal byttes ved behov. Ansvarlig utpekes.  Entreprenør skal registrere, journalføre og rapportere følgende: o Logg med verdier for pH, turbiditet, mengde vann til utløp o Eventuelt gjenbrukt vann skal rapporteres månedlig. o Kontrollskjema for daglig kontroll av renseanlegg  Vannprøver (stikkprøver) for å dokumentere at verdi på olje er innenfor grenseverdi.  Slam fra renseanlegg skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon).  Kontrolldokumenter skal oppbevares i prosjektets levetid og overleveres tiltakshaver ved ferdigstillelse. Side: 4/12

 Prøvetakingen og analysen av olje i vann må foretas iht. norsk standard. Analysene skal bli vurdert på et akkreditert laboratoriet, samt at prøvetakingen må være iht. til laboratoriets krav. Laboratoriets vil ha krav til prøvetakingen og generelt skal prøver sendes inn samme dag som de har blitt tatt.  Overskridelse av grenseverdier satt i utslippstillatelse meldes Statsforvalteren i Rogaland.  Akutte utslipp varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

Søkers foreslåtte/omsøkte utslippskrav: Ferskvann  Olje: 10 mg/l, maksverdi  Suspendert stoff: 25 FNU (ukesmiddel)  pH: 6-8

Saltvann  Olje: 50 mg/l, maksverdi  Suspendert stoff: 200 FNU (ukesmiddel)  pH: 6-9

Utslippspunkt Sårbarhetsanalysen viser at alle resipientene kan være sårbare med tanke på kravene i vann- forskriften og/eller naturmangfold. Den beste løsningen vurderes å være å slippe ut vannet til Frafjorden via bekken fra Skreetjørna. Om praktisk mulig bør bekken, med tilhørende utslippspunkt, forlenges til dykket utløp i fjorden. Det er mulig å påvirke innlagringsdyp og fortynning gjennom endringer i diffusorgeometrien og ved å endre tettheten på utslippet og utslippsdyp. Vi vil anbefale utløp på om lag 30 meters dyp. Dette er diskutert å være en dybde med god innblanding1. Det bemerkes at man ikke har modellert utslippet.

Miljøforhold En sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17, natur- mangfoldloven § 8 og forurensningsforskriften § 36-2. Aktuelle vassdrag er presentert i Tabell 1.

Giljabekken har middels størrelse med en lengde på ca. 1,5 km nedenfor utløpet av kraftverket, og vanntypen er svært kalkfattig og svært klar. Den økologiske tilstanden er vurdert som moderat med utgangspunkt i en forsuringsmodell og en pH-verdi på 5,2, mens den kjemiske tilstanden er i Vann- nett oppgitt som ukjent. Bekken er i hovedsak påvirket av forsuring, flomvern og vegtransport, og er i mindre grad påvirket av diffus avrenning fra jordbruk. Ifølge Vann-nett er det risiko for at miljø- målene om god økologisk og kjemisk tilstand ikke vil nås i vannforekomsten.

Bekken beskrives som en god gytebekk for laks og sjøørret, og har til dels gode gyte- og oppvekst- områder. De beste gyteområdene ligger i midtre deler, nedstrøms utløpet av kraftverket. For øvrig er bekken preget av kanalisering og mangel på kantvegetasjon.

Dirdalsåna, inkludert Giljabekken, inngår i Statsforvalterens overvåking av forsurede vassdrag i Rogaland2. I den forbindelse tas det jevnlige vannprøver, og el-fiske gjennomføres årlig.

1 Berge, J. A., Schaanning, M. T., & Staastrøm, A. (2018). Utslipp til sjø – kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad? . Vann. 2 Espen Enge, 2020. Fiskeundersøkelser i Rogaland i 2019. (oppdragsgiver: Fylkesmannen i Rogaland). Side: 5/12

Vannprøvene støtter opp under vurderingen i Vann-nett av at bekken er svært kalkfattig og svært klar, og har lave verdier av oppløste salter. Bekken ser likevel ut til å ha hatt en klar bedring med tanke på forsuring de siste 10-15 årene, og forsuringsparameterne ligger stort sett innenfor tåle- grensen til laks. Utenom laks og sjøørret er det ikke registrert hensynskrevende arter i bekken3.

Giljabekken har sitt utløp i Dirdalsåna som videre drenerer ut i Frafjord. Den økologiske tilstanden er vurdert som god, mens den kjemiske tilstanden er ukjent. Elva er hovedsakelig påvirket av flomvern og hydrologiske endringer relatert til vannkraft, og er i mindre grad påvirket av forsuring, diffus forurensing fra jordbruk og lakselus. Ifølge Vann-nett er det risiko for at miljømålene om god øko- logisk og kjemisk tilstand ikke vil nås i vannforekomsten.

Dirdalselva er lakseførende opp til Giljajuvet, om lag 8,5 km ovenfor utløpet til Frafjord. Elva er undersøkt for å kartlegge verdi for laks og sjøørret. Undersøkelsen viste at elva har en nokså bratt gradient, og substratet inneholder lite finsedimenter. Gyteforholdene i elva er middels til god, mens oppvekstområder for ungfisk regnes som gode til svært gode. Gytefisktelling i 2013 viste at det er god tetthet av laks i elva, men at sjøørretbestanden kan være noe svak. Generelt er tilstanden for sjøørretbestandene i Ryfylke regnet som svært dårlig, og det er strenge restriksjoner for fiske etter denne arten. Utenom laks og sjøørret er det heller ikke her registrert hensynsskrevende arter nedstrøms utslippspunkt.

Ved den nordre tunnelportalen (Frafjord-siden) renner det en bekk fra Skreetjørna som inngår i Frafjorden bekkefelt og som har sitt utløp i Frafjorden. Bekkene innenfor bekkefeltet har en total lengde på ca. 15 km, men bekken fra Skreetjørna har en lengde på ca. 1 km. Vanntypen er svært kalkfattig og klar. Den økologiske tilstanden er vurdert som god med pH som avgjørende kvalitets- element, mens den kjemiske tilstanden er ukjent. Bekkefeltet er påvirket av forsuring, men påvirkningsgraden er registrert som liten4. Det er ikke registrert hensynskrevende arter i bekken3. Bekken er svært liten og går i svært bratt terreng, og er derfor ikke egnet for fisk. Bekken har heller ikke andre kvaliteter som er forbundet med høyt artsmangfold. Bekken renner imidlertid gjennom naturtypen regnskog og er lukket grunnet jordbruk5 (Figur 2).

Figur 2. Oversiktskart over bekken som inngår i Frafjorden bekkefelt (blå linje). Frafjordtunnelen er markert i rødt.

3 Artskart2, levert av Artsdatabanken. Hentet november 2020 fra https://artskart.artsdatabanken.no/. 4 Vann-nett. Hentet oktober 2020 fra https://Vann-nett.no/portal/#/mainmap. 5 Naturbase, levert av Miljødirektoratet. Hentet november 2020 fra https://kart.naturbase.no/. Side: 6/12

Frafjord bekkefelt har sitt utløp i Frafjorden som ligger om lag 150 meter vest for nordre tunnel- portal. Frafjorden har et areal på ca. 5,4 km2 og er av vanntypen beskyttet kystvann. Både økologisk og kjemisk tilstand er vurdert som god, men denne vurderingen er ikke basert på faktiske målinger og har dermed lav presisjon. Fjorden er ifølge Vann-nett i liten grad påvirket av diffus avrenning fra jordbruksvirksomhet. Fjorden blir noe grunnere der den går over i Høgsfjorden, men forskjellen er så liten (10-20 m) at det ikke har betydning for vannutskiftingen i fjorden. I Vann-nett er oppholdstid for bunnvann vurdert som moderat (uker), og det er antatt delvis miksing i vannsøylen.

Følgende fiskearter av nasjonal forvaltningsinteresse er registrert i Frafjorden: torsk, makrell, blåsteinbitt, laks og sjøørret. Av disse er blåsteinbitt oppført som nær truet på Norsk rødliste for arter. Frafjorden er også i sin helhet registrert som gytefelt for saltvannsfisk i Naturbase. Ved utløpet av Frafjordåna er det et elvedelta som er registrert som et svært viktig brakkvannsdelta. Deltaet regnes som redusert i forhold til opprinnelig verdi på grunn av utfyllinger. Deltaet har likevel fortsatt preg som brakkvannsdelta, med en brakkvannskile ved utløpet. Det er grusbanker med strand- vegetasjon, og området er viktig for vannfugl5.

Frafjorden har et svært stort vannvolum i forhold til de beregnede utslippene, og det forventes at utslippsvannet raskt vil bli fortynnet i de store vannmassene. Forskjeller i tetthet mellom sjøvann og utslippsvannet gjør at man forventer en primærfortynning på rundt 10 ved utslipp til sjøvann. I tillegg har sjøvann en langt bedre evne til å bufre forandringer i pH sammenliknet med ferskvann. Bekken fra Skreetjørna er vurdert som sårbar etter kriteriene i vannforskriften. Sårbarheten er i stor grad knyttet til at bekken er liten og har en vanntype som er svært følsom for nye tilførsler. Det er imidlertid knyttet svært få naturverdier og brukerinteresser til bekken. Det ansees ikke som problematisk at bekken ikke har års-sikker vannføring og renner gjennom et område med naturtypen regnskog. Lokaliteten med regnskog har verdi som svært viktig og er lite påvirka av nyere inngrep. Lokaliteten grenser i nedkant mot tunnelåpningen på den nye vegen inn til Frafjord og mot den gamle veien ned lia til Frafjord. Selve utslippet vil ikke skje i definert område regnskog. Ved utslipp til Frafjorden er det likevel viktig å unngå at naturtypen som er registrert ved utløpet av Frafjordåna blir påvirket av utslippene.

Giljabekken og Dirdalsåna regnes begge som middels sårbare, både med hensyn til vannforskriften og naturmangfold. Elvene har en vannkvalitet som har liten evne til å bufre tilførsler av forurenset vann. I tillegg har både Giljabekken og Dirdalsåna en viktig funksjon som leveområde for laks og sjøørret. Anleggsarbeidene er planlagt fra august og vil foregå over 8-10 måneder, noe som korresponderer med gytevandringstid for anadrom fisk. Laks og sjøørret fra sjøen vil i denne perioden vandre opp i ferskvannresipientene før gyteperioden som er i september-oktober. Anleggsperioden er med andre ord i en sårbar periode for anadrom fisk.

Side: 7/12

Tabell 1. Aktuelle resipienter ved utslipp av anleggsvann i forbindelse med etablering av havarinisjer i Frafjordtunnelen i Gjesdal kommune. Opplysningene er hentet fra Vann-nett i oktober 2020.

Planforhold Arbeidet gjennomføres på en eksisterende brukonstruksjon og Statsforvalteren anser derfor tiltaket som i tråd med gjeldende regulerings- eller kommuneplan i Gjesdal kommune.

Unntak fra forhåndsvarsel I henhold til forurensningsforskriften § 36-7 Unntak fra forhåndsvarsel, vurderer Statsforvalteren at høring og offentlig ettersyn i dette tilfellet kan unnlates. Begrunnelsen er at det omsøkte tiltaket er av mindre omfang og begrenset varighet, slik at vi vurderer at arbeidet er av mindre miljømessige betydning dersom det blir utført i henhold til tillatelsens vilkår. Tillatelsen er ikke gyldig før klage- fristen er gått ut.

Statsforvalterens vurdering Forurensningsloven Statsforvalteren kan med hjemmel i forurensningsloven § 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når det blir avgjort om tillatelse kan gis, og ved fastsettelse av vilkårene etter § 16, blir det lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven §§ 11 og 16.

Bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) Våre vurderinger og krav er basert på prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), jf. forurensningsloven § 2 nr. 3 og naturmangfoldloven § 12 om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til natur- mangfoldet der dette er relevant. Beslutning skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes, på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestands-situasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Vannforskriften Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster, og deler disse inn i fem tilstandsklasser. Miljømålene i vannforskriften § 4 innebærer at tilstanden i vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. Dersom Side: 8/12

oppgraderingen fører til at en av vannforekomstene Giljabekken, Dirdalsåna, Frafjorden bekkefelt fra Skreetjørna eller Frafjorden endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jf. vannforskriften § 12. Statsforvalteren har derfor vurdert om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi det planlagte tiltaket tillatelse etter forurensningsloven.

Miljøpåvirkning Effekt på fisk og andre vannlevende organismer Smoltstadiet er den mest kritiske fasen av laksens livssyklus og mye av forvaltning i forskjellige sektorer legger til rette for vellykket smoltifisering og utvandring. Det er både smoltens størrelse samt de fysiologiske endringer i forbindelse med smoltifiseringen som gjør at smolten blir særlig sårbar i perioden 15. april – 15. juni.

Finpartikulært materiale fra anleggsarbeidet (suspendert stoff) vil kunne være skadelig for fisk som oppholder seg i elva nedstrøms. Partikler fra slikt anleggsarbeid kan ha et høyere skadepotensial for fisk enn naturlige partikler fordi de er skarpere, og lettere kan feste seg på fiskens gjeller. Granitt inneholder feltspat og kvarts, bergarter som gir partikler som er harde med skarpe kanter. Amfibol er noe mykere og kan gi nåleformede og flisete partikler. Dette kan føre til slimsondring og irritasjon på gjellene, som kan forstyrre fiskens respirasjon og ionregulering, og i verste fall medføre fiskedød6. Videre er fisk sensitiv for pH-endring og toksiske effekter fra oljeforurensning. pH kan stige som et resultat av bruk av sprøytebetong. Avrenning fra arbeid med betong gir i perioder vann med potensielt høy pH, uten behandling gjerne opp i 10-12. Ferskvann har ikke den samme buffer- kapasitet som sjøvann, slik at det er viktig at tiltakshaver/entreprenør har god kontroll på pH i utslippsvannet. Oljeforurensning kan være et resultat av lekkasje av for eksempel drivstoff, olje og bremsevæske fra anleggsmaskiner.

Økt partikkelinnhold i vannet kan føre til endret sammensetning av den biologiske produksjonen i vannmassene, noe som igjen kan føre til endret næringstilgang for fisk og andre vannlevende organismer. Tilslamming av bunnsubstrat er kritisk i gyte- og oppvekstområder for fisk der rogn og plommesekkyngel kan ligge nedgravd i sedimentene. Tildekking fører til oksygenmangel i bunn- substratet, som igjen kan føre til at rogn og plommesekkyngel dør.

Behov for avbøtende tiltak og overvåkning Statsforvalteren setter vilkår som samsvarer med utslippsgrensene for pH og suspendert stoff som er fremkommet av saksbehandlingen. Som tiltakshaver har beskrevet skal det settes opp et sedimentbasseng for å begrense utslipp av partikler og olje fra anleggsarbeidene i tunnel, i tillegg til pH kontroll. Tiltakshaver skal logge verdier for pH, turbiditet, mengde vann til utløp, rapportere eventuelt gjenbruk av vann og foreta vannprøver (stikkprøver) for å dokumentere at verdi på olje er innenfor grenseverdier.

Samlet miljøpåvirkning Basert på at tiltaket er av en begrenset karakter, vurderer vi det som lite sannsynlig at omsøkte arbeider, utført i henhold til fastsatte krav, vil medføre nevneverdige, varige skader eller ulemper for marint naturmiljø.

6 Sørensen, J. (1998) Massedeponering av sprengstein i vann – forurensningsvirkninger. NVE Rapport nr. 29 1998.

Side: 9/12

På bakgrunn av samfunnsnytten, arbeidenes omfang, planlagt utførelse og varighet, mener Statsforvalteren at det omsøkte tiltaket, utført i henhold til fastsatte vilkår, utgjør en liten risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet jf. miljømålet i vannforskriften § 4.

Metode Tiltakshaver må dekke kostnadene ved å begrense eventuell skade på naturmiljø som følge av tiltaket, jf. naturmangfoldloven § 11. Statsforvalteren har gjort en vurdering av forslaget til søker når det gjelder tiltak for å begrense forurensning fra arbeidene.

Statsforvalteren setter krav til at utslippet av anleggsvann gjøres ved å slippe ut vannet til Frafjorden via bekken fra Skreetjørna. Dette er i søknaden vurdert til å være beste løsning, ettersom sårbarhets- analysen viser at alle resipientene kan være sårbare med tanke på kravene i vannforskriften og/eller naturmangfold. Selve utslippet til bekken fra Skreetjørna skal ikke skje i definert område regnskog. Om praktisk mulig bør bekken, med tilhørende utslippspunkt, forlenges til dykket utløp i fjorden. Det er mulig å påvirke innlagringsdyp og fortynning gjennom endringer i diffusorgeometrien og ved å endre tettheten på utslippet og utslippsdyp. I søknaden er det anbefalt utløp på om lag 30 meters dyp. Dette er diskutert å være en dybde med god innblanding1.

Av føre-var hensyn til fisk som oppholder seg i Frafjorden har Statsforvalteren vurdert det som nød- vendig å sette krav forurensningsloven med krav om rensing og kontroll av utslippet. Alt anleggs- vann skal samles og renses i sedimenteringsbasseng med oljeutskiller før utslipp til resipient. Vannmengde, vannkvalitet skal overvåkes og kontrolleres. Det vil være opp til entreprenør å velge rensemetode, plassering og dimensjonering av renseanlegg i anleggsfasen, men gjeldende utslippskrav skal overholdes. Når det gjelder omsøkte rensekrav, er vår vurdering at det ikke kan slippes ut mer suspendert stoff enn 200 mg SS /l i saltvann og 25 mg SS/L i ferskvann. Utslipp av olje Commented [KKR1]: Hvordan kobles denne opp skal unngås mest mulig. Internkontrollen bør legge opp til en god beredskap mot uhellsutslipp. På mot måling av FTU som er satt til 4? grunn av den lave vannføringen i bekken fra Skreetjørna (beregnet til 0,32 l/s) vil det være liten fortynning av utslippet, som har en forventet vannmengde på 2,3 l/s. På grunnlag av dette samt hensyn til føre-var-prinsippet skal utslipp av oljeholdig vann ikke overstige 5 mg THC/l i ferskvann og 20 mg THC/l i saltvann. Vi påpeker at Rogaland fylkeskommune er ansvarlig for å kontrollere at entreprenør overholder de rensekrav som er satt i tillatelsen.

Videre vil vi stille krav til at støy fra arbeidene og/eller anleggstrafikk ikke skal overskride Commented [KKR2]: Se omformulering i vilkårene. grenseverdiene i gjeldende «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442; Klima- Men er det behov? Er det hus/hytte i nærhet? og miljødepartementet).

Konklusjon Vurdering av tiltaket etter naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7 tilsier at naturen i området kan bli påvirket av tiltaket. Tiltaket er likevel avgrenset, og i samsvar med reguleringsbestemmelsene for området. Tillatelsen er begrunnet i at tiltaket ikke vil medføre uakseptable miljøpåvirkninger, samt at det er liten risiko for forringelse av vannforekomsten, forutsatt at arbeidene utføres i henhold til fastsatte vilkår.

Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknaden av 19.11.2020.

Vedtak Med hjemmel i lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 11 jf. § 16, gir Statsforvalteren i Rogaland på visse vilkår Rogaland fylkeskommune tillatelse til utslipp av renset Side: 10/12

vann fra tunneldriving av Frafjordtunnelen og utslipp av renset vann fra tilhørende anleggs- og riggområde.

Det stilles i tillatelsen vilkår om tiltak for å begrense eventuell forurensning, og for å motvirke skader på det marine miljø. Statsforvalteren har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Vilkår Med hjemmel i forurensningsloven § 16 blir det stilt følgende vilkår for tillatelsen. Vilkårene er nummerert for å lette den planlagte rapporteringen, særlig med tanke på avvik.

1. Rogaland Fylkeskommune (tiltakshaver) er ansvarlig for at tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere dem som skal gjennomføre arbeidene om de kravene som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidene. Det er videre tiltakshaver sitt ansvar å sørge for å fremskaffe alle nødvendige opplysninger slik at arbeidet kan gjennomføres tilfredsstillende og i henhold til pålegget. 2. Tiltakshaver skal gi beskjed til Statsforvalteren når arbeidene starter. 3. I henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intern- kontrollforskriften) av 06.12.1996, plikter tiltakshaver å påse at det etableres internkontroll som sikrer at kravene i denne tillatelsen overholdes, slik at arbeidet kan revideres. Statsforvalteren skal ha uhindret adgang til anleggsarbeidene, dokumenter mm., for å kunne føre tilsyn med aktivitetene. 4. Avbøtende tiltak og overvåking av utslippsvann skal utføres som beskrevet i kapittel 6 og 7 fra Utslippssøknad, Frafjordtunnelen (19.11.2020). Statsforvalteren skal informeres hvis endringer i utførelse av arbeid fra dette dokumentet forekommer. 5. Anleggsvann skal slippes ut til Frafjorden via bekken fra Skreetjørna. Selve utslippet til bekken fra Skreetjørna skal skje nedstrøms fra definert område regnskog. Om praktisk mulig skal utslippspunkt fra bekken til Frafjorden være på 30 meters dyp. 6. Det settes følgende krav til renset utslippsvann før utslipp:

Parameter Konsentrasjon

Suspendert stoff < 200 mg SS/L (saltvann) og <25 mg SS/L (ferskvann)

Olje < 20 mg THC/L (saltvann) og <5 mg THC/L (ferskvann)

pH 5,5 - 9

Rensekravene gjelder for 90 % av tiden. Hvis partikkelnivået, oljenivået og /eller pH overstiger fastsatte utslippskrav skal tiltak iverksettes umiddelbart. 7. Entreprenør, skal registrere, journalføre og rapportere følgende:  Logg med verdier for pH, turbiditet, mengde vann til utløp  Eventuelt gjenbrukt vann skal rapporteres månedlig.  Kontrollskjema for daglig kontroll av renseanlegg Side: 11/12

 Vannprøver (stikkprøver) for å dokumentere at verdi på olje er innenfor grenseverdi. 8. Støy fra arbeidene og/eller anleggstrafikk skal ikke overskride grenseverdiene i gjeldende «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442; Klima- og miljødepartementet). 9. Før anleggsarbeidene starter, må tiltakshaver ha etablert en beredskapsplan som skal gjennom- føres straks ved hendelser som medfører ulovlig forurensning. Beredskapsplanen skal sendes til Statsforvalteren før arbeidene starter. 10. Ved avvik fra krav i dette pålegget eller andre uventede hendelser som berører ytre miljø, er tiltakshaver ansvarlig for at Statsforvalteren varsles umiddelbart. 11. Når arbeidet er avsluttet skal det utarbeides en rapport der samtlige resultater fra arbeidene presenteres, og hvor en dokumenterer at kravene i dette pålegget er oppfylt. Eventuelle avvik skal begrunnes og dokumenteres. Rapporten sendes Statsforvalteren innen 4 uker etter at arbeidet er avsluttet. 12. Tillatelsen gjelder i to år fra klagefristens utløp.

Varsel om gebyr Statsforvalterens behandling av søknader om tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Søker skal betale gebyr for saksbehandlingen av søknader uavhengig av om det blir gitt tillatelse eller avslag i saken.

Gebyrets størrelse blir fastsatt av forurensningsmyndigheten i samsvar med forurensnings- forskriftens § 39-4. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen. Ved fastsettelse av gebyrsats skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.

Arbeidet med tillatelsen er vurdert til å tilsvare gebyrsats 7, jf. forurensningsforskriften § 39-4 Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser. Rogaland Fylkeskommune skal derfor betale et gebyr på kr. 16 900,-. Commented [KKR3]: Mulig dette gebyret er litt mye. Ikke sendt på høring, så bør kanskje ligger et hakk Eventuelle merknader til varselet sendes Statsforvalteren innen 14 dager fra mottak av dette brevet. under.

Etterhåndskunngjøring Tillatelsen og søknadsdokumenter legges ut til offentlig ettersyn på internettsidene til Statsforvalteren i Rogaland www.Statsforvalteren.no/rogaland under «Miljø og klima».

Klageadgang Statsforvalterens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Statsforvalterens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven § 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Statsforvalteren.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Statsforvalteren eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Side: 12/12

Statsforvalteren gjør oppmerksom på at tiltakshaver er ansvarlig for å undersøke om tiltaket er i orden i forhold til annet regelverk.

Med hilsen

Marit Sundsvik Bendixen Camilla Løland ass. fylkesmiljøvernsjef rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent