NGT 33 3 4 235-250.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
NORSK GEOLOGISK FORENING Møte 345 torsdag 5. mars 1953 på Farmasøytisk Institutt, Blindern. Tilstede 25 medlemmer og 7 gjester. Det ble meddelt at en vil søke å trykke foredragsreferat i tids skriftet. Spørsmålet om også å trykke diskusjonsinnlegg ble reist av Dietrichson. Det ble meddelt at styret hadde mottatt fra redaksjonen i Bergen bind 31 og bind 32 hefte l av tidsskriftet. Foredrag av R. C. Sørbye (Bergen): Kaledonidene i nord-østre Ryfylke og på H augesundshalvøya. På de eldre geologiske kart fra dette området, som stort sett dekkes av de topografiske gradteigkart Vikedal og Haugesund, finner vi tre atskilte bergartformasjoner: l. Grunnfjell, 2. Fyllittavdeling, 3. Høyfjellsgneis. Denne tre-inndeling kan for oversiktens skyld ennå brukes, hvis vi istedenfor <<grunnfjell)> skriver <<basalbergartene)>. Nyere undersøkelser på gradteig Haugesund viser nemlig en så kraftig påvirkning av den kaledonske orogenese i dette strøk, at sik r e pre-kambriske bergarter ikke lenger kan finnes vest for grensen Nedstrand- Bjoestrand, altså i det område som kalles Haugalandet. Min oppgave er å søke å påvise intensitetsgraden av den kale donske orogenese i de tre bergartformasjoner fra Suldalshei til Bøm lafjord. Forholdene langs grensene mellom disse formasjonene samt metamorfosen i fyllittene eller glimmerskifrene har hittil gitt de beste bidrag til løsning av oppgaven. I Suldalshei er grensen autokton, idet der er funnet udeformert basalkonglomerat, og de underliggende grunnfjellsbergartene er dis kordant mot grensen. De tilnærmet horisontale kaledonske skyv ninger har her foregått oppe i fyllittformasjonen, og grensen mellom fyllittavdelingen og høyfjellsgneisene er en tydelig skyvegrense. I området mellom Saudafjord - Sandsfjord og Haugalandets basalkompleks har skyvningene også gått for seg langs denne grensen, 6• - Geo!. 33 236 NORSK GEOLOGISK FORENING og dermed gitt en konkordans på opptil et par meter i grunnfjells bergartene umiddelbart under. Sen- eller postkaledonske, tilnærmet vertikale sprekker og forkastninger, tildels med breksiering, har dess uten forstyrret grenseforholdene, særlig langs den nord - syd-gående arm av Vindafjorden og mot Haugalandets basalkompleks. Denne siste grense er en tydelig sekundær skyvegrense. Også i fyllittavdelingen, helt opp i de overliggende gneiser, har det foregått skyvninger, og i området nord for Vindafjorden har også andre kaledonske innflytelser gjort seg gjeldende. Her fås nemlig gradvise overganger mellom fyllitter og gneiser. Overgangs leddene er stort sett injeksjonsmetamorfe og må særlig skyldes til førsel av Na-holdige løsninger fra gneisene over. Albittpegmatitt ganger er vanlig i de øvre fyllitter. I et område fås oligoklas-silli manitt-staurolittgneis som endeledd i den metamorfe serie. De fleste steder er de overliggende gneiser ikke annet enn meta morfe glimmerskiferprodukter. Bare i Hustveitsåtemassivet sørvest for Sauda finnes granittiske og syenittiske gneiser, som opp mot toppen går over i forholdsvis massive og friske Bergen-Jotunbergarter. Det ser foreløpig ut til at metamorfosen i disse øvre lag av fyl littene er posttektonisk, dvs. at de overliggende gneiser, som trolig er kommet på plass ved skyvning, er blitt delvis rejuvenert da tryk ket lettet etter skyvningen. Langs grensene mot basalbergartene er fyllittene lavmetamorfe. I Haugalandets basalkompleks finnes tre typer av glimmer skifre: l. Overliggende, lavmetamorfe skifre, 2. Innfoldete, tildels metasomatisk omvandlete skifre, 3. Helt innesluttete, metasomatisk og tildels høymetamorf omvandlete glimmerskifre. De er alle trolig av kambro-silurisk opprinnelse. Omvandlingen i 3. har gått for seg i to trinn, idet den utpregete sillimanittdannelse antas å skyldes varmevirkninger fra de yngre granitter, og metasomatosen må skyldes senmagmatiske løsninger fra disse. Både granitter og kvartsdioritter på den vestlige 2/3 av Hauga landet er yngre enn glimmerskifrene, og må følgelig være av kale donsk alder. Hvor de har gjennomtrengt basiske bergarter fås ut pregete migmatittstrøk, som øst for Haugesund og omkring midten av Alfjord. En diorittisk, tildels gabbroid bergartsone, som ser ut til å være yngre enn grønnskifrene, strekker seg fra Valestrand langs Bømla fjorden til nord for Haugesund. Den er trolig analog til gabbroene og diorittene på Bømlo og Karmøy, og må være kaledonsk. At den er eldre enn granittene og kvartsdiorittene er også trolig, men hittil ikke bevist. Alle bergartene på Haugalandet, unntatt grønnskifrene og noen av granittene, gjennomsettes av pegmatittganger som vesentlig hører z o r.n::o � 0 t'Ij o t-' o 0H r.n � >rj o ::o t'Ij z H z 0 l'.:) Geologisk oversiktskart over NO Ryfylke og Haugesundshalvøya. w -...:r l. Grunnfjellsgranitt og kvartsdioritt. 2. Fyllitt. 3. Metamorf glimmerskife._ 4. Overliggende gneiser (<<høyfjellsgneisen). 5. Massive Bergen-Jotunbergarter. 6. Grønnstein. 7. Metamorf glimmerskifer. 8. Horn blendeskifer, amfibolitt og glimmergneis. 9. Dioritt. lO. Granitt, kvart!:>dioritt, migmatitt. l l. Breksje. 238 NORSK GEOLOGISK FORENIKG til kvarts-feltspat-glimmer-typen med leilighetsvis granat. Bare noen få ganger, som dem i Vats, har andre mineraler i nevneverdig mengde. Thors grube med uranbekerts hører til disse. Pegmatittgangene har på de fleste steder forårsaket kalimeta somatose og i enkelte tilfelle turmalindannelse i bergartene omkring. I grønnskifrene ved Haugesund er trondhjemittiske ganger domi nerende. Til en senere fase hører de hydrotermale kis- og tildels også gullførende kvartsganger som finnes langs sen- eller postkaledonske sprekker. I en senkaledonsk breksje ved Bømlafjord (Eltravåg) opp trer flusspat som en del av bindemidlet. Av samme alder, eller yngre enn sprekkene og kvartsgangene, er noen omvandlete diabasganger nordvest på Haugalandet. Uten tvil må hele det opprinnelige pre-kambriske underlaget på Haugesundshalvøya ha vært dukket så langt ned i den kaledonske foldesone, at det foruten å få den kaledonske struktur, også for største delen ble rejuvenert, tildels med dannelse av helt nye erup tiver, og med mer og mindre gjennomgripende metamorfose av de eldre bergartstyper. Konklusjonen kan også uttrykkes slik at den kaledonske syn klinal rykker så langt inn på fastlandet at den derved også omfatter mesteparten av Haugalandets basalkompleks. Intensiteten av den kaledonske orogeneses påvirkning av bergartene på Haugesundshalvøya og i nordøstre Ryfylke blir dermed gradvis sterkere og mer gjennom gripende vestover fra Suldalshei til Bømlajjord. (R. C. SoRBYE: Geological Sh dies in the� orth-Eastern Part of the Haugesund Penins11la, Western Norway. Univ. i Bergen, Årbok 1948. Bergen-J otunbergarter i fjellet :\apen, Suldalshei. Univ. i Bergen, Årbok 1950). I ordskiftet etter foredraget deltok: O. Holtedahl, B. Diet richson, T. Strand, I. Th. Rosenqvist, P. Holmsen, K. Landmark og foredragsholderen. Møte 346 torsdag 23. apri1 1953 i Drammensv. 78, Oslo. Tilstede 26 medlemmer og 46 gjester. Det ble meddelt at foreningen hadde søkt Kirke- og Undervis ningsdepartementet om økonomisk støtte for arbeidet med å få i stand en internasjonal metamorfosekongress et av de kommende år. Der ble videre referert en anmodning fra International Association NORSK GEOLOGISK FORENI""G 239 ------------------------------------ -------- ---------- of Hydrogeologists om å oppnevne en kontaktmann i Norge. Per Holmsen sa seg villig til å påta seg vervet. Følgende nye mPdlemmer ble godkjent. 368. Statsgeolog dr. Oshar Kulling., S. G. U., Stockholm 50, fore slått av Chr. Oftedahl og T. Strand. 369. Preparant Anker Iversen, Geologisk Institutt, N. T. H., Trondheim, foreslått av Fr. Huseby og P. Holmsen. 370. Cand. real. Ørnulf Logn, Geologisk Institutt, N. T. H., Trondheim, foreslått av Fr. Huseby og P. Holmsen. 371. Prof. K. Krauskopf, p. t. Min. Geol. Museum, Oslo, foreslått av T. F. W. Barth og H. Neumann. Foredrag av Per Holmsen: <{Om norske bergarters hydro geologi>>, og av Steinar Skfeseth: <<Vann og vannboring i Hedemark og Oppland1. I ordskiftet etter foredraget deltok: G. Holmsen, Buster Sund, I. Th. Rosenqvist, A. L. Rosenlund, H. Tullstrøm, B. Dietrichson, Alf Berger, H. Major og foredragsholderne. Holmsens foredrag er trykt i Kommunalt Tidsskrift nr. 9, 1953 og Skjeseths i N. G. U. Årbok for 1953. Møte 347 torsdag 22. oktober 1953, Geografisk institutt, Blindern. Fellesmøte for Norsk Geologisk Forening og Geografisk Asso..: SlaSJOn. Foredrag av professor Richard ]. Lougee (Clark University, vVorcester, Mass.): A Chronology of Post-Glacial Time in Eastern North America. I diskusjon en etter foredraget deltok: F. Isachsen, O. Holtedahl, H. Rosendahl og foredragsholderen. Emnet er behandlet i foredragsholderens publikasjon av samme tittel i the Scientific 2\fonthly, vol. LXXVI, no. 5, 1953. Møte 348 torsdag 5. nov. 1953 i Drammensvegen 78, Oslo. Tilstede 24 medlemmer og 6 gjester. Forsamlingen mintes direktør Worm Hirsch Lund's bortgang. Det ble referert skriv fra Pontius Ljunggren ang. Nordisk geologmøte i Gøteborg januar 1954. Følgende nye medlemmer ble godkjent: 372. Dr. Olaf H. Ødtnan, Sverige, foreslått av T. F. W. Barth og H. Neumann. 240 NORSK GEOLOGISK FORENING 373. Ing. Anders Sahlin, Paleontologiska Institutionen, Uppsala, foreslått av N.-H. Kolderup og A. Kvale. 374. Cand. real Sverre Svinndal, Oslo foreslått av H. Neumann og L. Størmer. 375. Fil. mag. Sigurd Holmberg, Lervagen 24, Lund, foreslått av Sven Hjelmqvist og G. Regnell. 376. Dr. Brian H. Mason, The American Museum of Natural History, New York 24, New York, foreslått av T. F. W.