1 Forside KH-204 Våren 2016 2 Opplasting Av Besvarelse

KH-204 1 Samtidens arkitektur Candidate 2413

1 Forside KH-204 våren 2016

Nei

Riktig. 0 av 0 poeng.

2 Opplasting av besvarelse

Din fil ble lastet opp og lagret i besvarelsen din.

Last ned Fjern Erstatt

Besvart.

1/1

SAMTIDENS ARKITEKTUR

KH- 204 EKSAMEN, OPPGAVE 2

KANDIDAT 2413 UIA 16.- 18. APRIL 2016

Innhold Norsk bremuseum...... 2 Om bremuseet...... 2 Analyse ...... 2 Sverre Fehn ...... 5 Liv og karriere ...... 5 Poetisk modernisme ...... 7 Konklusjon ...... 8 Litteraturliste ...... 9

Norsk bremuseum Om bremuseet I 1989 fikk arkitekt Sverre Fehn i oppdrag å tegne Norsk Bremuseum i Fjærland som ble ferdigstilt i 1991. (Norsk bremuseum, 20xx) Museet fikk i 1992 utdelt arkitektprisen Betongtavlen og Houens fonds diplom for 1994. (Wikipedia, 2016) I 2002 ble det bestemt at det skulle bygges ut med et tilbygg for å romme en utstilling om klimaendringer, og dette tilbygget sto klart i 2007. (Norsk bremuseum, 20xx) Bremuseet ble organisert som en stiftelse som ble laget av Den Norske Turistforening, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Polarinstitutt, International Glaciological society, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen og Oslo. (Kiran, 2015)

Analyse Selve bygget er langt og smalt, og består av ubehandlet betong, glass og limtre. Inngangspartiet er langt og fremtredende, med et skifer- kledt tak. Det peker mot vest og består av en trekantet form som hviler på to betongsøyler noen meter fra selve inngangsdøren, slik at taket nærmest Bilde 1 og 2: Bremuseet i Fjæland trekker gjesten inn i bygningen. På hver side av inngangspartiet er det en betongtrapp som leder opp til en plattform på taket. Utkikksplattformen er omringet av gelender, delvis i betong, tre og noe i stål.

I en elliptisk utstikker på nordsiden finner man det nye påbygget fra 2007 som er bygget rundt den allerede eksisterende kinoen. Langs denne buede formen er det tre betongtårn som møter et langsgående vindusbånd, og både vegger og tårn er utført i støpt betong. På sør- siden av bygget, parallelt med kinoen, gjentas trekantformen fra taket over inngangspartiet i to store glassvegger som går skrått ut fra betongen. Bjelkene på hver ende av disse er av tre. Fra luften former disse to veggene sammen med veggen bak, enda en trekantform. Det er i denne delen av bygget cafeen Bilde 3 og 4: Bremuseet i Fjærland ligger, og det er godt utsyn fra hele cafelokalet. Det er også en utedo som tilhører anlegget. Det gjentar den samme trekantformen som inngangspartiet, så det er tydelig at det er et tema for bygget. (Brynjulf Rosenberg, forelesning, 03.03.2016) På sørsiden av bygget er det lagt opp en «Pedagogisk lekepark» med mammuter i naturtro størrelse og installasjoner som viser blant annet hvordan en isbre beveger seg i, og påvirker landskapet. (Norsk bremuseum, 20xx)

Interiøret er lagt opp til å formidle kunnskap om isbreer og klima gjennom utstillinger. Utstillingene er interaktive slik at de besøkende kan delta i eksperimenter og tilegne seg kunnskap gjennom opplevelser, og innerst i museet er det laget slik at man kan se hvordan det ville vært å være under en isbre. (Brekke, Nordhagen, Skjold Lexau,2003, s 420- 422)

Selve museet ligger midt i en dal uten noen andre bygg eller liknende i umiddelbar nærhet. Sverre Fehn har selv sagt at det kan minne om en stor stein som ligger igjen på en slette etter at isen er borte. (Brekke, 2003, s 420- 422) Fehn var opptatt av byggverkets forhold til landskapet, og man kan se klare referanser fra landskapet rundt i Bremuseet: den ubehandlede betongen som ser mer og mer ut som stein etter hvert som tiden går; linjene som speiler fjellformasjonene i bakgrunnen; hvordan glasset kan se ut som klar is som ligger mellom fjellene. Slik jeg ser det har Fehn bearbeidet og forenklet formene han har sett rundt seg, og bryter det hele med en myk rund form på nordsiden for å skape en kontrast til resten av bygget. Men fremdeles spiller påbygget også med landskapet på grunn av søylene som gjentar den trekantede formen og også kan likne på fjell.

Bilde 5: Bremuseet i Fjærland Disse trekantede formene er noe som har gått igjen i den siste delen av Fehns karriere, hvor han gikk mer vekk fra det strenge modernistiske uttrykket og jobbet mer med samspillet mellom naturen og bygget. På bildet over er det lett å se hvordan formene i bygget reflekterer fjellene i bakgrunnen, nesten som en parodi, siden bygget i seg selv er så lavt i forhold.

Sverre Fehn Liv og karriere Sverre Fehn er en av Norges mest anerkjente arkitekter, både nasjonalt og internasjonalt. Han ble født i 1924 og vokste opp i Kongsberg og Tønsberg. Han utdannet seg ved Statens arkitekthøyskole i Oslo i 1949. Allerede samme året han ble uteksaminert vant han og en studiekamerat en arkitekt- konkurranse om Museumsbygning for de Sandvigske samlinger på Lillehammer. Det var med den samme studiekameraten, Geir Grung, at han i 1955 realiserte Økern Gamlehjem. Fehn var sterkt påvirket av sin lærer, Arne Korsmo, og det var dette som førte ham på en studietur til Marokko i 1952- 1953. Arkitekturen i Marokko ble en grunnleggende inspirasjonskilde for han da og senere i karrieren. Året etter dette studerte han i Paris under Jean Prouvè, og det var her han ble kjent med Les Corbusiers arbeid. På grunn av disse reisene fikk Fehn tidlig en internasjonal orientering og kunne se sammenhengen mellom arkitekturens mest sofistikerte bygg og det grunnleggende i folkebygg. (Grønvold, 20xx)

I 1952 dannet Arne Korsmo sammen med Sverre Fehn og 7 andre arkitekter gruppen PAGON (Progressive Arkitekters Gruppe, Oslo, Norge) som ønsket å trekke arkitekturen tilbake til den rene, idealistiske modernismen som eksisterte på 1930- tallet. De hadde også som visjon å bringe Norge opp og fram slik at vi ble en del av utviklingen av faget.

Da Fehn var 34 år gammel var han arkitekt for Norges paviljong på verdensutstillingen i Brussel. Der høstet han mye internasjonal oppmerksomhet selv om hans endelige internasjonale gjennombrudd kom senere i karrieren. Kort etter dette fulgte to av høydepunktene i hans karriere: Den nordiske paviljongen i Biennaleparken i Venezia og Hedmarksmuseet i Hamar. (Kiran, 2015) Han klarte å holde på det minimalistiske og beholde sitt eget særpreg over verkene sine, en egen stemning som går igjen i flere av byggene Bilde 6: Hedmarkmuseet, Domkirkeodden i Hamar

5 hans. Med Hedmarksmuseet løsrev han seg mer fra modernismen for å kombinere det gamle og det nye; fortidens murer og moderne broer.

På 70- tallet fikk Fehns karriere en liten knekk etter å ha fått et skandaleoppslag om «Betonghelvete for døve barn» på forsiden av Dagbladet om døveskolen på skådalen han hadde tegnet og ferdigstilt. Bilde 7: Ivar Aasen tunet i Ørsta (Grønvold, 20xx) Det besto av flere bygninger plassert i et skrånende terreng med mye betong, mur og glass. Etter dette fikk han bare reist tre offentlige bygg: Norsk bremuseum i Fjærland, Aukrustsenteret i Alvdal og Ivar Aasen tunet i Ørsta. (Kiran, 2015) Alle tre er lange, ganske smale bygg Bilde 8: Aukrustsenteret i Alvdal som bærer preg av Sverre Fehns eget formspråk i de senere årene. Disse tre byggene har alle mye betong, og spiller på formene i landskapet rundt på en forenklet, stilisert måte. Betongen skaper en klar kontrast mellom det organiske i landskapet, mens dens røffe overflate kommuniserer godt med omgivelsene med å tone ned de strengere geometriske formene.

Fehns endelige gjennombrudd internasjonalt kom med Pritzker Architecture prize og Heinrich- Tessenows gullmedalje som han ble tildelt i 1997. Året før vant han konkurransen om å tegne Det kongelige teater i København, noe som endelig ga han oppmerksomhet fra den norske allmennhet. Men selv om juryen var begeistret for teaterhuset hindret det ikke en politisk debatt som endte i at Fehn mistet oppdraget til slutt. Etter dette begynte han å tegne en rekke bolighus, og et ble fredet ikke lenge etter det ble ferdigstilt. Han gjorde seg også bemerket med en del utstillinger, og mange førstepremier i konkurranser i årene videre. Dessverre var det få av disse som ble realisert. (Grønvold, 20xx)

Sverre Fehn var professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo fra 1971 til 1995, og var æresmedlem av det norske, finske, amerikanske, britiske og skotske arkitektforbundet, samt de kongelige akademiene i Stockholm og København. Han jobbet aktivt med tegning og modellering helt til han døde i februar 2009. (Kiran, 2015) 6

Poetisk modernisme Fra begynnelsen av 60- tallet begynte Fehn å vike mer fra den strenge modernismen til et større fokus på detaljer, materialitet og overflater. Fokuset hans gikk mer mot hvordan et bygg kommuniserer med naturen, og materialer fra regionen Bilde 9: Bremuseet i Fjærland inkorporert i designet (som f. eks skiferen på taket til bremuseet i Fjærland). Fehns arkitektur beskrives gjerne som poetisk modernisme, måten han videreførte de modernistiske idealene om enkelhet og funksjon samtidig som han er opptatt av naturmaterialenes iboende skjønnhet. Detaljer og materialitet kombinert med en ladet symbolikk, «anlegg formet som en lang mur, overgangen fra liv til død.» (Grønvold, 2009) Denne poetiske tilnærmingen kommer klart fram i bremuseet i Fjærland, der det ligger som en egen liten fjellkjede midt i dalen, den røffe betongen og det klare glasset som speiler naturen man ser til alle kanter. Diskresjonen i fargene gjør bare at kontrasten blir enda større fra det grønne gresset og de ruvende fjellene; det beste ordet jeg kan finne for å beskrive stemningen ved dette bygget er trolsk. Han behersket et kraftfullt Bilde 10: Ørnulf Opdahl, Ramoen II uttrykk ved hjelp av få virkemidler, og personlig får jeg assosiasjoner til Ørnulf Opdahl og hans malerier av norske fjell. Dette har nok mye med materialiteten i Fehns byggverk å gjøre, spillet i betongen og dets former. Det er vanskelig for norske arkitekter i dag å være upåvirket av Sverre Fehn og hans grep på den modernistiske arkitektur, og det er synd at så få av hans

7 konkurransevinnende bygg ble realisert. Han huskes for sin originalitet og nyskapende bidrag til den norske arkitekturen, og hvordan han bidro til å sette Norge på kartet.

Konklusjon

Bremuseet er et bygg som godt illustrerer Sverre Fehns personlige uttrykk, med den lange slanke formen og den fremtredende bruken av betong. Måten bygget ligger plassert i landskapet, samt hvordan byggets former speiler fjellene og breen som er tematikken for bygget, er en av grunnene til at Fehn var en så anerkjent arkitekt. Med utgangspunkt i 30- tallets modernisme, men med fokus på detaljer og materialitet klarte han å skape kraftfulle uttrykk med enkle former. Den ubehandlede betongen i bygget speiler fjellene mens tre- detaljene gir varme. Glasset gjentar det trekantede formene man ser i resten av anlegget og likner på is som ligger inntil fjellet, som en bre som kryper fram. Som han selv uttalte minner det om en sten som ligger igjen etter at isen han smeltet. (Brekke, 2003, s 420- 422)

Litteraturliste

Norsk Bremuseum (20xx) Arkitekten- Sverre Fehn. Hentet (16.03.2016) fra http://www.bre.museum.no/sverre-fehn/ Wikipedia (2016) Norsk bremuseum. Hentet (16.03.2016) fra https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_bremuseum Kiran, Ketil. (2009). Norsk bremuseum- Bremuseet i Fjærland. Store norske leksikon. Hentet (16.03.2016) fra https://snl.no/Norsk_Bremuseum_%E2%80%93_Bresenteret_i_Fj%C3%A6rland Grønvold, Ulf. (20xx). Sverre Fehn. Norsk biografisk leksikon. Hentet (16.03.2016) fra https://nbl.snl.no/Sverre_Fehn Kiran, Ketil. (2015). Sverre Fehn. Store norske leksikon. Hentet (16.03.2016) fra https://snl.no/Sverre_Fehn Grønvold, Ulf. (01.01.2009). Fehn og de andre. En introduksjon til norsk samtidsarkitektur. Hentet fra http://omarkitektur.blogspot.no/2009/01/fehn-og-de-andre-en-introduksjon-til.html

Brekke, Nordhagen, Skjold Lexau. (2003). Norsk arkitekturhistorie. Det norske samlaget

Bremuseet 1 [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Bremuseet 2 [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Bremuseet 3 [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Bremuseet 4 [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Bremuseet 5 [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Domkirkeodden [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Aasen [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Aukrust [Bilde] (20xx) hentet fra www.byggutengrenser.no

Vinternatt [Bilde] (20xx) hentet fra www.bre.museum.no

Ramoen II [Bilde] (20xx) hentet fra http://www.alesundkunstforening.no/grafikk/ramoen-ii