Erling Viksjøs Høyblokk: Et Gesamtkunstwerk?
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Erling Viksjøs høyblokk: Et Gesamtkunstwerk? En prosessuell undersøkelse av ideer om å integrere arkitektur og kunst og samarbeidsrelasjoner mellom arkitekt og kunstnere i Erling Viksjøs arbeid med Den nye regjeringsbygningen (1939-1958). Berit Griebenow Masteroppgave i kunsthistorie Veileder førsteamanuensis Espen Johnsen Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Høsten 2014 Innhold Forord ............................................................................................................................. v Sammendrag .................................................................................................................. vi 1 Introduksjon ............................................................................................................. 1 1.1 Mål og emnevalg .............................................................................................. 1 1.2 Problemstillinger .............................................................................................. 2 1.3 Metode og teoretiske perspektiver .................................................................... 3 1.4 Kilder og litteratur ............................................................................................ 4 1.5 Forskningshistorikk .......................................................................................... 6 1.6 Sentrale begreper .............................................................................................. 7 1.6.1 Kunstnerisk utsmykning .............................................................................. 7 1.6.2 Integrert utsmykning ................................................................................... 8 1.6.3 Moderne kunst: Abstrakt, konkret eller nonfigurativ .................................. 8 1.6.4 Modernisme i arkitekturen .......................................................................... 9 1.6.5 Gesamtkunstwerk – allkunstverk ............................................................... 10 2 Modernismens framvekst i gjenreisningsårene ...................................................... 12 2.1 Ideen om ny monumentalitet .......................................................................... 14 2.2 Ideen om å syntetisere kunstartene ................................................................. 15 2.2.1 Le Corbusier og Maisons Jaoul ................................................................. 17 3 Arkitektens bakgrunn og Regjeringsbygningens første fase.................................. 18 3.1 Biografi ........................................................................................................... 18 3.1.1 Arkitektmiljøet hos Ove Bang ................................................................... 22 3.1.2 Forbilder, spesielt Le Corbusier ................................................................ 23 3.1.3 Arkitekten som billedkunstner .................................................................. 26 3.2 Regjeringsbygningen – Viksjøs premierte utkast 1939 .................................. 28 3.3 Statens kontorbygning 1946-1949 .................................................................. 29 3.3.1 Tegneprosessen .......................................................................................... 30 iii 4 Utsmykninger i Viksjø-bygg før Høyblokken? ..................................................... 31 4.1 Snippen, Luftforsvarets byggelag, Hovseter, Oslo, 1946 – 52 ....................... 31 4.2 Hybelhus for stortingsmenn, Oslo, 1952 - 54 ................................................. 32 5 Den nye Regjeringsbygningen 1956 - 1958 ........................................................... 33 5.1 Tegneprosessen ............................................................................................... 33 5.2 Tomtens betingelser ........................................................................................ 34 5.3 En moderne bygning med integrert utsmykning ............................................ 35 6 Utsmykning av Høyblokken – Prosessen .............................................................. 35 6.1 Naturbetongen, et nytt materiale for kunst ..................................................... 36 6.1.1 Pablo Picasso og naturbetongen ................................................................ 38 6.1.2 Internasjonal interesse for naturbetongen .................................................. 41 6.2 Arkitektens utsmykningsplan for Høyblokken ............................................... 42 6.3 Plassering av kunstnerisk utsmykning i Høyblokken ..................................... 44 6.4 Arkitektens valg av kunstnere ........................................................................ 45 6.4.1 Samarbeidet mellom arkitekt Viksjø og kunstnerne ................................. 46 7 Utsmykningen av Høyblokken – kontekst og resultat ........................................... 50 7.1 Moderne kunst i Norge etter 2. verdenskrig ................................................... 50 7.2 Utsmykning av samtidige offentlige byggverk i Norge og Norden ............... 52 7.3 Mottakelsen av Høyblokken ........................................................................... 53 7.4 Kunstfaglig vurdering av Høyblokkens utsmykning ...................................... 55 7.4.1 Utsmykningen i vestibylen ........................................................................ 56 7.4.2 Utsmykningen i trappeløpet ...................................................................... 57 7.4.3 Arkitektens egne bidrag til utsmykningen ................................................. 59 7.4.4 Hva er kunstens funksjon i Høyblokken? .................................................. 60 8 Viksjøs byggverk med utsmykning etter Høyblokken ........................................... 61 8.1 Bakkehaugen Kirke, Oslo, 1955 – 59 ............................................................. 61 8.2 Norsk Hydro, Bygdøy Allé, Oslo, 1960 – 63 ................................................. 62 iv 8.3 Elkemhuset, Oslo, 1960 – 65 .......................................................................... 64 8.4 Y-blokken i regjeringskvartalet, 1967-1969 ................................................... 65 9 Gjør arkitekturen og utsmykningene Høyblokken til et Gesamtkunstwerk? ......... 66 9.1 Eldre Gesamtkunstwerk: Den gamle regjeringsbygningen ............................. 66 9.2 Nyere Gesamtkunstwerk: SAS Royal Hotel I København ............................. 68 9.3 Høyblokken – et Gesamtkunstwerk? .............................................................. 69 10 Oppsummering ....................................................................................................... 71 10.1 Nye funn ...................................................................................................... 71 10.2 Ubesvarte spørsmål ..................................................................................... 72 10.3 Konklusjon .................................................................................................. 73 Litteraturliste ................................................................................................................ 75 Muntlige kilder ............................................................................................................. 79 Oversikt over kunstnere bak integrert utsmykning i Høyblokken ................................ 80 Illustrasjonsliste ............................................................................................................ 81 v Forord Høyblokken i regjeringskvartalet er velkjent for de fleste nordmenn. Med statsministerkontoret på toppen har dette vært maktens høyborg. Etter angrepet 22. juli 2011 er bygningen blitt et viktig symbol på nasjonalt samhold. Kunsten i Høyblokken er ikke like godt kjent, ikke av folk flest som ikke har hatt adgang til kunsten, kanskje heller ikke av ansatte i regjeringskvartalet som har manglet informasjon. Her snakker jeg utfra nærmere 20 års erfaring fra regjeringskontorene, som informasjonsansvarlig og medierådgiver for statsrådene, først i Handels- og skipsfartsdepartementet, så i det som het Kultur- og vitenskapsdepartementet, senere Kultur- og kirkedepartementet og til slutt Kulturdepartementet. Kunsten er integrert med arkitekturen, den sitter bokstavelig talt i veggene, i sandblåst betong, naturbetongen, oppfunnet og patentert av arkitekt Erling Viksjø og sivilingeniør Sverre Jystad. Naturbetongen er en betingelse for arkitekturen og den integrerte kunsten. Samarbeidet mellom arkitekt Erling Viksjø og kunstnerne i Høyblokken, Kai Fjell, Carl Nesjar, Inger Sitter, Odd Tandberg og Tore Haaland var enestående, og for flere av dem fortsatte samarbeidet på nye Viksjø-bygg, blant annet Bakkehaugen kirke, Norsk Hydro- bygget i Bygdøy allé og Elkemhuset ved Frognerparken. I Høyblokken og Y-blokken var ved Carl Nesjars hjelp også Pablo Picasso blant kunstnerne. Denne oppgaven vil forsøke å avdekke hvordan Høyblokken og kunsten ble en enhet, kanskje i så stor grad at betegnelsen Gesamtkunstwerk, et allkunstverk, er på sin plass? Høyblokken har en historie å fortelle, om samhørighet mellom arkitektur og kunst, og om styrke til å stå imot destruktive krefter når det gjelder. Jeg vil gjerne takke kunstnerne Carl Nesjar, Inger Sitter og Odd Tandberg og arkitekt Viksjøs familie for velvillige og interessante samtaler. En spesiell takk til min veileder førsteamanuensis Espen Johnsen for all kunnskapsformidling, fruktbare diskusjoner og ikke minst alle gode råd.