Kunst I Forskningsrådet

KUNST I FORSKNINGSRÅDET

3 4 Forord

Kunst omgir oss i dagliglivet, og påvirker hovedverkene i Forskningsrådets kunst- oss. Kunst vekker følelser og refleksjon, er til samling, og litt om bakgrunnen for at vi har glede, skaper ettertanke og engasjement. denne kunsten. Bakerst i katalogen har vi Kan kunsten bli en selvfølge? Vil det merkes også samlet et utvalg grafiske arbeider som om den ble borte? Når vi nå i år har gått til henger omkring i vårt hus. Forskningens anskaffelse av et nytt, stort kunstverk, synes hus er stort, med mange rom og korridorer. vi tiden er inne til at hele vår kunstsamling Kunsten omgir oss, og har betydning for oss, kommer bedre fram i lyset. Et paradoks vil enten vi er det bevisst eller ei. Vi håper med noen si, at kunst som har hengt oppe og denne katalogen å bidra til at både ansatte omgitt oss i mange år, ikke forutsettes sett og våre mange gjester får mer kunnskap om og kjent? I denne katalogen presenteres og glede av kunsten vår.

Arvid Hallén administrerende direktør 5 6 Innledning

Kunstsamlingen i Norges forskningsråd året presenterte biennalen i Venezia det fornyere av skulpturen. Begge er repre- består i hovedsak av kunstverk fra 1980- som ble sett på som fremtidens tendenser sentert i samlingen i tillegg til en av Bergs tallet. Disse verkene ble stort sett anskaffet i kunsten, og året etter ble en stor maleri elever, Nicolaus Widerberg. i forbindelse med utsmykningen av Norges utstilling, A New Spirit in Painting, vist i I løpet av 1960-årene skjedde det endringer allmennvitenskapelige forskningsråds nye London. Disse begivenheter markerte en i synet på kunsthåndverk og fotografi og bygg på Sandaker i Oslo, i annen halvdel av fornyet interesse for maleriet og avspeilte deres status innen kunsthierarkiet. I 1971 1980-årene. Kunstsamlingen inneholder seg også i det norske kunstlivet. De nye gikk tekstilkunstnerne ut av Foreningen enkelte andre verk som har kommet til de tendenser manifesterte seg i figurativ Norsk Brukskunst, og de fikk sin egen jury forskjellige forskningsrådene før fusjonen i kunst, ofte med henvisninger til kunst på Høstutstillingen i 1974. Da kunne de bli 1993, enten som gaver eller som egne inn- historien og i at tidligere tiders formspråk medlemmer av Norske Billedkunstneres kjøp. Når Forskningsrådet nå har innkjøpt ble tatt i bruk og kunne fylles med nytt inn- Fagorganisasjon (NFBO). Tekstilkunstnerne et nytt kunstverk, det store billedteppet hold. 1980-tallets maleri er preget av et stort var de første blant brukskunstnerne som Byråkrater - quo vadis? av Synnøve Anker mangfold, og begrepet postmodernisme fikk sine arbeider vurdert som kunst. Senere Aurdal, har Rådet fått et nytt tilskudd til sin ble tatt i bruk om de nye retninger. Hos skulle også keramikk følge i samme retning. kunstsamling, det første på mange år. kunstnere som Hanne Borchgrevink, Svein Arbeidene til Synnøve Anker Aurdal, Lisbeth Når det gjelder kunstverkene fra 1980- Johansen og Hilde Vemren, alle representert Dæhlin og Marianne Mannsåker bidrar til tallet, malerier, grafikk og skulpturer, kan i Forskningsrådets samling, kommer disse refleksjoner over denne problematikken. man konstatere, nå mer enn 20 år etter at nye tendenser til uttrykk. Fremveksten av den nye kvinnebevegel- de ble anskaffet, at mange av disse arbei- Norsk skulptur hadde inntil 1980-tallet sen på 1970-tallet fikk betydning innen dene står frem som sentrale for perioden vært preget av tradisjon og den klassisk/ kunstlivet. I første rekke manifesterte det de ble laget i, og for den enkelte kunstner. naturalistiske undervisning som rådet på seg gjennom synliggjøring av kvinnelige Forskningsrådets samling er interessant Kunstakademiet. Boge Berg bidro til større kunstnere, både fortidens og samtidens. og meget tidstypisk. frihet og mangfold da han overtok under- Dette kommer til uttrykk i Forskningsrådets Årstallet 1980 ble et vendepunkt når det visningen tidlig på 1980-tallet. Gunnar kunstsamling som har en bred representa- gjaldt maleriets rolle ute i Europa. Dette Torvund hører til samme generasjon av sjon av kvinner. 7 Snorre Andersen Uten tittel, 1967 (1914-1979) Olje på lerret 100x136

Snorre Andersen hadde kunstutdannelse Snorre Andersen illustrerte flere av sin fra Tyskland og fra Statens håndverks- og kone, forfatteren Astrid Hjertenæs Andersens kunstindustriskole. Dessuten var han elev diktsamlinger. Hun lot seg inspirere av på Kunstakademiet under Jean Heiberg og musikk og billedkunst i sin diktning og skrev Aage Storstein like etter 2. verdenskrig. også dikt til mannens malerier. De mange Andersen var opprinnelig utdannet reisene var fruktbare for ektefellenes kunst- boktrykker og kom relativt sent i gang som neriske prosjekter og bidro til en mangfoldig maler. Hans naturskildringer er uttrykt i en het av inspirasjonskilder. malerisk fri abstraksjon. Dette fargesterke bildet kan meget vel være et stykke som- merlig naturskildring, med røde blomster eller blader mot en luftig, lys bakgrunn. Snorre Andersen reiste svært mye og opp- holdt seg dels over lengre tid i USA, Nord-Afrika og flere steder i Europa. Foruten abstraherte naturskildringer malte han dekorativt for enklete by- og arkitekturmotiver og landskaper inspirert av steder han hadde besøkt ute og hjemme. Hans malerstil blir betegnet som myk 8 og lett diffus med en mild koloritt. 9 Synnøve Anker Aurdal Byråkrater - quo vadis? 1999 (1908-2000) Billedvev, ull og lin 180 x 200

Synnøve Anker Aurdal ble en fornyer av den frisk fargebruk, typisk for hennes uttrykk. I norske vevtradisjonen og bidro til at billed nær legemsstørrelse opptrer tre dresskledde vev ble anerkjent som kunst. Norsk tekstil menn side om side i rytmisk gjentagelse. De tradisjon kan vise til få store navn før Synnøve enkelte skikkelser er bygget opp av mindre Anker Aurdal. Hun ruver ved siden av Frida geometriske figurer og har noe stereotypt Hansen og Hannah Ryggen. Da Aurdal på og firkantet ved seg. Bruken av sterke farger 1960-tallet innførte et abstrakt formspråk kan tyde på at kunstneren har hatt et visst i sine tepper, var dette nyskapende i norsk humoristisk blikk på disse stive figurer hvor vevkunst. Hennes kunst bygger på en de to til høyre ser ut til å sende hverandre grundig kjennskap til den gamle billedvev- talende blikk. tradisjonen, men hun omskapte denne til Anker Aurdal var en meget produktiv et nytt uttrykk. Når det gjelder fargebruk og billedkunstner, og aktiv til det siste. Hun materialer beveget hun seg langs utradisjo- hadde en rekke store utsmykningsoppdrag, nelle veier. Plastledninger, kobbertråd, nylon bl.a. i Håkonshallen i 1958 og for Islands og pleksiglass er bare noen av de materia- nasjonalbibliotek i forbindelse med landets lene hun tok i bruk, og hennes billedtepper 1100-års jubileum (1974). I 1968 var hun kunne få en nærmest skulptural form. den første tekstilkunstner som hadde ut Aurdal var født i Kristiania og flyttet til stilling i Nasjonalgalleriet, og i 1982 deltok Lillehammer da hun var ni år gammel. Her var hun, som den første norske kvinne alene, hun elev ved søstrene Prestgards vevskole. I på Biennalen i Venezia med 13 store tepper. årene 1932-34 gikk hun ved Statens Kvindelige “Byråkratteppene” laget hun da hun var i Industriskole i Oslo. Hennes første utstilling sine 80-år. Blant Aurdals seneste arbeider fant sted i Kunstnerforbundet i 1941. er Byråkratene (1992-93) som henger i Aurdal viste gjennom sine motivvalg stort Stortinget. 10 samfunnsengasjement. Hun tok opp arven fra sin forgjenger, Hannah Ryggen. Det store teppet Byråkrater - quo vadis? inngår i en serie som kretser omkring samme tema, byrå krater. Teppet har en stram komposisjon og 11 Boge Berg Reisen videre, uendelig (f. 1944) Støpt fiberbetong malt med akrylfarger

Boge Berg er en særegen kunstner innenfor måter. I Reisen videre, uendelig er to det norske billedhuggermiljøet. Han har sin ut menneskeansikter, eller masker, omgitt dannelse fra Kunstakademiet i Oslo og senere av en stor svevende, svart, udefinerbar i Stockholm. I likhet med flere studenter fant form som kan minne om størknet lava. han undervisningen i Oslo hos professor Per Skulpturen er tosidig, og på motsatt side Palle Storm for snever i sitt naturalistiske av ansiktene finner vi to dyrehoder. I den formspråk og søkte andre impulser. Ironisk store svarte formen er det påmalt, eller nok ble Berg etterfølgeren til Storm på Kunst- støpt inn, en rekke tegn og skikkelser, eller akademiet og endret skulpturundervisningen vesener. Noen trer frem i sterke farger med radikalt. Berg overtok Palle Storms klasse i heftige penselstrøk, andre avtegner seg 1980, i 1982 ble Berg tilsatt som professor som relieffer i den svarte massen. Det kan ved Akademiet. være universet skulpturens mange skik- Hendelser som fikk betydning for hans kelser og fenomener refererer til. kunst var en studietur til Sveits og Italia i Mens Reisen videre, uendelig kan beskrive 1969 hvor han studerte støpeteknikk, og en mennesket i universet, så vender Drømmende periode hvor han utførte siviltjeneste på et i dyret seg mot et indre univers. Den sterke psykiatrisk sykehus. koboltblå fargen understøtter det drømme Berg beveger seg innen et surrealistisk aktige inntrykket. En svevende skikkelse og assosiasjonsrikt formspråk og åpner for avtegner seg mot et udefinerbart vesen. 12 åndelig og psykologisk pregete tolknings Her er ingen gitte tolkningsmåter. 13 Boge Berg Drømmende i dyret (f. 1944) Støpt fiberbetong malt med akrylfarger

14 15 Per Berntsen Utsikt nr. (I, II, III og IV) Eggedal, 1985 (f. 1953) Fire fotografier á 44,0 x 56,5 (netto) 63,5 x 74,5 (brutto)

På 1970-tallet endret synet seg på hva som la vekt på abstrahering av motivet. En av kunne defineres som kunst. Tekstilkunst- Berntsens lærere, Paul Hill, brukte nær- nerne fikk anledning til å bli medlemmer av miljøet i Derbyshire som motiv gjennom Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon landskapsutsnitt, gjerne uten horisont (NBFO) fra 1974. Fotografene dannet samme og himmel. Berntsen har hatt lignende år Forbundet Frie Fotografer (FFF) og banet intensjoner i gjengivelsen av sin hjembygds på denne måten veien for å bli vurdert på lik landskap, slik det fremkommer i disse fire linje med andre bildende kunstnere. I 1977 bildene. Med kameralinsen har han fanget ble Fotogalleriet åpnet, og kunstfotografer inn vinterlandskapet i Eggedal. Fraværet av fikk et visningssted for sin kunst. Sammen en horisont og det udramatiske lyset gir en med utvidelsen av kunstbegrepet, har sterk flatekarakter til bildene. Bare tettheten den plattformen som disse institusjonene mellom og størrelsen på trærne varierer. dannet, medvirket til at kunstfotografer Bildene fremstår som abstraksjoner av natur styrket sin posisjon innen kunstlivet på og omgivelser. Fremstillingen i en serie 1980-tallet. fotografier kan gi opplevelsen av å vandre Per Berntsen studerte foto ved Trent gjennom landskapet. Vandreren har gjort Polytechnic i England midt på 1970-tallet. opphold og registrert ulike inntrykk. Berntsen Sammen med Dag Alveng og Tom Sandberg har selv uttalt i et intervju at “alle landskap som studerte samme sted, representerte er like interessante, og alt i alle landskap er i 16 Berntsen en retning innen fotografi som utgangspunktet like interessant”. 17 Hanne Borchgrevink Kjøkkeninteriør, 1985 (f. 1951) Olje på lerret 160 x 130

Hanne Borchgrevink er en av de kunstnere interiører. En enslig kvinne beskjeftiget med som bidro til å fornye det norske maleriet sine gjøremål, og de manglende referanser på 1980-tallet. Allerede i 16 års alderen til en ytre verden, gir slike assosiasjoner. Det begynte hun å ta tegne- og maleunder er en rekke gjenstander som støtter opp om visning. På 1970-tallet gikk hun på Statens handlingen i bildet. I likhet med Borchgrevinks håndverks- og kunstindustriskole og senere malerier hvor hus utgjør hovedmotivet, kan på Kunstakademiet under Arne Malmedal man se dette interiøret som flater og farger og Ludvig Eikaas. som spiller opp mot hverandre. Borchgrevinks kunst forbinder vi først og Borchgrevinks arbeider var abstrakte og fremst med avbildninger av hus. Slik sett forenklete allerede tidlig i kunstnerkarrieren. skiller Kjøkkeninteriør seg ut. På 1980-tallet Husene vokste på en måte ut av det abstrakte malte Borchgrevink også en del andre formspråket, fordi det var flatene og fargene interiører, som Raviolimiddag og Samtaler hun var mest opptatt av. Interiørene må be- om kunst. traktes som et intermesso i hennes kunst, og Fargene i dette bildet er fint avstemt, men er ikke minst derfor spennende å utforske. det er noe som ikke stemmer. Det manglende Interessen for farge og flate har imidlertid perspektiv og misforhold i størrelse mellom ført til en stadig sterkere forenkling av ut- gjenstander er slående. Det flislagte gulvet trykket i Borchgrevinks bilder. og den tomme taburetten kan bringe 18 tankene hen på Johannes Vermeer og hans 19 Lisbeth Dæhlin Relieff, 1988 (f. 1922) Veggutsmykning, keramikk

Lisbeth Dæhlins veggutsmykning består av Lisbeth Dæhlin har laget krukker, tekanner to langstrakte, blå mugger side om side og mugger som er vakre både i form og og to andre som er terracottafargete. Den farge, men hun har alltid også hatt det ene av disse er en litt mindre og kraftigere funksjonelle for øyet. Gjenstandene skulle variant av de blå, den andre liten og rund. I være gode å holde i og å helle og drikke av. sin monumentale fremstilling får krukkene et Når gjenstandene blir forstørret og plassert menneskelig preg, og i måten de er stilt over- som relieffer på en vegg, åpner det for nye for hverandre på, utgjør de en komposisjon. tolkningsmuligheter og deres funksjonelle De blå muggene er stramme og elegante, den egenskaper finnes ikke lenger. ene har et lite “smykke” i “halsen”, de to andre er trinne og godslige. Den minste ser ganske hverdagslig ut. Blir den sett ned på av de andre? Dæhlin kom fra Danmark til Norge i 1949. Hun var da utdannet keramiker fra Køben- havn. Hun ble assistent for billedhugger Svein Visted i hans keramikkverksted på Lillehammer og fikk der rik anledning til å prøve ut materialer og glasurer. Hun ble en pioner i Norge når det gjaldt å utvikle 20 keramikk til et kunstuttrykk. 21 Alf Oddmund Ertsland Rosemalt, 1987 (f. 1946) Olje på lerret 150 x 95

I Rosemalt griper Ertsland tilbake til vår og stavkirkenes treskurd har vært en stadig folkekunst i postmodernistisk ånd. Her kilde til nye tolkninger og til utforskingen er det tradisjonelle elementet, blomster av en nasjonal egenart. Fargesettingen i motivet, satt inn i en ramme av akantus rosemaling ble ansett som nasjonal og ble lignende ornament. En neddempet koloritt etterstrebet av de norske Matisse-elevene er karakteristisk for Ertslands arbeider. tidlig på 1900-tallet. Ertsland føyer seg ikke I Rosemalt bidrar koloritten til inntrykket inn i denne tradisjonen, han har sin egen av en slitt, gammel dør. tolkning av den rike kunstneriske arven fra Mens andre kunstnere hentet impulser fra folkekunsten. Man kan også se dette arbeidet modernismens store navn som Matisse og som en hyllest til alle de anonyme kunst- Picasso, er det vår hjemlige kunsttradisjon nere som skjuler seg bak malte interiører og som her har inspirert Ertsland. Han prøver treskurd. ikke å skape noe som kan forveksles med rosemaling, men er ute etter å fange inn en slags essens. I senere arbeider har han gått videre i retning abstraksjon av motivene. Alf Ertsland ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunst- akademiet og var ansatt som førsteamanu- 22 ensis ved førstnevnte 1981-96. Rosemaling 23 Berit Johannesen Fidje Bjørk, 1981 (1944-2005) Billedteppe, ull 220 x 170

I billedteppet Bjørk avtegner treets lyse moderne arkitektur. I den siste delen av stamme og grener seg mot en rød bak- 1980-tallet vendte mange tekstilkunstnerne grunn. Nyanser i det varmt røde former en seg igjen til den todimensjonale fremstillingen, portal. Grenene brer seg ut i hele teppets og i likhet med andre billedkunstnere grep bredde. Her står vi overfor treet som symbol. vevere tilbake til tradisjonelle og historiske Har kunstneren hatt kunnskapens tre i uttrykksformer. Fidje hører til denne katego- tankene? Strukturen i trestammen er grov rien tekstilkunstnere. og knudrete, og bladene er formet ved at Berit Johannesen Fidje hadde sin utdan- renningen står bar og gjennomskinnlig. nelse innen tekstilfaget fra Høgskolen i Oslo I løpet av 1970-årene vokste tekstilkunst og Kunsthøgskolen i Bergen. Foruten billed– frem som en selvstendig kunstgren og ble vev arbeidet hun med design av møbel ikke lenger først og fremst sett på som stoffer. Hun hadde sitt eget verksted. Fidje kunsthåndverk. Utøverne kunne da bli er representert i en rekke offentlige bygg, i medlemmer av Norske Billedkunstneres Riksrevisjonen, Ås rådhus, Norsk Tipping på Fagorganisasjon (NBFO). En eksperimentell Hamar og på skoler og i omsorgsinstitusjoner. periode fulgte innenfor billedvev-feltet. I sine arbeider tok Fidje ofte utgangspunkt Form og materialer brøt med todimensjo- i motiver fra naturen og omformet disse nalitet og bruk av tradisjonelle tekstilfibre. til et abstrahert kunstnerisk uttrykk. Dette Billedvev fikk en plass innenfor bygnings- teppet ble i sin tid innkjøpt til Norges land- 24 utsmykning og lot seg godt innpasse i bruksvitenskapelige forskningsråd. 25 Niclas Gulbrandsen Svarten, brunen og vi to, 1983 (f. 1930) Kjærtegn, 1983 To tresnitt á 50x35

Hester på beite har inspirert Niclas Gul- grafiker arbeider han nesten utelukkende i brandsen til en rekke tresnitt der hester, svart-hvitt. Han bruker helst bjørk i trykk- eller hester sammen med mennesker, er platen slik at treets struktur ikke vises og motiv. Gulbrandsen arbeider ofte i serier, snittene blir skarpe og tydelige. Andre og serien disse litografier inngår i, Hester grafikere utnytter bevisst treets struktur og annet, består av to grupper arbeider fra i sine komposisjoner, noe Gulbrandsen 1980 og 1983. unngår. For ham er det kunstnerens Vanligvis er menneskeskikkelsen det snitt i platen og ingen utenforliggende dominerende element i Gulbrandsens omstendigheter som bidrar til det ferdige motivverden og byen stedet som danner verket. Gulbrandsen reduserer snittene for å bakgrunn for handlingen. Han beveger seg få frem den essensielle formen. sjelden ut i naturen. Slik sett skiller Hester Niclas Gulbrandsen har utført bokillus- og annet seg ut fra hans øvrige produksjon. trasjoner for forfattere som Hans Henrik Gulbrandsen fremstår som en særpreget Holm og Vera Henriksen. Muligens er dette grafiker. Han begynte sin kunstnerbane som bakgrunnen for at han valgte å arbeide i maler etter utdannelse på Statens hånd- serier over et tema. Da blir de enkelte blad verks- og kunstindustriskole og Kunstaka- deler av en historie. demiet i 1950-årene. Midt på 1960-tallet gikk han over fra maleri til tresnitt og har 26 siden vært tro mot denne avgjørelsen. Som 27 Else Hagen Sommerlys, 1950-tallet (f. 1914) Olje på lerret 89 x 100

I Sommerlys skimrer lyse lette farger over et poengtert, fortellende innhold, gjerne lerretet nesten som i en mosaikk. Mosaikk med et menneskelig eller samfunnsmessig har da også vært Else Hagens uttrykksform aspekt. Maleriene bar preg av kunstnerens når hun har arbeidet i det helt store format. interesse for den systematiske oppbygging Hun har utsmykket en rekke offentlige av komposisjonen. bygninger med store materialmosaikker. En rekke store veggutsmykninger ble Etter Statens håndverks- og kunstindustri utført i vårt land i mellomkrigsårene. På skole ble Hagen elev av Jean Heiberg, Axel denne kunstarenaen hadde det ikke vært Revold og danske Georg Jacobsen på Kunst- lett for kvinnelige kunstnere å nå frem. Da akademiet i Oslo i årene 1934-38. Jacobsens Else Hagen i 1950 vant konkurransen om undervisning la vekt på en konstruktiv utsmykning i Nøtterøy realskole, var hun billedoppbygging, og han fikk betydning for den første kvinnelige maler i Norge som fikk en rekke norske kunstnere. en stor, offentlig utsmykningsoppgave. Inntil annen halvdel av 1950-tallet arbeidet Hagen fikk etter dette en rekke offentlige Else Hagen hovedsaklig med maleri. Selv oppdrag. Mest kjent er antagelig kunstver- har hun uttalt at hun ønsket å male men- ket i trappehallen i Stortinget. Material nesker som produkt av miljø – levende, mosaikken Samfunn, i skifer, marmor og skjebnebestemte mennesker. Hun hentet smalto, ble utført etter at hun vant konkur- gjerne sine motiver i hverdagen og var ransen om dette utsmykningsoppdraget 28 spesielt opptatt av figurfremstillingen med i 1960. 29 Johanne Marie Hansen-Krone Med hode over sand og beina i vann, 1985 (f. 1952) Akryl på lerret 200 x 100

Hansen-Krone gjorde seg sterkt bemerket i strøk kan lede tankene mot en dramatisk 1980-tallets kunstliv og ble valgt til festspill handling, og gi opphav til en psykologisk utstiller i Bergen i 1986. Hun var til da den tolkning. Menneskelige egenskaper eller til- yngste utstiller og vakte oppsikt med sine stander, avspeiler seg i bildets lyse og mørke særegne malerier. Sin utdannelse hadde felter og i skikkelsens gester. Bildets tittel hun fra Kunstskolen i Trondheim og Valands gir ingen støtte til hvilke stemninger vi kan kunsthøyskole i Gøteborg. Hun føyer seg inn lese inn i motivet. Tittelen virker heller lett i rekken av betydelige figurative malere på humoristisk med sitt ordspill med vante ut- 1980-tallet og har beholdt denne posisjonen trykk. Motsetningene, eller er det sammen siden. henger, mellom billedmotiv og tittel, gir et Den menneskelige skikkelse er det sentrale surrealistisk inntrykk. element i hennes bilder, mens rommet Paul Klee skal ha vært blant de kunstnere ofte er udefinert og ladet med symboler. Hansen-Krone har latt seg inspirere av i sin Med hode over sand og beina i vann er malt kunst, en inspirasjon som ikke er lett å spore i et ekspresjonistisk formspråk. En person i akkurat dette bildet. står med begge bena i det klare blå vannet. Overkroppen og et hode som hviler på den ene armen befinner seg i et mørkt felt, mens et annet hode og den andre armen 30 befinner seg utenfor dette. Heftige pensel- 31 Marianne Heske Skogshorn, 1987 (f. 1946) Olje på lerret 112 x 158

Fjellet Skogshorn, som ligger i Hemsedal, er motivet. Kunstneren styrer også denne pro- her fanget inn av Marianne Heskes video- sessen, men gjennom datateknologi og ikke kamera. I likhet med den store romantiske gjennom bruk av penselen. Slik fremstår det maler J. C. Dahl har hun oppsøkt motiv i bildene en motsetning mellom de urnorske i den norske fjellverden og valgt seg ut motivene og en ny teknologi. Skogshorn trer en karakteristisk fjellprofil. tydelig frem, en foss styrter ned fjellsiden, Heske begynte å lage videobaserte natur- men fargene er ugjenkjennelige ut fra våre bilder på begynnelsen av 1980-tallet og naturopplevelser. Kan dette være en måte å kalte de første malerier av dette slag “Voyage fortelle at teknologien gjør noe med naturen? Pittoresque”. Altså en referanse til 1800-tallets Marianne Heske har sin tidlige utdannelse kunstnere og deres gjengivelse av naturen fra Bergen Kunsthåndverkskole, deretter har som en billedfortelling. hun hatt lange studieopphold i Paris, London Heskes arbeid frem mot det ferdige verk og Maastricht i Nederland. Hennes video- kan også minne om romantikkens arbeids- baserte naturbilder har vakt internasjonal prosess, fra videoopptaket eller skissen som oppmerksomhet. Ikke minst bidro hennes er laget på stedet ute i naturen, til male flytting av den 250 år gamle Gjerdeløa i prosessen i atelieret. Men teknisk er spranget Tafjord til Centre Pompidou i Paris i 1980 til stort. Heske har utviklet en komplisert stor interesse for hennes kunst. Heske bodde teknisk prosess frem til den ferdige billed i Tafjord de første årene av sitt liv og har tatt flaten. Maling påføres ved at dyser med med seg inntrykk og opplevelser herfra inn i 32 farger kobles til en airbrush som overfører sin kunst. 33 Svein Johansen Domen – vinterreise XXIV, 1981 Olje på lerret 194 x 145

Domen – vinterreise XXIV er som tittelen kan av det vakre med det heslige har som mål å tyde på, et bilde i en serie nummererte verk. forenes i et sublimt uttrykk. Vitner dette stor- Serien består av omkring 40 bilder og er malt slagne byggverk om forfall eller er fraværet i perioden 1979-82. Utgangspunktet for av liv tegn på at noe katastrofalt har skjedd? serien, eller suiten som er begrepet kunst- Johansen var utdannet kjemiingeniør før neren har brukt, er en reise Johansen gjorde han valgte kunstnerbanen. Dette gjorde vinteren 1977. Besøket i Versailles ble viktig. at han hadde spesielle forutsetninger for Stedets skjønnhet gjorde sterkt inntrykk til å utforske malertekniske utfordringer. I tross for tidligere politiske motforestillinger. forbindelse med Vinterreise-serien utviklet Hvis man skal referere til inspirasjonskilder han en oljemaleriteknikk med overliggende for serien, er det T. S. Eliots diktsyklus The lag med nyanseforskjeller i farge. Resultatet Waste Land som har hatt betydning, ikke blir den spesielle stemning av luft og rom vi Schuberts “Die Winterreise”, slik man kanskje opplever i disse maleriene. kunne tro. Etter å ha arbeidet som ingeniør en del år, Felles for maleriene i serien er at de er begynte han på Kunstakademiet i 1971. Der folketomme. De fremstiller bygninger, skulp- var han elev av Reidar Aulie, Ludvig Eikaas og turer og parkanlegg. Domen er abstrahert og Arne Malmedal. Senere underviste han selv fragmentert, og vitner om forgangen prakt. på Kunstakademiet, som førsteamanuensis i Johansens bilder er maleriske og avdekker materialkunnskap ved maleriavdelingen fra 34 det slitte og forfalne. Sammensmeltingen 1979 til 1985. 35 Ida Lorentzen Sandra, 1987 (f. 1951) Olje på lerret 170 x 114

Ida Lorentzens tilsynelatende realistiske Handlings- og tidsaspektet er fraværende i Innenfor 1980-tallets nye interesse for interiører er ikke avbildninger av bebodde motivene. Det er ingen spor etter menneske- maleriet fremtrer Lorentzen med en egen, rom. Alt er arrangert. Kunstneren har selv lig aktivitet, men gjenstandene, og forholdet personlig uttrykksform, samtidig som både uttalt at da hun var 20 år og moren døde, mellom dem, representerer mennesker og form og innhold har klare henvisninger til forsvant veggene i tilværelsen. Hun bestemte psykologisk dynamikk. kunsthistorien. Her er den danske maler seg så for å male rom for å skape en ramme I maleriet Sandra er Ida Lorentzens lille Vilhelm Hammershøi nærliggende å vise til. rundt sitt liv. Dette har vært hennes kunst- datter Sandra plassert i interiøret. En alvorlig Disse to kunstnere ble presentert sammen neriske prosjekt siden. liten pike sitter på en spinkel barnestol, ved på Modum i 2005 med Blaafarverkets ut Lorentzen er født og oppvokst i New York. siden av en høy “streng” krakk og omgitt av stilling Den forunderlige stillheten. Hun har sin tidlige kunstutdannelse fra et kanskje truende draperi. Draperiet henger Boston University College of Fine Arts over barnet, men er løftet til side. Sandra var 1970-74, hvor det ble lagt vekt på en omkring to år da bildet ble malt, og maleriet håndverksmessig, grundig undervisning. inngikk i en separatutstilling i Wang Kunst Deretter flyttet hun til Norge og var elev handel i 1987. Det nye ved disse bildene var på Kunstakademiet i Oslo 1974-79. Her bar det menneskelige innslag og det draperte undervisningen preg av å være friere og mer forhenget. Lorentzen selv har kalt dette sin skapende enn i Boston. barokke periode. Draperiet gir et visst scenisk Ida Lorentzens interiører er vanligvis fylt preg til motivet. Dette var en forbigående fase med inventar - stoler, bord, hyller, dører og i Lorentzens kunst og draperier og portretterte 36 vinduer - eller bare ett av disse elementene. skikkelser forsvant senere fra lerretene. 37 Marianne Mannsåker Partitur, 1989 (f. 1951) Billedvev - ull, lin, silke og nylon 92 x 476 Resonans I – V og Trinn I – II Tegninger i tempera, kull

Marianne Mannsåker er representert i endringen fant sted i Norge. Polen var et være små referanser til det mest karakter samlingen med en tredelt billedvev og syv foregangsland for fornyelse av billedvev. istiske av norske vevete tepper, åkleet. tegninger. Tegningene kan som tittelen an- Formeksperimentene som kjennetegnet Marianne Mannsåker har utsmykket en tyder, betraktes som en resonans av veven. polsk vevkunst, og som ofte resulterte i rekke offentlige bygg, senest Sør-Odal nye Veven er lang og smal, horisontal, og med skulpturelle uttrykk i tekstilarbeidene, rådhus på Skarnes (2009). sine mange tegn innbyr den til lesing, som gjenfinnes imidlertid ikke i Mannsåkers om det er en tekstrull eller partitur. arbeider. Dette skyldes kanskje at den mest Kunstneren tar i sitt arbeid vanligvis formeksperimenterende fasen i norsk vev- utgangspunkt i en skisse, tegnet eller malt. kunst var over midt på 1980-tallet. Noen av skissene utvikles videre til billedvev, Mannsåker har i dette teppet tatt i bruk mens andre forblir tegning eller maleri. I den tradisjonelle billedvevteknikken vi denne utviklingen ligger en modningsprosess kjenner fra tidligere tiders billedtepper, som næres av lyrikk og musikk. men trådens egenskaper, dens tykkelse, Mannsåker var elev ved Statens hånd- glans eller matthet, er et vesentlig bidrag verks- og kunstindustriskole på midten til komposisjonen. av 1970-tallet. Hun studerte ved Kunst Mannsåker uttrykker seg gjerne abstrakt, akademiet i Krakow årene 1981-83. Dette var men trekker på gjenkjennelige tegn og et viktig opphold både kunstnerisk og rent symboler som kan ha referanser til kalligrafi. håndverksmessig. I Polen hadde billedvev Felt i klare farger lyser opp mot de ellers ned- 38 status som kunst lenge før denne holdnings- dempede hovedfargene i billedteppet og kan 39 Lavasir Nordrum Sandmunker, 1997 (f. 1951) Flammetre, 1997 To fotografier/digitale bilder á 135 x 202

Nordrum er en av fem fotografer som ble menneskers søken etter tilfredsstillelse av et lag mellom betrakter og bilde som kan gi kåret som vinnere av stipendkonkurransen åndelige behov i vår verden. et videre rom for tolkningsmuligheter. Fotografi (s)om forskning, et formidlings- Sandmunker handler om å søke til tradi Lavasir Nordrum har sin utdanning fra tiltak under forskningsprogrammet KULT - sjonene og det opprinnelige. Gammel fotolinjen ved Sogn yrkesskole. Han har vært Kultur og tradisjonsformidlende forskning. viten har satt sine spor. Bildet kan også representert på Høstutstillingen en rekke KULT pågikk i tiårsperioden 1986-1997. leses som et uttrykk for lengselen etter ganger og har hatt mange separatutstillinger Programmet var et nasjonalt innsatsom- autoriteter, etter en far som kan lede en. i både inn- og utland. Han har undervist i råde for kulturforskning. Resultatet av Flammetre beskriver mirakelopplevelsen, elektronisk kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. stipendkonkurransen ble vist som en et tre bryter ut i flammer. Kunstneren Nordrum regnes i dag som en av Nordens utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter har plassert nåtidige kommunikasjons- fremste digitale kunstnere. i 1997. symboler inn i bildet – symboler fra en Forskningsrådet kjøpte inn disse to verkene verden som strever etter rasjonelle og fra utstillingen. Hver fotograf hadde med forutsigbare meldinger. utgangspunkt i et forskningsprosjekt under Hvordan skal vi som betraktere tolke KULT visualisert sine inntrykk og assosia disse bildene? Fotografiene er ikke ment å sjoner. Nordrums fem fotografier, eller fungere som formidling eller illustrasjon til digitale bilder, knytter seg til forsknings forskningsprosjektet. Kunstneren har ved prosjektet Myte, magi og mirakel i møtet hjelp av digital manipulering av fotografiene med det moderne. Fotografiene, som er formidlet sin subjektive oppfatning og reflek- 40 digitalt bearbeidet utrykker på ulike måter sjoner over prosjektets tema. Det legges inn 41 Bjørn Ransve Indianer I, 1984 (f. 1944) Indianer II, 1984 2 litografier á 80 x 60

Bjørn Ransve var Festspillutstiller i Bergen hvor ornamenter og mønstre brer seg ut og i 1985. “Bergen Kunstforening venter fyller hele billedflaten. seg nok flere bedrøvede harlekiner og Inspirasjonen til indianerbildene skal ha apekatter, men det får de ikke,” sa Ransve kommet fra gjenoppdagelsen av indianer- på forhånd. Han refererer til motiver som bøker han hadde lest som gutt. Man kan se gjennom en tid hadde vært karakteristiske disse portrettene i lys av popkunsten og dens for hans kunst, men som festspillutstiller forhold til tegneserier. Noen historisk eller viste han en serie bilder av indianere politisk tilknytning er det vanskelig å tolke og gjorde dermed en markert endring i inn i portrettene. sitt uttrykk. Ransve er blitt ansett som en av Skifte av motiv og uttrykk er et karakter postmodernismens fremtredende represen istisk trekk ved Ransves kunstnerskap helt tanter i Norge. Han har ofte gjort bruk av fra studietiden på 1960-tallet. I likhet med sitater og lån fra andre tiders kunst både mange av kollegene som er representert i her i indianerbildene og ellers i sin kunst. Forskningsrådets kunstsamling, har Ransve Etter 1980-tallet skjedde et nytt skifte i sin utdannelse både fra Statens håndverks- Ransves kunst, mot et abstrakt, geometrisk og kunstindustriskole og Kunstakademiet. billeduttrykk, like langt fra indianerhodene Indianer I og Indianer II er avbildninger av som disse var fra de foregående harlekin- hoder, det ene i profil og det andre en face og apemotivene. 42 i svart-hvitt. De inngår i en dekorativ flate, 43 Gunnar Torvund To vinger, 1988 (f. 1948) Bemalt tre 95 x 42/45 cm.

Vingen er en tilbakevendende form i Gun- modernister som Constantin Brancusi nar Torvunds billedverden. Den kan opptre og Henry Moore, fjernt fra modellstudiet alene eller i sammensatte komposisjoner. ved Kunstakademiet i Oslo. Han bruker en Disse to bevegelige vingene ser ut som et rekke ulike materialer, eller kombinasjoner par, men det er ikke noe ved kunstverkene av disse, i sin kunst. Sammensetninger av som binder dem sammen. De er malt i ulike materialer og plassering av former i lyse farger i et fjærlignende mønster og uvante kontekster, kan gi Torvunds arbeider tilsynelatende formet som fuglevinger. Men et underfundig preg. kanskje det er engler kunstneren har tenkt Torvund har gjort seg spesielt bemerket på? Torvunds kunst kan gi seg underfundige som en fornyer av kirkelig kunst. I Mortens og humoristiske utslag, men er også sterkt rud kirke (2002) har han utført altertavlen symbolladet. Hans forhold til fugler hadde i som er en integrert del av byggets arkitek ung alder også en jordnær, praktisk side ved tur. Mot den glasskledte fondveggen at han arbeidet med å stoppe dem ut. Blant slipper lyset gjennom et gyldent midtfelt andre tilbakevendende motiver i Torvunds omgitt av mørke sider. I sidefeltene finner kunst er båten, huset, ansiktet og vasen. vi en rekke av Torvunds symbolfigurer Torvund har sin utdanning fra kunst som ellers ofte opptrer som selvstendige akademiene i København og Oslo. Opp kunstverk. Slik refererer hans kunstverk holdet i København ga anledning til å seg stadig til hverandre. 44 bli kjent med afrikansk kunst og med 45 Bente Tønnesen Stilleben, 1988 (f. 1944) Pastell og kull 116 x 80

Vi forbinder gjerne stilleben med et nøye hverdagsscener slik at de fremstår som en uttenkt og oppstilt motiv som utgangs- sluttet, enhetlig komposisjon. Hun har i punkt for det ferdige bildet. Bente Tønnesen de senere år også arbeidet med glass, hvor derimot, fanger motivet i sine nære om hun søker å oppnå et organisk uttrykk. Den givelser slik som dette tilsynelatende tilfel- fargesterke bygningsutsmykningen Øyet dige, litt kaotiske billedutsnittet fra (2005) på Lysaker brygge ved Oslofjorden, atelieret. Her er arbeidsbordet og hyller vender “blikket” ut mot sjøen og er nok et med malerredskap, tuber og alskens eksempel på Bente Tønnesens mangfoldig- gjenstander til bruk under det skapende het som kunstner. Hun er også representert arbeidet. Orden og oversikt får hun frem både på Høgskolen i Oslo (1996) og på det gjennom de kunstneriske virkemidler og nye Rikshospitalet (1998) med sin kunst. med stifter i pastell og kull. Bente Tønnesen har sin kunstutdannelse fra École Nationale Supérieure des Beaux- Arts i Paris, og hun var bosatt i byen fra 1964-80. Dette har utvilsomt preget henne som kunstner. Hennes billedspråk har blitt betegnet som fabulerende og Chagall- inspirert. Både som kolorist og ved sitt kraft 46 ige, spontane uttrykk formidler Tønnesen 47 Hilde Vemren Blå arabesque, 1988 (f. 1953) Olje på lerret 200 x 130

Vemren utforsker form og farge både i det Egne krukker eller vaser er motiv i mange av tredimensjonale rom og i billedplanets Vemrens malerier. todimensjonalitet. Blå arabesque har en Selv sier Vemren at hennes utdannelse rekke henvisninger til kunsthistorien gjen- er basert på klassiske tradisjoner med vekt nom stilleben, landskap, antikk skulptur og på form og farge, tegning og modellering Vemrens egen krukke. De stiliserte blad etter aktmodell, foruten kunsthistorie og rankene, arabesken, som brer seg utover materiallære. Hennes arbeider kan også ses den blå duken, er en klar referanse til Henri i lys av endringene i holdninger til bruks- Matisse som igjen hadde latt seg inspirere kunst, kunsthåndverk og kunst på 1970- av islamsk kunst i sin ornamentbruk. I Blå tallet. Dette er forhold hun tematiserer arabesque fornemmer vi Middelhavets når hun holder utstilling. Da viser hun ofte stemning gjennom lyset, landskapet og krukker sammen med malerier hvor de gjenstandene hun har avbildet. er avbildet. Hilde Vemren utdannet seg først til kera miker ved Statens håndverks- og kunst industriskole i 1974 og fullførte deretter et fireårig studium ved Kunstakademiets malerlinje i 1981. I perioder har hun dessuten arbeidet ved Porsgrunds Porselænsfabrikk, 48 hvor hun for det meste har laget krukker. 49 Nicolaus Widerberg Tenkende hode (f. 1960) Skulptur, bronse 30 x 22x10

Nicolaus Widerbergs skulpturer føyer seg Widerberg var ferdig utdannet ved inn i en lang kunsthistorisk tradisjon når det Kunstakademiet i 1986, hvor han hadde gjelder motiver og materialer. De kan synes vært elev av Boge Berg. Bergs intensjon da tidløse. Hovedmotiver som hoder, torsoer han overtok undervisningen etter Per Palle og søylefigurer, vender han jevnlig tilbake Storm, var “frihet, forandring, fornyelse”. til. Skulpturen Tenkende hode er ingen Denne holdningen ga grobunn for et friere avbildning av en bestemt person. Den er kunstuttrykk, og hadde betydning for ut sånn sett ingen portrettbyste i tradisjonell viklingen hos Widerberg og hans samtidige. forstand. Etter Kunstakademiet fortsatte Wider- Det var hode-skulpturene som gjorde berg studier i Frankrike og Italia. Det tidløse Widerberg kjent for et stort publikum tidlig i Widerbergs arbeider springer ut av en i karrieren. Hodene er oftest laget i stein lang billedhuggertradisjon. I hans torsoer og polert slik at overflaten blir helt glatt. og hoder ser vi forbindelser til antikkens Men kunstneren veksler på materialbruk, og skulpturer, og hans søylefigurer er i slekt dette arbeidet er støpt i bronse. med sveitseren Alberto Giacomettis tynne, Widerberg ga tidlig uttrykk for at han øn- utstrakte menneskefigurer. sket å bryte ut av den naturalistiske formen Widerberg har hatt en rekke offentlige og “legge til noe”. Det fremtredende pan- utsmykningsoppdrag, som på Oslo Luft- nepartiet over et innadvendt blikk kan være havn, Gardermoen og ved universitetet i et uttrykk for ro og kontemplasjon. I andre Newcastle. Han er en kunstner som er godt hoder er det halsen som er det fremtreden- synlig i det offentlige rom. 50 de trekk, ved en langstrakt, buet form. 51 Sigurd Winge Oppstandelse (Triptyk), 1964 (1909 – 1970) Radering 57 x 122

Sigurd Winges grafiske arbeider ble oftest relieffvirkning oppnås. Tidlig i karrieren laget i små opplag og de ble sjelden num- arbeidet Winge med linosnitt og tresnitt, merert. Hans arbeider er ofte merket med men fra 1940-tallet gikk han over til grafiske Tiré par l’artiste, som her i Oppstandelse, teknikker som koldnål og etsning. noe som betyr at han selv har stått for hele Sigurd Winge var elev av Axel Revold på prosessen frem til det ferdige trykte verk. Kunstakademiet, men i 1932 ble interessen I årene 1957 til 1968 arbeidet Winge med for den tyske ekspresjonismen vakt da en utsmykningen til Østre Krematorium som tysk utstilling ble vist i Oslo. Sammen med også har tittelen Oppstandelse. Raderingen Erling Enger og Gert Jynge foretok han en Oppstandelse ble til i forbindelse med dette studiereise til Tyskland i 1933. Senere ble arbeidet. Grunntemaet i krematorieut møtet med Rolf Nesch av betydning for smykningen er hvile, avskjed og oppstan- Winges kunstneriske utvikling. Winge ut- delse – en tematikk han bearbeider også førte en rekke større utmykningsoppgaver. i denne raderingen. Foruten Oppstandelse i Østre Krematorium Et gjennomgående tema i Winges gra- er han representert med Mosaikk i Oslo fiske arbeider er forholdet mellom kvinne Handelsgymnasium og Veronikas svededuk og mann og en ukontrollerbar, truende i Jar kirke i Bærum. Ved siden av de store omverden. Dermed utgjør raderingen oppgavene, fortsatte han å arbeide med Oppstandelse en variant av hans grunn- grafikk. Med sin personlige uttrykksform tema. I dette triptyket brukte han for første var Winge en sentral skikkelse i det norske gang sjablonger. Figurene er risset opp med grafiske miljøet. koldnålsstreker, skåret ut av platen og kom- 52 binert med en bunnplate slik at en forsiktig 53 54 Noen utvalgte grafiske arbeider

55 56 Håkon Bleken u.t.

Peter Esdaile Graveren 1989, 1/50

57 Karl Erik Harr Ensom fisker 60/100

Karl Erik Harr u.t. 73/100

58 Vesla Natvig Regjeringskrise III 1967 aquatint 4/10

Lars-Erik Karlsen Ærfugl 1991 Tresnitt 7 plater - eget trykk 8 8/100

59 Thorstein Rittun Skjærgårdstur 173/210

Ingar Rosseland Lyset kommer 1976

60 Inger Sitter u.t. 4/40

Dong Van Ty En gammel hest tresnitt x/10