Kunst I Forskningsrådet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KUNST I FORSKNINGSRÅDET 3 4 Forord Kunst omgir oss i dagliglivet, og påvirker hovedverkene i Forskningsrådets kunst- oss. Kunst vekker følelser og refleksjon, er til samling, og litt om bakgrunnen for at vi har glede, skaper ettertanke og engasjement. denne kunsten. Bakerst i katalogen har vi Kan kunsten bli en selvfølge? Vil det merkes også samlet et utvalg grafiske arbeider som om den ble borte? Når vi nå i år har gått til henger omkring i vårt hus. Forskningens anskaffelse av et nytt, stort kunstverk, synes hus er stort, med mange rom og korridorer. vi tiden er inne til at hele vår kunstsamling Kunsten omgir oss, og har betydning for oss, kommer bedre fram i lyset. Et paradoks vil enten vi er det bevisst eller ei. Vi håper med noen si, at kunst som har hengt oppe og denne katalogen å bidra til at både ansatte omgitt oss i mange år, ikke forutsettes sett og våre mange gjester får mer kunnskap om og kjent? I denne katalogen presenteres og glede av kunsten vår. Arvid Hallén administrerende direktør 5 6 Innledning Kunstsamlingen i Norges forskningsråd året presenterte biennalen i Venezia det fornyere av skulpturen. Begge er repre- består i hovedsak av kunstverk fra 1980- som ble sett på som fremtidens tendenser sentert i samlingen i tillegg til en av Bergs tallet. Disse verkene ble stort sett anskaffet i kunsten, og året etter ble en stor maleri- elever, Nicolaus Widerberg. i forbindelse med utsmykningen av Norges utstilling, A New Spirit in Painting, vist i I løpet av 1960-årene skjedde det endringer allmennvitenskapelige forskningsråds nye London. Disse begivenheter markerte en i synet på kunsthåndverk og fotografi og bygg på Sandaker i Oslo, i annen halvdel av fornyet interesse for maleriet og avspeilte deres status innen kunsthierarkiet. I 1971 1980-årene. Kunstsamlingen inneholder seg også i det norske kunstlivet. De nye gikk tekstilkunstnerne ut av Foreningen enkelte andre verk som har kommet til de tendenser manifesterte seg i figurativ Norsk Brukskunst, og de fikk sin egen jury forskjellige forskningsrådene før fusjonen i kunst, ofte med henvisninger til kunst- på Høstutstillingen i 1974. Da kunne de bli 1993, enten som gaver eller som egne inn- historien og i at tidligere tiders formspråk medlemmer av Norske Billedkunstneres kjøp. Når Forskningsrådet nå har innkjøpt ble tatt i bruk og kunne fylles med nytt inn- Fagorganisasjon (NFBO). Tekstilkunstnerne et nytt kunstverk, det store billedteppet hold. 1980-tallets maleri er preget av et stort var de første blant brukskunstnerne som Byråkrater - quo vadis? av Synnøve Anker mangfold, og begrepet postmodernisme fikk sine arbeider vurdert som kunst. Senere Aurdal, har Rådet fått et nytt tilskudd til sin ble tatt i bruk om de nye retninger. Hos skulle også keramikk følge i samme retning. kunstsamling, det første på mange år. kunstnere som Hanne Borchgrevink, Svein Arbeidene til Synnøve Anker Aurdal, Lisbeth Når det gjelder kunstverkene fra 1980- Johansen og Hilde Vemren, alle representert Dæhlin og Marianne Mannsåker bidrar til tallet, malerier, grafikk og skulpturer, kan i Forskningsrådets samling, kommer disse refleksjoner over denne problematikken. man konstatere, nå mer enn 20 år etter at nye tendenser til uttrykk. Fremveksten av den nye kvinnebevegel- de ble anskaffet, at mange av disse arbei- Norsk skulptur hadde inntil 1980-tallet sen på 1970-tallet fikk betydning innen dene står frem som sentrale for perioden vært preget av tradisjon og den klassisk/ kunst livet. I første rekke manifesterte det de ble laget i, og for den enkelte kunstner. naturalistiske undervisning som rådet på seg gjennom synliggjøring av kvinnelige Forskningsrådets samling er interessant Kunstakademiet. Boge Berg bidro til større kunstnere, både fortidens og samtidens. og meget tidstypisk. frihet og mangfold da han overtok under- Dette kommer til uttrykk i Forskningsrådets Årstallet 1980 ble et vendepunkt når det visningen tidlig på 1980-tallet. Gunnar kunstsamling som har en bred representa- gjaldt maleriets rolle ute i Europa. Dette Torvund hører til samme generasjon av sjon av kvinner. 7 Snorre Andersen Uten tittel, 1967 (1914-1979) Olje på lerret 100x136 Snorre Andersen hadde kunstutdannelse Snorre Andersen illustrerte flere av sin fra Tyskland og fra Statens håndverks- og kone, forfatteren Astrid Hjertenæs Andersens kunstindustriskole. Dessuten var han elev diktsamlinger. Hun lot seg inspirere av på Kunstakademiet under Jean Heiberg og musikk og billedkunst i sin diktning og skrev Aage Storstein like etter 2. verdenskrig. også dikt til mannens malerier. De mange Andersen var opprinnelig utdannet reisene var fruktbare for ektefellenes kunst- boktrykker og kom relativt sent i gang som neriske prosjekter og bidro til en mangfold ig- maler. Hans naturskildringer er uttrykt i en het av inspirasjonskilder. malerisk fri abstraksjon. Dette fargesterke bildet kan meget vel være et stykke som- merlig naturskildring, med røde blomster eller blader mot en luftig, lys bakgrunn. Snorre Andersen reiste svært mye og opp- holdt seg dels over lengre tid i USA, Nord-Afrika og flere steder i Europa. Foruten abstraherte naturskildringer malte han dekorativt for- enklete by- og arkitekturmotiver og landskaper inspirert av steder han hadde besøkt ute og hjemme. Hans malerstil blir betegnet som myk 8 og lett diffus med en mild koloritt. 9 Synnøve Anker Aurdal Byråkrater - quo vadis? 1999 (1908-2000) Billedvev, ull og lin 180 x 200 Synnøve Anker Aurdal ble en fornyer av den frisk fargebruk, typisk for hennes uttrykk. I norske vevtradisjonen og bidro til at billed- nær legemsstørrelse opptrer tre dresskledde vev ble anerkjent som kunst. Norsk tekstil- menn side om side i rytmisk gjentagelse. De tradisjon kan vise til få store navn før Synnøve enkelte skikkelser er bygget opp av mindre Anker Aurdal. Hun ruver ved siden av Frida geometriske figurer og har noe stereotypt Hansen og Hannah Ryggen. Da Aurdal på og firkantet ved seg. Bruken av sterke farger 1960-tallet innførte et abstrakt formspråk kan tyde på at kunstneren har hatt et visst i sine tepper, var dette nyskapende i norsk humoristisk blikk på disse stive figurer hvor vevkunst. Hennes kunst bygger på en de to til høyre ser ut til å sende hverandre grundig kjennskap til den gamle billedvev- talende blikk. tradisjonen, men hun omskapte denne til Anker Aurdal var en meget produktiv et nytt uttrykk. Når det gjelder fargebruk og billedkunstner, og aktiv til det siste. Hun materialer beveget hun seg langs utradisjo- hadde en rekke store utsmykningsoppdrag, nelle veier. Plastledninger, kobbertråd, nylon bl.a. i Håkonshallen i 1958 og for Islands og pleksiglass er bare noen av de materia- nasjonalbibliotek i forbindelse med landets lene hun tok i bruk, og hennes billedtepper 1100-års jubileum (1974). I 1968 var hun kunne få en nærmest skulptural form. den første tekstilkunstner som hadde ut- Aurdal var født i Kristiania og flyttet til stilling i Nasjonalgalleriet, og i 1982 deltok Lillehammer da hun var ni år gammel. Her var hun, som den første norske kvinne alene, hun elev ved søstrene Prestgards vevskole. I på Biennalen i Venezia med 13 store tepper. årene 1932-34 gikk hun ved Statens Kvindelige “Byråkratteppene” laget hun da hun var i Industriskole i Oslo. Hennes første utstilling sine 80-år. Blant Aurdals seneste arbeider fant sted i Kunstnerforbundet i 1941. er Byråkratene (1992-93) som henger i Aurdal viste gjennom sine motivvalg stort Stortinget. 10 samfunnsengasjement. Hun tok opp arven fra sin forgjenger, Hannah Ryggen. Det store teppet Byråkrater - quo vadis? inngår i en serie som kretser omkring samme tema, byrå- krater. Teppet har en stram komposisjon og 11 Boge Berg Reisen videre, uendelig (f. 1944) Støpt fiberbetong malt med akrylfarger Boge Berg er en særegen kunstner innenfor måter. I Reisen videre, uendelig er to det norske billedhuggermiljøet. Han har sin ut- menneske ansikter, eller masker, omgitt dannelse fra Kunstakademiet i Oslo og senere av en stor svevende, svart, udefinerbar i Stockholm. I likhet med flere studenter fant form som kan minne om størknet lava. han undervisningen i Oslo hos professor Per Skulpturen er to sidig, og på motsatt side Palle Storm for snever i sitt naturalistiske av ansiktene finner vi to dyrehoder. I den formspråk og søkte andre impulser. Ironisk store svarte formen er det påmalt, eller nok ble Berg etterfølgeren til Storm på Kunst- støpt inn, en rekke tegn og skikkelser, eller akademiet og endret skulpturundervisningen vesener. Noen trer frem i sterke farger med radikalt. Berg overtok Palle Storms klasse i heftige penselstrøk, andre avtegner seg 1980, i 1982 ble Berg tilsatt som professor som relieffer i den svarte massen. Det kan ved Akademiet. være universet skulpturens mange skik- Hendelser som fikk betydning for hans kelser og fenomener refererer til. kunst var en studietur til Sveits og Italia i Mens Reisen videre, uendelig kan beskrive 1969 hvor han studerte støpeteknikk, og en mennesket i universet, så vender Drømmende periode hvor han utførte siviltjeneste på et i dyret seg mot et indre univers. Den sterke psykiatrisk sykehus. koboltblå fargen understøtter det drømme- Berg beveger seg innen et surrealistisk aktige inntrykket. En svevende skikkelse og assosiasjonsrikt formspråk og åpner for avtegner seg mot et udefinerbart vesen. 12 åndelig og psykologisk pregete tolknings- Her er ingen gitte tolkningsmåter. 13 Boge Berg Drømmende i dyret (f. 1944) Støpt fiberbetong malt med akrylfarger 14 15 Per Berntsen Utsikt nr. (I, II, III og IV) Eggedal, 1985 (f. 1953) Fire fotografier á 44,0 x 56,5 (netto) 63,5 x 74,5 (brutto) På 1970-tallet endret synet seg på hva som la vekt på abstrahering av motivet. En av kunne defineres som kunst. Tekstilkunst- Berntsens lærere, Paul Hill, brukte nær- nerne fikk anledning til å bli medlemmer av miljøet i Derbyshire som motiv gjennom Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon landskapsutsnitt, gjerne uten horisont (NBFO) fra 1974. Fotografene dannet samme og himmel. Berntsen har hatt lignende år Forbundet Frie Fotografer (FFF) og banet intensjoner i gjengivelsen av sin hjembygds på denne måten veien for å bli vurdert på lik landskap, slik det fremkommer i disse fire linje med andre bildende kunstnere.