Katalogen Finner Du Intervju Med Vår Verksmester Kjell Johansson, Som Har

inger sitter 64 år som grafiker

1946 / 2010 -

inger sitter 64 år som grafiker

Da Kunstverket startet samarbeidet med assistert henne i produksjonen av litgrafiene Inger Sitter i 1996, hadde hun allerede og monotypiene hun skaper her. I essayet arbeidet som kunstner i femti år. Sist høst ”Inger Sitter og Atelier 17 i Paris” kan du lese feiret hun åtti, og det er med stor takk- om hennes periode i Paris, og kunstneren nemlighet vi nå for tredje gang holder en kommer selv til orde i intervjuet med Anny separatutstilling med kunstneren som regnes Fremmerlid. som en av Norges fremste modernister. Inger Sitter fortsetter på imponerende vis å Med et brennende engasjement for en utvikle sitt kunstneriske uttrykk, og hennes bredere kunstformidling har Sitter lagt bak energi og vitalitet smitter over på de som er seg en imponerende produksjon som så heldige å få arbeide med henne. Det nye setter henne i en særstilling i norsk kunst- Gråmølna Trondheim Kunstmuseum huser historie. I denne utstillingen, som er laget i nå permanent en stor samling av Sitters samarbeid med Trondheim Kunstmuseum og bilder, donert av kunsteren selv. Vi vil takke Henie Onstad Kunstsenter, viser vi et utvalg dem, Henie Onstad Kunstsenter og Anny grafiske arbeider som speiler Sitters bredde Fremmerlid for et inspirerende samarbeid og og utvikling gjennom hele hennes kunstnerliv. gleder oss til å følge denne store kunstneren videre i hennes utvikling. Inger Sitter er en kunstner som deler på sin innsikt og kunnskap. Hennes forståelse for grafikk, som hun dannet grunnlaget for Oslo august 2010 allerede i 1950-årene hos S.W. Hayter i Paris, har hun bragt med seg hit. Det er en Petter U. Morken egen puls som fyller huset vi holder til i på Daglig leder Kunstverket Rodeløkka når Inger Sitter arbeider ved den hundre år gamle litopressen inne i verkstedet. I denne katalogen finner du intervju med vår verksmester Kjell Johansson, som har

2 -

Inger Sitter i Jerez de la Frontera, Spania 2010. 3 Inger Sitter, monotypier Anny Fremmerlid, Cand. philol, lektor ved Universitetet i Oslo

For Inger Sitter er monotypiet et ganske nytt kunstuttrykk. Hun laget sitt første monotypi på Grafisk stentrykk hos Kjell Johansson på Rodeløkka i Oslo i 2005. I kortere perioder de tre siste årene har Sitter jobbet med denne uttrykksformen i hans verksted i Jerez de la Frontera i Sør-Spania, senest i februar 2010. Det å gå over til en ny uttrykksform i moden alder viser en offensiv holdning til kunstutøvelsen, og er en bekreftelse på Inger Sitters dynamiske og entusiastiske forhold til den kreative prosessen.

Monotypiet, i likhet med andre grafiske teknikker, blir brukt Monotypiet er et uttrykk som skaper nysgjerrighet. Det som tilleggsmedium av kunstnere som ofte har maleri er en slags hybrid i grafikksammenheng. Det er verken som hovedsjanger. Monotypiets fleksible karakter gjør et rent trykk, en ren tegning eller et maleri, men en det like egnet til figurative komposisjoner som til verk i et kombinasjon. Det kan tegnes eller males med oljemaling, abstrakt formspråk. vannbasert maling eller trykkfarge direkte på en plate, før motivet overføres til papir. Bunnmaterialet som det males Opprinnelsen til denne før-digitale, historiske avtrykks- på, kan være av metall, glass, kartong, litografisk stein, teknikken er vanskelig å fastsette nøyaktig. Grafikkhisto- tre eller plast. Uansett bunnmateriale har avtrykkene det til rien holder det ikke for usannsynlig at enkelte anonyme felles at de bare eksisterer i ett eksemplar, noe som ligger dyptrykk-kunstnere så tidlig som på 1400-tallet kan ha i betegnelsen, siden forstavelsen mono betyr én enkelt. eksperimentert med variasjoner av monotypiet, men det Monotypiet er dermed et unikat, og gir et motiv som ikke er den italienske 1600-tallskunstneren Giovanni Bene- kan gjentas. detto Castiglione (1609-1664) som nevnes ved navn som den første monotypi-kunstner. Selve betegnelsen Inger Sitters monotypier er malt på glatt plastplate med dukket opp i 1891 da Sylvester R. Koehler brukte den trykkfarger beregnet på litografi eller dyptrykk. I noen som tittel på sin bok Das Monotyp. Han skriver blant tilfeller settes platen inn med en bakgrunnsfarge før annet om William Blake (1757-1827), som blir karakteri- motivet utformes. Fargene legges ut i klatter, og føres i sert som en viktig kunstner for eksponeringen av mono- raske bevegelser utover trykkplaten med en sparkel. Det typiet som kunstnerisk medium på 1700-tallet. På slutten videre arbeidet med komposisjonen går ut på å bear- av 1800-tallet laget toneangivende kunstnere som Paul beide billedflaten for å skape orden i det kaoset som har Gauguin (1848-1903) og Edgar Degas (1834-1917) en oppstått. rekke monotypier. I den norske grafikkhistorien er monotypiet ikke viet særlig stor oppmerksomhet. Men blant Det formale uttrykket i monotypiene til Inger Sitter ligger våre abstrakte ekspresjonister finner vi ved siden av Inger nær opp til hennes abstrakte og ekspressive malerier. Sitter også Knut Rumohr, som på midten av 1980-tallet Men maleteknikken som passer for akryl på lerret laget en stor serie abstrakte svart-hvittmonotypier i en fungere ikke i monotypiet. Det er et medium som krever formal sjanger som kan minne om grove strektegninger. en helt annen følsomhet. Spenningen rundt den nye

4 uttrykksformen ligger i det å måtte gi avkall på den endelige kontrollen som hun har i maleriet. Det virker frigjørende.

Overraskelsesmomentet i Sitters monotypier er vesentlig. Det uforutsigbare skjer i trykkeprosessen, og avsløres idet trykk-arket løftes opp fra pressen. Fargen som i utgangspunktet er lagt på trykkplaten i ujevne lag, noe steder tykt andre steder tynt og gjennomskinnelig, gis en ny struktur gjennom presset i trykkeprosessen. Overraskelsesmomentet er størst i de områdene av motivet hvor fargene er påført i rikelige mengder. Når trykkfargen utsettes for press, kommer de mest karakterisktiske endringene fram ved at de skarpe overgangene mellom dem viskes ut. Det oppstår OVERRASKELSES- en form for uforutsigbar ”fuzziness” når fargene blandes, eller når en rik mengde trykkfarge står alene mot det hvite i arket. Denne formale virkningen er særegen for MOMENTET Sitters monotypier. Vi kan se det i overgangen mellom rødt og svart og mellom det røde og arket i den øvre høyre delen av # 1. Virkningen gir en slags fornemmelse av I SITTERS hastighet eller dynamisk spill i komposisjonen. Dynamikken understrekes ytterligere av sporene som fremkalles ved hjelp av sparkelen, som er ført i raske bevegelser MONOTYPIER over trykkplaten. Også denne intensiteten skiller monotypiene fra verk i hennes mer kjente medier. Refleksjonen av Inger Sitters spontanitet i arbeidet med monotypiet ER VESENTLIG er ikke mulig å drive opp i maleriet eller litografiet.

Inger Sitters ekspressive abstraksjoner har sjelden referanser til den sette virkeligheten, men av og til vil tilfeldighetene det annerledes. # 1 Uten tittel gir assosiasjoner til tyrefekting, og oksens svarte kropp trenger seg frem i vridd positur til venstre i bildet. På spørsmålet om det kan bli for konkret, eller om det konkrete virker forstyrrende, svarer Inger Sitter et ubetinget nei. Det er på ingen måte en tilsiktet form, men når den oppstår er det ikke mulig å trekke den tilbake. Betrakterens evne til å være medskaper underslås ikke. Gjenkjennelige former eller strukturer manifesteres først og fremst gjennom betrakterens blikk.

Papir er en vesentlig del av det grafiske uttrykket. Sitter velger oftest et tungt gravur- papir med fin struktur. Bruk av smidig trykkfarge som malemiddel og blank plastplate som bunnmateriale i kombinasjon med papiret, gir en glatt tekstur i det ferdige verket. Et grovt bunnmateriale, som kartong eller tre, kombinert med et kornet malemiddel, ville derimot gitt et motiv i en mer granulert kvalitet.

5 For å forklare hva mono- - Det er Kjell som dirigerer det for tykt”, og da sklir det ut. Der har jeg ikke noe forhold til. Men typiet har, som maleriet ikke der. Og det er også veldig er han veldig nøye og passer svaberg det opptar meg fort- har, svarer Inger Sitter : morsomt. For han kan plutselig på. Da står vi med filler og satt. Og trær. Det er veldig fint spørre: ”Inger, syns du ikke du tørker opp forsiktig. Jeg jobber om våren før bladene kommer, - Det som jeg syns er morsomt skal gjøre litt med en oker- med sparkel, og av og til med og om høsten, når bladene med monotypiet, er at det er farge,” eller ett eller annet. Og pensel etterpå. Alt etter som har falt av og du ser igjen den så uhøytidelig, at jeg er så fri. da sier jeg: ”Jo, la oss prøve det er behov for det. fantastiske konstruksjonen. Det Når jeg maler stiller jeg kanskje det”. Og da blir det en form betar meg veldig sterkt. enda større krav til meg selv. for ”give and take”, en slags Hva forteller bildene dine? For når jeg har denne plast- samarbeidssituasjon som også Har du noen ”slektninger” platen som jeg jobber på, og er veldig inspirerende, helt - Jeg tror vel egentlig i sum i kunsten? har Kjell i samme rommet, blir annerledes enn når jeg står at det handler om energi. Og det en veldig fin og intens økt. alene med maleriet. Jeg liker energi, hva er det for noe? - Ja, det har jeg jo. Jeg har Det syns jeg er veldig inspi- verkstedet hvor flere samar- Energi er jo liv. Jeg satt for alltid vært veldig opptatt av rerende. Da kan jeg tillate meg beider. Når jeg jobber med lito, eksempel ved siden av moren amerikansk etterkrigskunst. har jeg fire stykker rundt meg. min da hun døde, og da Og til dels litt fransk. Men ikke å leke, og jeg vet at det ikke er Det er deilig å være i den litt opplevde jeg virkelig at det ikke så mye fransk, for jeg syns noen sak å vaske ut en plate levende situasjonen i et verk- var hun som døde, men at det franskmennene har en tendens og begynne på nytt. Det kan sted med andre mennesker. var energien som forlot henne. til å bli litt for intellektuelle og jeg jo ikke gjøre når jeg maler Det er jeg veldig glad i. Det er Da opplever du at energi er liv, litt pertentlige. Mens ameri- på lerret. Av og til jobber jeg akkurat som da jeg jobbet med og livet er hellig. Veldig, veldig kanerne bare gyver løs. Det over flere år med et maleri, lar marmor i Pietrasanta i Italia, da enkelt sagt. Men sånn er det. er det jeg liker. Den kraften og det stå og tar det frem igjen. hadde jeg jo også folk rundt Når energien ikke er der lenger, den intensiteten. Og så har Men det kan jeg ikke når jeg meg, og det var også en veldig inntrer døden. Når bildet er jeg alltid vært opptatt av Antoni jobber med monotypi. Og fin ting. Jeg liker veldig godt energiløst er det dødt og Tàpies og Antonio Saura og det er dessuten helt uinteres- håndverkere, jeg har veldig uinteressant. Men det handler generasjonen deres. Møtet sant å gjøre. Monotypiet er en sans for dem. De kan sine ting. også om det rent visuelle. Og med spanske kunstnere på engangsforeteelse. Det ligger i det visuelle er jo det jeg ser, 1960-tallet da de stilte ut i Oslo selve monotypiets natur at det Når jeg ser monotypiene som jeg er veldig opptatt av. Kunstforening var fantastisk. bare kan gjøres en gang. Jeg dine, tenker jeg at du må Jeg skjerper meg mest når Det var nesten bare sort-hvitt- har følelsen av at jeg virkelig balansere mengden farge jeg ser på natur. Naturen betyr maleri. Det var noe nytt. Det kan bruke alle de vel 60 årene nøye. For når du legger fortsatt mest. Det er den som skulle jo ikke være svart-hvitt med erfaring som jeg har, og fargene på, og platen senere opptar meg visuelt. Naturen er i malerier. Det var befriende. kan sjonglere og leke og gjøre skal presses vil fargene besjelet. Det var så fantastisk! Da kunne ting helt på sparket. Det er flyte utover og skape noen jo jeg også tillate meg å bare fantastisk å kunne gjøre det. spesielle overganger som Er det en type natur som male svart-hvitt. du verken får i litografi eller opptar deg mer enn en Når du begynner, har du maleri. annen? denne plastplaten som enten er ren eller satt - Ja, det er riktig det. Da står - Jeg kan heller svare på det inn med en grunnfarge. Kjell over meg og sier: ”Det der motsatte: Det som appellerer Hvordan går du i gang? må du tørke av, for der blir det minst. Det er granskog. Det

6 “ N Å R B I L D E T E R

ENERGILØST

E R D E T D Ø D T O G

UINTERESSANT”

7 # 1 Uten tittel # 2 Uten tittel # 3 Uten tittel

Utstillingen som Inger Sitter refererer til, ble åpnet Det er Sitters etablerte fargebruk som kommer til uttrykk i Oslo Kunstforening 3. mars 1960, og var en stor også i monotypiene. Ser vi på # 2 Uten tittel, domineres og viktig mønstring av spansk, ekspressiv samtids- komposisjonen av sort, hvitt og nyanser i gråtoneska- kunst. Riktignok var ikke Tàpies representert på denne laen. Det minimale innslaget av rødt nede til venstre i utstilingen, men hans sentrale posisjon i spansk og inter- flaten trekker blikket til seg, og virker som et slags irriter- nasjonal kunst er udiskutabel. Tàpies og hans kollegaer ende moment utenfor en uregelmessig, svakt diagonal har uansett inspirert Inger Sitter og andre til kunstnerisk billedakse som starter i et kraftig sort felt og ender i frigjøring fra tradisjonens lovmessighet. overkanten av det grå horisontale området. Komposis- jonen som helhet består av en kraftfull, aggressiv form Denne befriende opplevelsen som møtet med spansk hvor vertikaliteten i billedformatet sammen med deler av kunst representerte, henger nøye sammen med at motivet, kombinert med horisontale bevegelser, gir en Inger Sitter ble opplært i en konservativ og bunden dynamisk, løpende fornemmelse. svart-hvitt-tradisjon knyttet til grafikk, mens fargen hørte hjemme i maleriet. Etter møtet med de spanske kunst- # 3 Uten tittel er et eksempel på sammenstillingen av nerne kunne hun gå for det som siden har blitt stammen rødt og blått. Kombinasjonen av transparente og ugjen- i hennes kunstnerskap: svart-hvitt enten det handler nomtrengelige, opake flater lager strukturer som flyter om maleri eller grafikk. Fargen er noe som begrenses sammen i en nedadgående bevegelse. Den begynner i til et lite innslag i det svart-hvite eller til komposisjoner øvre billedhalvdel og går i ulike retninger før de renner ut hvor én eller to farger, gjerne blått eller blått og rødt, får i verkets nedre billedkant. dominere. Gult brukes bare i helt spesielle tilfeller. Litt spøkefullt sagt, bare når hun er forelsket.

8 Den abstrakte formen er en fascinerende manifestasjon. Naturens inntrykk omformes til nye strukturer ut fra en Den er uendelig i sine muligheter. Formspråket har vært indre kreativ underbevissthet. brukt til å visualisere mentale krefter og stemninger, konkrete landskap og naturens strukturer. I en tid da Det ubevisste, ordløse oppstår ved hjelp av en særegen flere land i Europa var bundet på hender og føtter av billedretorikk. Inger Sitters kunst generelt, og mono- fascistiske regimer, kunne amerikanere og utvandrede typiene spesielt, har en sterk vekt på det spontane og europeere utvikle et, for sin tid, nytt billedspråk med en intuitive hvor den ene strukturen gir den neste, og den sterkt personlig signatur. Generelt beskrevet, beholdt ene formen balanseres av en annen i den komposi- retningen en sterk primitivistisk og opprinnelig impuls, toriske prosessen. Resultatet er et sterkt personlig og noe som også ble bemerket i omtalen av Oslo Kunst- autografisk uttrykk. foreningens spanske utstillere i 1960. I Aftenposten den 2. mars dette året skriver signaturen Amie.: ”Det er en Monotypiet har ført til en utvidelse av Inger Sitters kunst- slags ur-begynnelse disse dyrkerne av et plastisk maleri produksjon, og teller foreløpig ca 100 verk. søker tilbake til.”

Det estetiske behovet basert på en asketisk holdning til fargebruk, er karakteristisk for deler av amerikansk BIBLIOGRAFI og europeisk abstrakt ekspresjonisme. De spanske • Samtale med Kjell Johansson 9. juni 2010 inspiratorene fra 1960-utstillingen i Oslo Kunstforening • Samtale med Inger Sitter 17. juni 2010 hadde sine forbilder i USA. På slutten av 1940-tallet og • Anker, Peter, Ole Henrik Moe og Inger Sitter. Inger Sitter. Oslo: utover i 1950-årene finner vi den samme intensiteten Schibsted, 1987. hos Robert Motherwell og Franz Kleine som eksponerte • Dæhlin, Erik. Samtaler med Inger Sitter. Oslo: Orfeus, 1999. seg gjennom kraftfulle, monokrome malerier basert på • Foster, Hal, Rosalind Krauss, Yve-Alain Bois og Benjamin H.D. svart maling. Buchloh. Art Since 1900: Modernism, Antimodernism, Postmodernism. London: Thames & Hudson, 2004. I Inger Sitters komposisjoner organiseres motsetninger • Geelmuyden, Niels Chr. og Gunnar Danbolt. i likhet med myten i primitive samfunn. Det handler om Inger Sitter: et portrett. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2009. kamp og forsoning, om flukt og tilbakekomst, disharmo- • Marter, Joan (ed.). Abstract Expressionism: The International Context. nier og harmonier, bevegelse og stillstand, liv og død. Slik New Brunswick, New Jersey og London: Rutgers som mytene forsøker å skape strukturer og forklaringer for University Press, 2007. å ramme inn en ellers skremmende tilværelse, kan Sitters • Revold, Reidar. “Spansk kunst”. I Aftenposten 10.3.1960. monotypier ses som en utvidelse av hennes kunstner- • Ross, John, Clare Romano og Tim Ross. The Complete Printmaker: iske produksjon som stadig insisterer på å visualisere de Techniques, Traditions, Innovations. Rev. and exp. ed. New York: The uforklarlige og underliggende kreftene i tilværelsen. Free Press, 1990.

9 Monotypier 2010

10 Uten tittel - Monotypi 2010

11 Uten tittel - Monotypi 2010

12 Uten tittel - Monotypi 2010

13 Uten tittel - Monotypi 2010

14 Uten tittel - Monotypi 2010

15 Uten tittel - Monotypi 2010

16 Uten tittel - Monotypi 2010

17 Uten tittel - Monotypi 2010

18 Atelier 17, Paris 1954-1957

19 Inger Sitter & Atelier 17 i Paris 1 Merete Hovdenak, kunsthistoriker og konservator ved Gråmølna, Trondheim Kunstmuseum

Inger Sitter er en av Norges fremste nålevende billed- kunstnere. Denne teksten undersøker hvordan møter med andre kollegaer og tilgang til et sterkt kunstmiljø har hatt avgjørende betydning for Inger Sitters kunstneriske valg og hennes grafiske, men også maleriske uttrykk. Inger Sitters motivvalg og kunstproduksjon i ung alder omformes og videreutvikles til et helt unikt visuelt særpreg gjennom noen kortere, men svært så viktige, arbeidsperioder med grafikk som medium i Paris i 1950-årene. Valgene hun tar i løpet av disse årene har gitt Inger Sitter en sentral posisjon innenfor norsk og europeisk samtidsmaleri og grafikk. Utstillingen Inger Sitter - 64 år som grafiker i Kunstverket Galleri, formidler og understreker samtidig hennes posisjon som abstrakt ekspresjonistisk kunstner.

Inger Sitter var elev hos maleren André Lhôte i Paris i 1948, 19 år gammel.2 Etter dette oppholdet ventet den unge kunstneren lenge og intenst på en mulighet til å komme tilbake for å jobbe i den sterkt inspirerende kunsthovedstaden. I 1954 solgte Sitter et grafisk blad til Aktuel Kunst for ca 600 norske kroner, og muligheten meldte seg - endelig kunne hun dra. Allerede samme år Uten tittel - Radering 1953 returnerte Inger Sitter til Paris sammen med kunstnerne Carl Nesjar, Gunnvor Advocaat og Odd Tandberg. Nylig ankommet møtte Sitter den polske kunstneren Uretzky via et bekjentskap med Sigurd Winge, som også arbeidet i Paris på den tiden. Sitter lot seg tydelig forføre av Uretzky og hans begeistrete omtale av atelieret han jobbet i. Atelier 17 og den revolusjonerende skotske grafikeren Hayters undervisningsform i atelieret ble ivrig diskutert av både tilhengere og motstandere i kunstmiljøet på denne tiden. Senere samme høst møter Sitter Hayter, og kort tid etter har hun fått arbeidsplass i hans atelier.

1 Denne teksten er hovedsaklig basert på samtaler mellom tekstforfatter og Inger Sitter i hennes atelier og hjem på Tjøme 03.06.2010 2 André Lhote (1885-1962) var en av de fremste franske moderate kubister, han var autodidakt med stor interesse for Paul Gauguin og Paul Cézannes holdninger til malerisk komposisjon.

20 Stanley William Hayter

Stanley William Hayter (1901-1988) var utdannet ingeniør og jobbet i oljeindustrien i Persia før han ankom Paris i 1920-årene. I 1926 opprettet han her et grafisk atelier, med navnet Atelier 17 etter gatenummeret i Rue Campagne-Première, like ved Jardin du Luxembourg i det 17 arrondissement i den franske hovedstaden. Navnet på hans atelier ble mer enn en betegnelse, det ble et begrep både for hans virke og teori. I ettertid har Atelier 17 fått sin egen definerte stilreferanse for en stor del av den grafiske produksjonen fra Paris i denne perioden, og navnet på Hayters atelier ble beholdt også da det ble flyttet til andre adresser i byen.

Under 2. Verdenskrig hadde Atelier 17 en filial i New York, og Hayter blir i krigsårene ATELIER 17 VAR kjent i New Yorks kunstmiljø. Etter krigen returnerer han for godt til Paris, og hans atelier blir til et av etterkrigstidens mest anerkjente grafiske verksteder. I tiårene som ET FORSKNINGS- følger samler atelieret kunstnere fra alle kanter av verden; Nord- og Sør Amerika, India og en rekke europeiske land. I perioder kunne det være flere titalls kunstnere LABORATORIUM med arbeidsplass i Atelier 17.

Hayter hadde som hovedmål å samle kunstnere både for å utforske hans grafiske teknikkers mangfoldige muligheter og samtidig praktisere hans teorier om det abstrakte grafiske uttrykket. Hayters teorier om grafikk og hans tekniske metoder er beskrevet i boken han utga i 1949 med tittelen New Ways of Gravure3. Boken ble et referanseverk blant hans kollegaer og tilhengere og regnes i dag som en klassiker på det grafiske fagfeltet. Hayters fremste arbeidsmetode var, sammen med kunstnere som gjestet hans atelier, å forme, prøve ut nye teorier og hele tiden utforske rammene for det grafiske arbeidet. Parallelt med dette ønsket han tydelig å kommunisere nye oppdagelser og prosesser i relasjon til teoriene han utviklet. Med andre ord var Atelier 17 et slags forskningslaboratorium, ikke som et klassisk atelier med en mester-elev-relasjon, men som et studio der ulike selvstendige kunstnere kunne møtes for å samtale, og utveksle og utvikle sine sterke individuelle ferdigheter under Hayters pedagogikk. Dette passet utmerket for en ung kunstner som Inger Sitter. Hun gir selv Hayter og miljøet i Atelier 17 mye av æren for sin kunstneriske utvikling og raske modning. Sitter understreker at det er i løpet av 1950-årene at hun blir selvstendig og trygg på sitt virke. Gjennom Hayter og Atelier 17 vokser

3 Boken utkom i 1949, ved Pantheon Books, New York og Routledge & Kegan, London. Den polsk-britiske kunstneren Joseph Hecht og den franske Jacques Villon, eg. Gaston Duchamp (1875-1963) kan sies å være to viktige pådrivere til Hayters teoretiske utvikling av hans holdning til det grafiske kunstuttrykk.

21 Uten tittel - Kobberstikk og aquatint 1954

22 Elevarbeider fra Antwerpen, 1946-1949

hennes selvbilde som kunstner og kanskje viktigst; Sitters platen. Ingen teoretisk innledning, ingen beskrivelser søken etter det abstrakte uttrykket blir utforsket, formet eller forklaringer på hva akvatintgrunn er eller hvordan og realisert i et miljø som fremhever talenters individualitet den skulle legges, eller hvilke forhold eller prosesser og selvstendighet. Samtidens kunstnere som Picasso og som påvirket det endelige uttrykket. Inger måtte, i flere Chagall, som begge jobbet med Hayter i New York-atel- omganger, jobbe seg inn i hvordan en stukket linje på ieret, har også fått impulser fra Atelier 17. Og kunstnerne platen ville fremgå på det ferdig trykte papiret. Hun Max Ernst og Miró kan regnes som Hayters elever på det ble allerede fra starten spesielt fokusert på volum- og grafiske feltet. I Norge er Inger Sitter, Carl Nesjar, Reidar rompresisjon i uttrykket, noe også Hayter vektla i sin Rudjord og Anne Breivik blant de mest kjente fra samme formidling. generasjon som har arbeidet ved Hayters atelier. De første tilbakemeldinger Inger Sitter fikk fra ”Bill” som Sitter hos Hayter; brudd og frihet som mål i arbeidet Hayter ble kalt av sine medarbeidere, var direkte og tydelige, og han var svært positiv til Sitters behandling ”Hayter og hans elever har oppdaget nye metoder og av flate og form. Men Hayter ønsket videre at Sitter nye muligheter i eksisterende metoder, de har føyet nye fullt ut skulle lykkes i å løsrive seg fra figurasjonen. ”verdier” til kunsten – verdier når det gjelder stofflighet, Inger begynte å utvikle assosiasjonsmetoden, forsøkte dimensjon, ja man kan også si farge.”4 å se omgivelsene ovenfra og gi slipp på de visuelle rammene. Bill var direkte og ba henne om å ”Gå rett på, Arbeid med grafiske teknikker var ikke noe nytt for Inger bryt opp, sett alt fritt i rommet. Sett deg fri fra motivene Sitter. Hun hadde spesielt god kunnskap om metall- og formene.”5 Vinteren 1955/56 opplevde Sitter for trykk, etsning og litografi fra studietiden ved Institut første gang å beherske denne friheten. Gjennom de Supérieur des Beaux-Arts i Antwerpen (1946-50), og gode arbeidsmetodene og Hayters direkte pedago- hun har alltid likt å jobbe med grafiske prosesser. giske prinsipper, ble den nyankomne unge kunstneren satt på sporet av motivenes hemmeligheter og ikke Sitter beskriver det første møtet med Hayter med stor minst den individuelle kunstneriske frihetsoppnåelsen innlevelse. Første dag i Atelier 17 fikk hun, som alle hun så lenge hadde søkt. Sitter forklarer at for henne er som besøkte hans atelier, en ubearbeidet sinkplate i frihet å ha god kontakt med instinktet sitt, stole på seg hånden. Hun måtte egenhendig starte sitt arbeid på selv og det uttrykket som til slutt skapes.

4 Herbert Read i forordet til S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London. Oversatt til norsk i Kunstnere tilknyttet Atelier 17, Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri, Stavanger Kunstforening, informasjonstekst til utstillingen med samme tittel, 1955/56, R. Bryde, Oslo. 5 Sitat Inger Sitter, samtale 3. juni 2010. 23 # 1 Uten tittel - Aquatint 1955

24 # 2 Uten tittel - Aquatint 1955

# 3 Uten tittel - Aquatint 1955

25 Redskapene som ble brukt i atelieret var utsøkte. Sitter beskriver for eksempel rullenes kvalitet med ulik konsistens og hardhet, og hvordan måten man i første omgang påførte trykkfargene på sinkplatene var med på å avgjøre det endelige resultatet. Ulike substanser i oljen og dens konsistens påvirket og avgjorde motivets fargeuttrykk, her krevdes erfaring og høy presisjon for å oppnå ønsket resultat.

Uten tittel - Etsning 1956 For Hayter var også fargebruken sentral i etsninger og kobberstikkteknikk. I atelieret begynner Inger for fullt å eksperimentere med farger etter Hayters teorier ”FAIRE LA CUISINE?” rundt oljens iboende potensial. Gjennom nye teknikker frembringes flere nyanser av sort, grått, blått, rødt og Inger Sitter forteller at mange utenfor Atelier 17 hadde oker. Inger jobber videre med fargenes posisjoneringer sterke pejorative holdninger til og meninger om Hayters i motivet. Dette studerte og utforsket hun spesielt i siste måte å jobbe frem motivene på, det var ”faire la cuisine”, periode ved Atelier 17, vinteren 1955-56. Fargene som på en nedlatende måte sammenligner kunst- får derfor også en ny betydning i bildene, og Inger produksjonen med å jobbe på kjøkkenet, i betydningen Sitter oppdager i denne perioden et nytt abstrakt og av å eksperimentere med ulike stoffligheter. I atelieret fargebærende vokabular. De grafiske arbeidene blir måtte man beherske teknikker, som kanskje noe ironisk fullkomment abstrakte, og preges av sterke og tydelige kan sammenlignes med arbeidet ved kjøkkenbenken; bærende linjer som bindes sammen av felt med noe smakssammensetninger, fargeforhold og hvor det å svakere markeringer, ofte kryssende diagonaler i ulike ha full kontroll på alt det flytende i prosessen får stor spenningsforhold. De forskjellige lag eller nivå som real- betydning. I Atelier 17 handlet det også om å oppnå en iseres i den grafiske prosessen fremstår som motivets bestemt presisjon, slik en også på kjøkkenet alltid må virkemiddel og harmonerer samtidig med hovedlinjene forholde seg til timing både med hensyn til ingredienser i motivet. Overflaten får en relieffeffekt og slik skapes og temperaturer. Sitter forstod tidlig at det her krevdes dybde og rom i bildene. Inger Sitters Granitt II og ytterligere utforskning og testing. Hayter snakket mye Uten tittel (#3 rød, #1 blå, #2 sort) fra 1955 står i sterk om Expression of space; hvordan rommet i bildet mark- relasjon til Hayters lære som vektlegger dette7. Sitter eres av linjene, og hvordan linjene må tolkes i forhold demons-trerer hvordan hun tolker Hayter gjennom sin til hverandre.6 personlige lesning av hovedlinjer, beregnende og noen

6 S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London, s.231-247 7 Om ”Theory of line” les: S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London, s.235-247

26 Uten tittel - Etsning 1956

27 ukontrollerte brudd- og relieffeffekter. Dette under- For Sitter ble Hayters teknikk og teori en drivkraft og streker også at Sitters tolkninger av Hayters lære en inspirasjonskilde til hardt selvstendig arbeid, en skaper hennes personlige grafiske uttrykk i relasjon til intellektuell stimulans også når det gjaldt å sprenge Atelier 17. motivets grenser innenfor det abstrakte billedspråket. Bildene fra arbeidstiden i Atelier 17 og i perioden etter Inger Sitter kunne anvende den samme sinkplaten en undersøker og uttrykker Inger Sitters selvstendighet hel måned, fordi de ulike mulighetene som rullene og i arbeidsprosessen og evne til stadig fornyelse. Kort oljen skapte, tilførte selve arbeidsprosessen og bruken tid etter siste opphold ved Atelier 17, vinteren 1956- av redskaper, verktøy og væsker i ulik konsistens så 1957, gir hun grafikken en pause. Inger Sitter har nå mange ulike utprøvingsmuligheter. Men teknikkene formet og funnet sitt uttrykk og ønsker så å utvikle som hun eksperimenterte med ble aldri et mål i seg abstraksjonen og assosiasjonsteknikken, nå med selv, og hun var absolutt ikke opptatt av å ”faire la maleriet som medium. cuisine” hos Hayter. Det var selve erkjennelsen av å beherske teknikken og arbeide frem ønskede motiv som var viktig for Sitter. Hun skulle realisere seg selv gjennom å uttrykke det hun ønsket.

KILDER: • Samtale med Inger Sitter, i hennes hjem og atelier på Tjøme 03.06.2010. • Geelmuyden, Niels Chr. og Danbolt, Gunnar, Inger Sitter; et portrett, 2009, Aschehoug, Oslo. • Kunstnere tilknyttet Atelier 17, Nasjonalgalleriet, Bergen billedgalleri, Stavanger Kunstforening, informasjonstekst til utstillingen med samme tittel, 1955/56, R. Bryde, Oslo. • S. W. Hayter, New Ways of Gravure, 1966, Oxford University Press, London

28 Grafikk 1952-1970

29 Uten tittel - Etsning 1953

30 Uten tittel - Litografi 1954

31 Uten tittel - Etsning 1954

32 Uten tittel - Etsning 1954

33 Uten tittel - Litografi 1955

34 Uten tittel - Litografi 1955

35 Uten tittel - Etsning 1956

36 Uten tittel - Etsning 1956

37 Uten tittel - Litografi 1957

38 Uten tittel - Litografi 1958

39 Uten tittel - Litografi 1960

40 Uten tittel - Etsning 1961

41 Uten tittel - Etsning 1961

42 “Til mor” - Etsning 1962

43 Uten tittel - Etsning 1963

44 Uten tittel - Etsning 1963

45 Uten tittel - Etsning 1963

46 Uten tittel - Etsning 1964

47 Uten tittel - Etsning 1964

48 Uten tittel - Serigrafi 1964

49 “Til mor” - Serigrafi 1968

50 “Til mor” - Serigrafi 1969

51 Uten tittel - Serigrafi 1970

52 Litografier 1985-2010

53 Inger Sitters litografier Kjell Johansson, verksmester hos Grafisk Stentrykk

Når Inger Sitter jobber med litografisk tusj og litosten, Siden et grafisk blad nødvendigvis blir mindre i format enn slipper hun energien løs for så å tøyle, organisere og maleriene mine, blir jeg tvunget til å tenke komposisjon komponere den. Hennes mål er å ha streng regi på kaos. på en annen måte. Grafikken blir derfor bevisstgjørende, og det å arbeide i mindre formater blir akkurat like Når kunstneren leverer en ferdig tegnet/malt stein til utfordrende som å jobbe i stort. Og jeg liker utfordringer. trykkeren, er det hans oppgave å bevare så mye som Det er absolutt forskjell på maleri og grafikk, men jeg mulig av de valørmessige rikdommene og litografiske lærer av maleriet når jeg lager grafikk og vise versa.” uttrykkene som er tegnet. I sin uttrykksform er Inger Sitter nonfigurativ. Men bak Måten Inger jobber på, med tykk tusj og sparkel, gjør at hennes nonfigurative form ligger hele tiden en opplevelse steinene er en faglig utfordring for trykkeren. Det ligger av den ytre, synlige virkeligheten som av og til bryter en valørrikdom som ikke nødvendigvis kommer over på inn i bildet med voldsom kraft, med assosiasjoner til papiret hvis man ikke har erfaring og kunnskap om lito- organiske former og vekst, til naturens døde steinformer, teknikkens mer finstemte grep. Som trykker skal man ha fjell og svaberg, og til luftens og værets gang gjennom etset tegninger i mange år for å få erfaringen som skal til naturen. for å overføre denne energien til papiret. Sitters litografier kan på en måte oppleves som impres- Siden Inger Sitter ofte jobber i svært begrenset koloritt, jonistiske, der bildene synes å tale om de flyktige, stadig er innholdet i strek og flater svært viktig for å formidle foranderlige øyeblikkene i tilværelsen. De er samtidig kunstnerens intensjon. Hvis man mister gråtoneskalaen visjonære, da de åpner for et uendelig billedrom. Det i bildene, blir de framstående som flate og uinteres- eksplosive finnes også der, men ikke uttrykt gjennom sante. Dette er noe som ikke umiddelbart står klart for sterke, skrikende farger. De er heller ladet innenfor en betrakteren – men som er viktig for helheten og energien skala hvor svart og forskjellige nyanser av grått domi- i bildet. nerer, og andre farger som oker, brunt, blått og litt rødt stikker diskret frem. Selv sier Inger Sitter: ”Jg har arbeidet med fargelitografier de siste 40 årene. Det å arbeide med grafikk blir mer Det finnes en energi og vitalitet i litografiene til Inger Sitter. konkret. Alt du gjør får større konsekvens. Når du jobber De lever. med et maleri kan du male over og begynne på nytt, men hvert strøk du gjør på litosteinen får konsekvenser.

54 Inger Sitter hos Grafisk Stentrykk 2006

55 Uten tittel - Litografi 1985

56 Uten tittel - Litografi 1986

57 Uten tittel - Litografi 1987

58 Uten tittel - Litografi 1991

59 Uten tittel - Litografi1991

60 Uten tittel - Litografi 1991

61 Uten tittel -Litografi 1998

62 Uten tittel - Litografi 1998

63 Uten tittel -Litografi 2001 Uten tittel - Litografi 2001

64 Uten tittel - Litografi 2002

65 Uten tittel -Litografi2000

66 Uten tittel - Litografi 2004

67 Uten tittel - Litografi 2004

68 Uten tittel - Litografi2005

69 Uten tittel - Litografi 2006

70 Uten tittel - Litografi 2006 Uten tittel - Litografi 2006

71 Uten tittel -Litografi 2006

72 Uten tittel - Litografi2007

73 Uten tittel - Litografi 2008

74 Uten tittel - Litografi 2008

75 Uten tittel - Litografi 2009

76 Uten tittel - Litografi 2010

77 Uten tittel - Litografi2010

78 Biografi

79 1 9 4 6 / 2 0 1 0 inger sitter

1946 1951 • Familien flyttet tilbake • Deltok på den svenske til Antwerpen, og Inger vandreutstillingen ”Ung BAKGRUNN Sitter studerte maleri, norsk kunst” i Dalarne, litografi og kobberstikk Sverige. Utstillingen ved Institut Supérieur des var organisert av UKS Inger Solveig Sitter Beaux-Arts, 1946-1950. og Riksförbundet för FØDT 18.OKTOBER 1929, TRONDHEIM bildande konst, og Sitter reiste med som omviser. 1948 • Kollektivutstillinger: • Studerte 6 sommeruker - Høstutstillingen, Inger Sitter flyttet med sine foreldre til Antwerpen i atelieret til André Lhote Kunstnernes Hus, Oslo i Paris. i Belgia i 1931. Faren, Ingvar Sitter, var styrmann - Juleutstillingen, Larvik • Debuterte på Høst- Kunstforening i Nordenfjeldske Dampskibsselskab, og hans utstillingen. - ”Grafikk”, Konsthallen, arbeidsplass var med på å prege store deler av Inger • Første separatutstilling i Helsinki, Finland Sitters barndom. Sammen med moren fulgte hun med Oslo Kunstforening med malerier, litografier, rade- på farens reiser i Middelhavet. I sommermånedene ringer og kulltegninger. 1952 oppholdt de seg ofte i morens barndomshjem i Viborg • Tildelt Ragnhild Keysers i Finskebukten eller hos farens familie i Trondheim. legat.

Ved krigsutbruddet i 1939, flyttet de tilbake til 1949 • Styremedlem i Unge • Tildelt Astrid Aasens Kunstneres Samfund Trondheim. Her ble Inger Sitters spesielle tegnetalent gave. (1952–1954). stimulert gjennom privatundervisning fra 1940 til 1942 • Studiereise til Italia med • Kollektivutstillinger: hos landskapsmaleren Gustav Undersaker, en tidligere Gunnvor Advocaat, -”Ung norsk kunst”, Øistein Thurman og København, Danmark elev av Christian Krohg. I 1943, etter at hun hadde Bernhard Berbom. fullført folkeskolen, fikk hun anledning til å hospitere ved • Kollektivutstillinger: Trondheim fagskole hos tegneren T. Teien. I tillegg fikk - Høstutstillingen, 1953 hun kveldsundervisning av professor Harald Stabell. Kunstnernes Hus, Oslo • Tildelt Hans og Helga Reusch’ legat. Realskole og gymnas ble gjennomført som privatist i • Var varamann med de samme årene. 1950 stemmerett i BKS. Inger Sitter debuterte på sommerutstillingen i • Flyttet til Oslo. • Traff kunstneren Carl • Separatutstillinger: Trondhjems Kunstforening i 1943. Hun kom inn ved Nesjar. - Trondhjem Kunst- • Kollektivutstillinger: Statens Kunstakademi i 1945, som yngste elev noen forening. - Høstutstillingen, sinne. Her studerte hun under Per Krohg, Axel Revold - Stilte ut, sammen med Kunstnernes Hus, Oslo og Jean Heiberg frem til 1946. Ruth Sørlie, i Tønsberg-, - Tegneutstillingen, UKS, Sandefjord- og Larvik Oslo. Kunstforening. - ”Svart og hvitt i dag”, • Kollektivutstillinger: Kunstnerforbundet, Oslo - Høstutstillingen, 80 Kunstnernes Hus, Oslo

Når fargen ble påført platen, ville de mykeste rullene påføre farge i de nederste sjiktene og de harde påførte farge i de øverste. Pablo Picasso, Max Ernst, Marc Chagall og Joan Miró var alle influert av Hayter.

Inger Sitter var den første norske kunstneren som gjestet Atelier 17 i 1954, og hun vendte tilbake i 1956/57. 1954 1956 Tiden hun tilbrakte hos Hayter • Bodde vinteren • Vendte tilbake til S.W. var utslagsgivende for hennes 1954-1955 i Paris. Hayter og Atelier 17 med videre utvikling som kunstner • Møtet grafikeren Stanley fransk statsstipend. og grafiker. Selv om hun oppga William Hayter som drev • Gjennombruddsutstilling i Atelier 17 Atelier 17. Hun lærte Galleri Per – som nonfigu- STANLEY WILLIAM HAYTER, Hayters teknikker for dyp- Hayters metode for rativ modernist. F.1901 etsning, tok hun med seg alt dypetsning og akvatint og • Ble medlem av gruppen det andre hun lærte her. møtte kunstnere fra hele ”Terningen”, 1956 – 1960 Den skotske kunstneren verden. Her ble hun for • Utstilling i Nasjonal- alvor opptatt av grafikk, galleriet sammen med S.W. Hayter opprettet i 1926 og utviklet et nonfigurativt Miró, Chagall og Picasso. Atelier 17 i Paris. Atelier 17 var Atelier Jean Pons formspråk. • Første innkjøp til et internasjonalt sentrum for JEAN PONS, F. 1913 • Kollektivutstillinger: Nasjonalgalleriet. moderne grafikk. Hayter var - Høstutstillingen, • Separatutstillinger: Kunstnernes Hus, Oslo - Galleri Per, Oslo viden kjent for sin utforskning Pons startet i 1938 et litografisk - UKS` mønstring, Oslo - Trondhjem Kunst- av det grafiske mediet og verksted som umiddelbart Kunstforening forening utga boken New Ways of tiltrakk seg samtidige kunst- - ”Nordisk Grafikk”, Oslo-, - Gummesons Konst- Gravure i 1949. nere med opphold i Paris. Stavanger- og Trondhjem galleri, Stockholm Kunstforening • Kollektivutstillinger: I Atelier 17 samlet han kunst- Her trykket bl.a. Nicolas de -”Nordisk fargegrafikk”, - ”Norveska Grafika”, nere fra hele verden som Staël, Serge Poliakoff, Robert Helsinki, Finland Ljubljana, Jugoslavia sammen utforsket grafikk, Delaunay og Vasilij Kandinskij. - ”Atelier 17”, S.W. - ”La gravure norvégi- i hovedsak dypetsning, akvatint Inger Sitter og Carl Nesjar Hayter, Paris, Frankrike enne”, Brüssel, Belgia - ”La gravure norvégienne og streketsning. jobbet med litografi hos Pons contemporaine”, Paris, på 1950-tallet, og gjennom 1955 Frankrike Hayter vektla slektskapet verkstedet kom de i kontakt • Giftet seg med Carl - ”Norske Grafikere”, Oslo mellom grafikk og maleri og med flere av datidens Nesjar på den norske Kunstforening ambassaden i Paris. - ”Nordisk grafikk”, utviklet en egen form for toneangivende kunstnere. • Styremedlem i Norske Kunstnernes Hus, Oslo dyptrykk i farger. Alle fargene Grafikere, 1955–1958 - «Terningen», Galleri KB, ble trykket på én plate, • Kollektivutstillinger: Oslo i motsetning til tidligere hvor - Nasjonalgalleriet - «Norsk kunst fra - Høstutstillingen, E. Munch til i dag», man måtte lage en plate Kunstnernes Hus, Oslo vandreutstilling, Riks- for hver farge. Dette kunne - ”Norwegische Graphik galleriet 1956-1957 oppnås ved at motivet ble etset der Gegenwart, Iserlohn, - Festspillene i Bergen med dybdeforskjeller; forskjel- Tyskland - ”Atelier 17”, S.W. - Atelier 17, S.W.Hayter, Hayter, Paris, Frankrike lige sjikt nedover i platen. Man Paris, Frankrike - Galleri Gummesons, jobbet så med ulik viskositet - ”Atelier 17”, Norske Stockholm, Sverige i oljen og elastisitet i rullene. Grafikere, Bergen Billedgalleri 81 Norske grafikere På begynnelsen av 1960-tallet fordyper Inger Sitter seg

Norske Grafikere er en faglig forening av i dyptrykk på egenhånd. Hun trykker en rekke etsninger yrkesaktive grafikere tilsluttet Norske Billed- kunstnere, Norges Kunstnerråd og Nordisk i håndpressen på sitt atelier utenfor Paris. Grafikerunion. Foreningen ble stiftet i 1919 av blant andre Erik Werenskiold, Kristofer Hun eksperimenterer bl.a. med høydeforskjeller Eriksen Ganer, Edvard Munch og Harald Sohlberg. Hensikten var å gjøre grafikken som gir relieffvirkninger i papiret. kjent som egen kunstart og å ivareta medlemmenes interesser ved å blant annet arrangere utstillinger. Norske Grafikere har gjennom 150 år”, Bergen • Stilte ut i Sandefjord vært en av de viktigste aktørene i formidling 1957 • Inger Sitter fortsatte på Billedgalleri Kunstforening sammen av samtidsgrafikk i Norge. De har produ- Atelier 17, avbrutt av - “Norsk nutidskonst”, med Carl Nesjar sert utstillinger som har vært vist over hele korte studiereiser rundt i vandreutstilling, • Kollektivutstillinger: Riksförbundet för - Høstutstillingen, landet. I tillegg til utstillingsvirksomhet, åpnet Frankrike. • Tildelt Ragnar Moltzaus bildande konst, Sverige Kunstnernes Hus, Oslo de sitt eget galleri i 1972. Norske Grafikeres legat. - “Nordisk abstrakt - “Norske Grafikere”, Verksted ble etablert i 1931, og er Norges • Innkjøpt av Moderna kunst”, Kunstnernes Hus, Jubileumsutstilling i Oslo Kunstnernes Hus, Oslo eldste grafikkverksted. I 1988 ble det slått Museet i Stockholm. • Kollektivutstillilnger: - “Contemporary Prints og Bergen Kunstforening sammen med grafikkverkstedet Nora Gras. - ”Norwegische des XX from Norway”, Corvallis, - “Nordisk Grafikk”, I dag er det organisert som en forening, og Jahrhunderts, Tyskland Oregon, USA Liljevalchs Konsthall, blir styrt og driftet av kunstnerne som bruker - Morse Gallery of Art, - Mostra Int. Bianco e Stockholm, Sverige Florida, USA Nero, Lugano, Italia verkstedet. Inger Sitter satt i Norske th - “L’incisione contem- - 5 Biennal of Contem- Grafikeres styre fra 1955 til 1958. porary Color Lithography, 1961 poranea in Norvegia”, • Tildelt Thomas Fearnleys Hun inviterte bl.a. Hayter fra Atelier 17 til å Roma, Italia Cincinnati Art Museum, USA minnestipend holde foredrag for medlemmene, og har ved - Göteborg Konst- • Separatutstilling i museum, Sverige - “La Peinture nordique flere anledninger stilt ut i Norske Grafikeres contemporaine” Galerie Galleri KB, Oslo - “Terningen”, Galleri KB, • Kollektivutstillinger: galleri. Hun har også trykket i Norske Oslo Raymond Creuze, Paris, Frankrike - Høstutstillingen, Grafikeres Verksted. - AIA Gallery, London, Kunstnernes Hus, Oslo England - “Norwegian Graphic - «Terningen», Bergen 1959 Art”, County Borough of Kunstforening • Flyttet til Bøler, Oslo Gateshead, England - Larvik Kunstforening • Separatutstillinger: - “Biennale de la Jeu- Terningen - UKS jubileumsutstilling, - Galleri Per, Oslo nesse”, Paris, Frankrike Kunstnernes Hus, Oslo - Galleri Gummesons, - “Deuxième Biennale de - Oslo Kunstforening På 1950-tallet møtte nonfigurativ kunst stor Stockholm, Sverige Paris” Musée d’Art - Deltok første gang, av i • Kollektivutstillinger: Moderne de la Ville motstand innenfor det etablerte kunstmiljøet. alt 12 utstillinger, på - “Fra Norges kunst i vårt de Paris, Frankrike Gruppen Terningen ble dannet, delvis som “Salon des Réalités århundre”, Kunstnernes - “Norwegian Graphic en reaksjon på denne motstanden, av Inger Nouvelles”, Paris, Hus, Oslo Art”, County Borough of Frankrike Sitter sammen med bl.a. Finn Christensen, - “Terningen”, Permanen- Gateshead, England ten, Bergen og - “P. Stuyvesant Collec- Gunnar S. Gundersen, Tore Haaland, Kunstnernes Hus, Oslo tion”, Stedelijk Museum, Halvdan Ljøsne, Carl Nesjar og Odd 1958 - “Unga Norrmän”, Amsterdam (1961 og Tandberg. Den første mønstringen, høsten • Datteren, Gro, ble født. Göteborgs Konstmuseum 1962), Holland 1956 hos Galleri KB i Oslo, vakte oppsikt. • Kollektivutstillinger: og Lunds Konsthall, - “Eight Painters from - Høstutstillingen, Sverige Norway”, Corcoran Art Gruppen utgjorde i de nærmeste årene en Kunstnernes Hus, Oslo Gallery, Washington D.C. viktig kjerne i norsk kunstliv. Både i 1958 - “Formes Scandinaves”, og Museum of Art, Utica, og i 1960 stilte de ut sammen på Paris, Frankrike 1960 New York, USA - “Norsk landskapskunst • Tildelt Hans Evensens Høstutstillingen. legat. 82 Til mor -Etsning 1969

1962 Haaken, Oslo. • Kollektivutstillinger: kunstnere. • Tildelt 1. pris på • Kollektivutstillinger: - Salon des Comparai- • Kollektivutstillinger: “1. Nordiske Biennale” - Galleri KB, Oslo sons, Paris, Frankrike - “Kvinnen i skandinavisk på Charlottenborg, - Peter Stuyvesant - “Yngre norske kunst”, Galleri F 15, Moss København, Danmark Collection, Australia grafikere”, Norske - Galleri KB, Oslo rd • Kollektivutstillinger: - 3 International Young Grafikere, Oslo - “Contemporary Prints - Høstutstillingen, Artists Exhibition, Tokyo, - “Norsk kunst”, Galleri from Norway II”, Oregon Kunstnernes Hus, Oslo Japan KB, Oslo State University, Corvallis, - “Nordisk Grafikunion - “Norwegian contem- USA 1937- 1962”, vandreut- porary art”, Musée d’Art - “Modern Art in Norway”, Moderne, Paris, 1967 Camden Art Centre, stilling, Oslo Kunstforen- • Skillte seg fra Carl Nesjar ing Frankrike London, England • Kollektivutstillinger: - “Synspunkter”, Arkiv for - “Norwegische Graphik - Høstutstillingen, der Gegenwart”, Berlin, dekorativ Konst, Lund, 1965 Kunstnernes Hus, Oslo Sverige Tyskland • Kollektivutstillinger: - UKS Vårutstilling, rd - 3 International Biennal, - Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo Tokyo, Japan Kunstnernes Hus, Oslo - Salon des Réalités 1969 - Lund og Göteborgs - “Sju unga från Norge”, Nouvelles”, Paris, • Separatutstillinger: Konsthall, Sverige vandreutstilling, Riksför- Frankrike - Trondhjem Kunstfor. - Universitetsbiblioteket, bundet för bildande konst - “Kritikernas val av - Kunstnerforbundet, Oslo Oslo og Göteborgs aktuell nordisk konst”, • Kollektivutstillinger: konstförening, Sverige Lunds Konsthall, Sverige - “Statens Kunstakademi 1963 - “Konstsommar i - “Gravures norvégiennes 60 år og norske grafikere • Kollektivutstillinger: Uppsala”, Sverige contemporaines”, Tunis under 40 år”, - “Moderne norsk kunst”, Nasjonalgalleriet, Oslo Galleri KB, Oslo - “Norske Grafikere 50 - “Sept Peintres nor- 1968 år”, Kunstnernes Hus, 1966 • Ble medlem av kultur- Oslo og Stavanger végiens contemporains”, • Innlemmet i stallen utvalget i Det Norske Kunstgalleri Musée d’Art Moderne de Galerie Daniel Gervis, Arbeiderparti (1968-1974). - “Abstrakt og nonfigu- la Ville de Paris/Frankrike Paris, Frankrike • Ble medlem i Program- rativt”, vandreutstilling, og Madrid/Spania. • Separatutstillinger: utvalget (1968–1982) Riksgalleriet - Galerie Riquelme, Paris, • Var med på å stifte - “Salon des Réalités Frankrike Sosialistisk Kultur- Nouvelles”, Paris, 1964 - Gummeson Konstgalleri, arbeiderlag. Frankrike • Ble medlem av Norsk Stockholm, Sverige kulturråd (1964–1968) • Jobbet for å få igjen- - Festspillutstiller, Bergen nom garantiinntekt for • Separatutstilling i Galleri Kunstforening

83 Park 62 1970 1974 - Artes Galleri, Oslo • Trykket serigrafier hos • Separatutstilling: • Kollektivutstillinger: - Høstutstillingen, Gruppen Park 62 (1971-1975) besto av Element Kunst. - Kunstnernes Hus, Oslo • Kollektivutstillinger: - Malmö Konstmuseum, Kunstnernes Hus, Oslo kunstnerne Inger Sitter, Irma Salo Jæger og - UKS Vårutstilling, Sverige - “Gravure norvégienne Berit Soot Kløvig. På bakgrunn av felles Kunstnernes Hus, Oslo contemporaine”, interesse for miljøproblematikk avholdt de - “Nordnorske Le Havre, Frankrike utstillinger og seminarer. utstilling” Jubileums- 1975 - “Formes de utstilling, Trondhjem • Tildelt Statens 3-årige l’imaginaire“, Galerie Kunstforening arbeidsstipend. Bellechasse, Paris, Element Kunst - “Dette betyr noe i • Separatutstillinger: Frankrike Norge”, vandreutstilling, - Konstnärhuset, - “Norsk Kulturråd”, Oslo Konsthallen, Göteborg Stockholm, Sverige Kunstforening Sven Skaar Olsen drev et kommersielt og Norrköpings Museum, - Galleri Strømmen, - “Landskapskunst, silke-trykkverksted som hadde spesialisert Sverige, samt Tromsø Trondheim kunstlandskap”, Henie- seg på å trykke serigrafier for kunstnere. Museum. • Kollektivutstillinger: Onstad Kunstsenter, Verkstedet lå ved Bryggeriet i Pilestredet, - “Kvinnen og kunsten”, Høvikodden Oslo. Her trykket kunstnere som Gunnar S. Kunstnernes Hus, Oslo Gundersen og Per Kleiva. Kleiva lærte 1971 - “Norsk Kunst gjennom • Styremedlem i Lands- 60 år”, Riksgalleriet, 1979 teknikken av Skaar Olsen og trykket ved foreningen Norske Malere København, Danmark • Innkjøpt ved Statens verkstedet frem til 1969 da kunstnergruppen 1971–1973. Museum for Kunst, GRAS etablerte sitt eget verksted. • Separatutstillinger: København, Danmark Inger Sitter trykket en serie serigrafier - Tønsberg Kunstforening 1976 • Retrospektiv vandre- hos Element i 1970. - Galleri Elementa, Høvik. • Medlem av Kunst på utstilling i anledning • Kollektivutstillinger: arbeidsplassen, 50- års jubiléet, Galleri - “5 år i kunstens 1976–1978. F15, Moss og Trondhjem tjeneste”, Galleri F 15, • Formann i den Faste Kunstfor. Vandret videre til Yann Samson Moss Juryen, 1976–1979. Danmark og Finland. - “Fire i ett. Ny kunst i • Medlem av Formidlings- • Kollektivutstillinger: Samson jobbet som sjefstrykker hos Oslo”, Munch-museet, utvalget, 1976–1982. - “15 Norske Grafikere”, Peter Bramsen i Atelier Clot, Bramsen & Oslo • Separatutstilling: Bergen Billedgalleri Georges. - “36 Norske kunstnere”, - Lyngby Kunstforening, - “S.W. Hayter og hans norske elever”, Kunst- En stund drev han sitt eget trykkeri, Galleri F15, Moss og København, Danmark • Kollektivutstillinger: nernes Hus, Oslo og utenfor Paris. Her trykket han litografier for en Århus, Danmark. - Henie-Onstad Kunst- Ibsenhuset, Skien rekke kunstnere på en gammel håndpresse - “Kultur i hverdagen”, Det Norske Arbeiderpartis senter, Høvikodden fra 1880-tallet. Inger Sitter trykket små lito- - “Norway – Facts and landsmøte” Jubileumsåret grafier her på 1990-tallet (se side 60-61), 1871–1971”, Tønsberg fairytales”, vandre- 1980 og hun mener selv at dette er noen av de utstilling, Storbritannia • Kollektivutstillinger: Kunstforening - Jubileumsutstilling beste trykkene hun har laget. Samson har 1930–1980, jobbet med flere norske kunstnere, deriblant Kunstnernes Hus, Oslo Ørnulf Opdahl 1972 1977 • Separatutstilling : • Tildelt Statens garanti- - Artes Galleri, Oslo og Kjell Nupen. - Galleri Aasen i Ålesund inntekt for kunstnere. • Kollektivutstillinger: • Separatutstillinger: - Artes Galleri, Oslo 1981 - “Norsk Kunst”, vandre- • Utnevnt til Norges første Jørund Sørensens Litografi utstilling, Riksgalleriet - Galleri Cassandra, Drøbak kvinnelige professor og Boktrykkerverksted. - «Park 62» Galleri F-15, ved Kunstakademiet, Jeløya og Henie-Onstad - Larvik Kunstforening • Kollektivutstillinger: 1981–1984. Litograf Jørund Sørensen etablerte verk- Kunstsenter - Høstutstillingen, Kunst- • Separatutstilling: stedet i 1988 på Nøtterøy, utenfor Tøns- nernes Hus, Oslo - Galleri Cassandra, berg. Han trykker litografi og tresnitt for 1973 - Trønderlagsutstillingen Drøbak kunstnere i tillegg til bok- og plakattrykk. • Separatutstilling: Sørensen har trykket for kunstnere som: - Skien Kunstforening 1982 Carl Nesjar, Williballd Storn og Bjørn • Kollektivutstillinger: 1978 • Tildelt Oslo bys • Kollektivutstillinger: Ransve. Inger Sitter trykket her i en periode Henie-Onstad Kunst- kunstnerpris - “50-årene, et gjennom- på 1980-tallet og ved flere anledninger i de senter, Høvikodden brudd”, Henie-Onstad - “Scandinavian Arts • Separatutstillinger: siste årene. Kunstsenter, Høvikodden Today”, Brighton, England - Trondhjems Kunstfor. 84 - Aalesund Kunstforening Atelier Clot, 1983 • Søkte avskjed fra Bramsen & Georges stillingen som professor ved Statens Paris, Frankrike - Atelieret er i dag det eldste verkstedet Kunstakademi og flyttet for litografier i Paris, grunnlagt av Auguste Clot i 1896. til Paris. Clot ble ansett som hovedstadens fineste kunsttrykker, • Tildelt Prins Eugen- spesielt god med farger. medaljen, Sverige. Her trykket kunstnere som Degas, Cézanne, Renoir, • Kollektivutstillinger: Bonnard, Munch og Rodin. - “Glimt fra 30 års I 1934 tar sønnen André over ledelsen og i 1963 utgivelser”, Aktuell Kunst, går verkstedet inn i en ny periode under ledelse av Oslo - “Norsk Internasjonal litograf Peter Bramsen og Dr. Guy Georges. Grafikk Triennale”, I 1968 flytter verkstedet fra sine opprinnelige lokaler Fredrikstad i Rue du Cherche-Midi og får større lokaler, midt i Marais-kvarteret. Peter Bramsen jobbet nært med kunstnere som Asger Jorn, Alechinsky, Bram van

1984 Velde, Lindström, Topor, Arman, Saura, Tabuchi, Voss, • Separatutstillinger: - Galleri Riis i Oslo og Michaux og andre. Trondheim Inger Sitter trykket litografier her ved flere anledninger i • Kollektivutstillinger: perioden 1980-1990. - “Kunstakademiets professorer gjennom 75 Litografi, 1986, trykket hos Atelier Clot, år”, Norske Grafikere, Bramsen & Georges Oslo

1985 • Kollektivutstillinger: - “Sesjon 85”, Kunst- - Galleri Cassandra, nernes Hus, Oslo 1988 1992 • Separatutstillinger: Drøbak • Separatutstilling: - Namsos Kulturhus • Kollektivutstillinger: - Galleri Riis, Oslo - Sveagalleriet, - Deltok på vandre- • Kollektivutstilling: 1986 utstillingen “Nordisk • Kollektivutstillinger: Stockholm, Sverige - “iComposite – sammen- • Kollektivutstillinger: 60-tal. Uppbrott og satt”, Oslo Kunstforening, - FIAC 86, Paris, Fran- konfrontation”, Listasafn, krike med Galleri Riis - “Akkurat” (Marianne Tegneforbundet og UKS Heske, Ida Lorentzen, Reykjavik, Island Inger Sitter, Sigrid Szetu), Henie-Onstad Kunst- 1987 Norrköpings Konstmu- senter, Høvikodden 1993 • Utgivelse av monogra- seum, Sverige Kunsthallen Brandts • Styremedlem fien “Inger Sitter” av Peter Klædefabrik, Odense, Nasjonalgalleriet, Anker og Ole Henrik Moe, Danmark 1993–1996. Schibsted, Oslo. 1989 Kulturhuset, Stockholm, • Separatutstillinger: • Separatutstillinger: • Separatutstillinger: Sverige - Galleri J.M.S, Oslo - Henie-Onstad Kunst- - Galleri Riis, Oslo Helsingfors Konsthall, - Domkirkeodden, senter, Høvikodden - Galleri Kamras, Finland Hedmark Museum, - Galleri Sølvberget, Borgholm, Sverige - Stockholm Art Fair, Hamar, montert av Stavanger Kulturhus • Kollektivutstillinger: Sverige Sverre Fehn • Kollektivutstillinger: - “Rooms with a view”, • Kollektivutstilling: - “Fransk-norsk Milano/Italia, Antwerpen/ - “1st Egyptian Interna- kunstutstilling”, Belgia og München/ 1991 tional Print Biennale”, Tyskland • Trykket hos Yann Kairo, Egypt Kulturtorget, Universitetet Samson. I Trondheim • Separatutstillinger: - “22 norske kunstnere - Galleri Ismene, for Afrika”, Henie-Onstad 1990 • Separatutstillinger: Trondheim Kunstsenter, Høvikodden - Filmfestivalutstiller, - Galleri Tyholmen, Haugesund Kunst- Arendal forening 85

Grafisk Stentrykk 1994 1999 2005 Grafisk Stentrykk ble grunnlagt i 1990 • Begynte å trykke lito- • Faktum Orfeus • Separatutstillinger: av Kjell Johansson. grafier hos Grafisk Forlagene ga ut boken - Galleri Brandstrup, Oslo Verkstedet er spesialisert på trykking Stentrykk, Oslo “Samtaler med Inger - Olsokutstillingen, av litografi og er et av de fremste • Separatutstillinger: Sitter” skrevet av Erik Stiklestad - Norsk Kulturfestival, Dæhlin litografiverkstedene i Skandinavia. Kuala Lumpur, Malaysia • Separatutstillinger: Her trykker de fleste av Norges fremste - Kristiansand Kunst- - Retrospektiv-/ 2006 samtidskunstnere, bl.a. Ørnulf Opdahl, forening Jubileumsutstilling, • Separatutstillinger: - Kunstverket Galleri, Marianne Heske, Lars Elling, Kjell Erik - Trondheim Kunst- “I.S. 70 år”, Henie-Onstad forening Kunst-senter, Høvikodden Oslo Killi Olsen, Sverre Koren Bjertnes og Lotte • Kollektivutstillinger: - Ålesund Kunstforening - Galleri Krane, Tromsø Konow Lund. - Nordnorsk Kunst- - Baroniet Rosendal Verksmester Johansson bistår også museeum, Tromsø - Nordisk Utstilling, Praha, 2007 kunstnere i trykking av monotypi. • Separatutstillinger: Tsjekkia 2000 - Retrospektiv utstilling, - “Tegning”, vandre- • Separatutstillinger: Johansson var en av drivkreftene Haugar Vestfold Kunst- utstilling, utstilt på bl.a. - Harstad Kunstforening museum, Tønsberg i etableringen av Kunstverket Galleri i 1989. Rogaland Kunstsenter og - Narvik Kunstforening Siden 1995 har Grafisk Bergen Kunstforening - Larvik Kunstforening - Kunstverket Galleri, Stentrykk og Kunstverket Galleri holdt Oslo 2008 til i felles lokaler i Tromsøgata 5B • Separatutstillinger: 1995 - Gråmølna, Trondheim på Rodeløkka i Oslo. • Tildelt gullmedalje på Kunstmuseum “Norsk internasjonal 2001 - Galleri Brandstrup, Oslo Inger Sitter har trykket litografier på Grafisk grafikktriennale”, • Separatutstillinger: • Kollektivutstillinger: Fredrikstad - Drammen Kunst- Stentrykk siden 1994. De senere årene har - Nordisk grafikk- museum hun også trykket monotypier ved verkstedets mønstring, Kunstverket - Bergen Kunstforening, avdeling i Jerez de la Frontera i Spania, Hovedøya Galleri, Oslo 1996 - Festspillene i Bergen sammen med verksmester Kjell Johansson. • Innledet samarbeid med Kunstverket Galleri • Separatutstillinger: 2002 2009 Kunstverket - Hafnarborg, Island • Separatutstillinger: • Utgivelse av boken - Kunstnerforbundet, - “Retrospektiv”, “Inger Sitter - et portrett” Oslo av Gunnar Danbolt og I 1996 ble Kunstverket Inger Sitters faste Trondheim Kunstmuseum - Galleri KB, Oslo - Risør Kunstforening Nils Chr. Geelmuyden, galleri for formidling av grafikk. Kunstverkets Aschehoug forlag. nære samarbeid med Grafisk Stentrykk • Separatutstillinger: 1997 - Gråmølna, Trondheim har vært en fruktbar konstellasjon som • Separatutstillinger: 2003 har resultert i flere grafikkutstillinger både i • Trykket sitt første Kunstmuseum - Mostra di Pittura monotypi ved Grafisk - Galleri Brandstrup, Oslo deres galleri på Rodeløkka og i Kunstverket Scultura, Villa Faraldi, Stentrykk, Oslo Hovedøya Galleri. I tillegg til utstillinger for- Italia • Innleder fast utstillings- midler Kunstverket hennes grafikk og malerier - Galleri Gann, Sandnes samarbeid med Galleri 2010 • Separatutstillinger: til utsmykking av norske bedrifter og institus- Brandstrup, Oslo - Hamsungalleriet, Tranøy joner. Kunstverket er Sitters agent i forhold • Separatutstillinger: 1998 - Galleri Brandstrup, Oslo - “64 år som grafiker”, til formidling av grafikk til utstillinger i andre • Ble slått til ridder av Kunstverket Galleri, Oslo gallerier og kunstnersentra. St. Olavs Orden • Separatutstillinger: 2004 • Separatutstillinger: Kunstverket er et privateid galleri, og ble - Grafikkutstilling, - Lillehammer Kunst- - Trondheim Kunstmu- etablert i 1989. Galleriet har i dag 9 ansatte, forening seum fordelt på de tre hovedområdene galleri, - Asker Kunstforening - Galerie les Cyclades, utsmykking og edisjon. Galleriet har utviklet - Den Kongelige Norske Antibes, Frankrike seg til å bli en av Nordens ledende gallerier Ambassade i Seoul, - Operautstilling, Galleri Sør-Korea Dobag, Kristiansund for samtidsgrafikk. - Galleri Elsa, Namsos 86

Utstillingen er kuratert av Kunstverket galleri og Gråmølna Trondheim Kunstmuseum

Katalogen er utgitt med støtte fra: Fritt Ord Norsk Kulturråd

Design og layout: Sophie Bailly Trykk: Colormaster Norge Foto: Trond Isaksen, Trondheim Kunstmuseum og Kjell Johansson Tekster: Anny Fremmerlid, Merete Hovdenak, Petter U. Morken og Kjell Johansson Innhold, redigering: Eline Medbøe og Ola André Olsen, Kunstverket Galleri Produsert i regi av Kunstverket Galleri AS.

Kunstverket Galleri takker: Gråmølna Trondheim Kunstmuseum og Merete Hovdenak for godt og nært samarbeid. Henie-Onstad Kunstsenter, for lån av bilder fra samlingen.

ISBN 978-82-998423-0-3

Kunstverket Galleri, Tromsøgata 5b, 0565 Oslo www.kunstverket.no Tromsøgata 5B 0565 OSLO