DOCSLIB.ORG

4. Litteratur Kystens Steinalder I Aust-Agder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
4. Litteratur Kystens Steinalder I Aust-Agder Litteratur 567 4. LITTERATUR KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Akerman, K. 2006. “High tech-low tech: lithic Apel, J. 2001. Daggers, Knowledge & Power. The Social technology in the Kimberley Region of Western Aspects of Flint-Dagger Technology in Scandinavia Australia”. In J. Apel and K. Knutsson (eds.). 2350–1500 Cal BC. Uppsala: KtK. (Coast to Coast- Skilled Production and Social Reproduction. Aspects books, 3). of Traditional Stone-Tool Technologies: 323–346. Apel, J.-E., Y. Bäckström, F. Hallgren, K. Knutsson, Uppsala: Societas Archaeologica Upsaliensis. (SAU P. Lekberg, E. Olsson, M. Steineke og L. Sundström Stone Studies, 2). 1995. “Fågelbacken och trattbägarsamhället. Alperson-Afil, N. 2012. “Archaeology of fire: Samhällsorganistation och rituella samlingsplatser vid Methodological aspects of reconstructing fire history övergången till en bofast tillvaro i östra Mellansverige”. of prehistoric archaeological sites”. Earth-Science TOR Tidsskrift för arkeologi 27: 47–132. Reviews 113: 111–119. Apel, J., C. Hadevik and L. Sundström 1997. “Burning Ambrose, S.H. 2002. “Small Things Remembered: down the house. The transformational use of fire Origins of Early Microlithic Industries in Sub- and other aspects of an Early Neolithic TRB site Saharan Africa”. Archeological Papers of the American in eastern central Sweden”. Uppsala: Societas Anthropological Association 12/1: 9–29. Archaeologica Upsaliensis. TOR Tidsskrift för Amundsen, T. 2012a. “Pauler 3. Boplass fra arkeologi 29: 5–48. tidligmesolitikum”. I L. Jaksland (red.). E18 Armour-Chelu, M. and P. Andrews 1994. “Some Brunlanesprosjektet. Bind 2, Undersøkte lokaliteter fra effects of bioturbation by earthworms”. Journal of tidligmesolitikum: 171–240. Oslo: Kulturhistorisk Archaeological Science 21: 433–443. museum, Universitetet i Oslo. (KHM Varia, 80). Assaf, E., R. Barkai and A. Gopher 2016. “Knowledge Amundsen, T. 2012b. “Pauler 5. Boplass fra transmission and apprentice flint-knappers in the tidligmesolitikum”. I L. Jaksland (red.). E18 Acheulo-Yabrudian: A case study from Qesem cave, Brunlanesprosjektet. Bind 2, Undersøkte lokaliteter fra Israel”. Quaternary International 398: 70–85. tidligmesolitikum: 241–265. Oslo: Kulturhistorisk Asprem, F. 2012. “Neolitiseringen i Midt-Norge – en museum, Universitetet i Oslo. (KHM Varia, 80). utvikling i flere trinn”? I F. Kaul og L. Sørensen Amundsen, T. 2012c. “Sky 1. Rasteplass fra (red.). Agrarsamfundenes ekspansion i nord: 142–151. tidligmesolitikum”. I L. Jaksland (red.). E18 København: Nationalmuseet. Brunlanesprosjektet. Bind 3, Undersøkte lokaliteter Asprem, F. 2013. “The earliest agriculture in Central fra tidligmesolitikum og senere: 125–134. Oslo: Norway – an overview of indications from the Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Steinkjer area in North Trøndelag”. In D.L. (KHM Varia, 81). Mahler (ed.). The Border of Farming – Shetland and Amundsen, Ø.M. 2000. Neolitikum i Agder og Telemark. Scandinavia. Neolithic and Bronze Age Farming: En komparativ analyse av keramikk og flintøkser. 177–181. Copehagen: The National Museum of Hovedfagsoppgave: Universitetet i Oslo. Denmark. Amundsen, Ø.M., S. Knutsen, A. Mjærum og G. Reitan Aune, B. 1993. “Klima. Hovedtema 3, Luft og vann”. 2006. “Nøkleby i Ski, Akershus – en tidligneolittisk Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. jordbruksboplass?”. Primitive tider 9: 85–96. Aveling, E.M. and C. Heron 1998. “Identification of Andersen, B.G. 1960. “Sørlandet i sen- og postglacial tid Birch Bark Tar at the Mesolithic Site of Star Carr”. (English summary)”. Norges Geologiske Undersøkelse Ancient Biomolecules 2: 69–80. 210: 1–142. Ballin, T.B. 1996. Klassifikationssystem for stenartefakter. Andersen, B.G. 1976. “Hove. Naturinventering”. Rådet Oslo: Universitetets Oldsaksamling, Universitetet i for Hove leir og friluftssenter. Oslo. (UO Varia, 36). Anderson, P.C. 2013. “Neolithic Tools Used For Ballin, T.B. 1998. Oslofjordforbindelsen. Arkæologiske Stripping Ears From Hulled Cereals: An Update”. undersøgelser ved Drøbaksundet, Oslo: In P.C. Anderson, C. Cheval and A. Durand (eds.). Universitetets Oldsaksamling, Universitetet i Oslo, An Interdisciplinary Focus on Plant-Working Tools: Fornminneseksjonen. (UKM Varia, 48). 89–102. Antibes: Éditions APDCA. Ballin, T.B. 1999a. “The Middle Mesolithic in Southern Andersson, S., C. Cullberg, K.R. Svensson og J. Norway”. In J. Boaz (ed.): The Mesolithic in Central Wigforss 1975. Sorteringsschema för kärn och skivyxor Scandinavia: 203–215. Oslo: Universitetets av flinta. Stockholm: Kungl. Vitterhets Historie och Oldsaksamling. (Universitetets oldsaksamlings Antikvitets Akademien. (Antikvariskt arkiv, 58). skrifter. Ny rekke, 22. Oslo). 568 KYSTENS STEINALDER I AUST-AGDER Ballin, T.B. 1999b. “Bipolar Cores in Southern Norway: Bengtsson, L. 1993. “Lihultyxor i Bohuslän: råmaterialen Classification, Chronology and Geography”. Lithics och deras härkomst”. Fornvännen 88/3: 137–154. 20: 13–22. Bennett, A. 1987. Graven: religiös och social symbol: Ballin, T.B. 1999c. Kronologiske og regionale forhold i strukturer i folkvandringstidens gravskick i sydnorsk stenalder. En analyse med udgangspunkt i Mälarområdet. (Thesis and papers in North-European bopladserne ved Lundevågen (Farsundsprosjektet). Archaeology 18.) Stockholm: Stockholms universitet. Doktoravhandling: Aarhus universitet. Bennike, O., S. Björck and K. Lambeck 2002. “Estimates Ballin, T.B. og O.L. Jensen 1995. Farsundprosjektet of South Greenland late-glacial ice limits from a new – stenalderbopladser på Lista. Oslo: Universitetets relative sea level curve”. Earth and Planetary Science Oldsaksamling, Universitetet i Oslo. (UO Varia, 29). Letters 197: 171–186. Bamforth, D.B. and N. Finlay 2008. “Introduction: Berg, E. 1995. Steinalderlokaliteter fra senmesolittisk tid Archaeological approaches to Lithic production and i Vestby, Akershus: Dobbelspor/E6-prosjektet. Oslo: skill”. Journal of Archaeological Method and Theory 15: Universitetets Oldsaksamling. (UO Varia, 32). 1–27. Berg, E. 1997. Mesolittiske boplasser ved Årungen i Ås og Bang-Andersen, S. 1988. “New findings spotlighting Frogn, Akershus. Dobbeltspor/E6-prosjektet 1996. the Earliest Postglacial Settlement in Southwest- Oslo: Universitetets Oldsaksamling. (UO Varia, 44). Norway”. I E. Solheim-Pedersen (red.). Bergan, H. 2002. Drøm og virkelighet bak klosterets murer. Artikkelsamling II: 39–51. Stavanger: Arkeologisk Gimsøy nonnekloster 1110–1540. Skien: Norgesforlaget. museum. (AmS-Skrifter, 12). Berge, S.L. og K. Loftsgarden 2012. Rapport fra Bang-Andersen, S. 1990. “The Myrvatn Group, a arkeologisk utgravning. Steinalderboplass fra mellom/ Preboreal Find-Complex in Southwest Norway”. In senmesolitikum. Øytangen, 76/5, Arendal kommune, P.M. Vermeersch and P. Van Peer (eds.). Contributions Aust-Agder. Upublisert rapport i Kulturhistorisk to the Mesolithic in Europe. Papers presented at the museums Topografisk arkiv. Fourth International Symposium “The Mesolithic in Berge, S.L. og S. Melvold uten årstall. Rapport fra Europe”: 215–226. Leuven: Leuven University Press. arkeologisk utgravning. Steinalderboplass. Tverdal, Bang-Andersen, S. 1996. “Coast/Inland Relations in the 76/13, Arendal kommune, Aust-Agder. Upublisert Mesolithic of Southern Norway”. World Archaeology rapport i Kulturhistorisk museums Topografisk arkiv. 27/3: 427–443. Berg-Hansen, I.M. 1999. “The availability of flint at Bang-Andersen, S. 2003. “Southwest Norway at the Lista and Jæren, Southwestern Norway”. In J. Boaz Pleistocene/Holocene Transition: Landscape (ed.). The Mesolithic of Central Scandinavia: 255–266. Developoment, Colonization, Settlement Types, Oslo: Universitetets Oldsaksamling. (Universitetets Settlement Patterns”. Norwegian Archaeological Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke, 22). Review 36/1: 5–25. Berg-Hansen, I.M. 2009. Steinalderregistrering. Barrett, L.R. and R.J. Schaetzl 1993. “Soil Development Metodologi og forskningshistorie i Norge 1900–2000 and Spatial Variability on Geomorphic Surfaces of med en feltstudie fra Lista i Vest-Agder. Oslo: Different Age”. Physical Geography 14/1: 39–55. Kulturhistorisk museum. (KHM Varia, 75). Bartholin, T., J.H. Larsen og P.H. Mikkelsen 2015. Berg-Hansen, I.M. 2010. “På sporet av tidlig Rapport vedr. detaljert vedanatomisk analyse, gårdsstruktur. Kjelsvika – en marginal bosetning fra KHM 2013/7602, C 59688, C 59683, C 59689, bronsealder og jernalder i et sentralområde på Lista, E18 Tvedestrand–Arendal (FHM 4296/1816). Vest-Agder fylke”. Viking LXXIII: 121–142. Moesgaard museum. Berg-Hansen, I.M. 2017. Den sosiale teknologien. Beck, M.E. 2015. “Natural and Cultural Formation Teknologi og tradisjon i nordvest Europa ved istidens Processes”. In M. Carver, B. Gaydarska and slutt, 10600–9200 f. Kr. Doktoravhandling: S. Monton-Subias (eds.). Field Archaeology from Universitetet i Oslo. Around the World. Ideas and Approaches: 11–17. Bergman, C.A. and M.H. Newcomer 1983. “Flint London: Springer International Publishing. Arrowhead Breakage: Examples from Ksar Akil, Behre, K.-E. 2007. “Evidence for Mesolithic agriculture Lebanon”. Journal of Field Archaeology 10: 238–243. in and around central Europe”? Vegetation History Bergstrøm, B. 1995. “Stratigraphical Evidence of a and Archaeobotany 16/2&3: 203–219. Considerable Younger Dryas Glacier Advance in Behre, K.-E. and D. Kučan 1986. “Die Reflexion South eastern Norway”. Norsk Geologisk Tidsskrift 75: archäologisch bekannter Siedlungen in 127–136. Pollendiagrammen verschiedener Entfernung Bergstrøm, B. 1999. “Glacial geology, deglaciation – Beispiele aus der Siedlungskammer
Load more

Recommended publications
  • 1032 Lyngdal
    Folketeljing 1910 for 1032 Lyngdal Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 127 Etternamnsregister ...................... 153 Fødestadregister .......................... 179 Bustadregister ............................. 185 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Endelig Vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025"
    Arkiv: 141 Saksmappe: 2013/309 - 13792/2015 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Dato: 26.08.2015 Endelig vedtak "Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025" Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal kommunestyre 03.09.2015 54/15 Endelig vedtak fattes av Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025»med de endringer som er beskrevet i saksframlegget. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal. Lyngdal kommunestyres behandling 03.09.2015: Følgende ble lagt fram i møtet: Protokoll fra Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 02.09.15, sak 90/15 – Lyngdal kommune – Kommuneplanens arealdel. Rådmannen la fram følgende reviderte forslag til vedtak i møtet: «Lyngdal kommunestyre vedtar «Kommuneplan for Lyngdal 2014-2025» med de endringer som er beskrevet i saksfremlegget. Siden høringsuttalelsen fra Vest-Agder fylkeskommune kom like i forkant Side 2 av kommunestyremøtet, vedtas kommuneplanen med unntak av «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2». Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Planen inkluderer følgende plandokumenter: Samfunnsdel (del 1), planbeskrivelse (del 2), planbestemmelser og retningslinjer (del3), arealplankart og tilhørende temakart. Som tillegg til kommuneplanen vedtas også nye normer for vei-, vann og avløpsanlegg, parkeringsbestemmelser og norm for utforming av lekeareal.» Utsettelsesforslag: «Sjøområder: Opplagsområdene H1 og H2» - Dette temaet tas opp til endelig behandling i kommunestyremøtet 15.10.2015. Avstemming: Utsettelsesforslag falt med 14 stemmer (3 FrP, 11 H) mot 15 stemmer (5 KrF, 3 AP, 3 SP, 1 SV, 1 V, 2 H).
    [Show full text]
  • 235 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    235 buss rutetabell & linjekart 235 Lyngdal-Korshavn Vis I Nettsidemodus 235 buss Linjen Lyngdal-Korshavn har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Austad 14:25 2 Berge Skole 08:25 3 Korshavn 07:15 - 16:05 4 Lyngdal 06:45 - 15:35 5 Skomrak 14:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 235 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 235 buss ankommer. Retning: Austad 235 buss Rutetabell 8 stopp Austad Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:25 tirsdag 14:25 Berge Skole Abraham Berges Gate 20, Lyngdal onsdag 12:35 Rosfjord Camping torsdag 14:25 Rosnesveien 22, Lyngdal fredag Opererer Ikke Skomrak Kryss lørdag Opererer Ikke Skomrak søndag Opererer Ikke Solheiveien 4, Norway Skomrakfeltet Ås Kryss 235 buss Info Rosnesveien 250, Norway Retning: Austad Stopp: 8 Hakestad Reisevarighet: 12 min Linjeoppsummering: Berge Skole, Rosfjord Austad Camping, Skomrak Kryss, Skomrak, Skomrakfeltet, Gamle Austadvei 78, Norway Ås Kryss, Hakestad, Austad Retning: Berge Skole 235 buss Rutetabell 8 stopp Berge Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:25 tirsdag 08:25 Å Skole Lindeveien 8, Lyngdal onsdag 08:25 Rom torsdag 08:25 Bjørkeveien 7, Lyngdal fredag 08:25 Presthølen lørdag Opererer Ikke Kirkeveien 274, Lyngdal søndag Opererer Ikke Oftebro Bergsaker Oftebroveien 5, Lyngdal 235 buss Info Lunden Retning: Berge Skole Lunden, Lyngdal Stopp: 8 Reisevarighet: 10 min Refsvollen Linjeoppsummering: Å Skole, Rom, Presthølen, Kirkeveien 21, Lyngdal Oftebro, Bergsaker, Lunden, Refsvollen, Berge Skole Berge Skole Abraham Berges
    [Show full text]
  • (3500 Cal BCE) on Neolithic Costal Settlements in Western Norway
    1 Wave? What wave? Testing for impact of the Garth tsunami 2 (3500 cal BCE) on Neolithic costal settlements in Western Norway 3 Nielsen, Svein Vatsvåg* 4 *Corresponding author: mail: [email protected], mobile: +47 48227688, postal 5 address: Postboks 6762 St Olavs plass, 0130 Oslo. 6 Abstract 7 This paper evaluates to what extent archaeological settlement sites from the Norwegian west 8 coast exhibit traces of a paleotsunami impact in the mid-4th mill BCE. The timing of the Garth 9 tsunami (⁓3500 cal BCE), as inferred from lake basins in Eastern Shetland and in Western 10 Norway, coincides with the Early-Middle Neolithic transition in the Western Norwegian 11 chronology. Before and after the Garth tsunami, the west coast of Norway was populated by 12 hunter-fisher-gatherers highly adapted to a marine environment. If the Garth tsunami had a 13 direct impact on coastal settlements, the event could become an important mediating factor 14 for research on the Early-Middle Neolithic transition in this region. The paper investigates 15 radiocarbon dates and stratigraphic evidence from 15 coastal settlement sites. It applies 16 Bayesian sequence calculation to test for congruence between site activity phases and the 17 tsunami event, and a Monte Carlo based frequency analysis to test for population fluctuations. 18 Results from these analyses do not support the hypothesis of a catastrophic impact on the 19 hunter-fisher-gatherer population in Western Norway. 20 Key words 21 Garth tsunami; hunter-fisher-gatherers; Bayesian statistics; summed probability densities 22 1 Introduction 23 How did prehistoric hunter-fisher-gatherers react to tsunamis, and can archaeology test the 24 level of catastrophe of known paleotsunamis? This paper explores vulnerability and resilience 25 among prehistoric hunter-fisher-gatherers in face of a sudden and potentially catastrophic 26 geological event.
    [Show full text]
  • Rapport Arkeologisk Utgravning
    173/1. Skomrak, Lyngdal Saksnr. 2011/3990 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Avklaring av stratigrafiske forhold på steinalderlokalitet Skomrak indre, 173/1 KULTURHISTORISK Lyngdal, Vest-Agder MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Helene Russ/ Axel Mjærum Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Oslo 2012 Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 1 Fornminneseksjonen 173/1. Skomrak, Lyngdal Saksnr. 2011/3990 Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Skomrak indre 173/1 Kommune Fylke Lyngdal Vest-Agder Saksnavn Kulturminnetype Skomrak avklaring Steinalderlokalitet Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2011/3990 221006/784001 KULTURHISTORISK Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver MUSEUM Skomrak AS UNIVERSITETET Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum I OSLO 25. og 26. april 2012 UTM sone N:6443364, Ø: 385757 ØK-kart ØK-koordinater AX 003-0-1 A-nr. C.nr. 2012/120 C58311 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) ID 129320 Cf 34540 Rapport ved: Dato: Helene Russ og Axel Mjærum 02. august 2012 Saksbehandler: Prosjektleder: Håkon Glørstad Axel Mjærum SAMMENDRAG Kulturhistorisk museum foretok i tidsrommet 25.–26. april 2012 en undersøkelse på steinalderlokalitet ID 129320 på Skomrak, 173/1, Lyngdal, Vest-Agder. Formålet var å avklare om det var bevart transgrederte boplass-/aktivitetsspor i området. Ved utgravingen ble det gravd to korte sjakter med gravemaskin, om lag 5,5 og 10 moh. Ett profil i hver sjakt ble dokumentert og masser fra én av sjaktene ble testsåldet. I sjaktene var det ikke bevarte transgrederte boplass-/aktivitetsspor. I sjakt 1 fremkom imidlertid et opptil 0,1 m tykt kulturlag og i sjakt 2 fremkom en om lag 2 m tykk åkerrein.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for miljø plan og teknisk Møtested: - Digitalt møte via TEAMS. Dato: 23.03.2021 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på epost [email protected] eller telefon 960 93 458. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Tilleggsinformasjon: Kl. 15.00: BEFARING - mindre endring av plan «del av Romsletta»: I stedet for fysisk befaring arrangeres et Teams-møte fra kl. 1500 hvor søker og naboer kan delta. Teamslink sendes ut før møtet. Kl. 16.00: Formell møtestart for UMPT via Teams. Orientering ved Zvezdana Malbasa angående lekeplasser. Møtet overføres via Lyngdal kommunes Nett-TV fra kl 16.00. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur 1 Saksliste UOFF Utvalgssaksnr. Tittel (Lukket) PS 16/2021 Godkjenning av innkalling og saksliste RS 183/2021 Referatsak: Lekeplasser på kommunal grunn RS 184/2021 Pålegg om rapportering med hjemmel i jordlovens § 3 PS 17/2021 Behandling av søknad om mindre endring av reguleringsplan for del av Romsletta PlanID 198504 PS 18/2021 Behandling av dispensasjon for bygging av tilbygg til enebolig med ny bruksenhet og garasje - gbnr. 162/319 - Romsleiren. PS 19/2021 Fastsetting av forskrift om åpning av jakt og minsteareal for elg, hjort, rådyr i Lyngdal kommune 2 PS 16/2021 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 SAKSFRAMLEGG Arkivreferanse: 2021/1811-1 Arkivkode: Saksbehandler: Zvezdana Malbasa Adm.enhet: Tekniske tjenester Dato: 16.03.2021 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for miljø plan og 23.03.2021 183/2021 teknisk Referatsak: Lekeplasser
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Barn Og Oppvekst 240920.Pdf
    MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for barn og oppvekst Møtested: Lyngdal rådhus - kommunestyresalen Dato: 24.09.2020 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på epost [email protected] eller telefon 960 93 458. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Tilleggsinformasjon: Møtet overføres via Lyngdal kommunes Nett-TV. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur 1 Saksliste UOFF Utvalgssaksnr. Tittel (Lukket) PS 16/2020 Godkjenning av innkalling og saksliste RS 7/2020 Orienteringer / Eventuelt i Utvalg for barn og oppvekst 24.09.20 PS 17/2020 Høringsforslag - revidering av skolebruksplan 2021-2030 2 PS 16/2020 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 SAKSFRAMLEGG Arkivreferanse: 2020/230-15 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Berit Kolsrud Bogaard Adm.enhet: Dokumentsenter Dato: 14.09.2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og oppvekst 24.09.2020 7/2020 Orienteringer / Eventuelt i Utvalg for barn og oppvekst 24.09.20 Orientering om virksomhetenes forslag til budsjett 2021. Virksomhetsleder barnehage Bente Ingebretsen; info om åpningstider barnehage Virksomhetsleder skole 1-7 Ingrid Alden; informasjon om en digital satsing i skole 1-7 og hva det vil innebære økonomisk. 4 SAKSFRAMLEGG Arkivreferanse: 2020/3826-3 Arkivkode: B10 Saksbehandler: Ann Karin Fuglestad Adm.enhet: Lyngdal Kommune Dato: 10.09.2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og oppvekst 24.09.2020 17/2020 Høringsforslag - revidering av skolebruksplan 2021-2030 Kommunedirektørens anbefaling: Det vedlagte dokumentet Høringsforslag – revidering av skolebruksplan 2021-2030 med prosjektgruppens anbefaling sendes til høring til skoler og deres lovpålagte organer, fagorganisasjoner og andre relevante interessenter. Høringsfrist settes til 1.11.2020 Bakgrunn for saken Lyngdal kommune har tidligere vedtatt en skolebruksplan for perioden 2018-2030 for skolene i Lyngdal sør.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Lyngdal Kommune 2019.Pdf
    Kulturminneplan for Lyngdal kommune 2019 – 2025 lyngdal.kommune.no Innhold Om plan og prosess .......................................................................................................................................4 Mål .......................................................................................................................................................................4 Plantype og avgrensning .............................................................................................................................4 Prosess og medvirkning ...............................................................................................................................4 Forholdet til andre planer og lovverket .................................................................................................4 Konsekvenser av planen ...............................................................................................................................5 Rullering ............................................................................................................................................................6 Lyngdal i historisk perspektiv .....................................................................................................................6 Lyngdal og lyngdølene .................................................................................................................................6 De eldste tider .................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • Skomrak Næringspark Planid: 201609 Lyngdal Kommune
    DETALJREGULERING Skomrak Næringspark PlanID: 201609 Lyngdal kommune Planbeskrivelse Skomrak Næringspark Utgave: 2 Dato: 2017-03-22 Revidert Planbeskrivelse Skomrak Næringspark 1 DOKUMENTINFORMASJON Plantittel: Skomrak Næringspark Tiltakshaver: Igland Eiendom Kontaktperson: Karl Igland Konsulent: Asplan Viak AS Epost: [email protected] Oppdragsleder: Kåre Kalleberg Medarbeidere: Alf Inge Orthe Leveranse: Reguleringsplan Planbeskrivelse og bestemmelser Risiko- og sårbarhetsanalyse Arkiv Asplan Viak AS: S:\Oppdrag\_Synk\525635\14_Regulering\Skomrak Næringspark Igland Eiendom AS Asplan Viak AS Planbeskrivelse Skomrak Næringspark 2 1 INNLEDNING 1.1 Oppdraget Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for ”Skomrak Næringspark” på oppdrag for Igland Eiendom. Medarbeidere i Asplan Viak AS har vært: Kåre Kalleberg Illustrasjonsplaner, ROS-analyse /oppdragsledelse Alf Inge Orthe Planarbeid/ plankart/ dokumentproduksjon 1.2 Hensikt med planarbeidet Området ligger nord for Fv 552 og omfatter deler av arealet avsatt til næring i kommuneplanen som ikke er regulert fra før. Hensikten med planen er å tilrettelegge for utbygging til næring med lage og håndverksvirksomhet i tråd meg kommuneplanen. Igland Eiendom AS Asplan Viak AS Planbeskrivelse Skomrak Næringspark 3 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beskrivelse - grunneiere Igland Eiendom AS er grunneier av gnr. 46, bnr. 30 som omfatter vestre del av planområdet. Igland Eiendom har inngått avtale om kjøp av den øvrige delen av planområde på gnr 46, bnr 2 tilhørende Frank Berge. Det vil således være bare en grunneier i planområdet. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for utbygging av næringslokaler og lager. Det er ikke planlagt butikk eller detaljhandel innenfor planområdet. Det etableres avkjørsel til området fra Fv 552. 2.2 Utbyggingsavtale Vi antar at det må utarbeides en utbyggingsavtale med kommunen fra å avklare rekkefølgekrav i bestemmelsene bygget på kommuneplanens bestemmelser § 2.9.
    [Show full text]
  • Møte Mellom Statens Vegvesen Og Lyngdal Kommune Om Innsigelser Til Ny Kommuneplan for Lyngdal 2015-2025
    Møte mellom Statens vegvesen og Lyngdal kommune om innsigelser til ny kommuneplan for Lyngdal 2015-2025 Statens vegvesen, Kristiansand, Rige, fredag den 12.06.2015: Til stede: Statens vevesen (SVV): Johan Mjåland, vegsjef Lasse Moen Søresen, Vest-Agder fylkeskommune, samferdselsavdelingen Steinar Ånesland, plan og forvaltning Lyngdal kommune (LK): Jan Kristensen, ordfører Norman Udland, rådmann Stein Erik Watne, plansjef Statens vegvesen har hatt innsigelse til ordlyden i bestemmelsene § 2.9 til ny kommuneplan for Lyngdal, 2015 – 2025. Det er Lyngdal kommune som har tatt initiativ til møtet, med hensikt å finne en løsning for en ordlyd i bestemmelsene som ivaretar trafikksikkerhets hensyn på en tilstrekkelig god måte. Innsigelse: Innsigelsen gjelder ordlyden i rekkefølgebestemmelsene for veier, § 2.9.3. (Uttdrag av bestemmelsene) § 2.9 Rekkefølgekrav (§ 11-9 nr. 4): Det kan tas initiativ til forhandling om en utbyggingsavtale som avklarer gjennomføring og bidrag, som løser rekkefølgekravene. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og behandling av enkelttiltak gjelder følgende rekkefølgekrav: 2.9.1 For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnsservice, herunder tekniske anlegg som vann, renovasjon, energiforsyning og avløp, gang- og sykkelveinett og veg for øvrig, uteoppholdsarealer for lek, idrett og rekreasjon, er etablert eller oppgradert. Dette gjelder også nødvendige sikringstiltak ved flom- og rasfare. 2.9.2 Teknisk plan og utomhusplan skal være godkjent før det gis rammetillatelse for et gitt antall bygg fastsatt i reguleringsplan. 2.9.3 Rekkefølgekrav for veier: Krysset mellom Fv 410 og Fv 553 må være ombygd før nye boligområder i Bergeheia – Bergsakerheia tas i bruk. 1 Før videre utbygging innenfor områdene Hundingsland, Kåveland og Erikstad må det gjøres siktutbedring i kryss mellom Fv 552 og kommunal vei til området.
    [Show full text]
  • 1 Eldar Heide & Terje Planke: Viking Ships with Angular Stems – Did the Old Norse Term Beit Refer to Early Sailing Ships?
    Eldar Heide & Terje Planke: Viking ships with angular stems – did the Old Norse term beit refer to early sailing ships? Summary: This article discusses a certain type of ship known from Scandinavian Viking Age and Merovingian Period iconography: The type with vertical stem and stern meeting the keel at a right angle, sometimes with an extension filling the space under a sloping forefoot and a similar extension at the rear end of the keel. This design seems to be connected to the earliest sailing ships and it has been suggested that the extensions were invented to meet the increased need for lateral resistance when sailing. We give additional arguments for this view and suggest that this design was a transitional stage between rowing ships with steering oars in both ends and specialized sailing ships with more sophisticated designs for sideways resistance: The extensions are the steering oars’ anti-leeway properties ‘built into the hull’. We also suggest that this type of ship was in Old Norse referred to as beit, which is a term that seems to date from the Early Viking Age. In Modern Norwegian, lobeit ‘windward beit’ refers to a ship’s ability to avoid leeway and is probably related to the verb beita ‘to sail upwind’, which seems to derive from a comparison of the keel with a cutting tool. This would fit well with the discussed ship type and its extensions. 1. Introduction The sailing ship is what made the Scandinavian expansion during the Viking Age possible. However, our knowledge of how the sailing ship evolved in Scandinavia, where the first ships built for using sails probably appear in iconography in the 7th or 8th century, is quite limited.
    [Show full text]
  • The Early Viking Ship Types
    ELDAR HEIDE e early Viking ship types . Introduction !e Viking ship, a world-famous icon, is known to us from ship finds, iconography, and written accounts, especially Old Norse sagas. Most of the research, however, has focused on the material remains. !ere is reason to believe that a more extensive utilization of the textual evidence can substantially increase our under- standing. For example, we need the texts if we want to know not only what the ships were like, but also what people called them. In this article the author attempts to sift out the early Viking Age terms for ship types from Old Norse (ON) written sources and link them to actual ships and ship depictions from that period. !e author argues that kn orr , beit, skeið, kjóll, askr, and elliði were the main ship types of the early Viking Age in Scandinavia, at least in the west, and that knerrir referred during this period to warships like Oseberg and only later to cargo ships like Skuldelev . ‘A ship with a backwards curved stem’ seems to have been the original meaning of kn orr . Kjólar were heavy, all-round ships like Gokstad, and beit were very early ships with angular stems known from depictions. Skeiðar were low, narrow ships like Ladby. Askar were also very early, small, light ships with stitched planking, whereas elliðar were com- The Oseberg ship at the Viking Ship Museum in bined inland / sea vessels, originally Eastern European. Oslo. (Photo: BSJ) Most introductions to Old Scandinavian ship types, such as kn orr , snekkja, or karfi etc., are problematic and Osebergskipet på Vikingskip- shuset i Oslo.
    [Show full text]